Prosjekt: Tittel: Rapport Munch-museet Klimagassberegninger 03 Forprosjekt 19.03.14 MLA/IC/EL EL/OD PFJ 02 Status revidert skisseprosjekt 02.05.11 MLA/JT KTB FS 01 Status skisseprosjekt 31.10.10 MLA/JT KTB EE Rev. Beskrivelse Rev.dato Utarbeide Kontroll Godkjent Leverandørs logo: Bygg nr: Etasje nr.: Systemgr.: t Antall sider: M Side 1 av 19 Prosjekt: Kontrakt nr: Disiplin: Dok.type: Løpenr: Rev nr: Status: KiB 4101 M TB 0006 3 B
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 2 av 19 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1. Beregningsprogram og beskrivelse av beregninger... 3 2. Hovedresultater og sammenligning av alternativer... 5 3. Stasjonær energibruk... 7 3.1. Prosjektfaser forutsetninger og delresultater... 7 3.1.1. Referansebygg... 7 3.1.2. Prosjektert bygg... 7 3.2. Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra stasjonær energibruk... 9 4. Materialer...10 4.1. Beregningsalternativer forutsetninger og delresultater... 10 4.1.1. Referansebygg... 10 4.1.2. Forprosjekt Munch generiske materialdata... 11 4.1.3. Forprosjekt Munch med lavutslippsmaterialer... 11 4.2. Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra materialbruk... 12 5. Transport...14 5.1. Beregningsalternativer forutsetninger og delresultater... 14 5.1.1. Referansebygg... 14 5.1.2. Prosjektert bygg... 15 5.2. Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra transport... 16 Vedlegg 1: Underlag beregninger for materialer... 18
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 3 av 19 1. Innledning Denne rapporten er utarbeidet for byggeprosjektet nytt Munch-museum i Bjørvika (Gnr 234 Bnr 41). Munch- museet er et FutureBuilt-prosjekt og foreliggende rapport er dokumentasjon av klimagassberegninger, oppnådde klimagassreduksjoner og foreslåtte og gjennomførte tiltak. Rapporten utarbeides og revideres tre ganger gjennom planlegging/prosjektering, etter bygging og etter 2 års drift. Rapporten er en oppdatert utgave av KiB-4101-M-0006. Versjon 1 av rapporten ble utarbeidet i oktober 2010. Versjon 2 (revidert skisseprosjekt) ble utarbeidet i mai 2011, og versjon 2 av klimagassregnskap.no ble benyttet. Bystyret har i bestillingsdokumentet for kulturbyggprosjektene KOUs bestilling Kulturbyggene i Bjørvika (18.02.2010) uttrykt ambisiøse energi- og miljømål. Kulturbyggene i Bjørvika skal utvikles og bygges med bruk av kompetanse og teknologi som gjør at de nye byggene blir ledende både når det gjelder energiøkonomisering og reduserte CO 2 /klimagassutslipp. Kommunen angir videre at de ønsker at byggene skal oppnå passivhusnivå, og at klimagassutslippene skal reduseres med 50 % sammenlignet med tidligere praksis. De ambisiøse miljømålene er videre ivaretatt i bestillingsbrev fra Oslo kommune, datert 16/9-2013. Kulturbyggene i Bjørvika har besluttet at Det nye Munch-museet skal delta i FutureBuiltprogrammet. FutureBuilt-avtalen for Nytt Munch-museum ble inngått i desember 2010, avsluttet i januar 2012 grunnet bystyrets vedtak, og er gjenopptatt i januar 2014, som konsekvens av Bystyrets vedtak om å videreføre prosjektet. Som en konsekvens av FutureBuilts overordnede mål, settes det gjennom FutureBuilts mal for kvalitetsoppfølgingsplan en rekke konkrete krav til deltagende bygg, bl.a. innen områdene klimagassutslipp, transport, energibruk, materialbruk, bymiljø og arkitektur. I all hovedsak innebærer avtalen med FutureBuilt lite ekstra miljøkrav utover det som allerede ligger i bestillingen (passivhusstandard og 50 % reduksjon av klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialbruk i forhold til dagens praksis). 1.1. Beregningsprogram og beskrivelse av beregninger Verktøyet klimagassregnskap.no er brukt i klimagassberegningene. For referansebygg er versjon 3 benyttet, for prosjektert bygg er versjon 4 benyttet. Ved beregning av utslipp fra lavutslippsmaterialer er eget Excel-ark benyttet. Utslippstall for materialer som ikke har krav til reduksjon av utslipp, er hentet fra versjon 4 i klimagassregnskap.no. I de tidlige versjonene av klimagassregnskap.no var det ikke mulig å konstruere et hensiktsmessig referansebygg. I stedet ble Nasjonalmuseet (konkurransebidrag) og beregninger for Deichmanske Bibliotek brukt til å sammenligne utslippsdataene. Det er gjort mange oppdateringer av beregningsverktøyet siden versjon 1 av rapporten ble laget. Det er derfor ikke hensiktsmessig å sammenligne resultatene fra forprosjektberegningen med tidligere versjoner.
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 4 av 19 Siden det allerede er laget et klimagassregnskap for nye Deichmanske Hovedbibliotek, der versjon 3 av klimagassregnskap.no ble benyttet, velges det samme referansebygg for klimagassregnskapet for Munch-museet slik at begge Kulturbyggene i Bjørvika har samme referanse. Denne rapporten inneholder beregninger for: et referansebygg av samme byggkategori og størrelse, bygget etter minimumskrav i Forskrift om tekniske krav til byggverk, materialvalg uten spesiell tanke på miljø og med gjennomsnittlig lokalisering uten transporttiltak. Det er ikke mulig å legge inn kulturbygg som referansebygg, derfor er høyskole/universitet benyttet som referanse. Dette er tilsvarende referansebygg benyttet for klimagassregnskap for nye Deichmanske Hovedbibliotek. den prosjekterte bygningen uten materialkrav, med beregnet energibruk (netto med inputverdier iht. NS 3701), planlagt energiforsyning, planlagt materialbruk og faktisk beliggenhet med gjennomsnittlige reisevaner for denne beliggenheten. Den prosjekterte bygningen er planlagt som passivhus. den prosjekterte bygningen med materialkrav fortsatt med beregnet energibruk (netto med inputverdier iht. NS 3701), men med faktiske utslippsdata for anbefalte bygningsprodukter (fra materialkrav) og faktisk beliggenhet med gjennomsnittlige reisevaner for denne beliggenheten. Den prosjekterte bygningen er planlagt som passivhus.
kg CO 2 -ekv./m²år Kulturbyggene i Bjørvika Revisjon: 03 Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 5 av 19 2. Hovedresultater og sammenligning av alternativer For energi, materialer og transport oppnår man samlet sett en reduksjon på 62 % i beregningen der det er forutsatt bruk av de lavutslippsmaterialer det er satt krav om i prosjektet. Videre er det oppnådd over 50 % reduksjon for hver av de tre postene. Følgelig ligger bygget an til å overholde alle målsetninger som er satt fra kommunen og FutureBuilt knyttet til klimagassregnskap. I Figur 2-1 og Tabell 2-1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. 60 Klimagassutslipp totalt 50 40 30 20 Transport Energi Materialer totalt 10 0 Referansebygg Prosjektert - generiske materialdata Prosjektert - med lavutslippsmaterialer Figur 2-1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp for Munch-museet Tabell 2-1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. år for Munch-museet Referansebygg Forprosjekt Munch - uten lavutslippsmaterialer Forprosjekt Munch - med lavutslippsmaterialer [tonn CO 2 / år] [tonn CO 2 / år] [tonn CO 2 / år] Materialbruk 18,7 20,4 9,2 Stasjonær energi 14,5 5,6 5,6 Transport 15,8 4,0 4,0 Total 49 30 19 Reduksjon ift. referansebygg [%] 39 % 62 %
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 6 av 19 For materialbruk er sammenligningen gjort for både prosjektert bygg med generiske utslippsfaktorer (gir en økning i klimagassutslipp på 9 %), og for prosjektert bygg med lavutslippsmaterialer (gir en reduksjon i klimagassutslipp på 51 %). De viktigste tiltakene medtatt i beregningen med lavutslippsmaterialer er som følger: Betong med flyveaske (lavkarbonbetong/miljø betong) Minimum 80 % resirkulert aluminium i fasade Krav om 100 % resirkulert armeringsstål Minimum 80 % resirkulert stål i konstruksjonsstål Benytte alternative plater istedenfor gipsplater i størst mulig grad. Dersom gipsplater benyttes er det forutsatt utslippskrav. Utslippskrav til mineralull Utslipp fra materialer er ikke fullstendige da utslipp fra blant annet tekniske installasjoner som ventilasjonsanlegg, belysning, rulletrapper o.l. ikke er inkludert. Dette er heller ikke inkludert i referansebygget. For stasjonær energibruk og transport i byggets driftsfase oppnås reduksjoner på hhv. 61 % og 75 %.
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 7 av 19 3. Stasjonær energibruk I dette kapitlet er det først redegjort for forutsetninger, grunnlag og resultater av de ulike beregningsalternativene, deretter sammenlignes alternativene og det gis en kort forklaring av årsakene til forskjellen mellom alternativene. For el er det lagt til grunn en utslippsfaktor «ZEB-alternativet» utledet av Zero Emission Buidingprogrammet ved NTNU iht. retningslinjer for Futurebuilt- prosjekter. Denne utslippsverdien baserer seg på at Norge er en del av et europeisk supergrid og at energikildene til denne el-miksen blir karbonnøytral i 2055. Utslipp fra dagens el-miks regnes som 328 g/kwh. 3.1. Prosjektfaser forutsetninger og delresultater 3.1.1. Referansebygg Som referansebygg er det lagt til grunn et kulturbygg som har et netto energibehov iht. minimumskrav i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10). Forutsetninger energibruk i drift - referanseberegning: Spesifikt netto energibehov [kwh/m²år] tilsvarende rammekravet i teknisk forskrift 60 % av varmebehovet dekkes av varmepumpe (systemvirkningsgrad 2,25) og 40 % av elkjel (systemvirkningsgrad 0,86). Dersom kjølebehov: Kjølebehovet dekkes av lokale kjølemaskiner med en systemvirkningsgrad på 2,45. Tabell 3-1: Oversikt over energibehov (ulike formål), energiforsyning og tilhørende klimagassutslipp for referansebygg Referansebygg Netto energibehov [kwh/m²år] Energiforsyning [% av posten] Klimagassutslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 år] El-spesifikk energi 50 100 % el 5,6 Varme 97 60 % varmepumpe 40 % elkjel Kjøling 19 100 % lokal kjøling 0,9 Sum 166-14,5 3.1.2. Prosjektert bygg Det prosjekterte bygget er planlagt oppført som passivhus. Byggets netto energibehov er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet SIMIEN versjon 5.020, se energibudsjett i Tabell 3-2. Beregningene viser at byggets netto energibehov er redusert med 57 % i forhold til rammekravet i teknisk forskrift. De viktigste tiltakene for å redusere energibehovet er omtalt i egen energiberegningsrapport, se KiB- 4101-M-TB-0008. 8,0
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 8 av 19 Tabell 3-2: Energibudsjett. Beregnet netto energibehov i henhold til NS 3031 med inndata fra NS 3701 Energiposter kwh/m² 1a Beregnet energibehov romoppvarming 17,7 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme 5,1 2 Beregnet energibehov varmtvann 10,0 3a Beregnet energibehov vifter 9,2 3b Beregnet energibehov pumper 1,9 4 Beregnet energibehov belysning 17,2 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 2,9 6a Beregnet energibehov romkjøling 1,5 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling 6,2 Totalt beregnet netto energibehov, sum 1-6 71,6 All nødvendig dokumentasjon knyttet til energiberegningene finnes i eget notat, KiB-4101-M-TB- 0008. Det er forutsatt at all elektrisk energiforsyning vil skje med el fra nettet. Det vil imidlertid i neste fase gjøres en vurdering av om deler av det kan være aktuelt med solceller på sørfasaden. Videre er det forutsatt at all varmeforsyning gjøres med fjernvarme (egen fjernvarmesentral i Bjørvika), med en systemvirkningsgrad på 0,88. Foreløpig er det ikke avklart hva som blir energiforsyningsløsningen i denne sentralen, men den vil i all hovedsak være basert på varmepumpe, og muligens vil den dimensjoneres til å kunne dekke all last med varmepumpa. Følgelig er det i beregningen forutsatt 100 % varmepumpe i fjernvarmesentralen (systemeffektfaktor på 2,55). Kjølebehovet vil dekkes 100 % av fjernkjøling, med en systemeffektfaktor på 2,21. Alle systemeffektfaktorer og systemvirkningsgrader omtalt ovenfor er standardverdier i www.klimagassregnskap.no. Det er altså ikke benyttet prosjekterte verdier. Byggets beregnede klimagassutslipp for energibruk som prosjektert er 5,6 kg CO 2 -ekv/m 2 år, se Tabell 3-3. Dette utgjør en reduksjon på 61 % i forhold til referansebygget. Tabell 3-3: Oversikt over energibehov, energiforsyning og tilhørende klimagassutslipp for prosjektert bygg Prosjektert bygg Netto energibehov [kwh/m²år] Energiforsyning [% av posten] Klimagassutslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 år] Elspesifikk energi 31,2 100 % el 3,5 Varme 32,8 100 % fjernvarme basert på 100 % VP Kjøling 7,7 100 % fjernkjøling 0,3 Sum 71,6-5,6 1,8
kg CO 2 -ekv/m²år Kulturbyggene i Bjørvika Revisjon: 03 Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 9 av 19 3.2. Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra stasjonær energibruk Beregnede klimagassutslipp for energi 16 14 12 10 8 6 4 Varme Kjøling Elspesifikt 2 0 Referansebygg (TEK 10) Prosjektert bygg Figur 3-1: Beregnede klimagassutslipp for energi, fordelt på formål: varme, kjøling og el-spesifikt Tabell 3-4: Fordeling av klimagassutslipp pr. energiformål, sammenlignet med referansen Referansebygg Prosjektert bygg Elspesifikk energi kg CO 2 -ekv./m²år kg CO 2 -ekv./m²år % red saml. med ref 5,60 3,50 38 % Varme 0,90 0,30 67 % Kjøling 8,00 1,80 78 % Total 15 6 61 % Klimagassutslippene knyttet til energibruk er redusert med 61 % sammenlignet med referansebygget. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at bygget er prosjektert som passivhus, samt at det er forutsatt 100 % varmepumpebasert fjernvarme (nærvarme). Det kan tenkes at varmesentralen i Bjørvika vil dekke noe av varmebehovet med andre kilder, noe som kan påvirke beregningen, men det er uansett god margin til kravet.
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 10 av 19 4. Materialer I dette kapitlet er det først redegjort for forutsetninger, grunnlag og resultater av de ulike beregningsalternativene, deretter sammenlignes alternativene og det gis en kort forklaring av årsakene til forskjellen mellom alternativene. Referansebygget er sammenlignet med prosjektert bygg med generiske utslippsdata fra materialer, og med prosjektert bygg der prosjektets krav til miljøvennlig materialvalg er lagt til grunn (basert på egne utslippsdata for lavutslippsmaterialer). 4.1. Beregningsalternativer forutsetninger og delresultater 4.1.1. Referansebygg Referansebygget er generert fra tidligfasemodulen til klimagassregnskap.no, versjon 3. Følgende størrelser er lagt til grunn: BYA: 3977 BTA: 25691 BTK: 0 Tabell 4-1: Beskrivelse av bygningsdeler med tilhørende klimagassutslipp for referansebygg. Bygningsdel Oppbygging (hovedelementer) Klimagassutsli pp [kg CO 2 - ekv/m 2 /år] Klimagassutsli pp [% av tot.] Grunn og Tilsvarende grunn og fundamenter som for forprosjekt fundamenter Munch 5,0 27 % Forutsetninger for referansebygg i kategori Bæresystemer «Høyskole/universitet» i tidligfase, klimagassregnskap 0,5 3 % versjon 3 Yttervegger Som over 1,1 6 % Innervegg Som over 8,2 44 % Dekker Som over 3,5 19 % Yttertak Som over 0,3 2 % Trapper og balkonger Som over 0,0 0 % Malerarbeider Som over 0,1 1 % SUM 18,7 Verktøyet har ikke definert noe referansebygg for kulturbygg. Det er derfor valgt kategorien «Høyskole/universitet». Dette tilsvarer vurderingen som ble gjort i samråd med Bygganalyse (som har laget referansebyggene i klimagassregnskap.no) for Deichmanske hovedbibliotek. Munch museet er planlagt på en tomt som krever mye fundamentering. Iht. «Regneregler klimagassberegninger i Future Built» er det for referansebygget benyttet tilsvarende materialbruk for grunn og fundamenter som i det prosjekterte bygget, med generiske utslippsdata (som forutsetning som i kap. 4.1.2).
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 11 av 19 4.1.2. Forprosjekt Munch generiske materialdata Materialmengder oppgitt fra Bygganalyse er brukt som underlag for klimagassberegningene. Klimagassberegningene for prosjektert bygg er gjennomført i klimagassregnskap.no, versjon 4, med generiske utslippsdata i programmet. Det prosjekterte bygget avviker i stor grad fra referansebygget med tanke på materialmengder mm. Dette er naturlig da referansebygget er en høyskole/universitet med en svært enkel utforming, mens det prosjekterte bygget er et kulturbygg med betydelig mer spennende arkitektonisk utforming. Oppsummeringen av beregningen finnes i Tabell 4-2 på neste side. 4.1.3. Forprosjekt Munch med lavutslippsmaterialer I tillegg til beregningen i klimagassregnskap.no, der det kun kan benyttes generiske utslippsdata fra materialer, er det gjort en beregning som viser hvilke utslipp som vil være knyttet til materialvalg etter at kravene som er til miljøvennlig materialvalg som er satt i prosjektet er oppfylt. De viktigste materialtiltakene som er forutsatt er som følger: - Isolasjon o Utslippskrav til mineralull o Benytte skumglass/lettklinker istedenfor trykkfast isolasjon av plast(xps/eps) der dette er mulig - Betong o Det skal benyttes betong med så lave klimagassutslipp pr m 3 som mulig. Krav til maksimale utslipp pr m 3 betong spesifiseres i beskrivelsene. - Gipsplater o Det skal i størst mulig grad benyttes alternative plater istedenfor gipsplater. Blant annet kan det være aktuelt med leireplater som veggplater i galleriene. - Stål o Krav om 100 % resirkulert armeringsstål o Minimum 80 % resirkulert stål i konstruksjonsstål - Aluminiumprofiler o Minimum 80 % resirkulert aluminium i fasade Detaljert forslag til materialkrav finnes i dokumentet KiB-4101-M-TB-0010. Materialkravene vil bli spesifisert videre i detaljprosjekt. Oppsummeringen av beregningen finnes i Tabell 4-2.
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 12 av 19 Tabell 4-2: Beskrivelse av bygningsdeler med tilhørende klimagassutslipp for bygget med generiske data og med lavutslippsmaterialer Med generiske data Med lavutslippsmaterialer Bygningsdel Grunn og fundamenter Bæresystemer Yttervegger Innervegg Dekker Yttertak Trapper og balkonger Oppbygging (hovedelementer) Betong Stål: Peler, armering, konstruksjonsstål (bjelker og søyler) Isolasjon: EPS/XPS, skumglass Betong Stål: Armering, konstruksjonsstål (bjelker og søyler) Aluminiumsplater Armeringsstål Betong Glass Isolasjon: mineralull Stål: Armering, plater, stendere Glassvegger Bygningsplater (gips) og akustikkplater Betong Isolasjon: mineralull Armeringsstål Betong Hulldekker Gulvbelegg (bla. pusset betong, parkett, keramiske fliser) Isolasjon: mineralull Isolasjon: XPS, mineralull Takmembran, asfaltbasert Konstruksjonsstål Foiltec folie/glass Betong Stål: Armering, konstruksjonsstål (bjelker og søyler) Rekkverk i trapper: stål og glass Klimagassutslipp [kg CO 2 - ekv/m 2 år] Klimagassutslipp [% av tot.] Klimagassutslipp [kg CO 2 - ekv/m 2 år] Klimagassutslipp [% av tot.] 5 25 % 2,53 28 % 2,4 12 % 0,66 7 % 4,3 21 % 1,74 19 % 3,5 17 % 1,24 13 % 4,6 23 % 2,89 31 % 0,3 1 % 0,13 1 % 0,3 1 % 0 (inkludert i dekker) Malerarbeider 0 0 % 0 0 % SUM 20,4 9,19 0 % 4.2. Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra materialbruk Beregningene viser at for prosjektet sammenlignet med referansebygget øker klimagassutslippene med 9 % når det brukes generiske materialdata. Man ser spesielt betydelig økninger knyttet til bæresystemer og yttervegg (dette er en naturlig følge av at det prosjekterte bygget har mange flere etasjer enn referansebygget), mens utslippet knyttet til innervegger reduseres betydelig i forhold til referansen.
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 13 av 19 Dersom alle materialkrav i prosjektet blir tatt hensyn til, vil man kunne oppnå en reduksjon på 51 % sammenlignet med referansebygget. Dette oppfyller kravet om minst 50 % reduksjon av klimagassutslipp fra materialer. Reduksjonen fordeler seg ganske jevnt mellom de fleste konstruksjonsdelene. Unntaket er også her bæresystemene og ytterveggene, noe som også her skyldes en komplisert konstruksjon fordelt over mange etasjer, mens referansen er en skoeskeformet konstruksjon med enkelt oppbygging og et begrenset antall etasjer. 25 Klimagassutslipp materialer totalt 20 Malerarbeider Trapper og balkonger 15 Yttertak 10 Dekker Innervegg 5 Yttervegg Bæresystemer 0 Referansebygg Prosjektert - generiske materialdata Prosjektert - med lavutslippsmaterialer Grunn og fundamenter Figur 4-1: Fordeling av klimagassutslipp pr konstruksjon for de enkelte prosjektfasene Tabell 4-3: Fordeling av klimagassutslipp pr. bygningsdel for ulike prosjektfaser: Referansebygg Forprosjekt Munch generiske materialdata Forprosjekt Munch - med lavutslippsmaterialer kg CO 2-ekv./m2/år kg CO 2-ekv./m2/år % red saml. med ref kg CO 2-ekv./m2/år % red saml. med ref Grunn og fundamenter 5 5 0 % 2,53 49 % Bæresystemer 0,5 2,4-380 % 0,66-32 % Yttervegger 1,1 4,3-291 % 1,74-58 % Innervegg 8,2 3,5 57 % 1,24 85 % Dekker 3,5 4,6-31 % 2,89 17 % Yttertak 0,3 0,3 0 % 0,13 57 % Trapper og balkonger 0 0,3-0 - Malerarbeider 0,1 - - 0 100 % Total 18,7 20,4-9 % 9,19 51 % Reduksjonen på 51 % kan kun oppnås med høye ambisjoner og krav til materialer. Det er derfor viktig at forslag til materialkrav i dokument KiB-4101-M-TB-0010 gjennomføres.
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 14 av 19 5. Transport 5.1. Beregningsalternativer forutsetninger og delresultater Forutsetninger for hvert av beregningsalternativene er gitt i de påfølgende avsnittene. De fleste forutsetningene er gjort ut fra anbefalinger gitt i «Regneregler klimagassberegninger i Future Built». Det er imidlertid gjort noen små justeringer. Disse endringene er diskutert med Civitas som er forfatter for det relevante kapittelet i «Regneregler» og har utarbeidet verktøyet klimagassregnskap.no. 5.1.1. Referansebygg Følgende forutsetninger er gjort i beregningen: Antall ansatte (gjennomsnitt per virkedag): 120 knyttet til museumsdrift, 30 knyttet til sikkerhet, vaktmestertjenester mm, samt ca. 15 knyttet til restaurantdrift. Dette utgjør til sammen 165 ansatte Antall besøkende: Det legges opp til 500 000 besøkende per år, dvs. 1370 per dag. Antall daglige reiser, ansatte: Det er brukt de forhåndsdefinerte tallene for kontorbygg i transportmodulen. Disse tallene er basert på reisevaneundersøkelser. 1,6 reiser til og fra jobb, 0,6 tjenestereiser, 0,2 private ærend, 0,1 service utenfra og 0,2 varetransportreiser per dag. Antall daglige reiser, besøkende: 2 turer (til og fra museet) Reisemiddelfordeling: Iht. «Regneregler for klimagassberegninger i FutureBuilt» er det benyttet tall fra reisevaneundersøkelser for «byområdet Oslo og Akershus» Skinneandelen av kollektivtransporten er satt til 20 % av personkilometrene (standardverdi fra reisevaneundersøkelsen) Gjennomsnittlig reiselengde er satt til 14,2 km for de som kommer med bil og 13,8 for de som kjører tog. Andre forutsetninger knyttet til reisemidler, som reiselengde, hastigheter og andel skinnegående kollektivtransport er hentet fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (tall for Oslo). Dette er standardverdier i verktøyet. Parkering: Ingen begrensninger knyttet til parkering i referansebygget, og følgelig ingen påvirkning av reisemiddelfordeling ved parkeringstilgang Tabell 5-1: Transportmiddelfordeling for referansebygg Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid 15 39 46 Tjeneste 12 23 65 Innkjøp og service 32 15 53 Annet 36 19 44 Besøkende 36 19 44
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 15 av 19 Tabell 5-2: Klimagassutslipp fra transport, fordelt på transportmidler, for referansebygg. Klimagassutslipp kg CO 2 - ekv/m²år Bil 12,4 Kollektiv buss 2,1 Kollektiv skinnegående 0,2 Varetransport 1,1 Sum 15,8 5.1.2. Prosjektert bygg Endrede forutsetninger i forhold til referansen: Reisemiddelfordeling: Iht. «Regneregler for klimagassberegninger i FutureBuilt» er det benyttet tall fra reisevaneundersøkelser for «kontor lokalisert i sentrum, Oslo» i stedet for det mer generelle «byområdet Oslo og Akershus». Dette medfører en betydelig reduksjon av bilbruken, noe som kompenseres ved økt kollketivandel og høyere andel som går/sykler. Parkering: Det er forutsatt «ingen parkeringsmulighet». o Dette medfører at 90 % av bilreisene til og fra jobb blir erstattet med flere kollektivreiser (75 %), flere gående og syklende (15 %) og økt bilbelegg (samkjøring, 10 %). o For reiser knyttet til innkjøp og service og andre reiser er det forutsatt tilsvarende justering. Dette er gjort manuelt under «lokal RVU», ettersom justering av P-faktoren i verktøyet ikke gir slik virkning. Dette er diskutert med Civitas. Det understrekes at dette er en antagelse, som ikke er basert på empiri fra nasjonal RVU. o Videre er det forutsatt at den manglende parkeringsmuligheten også gir tilsvarende påvirkning av reisene til de besøkende. Verktøyet legger i utgangspunktet opp at P- faktoren også påvirker denne typen reiser, men endringene er bare 25 % av tilsvarende endring ved arbeidsreiser. Civitas har informert oss om at de ikke egentlig har empiri for dette, men de har antatt at endringen er mindre for andre brukere fordi det vil være snakk om korttidsparkering og ikke langtids som ved arbeidsreiser. Ettersom det vil være svært dårlige parkeringsmuligheter i Bjørvika, har vi imidlertid valgt å gjøre samme forutsetning for besøksreiser som for arbeidsreiser. Se Tabell 5-3. Skinneandelen av kollektivtransporten for arbeidsreiser er økt fra 20 % til 67 % av personkilometrene, som en følge av byggets plassering like ved Oslo S/Jernbanetorget. Dette er gjort i samråd med Civitas. For besøkende antas det at en større andel vil komme med turistbuss, så der forutsettes det en noe lavere skinneandel (50 %). Reiselengde for de besøkende er endret til 6,9 km for både bil og kollektivreiser, jfr. «Reiselengder for besøks- og fritidsreiser i Oslo og Akershus i 2002» utarbeidet av PROSAM. Denne endringen er gjort i samråd med Civitas.
kg CO 2 -ekv/m²år Kulturbyggene i Bjørvika Revisjon: 03 Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 16 av 19 Tabell 5-3: Transportmiddelfordeling. Første tall gjelder uten begrensingen i parkeringsmuligheter, Andre tall gjelder når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid 16 / 18 67 / 79 16 / 3 Tjeneste 26 / 32 33 / 60 41 / 8 Innkjøp og service 59 / 61 22 / 35 19 / 4 Annet 50 / 53 29 / 43 21 / 4 Besøkende 50 / 53 29 / 43 21 / 4 Tabell 5-4: Klimagassutslipp «som prosjektert» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Klimagassutslipp kg CO 2 - ekv/m²år Bil 0,5 Kollektiv buss 1,6 Kollektiv skinnegående 0,7 Varetransport 1,1 Sum 4,0 5.2. Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra transport Beregningen viser at man oppnår en reduksjon av klimagassutslipp på 75 % ved de tiltak som er gjennomført for transport. Dette er godt over målet om 50 % reduksjon. Klimagassutslipp transport 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Referanse Prosjektert Varetransport Kollektiv skinnegående Kollektiv buss Bil Figur 5-1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp for transport, fordelt mellom ulike transportmidler
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 17 av 19 Tabell 5-5: Fordeling av beregnede klimagassutslipp for transport, fordelt mellom ulike transportmidler, sammenlignet med referansen Referansebygg Prosjektert bygg kg CO 2 - ekv/m²år kg CO 2 - ekv/m²år % red saml. med ref Bil 12,4 0,5 96 % Kollektiv buss 2,1 1,6 24 % Kollektiv skinnegående 0,2 0,7-250 % Varetransport 1,1 1,1 0 % Sum 15,8 3,9 75 %
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 18 av 19 Vedlegg 1: Underlag beregninger for materialer Kategori Material Mengde Enhet Forprosjekt Munch generiske materialdata (kg CO 2-ekv.) Betongbjelker 377,55 m 3 170350,52 Bæresystem Betongsøyler 15,60 m 4184,23 Armering 82710,00 kg 38873,725 Stålbjelker 406100,00 kg 1173629 Stålsøyler 633410,00 kg 1830554,5 Grunn og fundamenter Stålkjernepeler 9400,00 m 4543374 Stålpeler 1950,00 m 937950 Betongpeler 227,00 stk. 6682,31 Plasstøpt betong 2065,65 m 3 932020,9 Armering 441963,00 kg 207722,595 Mineralull 1300,00 m 2 32432,4 Polystyren 5435,76 m 2 8081,183 Plastfolie 3977,40 m 2 1,6460252 Yttervegger Plasstøpt betong 125,50 m 3 56625,6 Betong fasade-element 9727,00 m 2 2414416 Armering 690606,50 kg 324584,58 Fibersementplate 21952,26 m 2 651968,1 Bindingsverk av stål 5491,62 m 2 79353,9 Bindingsverk av tre 11971,02 m 2 484,3356 Mineralull 12203,60 m 2 110787,93 Polystyren 373,00 m 2 3184,49 Dampsperre 5491,62 m 2 2,02092 GU-plater 377,60 m 2 735,338 Vinduer av aluminium 1162,00 m 2 245470,3 Aluminiumsprofiler for 2821,20 m 26457,11 glassfasader Glass i glassfasader 4299,00 m 2 891956,2 Stålbæring for glassfasader 58355,00 kg 404750,7 Dør av aluminium og glass 90,39 stk. 18697,628 Dør av stål 7,00 stk. 2070,05 Dør av tre og glass 13,00 stk. 132,05 Aluminium 53694,82 kg 532008,05 Stål fra malm 980,66 kg 2834,11 Kryssfiner 5050,50 kg 2272,725 Propylen 272,92 kg 878,541 PVC 1,82 kg 5,837793 Innervegger Betongelement 6841,00 m 2 2019031,6 Armering 304049,00 kg 142903,1 Bindingsverk av tre 9665,30 m 2 1444,963 Utforing/utlekting 1400,82 m 2 9740,1242 Mineralull 8267,12 m 2 44156,197
Tittel: Munch-museet Klimagassberegninger Side: 19 av 19 Kategori Material Mengde Enhet Forprosjekt Munch generiske materialdata (kg CO 2-ekv.) Glass 4272,53 m 2 257814,7 Stålbæring for glassfasader 50870,00 kg 588057 Dør av laminat 200,33 stk. 15612,16 Dør av stål 95,04 stk. 1118431,9 Dør av tre 60,30 stk. 493,857 Karmer av tre 260,63 stk. 73,18487 Karmer av stål 90,96 stk. 3856,7 Puss 5042,00 m 2 12479,96 Gipsplater 29036,58 m 2 290806,99 Kryssfiner 3268,80 m 2 37369,4 Stålplater 124,80 m 2 22217,4 Keramiske flis 1017,40 m 2 25980,3 Dekker Betong 3683,92 m 3 1662184,21 Hulldekker 10665,00 m 2 1449076,1 Armering 1329441,40 kg 624837,3 Nedforing/nedlekting 6672,00 m 2 124,9 Mineralull 28594,50 m 2 67868,1 Plastfolie 6723,00 m 2 11,8755054 Listverk av tre 1004,40 m 23,503 Keramiske fliser 1053,03 m 2 16134,197 Påstøp 10808,00 m 2 2151954,94 Fotskraperist 120,00 m 2 832,32 Massiv parkett 6289,00 m 2 51236,89 Vinyl 6623,00 m 2 121694 Yttertak Mineralull 4810,00 m 2 73241,768 Polystyren 4038,00 m 2 32980,36 Massive treelementer 449,00 m 2 128,414 Tekking: 2-lags asfalt papp 5857,38 m 2 74556,52 Plastfolie/ dampsperre 7940,00 m 2 5,84384 Aluminiumsprofiler for 531,57 m 50561,25 glasstak Glass i tak 782,50 m 2 162353,1 Trapper og balkonger Betong 93,00 m 3 41961,6 Armering 12090,00 kg 5682,3 Betongtrapper 66,00 stk. 14566,54 Ståltrapper 38,00 stk. 261369,3 Rekkverk av stål og glass 805,60 m 13324,63 Håndlist av tre 548,40 m 131,616 Sum (kg CO 2-ekv.) 27122844 Sum (kg CO 2-ekv./m2/år) 20,4