Reglement for håndtering av ansattes rettigheter til forsknings- og arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold 1
Bakgrunn Med grunnlag i universitets- og høyskoleloven 1-3 bokstav (e) er alle utdanningsinstitusjonene pålagt å bidra til forskningsbasert innovasjon og nyskaping, i tillegg til hovedoppgavene knyttet til forskning, undervisning og formidling. Det er økte forventninger til at forskningsresultater i tillegg til rene akademiske formål, også skal kunne nyttiggjøres i næringsøyemed. Dette har aktualisert spørsmål om hvem som har rett til å bruke forsknings- og arbeidsresultatene, og det er nødvendig å klargjøre institusjonens rettighetspolitikk og å utforme et regelverk for håndtering av rettighetsspørsmål. Dette reglementet bygger på Rettighetspolitikk ved Høgskolen i Østfold vedtatt av høgskolestyret 02.05.2013. Rettighetspolitikken gir et overordnet rammeverk for håndtering av rettighetsspørsmål knyttet til ulike kategorier av forskningsbaserte arbeidsresultater. Dette reglementet er forankret i rettighetspolitikken og gir utfyllende bestemmelser om håndteringen av rettigheter til forsknings- og arbeidsresultater. I tillegg er det utarbeidet flere underliggende avtaler som formaliserer de forhold som fremgår av reglementet. Definisjoner Immaterielle rettigheter - IPR (engelsk for Intellectual Property Rights). Immaterielle rettigheter viser til åndsverk (jf. definisjon nedenfor) og er en samlebetegnelse for ikke-registrerbare rettigheter som bedriftshemmeligheter, knowhow og opphavsrett og registrerbare industrielle rettigheter som patent, varemerke og designregistrering. Opphavsrett Opphavsretten verner resultatet av skapende innsats. Opphavsrett gir rett til å bestemme tid og sted for offentliggjøring/publisering, tilgjengeliggjøring og utgivelse. Ideer, oppdagelser og kunnskap omfattes ikke av opphavsretten, og er fri. Åndsverk Nedenfor følger en ikke uttømmende opplisting slik dette er regulert i åndsverksloven 1. 2
Med åndsverk forståes litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som skrifter av alle slag, muntlige foredrag, sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill, musikkverk, med eller uten tekst, filmverk, fotografiske verk, malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst, skulptur av alle slag, bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket, billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket, kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art, datamaskinprogrammer og oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran. Opphavsmann Opphavsmann er den som skaper et åndsverk. Det er kun fysiske personer som kan være opphavsmann i følge åndsverkloven. Ved Høgskolen i Østfold vil det normalt være ansatte i undervisnings og forskerstillinger. Ansatte i administrative stillinger har de samme rettigheter i den grad de bidrar til utvikling av materiale som anses opphavsrettslig beskyttet etter loven. I praksis vil det kun gjelde rent unntaksvis. Faglitterære verk Eksempler vil være monografier, lærebøker, vitenskapelige artikler, masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger. Undervisnings og formidlingsmateriale Eksempler på slikt materiale vil være forelesninger, oppgaver, disposisjoner, digitale undervisningsopplegg (eksempelvis lyd- og bildeopptak av forelesninger/læringsaktiviteter, videoer, screencast og Powerpoint-presentasjoner). Hvorvidt materialet er tradisjonelt papirbasert eller digitalisert er uten prinsipiell betydning i denne sammenheng. Datamaskinprogrammer Den måten datamaskinprogrammet er skrevet på har opphavsrettslig vern. Det vil typisk gjelde kildekoden. 3
Databaser Database har opphavsrettslig vern dersom den er resultat av original skapende innsats. Patenterbare oppfinnelser Patenterbare oppfinnelser er materielle konstruksjoner og teknologi som finner nye og nyttige anvendelser. For at en oppfinnelse skal være patenterbar, må den være en ny praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Fysiske gjenstander Fysiske gjenstander er ethvert materielt produkt, (organisk, uorganisk og biologisk materiale), herunder substanser, organismer, avlinger og materialer. Formål Formålet med dette reglementet er å klargjøre hvilken rett Høgskolen i Østfold har til å bruke eller utnytte forsknings- og arbeidsresultater frembrakt av ansatte. Reglementet for håndteringen av rettighetene skal bidra til å: sikre at forskernes og institusjonens akademiske frihet ivaretas øke bevisstheten om betydningen av de verdiene forskningsresultater representerer øke bevisstheten om betydningen av å ta vare på og beskytte de forskningsresultatene som skapes skape entydige og forutsigbare rammer for interne og eksterne samarbeidspartnere øke mulighetene for effektiv og formålstjenlig utnytting av forskningsresultatene innenfor akademia, samfunns- og næringsliv Utgangspunkt Den som skaper et forsknings- eller arbeidsresultat, har i utgangspunktet rettighetene til dette med mindre annet følger av lov, avtale eller dette reglementet. Reglementet regulerer i hvilke tilfeller høgskolen som arbeidsgiver, har rettigheter til slike forsknings- og arbeidsresultater. 4
Der høgskolen har slike rettigheter, skal reglementet sikre at resultatet blir utnyttet til beste for Høgskolen i Østfold og samfunnet for øvrig. Dette kan være gjennom kommersiell utnyttelse eller ved at det gjøres allment tilgjengelig der dette er mulig og ønskelig. Hvem omfattes av reglementet? Reglementet gjelder for alle ansatte ved Høgskolen i Østfold. Studenter eier selv de resultatene de frembringer som del av studier eller studieopphold ved høgskolen dersom ikke annet er avtalt. For resultater som er frembrakt av en eller flere studenter og en eller flere ansatte i fellesskap (sameie), har høgskolen rett til å overta den ansattes andeler i sameiet, i samsvar med lovgivningen, eventuelle inngåtte avtaler og dette reglementet. Studenter som har et ansettelsesforhold ved høgskolen, for eksempel i en prosjektstilling eller som stipendiat, behandles som andre ansatte når det gjelder resultater som har sammenheng med oppgaver innenfor tilsettingsforholdet. For gjesteforskere avklares rettighetshåndteringen gjennom egen avtale. Dersom en ansatt har flere arbeidsgivere, må arbeidsgiverne bli enige om hvordan deres rettigheter skal fordeles dem imellom. Hva omfattes av reglementet? Reglementet gjelder bare resultater som har sammenheng med arbeidstakerens ansettelsesforhold ved høgskolen. Selv om reglementet omfatter alle forsknings- og arbeidsresultater, betyr ikke det at høgskolen vil kreve å overta rettighetene til alle resultater. Forsknings- og arbeidsresultater kan i hovedsak grupperes slik (listen er ikke uttømmende): Faglitterære fremstillinger (som monografier, lærebøker, vitenskapelige artikler og doktorgradsavhandlinger) og andre litterære og kunstneriske verk Undervisnings- og formidlingsmateriale (eksempelvis oppgaver, disposisjoner, lyd- og bildeopptak av forelesninger og andre læringsaktiviteter, videoer, screencast og Powerpoint-presentasjoner) Datamaskinprogrammer 5
Kataloger og databaser (utarbeiding av ulike systematiserte samlinger med informasjon eller data) Oppfinnelser Fysisk materiale (ethvert materielt produkt, dvs. organisk, uorganisk og biologisk materiale, inkludert substanser, organismer, avlinger og materialer) Administrative arbeider (som utredninger, høringsuttalelser, pensumforslag og studieplaner) Nærmere om håndtering av rettigheter til de ulike resultatene Faglitterære verk Som hovedregel kan de ansatte selv bestemme bruken (som kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) av egne faglitterære verk (som monografier, lærebøker, vitenskapelige artikler og doktorgradsavhandlinger). I særlige begrunnede tilfeller kan høgskolen få en ikkeeksklusiv, begrenset rett til å bruke slike resultater. Dette gjelder spesielt der høgskolen har brukt eller bruker betydelige ressurser i utarbeidingen av disse. Spørsmål om høgskolen skal ha slike rettigheter avklares på forhånd i nedfelles i særskilt avtale. Andre litterære og kunstneriske verk Som hovedregel kan den ansatte selv bestemme bruken (som kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) av egne litterære og kunstneriske verk. I særlige begrunnede tilfeller kan høgskolen få en ikke-eksklusiv begrenset rett til å bruke slike resultater. Dette gjelder spesielt der høgskolen bruker betydelige ressurser i utarbeidingen av disse. Spørsmål om høgskolen skal ha slike rettigheter avklares på forhånd i særskilt avtale. Undervisnings- og formidlingsmateriale (herunder slikt materiale i digitale former) Undervisnings- og formidlingsmateriale de ansatte utarbeider som ledd i sitt tilsettingsforhold ved Høgskolen i Østfold tilhører som hovedregel opphavsmannen selv (arbeidstakeren). Opphavsmannen vil normalt ha enerett til å fremstille eksemplarer av og tilgjengeliggjøring av slikt materiale for allmennheten. 6
Arbeidsgiver vinner likevel den rett over åndsverket som er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. Dette understreker at det sjelden vil være tale om noen fullstendig overdragelse av opphavsretten, men bare en begrenset bruksrett i den grad dette er nødvendig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. Det foretas et skille mellom materiale som har en form og et innhold som åpenbart egner seg for generell bruk og materiale som er utarbeidet med sikte på egen fremføring. Arbeidsgivers eventuelle bruksrett til undervisnings- og formidlingsmateriale skal som hovedregel være vederlagsfri for institusjonen. Materiale som er egnet for generell bruk Arbeidsgiver får bruksrett til materiale som er utarbeidet i en slik form og har slikt innhold at det egner seg for generell bruk. Det vil typisk være materiale som også andre enn opphavsmannen selv kan benytte i egen undervisning. Eksempler kan være enkle disposisjoner og presentasjoner som opphavsmannens kollegaer vil kunne benytte. Her mangler den tette tilknytningen mellom opphavsmannen og fremførelsen som ellers kan tilsi at dette anses som en personlig rettighet for arbeidstakeren. Arbeidsavtalen utgjør hjemmelsgrunnlaget for arbeidsgivers bruksrett, og som derav åpner for at slikt materiale også kan benyttes av andre ansatte ved Høgskolen i Østfold. Bruksretten medfører at arbeidsgiver normalt gis rett til kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring. Det forutsettes i alle tilfelle at det føres en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med hensyn til det materiale som omfattes av bruksretten. Materiale utarbeidet med sikte på egen fremføring I slike tilfelle vil materialet ha en nær tilknytning til opphavsmannens pedagogiske og faglige fremstilling og ha et tydelig personlig preg. Det betyr i praksis at kollegaer og andre normalt ikke vil kunne gjenbruke dette idet slikt materiale vanskelig lar seg skille fra opphavsmannen selv. Overføring av bruksrett til materiale som er utarbeidet med sikte på egen fremføring til arbeidsgiver forutsetter at det inngås en avtale om overføring. Spørsmål om høgskolen skal ha 7
slike rettigheter avklares på forhånd. Avtalen må nærmere angi hvor langt arbeidsgivers bruksrett strekker seg. Avtaleinngåelse forutsetter reell frivillighet. Særskilt om lyd- og filmopptak av forelesninger og andre læringsaktiviteter Fremføring av en muntlig forelesning eller annen læringsaktivitet er som hovedregel et åndsverk etter åndsverkloven og er opphavsrettslig beskyttet. Det er opphavsmannen som innehar slik rett. Overføring av bruksrett til arbeidsgiver forutsetter at det inngås avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Spørsmål om høgskolen skal ha slike rettigheter avklares på forhånd. Avtaleinngåelse forutsetter reell frivillighet. Hvorvidt den enkelte forelesning/læringsaktivitet egner seg for opptak må vurderes i hvert enkelt tilfelle og i samråd med arbeidstaker. Fagets egenart og den pedagogiske tilnærming til faget er sentrale elementer i en slik vurdering. Det forutsettes at avtalen gir en nærmere og detaljert regulering av dette. Det samme gjelder forholdet til eventuell kommersialisering. Datamaskinprogrammer Høgskolen har rett til datamaskinprogrammer som er utarbeidet av den ansatte, gjennom oppgavene som omfattes av arbeidsforholdet eller etter høgskolens anvisninger. Retten skal ikke gå lengre enn det som kan begrunnes i høgskolens hovedoppgaver (forskning, undervisning og formidling). Videre skal høgskolens rett ikke være til hinder for den ansattes egne bruksrettigheter, for eksempel bruk av åpne programvarelisenser (open source). Kataloger og databaser Høgskolen har enerett til å bruke (ved kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) kataloger og databaser som er blitt til ved en vesentlig investering fra høgskolen. Utøvelse av eneretten skal ikke komme i konflikt med prinsippet om akademisk frihet eller være til hinder for at kataloger og databaser kan gjøres offentlig tilgjengelige eller på annen måte stilles til rådighet for forskningsformål. For øvrige kataloger og databaser tilhører eneretten den ansatte som utarbeidet disse, med mindre høgskolen har bedt en ansatt spesielt om å frembringe katalogen eller databasen høgskolen har inngått en avtale med tredjeperson om et bestillingsverk annet er avtalt 8
Oppfinnelser Høgskolen kan kreve å få overført kommersiell utnyttelsesrett til den ansattes patenterbare oppfinnelser helt eller delvis. Bruken av denne retten skal ikke komme i konflikt med prinsippet om akademisk frihet. De ansatte står fritt til å prioritere publisering, selv om dette vil kunne hindre mulighetene for kommersialisering. Eventuell utsettelse av publisering for å sikre rettighetene (for eksempel innsendelse av patentsøknad), kan avtales. En ansatt som gjør en oppfinnelse, skal gi skriftlig melding til arbeidsgiver, jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven 5. Ønske om publisering skal fremgå av meldingen. Det vises ellers til punktet Generelt om kommersialisering av forsknings- og arbeidsresultater. Fysisk materiale Fysisk materiale som er blitt til ved bruk av høgskolens ressurser, er høgskolens eiendom og kan fritt brukes av høgskolen til undervisnings-, forsknings- og kommersialiseringsformål. Dette gjelder likevel ikke dersom avtale med tredjepart eller andres rettigheter er til hinder for dette. Den som har frambragt materialet har rett til livslang tilgang og bruk rett til å dele materialet med andre (også utenfor høgskolen), på følgende vilkår: 1. noe av materialet skal være igjen på høgskolen, dvs. man skal normalt ikke tømme kilden 2. mottaker skal normalt ikke videreformidle materialet til tredjepart uten høgskolens godkjenning (se særskilt regulering nedenfor for pågående forskningsprosjekt); 3. fysiske gjenstander kan bare deles med andre til forskningsformål, deling til kommersielle formål krever særlig avtale; 4. at det normalt innhentes undertegnet avtale om bruken av det utleverte materiale (høgskolens mal for Material Transfer Agreement) fra mottaker før utsendelse. Fysisk materiale som er blitt til som del av et pågående forskningsprosjekt, disponeres av den som leder forskningsprosjektet så lenge forskningsprosjektet pågår. Leder av forskningsprosjektet står fritt til å sende hele eller deler av materialet til eksterne 9
samarbeidspartnere såfremt materialet skal benyttes til ikke-kommersielle formål i forbindelse med forskningsprosjektet. Administrative arbeider Høgskolen har alle rettigheter til administrative arbeider (eksempelvis utredninger, høringsuttalelser, pensumforslag og studieplaner). Generelt om kommersialisering av forsknings- og arbeidsresultater Kommersialiseringsaktiviteter skal ikke komme i konflikt med prinsippet om akademisk frihet. De ansatte står fritt til å prioritere publisering og til å velge at resultatet skal gjøres allment tilgjengelig, selv om dette vil kunne komme i konflikt med kommersialiseringsmulighetene. Etter arbeidstakeroppfinnelsesloven har ansatte en plikt til å melde fra om oppfinnelser. I henhold til åndsverksloven kan det i visse tilfeller også være meldeplikt for datamaskinprogrammer og databaser. Eksempler på andre resultater som kan meldes, er fysiske gjenstander samt andre ideer med muligheter for kommersiell utnyttelse, og resultater som kan rettighetsbeskyttes, som varemerker og design. De ansatte har rett til en rimelig andel av nettoinntekten fra en kommersialisering. Utgangspunktet for inntektsfordelingen, er en tredjedel til ansatt, en tredjedel til høgskolen og en tredjedel til det forskningsmiljøet hvor det aktuelle resultatet er oppnådd. Dersom høgskolen ikke utnytter et forskningsresultat eller viderefører kommersialiseringen av det innen en gitt tidsfrist, kan den ansatte selv utnytte resultatet etter avtale med høgskolen. Publisering behøver ikke nødvendigvis skje i kommersiell form i trykt eller elektronisk bok eller tidsskrift. Det kan også benyttes åpen tilgjengeliggjøring på Internett (f.eks. i Open Access publiseringskanaler). Dette er i hovedsak enten publisering i åpent tilgjengelige elektroniske tidsskrifter eller arkivering på høgskolen i åpne, nettbaserte forskningsarkiv. Et viktig virkemiddel for å legge til rette for en delingskultur er videre bruk av de lisenser som er definert gjennom Creative Commons (http://creativecommons.no/). Lisensene regulerer tilgjengeliggjøring, fremføringer og bearbeidelser av åndsverk, og gjør det mulig for opphavsmannen å gi brukere rettigheter til å bruke et vernet verk eller andre frembringelser 10
uten at det må inngås individuelle avtaler med dem. Teknisk sett er en Creative Commonslisens en avtale direkte mellom opphavsmannen og brukeren, om fri sekundærbruk av verk. Ved hjelp av lisensen kan også opphavsmannen tydelig forbeholde seg visse rettigheter. 11