Søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-program i økonomistyring

Søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-program i økonomistyring Side 1 av 43

Innhold Del 1 ph.d.søknaden... 3 Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften... 5 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering... 5 1. Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering:... 5 2. Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet skal være fylt.... 7 4. Det skal redegjøres for forventet arbeidsomfang for studentene....10 5. Der deler av studiet foregår utenfor den institusjonen som utsteder vitnemål, skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene...10 4-2 Plan for studiet... 11 1. Studiet skal ha et dekkende navn....11 2. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse:...16 3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart....22 4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart...24 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet... 27 1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres...27 2. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet....28 3. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid...29 4. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet....31 4-4 Støttefunksjoner og infrastruktur... 34 1. Institusjonen skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene som er tilpasset antall studenter og studiet slik det er beskrevet i plan for studiet....34 Referanseliste...37 Del 3 Tabellsamling for tredje syklus... 38 Tabell 1 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet...39 Tabell 2 Fagmiljøets FoU-produksjon...41 Side 2 av 43

Del 1 ph.d.søknaden Søknad om akkreditering Gjennom denne søknaden skal Høgskolen i Sør Trøndelag beskrive, reflektere og vurdere hvordan ph.d.-programmet tilfredsstiller kriteriene i tilsynsforskriften. Bakgrunn for søknaden Avdeling Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH) ved Høgskolen i Sør Trøndelag (HiST) ble etablert i 1967. TØH ble statlig høgskole i 1982, og ble en del av HiST under den nasjonale universitets- og høgskolereformen i 1994. TØH var i sin tid den første statlige høgskolen som fikk godkjent og startet opp et studieløp med bachelor- og masterutdanning i økonomiskadministrative fag i tråd med Bolognadeklarasjonen i 2002. Per i dag er HiST avd. TØH en av de største statlige høgere utdanningsinstitusjonene på bachelor- og masternivå målt ut fra antall uteksaminerte studenter. For å videreutvikle studietilbudene gjorde Avdelingsstyret ved TØH i Sak 04/2009 - Søknad om ph.d.- utdanning på TØH vedtak om å søke om akkreditering av ph.d. i økonomistyring. Styret for HiST gjorde tilsvarende vedtak i sak HS-V- 011/09 Etablering av ph.d. i økonomistyring søknad om akkreditering. Søknaden ble behandlet av sakkyndig utvalg, som avga sin rapport av 15.09.2010. Den sakkyndige komiteen konkluderte at Høgskolen i Sør Trøndelag ikke tilfredstilte alle kravene som settes i NOKUTs forskrift per 25.januar 2006, paragrafene 2-3. HiST valgte på denne bakgrunn i brev av 27.10.2010 å trekke søknaden om akkreditering av doktorgradsstudium i økonomistyring for videre bearbeiding. Med hjemmel i vedtak i styret for HiST (sak HS-V-011/09) ) og vedtak i avdelingsstyret for TØH (Sak 04/2009) fremmes nå en ny søknad hvor også merknadene fra sakkyndig rapport per 15.09.2010 er tatt hensyn til. Ph.d.-programmets relevans Etablering av ph.d.- program i økonomistyring er i tråd med vedtatt strategisk plan for HiST 2010-2015 (vedtatt i Høgskolestyret 17.06.2009): «HiST skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen, medvirker til nyskaping i privat og offentlig sektor, og som utvikler forskningskompetanse hos medarbeiderne.» Ett av resultatmålene i strategisk plan er å ha forskerutdanning i økonomistyring og i tillegg å bidra til utviklingen av Den nasjonale forskerskolen i økonomisk-administrative fag. Det er et stort nasjonalt behov for ph.d.kandidater innenfor fagområdet. Dette er påpekt blant annet i et brev til Norges Forskningsråd 20.12.2007 fra Nasjonal råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). Om evaluering av økonomifaglig forskning heter det: «NRØA har i forbindelse med arbeidet med notatet foretatt en kartlegging som klart viser at det i løpet av de neste 10-15 årene er behov for en betydelig nyrekruttering for å erstatte den andelen av det vitenskapelige personalet fratrer Side 3 av 43

på grunn av oppnådd pensjonsalder. I tillegg vil det naturlig nok være en del som slutter av andre årsaker. Videre pekes det i notatet på at det er et klart behov for oppgradering av eksisterende staber, samt at det er behov for å øke stabene ved mange institusjoner. Dette gjelder spesielt innenfor kjernefagene regnskap, revisjon og økonomistyring.» NRØA har avdekket at det på det økonomisk-administrative området samlet vil være behov for 40 ph.d.-kandidater årlig bare for å erstatte ansatte som slutter på grunn av oppnådd pensjonsalder. Dette anslaget er senere oppjustert til 60 ph.d.-kandidater når det blir tatt hensyn til at en del av disse ikke går inn i utdanningsinstitusjonene, men i stedet går direkte til jobber i næringslivet. Den betydelige mangelen på ph.d. kandidater i årene som kommer, ikke minst innenfor økonomistyring, aktualiserer denne søknaden. Siden TØH i dag har et aktivt forskningsmiljø og veiledningskapasitet på dette området, vil en slik etablering også dekke et viktig samfunnsmessig behov. Søknaden består av Følgebrevet underskrevet av ledelsen ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. Det formelle vedtaket for søknaden om akkreditering av studiet framkommer i følgebrevet. Det er kort redegjort for arbeidet med søknaden. Høgskolen har også oppgitt en kontaktperson for søknaden; med telefon og e-postadresse i følgebrevet. Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften. Denne delen i søknaden følger disposisjonen i søkerhåndbokens del 2 av 15. februar 2011. Dokumentasjon gjennom vedlegg, herunder tabellsamling for kvantitative data som finnes under del 3 i søkerhåndboka Side 4 av 43

Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering 1. Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering: a. Reglement og styringsordning Høgskolen i Sør-Trøndelag ble opprettet i 1994 og består i dag av seks avdelinger og har omkring 6500 studenter og 690 ansatte. HiST er underlagt Lov om universiteter og høyskoler og har to styringsnivåer, høgskolestyre og avdelingsstyrene. Høgskolestyret er høgskolens øverste styringsorgan og består av (jfr UH-lovens 9-3, første ledd): - 4 eksterne medlemmer, inkludert ekstern styreleder - 4 medlemmer fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling - 1 medlem fra gruppen teknisk og administrativt tilsatte - 2 studenter Høgskolestyret vedtok Forskrift for graden philosophiae doctor (Ph.d.) den 16. september 2009 med hjemmel i Lov av 1. april 2005 om universiteter og høgskoler, 3-3., se vedlegg 4. Det er styret som har det overordnede ansvar for doktorgradsutdanningen og gir selv regler for organiseringen. Avdelingsstyret kan vedta nærmere reglement for den enkelte utdanning etter forslag fra dekanen, samt oppnevne et programutvalg for doktorgradsutdanningen (PDU) som skal ivareta løpende funksjoner knyttet til gjennomføring av utdanningen. b. Klagenemnd Høgskolen har opprettet en klagenemnd. Klagenemnda skal iflg. universitets- og høyskoleloven 5-1 (1) "behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene". Klagenemnda har 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og vara for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere og skal ikke være tilsatt ved institusjonen. To medlemmer er fra de tilsatte ved høgskolen, og to medlemmer er studenter. Se vedlegg 1 Typiske sakstyper til klagenemnda er: klage på formelle feil ved eksamen eller sensur klage i forbindelse med praksis klage på avslag om å få gå opp til eksamen Side 5 av 43

klage på avslag om tilrettelegging/særordninger klage på avslag om oppflytting til høyere årstrinn klage på avslag om dispensasjon fra forskrift klage i forbindelse med opptak utenom SO og opptak på grunnlag av realkompetanse klage på vurdering av fritak/innpassing av emne. Klagenemnda har også myndigheten til å fatte vedtak i saker som angår fusk/forsøk på fusk og saker vedrørende skikkethet med hjemmel i forskrift om skikkethet i høyere utdanning. c. Læringsmiljøutvalg Høgskolen i Sør-Trøndelag har opprettet et Læringsmiljøutvalg (LMU). Utvalget er bredt sammensatt med representasjon av både ansatte og studenter og er opprettet for å bedre læringsmiljøet for studenten. LMU har i følge Lov om universiteter og høyskoler, 4-3 som en sentral oppgave å følge opp at det fysiske og psykiske læringsmiljøet for studenter er best mulig LMU har en rådgivende og ikke operativ rolle ovenfor ledelsen og styret. Dersom utvalget påpeker behov for endringer eller investeringer, er dette tiltak som evt. iverksettes av den enkelte avdeling eller av driftsavdelingen. Oppgaver som går inn under utvalgets arbeid er: - Studentvelferd - Det fysiske læringsmiljøet - Det psykososiale læringsmiljøet - Studiemiljøet ved høyskolen - Tilrettelegging for studenter med særskilte behov Studenter oppfordres forøvrig til først å kontakte ledelsen på avdeling eller studentdemokratiet lokalt, når det dukker opp relevant problematikk. d. Utdanningsplan Alle studenter som er tatt opp på ett studieprogram på minst ett års varighet skal ha en individuell utdanningsplan, jfr 4-2 i Lov om universiteter og høgskoler. Styret for HiST vedtok den 16. september 2009 Forskrift for philosophiae doctor (ph.d.) ved HiST. Med utgangspunkt i forskriften er det utarbeidet Reglement for ph.d-program i økonomistyring. vedtatt av avdelingsstyret ved HiST avd. Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH) (se vedlegg 5) og studieplan (vedlegg 7) for studiet. Utdanningsplanen for hele ph.d. - studiet skal i hht reglementet inneholde følgende: Prosjektbeskrivelse Plan for opplæringsdelen Plan for formidling og publisering Plan for utenlandsopphold Finansieringsplan Høgskolen har elektronisk løsning for utdanningsplanen i Felles Studieadministrative System (FS). Side 6 av 43

e. Vitnemål og Diploma Supplement Når opplæring, prøveforelesning, avhandling og disputas er godkjent av høgskolen, kreeres doktoranden til philosophiae doctor i økonomistyring av høgskolens styre. Diplom/vitnemål om fullført utdanning utferdiges av høgskolen i henhold til 6-1 i Lov om universiteter og høyskoler. På vitnemålet opplyses det om avhandlingens tittel og det faglige opplæringsprogrammet doktoranden har deltatt i. Høgskolen i Sør-Trøndelag utsteder vitnemål og Diploma Supplement (Vedlegg 2) etter fullført utdanning gjennom FS. f. Kvalitetssikringssystem Systemet for kvalitetssikring ved HiST bygger på nasjonale lover og forskrifter, departementets krav og føringer, samt høgskolens strategiplan og Høgskolestyrets krav og føringer. Kvalitetssikringssystemet ved høgskolen ble godkjent av NOKUT i 2007. Kvalitetssikringssystemet ble revidert i 2010, og ny revidert utgave vedtatt av høgskolestyret i sitt møte 9.-10. juni 2010. Vedlegg 3 Kvalitetssikringssystemet omfatter alle studieprogrammer ved høgskolen, også ph.d.- programmet i økonomistyring. Det vil bli gjennomført systematisk student- og lærerevaluering av alle emner som inngår i det omsøkte ph.d.- studiet. Høgskolen har veiledningsansvar for ph.d.- studentene. Dette innebærer ansvar for å sikre et godt fungerende veiledningsforhold mellom høgskolen og studenter. Veileder har ansvar for å påse at stipendiaten har framdrift i samsvar med planen for studiet, mens fagadministrativ leder for programmet vil ha ansvar for at veiledningsforholdet fungerer. Både veileder og stipendiat skal årlig levere rapport til fagadministrativ leder for ph.d.- studiet om samarbeid og framgang i arbeidet. Med utgangspunkt i rapportene avholder fagadministrativ leder for studiet årlige individuelle medarbeidersamtaler med stipendiatene og veilederne. Eventuelle problemstillinger som reises i rapportene, vil her diskuteres. Halvveis i studiet avholdes en midtveisevaluering av avhandlingsarbeidet. Midtveisevalueringen innebærer både en faglig evaluering og en mulighet for studentene til å ta opp forhold av betydning for veiledning og framdrift. Det oppnevnes en ekstern forsker som sammen med veileder/e, student og fagansvarlig for studiet utgjør et panel. Midtveisevalueringen med påfølgende midtveisevaluering av ph.d.- prosjektet skal gjennomføres innen studenten har fullført to årsverk av ph. d.- studiet. Faglig samarbeid nasjonalt og internasjonalt skal også bidra til å sikre studiets kvalitet. I etterkant av studieopphold ved andre institusjoner vil det bli gjort en faglig evaluering for å sikre erfaringsinnhenting og avdekke forbedringsmuligheter. 2. Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet skal være fylt. HiSTs beskrivelse og begrunnelse Det foreligger ingen rammeplaner som berører ph.d.- utdanningen som det her søkes om akkreditering for. De viktigste føringene ligger i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Kunnskapsdepartementet av 02.02. 2010 med endringer per 15.03.2011) og Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning fra NOKUT av 27.januar 2011. Side 7 av 43

Forskriften for graden philosophiae doctor ved HiST (se vedlegg 4) og Reglement for ph.d.- programmet i økonomistyring (vedlegg 5), studieplanen (vedlegg 7) samt utarbeidelsen av punktene i denne søknaden om akkreditering av doktorgradsstudiet, er utformet med sikte på at kravene i de aktuelle forskriftene skal være oppfylt. 3. Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet. HiSTs beskrivelse og begrunnelse HiST avd. TØH forventer en studentrekruttering innen fagområdet på minimum 16 studenter, det vil si opptak på fire studenter pr. år i fireårige studieløp. Generelt om rekruttering Det er dokumentert en betydelig mangel på ph.d.- kandidater i årene som kommer innenfor økonomistyring, se kapittel 4-2 2b. Dette aktualiserer denne søknaden. Siden HiST avd. TØH i dag har et aktivt forskningsmiljø og veiledningskapasitet på dette området, vil en slik etablering av et ph.d.- studium dekke et viktig samfunnsmessig behov. Intern rekruttering HiST avd. TØH har per i dag åtte stipendiater finansiert gjennom Kunnskapsdepartementet. Fremtidige stipendiater allokeres til området økonomistyring. Det vil videre tilføres stipendiater i årene framover for å sikre et samlet volum på minimum 16 stipendiater. Finansiering av disse vil være en kombinasjon av interne midler (KD) og eksterne midler, dels via prosjekter, nasjonale/regionale forskningsressurser og andre institusjoner. TØH uteksaminerte våren 2011 totalt 81 mastergradskandidater ved de to masterutdanningene som antas å være mest aktuelle med hensyn til intern rekruttering av kandidater til studiet. Det betyr at vi har en stor egenproduksjon av aktuelle kandidater, og det er realistisk å anta at minimum 5-10% av disse er potensielle søkere til et ph.d.- studium innen det relevante fagområdet. Slik sett antas disse to mastergradene å generer 4-8 søkere pr år. Opptakskrav I den generelle forskriften for graden philosophiae doctor (ph.d.) vedtatt av høgskolens styre 16.9.2009 går det fram at kravet for å bli tatt opp til programmet er en femårig mastergrad som HiST har godkjent som grunnlag for opptak ( 5). Det er avdelingsstyret som vedtar et reglement for det aktuelle programmet, og det er programutvalget (PDU) for det aktuelle doktorgradsprogrammet, her PDU-TØH, som treffer avgjørelse om opptak ( 5). Kravet er minimum et karaktergjennomsnitt som normalt tilsvarer karakteren B. Utgangspunktet for vurdering av søkenes kvalifikasjoner for opptak til programmet er et krav om at søkerne må ha en Master i økonomi og administrasjon/siviløkonom (Master of Science in Economics and Business Administration). Disse søkerne tilfredsstiller kravet til en bachelor og master utdanning innenfor økonomi og administrasjon som Nasjonalt Råd for Økonomisk Administrativ utdanning (NRØA) anbefaler. Søkere med andre mastergrader innenfor fagområdene økonomi, administrasjon og ledelse vurderes individuelt og må tilfredsstille anbefalingene fra NRØA. Det vil være PDU-TØH som tar stilling til om søkerne tilfredsstiller de faglige krav, og som videre bestemmer hvilke supplerende fag må tas for å tilfredsstille dette kravet. Side 8 av 43

HiST avd. TØH tilbyr i dag to 2-årige masterutdanninger med en faglig profil som er godt egnet som grunnlag for å starte på doktorgradsstudiet i økonomistyring. Særlig relevant som grunnutdanning er Masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonomstudiet). Kandidater med en Master i ledelse av teknologi fra HiST avd. TØH vil også kunne søke opptak etter en individuell vurdering der kandidatens fagbakgrunn med hensyn til bedriftsøkonomiske fag blir målt opp mot de generelle opptakskravene. TØH tilbyr også andre relevante studier med sikte på intern rekruttering av kandidater til det aktuelle ph.d.- studiet. Oversikten nedenfor viser utviklingen de siste år mht antall studenter ved relevante studieprogram: Antall registrerte studenter Studieprogram 2006 2007 2008 2009 2010 Master i økonomi og administrasjon 93 80 94 127 139 Master i ledelse av teknologi 34 55 Bachelor i økonomi og administrasjon 629 772 837 876 914 Master of Public Administration 37,5 36,5 27,5 31 27.5 SUM 759,5 888,5 958,5 1068 1135,5 Alle tall gjelder fra 1. oktober hvert år og er hentet fra DBH Master i økonomi og administrasjon (MSc) Masterstudiet i økonomi og administrasjon er et to-årig fordypningsstudium. Det bygger på bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og kvalifiserer til krevende jobber i næringsliv og offentlig forvaltning. Studiet er særlig kvalifiserende til opptak på ph.d.- studier i økonomi og administrasjon. Master i ledelse av teknologi (MSc) Dette er et to-årig masterstudium i ledelse av teknologi (120 sp) til kandidater med en bachelorgrad i teknologifag. Målet er at kandidater med teknisk orientert bachelorgrad gjennom dette masterstudiet får en helhetlig forståelse for området ledelse av teknologi, og derved kan ivareta lederoppgaver i ulike typer teknologibaserte bedrifter. Bachelor i økonomi og administrasjon Studiet tar primært sikte på å gi studentene grunnleggende innsikt i det økonomiskadministrative fagområdet. En kjerne av bedriftsøkonomiske fag gir studentene en klar orientering mot bedriftsøkonomiske problemstillinger. Bachelorstudiet ved TØH tilfredsstiller fullt ut anbefalingene til Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). Bachelor i revisjon Revisorstudiet tar sikte på å gi studentene teoretiske kunnskaper i økonomi og revisjonsfag på et nivå som gjør dem skikket til å utføre revisjonsoppgaver i private bedrifter og i offentlig forvaltning. Master of Public Administration (MPA) Master of Public Administration er et erfaringsbasert masterstudium med sterk internasjonal orientering. MPA-studiet gjennomføres i et samarbeid mellom Copenhagen Business School (CBS), Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Ekstern rekruttering Studenter fra andre høgskoler og universiteter Doktorgradsprogrammet i økonomistyring er en forskerutdanning som bygger på masterutdanning innen fagområdet ved HiST avd. TØH eller fra andre institusjoner med tilsvarende faglige innretninger. Det antas en betydelig rekruttering av studenter fra Norge, Norden og fra samarbeidende institusjoner internasjonalt. Bredden i fagområdet ligger godt Side 9 av 43

til rette for integrering mot Den nasjonale forskerskolen i bedriftsøkonomi (National Research School in Business Economics and Administration). Kandidater som har sin mastergradsutdanning ved andre høgskoler og universitet og som fyller opptakskravene generelt eller ut fra individuell vurdering og tilleggskrav, vil være relevante søkere til ph.d.- studiet i økonomistyring. Det er mange høyere utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt som har kandidater med relevant bakgrunn for å søke opptak ved ph.d.- studiet. Trondheim som en populær utdanningsby er også et element som bidra til å øke interessen for vårt ph.d.- tilbud. HiST avd. TØH sine nasjonale og internasjonale nettverk vil stimulere til økt potensiell rekruttering av ph.d.- kandidater. Søkere fra næringsliv og offentlig sektor Interessen for utdanning på ph.d.- nivå er økende også blant tidligere studenter som nå er ansatt i privat næringsliv og i offentlig sektor. Det er etablert en referansegruppe med deltakere fra private og offentlige virksomheter i Midt-Norge. Uttalelser fra disse viser behov for et studietilbud på ph.d.-nivå i økonomistyring. Dette tyder på at vi kan regne med 1-2 søkere per år til vårt ph.d.- studium fra disse interessentene, se vedlegg 6. Vi viser her også til ordningen med næringslivs ph.d. I tillegg viser uttalelsene fra bedrifter og det offentlige i Trondheim (se vedlegg 6) at disse ser svært positivt på etableringen av en ph.d. i økonomistyring ved at denne anses å bidra til en styrking av fagmiljøet ved HiST avd. TØH og til høyere kvalitet på bachelor- og masterkandidatene ved studieprogrammene. Uttalelsene gir også tydelige signaler på at næringslivet i regionen kan være interessert i å bidra med økonomisk støtte til ph.d. i økonomistyring. Konklusjon om rekruttering Samlet sett viser drøftingen ovenfor at det reelt sett ved intern og ekstern rekruttering og finansiering eksternt og internt, kan regnes med minimum 16 ph.d.- studenter inne i fireårige studieløp i økonomistyring. 4. Det skal redegjøres for forventet arbeidsomfang for studentene. NB! Dette punktet gjelder ikke for tredje syklus. 5. Der deler av studiet foregår utenfor den institusjonen som utsteder vitnemål, skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. HiSTs beskrivelse og begrunnelse Hele opplæringsdelen i ph d.- studiet vil kunne foregå ved HiST avd. TØH. De seks emnene i de 45 studiepoeng 1 som opplæringsdelen består av, kan gjennomføres ved HiST avd. TØH. Vi viser til avsnitt 4-2 2c. Tre av emnene er obligatoriske og må gjennomføres ved 1 Opplæringsdelen består av 45 studiepoeng, som tilsvarer anbefalingene gitt av sakkyndig komite i rapport 15.september 2010 om den forrige søknad om akkreditering av doktorgrad i økonomistyring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Side 10 av 43

TØH. Det er også obligatorisk med et emne innenfor forskningsmetode, og dette kan gjennomføres her eller tas ved en annen utdanningsinstitusjon dersom det er relevant for studentens forskningsdel. Studentene kan velge å gjennomføre valgfrie emner ved andre høgskoler/universitet. Dette vil reguleres i opptaksavtalen mellom ph.d.- studenten og HiST avd. TØH. Alle valgfrie emner skal avklares med hovedveileder, godkjennes av PDU- TØH og legges inn i studentens utdanningsplan. HiST avd. TØH er deltakerinstitusjon i Nasjonal forskerskole i bedriftsøkonomi med Norges Handelshøyskole som vertsinstitusjon. Forskerskolen tilbyr emner som er relevante for doktorgradsstudentene i det omsøkte ph.d.- studiet. Ph.d. emnene avlegges ved den doktorgradsgivende institusjonen som er ansvarlig for emnet. HiST avd. TØH sin deltagelse i Den nasjonale forskerskolen i bedriftsøkonomi er regulert gjennom konsortieavtalen (vedlegg 6) Det er etablert en samarbeidsavtale med Copenhagen Business School CBS om deltakelse på emner for ph.d.- studenter ved HiST avd. TØH, se vedlegg 6. Videre er det inngått partnerskapsavtale med European Institute of Public Administration (EIPA), og det er etablert samarbeid mellom HiST avd TØH, HiNT, Copenhagen Business School (CBS) og Århus Universitet (Danmarks Pedagogiske Universitetsskole), som åpner for internasjonalt nettverk. Se vedlegg 6. I tillegg kan det være aktuelt at ph.d.- studenter tilbringer tid ved andre utdannings- eller forskningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt. Samarbeidsavtaler regulerer dette og tas inn i opptaksavtalen. Vedlegg til 4.1 Vedlegg nr. Bestemmelse klagenemda - vedlegges første søknad på nytt nivå 1 Vitnemål og Diploma Supplement 2 Beskrivelse av kvalitetssikring av det omsøkte studiet 3 Høyskolens vedtatte forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) 4 Høyskolens vedtatte reglement for det aktuelle studiet (herav bl.a. avtaler 5 om opptak, veiledning og eventuelt ansettelsesforhold) Samarbeidsavtaler kontrakt mellom utdanningsinstitusjon og 6 arbeidsgiver eller samarbeidspart Praksisavtaler (der slike foreligger) 4-2 Plan for studiet 1. Studiet skal ha et dekkende navn. HiSTs beskrivelse og begrunnelse Studiets navn er Ph.d.-program i økonomistyring. Den engelske tittelen er PhD Programme in Management Accounting and Control. Bakgrunn for navnevalget Økonomistyring (engelsk Management Control eller Management Accounting and Control) har sin basis i regnskap. Styring og koordinering av knappe ressurser må også bygge på Side 11 av 43

elementer også fra andre deler av bedriftsøkonomien. Dette forskningsfeltet blir dermed studert fra flere perspektiver. De økonomisk-administrative fagene preges nettopp av flere perspektiver, fordi fagene primært skal gi kunnskaper om beslutninger på mikronivå, dvs. innenfor private og offentlige administrative enheter, med sikte på å koordinere bruk av knappe ressurser slik at de best mulig fyller organisasjonens mål. Samtidig skal beslutningstakere settes i stand til å bedømme samfunnsmessige virkninger av slike beslutninger og til å handle innenfor både juridiske og etiske rammer. I tillegg til at de bedriftsøkonomiske fagene åpner for flere perspektiv, så har vi også de siste årtier sett en utvikling i retning av avregulerte, markedsbaserte omgivelser som stiller strenge krav til gode beslutninger på mikronivå. Denne utviklingen innebærer også at stadig flere organisasjoner og institusjoner får frihet og ansvar hvor virksomhetene reelt sett blir bedrifter i økonomisk betydning. Følgelig blir det et større behov for å forstå hva en bedrift er, hvordan den kan og bør eies, organiseres, styres og finansieres, og på hvilken måte den best kan utnytte de markeder og nettverk som omgir den. Bedriftsøkonomi, hva enten det er regnskap, økonomistyring, finans, markedsføring, organisasjon og ledelse, arbeidspsykologi eller strategi, har som overordnet mål å legge til rette for å organisere bruken av ressurser slik at produksjonen av varer og tjenester kan foregå uten sløsing. Spissformulert er faget rettet mot enten størst mulig verdiskaping (produksjon) med en gitt ressursinnsats, eller å skape en gitt mengde verdier (produksjon) med minst mulig ressursinnsats. Dette er fellesnevneren som alle enkeltemnene som utgjør fagområdet bedriftsøkonomi. Innen bedriftsøkonomisk forskning generelt har det vært en utvikling hvor disipliner slik som finans og regnskap har inkludert nye metoder og tilnærmingsmåter fra spesialområder som strategi og ledelse. Dessuten kan man si at bedriftsøkonomiske fag er blitt videreutviklet gjennom kontraktsteorien, prinsipal-agent teorien, spillteori, bedriftsøkonomisk atferdsteori, transaksjonskostnadsteori og prospektteori. Dette teoritilfanget gjør det mulig å ta opp en rekke problemstillinger knyttet til koordinering og styring av transaksjoner. Et annet utgangspunkt for bedriftsøkonomien som fag er empiriske studier av foretaket og dets omgivelser. En slik tilnærming til fagområdet understreker også dets eklektiske karakter ved at faget også henter kunnskap fra psykologi, sosiologi, antropologi og statsvitenskap. Det som imidlertid skiller bedriftsøkonomifaget fra disse disiplinene, er at fokus er rettet mot studier av koordineringsmekanismer og informasjonsutveksling med sikte på å bruke knappe ressurser best mulig. Et doktorgradsprogram i økonomistyring må følgelig bygge på en flerfaglig tilnærming. Dette medfører at deler av følgende fagområder inkluderes i ph.d.- programmet: bedriftsøkonomisk atferd og styring strategi, organisasjon og ledelse mikroøkonomisk beslutningsteori («corporate governance» og emner fra «prospect theory, mental accounting, and framing») vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode Et godt utgangspunkt for å forstå begrepet økonomistyring er at virksomheter som regel er avhengige av ressurser fra eksterne kilder; inntekter, kapital, mennesker, informasjon og lignende. Dette må man føre regnskap for og svare for internt og eksternt (accountability). På den måten skapes en rekke avhengigheter som karakteriserer økonomistyringen og den praktiske implementeringen. Et annet utgangspunkt er at bedriften har transaksjoner internt og med sine omgivelser. Transaksjonen må identifiseres, registreres, vurderes, og dette krever tilleggsinformasjon, regler, beslutninger og iverksetting av beslutninger. Dermed kan man fastslå at økonomistyringen er avhengig av: hvilke transaksjoner som utføres Side 12 av 43

hvilken tidsdimensjon man legger til grunn hvordan verdier og produksjon skal fordeles hvilken struktur og organisasjon virksomheten har hvilket informasjonssystem virksomheten har hvilke menneskelige ressurser og kompetanse virksomheten kan disponere hvilke omgivelser virksomheten eksisterer i I opplæringsdelen av doktorgradsprogrammet (se nedenfor) vil studentene få en grundig orientering innen hele feltet. Utdanningen så vel som forskningen vil innbefatte alle de deler av fagområdet slik dette er definert i avsnittet ovenfor. Bredden i de obligatoriske emnene kan beskrives ut fra følgende fagområder: bedriftsøkonomisk analyse og mikroøkonomisk teori, regnskapsteorier, strategi, ledelse og organisasjonsteori samt vitenskapsteori og forskningsmetode. På denne måten utvikles en bred tilnærming til hele kunnskapsfeltet. Dybden i emnene utvikles gjennom tematisering av de ulike teoretiske perspektivene i forståelsen og anvendelsen av økonomistyring som fagområde. Vi viser her til 4.2.2c om innholdet i studieplanen og emnebeskrivelsene finnes som vedlegg 7. Studiets tilknytning til andre fagområder Økonomistyring som begrep kan ha en smal definisjon, og vi kan lett få inntrykk av at økonomistyring som faglig disiplin oppfattes snevert i forhold til de utfordringer som dagens organisasjoner står overfor. Imidlertid viser det seg at faget har langt bredere perspektiv når vi ser nærmere på undervisningen som i dag blir gitt på høyere utdanningsnivå i Norge og internasjonalt. Dette brede perspektivet finner vi også i forskningsvirksomheten i feltet. Økonomistyring som fagfelt preges av breddeperspektiv i studieplaner ved de største akademiske institusjonene som underviser i bedriftsøkonomiske fag på doktorgradsnivå. Vi finner for eksempel profileringsretning som benevnes økonomisk styring, og her inngår emner som verdiskapning, lønnsomhet, logistikk og finansiell informasjon. Denne tilnærmingen til fagområdet er gjerne normativt eller mer metodeorientert. I tillegg undervises det i regnskapsteori og regnskap i sosiale kontekster, og det gis ph.d. kurs i prestasjonsmåling og prestasjonsstyring; som viser at det atferds teoretiske og organisatoriske perspektivet inkluderes. Vi finner med andre ord kurstilbud i bedriftsøkonomi som er både verktøy/metodeorientert, atferds orientert og som tar utgangspunkt i institusjonelle tilnærminger. Undervisning i økonomistyring på høyere grads nivå har i Norge tatt opp i seg en flerfaglig tilnærming. Slik sett kan vi si at undervisningen i fagområdet står nært det engelske uttrykket «management control», som defineres bredere enn kun å omfatte (intern)regnskap og økonomisk informasjon. Denne brede tilnærmingen samsvarer med undervisningen i fagområdet ved andre høyere utdanningsinstitusjoner i Skandinavia og i Europa for øvrig. Dette ser vi spesielt på fagprofilen i de emner som gis innen the Nordic PhD Pprogram in Management Accounting, hvor emnet Accounting in its Social and Organisational Context har fått en sentral plass. Undervisningstradisjonen innen fagfeltet har utviklet seg i retning av problembasert læring, hvor gjennomgang av praktiske cases har stått sentralt. På høyere grads nivå er undervisningen ofte basert på empirisk forskning. Slik sett er det en sterk kobling mellom akademia og empiriske tilnærminger i den skandinaviske forskningstradisjonen. Fagområdet er med andre ord et typisk praksisfelt. Norsk forskning innen feltet har i stor grad vært empirisk (Pettersen, 2005), og forskningsbidragene har vist at økonomistyring kan studeres ut fra flere perspektiv, og at deskriptive tilnærminger utfyller de normative antagelsene. På mange måter er empiriforankringen og bredden i teoretiske tilnærminger mer sentral i norsk Side 13 av 43

og skandinavisk forskningstradisjon enn det som observeres for øvrig i Europa og Amerika: Dette understrekes av Hopwood (2008): At a time when the accounting mainstream has increasing difficulty communicating with the world of practice, much could be gained from initiating an alternative set of dialogues that would have the potential to illuminate the relevance of more diverse research approaches. It could provide a wider variety of research approaches with a rationale that is grounded in both an intellectual and a pragmatic agenda (Hopwood, 2008:96). Ut fra denne statusbeskrivelsen av fagområdet økonomistyring kan man etterlyse flerfaglig tilnærminger for å skape innovativ forskning og forståelse av økonomistyring i en større kontekst. Utviklingen av et ph.d.- program i økonomistyring med en flerfaglig tilnærming er en strategi for nettopp å bidra til ny kunnskap innen feltet med en bredde og dybdeinnretning som etterspørres også internasjonalt. Studiets kjerneområde Økonomistyring er en sentral del innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Dette begrepet er tradisjonelt knyttet til bedriftsøkonomisk analyse med sterk vekt på et tekniskrasjonelt perspektiv. Innenfor internasjonal forskning er det mest nærliggende begrepet management accounting and control. Teorier knyttet til dette begrepet ble tidlig utviklet ved Harvard Business School 2 og definerer begrepet som alle teknikker og systemer som ledelsen benytter for å sikre seg at organisasjonen arbeider etter overordnede mål og strategier. I praksis utviklet begrepet seg til å bli synonymt med regnskaps- og budsjettsystemer, dvs et relativt snevert begrepsmessig innhold. Økonomistyring som begrep har etter hvert fått sterk utbredelse i Skandinavia, og perspektivet ble utvidet fra å omfatte regnskaps- og budsjettsystemer til å inkludere andre perspektiver. I dag omfatter begrepet også perspektiver fra organisasjonsteori som eksempelvis ressursbasert teori, legitimitetsteori, institusjonell teori, fra bedriftsøkonomisk atferdsteori eksempelvis «stakeholder»teori, fra finansteori, transaksjonskostnadsteori, agentteori, risikostyring mv. og fra mikroøkonomisk beslutningsteori inklusive alternative perspektiver som eksempelvis «prospect theory, mental accounting and framing». Disse teoretiske retningene har vist at det er fruktbart å inkludere ulike teorier og perspektiver for å forstå ressursdisponeringsatferd i organisasjoner. Vi kan si at økonomistyring som begrep i stor grad bygger på paradigmet som skriver seg fra Anthony (1965) sine perspektiver hvor økonomistyring defineres til å omfatte de ledelsesprosesser som måtte gjennomføres for å sikre at organisasjonen nådde sine strategiske mål. Ved å skille mellom strategisk styring og operativ kontroll fikk økonomistyring etter hvert et bredere anvendelsesområde. I praksis ble regnskapene sentrale element, og ved å trekke inn motivasjons- og atferds perspektiv ble økonomistyring som begrep påvirket av forskning som fokuserte på atferds teoretiske perspektiv knyttet til regnskapsfunksjonen utover i 1980-årene (Otley, 1999). De utfordringene som dagens organisasjoner står foran med økende forandringstakt og usikkerhet i omgivelser, økende grad av allianser og nettverk og generell kompetanseutvikling medfører at det strategiske perspektivet utvikles sterkere i økonomistyringen. For å sikre gode læringsprosesser må endringer i økonomistyringssystem kombineres med både organisatoriske og institusjonelle endringer. På grunn av store samfunnsmessige endringer og nye institusjonelle forventninger står dagens organisasjoner overfor betydelige styringsmessige utfordringer. I denne situasjonen må aktørene kunne utvikle et helhetlig syn på styring, fordi fragmenterte styringsmodeller begrenser organisatorisk læring og blokkerer implementering av løsningsstrategier. Vi 2 Se for eksempel Anthony, R.N, (1965) Side 14 av 43

legger følgelig til grunn denne definisjon økonomistyring som fagområde (Busch, 2005; 147): Økonomistyring ( ) defineres som et målformulerende, problemløsende og språkskapende samspill, knyttet til anskaffelse og utnyttelse av ressurser med sikte på å sikre organisasjonens eksistensgrunnlag. I sum kan vi si at økonomistyring betinger åpent systemperspektiv hvor organisasjoner ikke nødvendigvis er teknisk rasjonelle aktører. Dersom disse perspektivene legges til grunn i undervisning, forskning og praksis, vil fagområdet være bredt og orientert mot ledelse og organisatorisk læring, strategisk styring, relasjoner, mellom samfunn og organisasjon, de mer verktøypregede teknikker og modeller samt syn på etikk og vitenskapsteori. Ut fra denne definisjonen vil ph.d.- studiet i økonomistyring ta utgangspunkt i en flerfaglig tilnærming og med vekt på forståelsen av koordineringsmekanismer og informasjonsutveksling med sikte på å bruke knappe ressurser best mulig. Følgelig vil programmet bygge på en kombinasjon av en snever definisjon innen fagfeltet, som nærmer seg den tradisjonelle tilnærmingen innenfor fagområdet Management Accounting and Control som kjernefag, og hvor fag som organisasjon/ledelse, strategi og mikroøkonomi samt vitenskapsfilosofi og metode vil være støttefag. Emneprofilen i programmet vil støtte opp om denne definisjonen. Org & ledelse Strategi Regnskap Mikroøkonomi Vitenskaps- Filosofi & metodefag Figur 1 Økonomistyring fagområdets kjernefag og støttefag Figuren indikerer en definisjon av fagområdet økonomistyring hvor regnskapsfagene, som er knyttet til bruk og utvikling av styringsverktøy, utgjør kjerneområdet (stående ellipse). Det åpne systemperspektivet medfører at økonomistyring har koblinger til fagområdene organisasjon og ledelse, strategi og mikroøkonomi. I tillegg er vitenskapsfilosofi og metode sentrale støttefag. Side 15 av 43

2. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse: a. Læringsutbytte skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. HiSTs beskrivelse og begrunnelse Læringsutbytte skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Både studieplanen og emneplanene er utformet i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk med separate beskrivelser av læringsutbytte. Etter at kandidaten har fullført det omsøkte studiet skal hun/han ha forskerkompetanse innen økonomistyring og ha ervervet følgende totale læringsutbytte med utgangspunkt i studiets mål: Mål Det overordnede målet for studiet er å kvalifisere kandidatene for forskningsvirksomhet på et høyt vitenskapelig nivå og for annet arbeid i samfunnet som stiller krav til vitenskapelige metoder og vitenskapelig innsikt. Utdanningen skal munne ut i et selvstendig forskningsarbeid i form av en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. Gjennom utdanningen skal kandidaten skaffe seg faglig dybde og bredde i fagområdet økonomistyring, og kandidaten skal kunne sette faget inn i en større samfunnsmessig ramme, jf. Forskrift for graden ph.d. 2 (se vedlegg 4). Ph.d.- kandidatens læringsutbytte Etter gjennomført studium skal kandidaten ha tilegnet seg: Kunnskap Kandidaten har omfattende kunnskap om og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal forskning innenfor det som utgjør forskningsfeltet er i kunnskapsfronten og behersker relevant vitenskapsteori og forskningsmetoder innenfor økonomistyring har dyptgående teoretisk og empirisk innsikt i generelle problemstillinger relevante for økonomistyring som faglig disiplin Ferdigheter Kandidaten kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt internasjonalt nivå innen fagfeltet kan gjøre vitenskapelige analyser av komplekse sammenhenger innen fagfeltet kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag Side 16 av 43

kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige presentasjoner i nasjonale og internasjonale konferanser Generell kompetanse Kandidaten kan identifisere behov for ny forskning innenfor økonomistyring som er relevant for høgere utdannings kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap kan formidle egen og andres forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet kan vurdere behovet for, ta initiativ til og drive fagutvikling og innovasjon Studentenes forventede læringsutbytte knyttes til to komponenter: opplæringsdelen og forskningsdelen. Opplæringsdelen er undervisnings- og studiepreget og med definerte pensum og krav. Forskningsdelen er mer åpen, innovativ og søkende og skal resultere i avhandling, prøveforelesning og disputas. For begge komponentene er det lagt vekt på at kriterier for vurdering av muntlige presentasjoner og skriftlige arbeider er knyttet både til læringsutbyttebeskrivelsene for studiet som helhet og til de enkelte emnenes læringsutbyttebeskrivelser. I opplæringsdelen forventes det at studentene tilegner seg teoretisk og empirisk innsikt i og metodisk kompetanse for studier av generelle problemstillinger relevant for fagområdet. I forskningsdelen forventes studenten identifiserer behov for ny forskning relevant for økonomistyringsfeltet, samt viser evne til problematisering og formidling av denne kunnskapen. Studiet vil legge vekt på å kombinere faglig bredde og dybde. I opplæringsdelen tilegner studenten seg faglig breddekunnskap gjennom studier av tre felles obligatoriske emner og tre fordypningsemner. Opplæringsdelen er tredelt, og læringsutbyttebeskrivelsene uttrykker forventninger om at studiet gir dyp kunnskap sentrale vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske emner. Disse kunnskapene skal videre utvikle studentenes ferdigheter i å gjennomføre vitenskapelige analyser og kunne kritisk analysere komplekse sammenhenger i fagområdet ved hjelp av relevante forskningsmetoder. Dessuten skal relevant teori og empiri studeres og gi innsikt i generelle vitenskapelige problemstillinger som er aktuelle for feltet. Og sist så skal fordypningsemner knyttes til avhandlingens problemstilling og felt. Her skal studenten være i kunnskapsfronten og ha opparbeidet seg inngående oversikt over hovedtrekkene i norsk og internasjonal forskning innenfor sitt spesialfelt. Forskningsdelen skal resultere i at studenten utvikler en dybdeorientering gjennom arbeidet med den vitenskapelige avhandlingen med sikte på å oppnå forskerkompetanse innen økonomistyring. Avhandlingen forventes å være preget av kunnskap om og ferdighet i å avdekke, designe, gjennomføre og formidle relevant forskning. En kandidat med ph.d. i økonomistyring er kvalifisert til krevende forskningsvirksomhet i næringslivet og til undervisnings- og forskningsvirksomhet innen akademisk virksomhet. Målet for doktorgradsprogrammet er å kvalifisere kandidatene for forskningsvirksomhet på et høyt vitenskapelig nivå og for annet arbeid i samfunnet som stiller krav til vitenskapelige metoder og vitenskapelig innsikt. Gjennom utdanningen skal kandidaten skaffe seg faglig dybde og bredde i fagområdet økonomistyring, og kandidaten skal kunne sette faget inn i en større samfunnsmessig ramme, jf. forskrift for graden ph.d. 2 (se vedlegg 4). Side 17 av 43

b. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig. HiSTs beskrivelse og begrunnelse Nasjonale behov Det er et stort nasjonalt behov for ph.d.-- kandidater innenfor fagområdet. Dette er påpekt blant annet av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) (i brev til Norges Forskningsråd 20.12.2007 Om evaluering av økonomifaglig forskning) NRØA har her avdekket at det på det økonomisk-administrative området samlet vil være behov for 40 ph.d.- kandidater årlig bare for å erstatte ansatte som slutter på grunn av oppnådd pensjonsalder. Dette anslaget er senere oppjustert til 60 ph.d.- kandidater når det blir tatt hensyn til at en del av disse ikke går inn i utdanningsinstitusjonene, men i stedet går direkte til jobber i næringslivet. Per i dag utdannes langt færre kandidater på landsbasis innenfor bedriftsøkonomiske fag enn det behovet som NRØA her peker på. Relevans for arbeidslivet Forventet læringsutbytte er formulert særlig knyttet opp mot kompetanse for framtidig yrkesutøvelse enten som forskere innen økonomistyringsfeltet, som utdannere innen høgre utdanningsinstitusjoner og som kompetente brukere av forskningsresultat innenfor privat næringsvirksomhet, offentlig sektor og bank og finansfeltet. Det er et stort behov for den kompetansen som kandidater vil kunne få med ph.d. i økonomistyring. Dette gjelder både privat og offentlige virksomheter. Nasjonal og regional forankring og betydning for regionalt næringsliv Næringsforeningen i Trondheim (NiT) i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og HiST gjennomførte i 2009 en mulighetsstudie med sikte på å utvikle et fremtidig utdanningstilbud innen fagområdene økonomi og ledelse i Trondheim. 3 Det ble blant annet gjort vurderinger av hvilken kompetanse som er viktig for å kunne møte de framtidige utfordringene på best mulig måte. Her ble blant annet fagene innenfor for det bedriftsøkonomiske fagområdet generelt trukket fram. Det ble vektlagt at budsjettering og økonomistyring som ledelsesverktøy er viktige kompetanseområder Det omsøkte ph.d.- studiet er sentralt plassert i dette skisserte framtidige utdanningsbehovet i det bedriftsøkonomiske fagfeltet. Nasjonal og regional forankring og betydning for forskning og utvikling En sentral begrunnelse for studiet er nettopp opprettholdelse og videreutvikling av forskningskompetanse ved og for høgere utdanningsinstitusjoner i bredde og dybde. Fagmiljøet hvor ph.d.-programmet skal forankres, ivaretar breddeperspektivet i forskningsaktiviteten ved at det er etablert et større strategisk satsingsområde knyttet til femårig prosjekt innenfor brede perspektiver på økonomistyring i private og offentlig virksomheter. Dessuten videreføres et større forskningsprogram knyttet til analyse av elektrisitetsmarkedet og markedet for derivater. Dybdeperspektivet i forskningen ivaretas blant annet ved et regionalt forskningsprogram knyttet til Forskning og innovasjon i offentlig sektor i Midt-Norge 3 Mulighetsstudien: «Utdanning i økonomi og ledelse i Trondheim», 29.5.2009. Side 18 av 43

c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. HiSTs beskrivelse og begrunnelse Ph.d.- studiet tilsvarer tre års fulltidsstudium, tilsvarende 180 studiepoeng (ECTS). Ph.d-. studiet består av en opplæringsdel på 45 studiepoeng og en forskningsdel på 135 studiepoeng. For at studiet skal sikre generell kompetanse innen forskning for økonomistyringsfeltet, er det formulert følgende læringsutbytte: Kandidaten kan identifisere behov for ny forskning innenfor økonomistyring som er relevant for høgere utdannings kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap kan formidle egen og andres forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritetkan vurdere behovet for, ta initiativ til og drive fagutvikling og innovasjon Opplæringsmodulen består av følgende:: Emnekode: Emnenavn: Studiepoeng: Obligatoriske emner MAC 600 Philosophy of Science 7,5 MAC 610 Management Accounting and Control 7,5 MAC 620 Managing by Numbers 7,5 Valgfrie emner 7,5 MAC 630 Research Methods and Academic Craft 4 MAC 640 Management Control in a Managerial 7,5 Perspective MAC 650 Perspectives on Corporate Governance, Social Responsibility and Decision Making 7,5 Emnene MAC 600, 610 og 620 er obligatoriske, og emnene MAC 630, 640 og 650 vil alternere ut fra studentenes behov. Emnebeskrivelser er lagt ved i vedlegg 7. Det er ut fra den samlede forskningsprosessen, teoretisk og praktisk at man kan forvente læringsutbyttet under første kulepunkt ovenfor. Særlig vil det være emnene Management Accounting and Control samt Managing by Numbers som dekker det første kulepunktet ovenfor. Emnet Philosophy of Science og et emne i forskningsmetode gjennomført ved HiST avd. TØH eller ved samarbeidende utdanningsinstitusjon (for eksempel Copenhagen Business school CBS) dekker det andre kulepunktet. De enkelte fordypningsemnene Management Control in a Managerial perspective og Perspectives on Corporate Governance, Social Responsibility and Decision Making eller fordypningskurs studentene velger fra andre relevante utdanningsinstitusjoner, skal også bidra til læringsutbyttet 4 Det er obligatorisk med et emne i forskningsmetode. Dette emnet kan gjennomføres ved HiST eller tas ved en annen utdanningsinstitusjon dersom det er mer relevant for forskningsarbeidet. Emner i forskningsmetoder blir tilbudt ved flere av de andre konsortiedeltakerne i den nasjonale forskerskolen i bedriftsøkonomi eller ved andre høgere utdanningsinstitusjoner (for eksempel i samarbeid med Copenhagen Business School - CBS), Side 19 av 43

formulert i første kulepunkt. Studentene velger to fordypningskurs i tillegg til emnet i forskningsmetode. Arbeidet med avhandlingen vil hovedsakelig rettes inn mot kulepunkt tre ovenfor. Alle de seks emnene som tilbys ved HiST avd TØH har spesifikke læringsutbyttebeskrivelser. Emnet i forskningsmetode skal tilpasses studentens arbeid med avhandlingen, og det kan tas ved samarbeidende institusjon etter avtale Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene er dels tilstrekkelig like for å skape et visst felles vurderingsgrunnlag på tvers av emner, og dels er de spesifikke nok for å få fram emnets egenart. Læringsutbytte for de obligatoriske emnene er blant annet at studentene på sine respektive felt skal ha tilegnet seg inngående kunnskap og oversikt over hovedtrekkene i norsk og internasjonal forskning, kunne problematisere og vurdere komplekse sammenhenger og foreta kritiske analyser. De skal også kunne formidle relevant forskning og identifisere behov for ny forskning. I tillegg kommer kompetanser som er spesifikke for det enkelte forskningsfelt. Avhandlingen Den indre sammenhengen i fagområdet skapes i samspillet mellom emneporteføljen, det vitenskapelige arbeidet med ph.d.- avhandlingen og i forskningsarbeidet rettet mot praksis og empirisk forskningsarbeid. Ph.d.- programmet i økonomistyring tilfører studentene de ulike perspektivene som ligger i definisjonen av fagområdet, hvor koblingene mellom de teoretiske tilnærmingene er nærmere beskrevet. Tematisk vil derfor forskningsdelen og arbeidet med avhandlingen i hovedsak rettes inn mot tema slik som evaluering av styringsverktøy i privat og offentlige virksomheter og bruk av styringsinformasjon, komparative studier av regnskapsreformer, implementering av nye regnskapsstandarder, studier av teknikker for prestasjonsmåling og prestasjonsstyring, studier av effektive styringsverktøy i ulike virksomheter og bransjer, studier av styringsreformer i offentlig og privat sektor, evaluering av virksomhetsstyring og ulike former for eierskapsmodeller. Faglig formidling Studieplanen inneholder krav (særlig i forskningsdelen) om at studenten skal ha presentert og publisert sin forskning i relevante nasjonale og internasjonale fora. Særlig vil det legges vekt på at studiets hovedmodell for avhandlingen er bygget opp på artikler. Disse arbeidene vil underlegges peer reviews, og de fleste kandidatene vil gjennom dette få erfaring med publiseringsprosesser som del av studiet. Dersom avhandlingen utformes som monografi, må arbeidet også presenteres i vitenskapelige fora nasjonalt og internasjonalt samt legges fram og evalueres på interne seminar (midtveis- og sluttseminar). d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen. HiSTs beskrivelse og begrunnelse Ph.d.-programmet i økonomistyring avviker i liten grad fra andre sammenlignbare studier når det gjelder kvalitetssikring av studieprogresjonen. Et ph.d.- studium skal være tilstrekkelig fleksibelt slik at studentene også kan velge til en viss grad å ta del-emner ved andre høgre utdanningsinstitusjoner samt delta i emner som gis i den nasjonale forskerskolen i bedriftsøkonomi. Derfor kan studenter ut fra gitte kriterier velge emner fra andre ph.d.- studier og forskerskoler nasjonalt og internasjonalt i samråd med veileder. For å sikre tilstrekkelig størrelse på studiegruppene og for å etablere gode lærings- og forskningsmiljø er det i studieplanen gitt rammer for andel studiepoeng som kan tas eksternt, vi viser til kapittel x og vedlegg 7. Side 20 av 43