NATURVERNFORBUNDETS MELDINGSBLAD NR. 5 NOVEMBER 1992 Natur & MiØ IHf
2 Nedregate 5B 55 Oslo før. sekretariat.. utvalg. Organisasjonen -Fagsaker Medlemsoppsiutning sammenhenger. til optimisme for fremtiden. at vi er i besittelse av personer som gir god økonomistyring, og som vetå brukedem, giranledning nå har funnet frem til et verktøy bedre enn hudsjettert. Det at man Forord Årsmelding 1991 Innhold Informasjon Fra Landsstyret En oversikt -Forord av Arild Ådnem -En oversikt over Organisasjonen milj overnsaker Natur- og November 1992 fylkeslag, sentralstyre, landsstyre, Årgang 5 Nr.5 Natu rvernforbu ndets meldingsblad kontakt organ mellom lokallag, Norges Naturvernforbund Adresse og telefon Boks 2113 Grünerløkka Besoksadresse: Telefax: 2/71564 Papir: Fortuna 1 UF, 8 gr. Trijkk: I lippo Trykk Produksjon Solveig Viste Redaktør Telefon: 2171552 Sats og mon tasje: JM Natur & Miljø INTERNT komiteer og rekke er Blekkulfs mi Ijødetekti ver med sin økning i medlemstallet 6665, en økning på 12236 eller satt stigende tendens fra 54414 til Medlemsoppslutningen viste fort drøye 22% for organisasjonen to fremtiden her til lands. Moder organisasjonens beskjedne vekst imidlertid bemerkes at det i første talt. I denne forbindelse bør det på 34 medlemmer bør stå som en indikator på hvor man org drøyt halvparten av medlems fra 9 til 164 som står for her må vurderes svært høyt i det det dreier seg om en helt veksten. Den innsatsen som gjøres nødvendig grunnlagsinves tering for den miljøpolitiske mer en rekke reportasjer og lokale utspill. Dette har gitt seg utslag i anisatorisk bør søke å skjerpe seg kommende år. framgangsrikt år for Norges 1991 ble igjen et Media vises til okt aktivitet i flere Naturvernforbund. Det kan i mediene. I snitt er det fra sekretariatet sendt ut en pres semelding i uken. I tillegg kom Forbundet har vært godt fremme ca.4 avisklipp pr.yrkesdag - innebærer en sterk økning fra året Regnskapet for 1991 fortjener økonomi spesiell oppmerksomhet idet det viste et overskudd på kr.336 334,- bl.a. en lojal og usedvanlig sterk flytende på ei fjøl, men skyldes Et slikt resultat kommer ikke innsats fra de økonomiansvarlige i sekretariatet. Alle avdelingene i sekretariatet endte likt med eller som Organisasjonsmessig ble siste med å komme frem til hensikts messige funksjoner og ru ti ner for organisasjonsstrukturen var inne halvår preget av at den nye hadde besluttet at flytet i ter for informasjon og kommuni kasjon internt. Dersom det orga i en innk)øringsfase. Landsmøtet beslutningsprosessen skulle bli både brederr og lengre. Det ble derfor startet et omfattende arbeid de styrende organer.ettersom organisasjonen og aktiviteten vok ser, er det av stor betydning å opprettholde og utvikle mulighe nisasjonsmessige nervenettet svikter ogkommunikasjonslinjene blir brutt, vil organisasjonens integritet og enhetlige uttrykk svært ressurskrevende å bøte på en situasjon hvor misnøye fører til være truet. Det vil alltid være motvirke slike tendenser, som soloutspill og løsrivelse. For å enhver organisasjon alltid må ningen med fylkeslagenes være oppmerksom på, er ord sekretariatskontakt videreført. Meget nyttig i denne sammenheng er også den nyutviklede lokal lagskoffert med tilhørende også vise til svært mange lokallagsperm. Sekretariatet kan lokallag og enkeitmedlemmer, henvendelser fra fylkes- og aktivitet og beundringsverdig hvilket forteller om gledelig høy betydningen av å ha et sterkt innsats i lagene, men også om kapasitet for medlemspleie. Det sekretariat med tilstrekkelig første Miljøverkstedet bør også
fokus. Man kan dels styre etter utfasing av klor gått videre med kningsprosjekter satt igang samti dig som problemfeltet angripes gende delen av industriell pro duksjon ved å sette produktet i på å angripe den miljøødeleg bredt gjennom vår satsing på det Naturvernforbundet har lagt vekt håndtering av spesialavfall. det gått med til problemene med Forøvrig har det meste av arbei forbrukerrettede miljøvernet. uforminsket kraft. Et fors Det alvorligste nederlaget kom i sikte på en revurdering av pla gets forslag til verneplan for vass meget skarpt på Regjeringens ved med de øvrige SRN-organisasjo vil det være en tragedie. Sammen nens omfang. Vi har også stilt oss sterkt kritiske til Mellquist-utval drag. Vinner dette forslaget frem, tak, og vil fortsette arbeidet med Naturvernforbundet har reagert arealet ble foreslått vernet. bare 1/3 av det nødvendige kampen om barskogvernet hvor nederlag Miljopolitiske seire og utvikling, hvilket er av vesentlig sjoner er også inne i en god betydning for å holde på gamle medlemmer, verve nye og legge organisasjonsmessig tilhørighet. Naturvernforbundets publika grunnlaget for opplevelse av hvor grasrot, styremedlemmer og ning til Landsmøtet på Utøya, ansatte møttes og ble kjent med hverandre gjennom konstruktive nevnes. Det ble arrangert i tilknyt miljøpolitiske debatter og faglig utvikling. dette samferdselssektoren hvor i energispørsmål. Særlig gjelder vi etterhvert får større fige d riftsmåter på de 87% av Nor vi merke oss at planene om omstridte vassdragne skal primærnæringen og dens det en strategi for hvordan de reddes.på den positive siden kan gjennomslag for våre argumenter organisasjoner. Årsaken er at vi natur- og miljøvern innen primær gasskraftverk ble utsatt. Idet hele tatt er det et generelt inntrykk at det skjedd en utvikling i retning næringen, samtidig som vi retter stadig mer oppmerksomhet mot menheng er det grunn til å vise til kontakten med fiskerinæringen en grundig diskusjon om industrien har arbeidet vårt for hvor vi eksempelvis har bidratt til omsettelige kvoter. I forhold til nene, ble det imidlertid utarbei ser eksempler på økende vilje til ges areal som ikke vil figurere på spesielt fylkeslagene har kommet med konstruktive innspill med stor påvirkningskraft. Endelig har av en konstruktiv dialog med muligheten for økologisk bærekra noen verneplanliste. I denne sam 3 leder Arild Ådnem For landsstyret på grunnlag av de argumenter vi løpet av året i det Landsmøtet sa tiske profil ble et hakk skarpere i med EF/EØS-spørsmålet. Impli legge inn premisser i debatten, eller skal vi trekke konklusjoner er mest tungsveiende? Med andre ord: Skal forbundet bære preg av Aksjon stopp dødsskyene. OL og i Kirkenes i tilknytning til - som om Naturvernforbundets miljøpolitiske profilering: Skal medlemskap. Sener besluttet et miljøbetinget nei til EF organisasjonen nøye seg med å miljøorganisasjon - muligheter overformyndighetene valgte det siste. Sist, men ikke markante aktiviteten i sekretar Lillehammer Med Miljøvennlig Bodø ved Barentshavs-kontoret, i oppmerksomhet mot den sasjon med de påvirknings eller skal det være en folkelig, å være et litt frekkere direktorat, mener Naturvernforbundets miljø-poli opinionsdannende frontorgani landsstyret å prioritere arbeidet sittliggerheren generelldiskusjon minst, bør vi rette en tilfreds iatets satelitter utenom Oslo; i dette måtte gi? Landsmøtet-91 Miljøbetinget nei! produktet. Naturvern-forbundet spørselen gjennom avgiftspolitikk og dels gjennom å gjøre om begge disse aspektene i år. miljøvennlighet til et for kunden, interessant kvalitetskriterium ved sentralt har derfor konsentrert seg
leirsted i Tyrifj orden i Hole lands-styret. I tillegg stilte lokallag, fylkeslag og deltok 59 utsendinger fra kommune 6.-9.juni. Det avholdt på Utoya, AUF s Landsmøtet 1991 ble dringsforslag ble levert. Det ble sammen med endringsforslagene EF landsstyrets arbeid med EF/EØS. Torbjørn Paule presenterte Landsmøtet til debatt, og en rekke en fra nå av består av 26 personer handling. til landsstyret for videre be vedtatt å oversende de 8 vegvalg om landbruksoppgjøret, EF og tekter førte bi.a. til at landsstyret Landsmøtet sendte tre uttalelser; vannkraftutbygging og ENØK. Landsmøtets vedtak om nye ved Lands styret Uttalelser 4 Miljødetektiver Naturoernforbundet hadde ved årskiftet 6665 medlemmer, hvorav 9593 var medlemer i Natur og Ungdom og 164 var Totalt 3381 4195 Totalt NNV 6665 Blekkulfs Mil jødetektiver Natur & Ungdom 514 21 387 4413 37414 164 9593 Utlandet Buskerud Telemark Rogaland Møre og Romsdal Troms Svalbard Østfold Sør-Trøndelag Finnmark Hedmark Oppland Aust-Agder Hordaland Nord-Trøndelag Nordland Sogn og Fjordane 74 168 21 17 Vest-Agder Vestfold 1681 891 Oslo/Akershus 1473 949 1198 868 184 654 535 181 9915 43 2956 2123 9 356 37 1651 75 1469 561 95 82 125 33 67 38 62 213 29 193 127 338 154 Fylkesslag Hoved Medlemstallet pr 31.12.91 191 161 13 2 139 78 169 166 193 166 141 36 515 24 264 253 51 73 21 377 277 16 13 12 23 12 5 8 8 8 5 7 14 8 7 I 749 214 19 7 194 9 8 11 11 13 11 12 11 17 3 14 7 19 1 15 19 15 15 11 18 1283 1112 713 383 878 1428 1154 1378 2216 53 928 2762 1681 151 869 819 149 744 246 16 1853 Pen Fam Kom Liv fordelt på fylkeslag 251 221 282 11334 1962 1827 73 1426 15 191 546 3546 1881 1275 1114 2637 Totalt 199 Karen Johanne Baalsrud innledet De 8 vegvalg Naturvernforbundet i Andersen og leder i samme gjorde ordføreren i ønsket velkommen. Det pende leder Ragnar Vik Hole kommune, Hans fra sekretariatet. Avtrop gjester, observatører eller til-sammen 4 personer som Buskerud, EvenW.Hansen. Nye vedtekter EF-medlemskap. landsmøtet, og landsmøtet ved Terje Øiesvold presenterte landsstyrets innstilling, og represen Akershus la fram sine forslag til innstilling til nye vedtekter ble tanter fra Hordaland og Oslo og endringer. Redaksjonskomiteens enstemmig vedtatt. anntall medlemmer for selve Miljødetektiver. Netto økning i årsskiftet 6665 medlemmer standpunkt til EF-spørsmålet på Naturvernforbundet hadde ved Naturvernforbundet er på totalt Det var et klart flertall for å ta et tok et miljøbetinget nei til et norsk 1991. Medlemsmassen soner. Kjønnsfordelingen bør ikke vise større ulikhet enn 6-4%. inkludert et sentralstyre på 5 per Landsstyret og sentralstyret av hvorav 9593 var medlemmer i Natur og Ungdom og 164 var holdt henholdsvis 6 og 7 møter i Organisasjon
18 fylkeslag og 128 lokallag er nye medlemmer som resultat av både fylkes- og lokallagene i 1991. Temaer som ble diskutert var: skal gi en innføring i hvordan Fylkes og lolçallag vervekampanjer i tillegg til den lokal verving som gir god uttel ling. Utover dette fikk vi en del vanlige tilstrømningen av telefonog brevinnmeldelser. Det har vært en jevn aktivitet i fon. Ellers er det venneverving og parten av disse er vervet via tele representanter fra alle fylkene). dig (jfr. Landsstyret med kom ut 7 nummer av bladet i 1991. fylkesledersamling arrangert. Den nye organisasjonsstrukturen ville gjøre denne type samling overflø 1 mars ble årets første og siste Fylkesledersamling Hordaland og Oppland ble be bundets lokallagsperm. Permen utarbeidelse av Naturvernfor ler i organisasjonsapparatet. Det søkt. Store deler av høsten gikk med til lokallagsperm Naturvernforbundets bevis på det. Bladet fikk nytt navn opp Natur og Miljø Internt - og Miljø Internt nr.1-91. Og nett skal bli bedre sto det å lese i Natur utviklingen i Naturvernforbundet etterfølgeren til NNV-nytt var et Den interne informasjons Natur og Miljø Internt Annet organisasjonsarbeid (Se side 2 for Aktivi tetsoversi kt.) Naturvernfobund ets ansikt totalt. 34 medlemmer. Bortimot halv nes sekretariatskontakt, og den av fylkeslagenesårsmøter. Ansat 1991 i forbindelse med avvikling ne ordningen ble fulgt opp våren Høsten 199 startet Fylkeslage isasj onen Lansering av Naturvernfor kontingent økonomi med bl.a. fordeling av Naturvernforbundets ved tekter bundets Lille grønne. De 8 vegvalg Mil jøheimevernet Mil jøverkstedet god informasjon fra og til alle de og utseende, og formidlet mye starte et lokallag. Lokallags gasin, N&M bulletin, N&M lokallagskoffert som inneholder kofferten inneholder: Lokallags brosjyrer, salgskatalog, N&M ma permen, årsmelding, Naturvernforbundets Lille Grønne, verve Naturvernforbundet og det å grunnleggende informasjon om For å lette arbeidet med å etablere lokallag, ble det utarbeidet en egen lokallagskoffert Naturvernforbundets som organisasjon. Naturvernforbundet fungerer soner for et fylke og deltok bi.a. på fylkeslagenes årsmøter. Alle fyl kene foruten Møre og Romsdal, Besøksrunde i organte i sekretariatet var kontaktper
vervebrosjyrer. vervekuponger. vervebrosjyre, Blekkulfs Grønne, Natur og Ungdoms lokalt, er det utarbeidet en egen sjyrer, Naturvernforbundets Lille vervekoffert med følgende inn hold: Verveveileder, vervebro For å lette arbeidet med verving vervekoffert Naturvernforbundets om Natur og Ungdom og.,fr. 6 og har deltatt på 2 studieleder tillitsvalgte. Studieforbundet natur og miljø, Håndbok i arealpianlegging for samlinger, samt i utarbeidelse av Naturvernforbundet er medlem i miljø Studieforbundet natur og Studievirksomhet lig over hele øya. Andre debatter ger. EF-diskuskusjonen gikk liv små naturvernere hesokte Utøya i miljøvern, samt energi og sam som samlet folk var økonomi og Blekkulf kjørte et eget arrange ferdsel og okofilosofi. Årets valgkamp startet på Utøya. let og innsatsen intensivert. Bjelleklang, mannskoret fra Lø av mange kulturelle høydepunkt. sommersamlingtradisjon i Natur vernforbundet. Ca. 3 store og diskusjonerog meningsutvekslin detektiv-virksomhet ble utveks renskog og Blekkulf-showet til Lunderød ungdomsskole var to tilknytning til landsmøtet. Et I.for løpet av helga 7.-9.juni. Verkstedet var preget av gruppe ment hvor gode råd for miljø Thorbjørn Berntsen stilte i selskap Skjervengen, Erlend Grimsrud, med Kaci Kullman Five, Pål Atle Solheim og Odd Einar Dørum. Kjell Magne Bondevik, Erik bundet arrangerte Miljøverksted i søk på å starte opp en 1991 var året da Naturvernfor Miljøverkstedet og vervekuponger, informasjon Internt, informasjon om Blekkulf med lanseringen av Naturvernforbundets Lille Grønne i april; forbrukertips, visjoner og flere den ble trykket i et opplag på bokhandlere og fylkes- og lokallag. Forfatteren var Jon Bjartnes, de 1 første av 1 vaner innen år lemmene, og ble distribuert via Boka ble sendt gratis til alle med fakta om Naturvernforbundet. miljepolitiske saker Naturvernforbundet prioriterte, foruten 2. Boken tokogså for seghvilke boka som hjelper deg til å endre Slik led slagordet i forbindelse nesten umulig..., uten neste århundreskiftet er vaner er verre, hundre før Natuxvernforbundet. En vane er vond å vende. Ti Lille Grønne Naturvemforbundets bidrag til et foredrag. Det gav et gerutenlærer.ltilleggbledetgitt diering med lærer og 6 studierin det natur og miljø på 92 kroner. totalt tilskudd fra Studieforbun pr.1.1.91 meldtgjennomførtl stu Naturvernforbundet hadde Studieringer ikke kapasitet i sekretariatet til å organisasjonsavdelingen, var det gjennomføre noe form for kurs og seminar i 1991. På grunn av store utskiftninger i Seminar vellykkede - fra medlemmene. Det ble behov for en ny klubbleder, i å besvare alle brev og spørsmål arbeidere. Stort arbeid ble nedlagt meget entusiastiske med medlemmer, stor aktivitet og 3 Året 1991 startet med 9 det! Blir bare fler og fler - og ungene gjør hele liker Blekkulf, og ungenes er godt stoff. 1 helsider i suksess. Reprise på Blekkulf Dagsrevyen om internasjonalt oppsøkende virksomhet både i vi tid til en utvidet og entusiastisk aktiviteter rundt omkring i landet jobben.stor mediadekning hjalp også godt i dette arbeid et.pressen viser hl.a. det. Blekkulfs miljøpris. ung. Med jevne mellomrom fikk deltakelse; Sesam Stasjon 2 ggr., både verksted og Blekkulf-forestil På landsmøtet på Utøya ble det Dagbladet med miljødetektiver programmene i fjernsynet (juni) tilstrømningen. Annen fjernsyns fremstøt og Nysgjerng-Per med Vervekampanjer var meget Blekkulfseilasen ble en stor satte fart i medlems ansettelse av en prosjektleder/ avdelingsleder. bra er jo og det ble gitt klarsignal for milj odetektiver Blekk.ulfs Det ble laget en egen verve brosjyre og plakat i forbindelse med lanseringen. 6. og utsalgspnsen var 48,-
- Gjenåpne - Vern - Blokkade Havørn - Bioteknologi - Vannproblematikk i Midt-østen - Søppel - Jordbruksoppgjøret foreninger, råd og på skoler. Egen stand på Barndom i Norge var bi.a. meget nyttig. Naturvernforbundets fylkes- og lokallag viser stadig større inter esse for Blekkulf-aktiviteter og i denne sammenheng fremhever vi samarbeidet med Naturvernforbundet i Buskerud og Tromsø. Dette samarbeidet utvikles videre til å gjelde hele landet. Tanken er at Blekkulfs Hovedkvartereridebankforbåde opplegg og forestillinger. Dette arbeidet er prioritert. I samarbeid med skoleavdelingen ble det gitt ut to flotte opplegg: Søppel for I. -3. klasse og Sam ferdsel for 4. - 6. klasse. Begge ble meget godt mottatt. På produktsiden holder avdelingen en streng linje, ingen produkter skal se dagens lys uten at de har relevans direkte til miljødetektivene eller deres arbeid. Spin offs er ikke det vi ønsker oss ved hver gitte anledning. I løpet av året produserte vi caps (brukes mest til vervepremie), timeplan, diplomer (for vann vittig bra innsats) og en engelsk presentasjonsbok om Inky Arms and his Eco-Detectives (gave fra World City Discovery). Ved årets slutt var medlems antallet steget til ca. 16 4 medlemmer og det er en meget optimistisk utvikling og ånd i NNV s barneavdeling. Natur og Ungdom Natur og Ungdom hadde 9.533 medlemmer pr.1.12.91. Det er 1.432 fler enn på samme tid i 199. Natur og Ungdom hadde pr.1.12.91 139 lokallag. Det er en økning på 18 fra 199. Åsne Berre Persen har vært leder. Daglig leder har vært Trond Beldo Klau sen Landsmøtet ble avholdt 3.-6. januar på Vest-Oppland folkehøgskole på Brandbu. 23 delegat deltok, og 73 lokallag var representert. Følgende uttalelser ble vedtatt: - Nei til ilandføring av gass fra Haltenbanken - Natur og Ungdom kritiske til ES sidebanene - Nei til import av torpisk tømmer den norske urskogen Natur og Samfunn har kommet ut med 5 nummer. Internbladet NfNU har kommet ut med 5 nummer. Av saker Natur og Ungdom har jobbet med i 1991 nevnes: - Bevaring av Rotvollområdet av en oljeplattform på norsk grunn - ENØK-studietur til Danmark - Sykkelkamparije - Valdresbanen - EF/EØS - Miljøreise med vikingskipet Omsetning de siste arene 1985: 3.3 millioner kroner 1986: 4.1 1987: 6.9 1988: 8.8 1989: 14.2 199: 18.4 1991: 23.5 1992: 29.2 (budsjett) Salg Naturvernforbundets salgsavde ung vokser stadig. Med en omset ning i 1992 på kr.2.361.188,- har vi hatt en økning på 23% på 3 år. En økning vi vil ta godt vare på og bearbeide videre inn i 1992. Vårt beste salgsprodukt er naturkalenderen som vi har pro dusert hvert år siden 1974. Der nest kommer bøker og hefter. Pla katene våre holder seg også i top pen. Ellers selger vi tekstiler, tur produkter, solcelleprodukter, skrivemateriell m.m. Nye produkter i 1991: Solcelleradio og -batterilader Vern våre ville dyr -plakater Kunstkort Boka Det gode Norge Natur- og miljøleksikon Grønn spørrebok Grønn almanakk Blekkulf-plakater Blekkulf-caps Blekkulfbøker, 2 stk. Blekkulf brevsett Blekkulf T-skjorte Salgsavdelingen sin utvikling har krevd nye rutiner. Høsten 1991 gjennomgikk avdelingens manu elle system en omlegging til EDB. Dette lettet arbeidet betraktelig, og har gjort periodiske statistik ker, oppslagsrutiner og ajourholdt lager lett tilgjengelig. 7
- Reaksjon Natur- og miljøvernsaker 1. Den norske naturarven Barskogvernet Kun 25 km2 (som Syse regjeringen) ble foreslått vernet, men med et tillegg på 3 km2 for en eventuell utvidelse av Øvre Pasvik nasjonalpark og 15 km2 for å sikre friluftsinteressene i Oslo-marka. Naturvemforbundet reagerte meget skarpt på Regjeringens vedtak og vil fortsette arbeidet med sikte på en revurdering av verneplan omfanget. Veibyggings- og hogstinn grepene i fjeliskogen I september ble det i SRN-regi arrangert et fjeilskogseminar på Finnskogen med representanter fra miljø- og skogbrukersiden. Seminaret fokuserte spesielt på en nedre grense for hogst i fjeliskog med utgangspunkt i det utredningsarbeid som Theis Braanaas tidligere hadde utført for forbundet (se tidligere årsmelding). Mellquistutvalget sitt forslag til verneplan for vassdrag Naturvernforbundet sammen med Den norske Tunstforeningen og Norges Jeger- og Fiskerforbundet karakteriserte forslaget som et nedslående lappverk. Utvalget var splittet i synet på de mest verneverdige vassdragene som Rauma, Gaular og Tovdalsvassdraget. Stryne vassdraga var ikke engang vurdert. På ettersommeren ble det i deler av media reist spørsmål ved enkelte mil jøorganisasjoners vilje til vassdragsvern. Gledelig og avkiarende var derfor en felles pressemelding i desember fra en samlet miljøhevegelse i Norge der det klart ble slått fast at videre vannkraftuthygging var overflødig og at våre gjenværende uutbygde vassdrag burde vernes som en del av vår naturarv. Nye jakttider for perioden 1992-95 (eventuelt -97) Generelt fant vi at Direktoratet for Naturforvaltning i betenkelig grad tøyde grensene for jakt; det virker som om føre-var-prinsippet fravikes til fordel for prinsippet om at tvilen skal komme jegeren til gode. Spesielt reagerte vi på tilrådingen om fortsatt jakt på gaupe, jakt på storskarv og toppskarv og ærfugljakt i Oslo fjorden. Rotvoll i Trondheim En rekke miljøvernere, særlig Natur og Ungdom, okkuperte et område nord i Trondheim, hvor Statoil skulle bygge et nytt forskningsbygg og miljøvernerne ble til slutt kastet ut, men Naturvernforbundet var seriøst inne i forhandlinger med Statoil i flere runder. Saken er viktig fordi det er en første miljøsak på mange år hvor man har brukt sivil ulydighet i en kulturlandskapssak, og vi håper at denne saken har dratt opp interessen for kulturlandskapet flere hakk. Stikkordsmessig bor også NNV s syn/standpunkt i følgende saker nevnes: - En god og fremtidsrettet bygdeturisme må løsrive seg fra mye av den tradisjonelle kulturog naturskadelige tunge turismen. - Krav om forbud mot blyhagi i våtmarksområder fra jaktstart høsten -91. - Anmodning om restriksjoner på snøscooterbruken på Svalbard. mot nedleggelse av fløting i Trysilvassdraget. - Skarp henstilling til Forsvaret 8
- Henstilling - Forberedelse av Rednings å sammenlikne med noen få på stortingsvedtaket fra 1981 om aksjonen for den norske natur Nyset-Steggje kraft A/S om nasjonalpark. om å skrinlegge planene om permanent skyting over Dovrefjell til OED om å stå fast sletting av anleggsveien gjennom Valdresdalen Lærdalsvassdraget i fra (søknad Lærdal kommune og opphevelse av Stortingsved taket). arven ble påbegynt. seg at bevilgningene fra staten er energipolitikk. om statsbudsjettet, hvor det viser medarrangør for et seminar hvor Framtids lavenergiscenario for Norden samt en plan for nordisk sammenheng med bl.a. diskusjon energikilder er flittig brukt i Enøkarbeidet og alternative man presenterte Alternativ forberedelsene, har vi jobbet med atomavfall under sjøbunnen med tilgang fra land. hensikt å få myndighetene til å sørge for at særlig barn oggravide å få Pariskommisjonen tii å forby En underskriftsliste som har til Underskriftsliste eller begrense lagring av Lagring av atomavfall miljovernorganisasjonene om en etablere gasskraftverk slik atdette fabrikk, men gasskraft-verket ble enda. Midt-Norge. Miljøbevegelsen etablering av et gasskraftverk i klarte ikke å stoppe metanol utsatt inntil videre. Imidlertid er ilandføringsledningen så stor at det også er plass til gass for å arbeidetpå ingen måte er avsluttet Vi arbeidet mye for å hindre Vi samarbeidet med de nordiske Felles miljøvennlig energipolitikk for Norden Gasskraftverk i Norge 2. Energi. fantasifulle lagringsmuligheter på lav- og middelaktivt avfall nær kommer en ny løsning for lagring Kjeller. Det har vært en del det synes nå å være avverget og at det blir et lager i nærheten av dette avfallet. Lagring av lav- og mid delaktivt avfall atomreaktoren i Halden. vedtak om nedleggelse av reaktoren i Halden Nedleggelse av atomkraft hundre meter av nye veier, f.eks. neste års arbeide. Vi var felles miljøvennlig energipolitikk for Norden som vil gi seg utslag i i Vestfold. Vi klarte nesten å få til et politisk Vi har også jobbet for at det bl.a. i Holtålen kommune, men Kjeller der man har fordelen av Naturvernforbundet har deltatt i Jernbaneforbundet Prosjektet vil gå over tre år. profilering, opplæring og motivering av de ansatte. legging, mil jøplanlegging, undertegnet i juni med følgende Samarbeidsprosjekt Natur vernforbundet/nsb. mye med TPIO, (Transportplan Stord-Sveio-Bømlo, og Drøbak Organisasjonen som helhet jobbet bistått fylkeslagene noe, men vi veiprosjekter. Det er El 8 i Nordre bru. I tillegg har vi særlig jobbet heten i veiprosjekter. med å skape debatt om lønnsom Vestfold, trekantsambandet Naturvernforbundet sentralt har har jobbet spesielt med noen arbeidet i de ti største byene). TP1O 3. Samferdsel hvis vi ser bort fra det som er gjort element. har vi ikke jobbet særlig med det, på miljøavgifter hvor særlig Når det gjelder oljeaktiviteten, så oljevirksomheten er et sentralt Olj eaktivitet mot å innta mer enn de anbefalte maksimale radioaktivitetsmeng der, har gått gjennom hele året. I forbindelse med Rio får kostholdsråd, som sikrer dem Flere tusen underskrifter er sam let for å brukes når det passer best til neste år. En samarbeid savtale med NSB ble fire arbeidsområder: miljøkart 9 under sjobunn
en rekke møter og seminarer som Jernbaneforbundet arrangerte om jernbanens plass i Norge i fremtiden. Dette er et eksempel på at fagforeningene kan ta miljopolitiske standpunkter, kanskje det første i sitt slag. Høyhastighetstog Høyhastighetstog hadde vi en større mediesak på i desember 199, og mye arbeid gikk med til å følge opp dette på nyåret (1991). Denne saken vil først synliggjøres i Norsk Jernbaneplan som blir framlagt for Stortinget årsskiftet 1992-93. Hovedflyplass Hovedflyplass var særlig arbeidskrevende i år og hadde egentlig to elementer, nemlig Gardermoen som hovedflyplass og miljøkonsekvensene av det og storflyplassplanene generelt og tilbakevising av behovet for dette. Avfall fta skip Vi har startet et prosjekt sammen med Rederforbundet om avfall fra skip hvor målsettingen er å lage et mottaksystem med tilhørende forskrifter for avfall fra skip, inkludert oljeavfall. Prosjektet er gitt sitt mandat og sikret finans iering etter flere samarbeid smøter med Rederforbundet, men det egentlige ut-redningsarbeidet skal foretas i 1992. Naturvernforbundets formasjons- og aktivitets buss Bussen har vært brukt til presentasjon av lokallag, Blekkulf tur for unger, sopptur, barnehage besøk og tur i fjæra. N&U-laget arrangerte befaring/ pressekon feranse på veiparsell. Rene salgsopplegg med varer fra Naturvernforbundet ble gjennom ført på 5 ulike steder i Trøndelag før jul. in Bussen har i løpet av 1991 satset på å prøve ulike bruksformer i tilknytning til skoler, barnehager ogkommunebesøk. 13 kommuner er besøkt. Det har blitt arrangert opplegg for 27 skoler/-barnehager og andre grupper, og bussen har deltatt på 5 arrangement i samarbeid med andre organisasjoner i Trondheim. Ulike opplegg som er gjennomført: - Livet i fjæra (barneskole førskole) -Kystovervåkning (barneskole ungdomsskole) Mange bekker små (4-6.klasse, ungdommskole) -Livet rundt en stubbe (barnehage/grunnskole) -Romskipet jorda (ungdomsskole /videregående skole) - Lærerkurs Bussen har vært med å gjennomføre 5 kursdager på oppdrag fra skoledirektøren i Nord- og Sør-Trøndelag knyttet til Kystovervåkning og Mange bekker små. - Lærerhøgskolene Bussen har besøkt 3 lærerskoler, og har hatt som mål: - å etablere arbeidgrupper som har selvstendig funksjon som lokallag - å få skolene til å definere seg som grønne skoler - å få studentgrupper til å lage opplegg i uteskole/miljøvern hvor de disponerer bussen. 4. Landbruk fiske og Jorclbrukspol itikk Naturvernforbundet har klart kommet på banen i forhold til jord bru ksorgani sasjon ene og den totale jordbrukspolitikken i året som hargått,bl.a. avga vi uttalelse om Alstadheimutvalgets innstilling som er en helhetsvurdering av landbruket i Norge. Vi har økt vår kompetanse betydelig når det gjelder jordbruksoppgjøret og de økonomiske drivkreftene som former både kulturlandskap og selvfølgelig den konkrete jordbrukspolitikken med de mil jokonsekvenser det har. Kloakkslam Vi engasjerte oss sterkt sammen med Bondelaget om kloakkslam og miljøgifter i slammet, og satte krav til Regjeringen punktvis om hva som måtte til for å få ryddet opp i saken. Noen av kravene ble tatt til følge, og resten skal gjøres i første halvår 1992. Fiskeriressurser Arbeidet med fiskeriressurser har vesentlig konsentrert seg om fiskeriflåtens størrelse og dennes tilpassing til bestanden ved at Regjeringen har jobbet for å innføre omsettelige kvoten norske fiskerier. Denne problemstillingen dreier seg også om å avkiare retten til fiskeressursene langs kysten. Det synes å ha oppnådd gode kontakter i fiskerinæringa gjennom året, og vi har bidratt til en reell diskusjon om omsettelige kvoters begrensningerogulemper for såvel miljø som framtidig kystfiskekultur. Det er videre jobbet for å øke vår medvirkning i debatten om rovfiske i fjerne farvann gjennom norsk deltakelse, ogdeterethåpom at vi skal få tatt opp saken bl.a. i sammenheng med Rio-konferansen i Brasil neste år., 1 1
har fått god kontakt med de det er sådd tvil om man skal satse saken, MD, SFT, Noras, NOA og går inn for å forbrenne avfallet. Vi organiseringen av hvordan man institusjonene som arbeid er med skal håndtere spesialavfall, ikke Stortinget om den framtidige som f.eks.klima, da myndighetene miljøavgiftsutvalg forå drøfte ikke departementet og med deres dette på, ikke minst gjennom flere møter med Finans å arbeide for at man ved vedtak i Det meste arbeide har gått med til Mye av dette arbeidet har faktisk mil jøavgifter. Derfor har vi hatt kostnadseffektive måter å løse avfall. Rapporten er sendt til alle del av satsingen de i kommunale avfallsplaner. Re-sponsen har vært dreid seg om store miljøproblemer her har lagt veldig stor vekt på avfallsaksjon, har vi laget en rap bra, men lite er ennå gjennomført, til at organisk avfall skulle bli en port om behandling av organisk landets kommuner for å motivere det og Natur og Ungdoms Spesialavfall Miljøavgift etablert et prosjekt ved Massa tementet, Statoil og Hydro fikk vi chusetts Institute of Technology prosjekt i Bergenskonferansens ånd til 2 millioner kroner, finansi ert av næringslivet. om utfasing av klor. Et spennende I samarbeid med Miljøverndepar Utfasing av klor kloratfabrikk i Glomfjord. (Hydro) og hindre nyetablering f.eks. å jobbe med utfasingspian konsentrert seg til å fylle ut det forbrukerrettede miljøvernet ved for PVC, etablering av PVC ogutvidelseav klart miljøfiendtlig Arbeidet med andre industriutslipp har vesentlig industri i Norge som f.eks. Andre industriutslipp bidrag til debatten om lagring. spesialavfall som et konkret redusere dannelsen av til neste år om hvordan man kan å lagre spesialavfall i gruver Dels har man lokalt jobbet sterkt har vært en sak som har krevd store ressurser sentralt, selv om vi for å organisere en motstand mens vi sentralt har jobbet mest generelt og selvfølgelig på Dovre kom sent i gang i året som gikk. med de faglige argumentene mot spesielt. I tillegg er det jobbet mye gjennom Aksjon Redd Dovrefjell, med en rapport som kommer ut Å lagre spesialavfall på Hjerkinn det som kan brennes av på en stor rotérovn for å forbrenne spesialavfall. 5. Industri 6. Finanspolitikk. 7. Forbruk hva som ligger til grunn for hvilket de som både utøver myndighet Vår klare seier på å få innført red userende tiltak. Disse tiltakene på 35 millioner kroner skulle tilsi. vi er kommet i direkte dialog med Nordsjøen ikke kan endres. gitt at f.eks. oljetempoet i klart, er at vi må få en debatt om Forøvrig var det i løpet av året en mye arbeid, men som har gjort at rekke konferanser, horinger og her og som er på næringssiden. miljøavgiftene i fjor har i løpet av blir langt større enn det avgiften særlig Offshore i C2 plastre på sårene. Det som er helt samfunn vi ønsker, og ikke ta for åpne møter om miljøavgifter og klimautredningen, som har krevet dette året gitt seg klare utsiag på så må da miljøavgiftene bare ta å Disse prognosene blir presentert en naturlov for utviklingen og bare avgiftsnivået men vel så sentralt prognoser For hvordan Norge skal utvikle seg Fremover. på samme måte som for vassdragsutbygging sin i tid, som 11 Oppvaskmid ler Konsekvensene av at vi setter opp framtiden - og Best i Test - N&M i Coca Cola Norge som - Arbeid med Mil jøheimevernets nevnes: Andre områder som bør kontordrift. Prosjektet ble prøvd svært bra konsept som får ringvirkninger i norske kommuner og bedrifter. Miljøvennlig OL, samlet Natur ut i kommunene i OL-regionen og var prosjektleder. Det har blitt et privatbedrift. Miljøkompetanse departementet ved Prosjekt vernforbundet alle sine miljøkriterier og sparetips for På oppfordring fra Miljøvern Grønt kontor. gjelder produktutvikling. produktgrupper. Dette kan bli en sette opp kriterier for nye viktig funksjon for Naturvernforbundets forbrukerarbeid i vi i økende grad blir spurt om å mil jøkri terier for produkter, er at av 1991: Bestråling av matvarer gode attester til miljøtesten. lesere ga Følgende tema har vært opp i løpet Miljøvennelig kontorpapir Gulvbelegg Mykpapir å vise vei når det Mil jøtestene i 1991 1992. Kompostaksjo-nene fortsetter i ved kompostering. generell skepsis til evt. ulemper les politisk i kommunene og pga. både pga. at planene skal behand Som en del av Naturvern-forbun Avfallsaksjonen
- Alternative andre Dag 1-lareide, Kjetil Bragli Alstadheim, Gunnar Album og Bente Aasjord deltok aktivt i EFdebatten med møte-virksomhet og avisinnlegg. Det ble også bygget opp et nettverk av miljoorganisasjoner fra alle EFTA-landen som stilte i mars tre krav til EØS-avtalen. Disse ble ikke oppfylt, noe et møte med disse organisasjonene i Oslo i no vember slo fast. handlingsark og hefter. - Den lille bleiekrigen. - Møter med kommunalminister, forbrukerministerm.fl. om statens inn kjøpspraksis, byggeforskrifter m.m. 8. Internasjonalt øst-europa. Sur-nedbør, skoleprosjekt 3 elever har deltatt i sur nedbør et pilotprosjekt i Tsjekkoslovakia. Prosjektet skal spres derfra til andre land i Øst- Europa. Et seminar med tsjekkoslovakiske miljøvern organisasjoner er avholdt i Norge. Kola-prosj ektet 3. kroner er skaffet til et prosjekt for støtte til miljøvernorganisasjoner på Kola. Prosjektet administreres fra Kir kenes. Regnskogfondet. Fire prosjekter er satt i gang i Amazonas. Flere er under vurdering, men igangsettelse avhenger av inntekt. Regnskogfondet har vært aktiv i kampen for Yanomani-indianerne i Brasil. Demonstrasjon og press bidro til å fjerne indianer ministeren i Brasil. Regnskogfondet har trygget fremtidig inntekt gjennom 4 prosjektsøknader til NORAD (2/ 8%) og søknad om Operasjon Dagsverk i 1992. Fondet har vært aktiv i organiseringen av aktivitetene i Norge rundt motjubileet 5 år med undertrykkelse og motstand. Har vært medlem av koordineringsgruppen. Forberedelse av ny regnskogs kampanje i Norge er igangsatt. Mot UNCED (og andre nettverk). Deltakelse i Prep.Com. i Geneve. Observatorer (redaksjonen) under konvensjonsarbeidet for klima og for biologisk mangfold. Deltakelse i norske og nordiske forberedelsesmøte. Deltakelse i de frivillige organisasjoners alternative nasjonalrapport. Deltakelse i Friends of the Earth general forsamling i Brasil, pluss latinamerikansk NGO-møte. EF OG ES. EF-saken fikk mye oppmerk somhet i 1991, både i Naturvernforbundet og i Norge forøvrig. Kjetil Bragli Alstasheim jobbet med EF-saken fra nyttår til Lnovember da Gunnar Album overtok På våren ble det gitt ut et hefte som bakgrunnsinformasjon for EF-debatten i forbundet. Lands møte vedtok et miljø-begrunnet, tidsavgrenset nei til EF. Blant Vi bestilte en rapport om EØS og miljøet fra Vestlandsforskning. På grunn av at forhandlingene dro ut i tid, ble ikke rapporten gitt ut før i mars 1991. Naturvernforbundet har fulgt EØS-prosessen tett, og det ble gjennom hele året sendt EØS-re degjørelser til fylkeslagene med jevne mellomrom. EØS-arbeidet har i stor grad dreid seg om pro blematikken rundt miljøstan darder, avfall, demokratiaspektet, ressursforvaltning i fiskeriene og økonomisk vekst generelt. Prosjekt Miljovennlig 1, (PMOL) En gallup blant lillehamringene i juni 1991, viste at 67% satt miljøhensyn øverst på lista over det de mente var viktigst i OLsammenheng. Det vil bli tatt unådig opp dersom ikke natur sårene blir skikkelig reparert. I løpet av 1991 gled premissenes tid forbi, og anleggstiden har stilt andre utfordringer til natur- og miljøverninteressene. Utover 1991 har det dreid seg om reparasjon av begåtte inngrep. De viktigste sakene PMOL har jobbet med i 1991 er: - Åkersvika - Gropmarka - Fristil /VIP-veien - Veisaker - Samarbeid med Lille-hammer kommune -Rehabilitering av utbyggings områder - ENØK-tiltak - Avfallsbehandling løsninger for kloakk og organisk avfall - Mil jokrav til sponsorene 12
Medlemmer kr 91 617. Overskuddet er vedtatt disponert til å redusere-det akkumulerte Totalt har vi gått overskudd med kr 336 344, mens vii fjor gikk underskudd med fner illustrerende enn de tørre tallene i regnskapet. med balanse og noter underskuddet. i Statsautonsert revisor Arne Giertsen Oslo, 24. april 1992 KPMG Peat Marwick as har økt sterkt. budsjettet. Det er her verd å merke seg at overføringer utover kontingentandelen Etter vår mening er årsoppgjøret som viser et årsoverskudd på kr 336 344 for Norges Naturvernforbund gjort opp i samsvar med de bestemmelser som gjelder for forbundet. Figur 2: Sum overføring til organisasjonen Denne illustrerer overforingene til organisasjonen fra 1988 til 1992 fra det sentrale regnskapspostene og vurdert de benyttede regnskapsprinsipper. de skjønnsmessige vurderinger som er foretatt av ledelsen, samt innhold og presentasjon av å.rsoppgjøret. I formuesforvakning og interne kontroll. den grad det følger av god revisjonsskikk har vi gjennomgått forbundets årsoppgjøret ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. I samsvar med god revisjonsskikk har vi kontrollert utvalgte deler av grunnlagsmaterialet som underbygger er og På budsjettert, salgsavdelingen høy oremerkede tilskudd. salgsavdelingen var det budsjettert med urealistisk avanse, mens øremerkede midler var feilbudsjettert på kostnadssiden. De to avdelingene som står i motsats til dette og som går vesentlig dårligere enn Vi har gjennomført de revisjonshandlinger som vi har ansett nødvendige for å bekrefte at Vi har utført revisjonen i henhold til gjeldende lover, forskrifter og god revisjonsskikk. dem. forsiktige med å budsjettere med inntekter før vi har vært sikre på at vi ville få bra, og vi har nesten ingen overskridelser på kostnadssiden. Samtidig har vi vært anliggender for øvrig. Vår oppgave er å granske forbundets å.rsoppgjør, regnskaper og behandlingen av dets likt med eller bedre enn budsjettert. Budsjettdisiplinen på huset har vært svært pr avdeling. Det positive her er at alle driftsavdelingene på huset har endt opp består av resultatregnskap. balanse og noter, er avgitt av forbundets styre. Vi har revidert årsoppgjøret for Norges Naturvernforbund for 1991. Årsoppgjøret, som Denne ilustrerer det endelige resultatet sammenliknet med budsjett, både totalt og og pr avdeling totalt Figur 1: Budsjett og resultat 1991 - Revisjonsberetning for 1991 Norges Naturvernforbund På fire for 1991 og disse sidene finner du Naturvernforbundets Bakerst regnskap med balanse vi et som er noter samt revisors beretning. har lagd par figurer noe Til Telefon 4712172 15 7 Telefax 47 21 72 42 82 Oslo Brynsveien 12 1-61 1 Oslo 6 Postboks 15 Bryn KPMG Peat Marwick as 1991 an Norges Statsautoriserre Revisorers Forening Statsautoriserte evisorer Peat Marwick Regnskap Norges Naturvernforbund
Norges Naturvernforbund Resultatregnskap 1991 Status pr 31.12.91 1991 199 1991 199 Eiendeler Drittsinntekter Kasse 32.7 5.426 Varesalg 2.361.188 1) 2.414.622 Bank 4.53.528 1181.813 Annonseinntekter 4.373.185 2.87.82. 571.615 i 213.185 Abonnement 1.78.524 433.893 Fylkeslagene 177.72 168.27 Offentlige driftstilskudd 2.8. 2.53. Diverse kunder 1.27.254 1.478.959 øremerkede tilskudd 4.31.46 2) 2.358.357 Forhåndsbetafte kostnader 291.95 116.756 Bidrag firmaer, legatermv. 55.863 1.85.171 Tilgode mva/investeringsavgift 98.728 Medlemskontingent 6.917.67 3) 5.643.67 Beholdning salgsvarer 74.383 729.953 Innsamlinger mv 732.987 661.647 Avgifter på møter, seminarer 124.26 194.698 SUM Omløpsmidler 7.442.329 4.939.362 Andre dnftsinntekter 38.412 327.48 Anleggsmidler SUM driftsinntekter Utstyr og inventar Dnftskostnader SUM Anleggsmidler Produksjon blader/tidsskrifter SUM Eiendeler Kontingentandel fylkes-/lokallag Gjeld og kapital Reise og opphold på møter mv leverandører Avsatle øremerkede midler Andre personalkostnader Skyldig skattetrekk Skyldig arbeidsgiveravgift Skyldig ferielønn Andre kontorkostnader Påløpne kostnader Skyldig moms/investeringsavg. Porto og distribusjon rsjddsbetafte innt. (kont.mv) Kjøp av tjenester Lån Sparebanken Bien Møte- og reisekostnader Informasjons- og PR-kostnader SUM Gjeld og tilskudd fond SUM Driftskostnader Livsvarige medlemmers fond Akkumulert underskudd 1januar SUM Kapital Finansinntekter/-kostnader SUM Gjeld og kapital Oslo, 23.3.92 Netto finansinntekter Norges Naturvernforbund 23.575.43 18.455.585 Fondsmidler/Depositum 143.51 56.347 1.111.76 6) 832.49 1.254.686 888.837 Varekjøp 1.493.694 1.663.683 2.4.319 2.68.826 8.696.914 5.828.199 2.527.9 1.483.55 Aktivitetstilskudd 248.5 183. 12.56 237.844 Lønnskostnader 7.46.962 4) 4.962.866 Gjeld Honorarer 361.794 366.728 Diverse Sivilarbeidere 425.652 28324 683.125 1.41.771 886.279 2) 231.155 324.771 417.96 Lokaler 1.311.81 1.327.319 34.634 224.651 EDB/Maskiner/lnventar 452.75 262.327 196.927 143.54 687.42 422.472 796.285 5) 56.321 962.171 328.891 Telefon 269.623 23.31 98.32 1.536.925 1.69.98 4.578.94 2.82.64 385.922 89.5 71.651 86.82 752.555 453.855 2.188.169 2.368.975 9.9.769 6.477.396 361.531 27.248 Kontingenter Avskrivninger 529.432 6) 475.771 Kapital Diverse 37.875 37.875 23.533.66 19.315.25 236.4 236.4-923.473-12.859 Driftsresultat 41.771-859.62 Ârsover-/underskudd 336.344 7) -91.614-312.854-649.198 Renteinntekter 453.725 249.984 8.696,915 5.828.198 Rentekostnader 159.152 3.981 294.573-5.997 Sissel Bugge Årsoverskudd 336.344-91.617
Totalomsetningen på det generelle varesalget har i år vært hele kr 417 71 under fjorårets. Allikevel er bruttofortjenesten etter rabatt og emballasje bare kr 4 19 lavere enn fjoråret og netto dekningsbidrag fra avdelingen kr 142 41 større enn året før. Arsakene til salgssvikten er at vi har brukt vesentlid mindre på markedsføring av produktene, bi a kom vårt kalendertilbud til medlemmene for dårlig fram. På den annen side er det disse innspanngene som har gjort at netto dekningsbidrag faktisk har blitt større i år enn i fjor. En annen grunn til sviktende omsetning er at vi ikke hadde noen nye, dyre produkter i forbindelse med julesalget. Vi tror også at den lange ventetiden i forbindelse med julesalget året før kan ha bidratt til at kundene har vært mer tilbakeholdende med å bestille julepresanger fra oss. Det er fremdeles Naturkalenderen som gir størst avanse med kr 295 493, tett fulgt av boksalget med kr 26 271. Utover disse produktgruppene er det bare plakater som gir mer enn kr 1 i avanse. Medlemskontingenten for Naturvernforbundet har vært den samme som i 199. Kontingenten for Miljødetektivene er satt opp med kr 1 til kr 11 pr år. Inntektene fra medlemskontingenten har vært vesentlig høyere enn i 199 og endel høyere enn budsjettert. Nyverving har gått med et underskudd på kr 38. Netto medlemstall for Naturvernforbundet ved årets slutt (ekskl. Miljødetektivene og Natur og Ungdom): Hovedmedl. Pensj. Fam.medl. Totalt 1988 22 446 I 92 4 199 28 565 1989 24429 2438 4962 31829 199 27833 3456 5521 36257 1991 3 37 4 293 5 14 39 83 Antallet miljødetektiver økte med 6 9 i 1991 til totalt 15 2 ved årets slutt. Note 4) Lønnskostnader Prosiektnavn Bidracisvterc Tildelt Brukt-91 vsatt -92 Lønnskostnadene er som budsjettert. Bdhitt sentrum MO Faktatlelta om skogbruk OnS ON SeldmIt- temahefter om avfall og sar MO SFT Sur der Intern. mlljearb. for skoti SP Læretvelledning genteknofogihefle ON Blekkull Temaavis NOF1AO Reisestøtte Natur&bkIja og Bulletinen MD Barentshavsemn,ar MO Genteknalogihefte ON FK Rapport Jtarnativ energi FK NVE Bærekratfig utvikling/norsk strategi MD FK NH Konkret informas 1onstiltak. om MD SFT Rednmgsallsjon for den norske natur ON Prosiektavtate Norges Statsbaner NSB Hefte om m4okonsekvsesanalyser NF hlj9vornarbeid p (ola UO Regnslsogsfondet MO DnP FK EF og Industri NORAS EFs regelverk og ES NORAS 4. 25 2935 13. 82 4. 25. 5. 1 92 8.58 41.549 11. 1 1 iaooo 434289 15. 2 32. 1 4. 16.758 293.5. 13. 4. 25 1.92 8.58 85.63 45.969 1. 8.242 82. 5. 41.549 24.937 54.32 12. Prosjektene står for kr 1,1 million av lønnskostnadene. Av disse gjelder kr 76 Miljøheimevemet. I sekretariatet har Miljødetektivene hatt to nye stillinger i 1991, organisasjons avdelingen er utvidet med en stilling og fagavdelingen med en. Administrasjonen er utvidet med sekretær for generalsekretæren i 6% stilling. I tillegg har vi hatt en del ekstrahjelp i forbindelse med arbeidet med å komme a jour med regnskapet. Totalomsetningen i organisasjonen har økt med 67% på to år, noe som belaster administrasjonsavdelingen sterkt. lnternas4ona]t Fiskeriprosjekt MO FK østeuropa - nedbør UO EF-infomiasjon MO UO NHO N 8ljeheimevemet MO UO Andre orernerkede tilskudd Forkortelser; 374.289 15. 6. 32. 76.721 65.571 65.571 2.5 1O9.76O 259.345 259.348 5.187685 4.31.47 6. 14. 23.279 39.24 sa&rn Note 5) Andre kontorkostnader Andre kontorkostnader har økt med kr 29 fra året før. Av disse gjelder ca kr 1 Miljøheimevernet, ca kr 85 gjelder kostnader til Argus i forbindelse med et økt antall oppslag, resten er en generell økning pga fler ansatte. Noter til Resultatregnskap 1991 og Status pr 31.12.91 Note 1) Varesalg Note 3) Medlemskontingent Note 2) øremerkede midler 1991: Sur kalte MO b5loverndepartemestut OrrS Det norske Skogselskapet ON Orrektoratet for Naturlorvaltning SFT Statens Forurensnrngsslsyn SP Saga Petrojerirn FK Felleskampanjen FK Fylkeskratt østiandat NH Norsk Hydro NF Naturskyddsforeningen OnP Den norske Postorganisason UO Utenriksdeparternenret NB Norges Bondelag NORAS NSB NI-lO 2
r Budsjett og resultat 1991 - totalt og pr avdeling 14531442! -: 794 626 Salg ørem 2.624 1992 4.371 I Note 6) Avskrivninger 1991 AVSKR9IA.XLS 1.4,92 15 1 5 1131 EDB, maskiner og utstyr generelt er avskrevet med 25% av saldo. EDB, maskiner og utstyr til prosjekter (MHV) er avskrevet med 4%. Flyttingen fra Pilestredet avskrives fast med kr 2 pr år. Det gamle EDB-antegget er i tillegg nedskrevet med kr4, restverdi kr45 47 avskrives 1992 6DB drlti 6DB proll. hl9sk/u15t Uank pro. inventar Invent prosi. Flytting SUM Saldo 1januar1991 113,877 177.152 17.7 433.762 832.491 Tilgang 1991 338.294 172.658 26.85 19.117 197.765 53.334 88.18 Avskrivning 113.43 34.532 51.1 3.823 76.366 1.667 2. 489.431 Nedskrivning 4. 4. Seido 31des. 1991 269.t28 138.126 153.2 15.294 229.98 42.661 233.762 1.111.78 tt - -5-1 -15-2 -25 fl Budsjett [1 Regnskap Note 7) Årets overskudd/akkumulert underskudd Det akkumulerte underskuddet fra 199 på kr 923 473 har blitt redusert med årets overskudd på kr 336 344 til kr 587 129. 3U.Y 4.5 Sum overføring til organisasjonen 4. 3.5 3. 2.5 T fl Kontingeritandel lokalt fl Totaloverføring r 2.244 3.74 2. 1.5 1.342 1.484 1. 5 1988 1989 199 1991
har gjort. Hvert tredje Venstre, viser en spørreundersøkelse forbundet (NNV) stemmer SV eller andre. Bare tre prosent mener at redusere annonsemengden i Na tur & Miljø. NNV skal ta inntektsiapet ved å Naturvernforbundet av noen artikler, og oppløftet av et fylkes- eller lokallag. De fleste tid. Et klart flertall (73 prosent) av Sivil ulydighet begrunner dette med mangel på To av tre medlemmer av på at det nytter å gjøre noe. Drøyt lemmer fikk tilsendt spørreskje maet i NNVs undersøkelse, og meget godt innfrykk av NNV, og svarer at inntrykket er dårlig. mens 15 prosent sier at de får tro Medlemmene gir også Natur & spaltene er Miljøtesten mest po pulær, med portrettet og kronik prosent sier at de blir deprimert ken på delt annenplass. Bare sju Et tilfeldig utvalg på tusen med 475 av disse svarte. 46 prosent av medlemmene har et 52 prosent et godt inntrykk. Ingen Miljø godt skussmål. Av de faste og passivisert av å lese bladet, vernforbundet og Natur & at medlemmene er godt Undersøkelsen viser også for NNV i tida framover. Miljø. heter et viktig virkemiddel medlem mener sivil ulydig fornøyd med både Natur kjønnsbalansen er bra ivaretatt, i NNV har høyere utdanning, og (33 prosent). Den siste tredelen av 1 prosent som stemmer Høyre. Bellona og Verdens Naturfond To av tre medlemmer sier at de medlemsmassen mindre balan sent kvinner. Men politisk er hender er også populær, med 18 prosent Arbeiderparti-velgere og prosent av NNV-medlemmene. organiserer fire prosent hver. medlemmene har en partifor deling som bedre gjenspeiler Hele 77 prosent av medlemmene sert. To av tre medlemmer stem RV-velgere er godt representert i NNV, med seks prosent. med 47 prosent menn og 52 pro mer SV (32 prosent) eller Venstre Over halvparten av medlemmene i NNV er medlem i andre natureller miljøorganisasjoner i tillegg. Hele 37 prosent er også medlem i Turistforeningen. Framtideni våre befolkningen som helhet, med 11 SV og Venstre halvparten sier at de blir sjokkert leserundersøkelse Naturvernforbundets. Anders Gjesvik ske naturarven er det viktigste og forurensning er nest viktigst (57 prosent), og på delt tredje 9 prosent mener at det er viktig å seg sterkere i media. Mest opp og medlemmene må engasjere seg i sivil ulydighet/direkte aksjoner i tiden framover. som bør være NNVs viktigste vir mye som 33 prosent mener at NNV bevisstgjøre enkeltforbrukere, finanspolitikken. spørsmål, energi og plass kommer internasjonale medlemmene mener at den nor området i NNVs arbeid. Industri forbrukerspørsmål. Det er få som mener at NNV bør prioritere om Medlemmene er spurt om hva mens 81 prosent vil arbeide for råder som landbruk og fiske eller kemidler i tiden framover. Hele strengere miljølovgivning og 79 prosent vil at NNV skal markere siktsvekkende er det kanskje at så ikke kan tenke seg å delta aktivt i
engasjere en skolekonsulent. Det Bevilgninger fra Statens Forurens og samferdsel (4.-6.klasse). Sær og lærere om avfall (1.-3.klasse) ble utarbeidet opplegg for elever ningstilsyn og Mil jøverndeparte mentet gjorde det mulig for oss å Skolearbeid v, 14 -Det er energi i vinden 4-6. klasse -NNV s EF-hefte -Den grønne Spørreboka -Blekkulfs samferdselshefte -Landbrukspolitikk, et valg for -Natur & miljøleksikon framtida -Årsmeldingen 199 -Vil du være med - så heng på! -Genteknologi og miljøvern Nytt materiell og fører til en lang rekke henven skriftlig. delser besvares muntlig eller For å besvare alle forespørsler la 2.91) 3.91) bestråling av matvarer (N&M gulvbelegg (N&M 4.91) mykpapir (N&M 6.91) oppvaskmidler (N&M 1.91) Natur&Miljø. 11991 ble det laget lære (se leserundersøkelsen -91) søkelsene som blir publisert i undersøkelser om: svarlig for forbrukerunder Informasjonsavdelingen stod an miljøvennligkontorpapir(n&m Undersøkelsene er svært popu delser fra publikum og presse. get avdelingen et hefte om vaskemidler. Alle publikumshenven Forbrukerrettet miljovem Publikwnvenddser rekke land måler forurensnings aktivitetsopplegg der elever i en Project utført. Dette er et dende arbeidet med Air Pollution ligavfallsoppleggetble megetgodt mottatt. Samtidig ble det innle komponenter. Informosjonsorbeid av sine tre første måneder. Resul trådte i begynnelsen av november ende av 12 saker der regjeringen kunne vise sin miljøprofil i løpet -9 laget NNV en miljøtest bestå Da Brundtiandregjeringen til ingen: miljotest for Ap-regjer Naturvernforbundets lingens tid i også i 1991. Det ble Pressearbeidet tok mye av avde sendt ut 57 pressemeldinger om pressekonferanser: semeldinger). Vi holdt 7 sel/vassdragsvern og forbruker spørsmål/avfall (begge 1 pres fikk imidlertid energi/samferd Mest presseomtale fra vår side nær sagt alle arbeidsfeltene våre. Pressearbeid 1-3 klasse gulrot skal få, NU/NNV -Naturvernforbundets lille grønne -Den skal riktig kildesortere som -Blekkulfs miljøhefte om søppel, -Blekkulfs energihefte -Åtte vegvalg for et bærekraftig -Behandling av organisk avfall samfunn en pressekonferanse 27. august. spurte Naturvernforbundet på elser? nasjonale miljoforplikt Svikter Norge sine inter Dag Hareide var med i panelet. Alstadheimutvalget. Dette utval framtidens landbrukspolitikk. Et mindretall på 8 som prioriterte ranse 13. mai. Generalsekretær la fram sitt syn på en pressekonfe miljø og bedre matvaresikkerhet, 1987 og fikk i oppdrag å vurdere get ble oppnevnt av regjeringen i mindretallet i Naturvernforbundet deltok i en pressekonferanse arrangert av innstilling: Alstadheimutvalgets talt endte regjeringen med karak teren Ng+, men Thorbjørn Bernt sen pratet seg opp til G- i etter sin fikk sterkest kritikk for sin dårlige for samferdselspolitikken, klor konferanse i Miljøverndeparte tatet ble lagt fram på en presse fyldige og engasjerte kommentar. mentet 14. februar. Regjeringen innsats for å verne vår naturarv, bruk i industrien og havfiske. To
,. 111 totalt 135 avisoppsiag i 1991. Ç! lokallag og forbundet sentralt fikk Naturvernforbundet abonnerte i Naturvernforbundets fylkes- og år som i fjor på Argus-klipp. Argus profil og arbeidspianlegging.., - publikum- og presseinformasjon, forbrukerrettet miljovern, I 1991 prioriterte informasjonsavdelingen arbeidet med skole, Bellona, Framtiden i våre hender, mot gasskraftverk. Deltakere var seg til pressekonferanse og kamp ste miljøorganisasjonene i Norge 26. september samlet de 5 viktig Kamp mot gasskraftverk. til. rydde opp i saken, slik at velgerne Brund tiand og Gunnar Berge kom kvoter. I nord hadde Ap-ledere med varierende signaler. Presse ring av debatten om omsettelige september, og på denne ble det forlangt at Arbeiderpartiet måtte gjaldt Arbeiderpartiets håndte konferansen fant sted i Tromsø 5. rekke politikere fra Troms. Saken sagt nei til dette, mens Gro Harlem visste hva de hadde å forholde seg pressekonferanse sammen med en Naturvern forbundet deltok på en Omsettelige kvoter. Roncerel fra Climate Action kommentert av Fiona Weir fra sjonalt miljøarbeid. Påstandenbie sin rolle som pådriver i interna Norge var i ferd med å tone ned Network. Bakgrunnen var signaler om at Friends of the Earth og Annie organisasjonene imellom. gen til et internasjonalt samarbeid ken, og representerte innlednin sluttet et daglangt møte om sa på EØS-avtalens mijøkonse kvenser. Pressekonferansen av EFTA-land og presenterte sitt syn dende miljøorganisasjoner fra 6 konferansekartet. Da stilte le nende saker på presse 6. november var det mer spen ES -avtalen Kurt Oddekalv om økonomisk rot og kaos. 3 pressefolk møtte. porter for å avsanne påstander fra nom regnskaper og revisor-rap 5. november innkalte Naturvernforbundet pressen til å se igjen konferanse? Årets kjedeligste presse hvordan motstanden mot dette utbyggingen av gasskraftverk og metanolfabrikk i Midt-Norge, og fram sitt syn på den forventede skulle organiseres. sekonferansen la organisasjonene og Naturvernforbundet. På pres Greenpeace, Natur og Ungdom handlingene, avfall, naturvern, departementet et abonnement på overskudd på 1.35 millioner. kroner, og Bulletinen hadde et tektene var i fjor 1.94 millioner 1.2 eksemplarer. Annonseinn ut med 24 utgaver. Sideantallet kning. Blant annet har Miljøvern annet klima, biodiversitetsfor byråkrater, næringsliv og fors Målgruppe er politikere, presse, nomsnittlig opplag var i overkant atomkraft og Rio-prosessen. av 1.. Bulletinen dekket blant varierte mellom 2 og 8 sider. Gjen Natur & Miljø Bulletin kom i 1991 Natur & Miljø Bulletin ner. Magasinet hadde et over regnskogene i Amazonas og solenergi og ødeleggelsen av faunakriminalitet, vern av natu mengden økte kraftig. Inntekten oljeeksperiment i Barentshavet vel4l. eksemplarer. Annonse forannonser var 1.4 millioner kro skudd på 85. kroner. tatt opp var planer om på 48 sider. Blant temaene som ble Afrika. hvorav fem var på 64 sider og ett rensmangfold, barn og mil jøvern, Gjennornsnittligopplagi 1991 var spalter. Seks nummer ble gitt ut, ny logo, ny layout og flere nye,norsk atomforskning, EFog miljø, Natur & Miljø kom i 1991 ut med Natur & Miljø har godt stoff å komme med. flinkere til å bruke media, og at vi Naturvernforbundet blir stadig klipp fra i fjor. Det viser at Dette er en økning på ca. 5
komiteen har blitt rådspurt i avviklet, men enkel tmedlemmer i Komiteen er mer eller mindre Organisasj onskomiteen nahirvernforbundets Arbeid i komiteer og utvalg 16 Barentshavutvalget har i 1991 utvidet horisonten mot verden. arbeidet mot omsettelige kvoter Arbeiderpartiets landsmøte etter ressursgrunnlaget i havet og en arbeidet i 1991. Gjennom avis sterkt press nordfra. livskraftigbosetningpå land. ESavtalen ble derfor en viktig del av virksomhet har Bente bygd opp et nettverk rundt EØS-avtalen som arbeidet videre er det nedsatt ei ressurstilstanden i verdens fiskener. For det internasjonale med rapporten Svart Hav om Bente Aasjord har vært aktiv i Det internasjonale prosjekt startet og EØS. Fiskeridepartementet ville innføre omsettelighet for fiskekvoter, men ble stoppet av har blittformaliserti 1992 gjennom kystaksjonen. debatter, møter og foredrags ligger målet om å bevare I Barentshavsutvalgets mandat oppmerksomhet fra media og av utvidelse av kontaktflaten i på NRK-TV. svært aktivtår. Dethar vært preget andre, blant annet med et portrett intervju med leder Bente Aasjord Barentshavutvalget har hatt et landsdelen og en stadig større Barentshavutvalget forbindelse med enkeitsaker. komiteen har blitt rådspurt i i 1991, men enkeltmedlemmer av Komiteen har ikke avholdt møter Juridisk komite Naturvernforbundets lokallags forbindels med utarbeidelse av perm. En oversikt Utvalget gikk 1991 gjennom en vanskelig fase som følge av flere rens arbeid ble videreført ved nyansettelse - forhold: - Utvalgets mene i utvalget sluttet bl.a. som møter, I møte med SAR (Seas at sekretær fratrådte sin stilling uten at sekretæ punktene. Utvalget har hatt 12 utvalget hatt et avisinnlegg med følge av de to overnevnte Risk) og I møte med Naturvernforbundet sentralt. Videre har Naturvernforbundeti Hordaland. Dårlig samarbeids klima mellom Nordsjøutvalget og Nordsj outvalget Collective in Support of kontakt med ICSF (Inter-national Barentshavkontoret har nær i Brussel, Paris, Brasil og Tromsø. Gunnar Album har møtt kystfiskerne fra andre deler av kloden Fishworkers). Bente Aasjord, Dag Hareide og Eikjok og Gunnar Album. Gerhard, lan Briceson, Jorun referansegruppe bestående av Sin - Flere av de rutinerte medlem blant annet heftet Landbruks Alstaheimutvalget, og utarbeidet landbrukspolitiske debatten. Naturvernforbundet i den politik - Utvalget fikk også markert seg og Bonde- og Småbrukarlag. Bygdeungdomslag og Norsk samarbeid med Norges et valg for framtida, i Utvalget jobbet i forhold til Jordbruksutvalget i aksjon igjen. men det arbeides med å få ringen vært aktivitet siden rettsaken mot Verneringen for Hardangervidda eksisterer på papiret. Det harikke Nore og Uvdal kommune i 199, ngervidda Verneringen for Harda områdene næringssalter, verneområder og miljøgifter Verneområder og oppdatert (nå organ for SAR), har drevet til artikkel i North Sea Monitor tema Utslipp av næringssalter langs Norskekysten, har bidratt planlegging av Prosjekt Marine