Læreplan i kroppsøving



Like dokumenter
ÅRSPLAN I KRØ. FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn O. Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Nesoddtangen skole. Læreplan i kroppsøving; Kunnskapsløftet. Grunnleggende ferdigheter:

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2018

Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2017

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Lokal læreplan i kroppsøving 8

Halvårsplan høsten 2019

2014/2015 Fagplan Kroppsøving. Formål

Leke og være med i aktiviteter i varierte miljø der sanser, motorikk og koordinasjon blir utfordret.

Læreplan i treningsledelse - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

Årsplan i kroppsøving for 3. trinn 2015/2016 Uke/ perio de

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Kompetansemål etter 4. årssteget

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole

Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2017/2018

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2015/2016

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

Lokal læreplan «Kroppsøving»

Læreplan i fremmedspråk

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

Læreplan i breddeidrett - valgfritt programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Årsplan i kroppsøving for 8.årssteg.

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, FAGERTUN SKOLE

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

Årsplan Kroppsøving 3. trinn

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED Vardåsen skole. FAG: Kroppsøving TRINN: 3. Timefordeling på trinnet: 2 t/u

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 1. og 2. trinn

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

Lokal læreplan i kroppsøving:

SAL OG SCENE. Formål med faget

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Læreplan i friluftsliv - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 7. TRINN

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

K R O P P S Ø V I N G

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Transkript:

Læreplan i kroppsøving Dette er en oversettelse av den fastsatte læreplanteksten. Læreplanen er fastsatt på nynorsk. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 11.05.2015 Gjelder fra 01.08.2015 http://www.udir.no/kl06/kro1-04

Formål Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Bevegelse er grunnleggende hos mennesket, og fysisk aktivitet er viktig for å fremme god helse. Bevegelseskultur i form av lek, idrett, dans, svømming og friluftsliv er en del av den felles dannelsen og identitetsskapingen i samfunnet. Faget skal bidra til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøvingen til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre. Kroppsøving skal bidra til at elevene opplever glede, mestring og inspirasjon ved å være med i ulike aktiviteter og i aktivitet sammen med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utvikler selvfølelse, positiv oppfatning av kroppen, selvforståelse og identitetsfølelse. Det skal ruste elevene til vurdering av kroppsidealer og bevegelseskulturer som kan påvirke selvfølelsen, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevene skal forstå hva egen innsats har å si for å oppnå mål, og hvilke faktorer som påvirker motivasjon til aktivitet og trening. Elevene skal utvikle kompetanse gjennom et bredt utvalg av lek og aktivitetsformer, utvikle allsidighet og lære å praktisere og verdsette trygg ferdsel og opphold i naturen. I faget skal elevene tilegne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gi elevene fysiske utfordringer og mot til å tøye egne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringen i kroppsøving skal ta vare på både tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding. Sentralt i faget står bevegelseslek, allsidig idrett, fair play, dans, svømmedyktighet og friluftsliv. Opplæringen skal gi elevene et utgangspunkt for livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger. I den særskilte vurderingsordningen som gjelder for dette faget, er dette ivaretatt ved at elevenes innsats er en del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det også være relevant å ta hensyn til elevenes forutsetninger i vurderingen. Hovedområder Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene skal utfylle hverandre og må ses i sammenheng. Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved tilpassing til de ulike utdanningsprogrammene. Kroppsøving har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i videregående opplæring. Oversikt over hovedområdene: Årstrinn Hovedområde 1. 4. Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer 5. 7. 8. 10. Vg1 Vg3 Side 2 av 8

Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer Hovedområdet aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer omfatter utvikling og automatisering av naturlige, grunnleggende bevegelser i ulike miljøer, både inne og ute. Organiserte aktiviteter og spontan lek i varierte miljøer er sentrale elementer. Hovedområdet omfatter også grunnleggende kunnskap om kroppen og personlig hygiene. Hovedområdet idrettsaktivitet omfatter et bredt utvalg av idretter, danser og alternative bevegelsesaktiviteter. Det skal legges vekt på bevegelseslek, og på skapende og utøvende aktivitet tilpasset elevenes forutsetninger. Utvalget vil variere med lokale forhold og individuelle interesser. Deltakelse i og framføring av danser, både egenproduserte danser og danser fra ulike kulturer, blant annet fra ungdomskulturene, er en del av det. Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt som aktivitetsområder. Dessuten er fair play og felles regler en viktig del av faget. Begrepet fair play omfatter det å vise respekt for hverandre i ulike aktiviteter. Samhandling og det å gjøre hverandre gode er sentrale elementer i begrepet. Hovedområdet friluftsliv omfatter kompetanse som trengs for å kunne ferdes i og verdsette opphold i naturen. Det skal legges vekt på lokale friluftstradisjoner, bruk av nærmiljøet og hvordan man kan orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. Hovedområdet trening og livsstil omfatter hvordan ulike aktiviteter kan påvirke den enkeltes helse. Sammenhenger mellom aktivitet og livsstil, basert på den enkeltes interesser og mestring, er sentrale emner i dette området. Det skal også legges vekt på kunnskap, erfaring og refleksjon for å gjennomføre ulike aktivitetsformer og egentrening som grunnlag for en aktiv livsstil, og det å ta hensyn til egne og andres forutsetninger. Hvordan man kan drive helsefremmende aktivitet og arbeide ergonomisk riktig, er også viktige emner. Timetall Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET 1. 7. årstrinn: 478 timer UNGDOMSTRINNET 8. 10. årstrinn: 223 timer STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM, UNNTATT UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg1: 56 timer Vg2: 56 timer Side 3 av 8

Vg3: 56 timer YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Vg1: 56 timer Vg2: 56 timer Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I kroppsøving forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i kroppsøving innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Det innebærer blant annet å kunne formidle inntrykk og opplevelser fra ulike aktiviteter. Man uttrykker seg muntlig i utformingen av regler for lek, ulike typer spill og annen samhandling. Det betyr å kunne lytte til andre og gi respons og være bevisst på mottakeren når man snakker. Evne til muntlig formidling er også nødvendig når man skal være med og organisere aktiviteter. Å kunne skrive i kroppsøving handler primært om skriftlige framstillinger av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høyere årstrinn. Å kunne lese i kroppsøving handler om å kunne hente, tolke og forstå informasjon fra fagspesifikke tekster. Det gir grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handler også om å tolke kart og forstå symboler. Å kunne regne i kroppsøving innebærer blant annet å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tall er nødvendig når man skal planlegge og gjennomføre treningsarbeid. Digitale ferdigheter i kroppsøving innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ulike medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver. Det innebærer blant annet å innhente og behandle informasjon, planlegge og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette. Kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer leke og være med i aktiviteter i varierte miljøer der sanser, motorikk og koordinasjon utfordres utføre grunnleggende bevegelser, som å krype, gå, løpe, hinke, satse, lande, vende og rulle, i fri utfolding og organiserte aktiviteter leke og utføre grunnleggende øvelser med vanntilvenning, som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vann være svømmedyktig ved å falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen, og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i 3 minutter (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på ryggen), så svømme 100 meter på ryggen og komme seg opp på land Side 4 av 8

ferdes trygt i, ved og på vann og gjøre rede for farene, og tilkalle hjelp samhandle med andre i ulike aktiviteter anerkjenne kroppslige forutsetninger og forskjeller mellom seg selv og andre bruke småredskaper og apparater fra tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter avlevere, ta imot og leke med ulike balltyper og være med i enkle ballspill utforske, leke og uttrykke seg med bevegelser til ulike rytmer og musikk være med i sangleker og enkle danser fra ulike kulturer bruke ski og skøyter der det ligger til rette for det lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet bruke klær, utstyr og enkle bruksredskaper for å oppholde seg i naturen på en trygg og funksjonell måte samtale om regler som gjelder for opphold i naturen, og kunne praktisere sporløs ferdsel sette navn på kroppsdeler og bevegelsesmåter forklare hva personlig hygiene betyr for egen og andres helse og trivsel følge trafikkregler for fotgjengere og syklister Kompetansemål etter 7. årstrinn utføre varierte aktiviteter og delta i lek som fremmer utholdenhet, koordinasjon og annen kroppslig utvikling utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen, på ryggen, på siden og under vann, og kunne redde seg selv i vann praktisere trygg ferdsel og gjøre risiko- og sikkerhetsvurderinger i, ved og på vann under varierte værforhold følge enkle regler og prinsipper for samhandling og samspill og respektere resultatene bruke grunnleggende bevegelsesmønster og teknikker i noen individuelle idretter, i noen utvalgte lagidretter og i alternative bevegelsesaktiviteter praktisere ski- og skøyteteknikker der det ligger til rette for det eksperimentere med kroppslige uttrykk og danse enkle danser fra ulike kulturer praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel forklare hvorfor fysisk aktivitet hver dag er viktig orientere seg ved hjelp av kart i kjent terreng fortelle om lokale friluftslivstradisjoner være med i ulike friluftslivsaktiviteter og praktisere trygg ferdsel under varierte værforhold planlegge og gjennomføre overnattingstur praktisere noen aktiviteter med røtter i samisk tradisjon utføre enkel førstehjelp Kompetansemål etter 10. årstrinn trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter Side 5 av 8

utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vann svømme en lengre distanse basert på egen målsetting praktisere fair play ved å bruke egne ferdigheter og kunnskaper til å gjøre andre gode trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner forklare og utføre livredning i vann forklare og utføre livreddende førstehjelp orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjøre rede for andre måter å orientere seg på praktisere friluftsliv i ulike naturmiljøer og gjøre rede for allemannsretten planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, også med overnatting ute bruke lek og ulike treningsformer for å utvikle egen kropp og helse praktisere og forklare grunnleggende prinsipper for trening forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse forklare hvordan ulike kroppsidealer og ulik bevegelseskultur påvirker trening, ernæring, livsstil og helse forebygge og gi førstehjelp ved idrettsskader Kompetansemål etter Vg1 praktisere og gjøre rede for sentrale regler i utvalgte idretter og aktiviteter praktisere fair play ved å inkludere andre, uavhengig av forutsetninger, i utvalgte idretter og aktiviteter gjøre funksjonell bruk av ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter eksperimentere med ulike danseformer og skape dansekomposisjoner praktisere friluftsliv i ulike naturmiljøer med lokal forankring gjøre rede for faktorer som påvirker motivasjonen til aktivitet og trening praktisere treningsmetoder og øvelser innenfor utholdenhet, styrke og bevegelsesevne for å utvikle egen kropp og ivareta egen helse planlegge og gjennomføre oppvarming og uttøying før og etter ulike treningsaktiviteter Side 6 av 8

Kompetansemål etter Vg2 bruke og overføre prinsipper for fair play i bevegelsesaktiviteter praktisere treningsmetoder for å forbedre teknikk, taktikk og evne til samspill i lagidretter praktisere treningsmetoder for å forbedre ferdigheter i individuelle idretter, dans og alternative bevegelsesaktiviteter bruke naturen til rekreasjon, trening og friluftsliv planlegge, gjennomføre og vurdere trening for å utvikle egen kropp og ivareta egen helse bruke grunnleggende prinsipper for trening av utholdenhet, styrke og bevegelsesevne praktisere øvelser som kan forebygge skader og belastningslidelser, og gjøre rede for prinsipper for gode arbeidsteknikker og arbeidsstillinger Kompetansemål etter Vg3 vise kunnskaper og ulike ferdigheter i idrett, dans og andre bevegelsesaktiviteter gjennom funksjonell deltakelse i aktivitet, trening og spill vurdere egen kompetanse og hvordan man kan utvikle seg videre i idrett, dans eller andre bevegelsesaktiviteter drøfte hvordan egen utøving av fair play kan påvirke andre i aktiviteter, trening og spill planlegge og gjennomføre og vurdere turopplegg ved bruk av kart og kompass og andre måter å orientere seg på praktisere og begrunne aktivitet og trening som er relevant for å fremme egen helse, og drøfte mulige uheldige sider ved trening Side 7 av 8

planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening som bygger på grunnleggende prinsipper for trening, og som er relevant for egne mål gjøre rede for sammenhenger mellom regelmessig fysisk aktivitet, livsstil og helse, og hva det innebærer å ta ansvar for egen helse Vurdering Retningslinjer for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn 10. årstrinn Vg1 for særløpsfag i yrkesfaglige utdanningsprogram Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg3 studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i skole Ordning Elevene skal ha én standpunktkarakter. Elevene skal ha én standpunktkarakter.1 Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 1 Når faget går over flere år, skal eleven få standpunktvurdering bare på det øverste nivået i faget. Eksamen for elever Årstrinn Ordning 10. årstrinn Elevene har ikke eksamen. Vg1 for særløpsfag i yrkesfaglige utdanningsprogram Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg3 studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i skole Elevene har ikke eksamen. Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Eksamen for privatister Årstrinn Ordning 10. årstrinn Det er ingen privatistordning i faget. Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg3 studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i skole Privatistene skal opp til en muntlig-praktisk eksamen som blir utarbeidet og sensurert lokalt. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. Side 8 av 8