LINDORFFANALYSEN /11 JANUAR 212 Denne analysen er utelukkende ment for Lindorff Group og Lindorffs kunder. Analysen skal kun brukes internt faglig av selskaper som mottar analysen fra Lindorff. Ingen del av analysen skal videreformidles, siteres eller reproduseres uten skriftlig samtykke fra Lindorff.
Lindorffanalysen Innhold Lindorffanalysen Leder 3 Nøkkeltall 4 Kvartalets Trender Kvartalets tema: Foretaksutviklingen 6 Kundecase: RiksTV 7 Europa i mislighold 8 Juridisk 9 Nybilsalg og mislighold 1 Person Kredittverdighet 12 Inkassosaker 13 Betalingsmoral 14 Gjeldsforhandling 15 Aksjeselskap Kredittverdighet 17 Inkassosaker 18 Betalingsanmerkninger 19 Konkurser og tvangsavviklinger 2 Bransjeanalyse 21 Bransjeanalyse (forts.) 22 Betalingsmoral 23 Næringsdrivende Kredittverdighet 25 Inkassosaker 26 Kontakt 27 LINDORFFANALYSEN Lindorff har erfarne analytikere som raskt vil kunne hjelpe deg med dine spørsmål om kredittrisiko. For mer informasjon eller abonnement på Lindorffanalysen: May-Britt Falcke Direktør Marked Tlf: 24 16 23 1 may-britt.falcke@lindorff.com 2 Lindorffanalysen /11 JANUAR 212
Lindorffanalysen Tøffere tider i vente Norsk økonomi trekkes stadig nærmere den økonomiske krisen som preger mange av EU-landene. Det er all grunn til å være på vakt når purreoppdragene øker kraftig i Norge, da er det som regel flere inkassosaker og konkurser i vente. Lindorff har i lengre tid sett den negative utviklingen vokse frem. Mest bekymringsverdig er den eksplosjonsartede veksten i purreoppdrag mot norske AS er, som har steget med 39,4 % siste år. Historisk har en økning i purresaker vært en sterk indikator på at det kommer flere konkurser. De første tegnene på at sammenhengen mellom purreøkning og konkurser fortsatt er gyldig, så vi i 4.kvartal. Etter over to år med fallende antall konkurser, ble trenden brutt. Antall konkurser økte i løpet av kvartalet med hele 21 %, sammenlignet med tredje kvartal. Den negative utviklingen er også synlig gjennom økning i antall betalingsanmerkninger og selskaper med anmerkninger. Mest illevarslende er den økte konsentrasjonen av betalingsanmerkninger, noe som tyder på at de svake selskapene sliter stadig mer. Når likviditeten er fraværende blir skifteretten ofte neste stopp. Totalt sett hadde inkassobransjen i Norge en økning i oppdragsmengden på 5,1 % i 1.halvår, tallene for 2.halvår er ventet medio mars 212. I følge Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) har det vært en tydelig økning i norske husholdningers kredittvekst det siste året. I de tolv månedene frem til november var kredittveksten på 7,2 %, noe som betyr at den er på sitt høyeste nivå siden november 28. En kredittvekst på over 7 % innebærer at husholdningenes gjeldsgrad øker. At økingen ennå ikke har ført til økt mislighold skyldes den rekordlave utlånsrenten til bankene. På lengre sikt er det bekymringsfullt at gjeldsveksten fortsetter i en tid med lave renter, dette vil etter all sannsynlighet medføre økt mislighold når rentene øker til et mer normalt nivå. Om vi skal se inn i glasskulen for 212 så ser det dystert ut for firmaer som har slitt med likviditeten de siste par årene, og vi tror antallet konkurser vil stige betraktelig. Når det gjelder norske husholdninger så mener vi de muligens får bedre kjøpekraft så lenge renten er lav. Når renten igjen stiger, vil dagens kredittvekst derimot gi markant høyere mislighold. Heidi Skaaret Administrerende direktør Lindorff AS www.lindorff.no 3
Lindorffanalysen Nøkkeltall Person Endring inkasso Siden siste 12 mnd Tilgang saker 1,6 % 5,1 % Antall personer med aktiv sak -5,8 % -4,6 % Nye skyldnere -11, % -13, % Aksjeselskap Endring inkasso Siden siste 12 mnd Tilgang saker -7,1 % -,8 % Antall AS med aktiv sak -4,2 % -6,6 % Nye skyldnere -7,2 % -1,5 % Næringsdrivende Endring inkasso Siden siste 12 mnd Tilgang saker -6, % -,3 % Antall næringsdrivende med aktiv sak -2,5 % -5,3 % Nye skyldnere -15,1 % -13, % Utestående saldo -5,6 % -2,7 % Åpne saker -2,6 % 4,9 % Antall personer med sak -4, % -,4 % Antall forliksklager sendt -7,4 % -34,5 % Antall utleggsbegjæringer sendt 33, % 3,7 % Antall personer med gjeldsordning hos Lindorff -4,5 %,4 % Antall personer med lønnstrekk -1, %,1 % Antall personer med én eller flere avdragsavtaler -5,8 % -9,6 % Antall personer med intet til utlegg -2,7 % 3,4 % Forklaring av Scoreverdier Score 1 Kreditt kun mot sikkerhet Score 2 Moderat risiko: Større kreditter bør sikres Score 3 Kredittverdig Score 4 Høy kredittverdighet Score 5 Høyeste kredittverdighet Utestående saldo -6,2 % -4,3 % Åpne saker -6,5 % -9,5 % Tilgang ytterligere eksponering -1, % -29,4 % Antall AS med sak -6,2 % -3, % Antall konkursvarsel sendt -13,8 % -7,8 % Konkurser 28,5 % 7,1 % Tvangsavviklinger -,6 % -21,6 % Antall AS med betalingsanmerkninger 1 % -,5 % Antall betalingsanmerkninger -,6 % 1,5 % Utestående saldo -3, % -8,1 % Åpne saker -1,6 % -,8 % Antall næringsdrivende med sak -11,6 % -5,3 % Antall forliksklager sendt -5, % -36,6 % Antall utleggsbegjæringer sendt 11,7 % -33,4 % Antall næringsdrivende med gjeldsordning hos Lindorff -1,8 % -16,6 % Antall næringsdrivende med lønnstrekk -,3 % 2,3 % Antall næringsdrivende med én eller flere avdragsavtaler -4,6 % -8,3 % Antall næringsdrivende med intet til utlegg -3,7 % -2,5 % 4 Lindorffanalysen /11 JANUAR 212
Kvartalets trender Kvartalets trender 6 Kvartalets tema Foretaksutviklingen 7 Kundecase: RiksTV 8 Europa i mislighold 9 Juridisk 1 Nybilsalg og mislighold www.lindorff.no 5
Kvartalets trender Kvartalets tema Foretaksutviklingen Selskaper som sliter med å betale regninger har blitt verre stilt i løpet av. Resultatet blir trolig langt flere konkurser i 212. Konkursandelen blant norske AS har ligget på et stabilt høyt nivå på rundt,4 % i kvartalene etter finanskrisen. Andelen AS med betalingsanmerkning ligger derimot under 4 %, som er et relativt lavt nivå sammenlignet med perioden før 28 da det lå på bortimot 6 %. Utfordringen fremover er at selskapene som har betalingsanmerkning har fått en markant økning i anmerket beløp de siste årene. Etter finanskrisen lå anmerket beløp i snitt på rundt 15 NOK, mens dette har økt til over 225 NOK pr. fjerde kvartal. Bare det siste året har gjennomsnittlig beløp steget med over 1 %. Konkursandelen er høyest i Nord-Trøndelag, med 46 % større andel konkurser enn landet for øvrig. Høyest konkursøkning er det for Telemark, Hedmark og Oppland, mens nedgangen er størst i Vestfold, Troms og Finnmark. Finnmark er det fylket som bedrer seg mest, både når det gjelder andel konkurser og utvikling i betalingsanmerkninger. Fravalg av revisor Etter at fravalg av revisor ble mulig, er det i stor grad kredittverdige mindre selskaper 1 GJENNOMSNITTLIG ANMERKET BELØP (Totalt per anmerket AS NOK i 1 ) 25 som har valgt bort revisor. Disse selskapene er ikke avhengig av ekstern kreditt og anser revisjon som en unødvendig kostnad. Videre har de et markant lavere anmerkningsnivå og færre konkurser enn de som ikke har fravalgt revisjon. For første gang på ti år er det en nedgang i antall nyetablerte NUF. Vi venter at at denne trenden vil fortsette, nå som selskapsformen AS er blitt mer attraktiv. Resultatet kan bli at risiko blant AS uten revisor vil øke i årene som kommer. Krevde inn 3,8 milliarder i fjor Statens Innkrevingssentral får stadig mer å gjøre, i løpet av fjoråret krevde de inn hele 3,8 milliarder kroner. Antall krav steg med ca 15 sammen lignet med året før, mens antall krav i forbindelse med straffesaker har falt noe. Antall tvangsforretninger i var 191 648 mot 189 23 i. Fra 199 er straffesakenes andel redusert fra 1 % til 33 % (i ). Overnattings- og serveringsvirksomhet er fortsatt bransjen med høyest konkursandel, men andelen har ikke steget det siste året. Det samme gjelder bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel. Overnattings- og serveringsvirksomhet skiller seg like fullt ut gjennom en økning i anmerket beløp på hele 31 % det siste året. 212 kan dermed bli et tøft år for reiselivs og servicebedrifter. 2 15 1 26 27 28 Ved årsskiftet hadde Statens Innkrevingssentralen 14 ulike departementer som sine kunder eller oppdragsgivere, fordelt på 33 ulike statsetater. De står for 16 forskjellige kravtyper, 2 flere enn i. 6 Lindorffanalysen /11 JANUAR 212
Kvartalets trender RiksTV Ønsket om en helthetlig og skalerbar tjeneste var avgjørende når RiksTV valgte Lindorff som partner. Da RiksTV ble opprettet i 27 hadde de ingen kunder, og i dag har selskapet over 5 abonnenter og er Norges nest største TV-distributør. For å håndtere veksten trengte selskapet en partner som kunne ta et helhetlig ansvar for kredittsjekk, fakturering og inkasso. Lindorff ga oss muligheten til outsourcing av hele ansvaret, noe som gjør at vi blir både kostnadseffektive og skalerbare, sier teknologi- og driftsdirektør Christopher Knudsen. Knudsen forteller at Lindorffs størrelse og tjenestespekter har gjort det mulig å tilpasse samarbeidet mens vi beveget oss gjennom ulike vekstfaser. Størrelsen har vist seg å være en styrke i forhold til effektive systemer, kompetanse på ulike problemstillinger og evne til å ta et totalansvar både for egne og partneres leveranse, forteller Knudsen. Lindorff Kundebarometer Resultatene fra årets kundetilfredshetsundersøkelse viser at Lindorff Norge har svært fornøyde kunder. Kundetilfredsheten har steget markant videre fra fjorårets høye nivåer, noe som ga en score på sterke 8, (1-punktskala). Best tilfredshet var det blant finanskunder, tett fulgt av tele, service og offentlig sektor. Størst fremgang i kundetilfredsheten fikk man innenfor SMBsegmentet, men også innenfor tele og kraft var det en betydelig fremgang. Tilfredsheten med produktleveransen er høy uavhengig av produkt, og både innfordring, kredittvurdering, fakturaadministrasjon og låneadministrasjon får en god score. En annen viktig tilbakemelding er at Lindorff Norge er en ryddig, profesjonell og kompetent aktør som opptrer gir solide leveranser. Kundene ønsker at vi skal bli ennå mer innovative og proaktive. www.lindorff.no 7
Kvartalets trender Europa i mislighold Den europeiske finanskrisen gjør seg stadig Ser man på løsningsgraden i de enkelte mer gjeldende i Lindorffs internasjonale Europeiske landene, viser denne ikke inkassostatistikk. Løsningsgraden for overraskende at Hellas har størst nedgang inkassosaker har det siste året falt i de i løsningsgraden, fra 73,6 % til 66,7 %. mest utsatte landene, men situasjonen i Portugal har en nedgang på 4,1 % til 69,8 % Europa er ikke helsvart. løsningsgrad, Østerrike faller 3,6 % til 86,7 %. Finanskrisen som ryster Europa har sitt Utviklingen i Europa er imidlertid ikke bare utgangspunkt i at flere land har fått for høy negativ. Estland har hatt den mest positive gjeld i forhold til brutto nasjonal produkt. utviklingen det siste året, noe som er i tråd Resultatet er stigende arbeidsledighet, kutt med at landet er en av Europas raskest i pensjoner/lønninger, samt økte skatter og voksende økonomier. Løsningsgraden for avgifter i flere av landene. Estland styrket seg med 5,4 % til 67,4 %. Blant andre land med bedring er Irland som økte Lindorff Internationals løsningsgradsstatistikk løsningsgraden med 3,6 %, Polen med 2,6 %, bekrefter at det er blitt vanskeligere å få oppgjør i kriselandene. Oversikten viser en svak Litauen med 2,3 % og Island med 1,6 %. generell nedgang på,8 % til 68,3 % siste år. Mer interessant er det at forskjellene mellom landene er store. Bedriftskrav har totalt sett fortsatt en løsningsgrad på sterke 86,9 %. Endring Land Løsningsgrad 1 jan.212 løsningsgrad siste år Belgia 86,4 % 2,4 % Danmark 59,1 % -2,2 % Estland 67,4 % 5,4 % Frankrike 82,4 % -,1 % Hellas 66,7 % -6,9 % Irland 71,4 % 3,6 % Island 57, % 1,6 % Italia 76,7 % -,8 % Latvia 86,8 % -1,6 % Litauen 72,9 % 2,3 % Nederland 89,4 %,4 % Polen 88,7 % 2,6 % Portugal 69,8 % -4,1 % Spania 59,6 % -1, % Sverige 64,6 % 1,2 % Tyskland 81,3 % -1,6 % UK 74,9 % -2,2 % Østerrike 86,7 % -3,6 % Gj.snitt alle krav i hele verden 68,3 % -,8 % Kun bedriftskrav snitt hele verden 86,9 % -,3 % 8 Lindorffanalysen /11 JANUAR 212
Kvartalets trender Juridisk Endring av gjeldsordnings LOven og samordning av livsoppholdssatsene Den 5. mars 212 har et lovendringsforslag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet høringsfrist. Høringsnotatets hovedinnhold er: Behandling av gjeldsordningssaker skal kanaliseres til særskilte namsmenn. Namsmennenes kompetanse avhenger blant annet av hvor mange saker de behandler hvert år. Ved å kanalisere sakene kan kompetansenivået bli mer jevnt, hvilket øker rettssikkerheten for både skyldnerne og kreditorene. Livsoppholdssatsene ved gjeldsordning og tvangsinndrivelse skal samordnes til én felles sats. På den ene siden vil det medføre økt dividende i gjeldsordningssaker, men på den annen side kan det medføre redusert trekkbeløp i tvangsinndrivelsessaker. Norske statsborgere bosatt i utlandet kan søke om gjeldsordning. Dette kan by på mange utfordringer: kontrollmuligheten mht. aktiva og passiva, ulike levekostnader, valutakurssvingninger, egenforsøket mm. I forrige runde i 28 var høringsinstansene skeptiske og det har departementet merket seg. Det skal innføres regler om fellesnordisk anerkjennelse av gjeldsordningsavgjørelser. Slik vi ser det får forslaget stor betydning for skyldnerne, kreditorene og inkassatorene. Forslaget kan også få betydning for den allmenne betalingsmoralen. Lindorff samarbeider i disse dager med Norske Inkassobyråers forening om et høringsnotat til departementet. Vi kommer tilbake til saken i senere utgaver. Inkassovarsel Visste du at... Det alltid må sendes inkassovarsel før saken sendes til inkasso. Varslet tidligst kan sendes etter forfall (f.eks dagen etter), men det kan ikke kreves gebyr for varslet om det sendes tidligere enn 14 dager etter forfall. Maksimalt gebyr for varslet for er kr 61,-. Varslet må sendes på papir. Fristen i varslet må minst være 14 dager. Det må fremgå klart at saken sendes til inkasso ved manglende betaling innen fristen. Det kan ikke benyttes betegnelsen purring som overskrift på varslet. Det er ikke absolutt nødvendig å spesifisere beløpet som sendes til inkasso, men skyldner må gis tilstrekkelig informasjon til å kunne identifisere kravet. Det kan gjøres avtale som fraviker disse reglene for skyldner som ikke er forbruker. Endringer 212 Postens portoøkning Posten har som vanlig en portoøkning ved årsskiftet. Fra 1. januar 212 vil det koste 9,5 kroner for å sende et brev. Prisøkningen ligger på mellom 4,5 og 5%. Lindorff Faktura øker dermed portokostnaden og ny utsendelseskostnad vil være kr 5,89 + mva pr. faktura. Endring av Forsinkelsesrenten Forsinkelsesrenten blir fastsatt hvert halvår, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Rentesatsen er Norges Banks styringsrente, tillagt minst 7 prosentpoeng. Ny forsinkelsesrente vil fra og med 1. januar 212 være 8,75% p.a. Endring av purregebyr Inkassosatsen endres årlig av Justisdepartementet på grunnlag av endringer i konsumprisindeksen. Fra og med 1. januar 212 utgjør denne 62,-. Det betyr at purregebyrer som utgjør 1/1 av inkassosatsen endres til kr 62,-. www.lindorff.no 9
Kvartalets trender Nybilsalg og mislighold Nybilsalget nådde nye høyder i løpet av, med over 2 nyregistrerte kjøretøy. Den sterke salgsveksten fører sannsynligvis til at 212 blir et rekordår for mislighold av billån og leasingavtaler. Tall fra Lindorff Auto forteller om rekordhøyt nybilsalg i Norge i. Totalt ble det registrert 138 person biler, 27 bruktimporterte biler og 35 varebiler. Historisk har en sterk vekst i bilsalget ført til en tilsvarende økning i misligholdte billån, noe Lindorff Auto forventer vil skje i 212. Utviklingen innenfor mislighold av bilfinansiering har vært flat, men dette er ikke spesielt sterkt når øvrige finansielle engasjement samtidig har hatt en markert nedgang i antall inkassosaker i løpet av. 11 522 avsluttede oppdrag var knyttet opp mot bilfinans i, 27 færre enn i. Salgspant utgjør 59,4 % av alle antall avsluttede oppdrag, her var det en liten økning på,3 % fra. Totalt med det innhentet 2 949 biler i, noe som er 392 (11,7 %) færre enn i 212. Nedgangen var størst ved frivillig innhenting, 359 (15,45 %) færre innhentende biler enn i. Via namsmannen ble det innhentet 974 biler i, det er 33 (2,9 %) færre enn i. I forrige utgave av Lindorffanalysen skrev vi at Lindorff Auto merker en gradvis klar endring i retning av høyere hovedstol og ferskere billån som blir misligholdt. Uavhengig av den internasjonale finansuroen og hvordan dette påvirker den makro økonomiske situasjonen i Norge, tror vi på en ytterligere vekst i misligholdte billån i månedene som kommer. Tendensen med at hovedstol til utredning/ oppsøk øker raskere enn antall oppdrag, tror vi også vil forsterkes i tiden som kommer. 1 FORDELING INNHENTING (Antall) 8 7 6 5 4 3 2 1 Frivillig Namsmann Totalt 2 ANTALL AVSLUTTEDE OPPDRAG (Antall) 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 3 UTVIKLING BILSALG (Tall i 1 ) 15 12 9 6 3 24 25 26 27 28 Kilde: OFV Varebilsalg Bruktimport Nybilsalg 1 Lindorffanalysen /11 JANUAR 212
Person Person 12 Kredittverdighet 13 Inkassosaker 14 Betalingsmoral 15 Gjeldsforhandling www.lindorff.no 11
Person Kredittverdighet Den norske befolkningen er inne i en negativ misligholdstrend, samtidig som gjelden har vokst flere år på rad. Resultatet er at vi i stadig større grad prisgitt at boligmarkedet, renten og arbeidsmarkedet ikke utvikler seg ugunstig. Misligholdsandelen i befolkningen er marginalt ned, men dette gir mager trøst når husholdningenes betalingsanmerkningsbeløp har økt kraftig det siste året. Spesielt bekymrings fullt er det at personer i lønnsintervallet 3 NOK til 5 NOK har en gjennomsnittlig økning på over 13 % i anmerket beløp. Dette er tradisjonelt en god gruppe med lav misligholdsandel, og utgjør nesten 25 % av befolkningsgruppen med inntekt. To andre grupper med kraftig vekst i betalingsanmerkningene er aldersgruppen 5 6 år og de over 7 år. Her må det bemerkes at denne økningen skjer fra lave nivåer. Høytlønnede med inntekt på over 1 NOK har størst nedgang i anmerket beløp. Blant de yngste er det også en nedgang, dette er svært positivt siden dette er en utsatt gruppe som det har vært mye fokus på. De geografiske forskjellene er store, med kraftigst økning i mislighold i Aust-Agder og blant de som bor i utlandet, med over 45 % økning i begge gruppene. Den mest positive utviklingen ser man i Østfold, Akershus og Buskerud. Norges beste kommune er Asker hvor bare 3,8 % av innbyggerne har anmerket beløp, noe som er godt under landsgjennomsnittet på 5,1 %. Kvinner øker nå sitt anmerkede beløp raskere enn menn, med en økning på 23 % mot 12,3 % for perioden. Men kvinner er fortsatt langt bedre enn menn som står for hele 8 % av totalt anmerket beløp. 1 BETALINGSANMERKNINGER (Tall i 1 ) 24 23 22 21 2 19 18 17 16 15 14 13 12 11 Snittbeløp, personer m/anmerkning (h.akse) Personer m/anmerkning (v.akse) 2 KREDITTVERDIGHET (Fordeling etter sone) Sone 1 38,3% Sone 2 5,8% 12% 27,6% 16,4% Sone 3 42,5% Sone 4 Sone 5 5,5% 1,6% 8,8% 32,6% 3 SKYLDNERE MED AKTIV INKASSOSAK (Endring siste 3 måneder) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Total Sone 5 Sone 4 Sone 3 Sone 2 Sone 1 12 Lindorffanalysen /11 JANUAR 212
Person Inkassosaker Antall nye inkassosaker er økende både for siste kvartal og i forhold til, mens antall løpende saker er noe fallende. Sammenlignet med tredje kvartal er det en nedgang i antall personer med inkassosak, men sammen lignet med er det en økning. Totalt sett kan det se ut til at de med stram økonomi sliter litt mer enn de gjorde tidligere, dette bekreftes også av misligholdsutviklingen. Sammenlignet med forrige kvartal Analysen for fjerde kvartal viser en nedgang på 4 % i antall nye personer med inkassosak, mens det er en økning på 2 % i antall nye saker sammenlignet med tredje kvartal. Totalt sett er det 5 % færre personer med inkassosaker i forhold til det foregående kvartalet, og antallet løpende saker har falt med 3 % i perioden. Inntektsgruppene over 3 NOK og alders gruppen 41 5 år har den største prosentvise økningen i antall inkassosaker. Størst nedgang er det blant personer uten skattbar inntekt (29 %) og aldersgruppene over 6 år. Ser vi på total beholdning av løpende inkassosaker ved utgangen av perioden så er utviklingstrekkene litt annerledes. Det er kun i aldersgruppen 18 2 år vi ser en negativ utvikling. Sammenlignet med Analysen for hele viser en økning på 1 % i antallet personer og 2 % i nye saker sammenlignet med. Økningen i antallet nye inkassosaker kommer i all hovedvekt for aldersgruppene over 4 år, men vi ser også en økning i gruppen 18 25 år. For hele året for inntektsgruppene mellom 4 NOK og 7 NOK ser vi en økning på over 12 %. 1 UTVIKLING I MISLIGHOLD Snitt saldo pr. åpen sak (tall i 1 ) Skyldnere med aktiv sak (tall i 1 ) 25 2 2 UTVIKLING INKASSOSKYLDNERE 3 OPPDRAG (Personer antall i 1 ) (Personer og næringsdrivende antall i 1 ) 6 5 15 12 Inkasso småkrav Inkasso rettslig 15 4 9 Purresaker 1 3 2 6 5 1 27 28 3 www.lindorff.no 13
Person Betalingsmoral Finnmark har den største befolkningsandelen med mislighold i Norge, mens hedmarkingene har det høyeste misligholdte beløpet. Minst mislighold finner man i Fylkene Finnmark, Nordland og Buskerud har hatt størst nedgang i andel personer med betalingsanmerkninger de siste tolv månedene, mens Telemark og Oslo har hatt den sterkeste 1 ANDEL PERSONER MED BETALINGSANMERKNING 2 UTVIKLING PERSONER MED BETALINGSANMERKNING ENDRING SISTE 12 MND Vestlandsregionen. økningen. Det er fortsatt de nordligste fylkene som Hedmark, Buskerud og Akershus har størst sammen med Østfold, Vestfold og Hedmark misligholdt gjeld per person med mislighold, har høyest andel av personer med betalingsanmerkning. Finnmark skiller seg klart mest på 156 526 NOK. I Hedmark skylder personer og ligger godt over snittet for Norge som er negativt ut. 7,7 % av befolkningen i fylket er registrert med betalingsanmerkning i snitt registrert med betalings anmerkning. hele 315 554 NOK, mens tilsvarende tall for Buskerud og Akershus er henholdsvis 218 998 På den andre siden av skalaen finner vi NOK og 188 86 NOK. Vestlandsfylkene Møre og Romsdal, Rogaland og Sogn og Fjordane, hvor henholdsvis 4,5 %, 3,9 % og 3,2 % av fylkenes innbyggere er registrert med betalings anmerkning. Landsgjennomsnittet i Norge er 5,1 %. Norgeskartet viser kredittverdigheten til pesoner og utvikling fordelt på fylke. Kartet til venstre viser en rangering basert på andel personer med betalingsanmerkning per fylke og kartet til høyre viser endring i antall personer med betalingsanmerkning i forhold til fjerde kvartal. UTVIKLING: Sterk negativ Negativ Svak negativ Uforandret Svak positiv Positiv Sterk positiv 14 Lindorffanalysen /11 JANUAR 212
Person Gjeldsforhandling I forrige utgave av Lindorff-analysen antok vi at antallet offentlige gjeldsforhandlinger ville nå et nytt toppnivå i år. Dessverre fikk vi rett, antallet utenrettslige gjeldsforhandlinger totalt i Lindorff nådde et toppnivå. UTENRETTSLIG I nådde antall utenrettslige gjeldsordningsforslag fra kommunene 1 484 stykker, dvs. en økning på 12 fra, men antallet i var 1 523 stykker. Den virkelige veksten er imidlertid blant andre forslag på opp 8,4 % til 2 399 stykker. Det er en all time high. Muligens kan det skyldes at flere unnlater å benytte kommunens gratis gjeldsrådgivningstjeneste nå enn tidligere. OFFENTLIG De siste årene har vi sett en negativ utvikling av offentlige gjeldsordninger, og var intet unntak. Da nådde antall åpnede gjeldsordninger en all time high med 3 374 stykker, dvs. en økning på 3 % fra. Økningen har imidlertid avtatt sammenlignet med de to foregående årene der økningen var på over 2 %. I både 3. og 4. kvartel var det færre åpnede gjeldsordninger enn i tilsvarende kvartal i fjor. Det kan være at trenden for offentlige gjeldsordninger er i ferd med å snu. TEMA Vi har tidligere vært inne på at årsakene til betalingsproblemene er sammensatte, men det er viktig å ta tak i dette tidlig. I november avholdt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet en konferanse om unge voksne og betalingsproblemer. Betalingsproblemer er en dårlig start på voksenlivet så dette var et godt initiativ. Blant deltagerne var både forskere, bransje- og forbrukerorganisasjoner. Lindorff var en naturlig deltager. 1 OFFENTLIGE GJELDSFORHANDLINGER (Antall åpnet i Norge) 1 2 UTENRETTSLIGE GJELDSFORHANDLINGER (Antall innkomne forslag til Lindorff) 8 Annet 3 GJELDSORDNINGER (Antall i 1 ) 5 Saker 8 7 6 Kommune 4 Skyldnere 6 4 2 28 Kilde: Brønnøysundregistrene 5 4 3 2 1 3 2 1 www.lindorff.no 15
Aksjeselskap Aksjeselskap 17 Kredittverdighet 18 Inkassosaker 19 Betalingsanmerkninger 2 Konkurser og tvangsavviklinger 21 Bransjeanalyse 22 Bransjeanalyse (forts.) 23 Betalingsmoral 16 Lindorffanalysen /11 JANUAR 212
Aksjeselskap Kredittverdighet Utviklingen i antall betalingsanmerkninger hos norske AS tegner et dystert bilde av hva næringslivet har i vente i løpet av 212. Antallet betalingsanmerkninger har økt betydelig mer enn økningen i antall AS med betalingsanmerkning, noe som betyr at AS med dårlig kredittverdighet har misligholdt mer enn før. Den økende konsentrasjonen av betalingsanmerkninger, signaliserer en markant økning i antall konkurser fremover. Antall konkurser økte med 21 % i fjerde kvartal sett mot tredje kvartal. Sammenlignet med fjerde kvartal i er antall konkurser omtrent likt, og konkursnivået ligger godt over gjennomsnittet siden 22. Endringen i fordelingen av Norske AS i forhold til Soliditets foretaksscorekort viser størst nedgang i antall AS i sone 1 på 3,8 % i løpet av fjerde kvartal. Som antatt i forrige kvartal, stagnerer kredittverdigheten noe, med en nedgang i de grønne sonene 3, 4 og 5, mens det er en økning på 2,3 % i sone 2. Økningen i sone 2, som beskriver moderat risiko, tilsvarer også den største økningen i antall foretak. Det er nå 14 256 ikke-kredittverdige AS i Norge, noe som tilsvarer 6,3 %. Til sammenligning havner 24,2 % av norske AS i sone 2 og 66,7 % i de kreditt verdige sonene. Finansuroen i Europa førte til at norske banker strammet inn kredittpraksisen overfor norske AS, samtidig som utlånsmarginene for foretak økte i løpet av andre halvår. Særlig er det små og mellomstore bedrifter som merker at det har blitt vanskeligere og dyrere å få lån. Samtidig knytter det seg mye bekymring til forverrede konkurransevilkår for eksportbedrifter, som følge av den sterke kronekursen. Som et svar på denne pengepolitiske innstrammingen valgte Norges Bank å sette ned renten med 5 basispunkt i desember, noe som kan bidra til å holde konkursraten fra å nå -nivåer. 1 FORETAKSSCORE (Antall i 1 Fordeling scorekort) 2 RENTE OG KONKURSUTVIKLING 8 7 6 5 4 +2,3 % -,2 % - 1,7 % -,5 %.8 %.6 %.4 % 8 % 6 % 4 % Konkurser og tvangsavviklinger* Styringsrente Estimat 3 2 1-3,8 %.2 % 2 % *Andel av alle AS som gikk konkurs eller ble tvangsavviklet i løpet kvartalet. Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5. % 25 26 27 28 212 213 214 % Kilde: SSB og Soliditet Decision www.lindorff.no 17
Aksjeselskap Inkassosaker Færre norske selskaper har det siste året fått nye inkassosaker, og beholdningen av inkassosaker går ned. Bekymringen er at de kredittverdige selskapene har hatt en økning i antall inkassosaker det siste året, mens nedgangen har kommet blant selskaper som ikke er kredittverdige. Sammenlignet med forrige kvartal I fjerde kvartal er det 6 % færre selskaper med nye inkassosaker sammenlignet med kvartalet før. Nedgangen i nye saker for perioden er på 7 %. Det er også en nedgang på 4 % i antall selskaper med løpende saker, og antallet løpende saker falt med 7 % til rundt 18 2 saker. Nedgangen i antallet nye inkassosaker er størst for selskapene innen grønn sone, dette gjelder både for antall saker og selskaper. Vannforsyning, avløps- og renovasjonstjenester er bransjen med høyest flest nye saker, mens det er størst nedgang innen de tre bransjene; finansierings- og forsikringsvirksomhet, bergverksdrift og utvinning. Sammenlignet med I var det 2 % færre selskaper med nye inkasso saker enn i, nedgangen i antall saker var på 1 %. Det var hele 7 % færre selskaper med løpende saker, mens antallet løpende saker falt med 9 % til rundt 18 2 saker. Det er størst nedgang i antall nye saker for gruppen av ikke scorede (sone ) og ikke kredittverdige (sone 1). De samme gruppene opplever sterkest nedgang i løpende saker. De kredittverdige selskapene har derimot en økning i antall nye saker, noe som er bekymringsfullt. Verst er utviklingen for de tre bransjene overnattings- og serverings virksomhet, bergverksdrift og vannforsyning, avløps- og renovasjonstjenester, som alle har hatt en markert økning i antall nye inkassosaker. 1 UTVIKLING I MISLIGHOLD 1 5 Snitt saldo pr. åpen sak (tall i MNOK) Skyldnere med aktiv sak (tall i 1 ) 15 2 UTVIKLING INKASSOSKYLDNERE (Aksjeselskap antall i 1 ) 3 OPPDRAG (Foretak ekskl. næringsdrivende antall i 1 ) 1 2 9 12 9 1 8 4 3 Inkasso småkrav Inkasso rettslig Purresaker 6 6 6 2 4 3 3 2 27 28 1 18 Lindorffanalysen /11 JANUAR 212
Aksjeselskap Betalingsanmerkninger Konsentrasjonen av mislighold forverret kvartal var det derimot,52 % færre AS seg betraktelig fra til. Antall som fikk betalingsanmerkning. anmerkninger per AS som allerede har anmerkning steg med 4,8 %. Totalt er det nå 18 432 AS (8,14 %) som har betalingsanmerkning og samlet skylder disse Antall AS med betalingsanmerkning økte 4,19 milliarder kroner. Det totale utestående 6,3 % i løpet av, mens antall betalingsanmerkninger økte med 11,4 % i samme ettersom antall betalingsanmerkninger totalt beløpet har sunket 1,3 % fra forrige kvartal og periode. For siste kvartal isolert sett, ser bildet sett ikke har endret seg nevneverdig, har også noe bedre ut.,98 % flere selskaper fikk betalingsanmerkninger i fjerde kvartal, enn siste kvartalet. snittbeløp per anmerkning sunket noe det i det foregående kvartalet. Sett imot fjerde 3 Betalingsanmerkning i kvartalet Antall AS med betalingsanmerkning 8 172 8 215 8 476 Antall betalingsanmerkninger 17 299 17 44 18 43 Prosent av AS med betalingsanmerkning 3,61 % 3,71 % 3,88 % Gjennomsnittlig beløp pr. betalingsanmerkning 33 136 35 11 37 5 Totalt DES DES DES Antall AS med betalingsanmerkning 18 432 18 45 18 93 Antall betalingsanmerkninger 87 919 83 984 79 416 Gjennomsnittlig beløp pr. betalingsanmerkning 47 638 42 337 37 42 Kilde Soliditet Decision 1 ANTALL ANMERKNINGER (Antall i 1 ) 2 ANMERKET BELØP (Venstre akse = MNOK / Høyre akse = tall i 1 ) 25 2 15 1 Ant. betalingsanm. i perioden Antall AS med betalingsanm. i perioden Antall AS med betalingsanm. totalt 1 5 1 2 9 6 5 4 3 2 Samlet anmerket beløp i perioden (v.akse) Gjennomsnittlig anmerket beløp i perioden (h.akse) 5 3 1 28 28 www.lindorff.no 19
Aksjeselskap Konkurser og tvangsavviklinger Fjerde kvartal hadde en økning i antall konkurser og Av de sentrale bransjene er det Jordbruk, Skogbruk og tvangs avviklinger på 21 % i forhold til det foregående Fiske som kan vise til den største nedgangen i antall konkurser (-13 %) i løpet av, etterfulgt av Bygge og an- kvartalet. Totalt ble 855 AS slått konkurs eller tvangsavviklet i fjerde kvartal. leggsvirksomhet (-6 %) og Overnattings- og serveringsvirksomhet (-4 %). Denne trenden reverserte derimot i Sammenlignet med de ti siste årene er konkursnivået for løpet av fjerde kvartal, hvor antall konkurser økte henholdsvis 44 %, 34 % og 22 % for de ovennevnte bransjene. kvartalet 2 % høyere enn gjennomsnittet for tilsvarende periode historisk. Antall konkurser er derimot noe lavere enn for samme kvartal de siste fire årene. Andelen AS som Fordelt geografisk, fortsetter antall konkurser å synke i Nordgår konkurs ligger dermed fortsatt på et høyt nivå, og vi Norge, mens Trøndelag-fylkene hadde størst andel konkurser forventer at økningen i antall konkurser vil fortsette inn i i fjerde kvartal. Vi regner imidlertid med at endringen vil 212 ettersom misligholdet er tiltakende og høyt. utjevne seg i løpet av første halvår av 212, ettersom Nord- Norge fortsatt har et høyt og økende mislighold. 3 Endring Konkurs/tvangsavvikling Sentrale Bransjer Siste 3 mnd siste 12 mnd Bygge og anleggsvirksomhet 34 % -6 % Industri % 8 % Omsetning og drift av fast eiendom 49 % 5 % Varehandel, rep. av motorvogner 14 % 6 % Overnattings og serveringsvirksomhet 22 % -4 % Transport og lagring % -3 % Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting -3 % -2 % Jordbruk, skogbruk og fiske 44 % -13 % AS Norge 21 % % 1 HISTORISK UTVIKLING (Antall aksjeselskap per måned) 2 HISTORISK UTVIKLING (Antall konkurser og tvangsavviklinger per kvartal) 15 12 Ant. AS som har gått konkurs i perioden Gjennomsnitt 15 12 9 6 Gjennomsnitt 1 standardavvik over gj.snitt 2 standardavvik over gj.snitt 9 6 28 3 3 22 23 24 25 26 27 28 Kilde: Soliditet Decision 2 Lindorffanalysen /11 JANUAR 212