Tabellen nedenfor oppsummerer endringene fra gjeldende til nye satser for pris- og

Adressater i henhold til liste Vår dato: 17.06.2014 Vår referanse: 14/644 Deres dato: Deres referanse: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Statens landbruksforvaltning (SLF) har vedtatt endring i forskrift av 29. juni 2007 nr. 904 om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (satsforskriften). Endringsforskriften er vedlagt dette brevet. De endrede satsene trer i kraft 1. juli 2014. 1. Innledning Vi viser til SLFs brev av 27. mars 2014 hvor forslag til endringer i satsforskriften ble sendt på høring. Forslaget i høringsbrevet inneholdt nye satser for avgifter og tilskudd i pris- og biproduktgruppene, flytting av ikke smakstilsatt yoghurt fra prisgruppe 2 til prisgruppe 1, nye innfraktsatser, ny sats for kapitalgodtgjørelse og ny sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør. I høringsbrevet ble det tatt forbehold om mulige endringer som følge av jordbruksoppgjøret for 2014. I jordbruksoppgjøret ble det brudd i forhandlingene og statens tilbud er derfor oversendt Stortinget til behandling. I statens tilbud var det ingen merknader til de foreslåtte satsene i høringsbrevet. SLF har mottatt fire skriftlige uttalelser til høringsbrevet. Sentrale innspill fra høringsinnspillene omtales under. I forhold til forslaget som var på høring er det gjort følgende endringer: Volumprognosen er økt for prisgruppe 5 og 7 og redusert for prisgruppe 10 og 12. Avgiftssatsen i prisgruppe 4 er redusert med 15 øre/liter. Avgiftssatsen i biproduktgruppe 1 er redusert med 10 øre/liter fløte. Tilskuddssatsene i biproduktgruppe 2 og 3 er økt med 30 øre/liter fløte. Sats for produksjonsfløteverdi er økt med 1,00 kr/liter fløte og sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør er økt med 2,22 kr/kg. Med unntak av disse endringene blir forslagene som fremkommer av høringsbrevet vedtatt i sin helhet. Tabellen nedenfor oppsummerer endringene fra gjeldende til nye satser for pris- og Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no Internett: www.slf.dep.no Org.nr: NO 981 544 315 MVA Bankkonto: 7694 05 02280

Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 10 biproduktgruppene. Vi viser også til vedlagte tabell 2 og 3 som inneholder et mer detaljert oppsett. Tabell 1: Fra gjeldende til nye PU-satser (kr/l)* Gjeldende satser i denne høringen Endring Nye satser fra 1. juli 2014 Prisgruppe 1 (sure smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 1,58-0,13 1,45 Prisgruppe 2 (ikke smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 1,81-0,03 1,78 Prisgruppe 3 (søte smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 0,00 0,00 0,00 Prisgruppe 4 (ferske oster unntatt mysoster dagligvaremarkedet) 1,42-0,28 1,14 Prisgruppe 5 (modnede oster og mysoster dagligvaremarkedet) -0,47 0,00-0,47 Prisgruppe 6 (geitemelksprodukter dagligvaremarkedet) -0,36 0,00-0,36 Prisgruppe 7 (tørrmelk og kasein) -0,92 0,00-0,92 Prisgruppe 8 (flytende melkeprodukter industrimarkedet) -1,03 0,00-1,03 Prisgruppe 9 (ferske oster unntatt mysoster industrimarkedet) -0,85 0,00-0,85 Prisgruppe 10 (modnede oster og mysoster industrimarkedet) -1,18 0,00-1,18 Prisgruppe 11 (geitemelksprodukter industrimarkedet) -1,10 0,00-1,10 Prisgruppe 12 (oster og geitemelksprodukter merkevareeksportmarkedet) -1,43 0,00-1,43 Biproduktgruppe 1 (kremfløteprodukter dagligvaremarkedet) 13,57 0,00 13,57 Biproduktgruppe 2 (smørprodukter dagligvaremarkedet) -4,78 0,00-4,78 Biproduktgruppe 3 (smørprodukter industrimarkedet) -6,87 0,00-6,87 Biproduktgruppe 4 (mysostprodukter dagligvaremarkedet) 2,23 0,00 2,23 Biproduktgruppe 5 (mysostprodukter industrimarkedet) 1,55 0,00 1,55 Biproduktgruppe 6 (produkter med kjernemelk) 1,50 0,00 1,50 *positive tall er avgift, negative tall er tilskudd SLF viser til at det med nye satser i prisutjevningsordningen vil bli en avkorting av samlet tilskudd i prisgruppe 10 (inkl. sats for differensierte avgifter og tilskudd) med 2 øre/liter, jf. prisutjevningsforskriftens 4 femte ledd siste setning. Dersom det oppstår behov for å styrke ordningens likviditet i løpet av satsperioden, kan det bli aktuelt å øke avgiftene og redusere tilskuddene per prisgruppe og øvre grense for prisuttak justeres i så fall tilsvarende ned. 2. Avgifter og tilskudd per pris- og biproduktgruppe SLF vil innledningsvis vise til at innenfor gjeldende landbrukspolitiske mål forvaltes prisutjevningsordningen med sikte på å bidra til at formålet om uttak av målpris kan realiseres, samtidig som bl.a. hensynet til økt konkurranse vektlegges. SLF fastsetter i prinsippet satsene i prisutjevningsordningen på fritt grunnlag ut fra en ønsket grad av prisdifferensiering forutsatt at satsene legger til rette for uttak av målpris, jf. Landbruksdepartementets høringsnotat av 2. september 2003. I SLFs skjønn inngår flere forhold, som fremgår av neste avsnitt.

Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 10 Mulig prisuttak i de ulike pris- og biproduktgruppene er hvert år basis ved utarbeidelse av forslag til endringer i satsene i prisutjevningsordningen. SLF innhenter årlig informasjon fra markedsregulator vedrørende markedssituasjonen i de ulike gruppene. Endelig vedtak baseres på de ulike høringsinnspillene, eventuelle føringer fra avtalepartene i jordbruksforhandlingene samt eventuelle endringer i markedssituasjonen. Forholdet mellom avgifts- og tilskuddsbelagte anvendelser i prisutjevningsordningen inngår også i vurderingen. Ut fra ovennevnte innebærer SLFs vurdering en balansering av de ulike innspillene og hensynene. De nye satsene for avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen blir som oppsummert i tabell 1 på side 2 og i de vedlagte tabellene 2 og 3. Endelige satser fremgår også i vedlagte endringsforskrift. 2.1 Volumprognoser og melkeanvendelse Tine SA (Tine) viser til at forventet økt melkevolum i forhold til deres prognoser som ble sendt SLF i januar i hovedsak vil bli brukt på ost. SLF har oppdatert volumprognosene for satsperioden 14/15 med utgangspunkt i prognoseutvalgets maiprognose og Tines høringsinnspill. Samlet kumelkvolum er justert opp med 1,6 mill. liter, fra 1 508,1 mill. liter i høringsforslaget til 1 509,7 mill. liter. I tillegg er volumet økt noe i prisgruppe 5 og 7, mens det er redusert noe i prisgruppe 10 og 12. Prognosene fremgår av de vedlagte tabellene. 2.2. Likviditet SLF følger løpende med på utviklingen i likviditeten i ordningen og kan opplyse at likviditeten er bedret siden høringsforslaget. SLF har på bakgrunn av dette valgt å bygge ned likviditeten ytterligere med 1 øre/liter. Samlet likviditetsnedbygging for kommende periode blir på 2 øre/liter. 2.3 Prisdifferensiering Tine viser til at forbruket av yoghurt og yoghurtlignende produkter i Norge har vært økende over flere år, og at det nå er en vridning mot en økende andel mer melketette produkter. Ifølge Tine er lønnsomhetsfordelen for importerte produkter høyere for de melketette yoghurtvariantene enn for mindre melketette varianter. For å sikre norsk produksjon av mer melketette yoghurtlignende produkter også for framtiden, anbefaler Tine en ytterligere reduksjon for de relevante avgiftene. Når det gjelder finansiering viser Tine til sitt brev av 18. februar 2014. Q-meieriene AS (Q-meieriene) mener at innplassering av Skyr i prisgruppe 4 (ferske oster i dagligvaremarkedet) utgjør en stor konkurranseulempe for produktet, og problemet er forsterket på grunn av økt import av for eksempel tyrkisk og gresk yoghurt. Q-meieriene viser til at de over lang tid har påpekt at produkter som konkurrerer i samme kategori bør likebehandles i prisutjevningsordningen, og mener at SLFs foreslåtte avgiftsreduksjon i prisgruppe 4 er altfor liten til at Skyr blir likebehandlet med yoghurt. De påpeker at Skyr har nesten tre ganger så høy avgift som yoghurt i prisgruppe 1 i forhold til melkeforbruk, og ønsker at Skyr får en egen prisgruppe og minimal avgiftsbelastning, om ikke tilskudd, per liter anvendt melk. Q-meieriene mener videre at det må legges til rette for økt innovasjonstakt for melketette produkter, for å sikre at produksjonsgrunnlaget for innenlands melkeproduksjon opprettholdes. Q-meieriene foreslår at

Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 10 reduserte avgifter til melketette produkter kan finansieres for eksempel ved å redusere tilskuddet til modna oster til merkevareeksport. Synnøve Finden AS (Synnøve Finden) mener at SLFs forslag med å redusere avgiftssatser for yoghurt er konkurransevridende for norsk yoghurt på bekostning av importert yoghurt. Etter Synnøve Findens mening foreslår SLF vesentlige reduksjoner i avgiftssatsene på yoghurt, og de påpeker dessuten at effekten blir større for produkter i prisgruppe 4 (ferske oster) enn for andre yoghurter i prisgruppe 1. Synnøve Finden viser til at i SLFs volumprognoser er det en økning både i prisgruppe 1 og i prisgruppe 4, og mener at dette tilsier at produktene tåler dagens prisdifferensiering, og sannsynligvis ville tåle økte avgifter. Synnøve Finden peker på at det er normalt slik at reduserte volum tilsier behov for reduserte avgifter, eller økte tilskudd, basert på prisutjevningsforskriftens formål, og mener at SLFs forslag dermed er i motstrid til formålet i prisutjevningsforskriften. SLF registrerer at det er svært ulike innspill på forslaget om reduserte avgiftssatser for yoghurt og yoghurtlignende produkter. Vi viser til at en del av formålet med prisutjevningsordningen er å regulere prisdifferensieringen av melk som råvare til ulike anvendelser og at dette gjøres for å bidra til at man når andre formål med ordningen. Prisdifferensiering innebærer forskjellige avgifts- og tilskuddssatser i de ulike pris- og biproduktgruppene i ordningen med utgangspunkt i hva melken brukes til. Justeringer i satsene foretas som beskrevet innledningsvis under pkt. 2. Forslaget til avgifter i prisgruppe 1 og 4 er ut fra dette i tråd med formålet i prisutjevningsordningen (jf. prisutjevningsforskriftens 1). Til argumentet om at avgiftsreduksjonen er konkurransevridende til fordel for norsk yoghurt, vil SLF presisere at prisutjevningsordningen forvaltes innenfor rammen av gjeldende importvern og at avgifter og tilskudd for de ulike melkeanvendelsene benyttes for å bidra til uttak av målpris. Forslaget til avgiftssatser i prisgruppe 1 og 4 er også i dette henseende i tråd med formålet i ordningen. SLF registrerer at det i år er økt fokus på såkalte melketette yoghurtlignende produkter og har mottatt flere høringsinnspill om dette. Dette er produkter som over tid har fått en stor og økende andel av volumet i prisgruppe 4, samtidig som de har en konkurranseflate mot produkter også i andre prisgrupper. Volumutvikling i de ulike pris- og biproduktgruppene er et kriterium som inngår i SLFs vurdering av eventuelle endringer i differensieringen mellom gruppene, men andre forhold inngår også i vurderingen. SLF har således vurdert de ulike høringsinnspillene bl.a. opp mot hverandre og opp mot sentrale landbrukspolitiske mål som økt produksjon. Ut fra en helhetlig vurdering reduseres avgiftssatsen i prisgruppe 4 med ytterligere 15 øre/liter i forhold til høringsforslaget. Angående Q-meierienes innspill om at melketette produkter må plasseres i en egen gruppe med lavere sats, viser SLF til at prisgruppestrukturen er hjemlet i prisutjevningsforskriften som fastsettes av Landbruks- og matdepartementet (LMD). SLFs myndighetsområde er innplassering av produkter i gjeldende pris- og biproduktgrupper og endring i satsene for avgifter og tilskudd. SLF har således i år bedret rammebetingelsene for melkeanvendelsen bl.a. i prisgruppe 4 ved å redusere avgiftssatsen i denne prisgruppen. Det er videre slik at formålet med prisutjevningsordningen er å regulere differensieringen av melk som råvare til ulike melkeanvendelser, ikke å regulere prisdifferensieringen

Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 10 mellom de ulike ferdigproduserte melkeproduktene. Dette innebærer at også produkter innenfor samme prisgruppe kan ha ulike avgifter eller tilskudd per kg ferdigprodukt. SLF gjør videre oppmerksom på at avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen inngår som en del av råvarekostnadene for de ulike melkeproduktene. Produktenes konkurransekraft i markedet avgjøres av flere forhold, bl.a. markedets betalingsvillighet for det enkelte produkt. Oppsummert reduseres satsen i prisgruppe 4 med ytterligere 15 øre/liter i forhold til høringsforslaget, til en avgiftssats på 1,14 kr/liter. Synnøve Finden mener videre at forslaget om å flytte ikke smakstilsatt yoghurt fra prisgruppe 2 til prisgruppe 1, er i strid med prisutjevningsforskriftens 4, og at dette ikke er konsekvensutredet av SLF. De skriver at forslaget fører til at konkurransesituasjonen mellom matyoghurt og produkter som rømme og crème fraîche forskyves vesentlig, ettersom rømme/crème fraîche ikke flyttes fra prisgruppe 2. SLF viser til at prisgruppestrukturen er hjemlet i prisutjevningsforskriften som fastsettes av LMD, jf. over. SLF innplasserer meieriprodukter i pris- og biproduktgrupper med bakgrunn i grad av samhørighet med tilsvarende produkter i gruppen. Ved innplasseringen vektlegges ulike kriterier som produktets næringsinnhold og egenskaper, produksjonsprosess og bearbeidingsgrad samt produktets anvendelsesområder. Innplasseringen kan vanskelig fange opp alle konkurranseflater mellom de ulike meieriproduktene. Dette er en følge av at prisutjevningsordningen er en grovmasket ordning der flere hundre produktvarianter skal innplasseres i tolv prisgrupper og seks biproduktgrupper. SLF innplasserer produkter i den pris- eller biproduktgruppen som samsvarer best med produktet totalt sett. Forslaget om å flytte ikke smakstilsatt yoghurt fra prisgruppe 2 til prisgruppe 1 er en konsekvens av at SLF mener det er hensiktsmessig å samle flest mulig yoghurtvarianter i samme prisgruppe. Ikke smakstilsatt yoghurt er på flere av de tekniske kriteriene mer lik de tradisjonelle yoghurtene i prisgruppe 1, mens anvendelsesområdet antas å kunne samsvare både med smakstilsatte yoghurter og med rømme/crème fraîche. Høringsforslaget om å flytte ikke smakstilsatt yoghurt fra prisgruppe 2 til 1 vil innebære økt treffsikkerhet når man i fremtiden ønsker å endre sats for yoghurtproduktene. Dette hensynet er her tillagt større vekt enn konkurranseflaten mellom matyoghurt og rømme/crème fraîche. SLF vil dessuten påpeke at betegnelsen på gruppene i ordningen skal være retningsgivende, men vil ikke alltid være dekkende for alle produkter i en gruppe. Forslaget er således i overensstemmelse med prisutjevningsforskriftens 4. Det er per i dag fire meieriselskap som har produkter innenfor denne melkeanvendelsen. Ingen av de aktørene som både produserer yoghurt og rømme/crème fraîche har innvendinger mot forslaget. Når det gjelder de økonomiske konsekvensene av forslaget om flytting av produkter fra prisgruppe 2 til prisgruppe 1, kan SLF opplyse om at yoghurtproduktene i prisgruppe 2 representerer 4,9 mill. liter melk, dvs. om lag 1 prosent av volumet i denne prisgruppen eller 0,3 prosent av det totale melkevolumet i prisutjevningsordningen i 2013. Totalt ville en slik flytting i 2013 ha medført 1,6 mill. kroner i reduserte inntekter til ordningen, tilsvarende 0,1 prosent av de totale inntekter til ordningen. Etter SLFs vurdering er dette forholdsvis små endringer. Det er også tidligere år gjort tilsvarende justeringer i andre grupper.

Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 10 SLF opprettholder forslaget om å flytte ikke smakstilsatt yoghurt (som naturell yoghurt og matyoghurt) fra prisgruppe 2 til prisgruppe 1 som i høringsforslaget. Synnøve Finden mener at det er forskjellsbehandling mellom prisgruppe 5 (modnede oster i dagligvaremarkedet ) og prisgruppe 2 (ikke smakstilsatte flytende produkter i dagligvaremarkedet). Synnøve Finden viser til at omsetningen faller vesentlig sterkere i prisgruppe 5 enn i prisgruppe 2, og at omsetningen i prisgruppe 2 er stabil uten produktflytting. De mener at dette skulle tilsi at det er behov for vesentlig større endring i prisdifferensieringen i prisgruppe 5, og at satsendringene i prisgruppe 5 og 2 bør byttes om. SLF viser til at selv om volumtallene på modnet ost i prisutjevningsordningen gikk noe ned i 2013, har det over tid vært en trend med økt norsk osteproduksjon. Over en tiårsperiode (2004 2013) har det vært en årlig økning i prisgruppe 5 på 1,9 prosent i snitt. Forbrukstall fra Opplysningskontoret for meieriprodukter (OFM) viser dessuten økt forbruk av norsk ost både i 2013 og i 1. kvartal 2014. Det har derimot vært en nedadgående trend i drikkemelksforbruket over lengre tid, selv om OFMs tall viser en svak vekst i totalt omsatt volum søtmelk uten smak i 1. kvartal 2014. Volumet i prisgruppe 2 i prisutjevningsordningen, der drikkemelk inngår, ble noe redusert i 2013, og har også hatt en nedadgående trend over lengre tid. Over tiårsperioden 2004 2013 har det i snitt vært en volumnedgang på 0,7 prosent per år. Utviklingen i matpriser på forbruker- og engrosnivå som NILF publiserer, viser videre at prisøkningene i ostegruppen har vært høyere enn for gruppen melk, yoghurt og fløte de siste årene. SLF opprettholder høringsforslaget om satser i prisgruppe 2 og 5. Q-meieriene mener at enkelte produkter innen prisutjevningsordningen har for høye avgifter i forhold til at det er mulig å oppnå normalavkastning på produktene. Eksempler på produkter er fløte til dagligvaremarkedet, crème fraîche og seterrømme. Q-meieriene anmoder derfor SLF om å vurdere avgiftsbelastningen på nevnte produkter. SLF har vurdert avgiftsbelastningen for biproduktgruppe 1 på nytt. Som følge av at satsen for produksjonsfløte økes med 1,00 kr/liter i forhold til høringsforslaget (se nærmere omtale under pkt. 5) og at likviditeten i ordningen er bedret siden høringsforslaget, velger SLF å reversere høringsforslaget for biproduktgruppe 1, slik at avgiftssatsen blir på 13,57 kr/liter. Av samme årsaker velger vi å reversere høringsforslaget for biproduktgruppe 2 og 3 slik at tilskuddssatsene blir på henholdsvis 4,78 og 6,87 kr/liter fløte. Når det gjelder marginer for enkeltprodukter i meieriforedlingsindustrien, viser SLF for øvrig til at ansvaret for kontrollen med konkurransen i denne sektoren er tillagt konkurransemyndighetene, jf. omtale i LMDs vedtaksbrev av 29. juni 2007. 3. Kapitalgodtgjørelse Q-meieriene viser til at ordningen med spesiell kapitalgodtgjørelse har til hensikt å kompensere for den prisen uavhengige meierier må betale for melken i forhold til hva Tine og Tines sidevirksomheter etterbetaler til sine melkeprodusenter. Q-meieriene mener imidlertid at dagens ordning kan føre til at Tine og Tines sidevirksomheter har en etterbetaling per liter melk som er høyere enn det Q-meieriene mottar i kompensasjon gjennom spesiell kapitalgodtgjørelse. Q- meieriene stiller spørsmål ved om det er likebehandling dersom uavhengige meierier risikerer å

Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 10 måtte betale mer enn andre meieriaktører for råmelken fordi melken blir kjøpt fra egne leverandører. SLF viser til at satsen for kapitalgodtgjørelse fremkommer ut fra en beregningsmodell som ble grundig utredet og vedtatt med virkning fra 1. januar 2004. Modellen baserer seg bl.a. på Tines egenkapital tillagt en merverdi i forhold til bokført egenkapital, samt bruk av et normert avkastningskrav på denne kapitalen. Tiltaket ble evaluert i forbindelse med justering av regelverk i prisutjevningsordningen per 1. juli 2013, men LMD så ikke tilstrekkelig grunn til å gjøre prinsipielle endringer i dette tilskuddet (jf. LMDs vedtaksbrev av 29. mai 2013). LMD la likevel til grunn at SLF endrer sin praksis slik at grunnlaget i beregningsmodellen ajourføres hvert år. SLF har derfor i høringsforslaget oppdatert beregningsmodellen som ligger til grunn for kapitalgodtgjørelsen med hensyn til Tines kapitalgrunnlag og egenkapitalandel (inkl. normerte merverdier). SLF opprettholder satsen fra høringen på 32 øre/liter. 4. Frakttillegg Tine mener at løsningen SLF har valgt for kostnadsdekning i innfraktordningen innebærer at underdekningen knyttet til inntransport kan vokse. I tillegg til valgte løsning mener Tine derfor at det er hensiktsmessig med et maksnivå på underdekning i inntransporten, for eksempel mellom 3 5 prosent. Tine argumenterer med at dermed opprettholdes insentivet til effektivisering, samtidig som nivået på udekte inntransportkostnader holdes på et begrenset nivå. Tine informerer om at Statistisk sentralbyrås (SSB) kostnadsindeks for 3-akslet bil uten henger gjennomgående er høyere enn for 3-akslet bil med henger, og at i Tines kostnadsberegning inngår begge biltyper. Q-meieriene mener generelt at det ikke skal være behov for å justere innfrakttillegget siden økte kostnader bør dekkes inn ved økt effektivitet, blant annet med bakgrunn i færre og større henteplasser. Dersom innfrakttillegget likevel skal justeres, mener Q-meieriene at dette bør gjøres på konkurransenøytrale vilkår, ved at virkningen blir lik over hele landet og for alle aktører. De viser til at halvparten av kommunene hvor Q-meieriene henter melk, har en dårligere utvikling i innfrakttillegget enn SSBs kostnadsindeks. SLF viser til at innfrakttillegget omfatter meieriselskap som henter melk hos melkeprodusent og som utjevner for fraktkostnader mellom egne leverandører (jf. prisutjevningsforskriftens 8). I St. prp. nr. 77 (2006 2007) Om jordbruksoppgjøret 2007 endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m. fremgår det at innfraktordningen skal gi tilnærmet, men ikke full kostnadsdekning. SLF har lagt til grunn en kostnadsdekning på 95 prosent (jf. SLFs høringsbrev av 15. oktober 2007). Dette innebærer at 95 prosent av kostnadene totalt sett i modellen skal dekkes uten at dette er knyttet til den enkelte aktør eller geografisk område (jf. SLFs vedtaksbrev av 18. desember 2007). SLF minner om at modellen omfatter anleggsstruktur per 1. januar 2008, og at det er 95 prosent av kostnadene i modellen, ikke de faktiske årlige kostnader, som skal legges til grunn. Ved innføring av gjeldende beregningsmodell med virkning fra 1. februar 2008, ble den oppdaterte mottaksstrukturen i modellen vedtatt for en periode på minimum 10 år i henhold til St. prp. nr. 77 (2006 2007), mens satser for innfrakttillegg fastsettes årlig av SLF. SLF har i år, som tidligere år, lagt til grunn SSBs kostnadsindeks for lastebiltransport (tankbil, 3-akslet bil uten henger) så lenge Tines kostnadsøkning er på minst dette nivået. Flere av kommunene hvor Q-meieriene henter melk har minstesatsen på 15 øre/liter. SLF viser til at alle kommuner der modellen ville ha gitt en lavere sats enn 15 øre fortsatt får 15 øre/liter i tilskudd. Disse kommunene er således ikke underkompensert. SLF opprettholder forslaget, og satser for innfrakttillegg i prisutjevningsordningen vil fra 1. juli 2014 bli endret som foreslått i høringsbrevet.

Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 10 5. Produksjonsfløteverdi Tine viser til at de forutsetter at SLFs foreslåtte økninger/reduksjoner i satsene i biproduktgruppe 1 3 innebærer at produksjonsfløteverdien også vil ligge fast etter en evt. målprisøkning. De viser for øvrig til brev av 18. februar 2014, hvor de påpekte at etterspørselen etter fete produkter er tilbake til normalen, og hvor de derfor anbefalte ingen endringer i satsene for fløte og smør. Ved en målprisøkning anbefaler de at produksjonsfløteverdien justeres slik at den tar sin andel av målprisøkningen. Synnøve Finden og Q-meieriene mener at produksjonsfløteverdien er på et for lavt nivå, og er ikke tilpasset markedssituasjonen. De ser helst at produksjonsfløteverdien indeksjusteres i takt med målprisendring, og viser til at det er et etterslep sammenlignet med endring i målpris. Begge viser til at nivået på produksjonsfløteverdien fører til en kostnadsulempe for uavhengige meieriselskap, og at den eneste muligheten for å bøte på dette er å ha en produksjon som utnytter fløten hundre prosent. Ifølge Synnøve Finden er en underprising av fettverdi også et effektivt hinder for at uavhengige meierier kan etablere konkurranse innenfor én prisgruppe, noe som utgjør et betydelig etableringshinder i dagens meierimarked. Synnøve Finden viser videre til at de får en dobbel negativ effekt av manglende prisjustering av produksjonsfløteverdien. De viser til at Tine har igangsatt en økt fettutbetaling til bøndene. Som følge av at fettprosenten og fløteutbyttet har gått opp i råmelken, har proteinandelen og ysteutbyttet gått ned. Etter Synnøve Findens vurdering tilsier dette også at det bør være endret prisdifferensiering gjennom økte satser i prisgruppe 5 (og 10). SLF har mottatt sterke innspill fra flere aktører om at produksjonsfløteverdien bør økes. Vi viser til at sats for produksjonsfløteverdi fastsettes på skjønnsmessig grunnlag og at den ikke er direkte koblet til utviklingen i f.eks. målprisen på melk. SLF vektlegger også andre forhold, som fettbalansen og etterspørselen etter magre vs. fete melkeprodukter, samt muligheten for prisuttak i biproduktgruppe 1 3. Følgelig er satsen for produksjonsfløteverdi økt betydelig mer i perioden etter 1. juli 2011, hvor det har vært fløteunderskudd i markedet, enn i perioden 2004 2011. SLF følger med på utviklingen i markedet for fettrike produkter, og registrerer at etterspørselen etter slike produkter har flatet noe ut i 2013, men forbruket er på et høyere nivå enn for noen år tilbake. I vedtaksbrev datert 10. juni 2013 understreket SLF bl.a. at ytterligere endringer bør gjøres trinnvis og ut fra den til enhver tid gjeldende markedssituasjonen. Vi vektlegger derfor innspillene fra flere aktører om at produksjonsfløteverdien bør økes i år. Ut fra en helhetsvurdering er det således grunnlag for å øke produksjonsfløteverdien med 1,00 kr/liter fløte sett i forhold til høringen. SLF gjør likevel oppmerksom på at økt produksjonsfløteverdi normalt fører til økte råvarekostnader særlig for fete melkeprodukter, som f.eks. rømme og crème fraîche. Angående proteinandel i melken viser vi til Tine Råvares markedsprognose per mai 2014 om at det har vært en relativt stabil proteinandel i melken på landsbasis i perioden 2011 2013. SLF bemerker i tillegg at Tines betaling til bøndene for fettinnhold i melken ble redusert fra 1. januar 2014. Eventuell justering av ysteutbytte foretas for øvrig ved justering av omregningsfaktorene, ikke i satsene. Isolert sett innebærer dette ikke grunnlag for økt tilskudd i prisgruppe 5 og 10. Oppsummert øker SLF satsen for produksjonsfløteverdi med 1,00 kr/liter i forhold til høringsforslaget, til 20,00 kr/liter fløte.

Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 10 6. Tilvirkningsverdi på smør Synnøve Finden viser til at de tidligere har argumentert for at tilvirkningsverdien på smør bygger på for lave produksjons- og kapitalkostnader i smørproduksjon. Etter Synnøve Findens oppfatning er mottaksprisen på smør sterkt konkurransevridende til fordel for Tine, og markedsregulators mottaksplikt på smør er derfor ikke reell. SLF viser til at tilvirkningsverdien på smør er basert på tilsvarende foredlingskostnader som Tine får kompensert for under markedsreguleringen. Som følge av endring i produksjonsfløteverdien endres imidlertid også sats for tilvirkningsverdien på smør i forhold til forslaget i høringsbrevet. Sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør settes til 48,74 kr/kg smør basert på en produksjonsfløteverdi på 20,00 kr/liter fløte. 7. Øvrige innspill SLF har mottatt flere innspill som gjelder prisutjevningsordningen mer generelt. Innspillene er oppsummert og kommentert samlet. Deler av innspillene vedrører forhold utenfor SLFs ansvarsområde eller er ikke relevant for årets satsfastsettelse, og vil derfor ikke bli kommentert her. Synnøve Finden opplever det som svært krevende å forholde seg til en høringsprosess hvor det legges til grunn at premissene for høringen kan endres etter at høringsprosessen er over. Synnøve Finden skriver at uforutsigbarheten dette medfører er særlig krevende fordi gjeldende rammevilkår har betydning for deres evne til å konkurrere i det norske markedet. Videre stiller Synnøve Finden seg svært kritisk til de skjønnsmessige vurderingene som er lagt til grunn i høringsforslaget, og mener at utvidet bruk av skjønn svekker forutsigbarheten i prisutjevningsordningen. Av hensyn til forutsigbarheten og tilliten til ordningen, etterlyser Synnøve Finden åpenhet knyttet til hvilke kriterier som er lagt til grunn for de skjønnsmessige vurderingene. SLF mener at det er hensiktsmessig å benytte et mest mulig oppdatert volum- og likviditetsgrunnlag på vedtakstidspunktet. Dette vil gi et sikrere grunnlag for satsfastsettelsen og vil være mer i tråd med situasjonen i markedet for kommende satsperiode. SLF tar videre forbehold om eventuelle føringer fra avtalepartene fordi jordbruksoppgjøret ikke er klart når høringen sendes ut. Utsendelse av høringen kan ikke utsettes til etter jordbruksoppgjøret, siden SLF må ha tid til å ferdigbehandle vedtaket i rimelig tid før de nye satsene skal tre i kraft 1. juli 2014. Når det gjelder skjønnsmessige vurderinger innebærer SLFs fastsettelse av nye satser i prisutjevningsordningen en skjønnsmessig balansering av de ulike innspillene og hensynene, som redegjort for under pkt. 2 ovenfor. Synnøve Finden registrerer at økt import av yoghurt brukes som en begrunnelse for endringsforslaget, og mener at effektene av forslaget også har handelspolitiske implikasjoner for Norge og berørte tredjeland. Synnøve Finden stiller seg kritiske til at dette ikke er berørt i høringsnotatet. SLF viser til at prisutjevningsordningen forvaltes i tråd med formålet for ordningen og innenfor rammen av gjeldende importvern. Q-meieriene stiller spørsmål ved om det er likebehandling når innfrakttilskuddet indeksreguleres årlig, mens andre frakttilskudd ikke reguleres. Q-meieriene mener at konkurranse på like vilkår

Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 10 må bety likebehandling også ved at alle frakttilskuddssatser justeres etter samme prinsipp. Skal hensikten med permanent forbedring av rammevilkår for Q-meieriene opprettholdes, mener de at distribusjonstilskuddet må justeres opp fra 50 øre/liter til 75 øre/liter, og deretter justeres årlig i henhold til transportindeksen på samme måte som innfrakttillegget. SLF viser til at innfrakttillegget i prisutjevningsordningen er et virkemiddel for å bidra til geografisk utjevning som gjelder for alle meieriselskaper som selv henter melk hos melkeprodusent (som omtalt under pkt. 4 ovenfor). Distribusjonstillegget til Q-meieriene er særskilt begrunnet. Q-meieriene gis et særlig tillegg for å utjevne for de relativt sett høyere distribusjonskostnadene som dette selskapet har i forhold til Tine, jf. Landbruksdepartementets høringsnotat av 2. september 2003. Sats for distribusjonstillegg til Q-meieriene fastsettes av LMD og ble sist endret 1. juli 2013. Tiltaket skal videre evalueres etter fem år, jf. LMDs vedtaksbrev av 29. mai 2013. Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Marit Jerven direktør Elsebeth Hoel seksjonssjef Saksbehandler: Lars Folland, seniorrådgiver, tlf. 24131068 Mari Holteberg Vold, rådgiver, tlf. 24131199 Vedlegg: Vedlegg vedtaksbrev tabeller 1-3 Vedlegg vedtaksbrev tabell 4 Endringsforskrift Vedlegg 1 Nye innfraktsatser 01.07.2014 Liste over adressater Mottakere: Adressater i henhold til liste Kopi til: Landbruks- og matdepartementet