Permaskjørt Resultater og erfaringer fra bruk



Like dokumenter
Resultater fra tidligere luseskjørt-prosjekt

Hvordan øke effekten av luseskjørt?

AKVA group Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks

Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

SKJERMTEK: nytt FHF prosjekt på luseskjørt

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

AKVA group Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

Oseanografi og strøm ved, og omkring lokaliteter og resultater fra tidligere relaterte modellforsøk

Langtidsvirkning av Permaskjørt på fiskeatferd

A Åpen Forfatter(e) SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Dype lys og undervannsfôring - et mulig verktøy i lusekampen

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Rapport. Deformasjon av not og Permaskjørt og krefter på fortøyning. Modellforsøk i flumetank mars 2012

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

FHF Rensefisksamling Hell mai

Permaskjørt kan redusere påslag av lakselus - analyse av feltdata. Delrapport Permaskjørt-prosjektet A5

Rapport. Erfaringsdelingsseminar med demoforsøk (901405) (Del av SKJERMTEK, FHF prosjekt ) Forfattere Zsolt Volent, Andreas Bekkevoll

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

TEKMAR: Kjenn din strøm, og reduser din risiko 1

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Rapport. Skjørt for skjerming mot lus i laksemerd. Resultater fra forprosjekt med workshop. Forfattere Andreas Myskja Lien Erik Høy

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Produksjon av laks i semi-lukket merd

BRUKERVEILEDNING TUBENOT

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Tellepraksis for behandling til rett tid

1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Teknologiutviklingen i havbruksnæringen - Er lukkede anlegg løsningen på alt?

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Teknologi og teknologibruk angår deg

Oppsummerende rapport vedr. rømning fra lokalitet Skorpo NV

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Lars Andre Dahle, RKA Ingrid Lundamo, RKA Gunnar Angeltveit, Fiskeridirektoratet

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Rapport. Permaskjørt A3 fullskala feltforsøk. Dokumentasjon av skjørtets påvirkning på vannstrøm

TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET

Ballangen Sjøfarm AS Avslag på søknad om utviklingstillatelser

Denne brukerveiledningen kommer i tillegg til siste utgave av Brukerhåndbok for notposer.

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Flatsetsund lusespyler

Rapport. Vurdering av årsak til skade på not ved lokaliteten Skorpo. Forfatter Heidi Moe Føre

Innspill til størrelsesbegrensing av produksjonsenheter

Rapport. Krefter og deformasjon av skjørt i FhSim. Beregning av krefter og deformasjon av skjørt med bruk av simuleringsverktøyet FhSim.

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Oksygentilsetting i fiskemerder

HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk

Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

IntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Fiskehelsetjenestens erfaringer med ikke-medikamentelle metoder mot lus

BRUKERHÅNDBOK KASTENOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

BRUKERHÅNDBOK TUBENOT REVISJON 4.

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder

Grønne konsesjoner 2018 Cermaq Norway Region Nordland

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

Reduksjon av luseutvikling ved bedre bruk av eksisterende muligheter

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

LUSESKJØRT FLUIDPERMEABELT BESKYTTSELSESNETT MOT PÅSLAG AV LAKSELUS OG BEGROING AV OPPDRETTSNØTER

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

BRUKERHÅNDBOK EKSTRAUTSTYR

Lusepåslag og velferd hos dypfôret og overflatefôret laks på lokalitet Skrubbholmen midtvinters

Rapport. Modellforsøk med dukbasert avlusing. Beskrivelse av gjennomføringen av modellforsøk i Hirtshals Foreløpig rapport

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Lusetelling i vann og på laks

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi

Taskforce lakselus. Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator

Automatisk lusetelling? FHF lusekonferansen 21.januar 2019

Forebygging og kontroll av lus

Hva hvis...? Verktøy for evaluering av strategiske kontrolltiltak mot sykdom. Hans V. Bjelland - FHF-Verdikjede havbruk 26.

Merdmiljø - uformell oppsummering av Frode Oppedal. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim

Aqualine AS. Nytt rømningssikkert konsept Midgard System. akvaarena Rica Hell Hotell 11.April 2013

Rapport. Vurdering av årsak til skade på not i forbindelse med rømmingshendelse i Forfatter Heidi Moe Føre

«Lakselus» En hunnlus kan lage - 15 par med slike eggstrenger, - flere hundre egg pr streng

Rømmingssikringskurs FHL

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as og Nor Seafood as 2017.

Modellforsøk Nye rømmingssikre merdkonsept FORFATTER(E) Heidi Moe, Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E)

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Transkript:

FHFs Havbrukssamling 23. og 24. september 2014 Permaskjørt Resultater og erfaringer fra bruk Andreas Myskja Lien (andreas.m.lien@sintef.no)* Kevin Frank Zsolt Volent Per Rundtop Lars Gansel Jens Birkevold Per Christian Endresen Leif Magne Sunde Svein Andorsen SINTEF Fiskeri og havbruk Ellingsen Seafood Teknologi for et bedre samfunn 1

Innhold Om prosjektet Forundersøkelser (SINTEF) Utprøving i praksis (Ellingsen Seafood) Teknologi for et bedre samfunn 2

Innledning Lakselus finnes hovedsakelig i de øverste meterne i vannsøylen (Hevrøy et al., 2003) Konsept: omdirigere luseinfisert vann E.M. Hevrøy, K. Boxaspen, F. Oppedal, G.L. Taranger, J.C. Holm, 2003. The effect of artificial light treatment and depth on the infestation of the sea louse Lepeophtheirus salmonis on Atlantic salmon (Salmo salar L.) culture. Aquaculture vol. 220, 1-14. Teknologi for et bedre samfunn 3

Permaskjørt-prosjektet Prosjektnavn Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks 2012-2014 FHF prosjektnummer 900711 (les mer på www.fhf.no) Forskningspartnere: Industripartnere: Teknologi for et bedre samfunn 4

Prosjektets oppbygging Aktivitet A1 Deformasjon av not og Permaskjørt og krefter på fortøyning Undersøkelse og utvikling Aktivitet A2 Teknologisk utvikling av Permaskjørt Aktivitet A3 Teknologisk utvikling av løsning for å bedre vannkvalitet Konsept Aktivitet A4 Langtidsvirkning av Permaskjørt på merdmiljø og hovedkomponenter Fullskala uttesting Aktivitet A5 Langtidsvirkning av Permaskjørt for redusering av luspåslag Aktivitet A6 Langtidsvirkning av Permaskjørt på fiskeatferd Teknologi for et bedre samfunn 5

Skjørtdeformasjon / Fortøyningskrefter Flumetankforsøk SINTEF flumetank, Hirtshals, Danmark Skala 1:17 (157 m full skala) Skjørt sydd i fallskjermmateriale Kamerabilder Lastcelle Variere strømmen i tanken 1180 mm 249/ 363/ 540 mm A. M. Lien, Z. Volent, Ø. Jensen, P. Lader, L. M. Sunde, 2013. Shielding skirt for prevention of salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) infestation on Atlantic salmon (Salmo salar L.) in cages A scaled model experimental study on net and skirt deformation, total mooring load, and currents. Aquacultural Engineering, vol. 58, pp. 1 10 Rapport på fhf.no Teknologi for et bedre samfunn 6

Skjørtdeformasjon / Fortøyningskrefter Datasimuleringer FhSim software Modell validert mot flumetankforsøkene Mulighet for test av flere case http://www.sintef.no/home/fisheries-and-aquaculture/aboutus/services/fhsim---simulation-and-visualization/ Rapport på fhf.no Teknologi for et bedre samfunn 7

Skjørtdeformasjon Resultater Teknologi for et bedre samfunn 8

Skjørtdeformasjon Resultater Teknologi for et bedre samfunn 9

Fortøyningskrefter Resultater ~40 % lastøkning med skjørt Marginal variasjon med opprinnelig skjørtdybde Teknologi for et bedre samfunn 10

Strømninger CFD-simuleringer OpenFOAM software Modell validert mot flumetankforsøkene Skjørtdybde 363 mm Uten not Strøm 10 cm s -1 Teknologi for et bedre samfunn 11

Strømninger Resultater Lav strømhastighet inne i merden Høyere hastighet under og rundt skjørt Rapport på fhf.no Teknologi for et bedre samfunn 12

K. Frank, L. C. Gansel, A. M. Lien, J. Birkevold, 2013. Effects of a shielding skirt for prevention of sea lice on the flow past stocked salmon fish cages. OMAE2013-10882, pp. V003T05A018 Rapport på fhf.no Strømninger Fullskala forsøk med fargestoff Anlegg med produksjon (Atlantisk laks Salmo Salar) Merden i det sør-vestlige hjørnet Bilder fra drone (75 m over, 15-1 Hz) 4 NORTEK Vektor strømmålere (2.5 m) Fargestoff (Fluorescein) sluppet ved 2.5 m 50 m 140 000 laks 1.25 kg 5 m 20 m 30 m 5 m Teknologi for et bedre samfunn 13

Strømninger Resultater Vann strømmet ned og opp ved stagnasjonspunktet Oppstrøm inne i merden etter 4.5 min 4:30 4.5 min 9:00 Stagnasjonspunkt Oppstrøm 0.018 m s -1-0.007 m s -1 32:45 5.5 min 38:15 Fargestoff nådde senter av merden etter 5.5 min Til sammenligning tok det 2.5 min uten skjørt 0.019 m s -1 0.015 m s -1 Teknologi for et bedre samfunn 14

Oksygen Fullskala forsøk med oksygenmåling 176 300 laks 0.270 kg 7 dager 4 oksygensensorer inne i merden + 1 referanse Strøm målt oppstrøms ved 5 m 20 m 12.5 m 12.5 m 25 m 0.5 m 3 m 5 m Stationary Moved half way 5 m 25 m Teknologi for et bedre samfunn 15

Dissolved oxygen [mg L -1 ] Oksygen Resultater Temperatur 10-12 C 11-13 C (svinget med tidevann) Salinitet ~30 ppt (0-5 m) Flyttet sensorer 0.5 m 3.0 m 5.0 m ~120 % DO Center Strøm 2-11 cm s -1 (tidevannsstrøm er dominerende) Løftet skjørt Half radius 68 % DO Teknologi for et bedre samfunn 16

Konklusjoner Skjørtdeformasjon I strøm opp mot 10 cm s -1 modellskala (ca 41 cm s -1 fullskala), løftes ikke skjørtet mer enn 10 % Ved høyere strømhastigheter, kan deformasjon av skjørtet føre til at mer vann strømmer inn i merden Fortøyningskrefter Fortøyningskreftene på en merd med skjørt ble i flumetanken målt til 40 % høyere enn på en merd uten Det er viktig å ta hensyn til bruk av skjørt når det gjøres fortøyningsanalyser Strømninger Delvis horisontal omdirigering av vann rundt skjørtet Delvis vertikal omdirigering under skjørtekanten Forholdet mellom horisontal og vertikal omdirigering er avhengig av mange faktorer (biomasse, notsoliditet, skjørtdimensjoner, strømningsforhold, nabomerder, fiskeatferd ) Skjørtet reduserer horisontal strømhastighet i de øverste vannlagene inne i merden Oksygen Kan redusere oksygennivå, men ikke farlig for fisken i gjennomførte forsøk Avhengig av mange faktorer (vannkvalitet, fôring, fiskens posisjon ) Teknologi for et bedre samfunn 17

Utprøving i praksis En oppdretters liv med Permaskjørt

Merder: 100 m omkrets Not: Smoltnot, 15 m sidevegg Skjørt: 3 merder med skjørt

BJØRKVIK

Skjørtene må tas med i sjekklister. I dette tilfellet; ukentlig.

Fortøyningsanalyse Husk å ta inn skjørtene i fortøyningsanalysene. Skjørtene har overraskende liten betydning for last i liner. Noe økning på haneføtter. SELSTAD NOOMAS

Utsett og montering To mann, en båt monterer en merd pr dag. Demontering går betydelig fortere, slipper tilpassing Etter dette har det ikke vært jobb, annet enn inspeksjon av skjørtene.

Skader og slitasje Ikke oppdaget under inspeksjon Skjørt mellom ringer der båt legger til To skjørt kjøpt i 2011, vært på service to ganger, blir fortsatt brukt

Merd 2 OKSYGEN Rød er i merd med permaskjørt. 2,5 meter dyp. Blå er referanse utenfor merd. 10 meter dyp. 0,5 r Merd 6 Brutale svingninger i O2 i august og første del av september. Vi ble rimelig bekymret i starten her. Hva skjer i midten av september?

Opphoping av alger i skjørt? Fotosyntese? ALLTID på formiddag September Rød sensor senket ned til 5 meters dyp Rød sensor dratt opp til 2,5 meters dyp igjen Opphoping av alger i skjørt? Forbruker oksygen? ALLTID på natt/nattmorgen

Tiltak ved kritisk lave O2 verdier INGEN Vurderte situasjonen og kom fram til at: Vi har 10 meter not under skjørtekant. Fisken finner selv sjikt den trives på, litt dypere. Dette er grunnen til at 5 meter skjørt blir brukt, og ikke dypere

Deformasjon og begroing Ser ut som skjørtene står rett i sjø i forhold til nota som deformeres mer Film viser at nota er mer begrodd under skjørtekant Begroing på skjørt består primært av sekkedyr på innsiden av skjørtet Not Skjørt

Appetitt og tilvekst 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Vanskeligere å fôre permaskjørtgruppen etter utsett. En tilvenningssak i følge mannskapet. Ingenting som tyder på dårligere utfôring enn resten av anlegget. Bjørkvik (hele anlegget) Plan/forventet utfôring Reell utfôring 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 LF 2 (merder med Permaskjørt) 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44

Akk. Dødelighet i % 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 LF 1 Perma SMV 1 SSM 1 SSM 2 (LF 2)

Lusetelling Ikke vanskeligere å få tak i fisk enn andre i merder. Fanger fisk når den er sulten. Ser ut som også taperne i permaskjørtmerdene ikke fikk lusepåslag.

8,00 7,00 Merder med mye lus påvirker andre merder i anlegget Skjørt på alle merder! 84 % Start Slice Lus Lakselus, alle stadier 82 % 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 73 % 33 % LF1 Perma SSM1 SSM2 SMV1 1,00 0,00 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2

Utfordringer Stress over lavt O2, men vi roet oss ned ganske fort Mye registreringsarbeid og telling. Det kunne sikkert vært gjort mer, men arbeidsdagene består av så mye mer enn dette Ikke hatt mye problemer med bølger, men bevegelser kan føre til luftbobler i skjørtet (bruker ekstra lodd mot verste vindretning)

Seneste erfaringer Salaluokta 2014 1,8 mill fisk i 16 merder (nesten dobbelt av Bjørkvik i fjor) Fisk satt ut mai-juli 2014 Skjørt på alle merder (satt ut før fisken) Ingen avlusinger 0,2 lakselus (alle stadier) i snitt i hele anlegget ved utgangen av august 2014 (Bjørkvik hadde 2,8 på samme tidspunkt i fjor) Effekt avhengig av sjiktinger og vannstrømmer

Behov for videre arbeid Optimal utnyttelse av Permaskjørtet Hva er det beste tidspunktet for montering i forhold til fiskeutsett, tid på året og miljøparametere? Behovsbasert bruk: kan skjørtet tas opp i perioder? Kunnskap om omgivelsenes påvirkning på effekt av skjørtet Hva er årsaken til at oppdrettere opplever ulik effekt? Hvordan påvirker ulike parametere ved lokaliteten hvordan lusa "oppfører" seg på vei mot merdene i anlegget? Skjørtdesign Enkel montering og innfesting Robust i forhold til strøm og bølger, for eksempel unngå luftbobler i skjørtet og at lus kastes over skjørtet og inn i merden Teknologi for et bedre samfunn 35