Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

SLF-005 Veiledningshefte Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsfrist 20. august 2011 og 20. januar 2012

Innhold 1 Kort om søknad om produksjonstilskudd 4 1.1 Elektronisk søknad: Enkelt og sikkert 4 1.2 Søknadsfrister 5 1.3 Nytt fra jordbruksoppgjøret 5 1.4 Produksjonstilskudd ved avlingsskade på grunn av flom 6 1.5 Søknadsmateriell og annen relevant informasjon 6 2 Veiledning for utfylling av søknad 7 2.1 Ny søker 7 2.2 Hvordan søke 7 2.3 Forhåndsutfylte søknadsopplysninger 8 2.4 Grunnopplysninger 8 2.5 Arealopplysninger 8 2.6 Areal fordelt på vekster 10 2.7 Beiting og grovfôrsalg 12 2.8 Dyretelling 13 2.9 Økologisk landbruk (kode 801 875) 16 2.10 Bevaringsverdige storferaser (kode 720 721) 17 2.11 Grønt- og potetproduksjon (kode 001 060) 18 2.12 Avløsertilskudd 19 2.13 Egenerklæring 20 3 Vilkår for å motta tilskudd 21 3.1 Formål med ordningene 21 3.2 Krav til foretaket 21 3.3 Krav til foretakets produksjon 22 3.4 Driftsfellesskap ikke for tett samarbeid 23 3.6 Miljøkrav 23 3.6 Nærmere om rasekrav for storfe ved kjøttproduksjon 24 3.7 Spesielt for samdrifter i melkeproduksjon 25 3.8 Spesielt om økologisk produksjon 26 3.9 Spesielt om avløsertilskudd ved ferie og fritid 26 3.10 Krav til dokumentasjon 27 3.11 Reduksjoner og avkortinger i tilskudd 27 3.12 Reduksjon i tilskudd ved avvik mellom søknad og husdyrregisteret 28 3.13 Dispensasjon 29 3.14 Vedtak og utbetaling 29 3.15 Tilbakebetaling og motregning m.v. 30 3.16 Andre relevante ordninger 30 4 Utmåling av tilskudd 31 4.1 Generelt 31 4.2 Areal- og kulturlandskapstilskudd 32 4.3 Driftstilskudd 34 4.4 Tilskudd til husdyr 34 4.5 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser 35 4.6 Tilskudd til dyr på beite 36 4.7 Tilskudd til økologisk landbruk 36 4.8 Distrikts- og kvalitetstilskudd, frukt, bær og veksthusgrønnsaker 38 4.9 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 39 5 Vedlegg 40 Eksempel på utfylling av beitetilskudd 40 Hjelpeskjema for økologisk areal 41 VEILEDNINGSHEFTE 3

1 Kort om søknad om produksjonstilskudd Produksjonstilskudd er en samlebetegnelse for flere tilskuddsordninger. Søknad om tilskudd innenfor disse ordningene er samkjørt i ett felles søknadsskjema for augustomgangen, og ett for januaromgangen. Søknadsskjemaet for januaromgangen gjelder også tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Dette heftet er en veiledning for utfylling av søknad om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Heftet gir en sammenfattet informasjon om de krav som gjelder for å ha rett på produksjonstilskudd. Vi forutsetter at du som søker om produksjonstilskudd gjør deg kjent med de juridiske bestemmelsene som går frem av jordbruksavtalen og relevante forskrifter. Du finner de aktuelle dokumentene på SLFs internettside www.slf.dep.no : Jordbruksavtalen 2011-2012, kapittel 6, 7 og 9: Her finner du informasjon om satser, tilskuddssoner, definisjoner og nærmere bestemmelser knyttet til den enkelte tilskuddsordning. Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, forskrift om tilskot til avløysing og forskrift om miljøplan: Inneholder vilkår og administrative regler for produksjonstilskudd, tilskudd ved ferie og fritid og miljøplan. Relevante rundskriv: I rundskriv 20/11 finner du kommentarer og utdypende bestemmelser til forskrift om produksjonstilskudd og forskrift om tilskot til avløysing. Rundskriv 21/11 inneholder saksbehandlingsregler for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid ved søknadsomgangen 20. august 2011 og 20. januar 2012. 1.1 Elektronisk søknad: Enkelt og sikkert Det er enkelt og sikkert å levere søknaden om produksjonstilskudd fra Internett. Du som har søkt om tilskudd tidligere, vil finne flere opplysninger fra tidligere søknader i den elektroniske forhåndsutfylte søknaden enn i det tilsendte skjemaet. Ved søknad via Internett er det enklere å levere en søknad uten feil fordi søknaden blir kontrollert før den sendes til kommunen. En annen fordel ved å bruke Internett, er at du når som helst kan se på eller skrive ut søknader og tilskuddsbrev fra tidligere søknadsomganger. Foretak som leverer søknaden elektronisk i søknadsomgangen 20. august 2011 er med i trekningen av 6 ipad 2. Vinnerne vil bli kontaktet av SLF. 4 VEILEDNINGSHEFTE

Slik søker du: 1. Gå til www.slf.dep.no. 2. Klikk på Søk om produksjonstilskudd i jordbruket. Linken finner du til venstre på siden, under rubrikken «Elektroniske tjenester». 3. Logg inn via. Bruk ditt brukernavn og passord eller, og du vil komme inn i søknaden din. En utfyllende veiledning for pålogging til søknad via Internett finner du på www.slf.dep.no. Veiledning til utfylling av selve søknaden på nett, finner du enkelt inne i det elektroniske søknadsskjemaet under knappen?. Innehaver av foretak kan delegere retten til å levere søknad via Internett til andre personer. Dette må innehaver av foretaket (eventuelt daglig leder) gjøre i Altinn. Retten til å levere søknad via internett kan delegeres til for eksempel ektefelle eller regnskapsfører, uavhengig av deres rolle i foretaket. For mer informasjon om hvordan delegere, se www.altinn.no/no/toppmeny/kontakt-og-hjelp/ Det er ikke mulig for søkere å registrere kontonummer via Internett. Har du endret kontonummer siden forrige søknad må du sende skjema SLF-056 til kommunen. Skjemaet hentes på www.slf.dep.no. Skjemaet må underskrives av den som forplikter foretaket. 1.2 Søknadsfrister Det er to søknadsomganger for produksjonstilskudd, en i august og en i januar. Vær oppmerksom på at noen av tilskuddsordningene kan du søke på ved begge søknadsomgangene. Du kan ikke levere søknaden før registreringsdatoene 31. juli for augustomgangen og 1. januar for januaromgangen. Du kan søke på følgende ordninger: Søknadsfrist 20. august Januar Arealtilskudd 2012 August 2011 Kulturlandskapstilskudd 20 20 Tilskudd til dyr på beite (beitetilskudd) Tilskudd til dyr på utmarksbeite (utmarksbeitetilskudd) Omleggingstilskudd til økologisk landbruk Arealtilskudd til økologisk landbruk Tilskudd til husdyr Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Søknadsfrist 20. januar Tilskudd til avløsning Januar 2012 ved ferie og fritid 20 Distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker Distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge Tilskudd til husdyr Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon 23. Januar 23. August For augustomgangen er søknadsfristen på en lørdag, og fristen blir derfor forlenget til påfølgende første virkedag, som er mandag 23. 22. Januar august 2011. Leverer du søknaden etter fristen vil tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner for hver virkedag etter fristens utløp, se kapittel 3.11. Søknader som leveres senere enn en måned etter ordinær søknadsfrist (dvs. 20. september 2011, eventuelt 20. februar 2012) vil bli avvist. Det er søkers eget ansvar at søknaden er levert i rett tid. 23. Januar 1.3 Nytt fra jordbruksoppgjøret Satser, intervaller og definisjoner av dyreslag Frukt og bær er splittet opp i to ulike vekstgrupper, som innebærer at foretak med både frukt- og bærproduksjon kan gis arealtilskudd for inntil 40 dekar bær og inntil 40 dekar frukt. VEILEDNINGSHEFTE 5

Det gis ikke lenger tilskudd for lammeslakt med kvaliteten O-, samtidig som satsen for kvalitet O og bedre er økt. Det gis heller ikke grunntilskudd til gammelnorsk sau under 13 kg. Dette kompenseres ved at husdyrtilskuddet for utegangersau er økt. Grensene mellom hva som defineres som henholdsvis utegangarsau og sau er videre tydeliggjort, se kapittel 2.8.3. For å stimulere til en bedre balanse mellom økologisk grovfôrareal og produksjon av økologisk kjøtt og melk er tilskuddet til økologisk grovfôrareal redusert med 25 kroner per dekar. De frigjorte midlene er omdisponert til tilskudd for økologiske husdyr. Det er endringer i satsene for de fleste tilskuddsordningene. Mer om satser og intervaller, se kapittel 4. Epler og pærer til pressing Distrikts- og kvalitetstillegg frukt og grønt er utvidet til å omfatte epler og pærer til pressing. Det gis kr 1,53 per kg frukt brukt til dette formålet i 2011. Det er ikke krav om at frukten skal tilfredsstille klasse 1. Det er heller ikke kvantumsavgrensing per produsent. Tilskuddet gis til produsenter som selger frukten til andre for pressing eller som presser egen frukt. Solgt kvantum til pressing blir kontrollert mot omsetningsoppgaver fra godkjente omsetningsledd. Eget kvantum brukt til pressing må ved kontroll kunne dokumenteres ved attestasjon fra revisor eller autorisert regnskapsfører. SLF kan i de tilfeller det brukes frukt av egen avling til pressing, kreve framlagt omsetningsoppgaver over solgt saft som en del av kontrollgrunnlaget. Det blir en ekstra søknadsomgang for godkjenning av omsetningsledd som bare kjøper og presser frukt for denne ordningen. Videre kan jordbruksforetak godkjennes som omsetningsledd for epler/ pærer til press etter forskrift 1. juli 2002 nr. 778 om tilskudd til fruktlager og godkjenning av omsetningsledd. Bestemmelsene omfatter både press av egen frukt og epler/ pærer fra andre jordbruksforetak. Frist for innsending av søknadsskjema for godkjenning av omsetningsledd er 20. august 2011. Skjemaet er tilgjengelig på www.slf.dep.no under produksjon og marked, frukt og grønt, tilskudd, skjema. Søknaden skal sendes til SLF. Grovfôrproduksjon Minimumsavlingene for beregning av areal ved salg av høy i sone 5-7 er justert ned. For salg av høyensilasje er det innført en egen nedre grense for avling per dekar for beregning av tilskuddsberettiget areal. Salg av høyensilasje skal føres i kode 523. Nye minimumsavlinger fremgår av kapittel 4.2.2. Det er åpnet for å gi areal- og kulturlandskapstilskudd for grovfôrareal for produksjon av grovfôr til økologiske verpehøns. Beitetilskudd for lama og alpakka Det gis beitetilskudd til alpakka og lama som går minimum 16 uker på beite i sone 1-4 og 12 uker i sone 5-7. For mer informasjon om hvordan dyrene skal føres i søknadsskjemaet, se kapittel 2.7.1. Bruk av husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd Pilotprosjektet er utvidet til å gjelde 149 kommuner. For foretak i disse kommunene blir det gjennomført kontroll av antall storfe i søknaden om produksjonstilskudd i forhold til opplysninger i husdyrregisteret på den aktuelle registreringsdatoen. Dersom det er avvik mellom registreringene i husdyrregisteret (som foretaket er ansvarlig for) og søknad om produksjonstilskudd, reduseres produksjonstilskuddet ved den aktuelle søknadsomgangen med 500 kroner per dyr i avvik. Mer informasjon om dette prosjektet finner du i kapittel 3.12 1.4 Produksjonstilskudd ved avlingsskade på grunn av flom Foretak som har fått ødelagt avlingen på et areal som følge av flom, kan likevel få areal- og kulturlandskapstilskudd for produksjonen på arealet. I slike tilfeller må foretaket søke om dispensasjon, siden vilkårene for tilskudd under vanlige forhold ikke er oppfylt, se også kapittel 3.13. Det er likevel den faktiske situasjonen på arealene per 31. juli som skal føres opp i søknaden. For mer informasjon se www.slf.dep.no eller ta kontakt med kommunen. 1.5 Søknadsmateriell og annen relevant informasjon Foretak som har søkt om produksjonstilskudd minst én av de to siste søknadsomgangene får tilsendt søknadsskjema og veiledningshefte, dersom foretaket ikke har reservert seg mot dette. Du kan også finne alt søknadsmateriell og relevante skjema på vår nettside www.slf.dep.no. Dersom du ikke har mulighet til å laste ned disse skjemaene fra nettet, kan du få dem ved å henvende deg til kommunen. Motta nyhetsbrev fra SLF ved å registrere deg her: www.slf.dep.no/no/nyhetsbrev/pamelding 6 VEILEDNINGSHEFTE

2 Veiledning for utfylling av søknad I dette kapittelet finner du utfyllende informasjon om utfylling av søknadene for søknadsomgangene 20. august 2011 og 20. januar 2012. Registreringsdatoene er 31. juli 2011 og 1. januar 2012, og søknaden kan derfor ikke leveres før disse datoene. Vilkårene for å motta tilskudd er nærmere beskrevet i kapittel 3. Alle foretak som ikke er enkeltpersonsforetak (ENK) og ansvarlige selskaper (ANS og DA) skal oppgi navn på deltakere/ aksjonærer på Oppgaveskjema for deltakere i selskaper (SLF-058). Skjemaet skal legges ved søknaden. Skjemaet skal leveres første gang foretaket søker om produksjonstilskudd og der det har skjedd endringer i deltakere siden forrige søknadsomgang. Skjemaet finner du på www.slf.dep.no eller ved å ta kontakt med kommunen. Har du spørsmål om utfylling av søknaden eller spørsmål som gjelder produksjonstilskudd og avløsertilskudd, kan du ta opp dette med kommunen. 2.1 Ny søker Vi anbefaler at alle nye søkere tar kontakt med kommunen i god tid før søknadsfristen, blant annet for å sikre at foretaket er korrekt registrert i Landbruksregisteret (forvaltningens eget register som brukes ved behandling av tilskuddsøknader). Nye søkere som ønsker å sende søknad via Internett må i tillegg sende skriftlig melding om kontonummer til kommunen. Bruk skjema SLF-056, som du finner på www.slf.dep.no eller ved å henvende deg til kommunen. 2.2 Hvordan søke Du har to muligheter: Send søknaden sikkert og enkelt elektronisk, enten via våre nettsider www.slf.dep.no. eller www.altinn.no. Sende søknaden på papirskjema. Det skal kun benyttes skjema fastsatt av SLF. For søknadsomgangen i august brukes SLF-051, mens for søknadsomgangen i januar brukes SLF-052. Papirsøknaden må sendes til kommunen der foretaket har driftssenter. VEILEDNINGSHEFTE 7

2.3 Forhåndsutfylte søknadsopplysninger For søkere som har søkt om produksjonstilskudd før, er både søknaden på Internett og utsendt papirskjema forhåndsutfylt med grunnopplysninger om foretaket. Dersom de forhåndsutfylte opplysningene ikke stemmer med årets situasjon, må opplysningene i søknaden endres. I det elektroniske søknadsskjemaet kan du i tillegg se alle øvrige søknadsdata fra forrige søknadsomgang. Opplysninger om foretakets navn, adresse, innehaver av enkeltpersonforetak, selskapsform, merverdiavgiftsregistrering, deltakende personer i selskapet og eventuelle deltakende foretak er innhentet fra Enhetsregisteret. Endring av disse opplysningene må meldes til Enhetsregisteret for at opplysningene skal bli riktige ved neste søknadsomgang. Dette kan du gjøre på www.brreg.no eller ved å sende blanketten Samordnet registermelding Del 1- Hovedblankett til Enhetsregisteret, 8910 Brønnøysund. Opplysninger om foretakets driftssenter er hentet fra Landbruksregisteret. Ta kontakt med kommunen ved endringer. Opplysninger om kontonummer, telefonnummer, mobilnummer, avløsere, avløserlag, målform og opplysning om hvorvidt foretaket er samdrift, er hentet fra tidligere søknader om produksjonstilskudd. Det samme gjelder de forhåndsutfylte produksjonsopplysningene. Du kan endre disse opplysningene i søknaden med unntak av kontonummer, se kapittel 2.4. Adresseendringer skal meldes til Enhetsregisteret www.brreg.no 2.4 Grunnopplysninger Organisasjonsnummer Forklaring Alle foretak skal oppgi organisasjonsnummer på søknaden. Søknader som mangler organisasjonsnummer vil bli avvist. Kontonummer Kontonummer må oppgis. I søknadsskjemaet på papir kan kontonummer endres i feltet til høyre på side 1. Leveres søknaden elektronisk må skjema SLF-056 sendes som vedlegg til kommunen, dette gjelder også dersom kontonummer må endres etter at søknaden er levert. Foretakets driftssenter Samdrift i melkeproduksjon Foretakets driftssenter identifiseres med hovednummer (kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og festenummer) samt løpenummer. Hovednummeret viser foretakets geografiske plassering. For nærmere om driftssenter, se kapittel 4.1. Er du i tvil om hva som er løpenummeret, kan du la feltet stå åpent. Foretak som er samdrift i melkeproduksjon må krysse av her. Dersom foretaket tidligere har søkt som samdrift i melkeproduksjon, vil skjemaet være forhåndsutfylt med opplysning om dette. Det er kun selve samdrifta som skal krysse av her, ikke de enkelte samdriftsmedlemmene. 2.5 Arealopplysninger Utfylling av arealopplysninger gjelder for søknadsomgangen i august. 2.5.1 Hovednummer De landbrukseiendommene hvor foretaket disponerer areal, skal oppgis med hovednummer det vil si kommunenummer (fire siffer), gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Har ikke eiendommen festenummer, settes rubrikken for festenummer til null. Bruk en linje for hver landbrukseiendom som foretaket disponerer. Er du i tvil om hva hovednummeret er, ta kontakt med eieren av eiendommen, eventuelt kommunen. 8 VEILEDNINGSHEFTE

2.5.2 Sone Landet er inndelt i soner. Arealtilskuddet gis etter den sonen arealet er lokalisert i, du må derfor oppgi hvilken sone de ulike arealene befinner seg i. Tabellen under viser soneinndelingen av landet: Tabell 2.1 Soner Sone Område Kommuner 1 Østfold Alle kommuner unntatt Rømskog Akershus/Oslo Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Oslo Hedmark Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Buskerud Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum Vestfold 2 Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg 3 Østfold Rømskog Akershus Resten av Akershus Hedmark Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum Oppland Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land Buskerud Kongsberg, Ringerike, Modum Telemark Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø, Nome Rogaland Strand, Bjerkreim, Gjesdal 4 Sør-Trøndelag Trondheim, Ørland, Rissa, Bjugn, Meldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik Nord-Trøndelag Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Snåsa 5 Hedmark Resten av Hedmark Oppland Resten av Oppland Buskerud Resten av Buskerud Telemark Resten av Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hele fylket utenom kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Strand, Bjerkreim og Gjesdal Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Resten av Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Resten av Nord-Trøndelag 6 Nordland Troms Hele fylket unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 7 Troms Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Finnmark 2.5.3 Areal i dekar Hvilke arealer skal oppgis? Du skal oppgi alt jordbruksareal som foretaket disponerte 31. juli 2011. Det gjelder både eid, forpaktet og leid areal, inklusiv eventuelt areal som er midlertidig ute av drift. Bortleid areal skal du ikke oppgi. Arealene oppgis i hele dekar og minste areal for beregning av tilskudd er ett dekar. For arealer større enn ett dekar, gjelder vanlige avrundingsregler. For arealer under ett dekar, se kapittel 2.6.6. Areal som høstes eller beites minst en gang i løpet av vekstsesongen skal deles opp i fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite. Areal som ikke høstes eller beites skal føres som areal ute av drift, med unntak av grønngjødslingsarealer som føres som fulldyrket areal. Summen av de fire kategoriene utgjør Sum disponert areal. Arealer som er omdisponert til produksjon av juletrær eller pyntegrønt, til skogplanteskoler, golfbaner, campingplasser med videre, skal ikke føres opp på søknadsskjemaet. Veigrunn og veikanter, det vil si arealstriper langs veiene som tilhører f.eks. Statens vegvesen, inngår ikke i tilskuddsgrunnlaget, selv om de blir brukt av søker. Dersom det er gjort VEILEDNINGSHEFTE 9

avtale om leie/disponering av arealet mellom grunneier og søker, og det dyrkes tilskuddsberettigede vekster på arealet, kan slikt areal likevel godkjennes. Definisjoner 1 og krav til arealkategoriene Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde, og som kan brukes til åkervekster eller eng. Arealet skal kunne fornyes ved pløying. Det er ikke noe krav om at jorda skal pløyes hvert år. Flerårig eng eller beite på fulldyrket jord føres som fulldyrket eng til slått og beite. Overflatedyrket jord: Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekket av grasarter og beitetålende urter. Innmarksbeitearealer skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende 2. Ved arealberegning av innmarksbeite skal etter gjeldende retningslinjer innslag av ikke-jordbruksareal som fjell, sumper, dammer og skog som per enhet er større enn 1,0 dekar, trekkes fra. Arealene blir beregnet i horisontalplanet. Målinger og arealklassifikasjonen følger for øvrig prinsippene som ligger til grunn for vår nasjonale standard for kartdata. Nye gårdskart i din kommune? Søknadsskjemaene til søkere i enkelte kommuner som er omfattet av gårdskartprosessen, vil ikke være forhåndsutfylt med arealtall. Skjemaet vil kun være preutfylt med hvilke landbrukseiendommer foretaket disponerte i fjor. I søknaden skal du oppgi riktige arealtall. I de fleste tilfeller er det arealtallene fra de nye kartene som skal føres opp. 2.6 Areal fordelt på vekster Utfylling av arealopplysninger gjelder for søknadsomgangen i august. Du skal oppgi alt jordbruksareal foretaket disponerte 31. juli 2011. Se kapittel 3.3.3 for hva det innebærer å disponere. Arealet for de ulike vekstene skal oppgis per sone. Søkere som har arealer i flere soner skal fordele arealet av de ulike vekstene til den sonen arealet ligger i. Alt areal som tilhører samme sone, føres i samme kolonne. For å finne aktuell sone, se tabell 2.1. Tilskudd gis for areal som faller inn under vekstgruppene som er beskrevet i kapittel 2.6 (se også tabell 4.1), og til areal som nyttes til grønngjødsling i vekstskifte med økologisk korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær. I de tilfeller der det er to kulturer på samme areal i samme vekstsesong, kan du velge hvilken kode du ønsker å føre på skjemaet. Kulturen du velger må være plantet/sådd før 1. august. 2.6.1 Arealer det ikke gis tilskudd for Restarealer i tilknytning til fulldyrket og overflatedyrket jord som ikke faller inn under de definerte vekstgruppene, gis ikke produksjonstilskudd. Dette gjelder også areal til fangdammer, kantsoner mot vassdrag og liknende. Slike arealer kan gis tilskudd over regionale miljøprogram (RMP). Mer informasjon om RMP finner du på vår nettside www.slf.dep.no under miljø og økologisk, jordbruk og miljø, regionalt miljøprogram, eller ved å ta kontakt med kommunen. Mattilsynet kan gi pålegg om sanering dersom de påviser farlige planteskadegjørere. Det gis vanligvis erstatning for saneringskostnadene. I erstatningsåret gis det ikke produksjonstilskudd for arealer som omfattes av pålegg om sanering. 1 Jamfør definisjonene i Handbok fra Norsk institutt for skog og landskap 01/2007 (Markslagsinstruksen) 2 Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra dette kravet i de tilfellene gjerde gjør det vanskelig å utnytte arealet til beiting. 3 Gjelder kommunene: Asker, Aurskog- Høland, Folldal, Søndre Land, Nordre Land, Sør- Aurdal, Vestre Slidre, Flå, Nes, Nome, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Vinje, Grimstad, Eigersund, Rennesøy, Tysnes, Radøy, Lindås, Fedje, Jølster, Førde, Eid, Stryn, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Stranda, Haram, Averøy, Åfjord, Melhus, Steigen, Værøy, Vestvågøy, Andøy, Moskenes, Tromsø, Dyrøy, Tranøy, Nordreisa, Kvænangen, Nordkapp, Berlevåg, Tana (Deatnu), Nesseby (Unjàrga) og Båtsfjord. 5 For mer om formålet med de ulike ordningene, se Prop. 1 S (2011-2012) Det kongelige landbruks- og matdepartement, kapittel 1150. 10 VEILEDNINGSHEFTE

2.6.2 Grovfôr (kode 210-213) Tilskudd til grovfôrareal blir avgrenset i forhold til dyretall og salg av grovfôr. Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrsalg eller grovfôrbasert husdyrhold etter 31. juli, må foretaket så snart som mulig og senest 1. april 2012 sende kommunen kopi av regnskapsbilag som dokumenterer innkjøp av dyr eller salg av grovfôr. I slike tilfeller vil innkjøpte dyr og solgt fôr etter 31. juli brukes i beregningen av tilskuddsberettiget areal, se også kapittel 4.2.2 Særskilte regler om grovfôrproduksjon for samdrifter med melkeproduksjon og medlemmer i slike samdrifter finner du i kapittel 3.7. For foretak som leier ut beiterett for sports- og hobbyhester, må avtale om beiting foreligge skriftlig og sendes som vedlegg med søknaden for at du som leier ut beitet skal kunne gis tilskudd til innmarksbeite og beitetilskudd for dyra. Tilsvarende gjelder foretak som har hester i pensjon i vinterhalvåret. Beregning av tilskuddsberettiget grovfôrareal er nærmere omtalt i kapittel 4.2. Kode Forklaring 210-211 Omfatter fulldyrket jord (kode 210) eller overflatedyrket jord (kode 211) med eng som slås eller beites. For definisjon av fulldyrket og overflatedyrket jord, se kapittel 2.5. 212 Innmarksbeite Omfatter areal som er godkjent som innmarksbeite av kommunen og som beites av egne grovfôrdyr. I tillegg kan foretak som leier ut beiterett til sports- og hobbyhester eller er i samdrift med melkeproduksjon, føre innmarksbeite i denne koden, se også kapittel 3.7 og 3.10. Øvrige foretak skal føre innmarksbeitearealer i kode 293. For definisjon av innmarksbeite, se kapittel 2.5 213 Andre grovfôrvekster (inkl. umodent korn, erter m.m.) til fôr Nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og eventuelle andre grønnfôr- og silovekster, samt umodent korn og erter som høstes til fôr. 2.6.3 Korn og annet frø til modning (kode 237-247) Kode Forklaring 235 Engfrø og annen såfrøproduksjon Engfrø og ev. annet frø som høstes modne, eksklusive korn, belgvekster, poteter og oljevekster. 236 Erter, bønner og andre belgvekster til modning Erter, bønner og andre belgvekster som brukes til fôrproduksjon, i hovedsak høstet med skurtresker. 237 Oljevekster (raps, rybs og oljelin) Planter som dyrkes primært for sitt innhold av olje i frø og frukter. 239 Korn til krossing Alt kornareal som er planlagt krosset, uansett kornart. Korn til krossing treskes før det er modent, krosses/valses og ensileres til fôr. 245 Erter og bønner til konservesindustri og lignende Erter og bønner som høstes på avtalt modningstidspunkt og i hovedsak med spesialmaskiner (dvs. som ikke inngår i kode 236) og ikke brukes til grovfôr (dvs. som ikke inngår i kode 213). Blandinger av vekster skal føres under den koden som utgjør den største delen av blandingen. 2.6.4 Frukt, bær, planteskoleareal og blomster (kode 271-285) Mellomkulturer i forbindelse med fruktdyrking skal ikke føres i arealoppgaven. Arealer med nyplanta frukt- eller bærfelt kan føres opp. Kode Forklaring 282 Andre bærarter Dette omfatter bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og evt. andre bærarter for kommersiell dyrking på innmarksareal. 283 Andre fruktarter Dette omfatter druer, nyper og evt. andre fruktarter for kommersiell dyrking på innmarksareal. VEILEDNINGSHEFTE 11

2.6.5 Grønnsaker og poteter (kode 230 og 264) Kode Forklaring 264 Grønnsaker på friland, inkludert matkålrot og urter Alle typer grønnsaker som dyrkes på friland, inklusive belgvekster som dyrkes som grønnsak, for eksempel sukkererter og bønner. Urter er krydderurter og medisinske urter til kommersiell bruk. 2.6.6 Annet areal i drift (kode 223, 290 og 294) Kode Forklaring 223 Grønngjødsling Alt plantemateriale skal tilbakeføres til jorda i fersk tilstand. Dersom grønngjødslingen ikke pløyes ned før vinteren, kan arealet høstbeites fra 1. september. Dersom arealet høstes eller beites før 1. september, skal det føres opp som grovfôr i kode 213. 290 Brakka areal Areal av åpen åker der det ikke tas avling i søknadsåret (brakkes), for eksempel for bekjempelse av ugras eller nydyrket areal som ennå ikke er tatt i bruk. 294 Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd Vekster som ikke gir rett til produksjonstilskudd skal føres her. Dette gjelder for eksempel dyrking av ferdigplen for salg. Vekster på mindre enn ett dekar, skal føres opp i kode 294 hvis summen av flere slike arealer blir større enn ett dekar. Eksempel: 0,6 dekar potet, 0,4 dekar gulrot og 0,3 dekar jordbær, føres som 1 dekar i kode 294. 2.6.7 Jordbruksareal ute av drift (kode 292-293) Kode Forklaring 292-293 Areal som midlertidig ikke benyttes, skal føres enten under fulldyrket/overflatedyrket i 292 eller innmarksbeite i kode 293. For eksempel skal foretak som har innmarksbeite, men ikke har egne grovfôrdyr/deltar i samdrift eller ikke har skriftlig avtale om beite for hester, føre opp innmarksbeitet sitt i kode 293. 2.6.8 Veksthus og drivbenker (kode 250-251) Kode Forklaring 250-251 Areal av veksthus og drivbenker skal oppgis i kvadratmeter. 2.7 Beiting og grovfôrsalg Opplysninger om beiting og grovfôrsalg gjelder for søknadsomgangen i august. Dyr som oppfyller kravene både til beitetilskudd og til utmarksbeitetilskudd, skal du føre opp både under Dyr på beite i minst 12 eller 16 uker i 2011, og under Dyr på utmarksbeite i minst 5 uker i 2011. Dyret er på beite når hoveddelen av det daglige grovfôropptaket skjer ved beiting. Kun en mindre andel av det daglige grovfôropptaket kan være høstet fôr. Foretaket må disponere dyrene det søker om tilskudd for 31. juli. Du kan føre opp dyr på beite selv om de ikke var på det aktuelle beitet på registreringsdatoen, forutsatt at dyrene er på beite det antall uker som kreves for de ulike tilskuddene i løpet av vekstsesongen 2011. Kommunen kan kreve at du fremlegger nødvendig dokumentasjon på at dyrene har vært på beite i angitt periode. Slik dokumentasjon kan være egne notater (KSL), faktura for dyretransport, skjemaet SLF-060 eller annen registrering som kan dokumentere tidsrom og antall av ulike dyreslag på beite. Bakerst i dette heftet finner du en veiledning til å fylle ut skjemaet SLF-060, skjemaet kan også være til hjelp for å komme fram til antall dyr som skal føres opp på beite. Skjemaet (SLF-060 Dyr på beite) finner du på www.slf.dep.no. Dersom beiting ikke gjennomføres som oppført i søknaden da den ble sendt, må du ta kontakt med kommunen for å korrigere antall dyr i søknaden. 12 VEILEDNINGSHEFTE

2.7.1 Dyr på beite i minst 12 eller 16 uker i 2011 (kode 411, 422, 487, 488, 445, 455 og 486) Med beite menes i denne sammenheng både utmarksbeite, innmarksbeite og beite på overflatedyrket eller fulldyrket jord. Før opp de dyra som i løpet av beitesesongen går minst 12 eller 16 uker på beite. Kravet om 16 uker på beite gjelder søkere med driftssenter i sone 1-4, mens kravet om 12 uker på beite gjelder søkere med driftssenter i sone 5 7. Soneinndelinga framgår av tabell 2.1. Lama og alpakka som oppfyller krav til beiteperiode på 12 eller 16 uker kan føres opp på skjemaet. Lama føres opp i kode 486 (Hjort). Alpakka (både over og under 1 år) føres opp i kode 488 (Lam under 1 år). Kode Forklaring 455 Hester, alle Alle hester foretaket disponerer og som oppfyller krav til beiteperiode på 12 eller 16 uker. Det inkluderer også sports-/ hobbyhester som etter skriftlig avtale beiter på innmark som disponeres av foretaket. Skriftlig avtale må sendes som vedlegg med søknaden. 2.7.2 Dyr på utmarksbeite i minst 5 uker i 2011 (kode 410, 420, 431, 432, 440 og 450) Før opp antall dyr som i løpet av beitesesongen går minst 5 uker på utmarksbeite. Utegangersau og melkesau kan føres opp på lik linje med øvrig sau. Merk at det for all sau skilles mellom voksne dyr over ett år (kode 431) og lam (kode 432). 2.7.3 Salg av fôr (kode 521 523) Salg av høy, surfôr og høyensilasje i perioden 1. juli 2010 til og med 30. juni 2011 skal du føre her. Mengde og type solgt fôr skal gå frem av regnskapsbilag og kunne legges fram dersom kommunen ber om det. Fôret skal selges til regningssvarende pris. For at det kan gis tilskudd for grovfôrareal for produksjon av grovfôr til salg, er det videre følgende krav til grovfôret: Grovfôret skal være gjort lagringsdyktig før det tas ut fra selgers lager Fôret selges som høy, ensilert gras, leveres fra rotvekstlager eller brikettert. Kode Forklaring 523 Høyensilasje Grovfôr med 50-80% tørrstoff, pakket i plast. 2.8 Dyretelling Det er antallet dyr/bikuber foretaket disponerer 31. juli 2011 / 1. januar 2012 du skal føre opp i søknaden. For sau i kodene 133, 134, 135 og 136 skal du føre opp antall dyr per 1. juni 2011 eller antall dyr ved beiteslipp. Ved søknadsomgangen i januar skal du oppgi antall griser (kode 184), fjørfe (kode 185-189), lam og kje (kode 471-476) som er slakta eller solgt i 2011. Det er bare leveranser som er registrert på det produsentnummeret som tilhører foretaket, som kan godkjennes som tilskuddsgrunnlag for slaktadyr eller solgte dyr i 2011. Ved overdragelse av virksomhet fra ett foretak til et annet, er det kun foretaket som disponerte dyra på registreringsdato, som kan motta tilskudd. Ved salg av livdyr på registreringsdato vil ett dyr bare gi grunnlag for tilskudd til ett foretak. Dersom det ikke foreligger noen avtale om at selger skal ha tilskuddet, er det kjøper som er tilskuddsberettiget. VEILEDNINGSHEFTE 13

2.8.1 Hester (kode 115 116) Kode Søknadsomgang Forklaring August Januar 115-116 X X Hester som foretaket etter skriftlig avtale med eieren holdes i pensjon (oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse, regnes også som disponert av foretaket når foretaket har ansvaret for stellet av hestene. Skriftlig avtale må sendes som vedlegg med søknaden. 2.8.2 Storfe (kode 117 121) Kode Søknadsomgang Forklaring August Januar 120 X X Melkekyr Melkekyr er kyr som har kalvet og produserer melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melk, inkludert ku i normal sinperiode før start på neste laktasjon. Foretaket må disponere melkekvote eller ha fritak fra overproduksjonsavgift. Foretaket må videre drive aktiv melkeproduksjon med kommersiell omsetning av melk. Sovende kvote gir ikke rett til tilskudd. Ved samarbeid i beitesesongen må det drives melkeproduksjon i eget fjøs både før og etter beitesamarbeidet. 121 X X Ammekyr Ammekyr er kyr som har kalvet minst én gang og som ikke er melkekyr (se forklaring til kode 120). 118 X X Herav kyr av minst 50 prosent kjøttferase Bare ammekyr som er minst 50 prosent kjøttferase jf. kapittel 3.6 skal føres opp i kode 118. 119 X X Øvrige storfe Her føres storfe som hverken er melkekyr (kode 120) eller ammekyr (kode 121), dvs. kalver, ungokser, okser og kviger som ikke har kalvet. 117 X X Herav avkom av storfe av minst 50 prosent kjøttferase Bare øvrige storfe som er avkom av kyr som er minst 50 prosent kjøttferase jf. kapittel 3.6 skal føres opp i kode 117. 2.8.3 Sauer per 1.6.2011 (evt. ved beiteslipp) / melkesau per 31.7.2011 (kode 133 139) Alle kodene nedenfor, unntatt kode 133, gjelder sau som utenom vanlig beitesesong har tilgang på driftsbygning og hvor hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket i denne perioden er fra tilført høy eller surfôr. Dyrerommene for saueholdet må minst være i samsvar med 17 i forskrift 18. februar 2005 nr. 160 om velferd for småfe. Det samme dyret kan bare føres opp på en av kodene 133-139 per søknadsomgang. Kode Søknadsomgang Forklaring August Januar 133 X X Utegangersau, alle Omfatter både sau og lam som i hovedsak beiter hele året og ikke passer inn under beskrivelsen av sau over 1 år. Dyr som ikke har tilgang på egnet oppholdsrom skal kunne fremlegge tillatelse til utedrift fra Mattilsynet etter forskrift 20. november 1976 nr. 2 om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr. Det forutsettes at reglene i forskrift av 30. november 2005 om merking, registrering og rapportering av småfe er fulgt, slik at det kan identifiseres at søker har disponert dyra. 134 X Søyer, 1 år og eldre Søyer over ett år per 1. juni eller ved beiteslipp. Se beskrivelse i teksten over tabellen. 135 X Værer, 1 år og eldre Vær over ett år per 1. juni eller ved beiteslipp. Se beskrivelse i teksten over tabellen. 136 X Lam, under 1 år Sauer under ett år. Se beskrivelse i teksten over tabellen. 137 X Voksne sauer over 1 år Sauer over ett år per 1. januar. Se beskrivelse i teksten over tabellen 138 X Sauer under 1 år Sauer under ett år. Se beskrivelse i teksten over tabellen. 139 X X Melkesau, 1 år og eldre Sauer over 1 år som er satt inn i produksjon av melk som nyttes som råstoff til lokal foredling. Foretaket må kunne dokumentere at melka nyttes som råstoff ved lokal foredling. 14 VEILEDNINGSHEFTE

2.8.4 Geiter (kode 140-144) Kode Søknadsomgang Forklaring August Januar 140 X X Melkegeiter Melkegeiter er geiter som har kjeet og som produserer melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melk, inkludert geit i normal sinperiode før start på neste laktasjon. Foretaket må disponere melkekvote eller ha fritak fra overproduksjonsavgift. Foretaket må videre drive aktiv melkeproduksjon med kommersiell omsetning av melk. Sovende kvote gir ikke rett til tilskudd. 142 X X Ammegeiter Ammegeiter er geiter som har kjeet minst én gang og som ikke er melkegeiter (kode 140). 144 X X Bukker og ungdyr, medregnet kje Her føres alle andre geiter enn de som føres under kode 140 eller 142. Dvs. kje, bukker og ungdyr som ikke har kjeet. Foretak som deltar i prosjektet Friskere geiter, fører opp det antall dyr de faktisk disponerer per 31. juli og 1. januar. De vil motta tilskudd for disse dyra (forutsatt at foretaket oppfyller vilkårene for å motta tilskudd). For differansen mellom dyr foretaket har ved normalt produksjonsomfang (jf. avtale med Friskere geiter ) og det antall dyr foretaket faktisk disponerer, kan det gis kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Slik kompensasjon kan gis i maksimalt tre år. Prosjektet Friskere geiter definerer hvilke foretak som omfattes av prosjektet ved den enkelte søknadsomgang. Prosjektet vurderer om det enkelte foretak gjennomfører oppbygging av produksjonsomfanget med tilfredsstillende framdrift, som grunnlag for avgjørelse om kompensasjon skal gis. 2.8.5 Griser (kode 154-159) Kodene gjelder griser, villsvin og villsvinkrysninger. Kode Søknadsomgang Forklaring August Januar 157-159 X X Griser har en levendevekt på 50 kg ca 15 uker etter fødsel. Velg alder eller vekt ut i fra det som er mest hensiktsmessig. 2.8.6 Fjørfe (kode 160-176) Kode Søknadsomgang Forklaring August Januar 160 X X Verpehøns, 20 uker og eldre Ved opphold mellom to innsett for verpehøner på registreringsdato (31. juli eller 1. januar), kan antall høner ved forrige registreringsdato føres i kode 160. Det må foreligge kontrakt om kjøp av nye høner, og oppholdsperioden kan maksimalt være 12 uker. Oppholdsperioden regnes fra slakting til høner i nytt kull er 20 uker gamle. Ved overproduksjon av egg kan det iverksettes førtidsslakting av høns. Når førtidsslaktingen gjennomføres etter vedtak fattet av Omsetningsrådet kan det gis tilskudd for høns selv om oppholdsperioden mellom to innsett blir lengre enn 12 uker. 2.8.7 Andre husdyr (kode 180 183 og 193-194) Kode Søknadsomgang Forklaring August Januar 180 X X Avlskaniner Hunnkaniner for kjøtt- eller ullproduksjon som har født minst ett kull. 181 X X Hjort Hjort i oppdrett som går i inngjerdet hegn på innmark/utmark. 194 X Bikuber i produksjon Antall bikuber som er i produksjon per 31. juli. En bikube skal ha en dronning og minst syv rammer med påsittende bier VEILEDNINGSHEFTE 15

2.8.8 Slakta dyr eller solgte livdyr i 2011 (kode 184 189 og kode 471 476) Kode Søknadsomgang Forklaring August Januar 184 X Griser slakta eller solgt som livdyr, levende vekt minst 50 kg Før opp alle griser med levendevekt på minst 50 kg som ble slaktet i løpet av året som har gått. Gjelder både vanlige slaktegriser og avlsgriser som er slaktet. Før også opp alle griser på minst 50 kg levendevekt som er solgt som livdyr. 185 X Livkyllinger, påsatt til verpehøns, livkalkuner, solgt i 2011. Livkyllinger gjelder alle kyllinger solgt til liv. Livkalkuner på inntil 28 uker, solgt til liv. 471 473 474 476 X Lam slakta i 2011 I disse kodene føres antall lammeslakt fordelt på ulike kvaliteter i samsvar med slakteoppgjøret. For å motta tilskudd for lammeslakt må slaktet være klassifisert på godkjent slakteri og av godkjent klassifisør. Ved levering til mindre slakterier, dvs. slakteri som slakter inntil 2000 sau/ lam per år, kan det gis tilskudd også om slakteriet ikke har godkjent klassifisør (kode 476). For dyr i kode 476 i søknad gis tilskuddet etter en sats tilsvarende gjennomsnittet for kodene 471, 473 og 474. Slakt må være innrapportert av slakteriet med det produsentnummeret og organisasjonsnummer som tilhører foretaket som søker tilskudd. For liste over godkjente mindre slakterier, se www.slf.dep.no/produksjon-og-marked/kjott-og-egg/tilskudd 475 X Kje slakta i 2011, slaktevekt over 3,5 kg Før opp antall slakta kje i 2011 med slaktevekt over 3,5 kg i samsvar med slakteoppgjør. Slakt må være innrapportert av slakteriet med det produsentnummeret og organisasjonsnummeret som tilhører foretaket som søker tilskudd. Kjeslaktet skal være klassifisert slakt med slaktevekt over 3,5 kg. For nærmere om klassifisering, se kode 471-474. 2.9 Økologisk landbruk (kode 801 875) Vilkår knyttet til tilskudd til økologisk landbruk er beskrevet i kapittel 3.8. Antallet økologiske husdyr oppgitt i kode 801-875 kan ikke være flere enn det som er oppgitt under dyretelling på søknadsskjema. Areal i karens og økologisk areal kan ikke være større enn arealet som er oppgitt under areal fordelt på vekster på søknadsskjema. Som en hjelp ved utfylling av søknadsskjemaet kan arealopplysningene føres på Hjelpeskjema for økologisk areal (SLF-059), se vedlegg bak i veiledningsheftet eller www.slf.dep.no. Deretter overføres arealopplysningene til søknadsskjemaet (SLF-051) Kode Søknadsomgang Forklaring August Januar 850 X Karensareal 1. år, alt areal unntatt innmarksbeite og grønngjødsling. I kode 850 føres arealer der omlegging har startet i perioden 1.8.2010-31.7.2011. Kart som viser karensarealet det søkes omleggingstilskudd for må sendes som vedlegg med søknaden. 852 X Karensareal 2. år, grønngjødsling Alt plantemateriale på skiftet må brukes til grønngjødsling. Arealet skal ikke brukes til fôr eller beite. Dersom grønngjødslingen ikke skal pløyes ned før vinteren, kan arealet likevel bli beitet fra 1. september. For areal i kode 852 kan det gis både omleggingstilskudd og arealtilskudd, dersom arealene utgjør inntil 50 prosent av foretakets drevne arealer i vekstgruppene korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær. 855 X Økologisk areal, korn til modning og krossing med mer I kode 855 føres summen av areal som drives økologisk av korn til modning og til krossing, oljevekster, erter og bønner til konservesindustri og lignende, engfrø, annet frø og erter og bønner til modning. 16 VEILEDNINGSHEFTE

870 X Økologisk areal, annet økologisk drevet areal Omfatter blant annet økologisk grovfôr og brakk, når brakking skjer for å bekjempe ugras. 875 X Økologisk areal, grønngjødsling For krav til bruk av plantemateriale, se beskrivelse under kode 852. Inntil 50 prosent av foretakets økologisk drevne arealer i vekstgruppene korn, potet, grønnsaker, frukt og bær kan nyttes til grønngjødsling og være berettiget arealtilskudd. 821 X Sau, utegangersau og melkesau, 1 år og eldre Kode 821 omfatter økologiske sauer ført opp i kode 137, 133 og 139. Tilskudd til økologiske sauer gis bare til sauer over ett år. 822 X Lam slakta i 2011, kvalitet O eller bedre I kode 822 skal det føres opp antall økologiske lam fra kode 471. 823 X Lam slakta i 2011, levert slakteri uten godkjent klassifisør Før opp alle økologiske lam fra kode 476. 840 X Kyllinger slakta i 2011 Før opp alle økologiske slaktekyllinger fra kode 186. 841 X Økologiske verpehøns, 20 uker og eldre Før opp alle økologiske verpehøner fra kode 160. 2.10 Bevaringsverdige storferaser (kode 720 721) Utfylling av opplysninger om bevaringsverdige storferaser gjelder for søknadsomgangen i januar. Som bevaringsverdige storferaser regnes sidet trønderfe, nordlandsfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og telemarkfe. For å være berettiget tilskuddet må dyra være minst 7/8 raserene. Kode Forklaring 720 Kyr av bevaringsverdig rase Bevaringsverdige melkekyr og ammekyr som har kalvet minst én gang. 721 Okser av bevaringsverdig rase Okser må være 12 måneder eller eldre per 1. januar. Det gis tilskudd for inntil 2 gårdsokser av samme rase per foretak. VEILEDNINGSHEFTE 17

2.11 Grønt- og potetproduksjon (kode 001 060) Utfylling av opplysninger om grønt- og potetproduksjon gjelder for søknadsomgangen i januar. Grunnlaget for tilskudd er produkter som er levert til godkjent omsetningsledd. Godkjent omsetningsledd defineres i denne sammenheng som fruktlager, grossister og konservesindustri godkjent av Statens landbruksforvaltning og godkjente foretak i markedsordningen for poteter. Distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt er utvidet til å også omfatte pressing av epler og pærer. Dette gir en ny gruppe omsetningsledd som må være godkjent. For presserier og jordbruksforetak er det mulig å søke om godkjenning som omsetningsledd med særskilt søknadsfrist 20. august. Oversikt over godkjente omsetningsledd finner du på www.slf.dep.no. Det er en forutsetning for utbetaling av tilskudd at kvantumet i årsoppgaven fra omsetningsleddene samsvarer med, eller er større enn kvantumet i søknaden. Foretaket må ha disponert arealene for produksjon per 31. juli 2011. Kode Forklaring 001 033 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Oppgi i hele tall den mengde av frukt, bær, veksthusgrønnsaker og salat på friland av klasse I eller bedre, som er levert i perioden 1. januar til 31. desember 2011 til godkjent omsetningsledd. For epler/pærer til press (kode 006) gjelder ikke kravet til kvalitet av klasse 1 eller bedre. Kun frukt og bær som benyttes til friskkonsum og konservesmarkedet kan føres opp. For kode 031-032 kan kun grønnsaker benyttet til konsummarkedet og salat på friland føres opp. For produkter som pakkes som en del av en produktblanding (pakning med blanding av flere ulike produkt), må foretaket ta kontakt med sitt omsetningsledd for å få opplyst beregnet gjennomsnitts vekt for hvert vareslag som har rett på tilskudd i en blanding. Tabell 2.1 Omregningsfaktorer på slangeagurk og salat Produkt Omregning Faktor som skal brukes i søknad Slangeagurk 1 stk. 0,360 kg Slangeagurk 1 kasse 10 kg Slangeagurk: 24 stk./kasse 10 kg/ 24 stk. 0,417 kg Slangeagurk: 28 stk./kasse 10 kg/ 28 stk. 0,357 kg Salat pakket i pakninger 100-200 g 1 stk. 060 Tilskudd i potetproduksjon Tilskuddet gjelder matpoteter dyrket i Nordland, Troms og Finnmark. Oppgi alle leveranser i perioden 1. januar til 31. desember 2011 til godkjent omsetningsledd. Med matpotet menes rå, uskrellet potet i vasket eller uvasket tilstand som frambys til forbruker, og potet til konsum som er bearbeidet gjennom oppdeling, skrelling og/eller koking. 18 VEILEDNINGSHEFTE

2.12 Avløsertilskudd Utfylling av opplysninger knyttet til avløsertilskudd gjelder for søknadsomgangen i januar. Se også kapittel 3.9 for mer informasjon om avløsertilskudd ved ferie og fritid. 2.12.1 Enkelt person foretak avløser tilskudd for 2011 Søker har arbeidsgiveransvar Før opp avløsere som søkeren har arbeidsgiveransvaret for i dette feltet. Avløsere som føres opp må være fylt 16 år. Ektefelle eller samboer kan ikke føres opp som avløser. Lønnsutgiftene, også beløp under 1 000 kroner, skal innrapporteres til kommunekassereren innenfor Skattedirektoratets frist for innlevering av lønns- og trekkoppgave. Ved innrapportering til kommunekassereren må det være brukt samme organisasjonsnummer og fødselsnummer som i søknad om avløsertilskudd. Opplysningene i søknaden blir kontrollert mot lønns- og trekkoppgavedatabasen. Dersom organisasjonsnummer eller fødselsnummer ikke er likt, vil søknaden om avløsertilskudd bli stoppet. Det er ikke nødvendig å føre opp flere avløsere eller større avløserutgifter enn din beregnede maksimalrefusjon. Avløserlag har arbeidsgiveransvar Søkere som har brukt avløserlag fører beløpet i dette feltet. Søkere som brukte avløserlag ved forrige søknadsomgang, får lagets navn og organisasjonsnummer forhåndsutfylt på søknadsskjema. Ved endringer skal korrekt lagsnavn og organisasjonsnummer føres på ny linje. Søknad fra foretak som har kjøpt avløsertjenester fra avløserlag, vil bli kontrollert mot innsendte opplysninger fra avløserlagene. Avløserring Foretak som har kjøpt tjenester fra avløserring fører beløpet i dette feltet. Regnskap som viser ringens refunderbare utgifter og hvordan disse er fordelt mellom medlemmene må fremlegges eller sendes som vedlegg til kommunen. Utgifter til skattetrekk og arbeidsgiveravgift må dokumenteres med kvitteringer. Merk at det er det enkelte foretak som søker og at utgiftene må fordeles mellom foretakene. Landbruksvikar Kun utgifter til kommunalt ansatt landbruksvikar skal føres i dette feltet, utgiftene må dokumenteres med regnskapsbilag som må sendes som vedlegg til søknaden. Landbruksvikar som er formidlet av avløserlag skal føres under avløserlag. 2.12.2 Andre foretak - avløser tilskudd for 2011 Andre foretak enn enkeltpersonforetak må fylle ut dette feltet ved søknad om avløsertilskudd for 2011. Feltet er preutfylt med ja. Foretak som ikke søker om avløsertilskudd må endre dette til nei. 2.12.3 Alle foretak utbetaling Søker kan velge om utbetalingen av avløsertilskudd skal gå direkte til avløserlaget/ -ringen. Søkeren skal krysse av for hvem som skal ha utbetalingen. Dersom søkeren har brukt mer enn ett avløserlag/-ring må utbetalingen gå til søker. VEILEDNINGSHEFTE 19

2.13 Egenerklæring 2.13.1 Miljøplan Søkeren skal ved augustomgangen avgi egenerklæring for om foretaket har miljøplan eller ikke. Søkeren bekrefter at foretaket har miljøplan og at komplett miljøplan vil foreligge 15. november ved å krysse av på søknadsskjemaet. For mer om miljøplan, se kapittel 3.5.2. De som bare søker om tilskudd til birøkt har unntak fra dette kravet, og trenger ikke krysse av. 2.13.2 Krav til omset ning For søknadsomgangen i august må foretak som ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret på søknadsdato 20. august 2011, oppgi om foretaket har hatt en avgiftspliktig omsetning på minimum 20 000 kroner i perioden 1. august 2010 til og med 31. juli 2011. For søknadsomgangen i januar må foretak som ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret på søknadsdato 20. januar 2012, oppgi om foretaket har hatt en avgiftspliktig omsetning over 20 000 kroner i 2011. 2.13.3 Vedlegg til søk naden Vedlegg til søknaden må sendes kommunen. Hvilke opplysninger som må vedlegges er nærmere omtalt under de ordningene det gjelder. Se også kapittel 3.10 om krav til dokumentasjon. 2.13.4 Tidsforbruk Vær vennlig å oppgi hvor lang tid du brukte på søknaden. I det ene feltet oppgir du tida du brukte på å innhente de opplysningene som er nødvendige for at søknaden skal bli fullstendig. I det andre feltet oppgir du tida du brukte på selve utfyllingen. Opplysningene brukes for kartlegging av og rapportering til Brønnøysundregistrene om foretakenes oppgavebyrde. 2.13.5 Underskrift Den som forplikter foretaket skal skrive under søknaden. Dersom underskrift mangler eller det er andre enn den som forplikter foretaket som har skrevet under søknaden, kan søknaden bli avvist. Vi gjør oppmerksom på at underskrift på vegne av foretaket forutsetter at vedkommende også er registrert med slik fullmakt i Enhetsregisteret. I søknaden på Internett er det i arkfane 8. Ferdigstille søknad et avkrysningsfelt for underskrift. Avkrysning her er likestilt med å underskrive papirsøknaden. Du kan ikke sende søknaden før dette feltet er utfylt. Når søknaden på Internett er sendt har du ikke lenger tilgang til å endre den. Ved søknad på Internett kan innehaver av foretaket delegere retten til å levere søknad til andre, se kapittel 1.1. Det er søkers ansvar å oppgi korrekte opplysninger. Søknaden er å betrakte som fullstendig når den er underskrevet og levert til kommunen. Dersom du likevel skulle oppdage at søknaden inneholder feil etter at søknaden er sendt, må du snarest kontakte kommunen slik at de kan korrigere feilen i sin saksbehandling. Feilopplysninger kan føre til avkorting i tilskuddet, se kapittel 3.11 20 VEILEDNINGSHEFTE