Innhold Forord...2 Del I Overenskomstens bestemmelse...4 2-6.3...4 3.1 Lokalt avtalt lønnssystem uten organisasjonsmessig godkjenning...4 3.2 Definisjoner og avgrensninger...5 3.3 Fagforeningens rolle...6 3.4 Tvister...8 3.5 Bestemmelser i FOB kap 4 som kan fravikes...9 3.6 Bortfall av lokal avtale om lønnssystem...10 3.7 Brudd på bestemmelsene i denne avtale...10 Del II Hvordan de lokale parter skal gå frem...12 Del III Ord og uttrykk...17 Hovedlønnssystemet...17 Landsakkordtariffene...17 Supplerende lønnssystem...17 HA...18 FOB...18 Særavtaler...18 Målegebyr...18 Reguleringsbestemmelse...19 Akkordtillitsvalgte...19 Målekontoret...19 Prosedyrereglene...20 Produktivitetslønnssystem/Prestasjonslønnssystem...20 Partene...20 Organisasjonsmessig godkjenning...21 1
Forord I forbindelse med tariffoppgjøret 2004 ble Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening enige om endringer i Fellesoverenskomsten for byggfag 2-6. Dette er en prøveordning som skal evalueres før tariffoppgjøret i 2006. Begge parter kan i løpet av perioden si opp avtalen hvis det foreligger vesentlige brudd på intensjonene for innføring av bestemmelsen. I forbindelse med partenes arbeid er det satt ned en styringsgruppe for forsøksordningen med tre representanter fra hver av partene som: 1. Kan utarbeide felles informasjonsmateriell om forsøksordningen og erfaringer/eksempler, 2. Skal gi råd og tolkinger på spørsmål og tvister vedrørende denne paragraf når en av de lokale parter eller fagforeningen ber om det, 3. Skal i god tid før neste tariffrevisjon gi en samlet oppsummering av ulike produktivitetslønnssystemer som har vært avtalt etter denne paragraf. Oppsummeringen bør gi anbefalinger. Lønnssystemer som innføres etter 2-6 nr 3 krever ikke organisasjonenes godkjenning. Det er partene på bedriften som selv utvikler og bruker systemet. Dette er noe nytt i byggfagenes lønnssystemer og det er derfor nødvendig å kjenne partenes forutsetninger for innføring av 2-6 nr 3. Veiledningen er utarbeidet i fellesskap av Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening. Formålet er å gi en hjelp til 2
partene på bedriften dersom de ønsker å innføre et lokalt avtalt lønnssystem. Dette heftet er en del av partenes informasjonsmateriell. Det er delt inn i tre deler: Del 1 Den aktuelle bestemmelsen i Fellesoverenskomsten. Partenes kommentarer i veiledningen er satt i kursiv i eget vindu. Den aktuelle avtaleteksten er satt inn foran kommentaren. Del 2 Fremgangsmåte og saksbehandling når de lokale parter innfører et lokalt lønnssystem. Del 3 er en forklaring av ord og uttrykk som benyttes i heftet. 3
Del I Overenskomstens bestemmelse 2-6.3 3.1 Lokalt avtalt lønnssystem uten organisasjonsmessig godkjenning Partene på bedriften kan bli enige om å etablere et lokalt avtalt lønnssystem, det vises til FOB 2-6 nr. 3. Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening er enige om følgende regler for det lokalt avtalte lønnssystemet. Når partene på bedriften følger disse reglene, kreves ikke organisasjonsmessig godkjenning. Bestemmelsen forutsetter enighet mellom partene på bedriften. Bedriftens parter er bedriftens ledelse og bedriftstillitsvalgte. Bedriftstillitsvalgte er definert i FOB 1-1 nr. 5. Lagbas har ikke forhandlingsrett i denne forbindelse. Dersom de lokale parter ikke blir enige om et nytt lønnssystem er det hovedlønnssystemet i FOB Kap. 4 som må brukes ved bedriften. Det kan ikke avtales ren fastlønn eller timelønn etter 2-6 nr. 3 Et slikt system krever fortsatt organisasjonenes godkjenning etter 2-6 nr. 2. For at lønnssystemet skal være gyldig må det ikke stride mot bestemmelsene i 2-6 nr 3. 4
3.2 Definisjoner og avgrensninger Med lokal avtale om lønnssystem menes en avtale mellom partene på bedriften om et bedriftstilpasset produktivitetslønnssystem eller prestasjonslønnssystem. Partene på bedriften er definert i FOB 1-1- nr. 5. I utgangspunktet gjelder FOB kap 4 også for det lokalt avtalte lønnssystemet, med unntak av de bestemmelser partene på bedriften er enige om ikke skal gjelde. De kjøreregler/prosedyreregler som avtales lokalt skal baseres på og tolkes ut fra tilsvarende bestemmelser i FOB kap 4. I punkt 3.5 under er det opplistet bestemmelser i FOB kap 4 som det kan være aktuelt å fravike i det lokalt avtalte lønnssystem. Punktet presiserer at det er overenskomstens akkordbestemmelser som skal ligge tilgrunn også i disse lønnssystemene, med mindre det foreligger en avtale om å fravike deler av bestemmelsen. Vær oppmerksom på at det kun er deler av kap 4 som kan fravikes. 5
3.3 Fagforeningens rolle Bedriften og tillitsvalgte kan rådføre seg med målekontoret når partene lokalt forhandler om lokalt lønnssystem. Målekontoret kan også kontrollere at de lokale avtalte kjørereglene/prosedyrereglene ikke strider mot intensjonene i FOB, jfr. Punktene 1 og 2 over. Målekontoret kan på selvstendig grunnlag gå inn å kontrollere at partene følger de bestemmelsene som ikke kan fravikes. Det skal fremgå av den lokale avtale hvilke bestemmelser i FOB Kap 4 som er fraveket. Målekontoret kan kontrollere at det avtalte lønnsystem følges og at avlønning skjer i henhold til de inngåtte avtaler. Når målekontoret engasjeres av lagbas/tillitsvalgte til å utføre et arbeid, avsettes et målegebyr avtalt mellom bedriften, de tillitsvalgte og målekontoret. Gebyret skal avspeile omfanget av det arbeidet målekontoret utfører, og oppad begrenses til 2,5 % av den enkelte arbeidstakers lønn. Gebyret trekkes i de ansattes lønn og utbetales etter nærmere avtale mellom bedriften og målekontoret. 6
Etter at det lokale lønnsystemet er etablert skal det avtales et målegebyr. Gebyrets størrelse skal avtales mellom bedriften, tillitsvalgte og målekontoret, og skal stå i forhold til målekontorets faktiske arbeid. Gebyret kan dekke: a) Kontroll og rådgivning i forbindelse med oppretting av akkordsedler på den enkelte byggeplass. b)kontroll av mengder, timeforbruk og timefordeling. Det kan være hensiktsmessig å differensiere gebyret slik at en del skal dekke pkt a Kontroll og rådgivning i forbindelse med oppretting av akkordsedler på den enkelte byggeplass, og resterende på pkt b. Samlet skal gebyret begrenses til 2,5%. Dette forutsetter en enklere kontrolljobb enn hovedlønnssystemet. Dersom det ikke blir enighet om målegebyrets størrelse, kan tvisten forelegges Fellesforbundet og BNL som avgjør tvisten med endelig virkning 7
3.4 Tvister Tvist om forståelsen av det lokalt avtalte lønnssystem skal søkes løst på den enkelte arbeidsplass, mellom partene i bedriften eller i henhold til HA 2-3 bygg/anlegg/offshore. Oppnås ikke enighet kan hver av partene forlange oppnevnt en oppmann som avgjør saken. Blir partene ikke enige om oppmann, oppnevner riksmeklingsmannen oppmann. Dersom det oppstår tvist mellom partene lokalt om forståelsen av bestemmelsene i lønnsystemet skal bedrift og tillitsvalgt søke å løse tvisten lokalt Partene anbefaler at det opprettes et lokalt tvisteutvalg i bedriften som skal forsøke å løse saken lokalt. Tvisten kan i prinsippet også forelegges for Fellesforbundet og BNL etter reglene i Hovedavtalens 2-3. 8
3.5 Bestemmelser i FOB kap 4 som kan fravikes Følgende bestemmelser i FOB kap 4 kan fravikes i det lokalt avtalte lønnssystemet, det vises til punkt 1,4. og 5. avsnitt: A) 4-1 omfangsbestemmelse B) 4-2 akkordtariffene C) 4-12 retten til måling D) 4-14 målegebyr E) 4-15 reguleringsbestemmelse F) 4-16 teknisk revisjon G) 4-17 tvister h) Bilag 13 b Ved utarbeidingen av lokalt lønnssystem må partene inkludere de bestemmelsene i Kap. 4 i lønnssystemet som ikke kan fravikes. Det skal for eksempel skrives akkordseddel slik det går frem av FOB 4-7. De bestemmelsene som partene kan fravike er særskilt nevnt i 2-6 nr 3, pkt 3.5. Dersom partene ikke blir enige om hvilke av disse bestemmelsene som ikke skal anvendes, må de bestemmelsene det er uenighet om, tas med som en del av det lokale lønnssystemet. 9
3.6 Bortfall av lokal avtale om lønnssystem Dersom partene på bedriften ikke oppnår enighet om ny lokal avtale om lønnssystem etter oppsigelse av gjeldende avtale, vil hovedlønnssystemet gjelde når den lokale avtalen er bortfalt. Igangsatte prosjekter sluttføres etter den lokale lønnsavtalen. Bestemmelsen gjelder revisjon av gjeldende avtale om lokalt lønnssystemet. Hvis ikke begge parter blir enige om ny avtale, skal hovedlønnssystemet følges. 3.7 Brudd på bestemmelsene i denne avtale Partene i denne avtalen har rett til å kreve forhandlinger i henhold til hovedavtalen 2-3 dersom partene i det lokale avtalte lønnssystemet bryter bestemmelsene i denne avtalen. Bestemmelsen regulerer det forhold at Fellesforbundet eller BNL hevder at de lokale parter har brutt bestemmelsene i FOB 2-6 nr. 3. Det kan for eksempel være at lokale parter ikke har tatt med en av bestemmelsene i Kap 4 som ikke kan fravikes. I så fall kan saken tas opp som tvistesak etter Hovedavtalens regler av Fellesforbundet eller BNL. 10
3.8 Hvis det på den enkelte bedrift inngås lokalt avtalt lønnssystem, skal denne inngås skriftlig i henhold til HA kap. IV Særavtaler. Lokal lønnsavtale er en særavtale i tariffrettslig forstand. Lokal lønnsavtale skal som særavtale være skriftlig, jfr. 2-6 nr 3 pkt. 3.8. Se også Hovedavtalens Kap 4 om særavtaler. Hovedavtalen har regler for særavtalers varighet og oppsigelse. Partene på bedriften bør alltid ha med en bestemmelse om særavtalens varighet, for eksempel 1år. 11
Del II Hvordan de lokale parter skal gå frem Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening har utarbeidet en liste over de punkter som må drøftes i forbindelse med arbeid med lokalt lønnsystem. Lønnssystemet skal være et bedriftstilpasset produktivitetslønnssystem eller prestasjonslønnssystem. Liste ved lokalt avtalt lønnssystem Det som er greit å merke seg er at det i akkordtariffene er fremforhandlet bestemmelser utover det som står i overenskomsten og disse bestemmelsene kan være til hjelp også i de lokale systemene. Hvis det benyttes noe fra de generelle bestemmelser i akkordtariffene må dette eventuelt komme frem i den lokale avtalen. Omfang Når det skal fremforhandles et nytt lønnsystem er det flere forhold som må avklares i avtalen. Dette er for å minske konflikter/tvister om forståelsen av avtalen. Lønnsystemet må i første omgang definere type arbeid og omfanget av avtalen. Utariffert arbeid Det vil i forbindelse med arbeid som utføres på enkelte prosjekt komme arbeidsoppgaver som ikke er omfattet av avtalen. I overenskomsten kaller vi dette for utariffert arbeid. (Se FOB 4-3) Denne paragraf kan ikke fravikes, men det vil helt sikker komme slike arbeidsoppgaver, og da er det viktig at partene på forhånd har definert hva 12
som er forutsetningene for den prisen som er avtalt, og hva som ligger inn i prisen. Akkordsedler og timelister Videre skal det skrives akkordsedler på hvert enkelt prosjekt som bygger på det avtalte lønnsystemet og som er tilpasset den enkelte jobb. Akkordseddelen sendes målekontoret av arbeidstakerne. Timelister må spesifiseres i forhold til lønnsystemet, og utarifferte arbeider må spesifiseres. Videre er det viktig at det lages rutiner for underskriving av timelistene. Denne delen er omtalt i FOB 4-7 i overenskomsten, og kan ikke fravikes i lokale systemer Tegninger, beskrivelse og krav til utførelse. Et annet forhold som vil påvirke fortjenesten til laget og bedriften er tegningsgrunnlag, beskrivelse og krav til utførelse. I de fleste akkordtariffer har BNL og Fellesforbundet fremforhandlet en bestemmelse som omtaler dette. Se overenskomstens 4-5 og 4-6 og generelle bestemmelser i akkordtariffene. Organisering og fremdrift Når det gjelder organisering og fremdrift vil følgende punkter påvirke både fremdrift og produktivitet Rigg Verktøy Utstyr Mottak Lagring Transport av materialer Rydding og kildesortering Sikringsarbeider. 13
Her må dere avtale hvordan dette skal håndteres før systemet settes i gang. Se overenskomstens 4-5 og 4-6 samt generelle bestemmelser i akkordtariffene Heft og forsering Heft og forsering forekommer på et byggeprosjekt. Det vil komme situasjoner hvor produktiviteten blir påvirket av heft eller at laget må forsere. Hvor mye produktiviteten blir forringet vil variere, men det er fornuftig på forhånd å avtale hvordan det skal håndteres. Se overenskomsten 4-9 Denne bestemmelsen kan ikke fravikes i lokale avtaler. Avbrytelse av akkordarbeidet I overenskomsten har vi bestemmelser om avbrytelse av akkordarbeidet. Bestemmelsen sier at akkorden kan avbrytes ved stans i over en uke, eller at det utførte arbeidet ikke er gjort tilfredsstillende. I det andre tilfellet har begge partene rett til å avslutte akkorden, og det siste har arbeidsgiver rett til å bryte. Se overenskomsten 4-10 Denne bestemmelsen kan ikke fravikes i lokale avtaler. Betaling for akkordarbeidet De tillitsvalgte har rett til å fremforhandle forskuddslønn for arbeidstakerne. Overenskomsten sier videre at laget har rett til å fremforhandle høyere forskudd hvis produksjonen tilsier dette, men ikke mer enn 85 % av det opparbeidet beløp i akkorden. Denne bestemmelsen kan ikke fravikes i lokale avtaler. Se overenskomsten 4-11 Utbetaling av akkordoverskudd 14
Overenskomsten har også bestemmelser om utbetaling av overskuddet, hvor hovedregelen er at det skal betales snarest, men senest 2. lønningsdag etter at arbeidet er avsluttet, oppmålt og godkjent av arbeidsgiver. Bestemmelsen står i overenskomsten 4-13. Denne bestemmelsen kan ikke fravikes. Reklamasjon Den gjensidige reklamasjonsfristen er 14 dager fra mottatt målebrev. Hvis målebrevet er mottatt minst 7 dager før lønningsutbetaling skal arbeidsgiver betale ut det som ikke er omtvistet. Bestemmelsen står i overenskomstens 4-13 og kan ikke fravikes. Målegebyr På ordinær akkord etter de landsomfattende akkordtariffene fastsettes målegebyret av målekontoret. Gebyret trekkes fra brutto lønnsmasse. Det som er annerledes i bedriftstilpassede systemer er at det er satt et tak på 2,5 % og at det skal stå i samsvar med det arbeid som målekontorene har i forbindelse med akkorden. Utbetaling av gebyret og størrelsen avtales mellom arbeidsgiver, tillitsvalgt og målekontoret. Reguleringsbestemmelser På grunn av lønn og prisvekst vil det i alle lønnsystemer være behov for justeringer av priser. I bedriftstilpassede systemer må dette også tilpasses. Det anbefales derfor at det legges inn en bestemmelse som gir mulighet til å reforhandle prisene. Bestemmelsen i overenskomstens 4-15 kan fravikes. 15
Teknisk utvikling og andreforhold Det kan være lurt å fremforhandle bestemmelser som tar hensyn til endringer av arbeidsmetoder, bedre maskiner og andre materialer og øvrige arbeidsforhold. Bestemmelsen bør utformes slik at det gir rom for prisendringer og lignende hvis det blir behov for dette. Overenskomsten har bestemmelser på dette, men bestemmelsen kan fravikes. Se overenskomsten 4-16 Tvister I enhver avtale kan det oppstå uenigheter om hva som faktisk ligger i avtalen. Det er derfor nødvendig at partene drøfter gjennom de problemstillingene som kan dukke opp, og diskuterer gjennom hvordan de best kan håndtere tvister. Overenskomstens bestemmelser 4-17, tvister, kan fravikes. 16
Del III Ord og uttrykk Hovedlønnssystemet Hovedlønnssystemet for bygningsarbeiderne er de landsomfattende akkordtariffene. For å fravike dette må det foreligge enten en fastlønnsavtale som er et lønnsystem godkjent av Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening eller et lønnsystem som er utarbeidet i henhold til overenskomstens 2.6.3 Landsakkordtariffene Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening har fremforhandlet prislister som benyttes til avlønning av arbeidstakerne. I de fleste akkordtariffer er det også tatt inn bestemmelser vedrørende forutsettinger for de priser som er fremforhandlet. Dette er bla. transport av materialer, tegningsgrunnlag, rydding og kildesortering, krav til utførelse osv. Supplerende lønnssystem Supplerende lønnsystemer er en betegnelse på alle andre lønnsystemer enn hovedlønnssystemet. Kriterier for å inngå avtaler om slikt system ligger i Fellesoverenskomstens 2-6. Kriterier for reforhandlinger av avtalene ligger i 2-7. Se for øvrig forklaring av hovedlønnssystemet 17
HA HA er forkortelse for Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Avtalen er en del av avtaleverket for alle bedrifter som har inngått tariffavtale innen byggfag FOB FOB er forkortelse for Fellesoverenskosten for byggfag. Avtalen kommer i tillegg til Hovedavtalen mellom LO og NHO. Overenskomsten er delt opp i paragrafer, og helt bakerst er det inntatt flere bilag Særavtaler Særavtaler er avtaler inngått på den enkelte bedrift. Hvis en særavtale strider mot hovedavtalen eller overenskomsten er denne avtalen ugyldig. HA 4 omtaler særavtalene, varighet på særavtalene og hva som skjer ved utløp av disse. Før inngåelse av særavtaler må dere på bedriften vurdere konsekvensene av hvilken varighet som settes i særavtalene. Hvis det ikke er avtalt en bestemt varighet, gjelder avtalen inntil videre, og har en mnd oppsigelse. Målegebyr Målegebyr er et vederlag for det arbeidet som målekontorene utfører for et akkordlag i forbindelse med akkordarbeid. Gebyrets størrelse fastsettes av eierne (fagforeningene) av målekontoret. Praksis på dette kan variere, men stort sett er det årsmøte i fagforeningen som avgjør dette. For målekontor med flere eiere er det årsmøte for målekontoret som fastsetter størrelsen. 18
Representanter til målekontorets årsmøte velges på fagforeningenes årsmøte. Gebyret trekkes av den enkeltes lønn. Reguleringsbestemmelse Reguleringsbestemmelse er den delen av en avtale som gir mulighet for justeringer/ endringer i avtalene. Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening avtaler reguleringsbestemmelser hvis det kun er et ønske om å regulere deler av en avtale. På grunn av lønnstigning må akkordtariffene (prislistene) justeres, og de sentrale partene har avtalt en bestemmelse som ivaretar dette. Denne ligger i 4-15 i Fellesoverenskomsten for byggfag. Alle lokale produktivitetslønnssystemer bør ha en bestemmelse om dette. Akkordtillitsvalgte Hovedavtalen mellom LO og NHO gir mulighet for å velge tillitsvalgte med spesielt ansvar for akkordarbeid. Denne tillitsvalgt her rettigheter og plikter på lik linje med de øvrige tillitsvalgte som er valgt i henhold til hovedavtalen. Målekontoret Når det er snakk om målekontor vil det som oftest være Fellesforbundets målekontor som det vises til. Fellesforbundet har målekontor utover hele landet og kontorene skal dekke samtlige akkordfag. Fellesforbundet sentralt utarbeider retningslinjer/ mønstervedtekter for målekontorene, men de er selvstendige enheter med lokale fagforeninger som eiere. 19
Prosedyrereglene Prosedyrereglene forklarer en fremgangsmåte. Produktivitetslønnssystem/Prestasjonslønn ssystem Lønnsystem som gir uttelling for produktivitet eller prestasjoner. Vanlige systemer retter seg mot mengdemaksimalisering eller en direkte sammenheng mellom produsert mengde og oppnådd belønning. Det er også normalt med en sammenheng mellom kvantitet og kvalitet. Partene Alle avtaler er gjort mellom to eller flere parter. Når vi snakker om parter, partene, lokale parter vil begrepene lett forvirre. I hovedavtalen er det to parter (LO og NHO). I overenskomsten med tariffene er det to parter (Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening). På bedriftene er det også to parter (arbeidsgiver og arbeidstaker). Ut på hver enkelt byggeplass blir det inngått akkordavtaler mellom arbeidsgiversrepresentant og en representant for laget. Alle er parter i sin avtale, men det er forhandlingsfullmakten som avgjør hvem som har anledning til å inngå avtalene. I forbindelse med prestasjonslønnssystem er det de tillitsvalgte ut på bedriftene som har fullmakt til å inngå avtale. 20
Organisasjonsmessig godkjenning Organisasjonsmessig godkjenning er godkjenning utført av de sentrale organisasjonene. Fellesforbundet sentralt og Byggenæringens landsforening sentralt. 21