av åkersprøyter med bom

Instruks for av åkersprøyter med bom 25. februar 2009 1

Formål Funksjonstesting og veiledning skal bidra til å redusere helse- og miljørisikoen ved bruk av plantevernmidler. Ved funksjonstesting av åkersprøyta skal sentrale og viktige egenskaper ved spredeutstyret testes, samtidig som eier/bruker skal få opplæring i egenkontroll, innstilling og bruk av eget spredeutstyr. Et funksjonstestet og justert spredeutstyr skal fordele plantevernmidlet best mulig. Testen skal sikre at spredeutstyret oppfyller gjeldende tekniske krav. Formålet med denne instruksen er å tilrettelegge for enhetlig funksjonstesting og opplæring, slik at testen kan utføres effektivt og rasjonelt med god kvalitet. Funksjonstesten skal utføres av en tester som er godkjent av Mattilsynet. Testeren skal ha gyldig testbevis utstedt av Mattilsynet etter fullendt kurs. Testerbeviset må fornyes hvert 5. år. En åkersprøyte som er testet, godkjent og påført registreringsmerke skal oppfylle kraven i Forskrift om Plantevernmidler vedlegg 1. Funksjonstesting av spredeutstyr for plantevernmidler (http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20040726-1138.html#map018) Ansvar Det er eier/bruker av spredeutstyret som er ansvarlig for at utstyret er funksjonstestet og har registreringsmerke. Eier/bruker er ansvarlig for at spredeutstyret fremstilles for test hvert 5. år. Organisering Mattilsynet har overordnet ansvar for funksjonstestordningen, inkludert utvikling av regelverk og materiell, samt å holde kurs for testere og sende ut protokoller, registreringsmerker og sjekklister. Informasjon om ordningen finnes på http://www.mattilsynet.no/planter/plantevernmidler/funksjonstesting 2

Generelle krav ved funksjonstest For at funksjonstesten skal være gyldig og sprøyta skal kunne påføres registreringsmerke gjelder følgende: 1. Testeren skal være godkjent av Mattilsynet 2. Testutstyret skal være i god stand 3. Eier/bruker skal være tilstede under testen 4. Åkersprøyta skal være testet i sin helhet og oppfylle kravene i forskriftens vedlegg 1 5. Testprotokollen skal være utfylt i sin helhet, eier og Mattilsynet skal ha kopier av testprotokollen. Digitale testprotokoller kan sendes til testprotokoll@mattilsynet.no Dersom det viser seg at sprøyta har en eller flere feil må den repareres og kontrolleres før registreringsmerke kan påføres. Sprøyta skal ikke brukes før den en godkjent. Forberedelser Sørg for at testutstyret er i orden Funksjonstesten skal utføres med utstyr som er godkjent av Mattilsynet. Utstyret skal jevnlig vedlikeholdes og kalibreres. Det er testerens ansvar at testutstyret er i tilfredsstillende stand. Sjekk at du har alt nødvendige utstyr før testen skal utføres. Under funksjonstesten bør det brukes egne kontrolldyser for effektiv måling av trykktap og dyseslitasje. Kontrolldysene velges ut som beskrevet i vedlegget. Avtal tid og gi informasjon Det er viktig at eier/bruker av åkersprøyta får informasjon om at det er obligatorisk å være tilstede under testen. Årsaken til dette er at funksjonstesten erstatter store deler av den tekniske delen av autorisasjonskurset. Bruker/eier må gjøres klar over hvilke forberedelser må gjøres før funksjonstesten: Åkersprøyta skal være tømt for sprøytevæske og være grundig reingjort både utvendig og innvendig. Det skal ikke være rester av plantevernmidler i slanger, filtre el. Når filtre og dyser er rengjort reduseres risikoen for å få dårlig spredebilde under testen. Dersom sprøyta ikke er rengjort har funksjonstesteren rett til å avbryte testen. Sprøyta skal være grovtestet for alvorlige feil, synlige feil skal noteres og eier/bruker skal opplyses om feil og mangler. Åkersprøyta bør være montert på den traktoren som brukes ved sprøyting. Hvor mye vann som skal være i tanken ved testing bør derfor vurderes fra test til test. Når tanken fylles full med vann vil det på gamle sprøyter være vanskelig å påviske falsk luft. Fylles tanken halvfull med vann før test, kan lekkasjer bli oversett. Kraftoverføringsaksel og kraftoverføringsvern må være i tilfredsstillende stand for at testen skal kunne gjennomføres, slik at evt. lekkasjer fra tanken kan oppdages. Funksjonstesten skal utføres på en plass med plant underlag som ligger mest mulig i le, og som har tilgang på reint vann. Eier/bruker må legge til rette for at funksjonstesten kan uføres på en egnet plass. 3

Bedøm åkersprøytas allmenntilstand Før funksjonstesten starter bør man danne seg et helhetsinntrykk av sprøytas allmenntilstand. Se etter tydelige feil eller skader som evt. bør utbedres før testen kan starte. For eksempel tydelige lekkasjer, skader på bommen eller kraftoverføringsvernet. Fold deretter ut sprøytebommen og dann deg et inntrykk av sprøyta. Kontroller at det sitter samme type dyser i alle dyseholdere. Be eier/bruker å starte opp, og sprøyte ut gjennom dysene. Se etter eventuelle lekkasjer og uregelmessigheter. Rett opp eventuelle skader og vær oppmerksom på forstyrrende slanger. Arbeidsmiljø og verneutstyr Det er viktig å tenke på arbeidsmiljøet ved testing av åkersprøyter. Som funksjonstester har du ansvar for egen sikkerhet. Det anbefales å bruke verneutstyr i en hver kontakt med plantevernmidler. Bruk alltid hanker som tåler både kjemiske og mekanisk påvirkning. Det bør vurderes om heldekkende beskyttelsesklær, gummistøvler eller annet verneutstyr skal brukes under testen. Aktiviser bruker/eier under testen Som beskrevet tidligere er det obligatorisk for eier/bruker av åkersprøyta å være tilstede under testen. For deg som tester kan det være til god hjelp hvis eier/bruker kan fungere som assistent og være så aktiv som mulig under testen. På den måten vil også eier/bruker få bedre forståelse for testen og bli bedre kjent med sin egen sprøyte. Forklar hva du gjør og hvorfor. For brukeren er dette en veiledningssituasjon hvor han skal bli bedre kjent med sprøyteutstyret sitt. 4

FUNKSJONSTEST AV ÅKERSPRØYTE Kraftoverføringsaksel og kraftoverføringsvern Vernet skal være intakt, festet forsvarlig og være sikkert tilkoblet. Akselen skal være uten skader, ha korrekt lengde og være låst tilfredsstillende. Kontroll av kraftoverføringen skal gjøres før funksjonstesten starter. Dersom det er betydelige skader, eller mangler på kraftoverføringsakselen eller kraftoverføringsvernet som kan ha betydning for sikkerheten ved funksjonstest, skal testen avbrytes. Skader og mangler må rettes opp før testen kan fortsette. Merk av i protokollen dersom kraftoverføringsaksel er i tilfredsstillende stand. Pumpe Væskestrømmen skal ikke være kraftig pulserende. Ved hydraulisk omrøring skal det tillegges en væskemengde i liter/min på minst 5 % av nominelt tankvolum. Kravet til pumpekapasitet for sprøyter som er kjøpt før 1. januar 2001 ved 3 PTO 540 rpm er at pumpa skal dekke sprøytas aktuelle dysetype, -størrelse og -trykk + 10 %. For sprøyter som er kjøpt etter 1. januar 2001 skal pumpa lever minst 5,0 liter per minutt og per meter bomlengde for væskemengde opp til 40 liter/daa. Sprøyter som er kjøpt etter 1. januar 2006 skal i tillegg ha tilkobling for å måle kapasitet (utgående stuss). Undersøk først pumpens fabrikat og type, og før dette inn i protokollen. Kontrollerer at væskestrømmen er jevn og uten kraftige pulseringer. I tillegg kontrolleres det at ikke forekommer noen lekkasjer fra pumpe eller slanger som går til eller fra denne. Noter resultatet i testprotokollen. Pumpekapasiteten skal testes ved pumpas nominelle turtall (540 rpm). Kontroller først turtallet med en turtallsteller. Kravet til pumpekapasitet er summen av væskemengde som går ut over dysene pluss behov for omrøring (5 % av nominelt tankvolum). Husk at det er forskjellige krav til pumpekapasitet for sprøyter kjøpt nye før og etter 1. januar 2001. Eventuell trykkutjevning kontrolleres. Det skal også være mulig å kontrollere om pumpa suger luft, ved å se på væskestrømmen i pumpemåleren. Undersøk at trykksikkerhetsventilens funksjon løser ut ved høyt trykk (10 bar). Dette gjøres ved å stille trykkreguleringen til et trykk som er høyere enn det som er spesifisert for trykksikkerhetsventilen. Koble til pumpemåler på trykksiden så nær pumpa som mulig (pumpekapasitet og manometeravvik måles samtidig). Enkelte ekstra store sprøyter kan være utstyrt med to pumper der den ene hovedsakelig brukes til omrøring. Det enkleste er å teste pumpene hver for seg. Dersom pumpene er koblet sammen i innløp/utløpet kan de testes sammen. Kapasiteten skal måles ved fri væskestrøm og ved 2, 4, 6 og 8 bar. Pumper som ikke kan nå 8 bars trykk testes opp til det høyeste trykket pumpen kan nå. Resultatet noteres i protokollen. Hvis pumpekapasitet avviker vesentlig fra oppgitte pumpedata, er dette en indikasjon på feil. Vesentlige feil bør rettes opp selv om sprøyta er utstyrt med en så stor pumpe i forhold til tankog bombredde at den fortsatt ligger innenfor kravene. 5

Sett sprøytas manometer på stativet ved siden av referansemanometeret. Sprøyta stilles inn for å sprøyte ved maksimalt trykk som er anbefalt til de aktuelle dyser. Trykket stilles inn ved hjelp av manometeret på pumpemåleren. Regneeksempel beregning av pumpekapasitet. Sprøyter kjøpt før 1. januar 2001. Det legges til 10 % (som sikring) til væskemengden i liter/min for største aktuelle dysetype og største aktuelle arbeidstrykk. Deretter multipliseres dette opp med antall dyser. Da har du funnet den maksimale aktuelle kapasiteten som må ut gjennom spredebommen. Deretter legger du på 5 % av tankvolumet i omrøring. Denne summen sammenlignes med målt kapasitet på pumpa 3 bar over brukerens oppgitte største aktuelle dysetrykk (sikring). En bruker har en sprøyte med arbeidsbredde 10 m (20 dyser) og 800 liters tank. Han bruker et maksimalt trykk på 2,5 bar for største dysetype, som etter datablad tilsvarer 1,8 liter/min. Dette gir følgende: minimum til spredebom 1,8 x 20 x 1,10 = 39,6 = 40 liter/min + minimum til omrøring: 5 % av 800 liter 40 liter/min = minimum pumpekapasitet 80 liter/min Dette sammenlignes med målt verdi 3 bar over maksimal aktuelt dysetrykk Makimalt aktuelt dysetrykk 2,5 bar + sikkerhetsmargin 3,0 bar (innført fra 2006) = Sammenligningstrykk: 5,5 bar Hvis du ved 6 bar mottrykk måler at pumpa gir 100 liter pr. min, er dette altså mer enn tilstrekkelig. Sprøyte kjøpt etter 1. januar 2001: Kapasiteten til væska som går ut gjennom dysene skal alltid være 2,5 l/min pr. dyse ved 50 cm dyseavstand, tilsvarende 5 liter/min og meter bom. Multipliser dette med antall dyser eller meter bom. Legg deretter til 5 % av tankvolumet for omrøring. En bruker har en sprøyte med arbeidsbredde 10 m (20 dyser) og 800 liters tank. Dette gir følgende: minimum til spredebom 2,5 x 20 50 liter/min + minimum til omrøring: 5 % av 800 liter 40 liter/min = minimum pumpekapasitet 90 liter/min Maksimal kapasitet som sprøyta kan gi ut fra målt pumpekapasitet (8 bar) måles og største kapasitet per dyse beregnes: Regneeksempel, maksimal kapasitet: (10 m bombredde og 800 liters tank). Målt pumpekapasitet ved 8 bar mottrykk 98 l/min - Krav til omrøring (5 % av sprøytetank) 5 % av 800 l 40 l/min = Tilgjengelig kapasitet til dyser (teoretisk) 58 l/min = Tilgjengelig kapasitet til dyser (reelt) (58/1,10) 53 l/min Divider på antall dyser 20 = største kapasitet på dyser (pr. dyse) 2,6 l/min Denne verdien kan være viktig ved eventuelt salg eller skifte av produksjon til kulturer som krever en større væskemengde. Maksimal kapasitet noteres derfor i testprotokollen og føres på registreringsmerket. Omrøring Omrøringen skal fungere effektivt ved ulike behov. For sprøyter kjøpt etter 1. januar 2001 er det i tillegg krav om at sprøyta skal ha regulerbar omrøring ved samme dysekapasitet (minst 2 trinn) 6

Kontrollere at sprøyta har tilstrekkelig omrøring i tanken. Noen plantevernmidler krever kontinuerlig omrøring for å få jevn konsentrasjon i sprøytevæsken slik at man unngår problemer med rester i tank og slanger og tette filtre og dyser. Omrøring bør kontrolleres når sprøytetanker er minst halvfull med vann. Kjør pumpa på nominell turtall, sprøyt på høyeste anbefalte trykk med de største dysene som er montert på sprøyta. Kontroller at det er en synlig omrøring i tanken. Noter hvilken type omrøring sprøyta er utstyrt med i protokollen. Tank og tilhørende utstyr Tanken skal ha påfyllingssil under tanklokket og ventilasjon. Sprøyta (tappekran) skal kunne tømmes (betjenes) uten risiko for søl. For sprøyter som er kjøpt nye før 1. januar 2001 og som ikke har ferdige tekniske løsninger som sikrer dette, skal eier/bruker instrueres i korrekt bruk av verneutstyr og eksponeringsrisiko som oppstår. Tankvolumet i liter skal enkelt kunne leses fra førerplass og fra den siden som påfyllingsåpningen sitter. Sprøyter som er kjøpt etter 1. januar 2005 skal i tillegg ha tankvolum med plass til 10 % av nominelt tankvolum (for å fange opp evt. skum). I tillegg skal tanken ha glatte innvendige og ytre flater uten skarpe hjørner. Kontroller at det ikke er skader eller lekkasjer i tanken. I påfyllingshullet skal det være en sil som hindrer at evt. forurensning faller ned i tanken. Kontroller at silen er i tilfredsstillende stand og uten skader, mangler silen må den erstattes. Noter resultatet i testprotokollen. Sprøytetanken skal ha en ventil for trykkompensasjon. Det er viktig at denne fungerer slik at det ikke oppstår undertrykk i tanken. Ventilen sitter ofte montert i tanklokket. Den skal ikke slippe igjennom væske selv om sprøyta er i bevegelse. Kontroller at væskenivået i tanken lett kan leses av fra førerplass. Sprøyter som er kjøpt etter 1. januar 2001 skal ha bunnventil eller tappekran som på en enkel måte tømmer tanken for væske uten søl på bakken, sprøyta eller bruker. Tanken på eldre sprøyter skal også kunne tømmes uten fare for søl. Kontroller ved å åpne bunnventilen og samle væske i en bøtte. Tilfredsstilles ikke dette kravet må ventilen justeres slik at man unngår søl. Noter resultatet i testprotokollen. Påfyllingsutstyr skal ha tilbakeslagsventil og ikke kunne gi hevertvirkning Kontroller at det finnes tilbakeslagsventil på sprøytens påfyllingsutstyr, og at denne virker tilfredsstillende. Kjemikaliepåfyller skal fungere tilfredsstillende. Dersom sprøyten er utstyrt med kjemikaliepåfyller skal denne fungere tilfredsstillende. Kontroller kjemikaliepåfyllerens funksjon og undersøk at den ikke har skader eller lekkasjer. Kjemikaliepåfylleren bør ha en sil eller lignende i bunnen slik at man hindrer at evt. forurensninger følger med inn i tanken. Dersom sprøyta har utstyr for rengjøring av tomemballasje skal denne også fungere tilfredsstillende og være uten lekkasjer eller andre skader. Dette kan undersøkes ved å prøve utstyret med en tom kanne. Noter resultatet i testprotokollen. 7

Sprøyter med fra 600 liter og oppover og som er kjøpt etter 1. januar 2001 skal være utstyrt med skylletank og skylledyse. Alle sprøyter som er kjøpt etter 1. januar 2006 skal være utstyrt med skylletank og skylledyse. Kontroller at sprøyta er utstyrt med skyllesystem og at dette fungerer tilfredsstillende. Noter resultatet i testprotokollen. Det bør gis råd om optimal skylleteknikk slik at restmengde/konsentrasjon i tanken etter skylling er minst mulig. Sprøyta skal ha fastmontert reintvannstank med et volum på minst 10 liter. Sprøyter som er kjøpt etter 1. januar 2001 skal ha reintvannstank på minst 15 liter. Kontroller at reintvannstanken er av rett størrelse og at den er i tilfredsstillende stand uten skader eller lekkasjer. Noter resultatet i testprotokollen. Manometer, armatur og betjening Kontroll av manometeret Skalaen skal være tydelig, og merket minst for 0,2 bar i måleområdet under 5 bar, og for hver 1,0 bar i måleområdet fra 5 til 20 bar. Avviket for avlest verdi skal være mindre enn ± 0,2 bar for trykk opp til 2,0 bar. For høyere trykk skal avviket være mindre enn ± 10 % av referansetrykket. Sprøyter som er kjøpt nye før 1. januar 2006 skal ha et manometer med en diameter på minst 63 mm. Sprøyter som er kjøpt nye etter 1. januar 2006 skal ha et manometer med en diameter på minst 100mm. Kontroller at skalaen er i henhold til kravene, og at diameteren på det analoge manometeret er tilfredsstillende. Manometeret kontrolleres ved at det slås av og på mens puma er i gang. Prøv trykkreguleringen. Alle funksjoner skal fungere og være uten lekkasjer. Manometeret kan kontrolleres samtidig som pumpekapasiteten måles, ved at det monteres på pumpemåleren og testes mot et referansemanometer. Trykket kontrolleres fra 1,0 til 6,0 bar og avviket beregnes. Resultatet noteres i testprotokollen. Digitale manometre krever spesiell test. Det aktuelle trykket vises på et display inne i traktorhytta, men trykkmåleren sitter montert ved armaturen, gjerne lengre bak på sprøyta. Referansemanometeret monteres inn så nære manometeret som mulig. Eventuelt settes den digitale trykkgiveren inn live ved referansemanometeret og kontrolleres direkte mot dette. Referansemanometerets verdi kan deretter sammenlignes med trykket som visers på displayet i traktoren. Ofte er det nødvendig med to personer for å teste digitale manometre. Foreløpig er det ikke utviklet krav til avvik for digitale manometre. Bedømmelse av om det digitale manometeret fungerer tilfredsstillende må derfor vurderes fra tilfelle til tilfelle og opp mot sprøytas anvendelse og krav til trykk. Derimot bør faktisk avvik i bar være det samme som for analoge manometre. I tillegg bør det være lysstabilt og ha tydelige tall angitt med en desimal. Armatur Armaturen skal fungere med god presisjon, og være lett og betjene. Hver seksjon skal kunne betjenes separat, og alle seksjoner skal kunne stenges av samtidig. For sprøyter kjøpt nye etter 1. januar 2001 skal armaturen ha liketrykksfunksjon eller tilsvarende, slik at trykket holdes konstant, med variasjon mindre enn 15 %, selv om ulike bomseksjoner åpnes eller stenges. 8

Undersøk at armaturen og avstegning av delseksjoner fungerer tilfredsstillende. Det kan være nødvendig å bytte o-ringer eller pakninger for å repparere lekkasjer. Noter resultatet i testprotokollen. Sjekk at liketrykksventilen er korrekt innstil, etterjuster eventuelt ved behov, og informer eier/bruker om rutiner for korrekt innstilling. Betjening Slanger med sprøytevæske skal ikke legges inn i området ved førerplass. Inn- og utkopling av kraftuttaket skal ikke nyttes for å stenge/åpne for væsketilførselen. Kontroller at det ikke går slanger med sprøytevæske inn i førerhuset. Vær derimot oppmerksom på at det finnes godkjente fjernmanometre der en væske av vann og glykol/alkohol føres i en tynn slange inn i hytta. Dette vil ikke gi fare for skade på operatør når slangen føres i lav høyde. Utvendig plassering kan lett føre til at slangen rives i stykker. Slanger og rør Slanger og rør skal være plassert på en slik måte at det ikke oppstår skarpe bøyninger eller deformasjoner som kan skade komponenter eller føre til vesentlig trykktap. Kontroller sprøytens slanger og rør, spesielt på steder der slangene bøyes eller der det er stor fare for skade på slangene. Tydelige sprekker eller synlig vev er tegn på at slangene må byttes ut. Kontroller at slanger rør har tilstrekkelig kvalitet før systemet testes ved høyest mulig trykk. Erstatt slanger av dårlig kvalitet. Noter resultatet i testprotokollen. Filtrering Det skal være minst ett filter på pumpas sugeside og et på pumpas trykkside. Kun dysesiler alene på trykksiden er ikke å betrakte som tilfredsstillende. Filtre skal være lett tilgjengelig og uten fare for søl ved demontering. For sprøyter som er kjøpt nye før 1. januar 2001 og som ikke har ferdige tekniske løsninger som sikrer dette, skal eier/bruker instrueres i korrekt bruk av verneutstyr og eksponeringsrisiko som oppstår. Filtre på trykksiden må ikke slippe igjennom større partikler enn de som kan passere igjennom dyseåpningene. For sprøyter som er kjøpt nye etter 1. januar 2001 skal filtre kunne skiftes selv om det er væske på tanken. For sprøyter som er kjøpt nye etter 1. januar 2006 skal filtre være plassert slik at eventuell væske i filteret ikke renner ut ved kontroll, selv om det er væske i filterhus og slanger. Hvis det ikke er installert selvrensende filter, skal det være innkoblet et lett tilgjengelig linjefilter for hver bomseksjon Filtrene som er montert på sprøyta skal samle opp forurensinger slik at man unngår at dyser blir tette. Det er derfor viktig at filtrene kontrolleres. Filtrene skal være montert, fungere og ha dimensjon i henhold til de dysestørrelser som brukes. Kontroller de filtre som er montert på sugesiden. Åpne filterhuset og kontroller filterinnsatsen. Den skal være hel og det skal være mulig å bytte denne ut. Filteret på trykksiden er enten et sentralt trykkfilter eller flere delfilter som er montert på hver seksjon. Maskevidden skal stemme overens med det som anbefales for de dysene som er montert. Noter resultatet i protokollen. Rengjør pakninger, smør disse med for eksempel zalo eller pakningsfett og skru godt til slik at pumpa ikke suger falsk luft., 9

Sprøytebom Bommen skal være stabil både vertikal- og horisontalplan. Ved stillestående måling på plant underlag skal forskjell i dysehøyde (vertikal avstand mellom øverste og nederste dyse) ikke være mer enn ± 1 %. Bommen kontrolleres både i transport og arbeidsstilling. Dysene må ikke vris eller forskyves når bommen slås sammen. Spredebommen skal ha påmontert beskyttelse mot jordkjøring for bombredder fra og med 10 meter. Bom utstyrt med utløser skal fungere tilfredsstillende, og søke tilbake i opprinnelig stilling etter avbøyning Bommen skal kunne sikres i transportstilling. Sprøyter som er kjøpt nye før 1. januar 2001 skal ha bom med låsemekanisme for høydereguleringen. Sprøyter kjøpt etter 1. januar 2001 med arbeidsbredde fra og med 10 meter skal ha mekanisk eller hydraulisk høyderegulering eller tilsvarende. Låsemekanismen skal fungere tilfredsstillende. For sprøyter som er kjøpt nye etter 1. januar 2006 skal det for sprøyter med arbeidsbredde fra og med 10 meter være montert trapes eller tilsvarende. Kontroller at bommen er stabil ved å ta tak i rampen og dra kraftig i den. Bommens høyde kan kontrolleres ved å bruke tommestokk mot et plant underlag. Bommen skal være rett i horisontalplanet, eventuelle ujevnheter kan oftest justeres. Begge bomhalvdeler skal være like lange. Dersom bommen er 10 meter eller lenger skal det kontrolleres at det er påmontert beskyttelse mot jordkjøring. Det skal også kontrolleres at evt. utløser fungerer tilfredsstillende. Dette kan gjøres ved å dra i bommens ytre ledd til sperren løsner og deretter slippe bommen. Den skal nå finne tilbake sin opprinnelige stilling. Kontroller at bommen kan låses i transportstilling. Dersom bommen har hydraulisk inn- og utfall for bommen skal den ha en låsemekanisme som hindrer at bommen faller ut dersom fører kommer borti en den hydrauliske betjeningsspaken i traktorhytta. Kontroller at dysenes stilling ikke forandres når bommen slås ut. Bommen skal være så rett som mulig, avstanden mellom dysene og bakken skal ikke variere mer enn ± 1 % av arbeidsbredden. Uansett hvor høyt bommen er over bakken skal ikke sprøytevæske treffe selve sprøyta. Slanger, stag etc. må ikke være plassert på en slik måte at de forstyrrer spredebildet. Sprøyter med bom som er mer enn 10 meter eller lengre skal ha beskyttelse som forhindrer skade på dysene dersom bommen tar i bakken. Dysene kan for eksempel være montert inne i selve rammen, eller det kan være montert bøyler eller lignende på den ytterste delen av bommen. Kontroller at de enkelte bomseksjonene kan stenges av hver for seg ved å slå av og på de ulike seksjonene. Dersom en seksjon slås av må ikke trykket variere mer enn 15 % i de øvrige seksjonene. Dette kan kontrolleres ved å montere et manometer i innløpet på hver bomseksjon og undersøke trykkendringen når en bomseksjon slås av. Kontroller også bomreguleringens funksjon, denne skal fungere tilfredsstillende. Dysene (unntatt evt. kantdyser) skal være jevnt fordelt i bommens lengderetning, kontroller avstanden mellom noen av dysene. Dysenes retning skal også være den samme. Dysene skal allikevel være vridd slik som forskrevet for å unngå at dusjene ikke skal slå inn i hverandre. Dette er spesielt viktig for eldre sprøyter uten bajonettfatning der variasjonene kan være store og påvirke fordelingen. 10

Dyser Samme type dysefilter og dryppvern skal være montert for alle dysene. Det skal være samme dysetype langs hele bommen, bortsett fra evt. kantdyser. Under sprøyting skal ikke sprøytevæske fra dysene treffe komponenter på sprøyta. Konvensjonelle sprøyter som er kjøpt nye etter 1. januar 2001 skal ha flatdyser i samsvar med ISO-standarden (farge, størrelse) og ha bajonettfatning. 5 sekunder etter avstegning skal det ikke forekomme etterdrypp fra dysene. Kontroller at alle dysene er av samme fabrikat, type, størrelse og materiale. Dersom sprøyta har montert i en dyseholder for flere dyser, skal det gjøres e kontroll for hvert sett. Noter dysetype, trykk og dysehøyde i testprotokollen. Kontroller at dryppvernet er det samme langs hele bommen, og at alle dysesiler er av samme type og i tilfredsstillende stand. Det skal også kontrolleres om det er etterdrypp når væskestrømmen slås av og på. Noter resultatet i testprotokollen. Væskefordeling i bommens lengderetning Væskefordeling Væskefordelingen langs bommen skal ikke avvike med enn ± 20 % fra gjennomsnittet målt stasjonært langs bommen for renneavstand 5 cm (± 15 % for 10 cm renneavstand). Dette gjelder ved dysehøyde 40 cm, arbeidstrykk 2,0 bar og dyser med 110-120 spredevinkel. For luftinjektordyser brukes bomhøyde 50 cm og arbeidstrykk 5 bar. Sprøyter som er kjøpt nye etter 1. januar 2006 skal ha kalibrert overløp eller tilsvarende, som sikrer jevn dosering uavhengig av mindre endringer i kjørehastighet. Det er viktig at dysene fordeler sprøytevæsken jevnt langs hele bommen. Dette testes ved å måle væskestrømmen fra hver enkelt dyse (bruk av målebeger) og ved å kontrollere spredejevnheten (væskefordeling) ved hjelp av et Lurmarkbord eller lignende. Det anbefales å måle væskefordelingen før måling av dysekapasiteten. Kontroller at alle dyser og filtre er rengjort før testen. Begynn med en grovtest uten Lurmarkbordet for å se at væskedusjen er god for alle dysene. Dersom det er montert holdere for flere dyser, skal det gjøres en kontroll av alle dyseoppsettene sprøyta er utstyrt med. Still inn bommen i en slik høyde at dysespissene er 40 cm (vanlige dyser) eller 50 cm (luftinjektordyser) over Lurmarkbordet. I testermappa finnes oversikt over sprøytetider for de mest aktuelle dysene slik at en kan vite hvor lenge bordet skal stå under dysene tiden det tar å fylle 50 ml (midten på glasset). Grensene skal være markert på rørene. Det tolereres at kulene berører streken, men kula må ikke ligge helt under eller helt over. Hele bommen skal kontrolleres, Lurmarkbordet må derfor flyttes langs bommen ettersom testen skrider frem. Ikke steng av delseksjoner eller reguler trykket. Alle dysene skal vøre i bruk under testen. Væskefordelingen noteres i protokollen og i sjekklista. Dersom testen viser dårlig fordeling må dysene skiftes. Skift dysene og gjennomfør en ny måling slik at eier/bruker ser hvordan væskefordelingen skal være. Dersom utstyret har en lite egnet dysetype eller dysestørrelse, bør det anbefales en bedre egnet dyse. 11

Vær oppmerksom på at kulene kan kile seg fast, eller at det kan bli unøyaktigheter mellom seksjonene i bordet (glipper) som kan gi utslag på resultatet. Godt reinhold og bruk av silikonspray hindrer at kulene setter seg fast. Ofte kan det oppstå skader og hull nederst i renne da disse er ekstra utsatt. Dette kan enkelt tettes ved bruk av vannbestandig tape eller silikonpasta. Dersom det er tid til overs kan det gjennomføres en måling med lavere bom (for eksempel at dysespissen er 20 cm over Lurmarkbordet), slik at brukeren kan få forståelse for viktigheten av rett bomhøyde. Ensartethet På sprøyter som er kjøpt nye før 1. januar 2001 må dysene ha en kapasitet som er innenfor ± 8 % av gjennomsnittlig verdi. Sprøyter som er kjøpt nye etter 1. januar 2001 skal ha en ensartethet som er innenfor ± 5 %. Væskemengde skal måles under hver dyse i 1 min ved hjelp av målebeger, bøtte eller flowmåler. Sørg for at underlaget er plant ved avlesning. Vær nøye med tidtakingen, små forskjeller i tid vil gi store utslag på den målte mengden. Det anbefales å bruke en bøtte under hver dyse slik at en måler alle dysene samtidig. Dette gir en raskere og mer effektiv test, og eliminerer avvik på grunn av variasjon i måletid. Senk bommen over bøttene, ta tiden og mål deretter mengden fra hver enkelt dyse (liter/min). Dette fungerer bra når sprøytene har dryppvern. Væskemengden leses av med to desimaler, og settes inn i Sjekklista. Resultatet noteres også i protokollen. Husk at en forskjell på 0,05 l/min utgjør en forskjell på 5 % når dysekapasiteten er 1 l/min. Vær oppmerksom på at dysemålingene langs bommen også fanger opp feil som følge av trykktap mellom seksjoner og fra armatur. En flowmåler kan også settes oppunder hver dyse. Verdiene leses da av i løpet av sekunder per dyse. Disse målerne kan gi noe avvik, men avviket er stabilt, dvs. de gir samme relative forskjell. Regn ut gjennomsnittet av disse verdiene, og deretter måler en dyse som har nettopp denne gjennomsnittverdien med målebeger. Du finner da den absolutte verdien. Se også forklaring i testmappen. Dyseslitasje Brukte dyser må ikke ha en slitasje som gir overkapasitet på mer enn 10 % i forhold til kapasitet på nye dyser av samme størrelse og ved samme arbeidstrykk. Dyseslitasjen kontrolleres ved å bytte ut en av sprøytas dyser med en kontrolldyse. Bruk målebeger under kontrolldysa og noter væskemengden etter 1 minutt. Sammenlign deretter væskestrømmen fra kontrolldysa med resultatet fra måling av dysenes ensartethet. Beregn dyseslitasjen og før resultatet inn i sjekklista. Bruk sjekkliste for åkersprøyter. Ved bruk av papirversjonen beregnes avviket i prosent for de enkelte dyser med verdier fra målingen med kontrolldysen som riktig verdi. Ved bruk av digital sjekkliste skrives måleverdien for kontrolldysen inn i tabellen Dysedata i linje 19 for en av dysene. Avvikene for de enkelte dysene vil da automatisk bli beregnet i linjen for dyseslitasje. Fordelene med å bruke kontrolldyse er at det er nok å sette inn kun en dyse. Det anbefales allikevel at det settes inn tre eller fire dyser for å være sikker på at målingen er korrekt. Eksempel for digital testprotokoll: Hvis sprøyta har 20 dyser og kontrolldysen ble satt inn for dyse nr. 7, skrives måleverdien for kontrolldysen inn i rubrikken for dyse 7 på linje 19. Avvikene for de enkelte dysene vil da automatisk bli beregnet i linjen for dyseslitasje 12

Resultatet noteres i testprotokollen. Hvis en dyse gir mer enn 10 % over verdien for kontrolldysen, er den slitt og må skiftes. Dersom det viser seg at flere dyser er slitte, anbefales det at alle dysene skiftes. En kombinasjon med slitte/nye dyser kan gi ujevnt spredebilde og dårlig sprøytekvalitet. Dyser som gir mindre enn kontrolldysa bør reingjøres. Dersom en dyse gir lavere dosering kan årsaken være tilstoppede siler. Har derimot en seksjon lavere verdier enn kontrolldysen, kan årsaken være feil i innstilling av liketrykksventiler, tilstoppede linjefilter, bøy/innsnevring på slange eller annet. Slike feil må rettes opp. Selv ved godt renhold av siler har noen testere opplevd at kapasiteten har gått opp når nye dyser settes inn. Årsaken til dette kan være at det har lagt seg et forstenet belegg av forurensninger i dyseåpningen som er vanskelig å se. En annen årsak kan være unøyaktige målinger (for eksempel feil eller unøyaktig tidtaking). Måling av trykktap Trykket ved dysene skal ikke avvike med enn 10 % i forhold til manometerverdi. Kontroll av trykktap gjøres enklest etter at dysenes kapasitet og slitasje er målt og beregnet. I tillegg må manometeret være kontrollert og funnet i orden (bruk evt. testmanometer). Sett inn en kontrolldyse i enden av bommen der trykktapet forventes å være størst. Kjør opp trykket til arbeidstrykk (for eksempel 2,0 bar på manometeret). Væskekapasiteten måles deretter i nøyaktig ett minutt, denne verdien skal aldri overstige oppgitt verdi ved 2,0 bar. Eksempel bergning av trykktap: Væskemengden for en ny dyse er oppgitt til 1,2 l/min ved 2,0 bar. Du leser av 1,14 l/min. Dette oppnås ved et dysetrykk lik 1,8 bar (se tabell). Trykktapet må da være 2,00 1,80 = 0,20 bar. Hvis brukstrykket på manometeret er 2,0 bar, er maksimalt tillatt trykktap 0,20 bar (10 %). Trykktapet i eksemplet ligger på grensen. Tiltak må igangsettes hvis trykktapet er over 10 %. Ekstrautstyr Eier/bruker kan oppdatere sprøyta med ekstrautstyr, dette kan for eksempel være kjemikaliepåfyller, fjernbetjening, registrerende utstyr, regulerende utstyr, skummarkør etc. Ekstrautstyr føres inn i testprotokollen, og må virke tilfredsstillende. Feil og mangler på ekstrautstyret er grunnlag for at sprøyta ikke kan godkjennes. Dette må enten repareres eller demonteres for at sprøyta skal kunne godkjennes. Generelt skal ikke ekstrautstyr føre til mer enn + 5 % avvik i dosering for hver enkeltfaktor. Slikt utstyr må ikke gå på bekostning av sikkerhet og økt risiko for forurensing. Ekstrautstyret funksjonstestes om mulig med vann. 13

Testprotokoll og registreringsmerke Testprotokollen må fylles ut i sin helhet. Sørg for at navnet til eier/bruker kommer tydelig frem, bruk gjerne blokkbokstaver. Det er også viktig at eier/bruker skriver under protokollen (dersom det brukes papirversjon). Husk å krysse av øverst på skjemaet for om sprøyta oppfyller kravene eller ikke. Ved bruk av papirprotokoll, bør det brukes et kladdskjema under selve testen, slik at originalprotokollen ikke blir våt og ødelegges. Protokollen underskrives av tester, og originalen levers til bruker og er dokumentasjon på at testen er utført. Bruk gjerne den digital testprotokoll som du finner på Mattilsynets nettsider. En kopi av testprotokollen sendes til Mattilsynet. Den siste kopien beholdes av testeren. Digitaltestprotokoll kan sendes inn til testprotokoll@mattilsynet.no. Dersom sprøyta godkjennes fylles informasjonen inn i registreringsmerke som klebes på sprøyta. Bruk en penn som tåler sollys, slik at skriften ikke blekner før neste test. Klistremerke med funksjonstestlogoen skal også settes på sprøyta når denne er godkjent. Dersom sprøyta ikke godkjennes og dermed ikke tildeles registreringsmerke skal dette begrunnes i eget felt i protokollen. En sprøyte som ikke oppfyller kravene kan ikke brukes. Dersom feilene er små kan de utbedres av brukeren selv. Reparasjoner/utbedringer dokumenteres med kvittering som legges frem for tester slik at sprøyta evt. kan godkjennes. Er det utbedringer av mer alvorlig og komplisert karakter som krever omfattende reparasjoner, må dette utføres av fagkyndige. Reparasjoner dokumenteres med kvitteringer el som legges frem for tester slik at sprøyta kan godkjennes. Er feil og mangler meget graverende, og bruker ikke utbedrer skaden(e) bør det vurderes om utstyret må skrotes. Eventuelt klage på vedtak (funksjonstest) om ikke godkjent sprøyteutstyr skal fremsettes skriftlig av eier, og stiles til den aktuelle funksjonstester jfr. retningsliner for klagesaksbehandling og forvaltningsloven 28. Dersom funksjonstester opprettholder vedtak skal saken videresendes til Mattilsynet Regionskontor i den aktuelle regionen. Se også forvaltningslovens 29-36 angående veiledningsplikt og klagesaksbehandling. 14

Vedlegg: A. Testing av luftassisterte sprøyter: Ved testing av Hardi Twin kobles luften ut og sprøyta testes som en vanlig åkersprøyte. Deretter kontrolleres det at luftsystemet virker. Samlet vil dermed sprøyta fungere som planlagt. Ved testing av Danfoil kreves spesialutstyr da denne type utstyr bruker svært liten væskemengde. B. Kjørehastighet: Kjørehastigheten skal måles som beskrevet i sjekklista. Måling på grus eller asfalt er tilnærmet den samme som ved kjøring på tørr grasmark, fordi profilet trykkes inn i dekket slik at effektiv hjuldiameter er den samme. Derimot vil fuktig jord føre til økt nedsynking og sluring som gjør at hastigheten avviker. I de fleste tilfeller måles hastigheten på relativt tørr jord og tilnærmet like forhold. Derfor vil den hastigheten som avleses på en gårdsplass eller en vei kunne brukes i praksis. For å få en sikker kjørehastighet anbefaler vi brukeren å måle opp en strekning på 100 meter ute på jordet med tilnærmet samme underlag som under sprøyting, der han selv kan kontrollere hastigheten jevnlig. Ved bruk av digital sjekkliste beregnes motorturtall på aktuelle gir automatisk når du fyller inn målte tider i sekund over 100 m. C. Utvelgelse av kontrolldyser: Det bør kjøpes inn 10 nye dyser av hver størrelse. Mål dysekapasiteten for alle disse så nøyaktig du klarer. Deretter velger du ut 2-3 dyser som ligger akkurat på gjennomsnittsverdien. Disse kontrolldysene gir dermed akkurat den væskemengde som er oppgitt i datablad ved oppgitt dysetrykk. Slike kontrolldyser gjør at dyseslitasje og trykktap kan påvises uten å bruke kontrollmanometer. Ta godt vare på kontrolldysene, disse kan brukes i mange år. Framgangsmåte: Dysetype: 1. Sett 10 dyser på bommen og sprøyt ut med vann ved 2,0 bar. Trykket må ikke endres under målingen. Ta to gjentak før inn i trykktabellen. Regn ut gjennomsnittet for alle dyser og totalt gjennomsnitt. Dysenr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Måling 1 Måling 2 Gj. snitt Totalt gjennomsnitt: 15

2. Ta ut to dyser som ligger nærmest (helst lik) gjennomsnittet. Disse dysene legges i hver sin pose og merkes henholdsvis kontrolldyse 1 og 2. Gjenta for de mest aktuelle dysetypene. Bruk dyse 1 for kontroll av trykktapet. Kontroller mot dyse 2 med jevne mellomrom for å se at de to dysene gir samme mengde. Hvis ikke må det velges nye kontrolldyser etter samme metode. 16

D. Måling av trykktap: 1) Kontroller at manometeret ved armaturen er korrekt eller monter inn et referansemanometer 2) Still manometeret på 2,0 bar og mål dysekapasitet ved dysen for en KONTROLLDYSE (ny og nøyaktig dyse) 3) Trykket ved dysen kan dermed avleses. 4) Trykktapet = 2,0 bar (trykk ved oppgitt dysekapasitet - Trykk påvist ved målt kapasitet) 1,00 1,05 1,10 1,15 1,25 1,35 1,40 1,45 1,50 1,55 1,60 1,65 1,70 1,75 1,80 1,85 1,90 1,95 2,00 0,35 0,36 0,37 0,38 0,40 0,41 0,42 0,43 0,43 0,44 0,45 0,45 0,46 0,47 0,47 0,48 0,49 0,49 0,50 0,39 0,40 0,41 0,42 0,43 0,45 0,46 0,47 0,48 0,48 0,49 0,50 0,51 0,51 0,52 0,53 0,54 0,54 0,55 0,42 0,43 0,44 0,45 0,47 0,49 0,50 0,51 0,52 0,53 0,54 0,54 0,55 0,56 0,57 0,58 0,58 0,59 0,60 0,46 0,47 0,48 0,49 0,51 0,53 0,54 0,55 0,56 0,57 0,58 0,59 0,60 0,61 0,62 0,63 0,63 0,64 0,65 0,49 0,51 0,52 0,53 0,55 0,58 0,59 0,60 0,61 0,62 0,63 0,64 0,65 0,65 0,66 0,67 0,68 0,69 0,70 0,53 0,54 0,56 0,57 0,59 0,62 0,63 0,64 0,65 0,66 0,67 0,68 0,69 0,70 0,71 0,72 0,73 0,74 0,75 0,57 0,58 0,59 0,61 0,63 0,66 0,67 0,68 0,69 0,70 0,72 0,73 0,74 0,75 0,76 0,77 0,78 0,79 0,80 0,60 0,62 0,63 0,64 0,67 0,70 0,71 0,72 0,74 0,75 0,76 0,77 0,78 0,80 0,81 0,82 0,83 0,84 0,85 0,64 0,65 0,67 0,68 0,71 0,74 0,75 0,77 0,78 0,79 0,80 0,82 0,83 0,84 0,85 0,87 0,88 0,89 0,90 0,67 0,69 0,70 0,72 0,75 0,78 0,79 0,81 0,82 0,84 0,85 0,86 0,88 0,89 0,90 0,91 0,93 0,94 0,95 0,71 0,72 0,74 0,76 0,79 0,82 0,84 0,85 0,87 0,88 0,89 0,91 0,92 0,94 0,95 0,96 0,97 0,99 1,00 0,74 0,76 0,78 0,80 0,83 0,86 0,88 0,89 0,91 0,92 0,94 0,95 0,97 0,98 1,00 1,01 1,02 1,04 1,05 0,78 0,80 0,82 0,83 0,87 0,90 0,92 0,94 0,95 0,97 0,98 1,00 1,01 1,03 1,04 1,06 1,07 1,09 1,10 0,81 0,83 0,85 0,87 0,91 0,94 0,96 0,98 1,00 1,01 1,03 1,04 1,06 1,08 1,09 1,11 1,12 1,14 1,15 0,85 0,87 0,89 0,91 0,95 0,99 1,00 1,02 1,04 1,06 1,07 1,09 1,11 1,12 1,14 1,15 1,17 1,18 1,20 0,88 0,91 0,93 0,95 0,99 1,03 1,05 1,06 1,08 1,10 1,12 1,14 1,15 1,17 1,19 1,20 1,22 1,23 1,25 0,92 0,94 0,96 0,99 1,03 1,07 1,09 1,11 1,13 1,14 1,16 1,18 1,20 1,22 1,23 1,25 1,27 1,28 1,30 0,95 0,98 1,00 1,02 1,07 1,11 1,13 1,15 1,17 1,19 1,21 1,23 1,24 1,26 1,28 1,30 1,32 1,33 1,35 0,99 1,01 1,04 1,06 1,11 1,15 1,17 1,19 1,21 1,23 1,25 1,27 1,29 1,31 1,33 1,35 1,36 1,38 1,40 1,03 1,05 1,08 1,10 1,15 1,19 1,21 1,23 1,26 1,28 1,30 1,32 1,34 1,36 1,38 1,39 1,41 1,43 1,45 1,06 1,09 1,11 1,14 1,19 1,23 1,25 1,28 1,30 1,32 1,34 1,36 1,38 1,40 1,42 1,44 1,46 1,48 1,50 1,10 1,12 1,15 1,18 1,23 1,27 1,30 1,32 1,34 1,36 1,39 1,41 1,43 1,45 1,47 1,49 1,51 1,53 1,55 1,13 1,16 1,19 1,21 1,26 1,31 1,34 1,36 1,39 1,41 1,43 1,45 1,48 1,50 1,52 1,54 1,56 1,58 1,60 1,17 1,20 1,22 1,25 1,30 1,36 1,38 1,40 1,43 1,45 1,48 1,50 1,52 1,54 1,57 1,59 1,61 1,63 1,65 1,20 1,23 1,26 1,29 1,34 1,40 1,42 1,45 1,47 1,50 1,52 1,54 1,57 1,59 1,61 1,64 1,66 1,68 1,70 1,24 1,27 1,30 1,33 1,38 1,44 1,46 1,49 1,52 1,54 1,57 1,59 1,61 1,64 1,66 1,68 1,71 1,73 1,75 1,27 1,30 1,33 1,36 1,42 1,48 1,51 1,53 1,56 1,58 1,61 1,63 1,66 1,68 1,71 1,73 1,75 1,78 1,80 1,31 1,34 1,37 1,40 1,46 1,52 1,55 1,58 1,60 1,63 1,65 1,68 1,71 1,73 1,76 1,78 1,80 1,83 1,85 1,34 1,38 1,41 1,44 1,50 1,56 1,59 1,62 1,65 1,67 1,70 1,73 1,75 1,78 1,80 1,83 1,85 1,88 1,90 1,38 1,41 1,45 1,48 1,54 1,60 1,63 1,66 1,69 1,72 1,74 1,77 1,80 1,82 1,85 1,88 1,90 1,93 1,95 1,41 1,45 1,48 1,52 1,58 1,64 1,67 1,70 1,73 1,76 1,79 1,82 1,84 1,87 1,90 1,92 1,95 1,97 2,00 1,45 1,49 1,52 1,55 1,62 1,68 1,72 1,75 1,78 1,80 1,83 1,86 1,89 1,92 1,94 1,97 2,00 2,02 2,05 1,48 1,52 1,56 1,59 1,66 1,73 1,76 1,79 1,82 1,85 1,88 1,91 1,94 1,96 1,99 2,02 2,05 2,07 2,10 1,52 1,56 1,59 1,63 1,70 1,77 1,80 1,83 1,86 1,89 1,92 1,95 1,98 2,01 2,04 2,07 2,10 2,12 2,15 1,56 1,59 1,63 1,67 1,74 1,81 1,84 1,87 1,91 1,94 1,97 2,00 2,03 2,06 2,09 2,12 2,14 2,17 2,20 1,59 1,63 1,67 1,71 1,78 1,85 1,88 1,92 1,95 1,98 2,01 2,04 2,07 2,10 2,13 2,16 2,19 2,22 2,25 1,63 1,67 1,71 1,74 1,82 1,89 1,92 1,96 1,99 2,02 2,06 2,09 2,12 2,15 2,18 2,21 2,24 2,27 2,30 Tilsvarende tabell finnes for å informere om andre væskemengder for dysetyper ved andre trykk. 17

Trykk i bar langs linja under (helst innen 1,5-5 bar). Ellers er alle tall inne i tabellen liter/min og dyse 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 0,35 0,43 0,50 0,56 0,61 0,66 0,71 0,75 0,79 0,83 0,87 0,90 0,94 0,97 0,39 0,48 0,55 0,61 0,67 0,73 0,78 0,83 0,87 0,91 0,95 0,99 1,03 1,07 0,42 0,52 0,60 0,67 0,73 0,79 0,85 0,90 0,95 0,99 1,04 1,08 1,12 1,16 0,46 0,56 0,65 0,73 0,80 0,86 0,92 0,98 1,03 1,08 1,13 1,17 1,22 1,26 0,49 0,61 0,70 0,78 0,86 0,93 0,99 1,05 1,11 1,16 1,21 1,26 1,31 1,36 0,53 0,65 0,75 0,84 0,92 0,99 1,06 1,13 1,19 1,24 1,30 1,35 1,40 1,45 0,57 0,69 0,80 0,89 0,98 1,06 1,13 1,20 1,26 1,33 1,39 1,44 1,50 1,55 0,60 0,74 0,85 0,95 1,04 1,12 1,20 1,28 1,34 1,41 1,47 1,53 1,59 1,65 0,64 0,78 0,90 1,01 1,10 1,19 1,27 1,35 1,42 1,49 1,56 1,62 1,68 1,74 0,67 0,82 0,95 1,06 1,16 1,26 1,34 1,43 1,50 1,58 1,65 1,71 1,78 1,84 0,71 0,87 1,00 1,12 1,22 1,32 1,41 1,50 1,58 1,66 1,73 1,80 1,87 1,94 0,74 0,91 1,05 1,17 1,29 1,39 1,48 1,58 1,66 1,74 1,82 1,89 1,96 2,03 0,78 0,95 1,10 1,23 1,35 1,46 1,56 1,65 1,74 1,82 1,91 1,98 2,06 2,13 0,81 1,00 1,15 1,29 1,41 1,52 1,63 1,73 1,82 1,91 1,99 2,07 2,15 2,23 0,85 1,04 1,20 1,34 1,47 1,59 1,70 1,80 1,90 1,99 2,08 2,16 2,24 2,32 0,88 1,08 1,25 1,40 1,53 1,65 1,77 1,88 1,98 2,07 2,17 2,25 2,34 2,42 0,92 1,13 1,30 1,45 1,59 1,72 1,84 1,95 2,06 2,16 2,25 2,34 2,43 0,95 1,17 1,35 1,51 1,65 1,79 1,91 2,03 2,13 2,24 2,34 2,43 0,99 1,21 1,40 1,57 1,71 1,85 1,98 2,10 2,21 2,32 2,42 1,03 1,26 1,45 1,62 1,78 1,92 2,05 2,18 2,29 2,40 1,06 1,30 1,50 1,68 1,84 1,98 2,12 2,25 2,37 2,49 1,10 1,34 1,55 1,73 1,90 2,05 2,19 2,33 2,45 1,13 1,39 1,60 1,79 1,96 2,12 2,26 2,40 1,17 1,43 1,65 1,84 2,02 2,18 2,33 2,48 1,20 1,47 1,70 1,90 2,08 2,25 2,40 1,24 1,52 1,75 1,96 2,14 2,32 2,47 1,27 1,56 1,80 2,01 2,20 2,38 1,31 1,60 1,85 2,07 2,27 2,45 1,34 1,65 1,90 2,12 2,33 1,38 1,69 1,95 2,18 2,39 1,41 1,73 2,00 2,24 2,45 1,45 1,78 2,05 2,29 1,48 1,82 2,10 2,35 1,52 1,86 2,15 2,40 1,56 1,91 2,20 2,46 1,59 1,95 2,25 1,63 1,99 2,30 1,66 2,04 2,35 1,70 2,08 2,40 1,73 2,12 2,45 1,77 2,17 2,50 Væskemengde i liter pr min og dyse ved arbeidstrykk 1,0 til 7,5 bar (intervall 0,5 bar) Denne tabellen inngår også i den digitale sjekklista for åkersprøyter. Ved bruk av tabellen kan testeren raskt informere brukeren om mulig potensial for åkersprøyta til andre oppgaver og innstillinger. 18