NOU. Norges offentlige utredninger 2014: 10. Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern



Like dokumenter
FYLKESRÅDMANNEN Fylkesadvokaten

HØRINGSUTTALELSE - SKYLDEVNE, SAKKYNDIGHET OG SAMFUNNSVERN

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: X50 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

STINESOFIESt)STI FTELSE

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

~KRISTIANSAND TINGRETI

Tilregnelighet før, nå og fremover. Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo universitetssykehus

Strafferettspsykiatri

Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne

Kapittel 9 Selvforskyldt utilregnelighet

de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB

Uttalelser fra Den rettsmedisinske kommisjon, psykiatrisk gruppe. Oslo 17. november 2015 Karl Heinrik Melle

Kapittel 2: Utilregnelige lovbrytere - overføring til tvungent psykisk helsevern. Nasjonal koordineringsenhet og nasjonalt register.

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

Høringssvar - Tilregnelighetsutvalgets utredning, NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER

Høringssvar- Tilregnelighetsutvalget (NOU 2014:10: Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern ).

V år referanse dbn. Høring - Tilregnelighetsutvalgets utredning NOU 2014:10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/ GHE

Høring NOU 2014:10 «Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern»

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

ROGALANDSTATSADVOKATEMBETER

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

Innhold. Forord GRMAT ABC i alminnelig strafferett indb :58

Dom på tvungent psykisk helsevern

, folkehelseinstituttet

161-Dom.book Page 9 Thursday, September 2, :49 PM. Innhaldsoversikt

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET

Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt

Rettspsykiatri i praksis

Høringssvar NOU 2014:10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern

Prop. 154 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

1t; Helsedirektoratet

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1615), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Gruppe for psykiatri. Nyhetsbrev nr. 24 Februar 2018

\il. ADVOKATFOREN l NG EN THE NORWEGIAN BAR ASSOCIATION

Deres referanse 14/6745. Høring- Tilregnelighetsutvalgets utredning NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunna vern

Straffansvar og utilregnelighet

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

UGYLDIG TESTAMENT SOM FØLGE AV DEMENS

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

Straff og utilregnelighet

Trenger vi en ny rettspsykiatri?

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

NOU 1990:5. side 1 av 9. Dokumenttype NOU 1990:5 Dokumentdato

Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern: NOU 2014: 10 på 60 minu1er

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

KROM. Norsk forening for kriminalreform. Høringsuttalelse

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON

Beviskravet i spørsmål om tilregnelighet

PSYKOSE. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB. onsdag 9. mai 12

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

AUTISMESPEKTERET (ASD) RETTSLIGE DILLEMMA VED AUTISMESPKTERFORSTYRRELSER

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd)

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Bildebredden må være 23,4cm.

Om Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern

12/ Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

Mandat for utredningsgruppe som skal etterkontrollere reglene om strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Høring - utvidelse av virkeområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnskadelig kriminalitet

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

Psykose som utilregnelighetsgrunn.

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett

Norsk psykiatri fra «tinglovene» til i dag

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

H øring - N OU 2014:10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern

Sendes også på e-post til; Deres referanse Vår referanse Dato ES MVO/HAJ/bj

NORGES HØYESTERETT. Den 3. april 2019 avsa Høyesterett bestående av dommerne Matningsdal, Bull, Bergsjø, Falch og Berglund i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/262), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

Tilregnelighetsvurderingen i norsk strafferett

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.

Uttalelse - anonymisert versjon

Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd

BRUK AV RETTSPSYKIATRISK SAKKYNDIGE I FORVARINGSSAKER

Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen

Vår referanse:

Svar på uønskete handlinger

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker.

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

DET KONGELIGE HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENT ENDRINGER I PSYKISK HELSEVERNLOVEN - VARSLING A V FORNÆRMEDE OG ETTERLATTE, NATTELÅSING AV PASIENTROM M.M.

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Gruppe for psykiatri. Nyhetsbrev nr. 22 Februar 2016

Transkript:

NOU Norges offentlige utredninger 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern

Norges offentlige utredninger 2014 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning 1. Ny arvelov. Justis- og beredskapsdepartementet. 2. Lik og likskap. Kulturdepartementet. 3. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014. Arbeids- og sosialdepartementet. 4. Enklere regler bedre anskaffelser. Nærings- og fiskeridepartementet. 5. MOOC til Norge. Kunnskapsdepartementet. 6. Revisjon av eierseksjonsloven. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 7. Elevenes læring i fremtidens skole. Kunnskapsdepartementet. 8. Tolking i offentlig sektor. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 9. Ny adopsjonslov. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 10. Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern. Justis- og beredskapsdepartementet.

NOU Norges offentlige utredninger 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2014. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning Oslo 2014

ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-1209-0 07 Aurskog AS

Til Justis- og beredskapsdepartementet Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013, og fikk i mandat å vurdere straffelovens utilregnelighetsregler, psykiatrisk sakkyndighet og særreaksjonene. Utvalget legger med dette frem sin utredning, som i det alt vesentlige er enstemmig. Enkelte dissenser og særmerknader fremgår av drøftelsene og lovforslagene. Oslo, 28. oktober 2014 Georg Fr. Rieber-Mohn Leder Knut Erik Sæther Linda Gröning Hilde Stoltenberg Arne Johan Vetlesen Tor Langbach Marit Bjartveit Paul Leer-Salvesen Siv Hallgren Jim Aage Nøttestad Tina Gram Larsen Anders Løvlie Sekretariatsleder Nils Gunnar Skretting Anne Wie-Groenhof

Innholdsoversikt Del I Innledning... 19 1 Sammendrag... 21 1.1 Bakgrunn... 21 1.2 Skyldevne... 21 1.3 Sakkyndighet... 26 1.4 Samfunnsvern... 31 2 Utvalgets oppnevning og sammensetning... 35 3 Mandat... 36 4 Utvalgets arbeid... 39 Del II Skyldevne... 41 5 Oversikt over utredningens del II... 43 6 Gjeldende rett... 44 6.1 Ansvarsbetingelsene... 44 6.2 Straffens begrunnelser... 44 6.3 Psykologisk, medisinsk og blandet prinsipp... 47 6.4 Psykose... 47 6.5 Bevisstløshet... 51 6.6 Psykisk utviklingshemning... 52 6.7 Andre tilstander... 52 6.8 Alder... 53 6.9 Sivilrettslige reguleringer av psykiske avvikstilstander... 53 6.10 Folkerettslige forpliktelser... 57 7 Utenlandsk og internasjonal rett... 60 7.1 Tema og opplegg... 60 7.2 Danmark... 60 7.3 Sverige... 65 7.4 Finland... 70 7.5 Tyskland... 72 7.6 England... 73 7.7 USA... 79 7.8 Internasjonal strafferett... 82 7.9 Oppsummerende betraktninger... 83 8 Utilregnelighetsregel... 85 8.1 Tema og opplegg... 85 8.2 Utgangspunkter... 85 8.3 Valg av prinsipp... 87 8.4 Psykiske symptomer og lidelser som utvalget anser relevante for strafferettslig utilregnelighet... 95 8.5 Utilregnelighetsregelen kriteriet «psykotisk»... 110 8.6 Utilregnelighetsregelen nærmere avgrensning... 112 8.7 Er forslaget til utilregnelighetsregel diskriminerende?... 131 8.8 Utvalgets merknader til forslag om endringer i utilregnelighetsregelen fra arbeidsgruppe nedsatt av Norsk psykiatrisk forening med støtte av Den norske legeforening... 132 8.9 Nærmere om utvalgets anbefaling utilregnelighetsregel med nærmere kommentarer og utvalgsmedlemmenes særmerknader... 138 8.10 Konsekvens i lovverket for øvrig.. 141 9 Selvforskyldt utilregnelighet... 144 9.1 Tema... 144 9.2 Gjeldende rett... 144 9.3 Bakgrunnen for gjeldende rett... 148 9.4 Utenlandsk rett... 151 9.5 Utvalgets vurderinger... 153 10 Bevis... 177 10.1 Tema og opplegg... 177 10.2 Gjeldende rett... 177 10.3 Bevistema og beviskrav i utenlandsk rett... 183 10.4 Utvalgets vurderinger... 185 Del III Sakkyndighet... 199 11 Oversikt over utredningens del III... 201 12 Sakkyndighet... 202 12.1 Generelt... 202 12.2 Psykiatrisk sakkyndighet... 203 12.3 Fremmed rett... 210 13 Kritikk av den psykiatri- og psykologfaglige sakkyndighet i dagens strafferettspleie... 213 13.1 Tema og opplegg... 213 13.2 Faglig svakhet... 213 13.3 Uklar funksjon... 214

13.4 Mangelfull kontroll og etterprøving... 214 13.5 Kvaliteten på det psykiske helsevern... 215 14 Utvalgets utilregnelighetsregel og behovet for sakkyndighet... 216 14.1 Behov for sakkyndighet... 216 14.2 Den sakkyndiges oppgave... 216 14.3 «Rettspsykiatri»... 217 15 Sakkyndige krav til kompetanse... 219 15.1 Tema og opplegg... 219 15.2 Situasjonen i dag... 219 15.3 Lovgivning i andre land... 220 15.4 Utdannelse... 221 15.5 Offentlig godkjennelse autorisasjon og lisens... 224 15.6 Utvalgets vurderinger... 224 16 Oppnevning av sakkyndige... 228 16.1 Behov for sakkyndighet oppnevning i de rette sakene... 228 16.2 Sakkyndige uavhengighet... 231 16.3 Antall sakkyndige... 234 16.4 Oppnevning av ytterligere sakkyndige... 237 17 Mandat og erklæringer... 244 17.1 Tema og opplegg... 244 17.2 Gjeldende rett og praksis... 244 17.3 Tidligere utredninger... 246 17.4 Lovgivning i andre land... 247 17.5 Utvalgets vurderinger... 248 18 Utførelse av sakkyndigoppdraget enkelte særlige spørsmål... 253 18.1 Sakkyndiges tilgang til journal/ helseopplysninger... 253 18.2 Video- og lydopptak... 264 18.3 Tvungen psykiatrisk undersøkelse straffeprosessloven 167... 269 18.4 Nærmere om de sakkyndiges undersøkelser... 270 19 Etterprøving av sakkyndige erklæringer... 278 19.1 Tema og opplegg... 278 19.2 Et autoritativt bevis... 278 19.3 Betydningen av å uttrykke usikkerhet... 279 19.4 Betingelser for etterprøving generelt... 279 19.5 Kunnskap som forutsetning for etterprøving... 280 19.6 Pedagogiske forutsetninger for etterprøving... 281 19.7 Den rettsmedisinske kommisjon og etterprøving... 284 Del IV Samfunnsvern... 301 20 Oversikt over utredningens del IV... 303 21 Strafferettslige særreaksjoner generelt... 304 21.1 Bakgrunn... 304 21.2 Prinsipper som ligger til grunn for ordningen... 305 22 Gjeldende rett... 307 22.1 Dom på tvungent psykisk helsevern... 307 22.2 Dom på tvungen omsorg... 322 22.3 Strafferettslige særreaksjoner én del av samfunnsvernet... 324 22.4 Utenlandske særreaksjonsdømte. 328 22.5 Internasjonale forpliktelser... 330 23 Utenlandsk rett... 337 23.1 Dansk rett... 337 23.2 Svensk rett... 340 24 Nye regler om særreaksjoner.. 342 24.1 Utgangspunkter... 342 24.2 Vilkår... 346 24.3 Gjennomføring... 356 24.4 Opphør... 365 24.5 Særlige grupper av utilregnelige lovbrytere... 366 Del V Økonomiske og administrative konsekvenser og forslag til regelendringer... 369 25 Økonomiske og administrative konsekvenser... 371 26 Forslag til lov om endringer i straffeloven mv. (ny utilregnelighetsregel) lovutkast og merknader... 373 26.1 Utvalgets grunnlovsforslag med merknader... 373 26.2 Utvalgets lovforslag med merknader... 373

26.3 Lovforslag med merknader fra utvalget, bortsett fra utvalgsleder Rieber-Mohn... 381 26.4 Lovforslag med merknader fra utvalget, bortsett fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgsmedlemmene Gröning, Langbach, Stoltenberg og Sæther... 382 26.5 Lovforslag med merknader fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgsmedlemmene Langbach, Stoltenberg og Sæther... 383 26.6 Lovforslag med merknader fra utvalgsmedlemmet Gröning... 383 26.7 Lovforslag med merknader fra utvalget, bortsett fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgsmedlemmene Langbach, Nøttestad, Stoltenberg og Sæther 384 26.8 Lovforslag med merknader fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgsmedlemmene Langbach, Nøttestad, Stoltenberg og Sæther 385 26.9 Lovforslag med merknad fra utvalget, bortsett fra utvalgsmedlemmene Gröning, Leer-Salvesen, Nøttestad og Vetlesen... 386 26.10 Lovforslag med merknad fra utvalgsmedlemmene Gröning, Leer-Salvesen, Nøttestad og Vetlesen... 387 26.11 Ikraftsettings- og overgangsregler 388 26.12 Utvalgets forskriftsutkast og merknader... 388 Referanser og litteraturliste... 391 Vedlegg 1 Tilregnelighet og utilregnelighet: Begreper og regler... 404 2 Henleggelser ved tvil om gjerningspersonens strafferettslige tilregnelighet... 429

Innholdsfortegnelse Del I Innledning... 19 1 Sammendrag... 21 1.1 Bakgrunn... 21 1.2 Skyldevne... 21 1.2.1 Gjeldende rett... 21 1.2.2 Utvalgets overveielser og forslag. 21 1.2.2.1 Mandatet... 21 1.2.2.2 Grunnlaget for utilregnelighetsregler... 22 1.2.2.3 Utvalgets valg av prinsipp... 22 1.2.2.4 Likestilte tilstander... 24 1.2.2.5 Beviskravet ved tilregnelighetsbedømmelsen... 24 1.2.2.6 Selvforskyldt utilregnelighet... 25 1.3 Sakkyndighet... 26 1.3.1 Innledning kritikken mot rettspsykiatrien... 26 1.3.2 Forslag til endringer... 26 1.3.2.1 Avgrensning av rollen... 26 1.3.2.2 Krav til kompetanse... 27 1.3.2.3 Oppnevning av sakkyndige... 27 1.3.2.3.1 Sakkyndighet i rett sak... 27 1.3.2.3.2 Sakkyndiges uavhengighet... 27 1.3.2.3.3 Antallet sakkyndige... 28 1.3.2.3.4 Oppnevning av ytterligere sakkyndige... 28 1.3.2.4 Mandat og erklæringer... 28 1.3.2.5 Utførelsen av sakkyndigoppdraget 29 1.3.2.5.1 Sakkyndiges tilgang til helseopplysninger... 29 1.3.2.5.2 Video- og lydopptak... 29 1.3.2.5.3 Tvungen psykiatrisk undersøkelse 30 1.3.2.6 Etterprøving av sakkyndige erklæringer... 30 1.3.2.6.1 Generelt... 30 1.3.2.6.2 Særlig om Den rettsmedisinske kommisjon... 30 1.4 Samfunnsvern... 31 1.4.1 Innledning... 31 1.4.2 Nærmere om vilkårene for en særreaksjon... 31 1.4.2.1 Utgangspunkt... 31 1.4.2.2 Krav til faren... 32 1.4.2.3 Krav til handling... 32 1.4.3 Gjennomføring... 32 1.4.3.1 Nærmere om innholdet... 32 1.4.3.2 Overføring til kriminalomsorgen. 32 1.4.3.3 Kontrollkommisjonens rolle... 33 1.4.3.4 Opphold i lukket institusjon... 33 1.4.3.5 Varigheten av oppholdet... 34 1.4.3.6 Minstetid... 34 2 Utvalgets oppnevning og sammensetning... 35 3 Mandat... 36 4 Utvalgets arbeid... 39 Del II Skyldevne... 41 5 Oversikt over utredningens del II... 43 6 Gjeldende rett... 44 6.1 Ansvarsbetingelsene... 44 6.2 Straffens begrunnelser... 44 6.2.1 Straffens begrunnelser i sin allminnelighet... 44 6.2.2 Straffens begrunnelser og psykisk avvikende lovovertredere... 46 6.3 Psykologisk, medisinsk og blandet prinsipp... 47 6.4 Psykose... 47 6.4.1 «Psykotisk»... 47 6.4.2 Begrunnelser for det medisinske prinsipp... 48 6.4.3 Presisering krav om symptomtyngde... 49 6.4.4 Begrepets nærmere innhold... 50 6.5 Bevisstløshet... 51 6.6 Psykisk utviklingshemning... 52 6.7 Andre tilstander... 52 6.8 Alder... 53 6.9 Sivilrettslige reguleringer av psykiske avvikstilstander... 53 6.9.1 Tema og opplegg... 53 6.9.2 Vergemålsloven... 54 6.9.3 Avtalerettslig ugyldighet... 54 6.9.4 Arveloven... 55 6.9.5 Skadeserstatningsloven... 56 6.10 Folkerettslige forpliktelser... 57 7 Utenlandsk og internasjonal rett... 60 7.1 Tema og opplegg... 60 7.2 Danmark... 60 7.2.1 Regel... 60 7.2.2 Inngangsvilkår... 61 7.2.3 Begrensende vilkår... 62 7.2.4 Utdypning: Særlig om den danske utilregnelighetsregelens legislative grunnlag og reformforslag... 63

7.2.5 Regelen sammenlignet med straffeloven 44... 65 7.3 Sverige... 65 7.3.1 Regel... 65 7.3.2 Inngangsvilkår... 66 7.3.3 Begrensende vilkår... 67 7.3.4 Utdypning: Om bakgrunnen for gjeldende svensk rett, senere utredninger og reformforslag... 68 7.3.4.1 Bakgrunnen for gjeldende svensk rett... 68 7.3.4.2 Utredninger og reformforslag... 69 7.3.5 Regelen sammenlignet med straffeloven 44... 70 7.4 Finland... 70 7.4.1 Regel... 70 7.4.2 Inngangsvilkår... 71 7.4.3 Begrensende vilkår... 71 7.4.4 Regelen sammenlignet med straffeloven 44... 72 7.5 Tyskland... 72 7.5.1 Regel... 72 7.5.2 Inngangsvilkår... 72 7.5.3 Begrensende vilkår... 73 7.5.4 Regelen sammenlignet med straffeloven 44... 73 7.6 England... 73 7.6.1 Regel... 73 7.6.2 Inngangsvilkår... 74 7.6.2.1 «Disease of the mind» og «defect of reason»... 74 7.6.2.2 Nærmere om «disease of mind» avgrensningen mot doktrinen om «automatism»... 74 7.6.3 Begrensende vilkår... 76 7.6.4 Utdypning: Kritikk av M Naghten rules... 77 7.6.5 Regelen sammenlignet med straffeloven 44... 79 7.7 USA... 79 7.7.1 Regler... 79 7.7.2 Inngangsvilkår... 80 7.7.3 Begrensende vilkår... 80 7.7.3.1 Generelt... 80 7.7.3.2 M Naghten Rules... 81 7.7.3.3 «Irresistible impulse»-regelen... 81 7.7.3.4 Model Penal Code 4.01... 81 7.7.3.5 Durham-regelen... 82 7.7.4 Reglene sammenlignet med straffeloven 44... 82 7.8 Internasjonal strafferett... 82 7.8.1 Regel... 82 7.8.2 Regelen sammenlignet med straffeloven 44... 83 7.9 Oppsummerende betraktninger... 83 8 Utilregnelighetsregel... 85 8.1 Tema og opplegg... 85 8.2 Utgangspunkter... 85 8.2.1 Straffens begrunnelser... 85 8.2.2 Ansvarsbetingende egenskaper... 86 8.3 Valg av prinsipp... 87 8.3.1 Tema og opplegg... 87 8.3.2 Det medisinske prinsipp... 87 8.3.3 Det blandede prinsipp... 88 8.3.4 Utvalgets vurderinger... 89 8.3.4.1 Utgangspunkt... 89 8.3.4.2 Betydningen av grunnlagsspørsmål... 89 8.3.4.3 Betydningen av empirisk kunnskap... 90 8.3.4.4 Betydningen av vaghet... 91 8.3.4.5 Betydningen av bevisspørsmål... 93 8.3.4.6 Betydningen av konsekvens... 94 8.3.4.7 Sammenfatning... 94 8.4 Psykiske symptomer og lidelser som utvalget anser relevante for strafferettslig utilregnelighet... 95 8.4.1 Tema og opplegg... 95 8.4.2 Diagnoser og klassifikasjonssystemer presiseringer og begrensninger... 95 8.4.2.1 Generelt... 95 8.4.2.2 Sykdommer, lidelser og symptomer... 96 8.4.2.3 Bruk av medisinske klassifikasjonssystemer... 96 8.4.2.3.1 Generell bruk... 96 8.4.2.3.2 Rettslig bruk... 97 8.4.3 Psykose... 97 8.4.3.1 Psykose lidelse og symptom... 97 8.4.3.2 Årsaksforhold... 99 8.4.3.3 Symptomer ved psykose... 99 8.4.3.4 «Partiell psykose»... 99 8.4.3.4.1 i medisinsk sammenheng... 99 8.4.3.4.2 i rettslig sammenheng... 100 8.4.4 Psykoselidelser... 100 8.4.4.1 Faser og symptomtyngde... 100 8.4.4.2 Psykoselidelser... 101 8.4.4.2.1 Schizofreni (ICD-10 F20)... 101 8.4.4.2.2 Paranoide psykoser (vedvarende vrangforestillingslidelser) (ICD-10 F22)... 101 8.4.4.2.3 Akutte og forbigående psykoser (ICD-10 F23)... 101 8.4.4.2.4 Schizoaffektiv lidelse (ICD-10 F25)... 102 8.4.4.2.5 Affektiv lidelse (ICD-10 F30 32.3)... 102

8.4.4.2.6 Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser i barseltiden (ICD-10 F53)... 102 8.4.4.2.7 Psykose ikke nærmere angitt (INA) (ICD-10 F29)... 103 8.4.5 Sårbarhetstilstander for psykose. 103 8.4.5.1 Psykiske lidelser... 103 8.4.5.2 Somatisk sykdom eller skade... 103 8.4.5.3 Bruk av avhengighetsskapende stoffer rusmiddelutløst psykose (ICD-10 F10-F19)... 103 8.4.5.3.1 Generelt om rusmidler... 103 8.4.5.3.2 Rusutløste psykoser... 104 8.4.5.4 Bruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer (ICD-10 F55)... 104 8.4.6 Sykdommer og lidelser uten psykosesymptomer hvor bevisstheten, emosjonelle- eller kognitive funksjoner kan være påvirket i betydelig grad... 105 8.4.6.1 Tema... 105 8.4.6.2 Psykisk utviklingshemning (ICD-10 F70 F79)... 105 8.4.6.3 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (ICD-10 F80 F89)... 106 8.4.6.3.1 Generelt... 106 8.4.6.3.2 Særlig om Aspergers syndrom (ICD-10 F84.5)... 107 8.4.6.4 Diabetesrelaterte tilstander (ICD-10 E10 E16)... 107 8.4.6.5 Epilepsi (G40)... 108 8.4.6.6 Demens (ICD-10 F00 F03)... 108 8.4.6.7 Delirium (ICD-10 F05)... 108 8.4.6.8 Bruk av psykoaktive stoffer... 109 8.4.6.9 Dissosiative lidelser (ICD-10 F44) 109 8.4.6.10 Hodeskader (ICD-10 F00 09)... 110 8.4.6.11 Isolerte symptomer med tilknytning til kognisjon, persepsjon, emosjonell tilstand og adferd... 110 8.4.7 Komorbiditet... 110 8.5 Utilregnelighetsregelen kriteriet «psykotisk»... 110 8.6 Utilregnelighetsregelen nærmere avgrensning... 112 8.6.1 Tema og opplegg... 112 8.6.2 Eksempler på dyptgripende mentale avvikstilstander som kan falle utenfor utilregnelighetsregelen... 112 8.6.3 Gjeldende rett og lovreformen av 1929... 115 8.6.3.1 Tema og opplegg... 115 8.6.3.2 Straffelovens opprinnelige ordning 115 8.6.3.3 Lovreformen av 1929... 116 8.6.3.4 Nærmere om gjeldende rett... 117 8.6.4 Reformforslag... 117 8.6.4.1 Forslagene om en fakultativ straffritaksregel... 117 8.6.4.1.1 Angivelsen av de relevante tilstandene... 117 8.6.4.1.2 Nærmere om det fakultative skjønn... 119 8.6.4.1.3 Den sakkyndiges rolle under forslagene om fakultative straffrihetsregler. Prosessuelle spørsmål 119 8.6.4.2 Den videre behandlingen av forslagene i lovgivningsprosessen 120 8.6.4.3 Etterkontrollen av gjeldende regler 122 8.6.5 Utvalgets vurderinger... 123 8.6.5.1 Tema og opplegg... 123 8.6.5.2 Om likestilling av psykoser og enkelte andre dyptgripende avvikstilstander... 124 8.6.5.2.1 Argumenter for å la dyptgripende avvikstilstander utenfor psykosebegrepet omfattes av utilregnelighetsregelen... 124 8.6.5.2.2 Argumenter mot å utvide utilregnelighetsregelen... 125 8.6.5.2.3 Hvordan bør regelen utformes?... 126 8.6.5.2.4 Den nærmere vurdering av om det foreligger en likestilt tilstand Betydningen av sakkyndighet... 128 8.6.5.2.5 Nærmere om tilstander som kan tilsi frihet for ansvar... 129 8.6.5.3 «Bevisstløs» og «psykisk utviklingshemmet i høy grad»... 130 8.7 Er forslaget til utilregnelighetsregel diskriminerende?... 131 8.8 Utvalgets merknader til forslag om endringer i utilregnelighetsregelen fra arbeidsgruppe nedsatt av Norsk psykiatrisk forening med støtte av Den norske legeforening 132 8.8.1 Tema og opplegg... 132 8.8.2 Arbeidsgruppens drøftelser... 132 8.8.2.1 Arbeidsgruppens forslag til utilregnelighetsregel... 132 8.8.2.2 Arbeidsgruppens begrunnelser for å endre utilregnelighetsregelen... 133 8.8.2.3 Arbeidsgruppens syn på konsekvensene av å endre utilregnelighetsregelen... 134 8.8.3 Utvalgets merknader... 135 8.8.3.1 Premissene for arbeidsgruppens forslag... 135 8.8.3.2 Begrunnelser for en ny utilregnelighetsregel... 135

8.8.3.3 Andre forhold ved arbeidsgruppens forslag... 136 8.8.3.4 Konsekvensene av arbeidsutvalgets forslag... 137 8.8.4 Konklusjon... 137 8.8.5 Andre spørsmål tatt opp i arbeidsgruppens rapport om henleggelser... 137 8.9 Nærmere om utvalgets anbefaling utilregnelighetsregel med nærmere kommentarer og utvalgsmedlemmenes særmerknader... 138 8.9.1 Regel... 138 8.9.2 «Den som retten anser»... 138 8.9.3 «psykotisk»... 139 8.9.4 «eller i en tilstand som [ ] må likestilles med å være psykotisk»... 140 8.9.5 «er ikke strafferettslig ansvarlig» 140 8.9.6 Utvalgsmedlemmenes særmerknader... 140 8.10 Konsekvens i lovverket for øvrig. 141 8.10.1 Tema og opplegg... 141 8.10.2 Meddommere... 141 8.10.2.1 Utvalgets flertall... 141 8.10.2.2 Særmerknad fra utvalgsmedlemmene Langbach, Nøttestad og Vetlesen... 141 8.10.3 Oppreisningsansvar... 142 9 Selvforskyldt utilregnelighet... 144 9.1 Tema... 144 9.2 Gjeldende rett... 144 9.2.1 Generelt... 144 9.2.2 Rustilstand... 145 9.2.3 Utilregnelighetstilstanden må være rusutløst... 145 9.2.4 Rusen må være selvforskyldt... 146 9.2.5 Betydningen av selvforskyldt rus for straffutmålingen... 147 9.2.6 Forholdet mellom utilregnelighet og forsett særlig om fingering... 148 9.3 Bakgrunnen for gjeldende rett... 148 9.3.1 Revisjonen i 1929... 148 9.3.2 Reformforslag... 149 9.4 Utenlandsk rett... 151 9.4.1 Danmark... 151 9.4.2 Sverige... 151 9.4.3 Finland... 152 9.4.4 Tyskland... 152 9.4.5 England... 153 9.4.6 USA... 153 9.5 Utvalgets vurderinger... 153 9.5.1 Tema og opplegg... 153 9.5.2 Et ansvar for selvforskyldt utilregnelighet i lys av straffens begrunnelser... 154 9.5.2.1 Generelt... 154 9.5.2.2 Utvalgets vurderinger... 155 9.5.3 Et ansvar for selvforskyldt utilregnelighet i lys av sammenhenger mellom adferd, psykiske avvikstilstander og kriminalitet... 155 9.5.3.1 Tema og opplegg... 155 9.5.3.2 Sammenheng I: Adferd og avvikstilstander... 156 9.5.3.2.1 Alkoholbruk... 156 9.5.3.2.2 Narkotikabruk... 157 9.5.3.2.3 Seponering av medisiner... 158 9.5.3.2.4 Annen adferd... 158 9.5.3.2.5 Sammensatte sammenhenger... 159 9.5.3.3 Sammenheng II: Psykiske avvikstilstander og kriminalitet... 159 9.5.3.3.1 Generelt... 159 9.5.3.3.2 Sammensatte sammenhenger... 160 9.5.3.4 Betydningen av sammenheng I og II: Årsaksrekken adferd avvikstilstand kriminalitet... 161 9.5.3.4.1 Tema og opplegg... 161 9.5.3.4.2 Rusmidler... 161 9.5.3.4.3 Seponering av medisiner... 162 9.5.3.4.4 Annen adferd... 163 9.5.3.4.5 Sammensatte sammenhenger... 163 9.5.3.4.6 Gjeldende rett i lys av utvalgets vurderinger... 163 9.5.4 Utvalgets anbefaling av nærmere vilkår for et ansvar for selvforskyldt utilregnelighet... 164 9.5.4.1 Tema og opplegg... 164 9.5.4.2 Vilkår 1 fremkallelse av avvikstilstand... 165 9.5.4.3 Vilkår 2 lovbrudd... 165 9.5.4.3.1 Utvalgets overveielser... 165 9.5.4.3.2 Utvalgets flertall... 166 9.5.4.3.3 Særuttalelse med dissens fra utvalgsleder Rieber-Mohn... 167 9.5.4.4 Vilkår 3 selvforskyldt fremkallelse... 168 9.5.4.5 Avgrensning av ansvaret: rettsstridsreservasjon... 170 9.5.4.6 Bevismessige forhold... 172 9.5.4.6.1 Generelt... 172 9.5.4.6.2 Særlig om selvforskyldt rus... 173 9.5.4.6.3 Regelens utforming... 174 9.5.4.7 Forslaget og gjeldende rett... 174 9.5.5 Strafferammer og straffutmåling.. 175 10 Bevis... 177 10.1 Tema og opplegg... 177

10.2 Gjeldende rett... 177 10.2.1 Bevisvurdering... 177 10.2.2 Bevistema og beviskrav... 178 10.2.2.1 Det alminnelige strafferettslige beviskravet og dets begrunnelse. 178 10.2.2.2 Bevistema og beviskrav for tilregnelighet... 179 10.2.2.3 Det strafferettslige beviskravet og Grunnloven... 180 10.2.2.4 Det strafferettslige beviskravet og EMK... 180 10.3 Bevistema og beviskrav i utenlandsk rett... 183 10.3.1 Danmark... 183 10.3.2 Sverige... 183 10.3.3 England... 184 10.4 Utvalgets vurderinger... 185 10.4.1 Bevistema... 185 10.4.2 Beviskrav... 186 10.4.2.1 Tema og opplegg... 186 10.4.2.2 Verdibaserte argumenter... 186 10.4.2.2.1 Generelt... 186 10.4.2.2.2 Utvalgets merknader til Oslo tingretts dom i 22. juli-saken... 188 10.4.2.3 Bevismessige argumenter... 190 10.4.2.4 Sammenfatning... 190 10.4.3 Ulike typer usikkerhet under utvalgets utilregnelighetsregel... 191 10.4.3.1 Tema, avgrensing og opplegg... 191 10.4.3.2 Usikkerhet sannsynlighet og robusthet... 191 10.4.3.3 Usikkerhet om symptomer... 192 10.4.3.4 Usikkerhet om psykosediagnose. 193 10.4.3.5 Usikkerhet om likestilt tilstand... 194 10.4.3.6 Sammenfatning... 194 10.4.4 Rettsenhet... 195 10.4.5 Straffutmåling... 195 10.4.6 Lovfesting... 195 10.4.7 Sammenfatning og betraktninger om betydningen av utvalgets forslag... 196 Del III Sakkyndighet... 199 11 Oversikt over utredningens del III... 201 12 Sakkyndighet... 202 12.1 Generelt... 202 12.2 Psykiatrisk sakkyndighet... 203 12.2.1 Generelt om gjeldende rett... 203 12.2.2 Ulik fagkyndighet... 204 12.2.3 Fagkyndighetens rekkevidde... 205 12.2.4 Spørsmål og svar medisinske eller rettslige?... 206 12.2.5 Psykiatriske undersøkelser til bruk i straffesaker... 207 12.2.5.1 Generelt... 207 12.2.5.2 Særskilt innleggelse... 208 12.2.6 Foreløpige undersøkelser og erklæringer... 209 12.2.7 Utredningsomfang... 210 12.3 Fremmed rett... 210 12.3.1 Svensk rett... 210 12.3.2 Dansk rett... 211 13 Kritikk av den psykiatri- og psykologfaglige sakkyndighet i dagens strafferettspleie... 213 13.1 Tema og opplegg... 213 13.2 Faglig svakhet... 213 13.3 Uklar funksjon... 214 13.4 Mangelfull kontroll og etterprøving... 214 13.5 Kvaliteten på det psykiske helsevern... 215 14 Utvalgets utilregnelighetsregel og behovet for sakkyndighet... 216 14.1 Behov for sakkyndighet... 216 14.2 Den sakkyndiges oppgave... 216 14.3 «Rettspsykiatri»... 217 15 Sakkyndige krav til kompetanse... 219 15.1 Tema og opplegg... 219 15.2 Situasjonen i dag... 219 15.2.1 Kompetansekrav... 219 15.2.2 Praksis og tilgang... 220 15.3 Lovgivning i andre land... 220 15.3.1 Sverige... 220 15.3.2 Danmark... 221 15.4 Utdannelse... 221 15.4.1 Grunn- og spesialistutdannelse for leger og psykologer... 221 15.4.2 Etterutdannelse av leger, psykologer og spesialister for sakkyndigvirksomhet... 221 15.4.3 Spesialisering i Sverige og Danmark... 223 15.4.3.1 Danmark... 223 15.4.3.2 Sverige... 223 15.5 Offentlig godkjennelse autorisasjon og lisens... 224 15.6 Utvalgets vurderinger... 224 15.6.1 Utgangspunkt, problemstilling og opplegg... 224 15.6.2 Krav til utdannelse og fagspesifikke kurs... 224 15.6.3 Krav til klinisk virksomhet... 225

15.6.4 Krav til offentlig godkjennelse... 225 15.6.5 Fordelingen av sakkyndigoppdrag organisering... 226 15.6.6 Krav om egenerklæring... 227 16 Oppnevning av sakkyndige... 228 16.1 Behov for sakkyndighet oppnevning i de rette sakene... 228 16.1.1 Situasjonen i dag... 228 16.1.2 Utvalgets vurderinger foreløpig undersøkelse, kompetanse i kriminalomsorgen og påtalemyndigheten... 229 16.2 Sakkyndige uavhengighet... 231 16.2.1 Temaet... 231 16.2.2 Utvalgets vurderinger... 231 16.2.2.1 Generell regulering av de sakkyndiges uavhengighet og habilitet... 231 16.2.2.2 Hyppig samarbeidende sakkyndige 232 16.3 Antall sakkyndige... 234 16.3.1 Gjeldende rett... 234 16.3.2 Utvalgets vurderinger... 234 16.3.2.1 Hvem bør avgjøre antall sakkyndige?... 234 16.3.2.2 Antall sakkyndige... 235 16.3.2.3 Bruk av tidligere sakkyndig... 236 16.3.2.4 Samarbeidet mellom de sakkyndige... 236 16.4 Oppnevning av ytterligere sakkyndige... 237 16.4.1 Tema og opplegg... 237 16.4.2 Gjeldende rett... 237 16.4.2.1 Straffeprosessloven 139... 237 16.4.2.2 Domstolenes ansvar for straffesakens opplysning straffeprosessloven 294... 237 16.4.3 Utvalgets drøftelser... 238 16.4.3.1 Utgangspunkter og oversikt over momenter som inngår i utvalgets vurderinger... 238 16.4.3.2 Friere overveielser... 238 16.4.3.3 Betydningen av anklageprinsippet på etterforskningsstadiet... 239 16.4.3.4 Konklusjon... 243 17 Mandat og erklæringer... 244 17.1 Tema og opplegg... 244 17.2 Gjeldende rett og praksis... 244 17.2.1 Straffeprosessloven... 244 17.2.2 Helsepersonelloven... 245 17.2.3 Praksis... 246 17.3 Tidligere utredninger... 246 17.4 Lovgivning i andre land... 247 17.4.1 Sverige... 247 17.4.2 Danmark... 248 17.5 Utvalgets vurderinger... 248 17.5.1 Problemstillinger og opplegg... 248 17.5.2 Forholdet mellom spørsmål og svar... 248 17.5.3 Standarder eller konkret utforming kryssende hensyn... 248 17.5.4 Forskriftsfesting... 249 17.5.5 Sakkyndige uten oppnevning... 250 17.5.6 Prosessuelle forhold... 250 17.5.7 Forslag til forskrift og standardmandat... 251 17.5.7.1 Utvalgets forskriftsutkast alle sakkyndige... 251 17.5.7.2 Utvalgets utkast til standardmandat for psykiatrisk sakkyndige... 251 18 Utførelse av sakkyndigoppdraget enkelte særlige spørsmål... 253 18.1 Sakkyndiges tilgang til journal/ helseopplysninger... 253 18.1.1 Tema og opplegg... 253 18.1.2 Gjeldende rett... 253 18.1.2.1 Generelt om helsepersonells taushetsplikt... 253 18.1.2.2 Sakkyndig helsepersonell... 254 18.1.2.3 Unntak fra taushetsplikt... 255 18.1.3 Svensk og dansk rett... 256 18.1.4 Utvalgets vurderinger... 256 18.1.4.1 Tema og opplegg... 256 18.1.4.2 Kryssende hensyn... 256 18.1.4.3 Om generelle argumenter mot taushetsplikt... 257 18.1.4.4 Om spesielle argumenter mot taushetsplikt tilregnelighet og straffnedsettelse... 258 18.1.4.4.1 Bevismessige hensyn... 258 18.1.4.4.2 Verdibaserte hensyn... 258 18.1.4.5 Foreløpig konklusjon... 260 18.1.4.5.1 Utvalgets flertall... 260 18.1.4.5.2 Særuttalelse fra utvalgets leder Rieber-Mohn, som også utvalgsmedlem Stoltenberg i det vesentlige slutter seg til... 260 18.1.4.6 Særreaksjoner... 261 18.1.4.6.1 Bevismessige hensyn... 261 18.1.4.6.2 Verdibaserte hensyn... 261 18.1.4.7 Konklusjon... 262 18.2 Video- og lydopptak... 264 18.2.1 Tema og opplegg... 264 18.2.2 Gjeldende rett... 264 18.2.2.1 Gjennomføring og bruk... 264

18.2.2.2 Særlig om vernet mot selvinkriminering... 265 18.2.3 Utvalgets vurdering... 266 18.3 Tvungen psykiatrisk undersøkelse straffeprosessloven 167... 269 18.4 Nærmere om de sakkyndiges undersøkelser... 270 18.4.1 Tema... 270 18.4.2 Gjeldende rett... 270 18.4.2.1 Straffeprosessuelle vilkår for å gjennomføre helsefaglige undersøkelser... 270 18.4.2.2 Rettslige krav til den helsefaglige undersøkelse og vurdering... 271 18.4.2.3 Retningslinjer for psykiatriske undersøkelser av siktede, tiltalte og domfelte... 272 18.4.3 Undersøkelser i praksis... 272 18.4.3.1 Generelt... 272 18.4.3.2 Standardiserte utrednings- og testmetoder... 273 18.4.3.2.1 Generelt... 273 18.4.3.2.2 Strukturerte intervjuer... 274 18.4.3.2.3 BPRS Kort Psykiatrisk Måleskala Utvidet versjon 2.2... 275 18.4.3.2.4 Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS)... 275 18.4.4 Utvalgets vurderinger... 276 19 Etterprøving av sakkyndige erklæringer... 278 19.1 Tema og opplegg... 278 19.2 Et autoritativt bevis... 278 19.3 Betydningen av å uttrykke usikkerhet... 279 19.4 Betingelser for etterprøving generelt... 279 19.5 Kunnskap som forutsetning for etterprøving... 280 19.5.1 Generelt... 280 19.5.2 Utvalgets vurderinger... 280 19.6 Pedagogiske forutsetninger for etterprøving... 281 19.6.1 Betydningen av kommunikasjon på tvers av profesjonsgrenser... 281 19.6.2 Betydningen av erklæringens utforming... 282 19.6.3 Bevisføring sakkyndige... 282 19.6.4 Grunnlagsmaterialet... 284 19.7 Den rettsmedisinske kommisjon og etterprøving... 284 19.7.1 Tema, avgrensning og opplegg... 284 19.7.2 Kort om kommisjonen... 284 19.7.3 Kontroll av erklæringer og uttalelser... 285 19.7.3.1 Generelt... 285 19.7.3.2 Behandlingstid... 286 19.7.4 Veiledning... 287 19.7.4.1 Generelt om psykiatriske spørsmål... 287 19.7.4.2 Særlig om klargjøring av gjeldende rett... 288 19.7.5 Tall... 289 19.7.6 Fremmed rett... 290 19.7.6.1 Dansk rett... 290 19.7.6.2 Svensk rett... 290 19.7.7 Utvalgets vurderinger... 291 19.7.7.1 Behovet for en kontrollinstans... 291 19.7.7.2 Kommisjonens funksjon og uavhengighet... 292 19.7.7.3 Kommisjonens sammensetning... 293 19.7.7.4 Kontroll av erklæringer og uttalelser... 294 19.7.7.5 Kontroll av foreløpige erklæringer 296 19.7.7.6 Behandlingstid... 296 19.7.7.7 Kontroll av erklæringer og uttalelser fra sakkyndige uten oppnevning... 297 19.7.7.8 Veiledning... 299 Del IV Samfunnsvern... 301 20 Oversikt over utredningens del IV... 303 21 Strafferettslige særreaksjoner generelt... 304 21.1 Bakgrunn... 304 21.2 Prinsipper som ligger til grunn for ordningen... 305 22 Gjeldende rett... 307 22.1 Dom på tvungent psykisk helsevern... 307 22.1.1 Vilkår 1: Utilregnelighet... 307 22.1.2 Vilkår 2: Lovbrudd... 307 22.1.2.1 Straffeloven 39 første ledd nr. 1. 307 22.1.2.2 Straffeloven 39 første ledd nr. 2. 309 22.1.2.3 Betydningen av skyld og faktisk villfarelse... 309 22.1.3 Vilkår 3: Gjentakelsesfare... 310 22.1.3.1 Generelt... 310 22.1.3.2 Farebedømmelse i praksis... 311 22.1.4 Vilkår 4: Behov for samfunnsvern 312 22.1.5 Reaksjonsinnholdet... 313 22.1.5.1 Generelt om reaksjonsinnholdet.. 313 22.1.5.2 Informasjonsutveksling og varslingsplikt... 313 22.1.5.3 Psykisk helsevernloven 5-6... 314 22.1.5.4 Klage til kontrollkommisjonen... 316

22.1.6 Opphør... 317 22.1.7 Tall... 317 22.1.7.1 Antall domfelte... 317 22.1.7.2 Tilhørighet... 318 22.1.7.3 Lovbrudd... 318 22.1.7.4 Tidligere domfellelser... 318 22.1.7.5 Diagnose... 318 22.1.7.6 Kjønn og alder... 318 22.1.7.7 Sivilstatus, barn, utdannelse og yrkesliv... 319 22.1.7.8 Fødeland... 319 22.1.7.9 Gjennomføring av særreaksjon... 319 22.1.7.10 Voldsepisoder og avtalebrudd... 319 22.1.7.11 Tilbakefall... 319 22.1.7.12 Kostnader... 319 22.2 Dom på tvungen omsorg... 322 22.2.1 Vilkår... 322 22.2.2 Ansvar for gjennomføringen... 322 22.2.3 Reaksjonsinnholdet... 323 22.2.4 Tall... 323 22.3 Strafferettslige særreaksjoner én del av samfunnsvernet... 324 22.3.1 Tema og opplegg... 324 22.3.2 Straff og varetekt... 324 22.3.3 Psykisk helsevernloven... 325 22.3.3.1 Tema og opplegg... 325 22.3.3.2 Generelt om psykisk helsevern... 325 22.3.3.3 Hjemmelsgrunnlag... 326 22.3.3.4 «Alvorlig sinnslidelse» og «psykotisk»... 326 22.3.3.5 Partsroller... 326 22.3.3.6 Samfunnsvernet... 327 22.3.3.7 Helsevernet... 327 22.3.4 Helse- og omsorgstjenesteloven.. 327 22.3.5 Barnevernloven... 328 22.4 Utenlandske særreaksjonsdømte. 328 22.5 Internasjonale forpliktelser... 330 22.5.1 Tema og opplegg... 330 22.5.2 Frihetsberøvelse... 330 22.5.2.1 EMK artikkel 5... 330 22.5.2.2 SP artikkel 9... 331 22.5.2.3 Fengselsregler... 332 22.5.3 Legalitetskontroll... 333 22.5.4 Torturforbudet... 334 22.5.5 Statens plikt til å beskytte borgerne... 334 23 Utenlandsk rett... 337 23.1 Dansk rett... 337 23.1.1 Vilkår for å idømme særreaksjoner og de alternative reaksjonenes innhold... 337 23.1.2 Utvidet adgang til idømmelse av særreaksjon... 338 23.1.3 Prosessuelle spørsmål: Særreaksjonens lengde, endringer i dens innhold, opphør, forlengelse og utvisning.... 338 23.2 Svensk rett... 340 24 Nye regler om særreaksjoner.. 342 24.1 Utgangspunkter... 342 24.1.1 Tema og opplegg... 342 24.1.2 Farebedømmelse generelt... 342 24.1.3 Farebedømmelse empiri... 343 24.1.4 Forutsetninger for å idømme en særreaksjon... 345 24.2 Vilkår... 346 24.2.1 Tema og opplegg... 346 24.2.2 Vilkår 1: Utilregnelighet... 346 24.2.3 Vilkår 2: Fare for integritetskrenkelser... 346 24.2.3.1 Vern av rettsgoder... 346 24.2.3.2 Faregrad... 348 24.2.4 Vilkår 3: Nødvendighet... 350 24.2.5 Vilkår 4: Lovbrudd... 350 24.2.5.1 Generelt... 350 24.2.5.2 Farevilkår?... 351 24.2.5.2.1 Tema og problemstilling... 351 24.2.5.2.2 Utvalgets flertall... 352 24.2.5.2.3 Dissens fra utvalgsleder Rieber-Mohn med tilslutning fra utvalgsmedlemmene Langbach, Stoltenberg og Sæther... 354 24.2.5.2.4 Utvalgsmedlem Gröning... 355 24.2.5.3 Et begrensende vilkår... 356 24.2.5.4 Beviskrav... 356 24.3 Gjennomføring... 356 24.3.1 Tema og opplegg... 356 24.3.2 Innhold... 357 24.3.3 Overføring til kriminalomsorgen.. 358 24.3.3.1 Utvalgets felles utgangspunkt... 358 24.3.3.2 Utvalgets flertall... 359 24.3.3.3 Utvalgsmedlemmene Gröning, Leer-Salvesen, Nøttestad og Vetlesen... 360 24.3.4 Opphold i lukket institusjon... 360 24.3.5 Minstetid... 362 24.3.5.1 Utvalgets felles utgangspunkt... 362 24.3.5.2 Utvalgets flertall... 363 24.3.5.3 Utvalgsleder Rieber-Mohn og medlemmene Nøttestad, Stoltenberg og Sæther... 363 24.3.6 Klage til kontrollkommisjonen og rettslig prøving... 363 24.3.7 Fornærmede og etterlattes interesser... 364 24.4 Opphør... 365 24.4.1 Utvalgets felles utgangspunkt... 365

24.4.2 Utvalgets flertall... 365 24.4.3 Utvalgsleder Rieber-Mohn og medlemmene Nøttestad, Stoltenberg og Sæther... 365 24.5 Særlige grupper av utilregnelige lovbrytere... 366 24.5.1 Utlendinger... 366 24.5.1.1 Avbrutt gjennomføring... 366 24.5.1.2 Fornyet iverksettelse... 367 24.5.2 Unge lovovertredere... 367 Del V Økonomiske og administrative konsekvenser og forslag til regelendringer... 369 25 Økonomiske og administrative konsekvenser... 371 26 Forslag til lov om endringer i straffeloven mv. (ny utilregnelighetsregel) lovutkast og merknader... 373 26.1 Utvalgets grunnlovsforslag med merknader... 373 26.2 Utvalgets lovforslag med merknader... 373 26.3 Lovforslag med merknader fra utvalget, bortsett fra utvalgsleder Rieber-Mohn... 381 26.4 Lovforslag med merknader fra utvalget, bortsett fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgsmedlemmene Gröning, Langbach, Stoltenberg og Sæther... 382 26.5 Lovforslag med merknader fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgsmedlemmene Langbach, Stoltenberg og Sæther... 383 26.6 Lovforslag med merknader fra utvalgsmedlemmet Gröning... 383 26.7 Lovforslag med merknader fra utvalget, bortsett fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgsmedlemmene Langbach, Nøttestad, Stoltenberg og Sæther 384 26.8 Lovforslag med merknader fra utvalgsleder Rieber-Mohn og utvalgsmedlemmene Langbach, Nøttestad, Stoltenberg og Sæther 385 26.9 Lovforslag med merknad fra utvalget, bortsett fra utvalgsmedlemmene Gröning, Leer-Salvesen, Nøttestad og Vetlesen... 386 26.10 Lovforslag med merknad fra utvalgsmedlemmene Gröning, Leer-Salvesen, Nøttestad og Vetlesen... 387 26.11 Ikraftsettings- og overgangsregler... 388 26.12 Utvalgets forskriftsutkast og merknader... 388 Referanser og litteraturliste... 391 Vedlegg 1 Tilregnelighet og utilregnelighet: Begreper og regler... 404 2 Henleggelser ved tvil om gjerningspersonens strafferettslige tilregnelighet... 429

Del I Innledning