BIM håndbok for modellbasert prosjektering, produksjon og drift

BIM håndbok for modellbasert prosjektering, produksjon og drift Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 1 av 25

Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 0 Dokument opprettet ASHA 24.3.2011 1 Tilbudsforespørsel BB 6.4.2011 Prosjektnr: Arkiv: Saksbeh.: TM Dokument-tittel: Psykiatrien i Vestfold HF Vedlegg A2 BIM håndbok Kontroll: ASHA Dato: 6.4.2011 Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 2 av 25

Innholdsfortegnelse Forord... 4 2 Begrepsdefinisjoner... 5 3 BIM konseptet og bruk... 6 3.1 fagbim og åpenbim begrepene... 6 3.2 Utfordringer for prosjekterende og entreprenør... 10 3.3 Kvalitetssystemene må speile bruk av modeller... 10 3.3.1 Intern disiplin kontroll (IDK)... 11 3.3.2 Tverrfaglige kontroller (TFK)... 11 3.4 BIM basis fra forprosjekt... 11 4 BIM Håndbok... 14 4.1 Statsbyggs BIM manual... 14 4.2 Navngivingsmatrise (kode matrise)... 15 4.3 Egenskapsmatrise... 15 4.4 BIM leveranse Som Bygget BIM,... 23 4.5 BIM leveranse FDVU BIM,... 23 4.6 Nullpunktsdefinisjon i prosjektet.... 23 4.7 Navngiving for fagbim og åpenbim filer... 24 4.8 Filhåndtering (opplasting på webhotell, frekvens, format etc.)... 24 4.9 Liste over modelleringsverktøy og modelleringsressurser... 24 4.10 fagbim manual... 24 Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 3 av 25

Forord Byggherren har en klar og uttalt ambisjon om at BIM skal utnyttes for å oppnå miljø-, kvalitets-, tids- og kostnads-effekter i prosjektene. En BIM håndbok skal beskrive totalentreprenørens arbeid med BIM og åpenbim. Dette vedlegget utdyper og supplerer hovedelementene i BIM håndboken som er beskrevet i vedlegg A1. Byggherren har valgt å legge Statsbyggs BIM manual versjon 1.1 til grunn for modellbyggingen i prosjektene, vedlegg A2.1. Totalentreprenøren skal, basert på denne, utarbeide en prosjektspesifikk BIM Håndbok for de tre byggene. Nivået Statsbyggs BIM manual legger opp til, samt de elementer som listes opp i dette vedlegget, skal som tidligere nevnt legges til grunn for entreprenørens tilbud. BIM håndboken skal bestå av følgende hovedelementer og supplerende innholdselementer som er detaljert beskrevet i dette vedlegg A2. 1. Statsbyggs BIM manual versjon 1.1, som er fundamentet for håndboken. 2. Navngivingsmatrise (kodematrise), som angir systematikken for navngivning av objekter og systemer i prosjektene og i modellene. Navngivingsmatrisen skal ta utgangspunkt i Statsbyggs prosjekteringsanvisning, PA 0802 Tverrfaglig Merkesystem. 3. Egenskapsmatrise, som angir systematikken for definisjonen av egenskapsinformasjon på objekter og systemer i prosjektet og i modellene. Egenskapsinformasjon baserer seg på Statsbygg BIM Manual versjon 1.1, supplert med kravene, som fremsettes i TEK10 4-1 og prosjekteringsgruppens og totalentreprenørens erfaring. 4. Et kapittel om modell leveransen Som Bygget BIM, som angir hvordan modellene skal etableres. 5. Et kapittel om modell leveransen FDVU BIM, som angir hvordan modellene skal etableres. I tillegg skal følgende forhold beskrives i håndboken: 6. Nullpunktsdefinisjon i prosjektet. 7. Navngiving for fagbim og åpenbim filer. 8. Filhåndtering (opplasting på webhotell, frekvens, format etc.) 9. Liste over hvilke modelleringsverktøy som benyttes i prosjektet med angivelse av programnavn, revisjon og navn på personer som benytter verktøyet og hvem som er superbruker og systemeier hos det enkelte firma. Det skal også angis navn på ressurs- og support person hos programleverandør. 10. En beskrivelse av kritiske funksjoner ved bruk av fagbim for de enkelte fag i prosjekteringsgruppen. Denne listen er ikke uttømmende. For å få til en smidig, praktisk og ressursgjerrig bruk av BIM i prosjektet er det viktig med en god dialog og et godt samspill mellom totalentreprenør og byggherre hvor målsettingen er at BIM skal gi positive effekter både for byggherre og for totalentreprenør. Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 4 av 25

2 Begrepsdefinisjoner Noen sentrale begreper i dette avsnittet. BIM lukket-fag-bim åpen-team-bim webhotell Solibri Model Checker Intern disiplinkontroll (Egenkontroll) Tverrfaglig kontroll Produkt Tverrfaglig merkesystem BIM håndbok sjektene. Et regneark som lister objekter vertikalt og faser i prosjektet horisontalt. For hvert objekt beskrives så i informasjonsgrupper sentral informasjon som skal legges inn i objektet i de uliek faser av prosjektet. Forkortes egenskapsmatrise Egenskapsinformasjonsmatrise Tverrfaglig koordineringsmodell Prinsippet for BIM er at det bygges en digital modell og at tegninger høstes fra denne modellen og eventuelt suppleres med tittelfelt og målsetting. Denne bygnings informasjons modellen kan også brukes til å sammenstille en tverrfaglig modell av flere fag for å gjøre koordinering og kollisjonskontroll. BIM brukt av fag i forbindelse med tegningsproduksjon, lagret på proprietært eller system spesifikt format ofte kalt original format. Forkortes til fagbim åpenbim er en kopi av lukket-fag-bim som er eksportert fra fagsystemet ut på den åpne formatet IFC. Forkortes åpenbim Nettbasert løsning for lagring av tegninger, dokumenter og filer også kalt prosjekt hotell. Solibri Model Checker er et verktøy for innsyn, regelsjekking, informasjonsspørring og kvalitetssikring av bygningsinformasjonsmodeller. Forkortes SMC Fag intern kontroll innebærer 1) en faglig egen kontroll av prosjekterte løsninger mot faginterne sjekklister og rutiner og 2) en modellbasert faglig egenkontroll og kollisjonskontroll for å sikre at modell leveransen ikke inneholder feil eller kollisjoner som faget kunne rettet opp på egen hånd. Denne utføres i henhold til beskrivelse i kvalitetssystemet. Forkortes IDK Tverrfaglig kontroll innebærer sjekk av prosjekterte løsninger mellom berørte fag som beskrevet i kvalitetssystemet. Denne utføres i henhold til beskrivelse i kvalitetssystemet. Forkortes TFK Et produkt er en funksjonell enhet i henhold til TFM. Ett produkt kan bestå av mange komponenter og artikler. Statsbygg s tverrfaglige merkesystem. Informasjon tilgjengelig på Statsbygg s hjemmeside. Forkortes TFM En håndbok er en bok som skal vis hvordan noe skal utføres. BIM håndboken skal samle viktig informasjon som er relevant for bruk av BIM i prosjektet ett sted. I dette prosjektet er det valgt å ta utgangspunkt i Statsbyggs BIM Manual versjon 1.1 fordi den har vært i markedet lengst. Basert på erfaring har byggherren utvidet og supplert denne med noen innholdselementer som han mener er viktig for å forenkle bruken av BIM og derved øke sanssynligheten for å lykkes med BIM i prosjektet slik at både totalentreprenør og byggherre oppnår effekter. BIM håndboken skal bli retningsgivende for hvordan modellbygging skal finne sted i pro- Tverrfaglig koordineringsmodell er betegnelsen på en sammenstilt åpenbim modell av nøkkelfagene i et prosjetk, ARK, RIB, RIV og RIE i verktøyet Solibri Model Checker. Denne modellen lagres med fil endelse.smc og det finnes gratis viewer tilgjengelig for å se på modellene og rapporter. Forkortes TKM Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 5 av 25

3 BIM konseptet og bruk BIM står for BygningsInformasjonsModell og er produktet eller resultatet av en modellbyggings prosess. Gjennom at en BIM er en digital byggeplass hvor digitale objekter sammenstilles til et bygg, kan en også si at det er et verktøy som samler digital informasjon om bygget. BIM effektiviserer tegningsproduksjon og kan gi vesentlig bidrag til bedre samhandling og koordinering mellom fagene og partene i prosjektet. BIM er i utgangspunktet en betegnelse på bruk av digitale 3D modeller for å produsere tegninger. Verktøy er viktig ved BIM bruk, men BIM handler i mye større grad om hvordan informasjon skapes, distribueres, brukes til beslutning, forvaltes og endres - informasjonslogistikk. I en i BIM står for informasjon, og prosjekter kan ha ulik grad av I i BIMen. Med det menes at en kan bruke en geometrisk 3D modell av fagene til tverrfaglig koordinering, altså uten I. Hvis objektene har egenskapsinformasjon som areal, material type, brannmotstand og låskasse type kan en øke anvendelsen av modellen betydelig. 3.1 fagbim og åpenbim begrepene Samtlige fag skal benytte BIM aktivt i prosjekteringsarbeidet. I den forbindelse er det to begrreper som er viktig; lkket-fag-bim og åpen-team-bin. Med fagbim menes et digitalt tegningsproduksjonsverktøy som er basert på objektorientert modellering av et bygg, hvor tegninger høstes fra denne modellen. fagbim lagrer informasjonen på lukkede og leverandørspesifikke formater. Med åpenbim menes lagring av fagbim modell informasjon på det åpne formatet ifc. Dette formatet muliggjør utveksling av informasjon mellom fagbim programmer og muliggjør sammenstilling av en tverrfaglig koordineringsmodell. Denne tverrfaglige koordineringsmodellen kan blant annet brukes til; 1. innsyn i produktet som skal leveres, 2. geometrisk kollisjonskontroll, 3. informasjons spørring på objekter og 4. kvalitetssikring. Med utgangspunkt i åpenbim for Skjerve er det nedenfor vist eksempler på dette; 1-Til innsyn og økt forståelse av produktet som skal leveres, Tegningslignende etasjeplan Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 6 av 25

3D perspektiv av medisin rom 3D perspektiv av medisin rom Denne visualiseringen gjør at både kunden og prosjektteamet for en bedre forståelse av hvilket produkt som skal leveres. Den bidrar også til at den tverrfaglige respekten i prosjekteringsgruppen øker. 2-Til geometrisk kollisjonskontroll både innen et fag (IDK) og mellom ulike fag (TFK), Tverrfaglig koordinering og kontroll forenkles ved bruk av BIM. I den tverrfaglige koordineringsmodellen kan gjøre ulike kontroller som f.eks; 1. å foreta en digital byggeplassbefaring og ut fra kontrollere erfaringsmessige problemområder gjennom visuell inspeksjon, 2. å lage dynamiske snitt i modellen for å kontrollere føringer og 3. gjennomføre automatiserte regelsjekker som avslører alle geometriske kollisjoner i modellen Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 7 av 25

3D perspektiv som viser kabelbro som bryter vegg 3D perspektiv som dynamisk snitt av sjakt Automaisert regelsjekk som viser manglende utsparingsdefinisjoner Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 8 av 25

3-Til informasjons spørring på objekter og Informasjonsspørring som viser like dekker, bjelker og søyler med samme farge og som også lister egenskapsinformasjon på disse som f.eks lengde Ved å utnytte egenskapsinformasjon på bygnings objektene i BIMen kan en lage mengde rapporter. En kan også visualisere egenskapsinformasjon i modellen og dermed lage dynamisk tema modeller som er 3 dimensjonale tema tegninger. 4-Til kvalitetssikring gjennom fargelegging av objekter og listing av objektinformasjon på objektene og kjøring av reglesjekker som f.eks kollisjonskontroll Informasjonsspørring som viser like dører med samme farge og som også lister akustiske og brannmessig egenskapsinformasjon. Viser at bare en dør har definert lydklasse og ingen har definert brannklasse Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 9 av 25

Regelsjekk som f.eks viser manglende utsparinger for tekniske fag. BIM gir nye muligheter for kvalitetssikring både visuelt og ut fra regelsjekker. Når en arbeider med BIM har objektene egenskapsinformasjon. Denne er i prinsippet usynlig på tegningene. Ved f.eks å farvekode like objekter kan en fagmann hurtig kvaltietssikre at objektene er riktig definert og ved å gjøre en informasjonspørring kan en ta ut rapporter med ulike egenskapsinformasjon for å sjekke om det er gitt verdi og om verdien er riktig satt. 3.2 Utfordringer for prosjekterende og entreprenør I og med at BIM pr i dag først og fremst forbindes med tegningsproduksjon er det mange i bygge næringen som ikke ser den større ideen med BIM utover bruk til tegningsproduksjon og som dermed ikke ser potensialet til BIM. Utfordringen for prosjekterende og produksjon er å bli kjent med, forstå og utnytte de mulighetene som BIM gir utover å bli brukt til tegningsproduksjon. Eksempler på nye anvendelses områder av modell informasjon er, som vi delvis har vist over, bruk av modell til innsyn, til tverrfaglig koordinering, til informasjonspørring, til regelsjekk av ulikt slag som f.eks brannrømning og universell utforming, til energisimulering,til LCC analyse, til mengdeavtak, til beskrivelse, til visualisering og så videre. På www.åpenbimipraksis.no finnes en oversikt over en del tilgjengelig verktøy som utnytter BIM og åpenbim. Totalentreprenøren oppfordres også til å bruke BIMene aktivt i analysearbeidet i prosjektet til f.eks lcc analyser og CO 2 beregninger. Totalentreprenøren oppfordres til å utnytte mulighetene for 4D simulering av fremdriftsplanen, spesielt Skjerve som er et rent nybyggs prosjekt vil kunne være egnet som demontrasjonsprosjekt. Totalentreprenøren og personer som skal utføre arbeid, bør før igangsetting av produksjon sette seg inn i hva kommende arbeider består av ved hjelp av den digitale modellen og derigjennom bidra til å sikre byggbarhet på løsninger - en digital byggeplassbefaring. 3.3 Kvalitetssystemene må speile bruk av modeller Samtlige fag skal benytte BIM, både fagbim og åpenbim/ifc i prosjekteringsarbeidet. Kvalitetssikringen skal som hovedregel baseres på totalentreprenørens kvalitetssystem. Dette ivaretar Plan- og bygningsloven, Byggesaksforskrift, samt TEK10 med veiledning. For disse prosjektene må kvalitetssystemet også tilpasses den form for modellbasert prosjekteringsarbeid som BIM muliggjør. Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 10 av 25

Totalentreprenøren må forsikre seg om at de prosjekterendes kvalitetssystem er tilpasset denne form for modellbasert arbeid og også inneholder beskrivelser av de modellbaserte rutinene. Byggherren skal orienteres om innholdet i disse rutine beskrivelsene. Grunnprinsippene for sikring av modell kvalitet er at det først foretas fag intern kontroll (IDK) før det foretas tverrfaglig kontroll (TFK) med bruk av bestemte regelsett i Solibri. 3.3.1 Intern disiplin kontroll (IDK) Intern disiplinkontroll eller egenkontroll med bruk av modell skal, som hovedregel, foretas i Solibri Model Checker (SMC) ved bruk av åpenbim/ifc. Kontrollen skal resultere i en rapport med bokmerker i SMC og en regneark rapport for å sikre sporbarhet. Dette er rapporter som enkelt kan etableres i SMC. Byggherren kan eventuelt være behjelpelig med å vise hvordan dette kan gjennomføres. Når modeller er utvidet eller revidert er grunnprinsippet at det først foretas egenkontroll som er en IDK før det foretas tverrfaglig kontroll (TFK). Skjerpet oppmerksomhet på først IDK og dernest TFK vil eliminiere mangelfulle input i prosessen. Byggherren vil derfor både for IDK og TFK be om innsyn i totalentreprenørens kvalitetssystem slik at det er sikkert at systemet er tilpasset modellbasert arbeid. I den fag interne kontrollen skal både den tradisjonelle sjekkliste baserte egenkontrollen utføres og fagene skal enkeltvis også sjekke hvordan deres nye fagmodell spiller overens med de andre fagene i respektive grensesnitt. Denne siste kontrollen skal bidra til at antall kolisjoner som følge av dårlig egenkontroll går drastisk ned. Mønsteret for disse kontrollene er å 1) vandre i modellen og besøke områder i modellen hvor en ut fra erfaring forventer å finne problemer, 2) snitte modellen fra endegavl og fra tak og sjekke løsningskvalitet og kolisjoner og 3) utføre regelbasert kollisjonskontroll på modellen. Den faginterne kontrollen skal også dokumenteres ved at det lages en kollisjonsrapport for å dokumentere at det er blitt utført en fag intern modell kontroll. 3.3.2 Tverrfaglige kontroller (TFK) Tverrfaglig kontroll (TFK) utføres etter samme mønsteret som for IDK kontroll; 1) vandre i modellen og besøke områder i modellen hvor en ut fra erfaring forventer å finne problemer, 2) snitte modellen fra endegavl og fra tak og sjekke løsningskvalitet og kolisjoner og 3) utføre regelbasert kollisjonskontroll på modellen. De tverrfaglige regelbaserte kontrollene skal skal inneholde kollisjonskontroll etter følgende regelsett i SMC. MEP - Intersections Between Domains Og det skal lages en kollisjonsrapport som dokumenterer koordineringspunkter i den tverrfaglige koordineringsmodellen og som de prosjekterende skal svare opp til neste prosjekteringsmøte. 3.4 BIM basis fra forprosjekt Byggherren har benyttet BIM og åpen BIM i forprosjektet som det fremgår av illustrasjonene nedenfor. Disse modellene er kun ment å være illustrerende og orienterende. Forprosjekt modellstatus psykiatrisk fylkesavdeling på Granli; Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 11 av 25

Foprosjekt modellstatus nordre vestfold DPS på Linde; Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 12 av 25

Forprosjekt modellstatus samlokalisert vestfoldklinikk på Skjerve; Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 13 av 25

4 BIM Håndbok Byggherren ønsker å legge Statsbyggs BIM manual versjon 1.1 til grunn for prosjektenes BIM håndbøker, vedlegg A2.1. BIM håndbok skal minimum bestå av følgende hovedelementer: 1. Statsbyggs BIM manual versjon 1.1. med eventuelt søkte fravik 2. Navngivingsmatrise (kodematrise), som angir systematikken for navngivning av objekter og systemer i prosjektene og i modellene. Eksempelvis dekketyper, veggtyper, dørtyper, vindustyper etc. Dette er et regneark som viser hvilke typebetegnelser som benyttes ved angivelse av nøkkelkarakteristika. Navngivingsmatrisen skal ta utgangspunkt i Statsbyggs prosjekteringsanvisning, PA 0802 Tverrfaglig Merkesystem. Men bygningsdelstabellen NS3451:2009 skal legges til grunn for produkt kodingen. 3. Egenskapsmatrise, som angir systematikken for definisjonen av egenskapsinformasjon på objekter og systemer i prosjektet og i modellene. Egenskapsinformasjon baserer seg på Statsbygg BIM Manual versjon 1.1, supplert med kravene, som fremsettes i TEK10 4-1 og prosjekteringsgruppens og totalentreprenørens erfaring. I tillegg skal følgende forhold beskrives i håndbok: 4. Nullpunktsdefinisjon i prosjektet. 5. Navngiving for fagbim og åpenbim filer. 6. Filhåndtering (opplasting på webhotell, frekvens, format etc.) 7. Liste over hvilke modelleringsverktøy som benyttes i prosjektet med angivelse av programnavn, revisjon og navn på personer som benytter verktøyet. Det skal også angis navn på ressurs- og support person hos programleverandør. 8. En beskrivelse av kritiske funksjoner ved bruk av fagbim for alle fag. 4.1 Statsbyggs BIM manual Statsbyggs BIM manual er en basis referanse i markedet. Byggherren har derfor valgt å bruke det som et basis krav på egenskapsinformasjon som skal være tilgjengelig i BIMen. I kapitel 3 sies; De vedlagte fire vedlegg Vedlegg A: BIM i prosjektering ARK Vedlegg B: BIM i prosjektering RIB Vedlegg C: BIM i prosjektering RIV Vedlegg D: BIM i prosjektering RIE består av to hovedelementer for hvert av de fire hovedfagene: En beskrivelse av informasjonsnivåer for ARK, RIB, RIV, og RIE i de tre prosjekteringsfasene Skissepropsjekt, Forprosjekt, og Detaljprosjekt. Dette inneholder beskrivelse av kravene til prosess, tegninger og øvrige dokumenter i Statsbyggs tradisjonelle Ytelsesbeskrivelser (YT) som et utgangspunkt, forslag til endringer i et BIMprosjekt, det prinsipielle innholdet i BIM-en i den aktuelle fasen, angivelse av simuleringer og fagapplikasjoner som typisk kan bli benyttet, og listing av IFCelementer som vil inngå i BIM-en i den aktuelle fasen. BIM-ens konkrete innhold for ARK, RIB, RIV, og RIE i de tre prosjekteringsfasene Skisseprosjekt, Forprosjekt, og Detaljprosjekt. I manualen snakker en om informasjonsnivåer og det tilsvarer egenskapsinformasjonsmatrisen som refereres i dette vedlegget. Informasjonsnivåer beskrives for fagene ARK, RIB, RIV og RIE. Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 14 av 25

4.2 Navngivingsmatrise (kode matrise) Entreprenøren skal utarbeide en kodematrise som angir systematikken for navngiving av objekter i prosjektet og i modellene for f.eks. dekketyper, veggtyper, dørtyper, vindustyper, tak typer. Dette er et regneark som viser hvilke typebetegnelser som benyttes med angivelse av nøkkelkarakteristika for disse typene. Det taes utgangspunkt i Statsbyggs prosjekteringsanvisning PA 0802 Tverrfaglig Merkesystem. Kodematrisen skal godkjennes av byggherren. Navngivingsmatrisen skal minimum inneholde følgende kolonner; Navn på objektet bestående av produktkode og løpenummer Produktkoder skal hentes fra TFK beskrevet i PA0802 Farge som skal benyttes for objektet i fagbim systemet Farge som skal benyttes snitt linjer i fagbim systemet Lag som objektet skal legges på Nedenfor er et eksempel fra en oppgave på Fagskolen i Oslo i 2011 for definisjon av produktkode IV, innervegger. Her er det listet IV01-10 kode, modellfarge, lag oppbygging, fagbim linje farge, fagbim snitt linje farge og lag som objektene skal ligge på. 4.3 Egenskapsmatrise Totalentreprenør skal utarbeide et forslag til hvilken egenskapsinformasjon som skal legges på bygge objektene i BIMene. Denne matrisen skal godkjennes av byggherren. I henhold til TEK10, 4-1 skal ansvarlig prosjekterende og utførende, innenfor sitt ansvarsområde, fremlegge nødvendig dokumentasjon for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggvekr, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på tilfredsstillende måte. Det innebærer også at totalentreprenør skal kunne strukturere hvilken egenskapsinformasjon som skal legges på objektene i BIMene. Egenskapsinformasjonen som skal defineres på de ulike objektene i BIM modellene skal ta utgangspunkt i Statsbyggs BIM manual ver 1.1 som definerer objekter og egenskapsinformasjon. I tillegg skal den ta med seg informasjon som fremskaffes i FDVU dokumentnasjons innsamlingen. Entreprenøren dokumentere dette forslaget i et regneark som gir en systematisk oversikt over egenskapsinformasjon på objektene i BIMen (egenskapsmatrise). Regnearket skal være strukturert etter Statsbyggs TFM system (PA 0803) og produktabell, med fravik på systemsiden hvor NS3451:2009 skal legges til grunn istedenfor Statsbyggs spesial versjon. Følgende egenskapsgrupper grupperer egenskapsinformasjon på objektene og brukes som overskrifter; krav: design: Egenskaper knyttet til kapasitet, funksjon, max temp, min temp, lyd, lys, hastighet, demping, akustikk, renhet, statisk elektrisitet, strømtilførsel, vanntilkobling etc Egenskaper knyttet til design-dette er tilsvarende informasjon som i Pset krav, men basert på prosjektert løsning. I tillegg kommer linker til sprengskisser(exploded view) og delelister. Sann leverandør (produsent) og sann Leverandørs Partnummer skal oppgis Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 15 av 25

NS 3420: fysisk: termisk: akustisk: atmosfærisk: aktinisk: mekanisk: psykososialt: estetisk: elektrisk tilkobling: automatisering: igangkjøring: drift: betjeningstilgang: vedlikeholdstilgang: skjøtsel: miljø: LCC: klimagass: vedlikehold: utskifting: avhending: Egenskaper knyttet til NS 3420 koden så fremt denne finnes. NSkode, ytelse, kapasitet, merknad, antall, max lux, max dempning,max lyd,etc Egenskaper knyttet til fysiske mål.lengde, høyde, bredde, vekt, volum Egenskaper knyttet til knyttet til termiske egenskaper. Max trykk, Trykk klasse, min trykk, driftstrykk,max temp, min.temp, driftstemp. etc Egenskaper knyttet til akustikk, lyd, støy etc Egenskaper knyttet til luftkvalitet, renhet etc Egenskaper knyttet til, lys, stråling, magnetisme, etc Egenskaper knyttet til mekanisk bruk etc- Egenskaper knyttet til psykososiale forhold etc. Egenskaper knyttet til estetikk. form farge etc Egenskaper knyttet til elektrisk kobling. spenning, fase, effekt, Cos pi, max effekt, max amp, etc. Egenskaper knyttet til automatisering. type I/O, spenning, NC/NO, regulator ID, alarminvå, Egenskaper knyttet til igangkjøring. Innregulering, målinger, KS (sjekkliste) Egenskaper knyttet til drift.driftstistid, frekvens for inspeksjon, funksjon, ytelse, begrensninger. Egenskaper knyttet til betjeningsavstand fra produktets 0-pkt, avstand, bredde, høyde,lengde (for blant annet virtuell kollisjonskontroll av betjeningsvennlighet). Egenskaper knyttet til betjeningsavstand fra produktets 0-pkt, avstand, bredde, høyde,lengde (for blant annet virtuell kollisjonskontroll av betjeningsvennlighet). Egenskaper knyttet til daglige/ukentlige rutiner for skjøtsel. Egenskaper knyttet til stoffnavn, Cas-nr etc Egenskaper knyttet til LCC jfr. vedlegg A1 kapittel 3.8 om LCC analyser. Egenskaper knyttet til klimagass Egenskaper knyttet til periodiske rutiner for vedlikehold. type personell, fagområde, timer, verktøy, hjelpemateriell, Betjeningsavstand fra produktets 0-pkt, avstand, bredde høyde Egenskaper knyttet til produktets levetid, rutiner for utskiftning, kostnader. Rutiner for avhending, kostnader, frekvens, metode deponering Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 16 av 25

Denne listen er ikke komplett men viser prinsippene. Dette er et absolutt krav, men byggherren er åpen for en dialog om hvordan det praktisk kan implementeres på objektene i BIMen. Med lysarmatur og pumpe som eksempel vises et par eksempler på objekt definisjoner i egenskapsmatrisen nedenfor. Først vises strukturen på lysarmaturen og pumpen med objekt, komponent og artikkel nivå. Objekt bygges av entreprenør, komponent kjøpes av leverandør og artikkel anskaffes av underleverandør. Så vil vi tabellarisk vise egenskaper i egenskapsgruppene. På lysarmaturen kan en typisk ha følgende informasjon; Krav Funksjon Lux Fargetemperatur Typebetegnelse Internasjonale standarder Levetid Effekt IP klasse Farge Design Funksjon Lux Fargetemperatur Typebetegnelse Internasjonale standarder Levetid Effekt NS3420 NS kode Merknad Fysisk Lengde Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 17 av 25

Høyde Bredde Vekt Volum Termisk Max temp Min temp Driftstemperatur TC punkt Akustisk Støy (max db) Lydtrykk N kurve Aktinisk EMC standard Elektrisk tilkobling Spenning Fase Effekt Cos pi Max effekt Max amp Kabeltype Tilkobling Kommunikasjon ( Bus) Type Kommunikasjonsprotokoll Kommunikasjonsprotokollstandard (Egenskapsnavn/Feltnavn avhenger av valgte kommunikasjonsprotokoll, og må etableres etter det er valgt) Automatisering (Egenskapsnavn/Feltnavn avhenger av valgte kommunikasjonsprotokoll, og må etableres etter det er valgt) Igangkjøring KS 1 (sjekkliste utført) KS 2 (sjekkliste utført) KS... (sjekkliste utført) Kontinuitetsmåling Lux måling Funksjonstest produkt Systemtest Drift Frekvens for inspeksjon Hvordan utføre inspeksjon MTTF Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 18 av 25

MTBF Betjeningstilgang Antall betjeningstilganger Produktets 0 punkt Høyde Bredde Lengde Vedlikeholdstilgang Antall vedlikeholdstilganger Produktets 0 punkt Høyde Bredde Lengde Miljø Link datablad Stoffnavn Cas nr Vedlikehold Rutiner for vedlikehold (link) Type personell Fagområde Frekvens for vedlikehold Utskiftning Produktets levetid Rutiner for utskiftning Kostnader Avhending Rutiner for avhending Kostnader Frekvens Metode deponering LCC Driftstid pr døgn bruksbelastning forvaltningsstrategi Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 19 av 25

Og på pumpen vil en typisk ha følgende egenskapsinformasjon; Krav Funksjon Medie Kapasitet Internasjonale standarder Lydtrykk Trykklasse Maks temp IP klasse Design Medie Kapasitet Internasjonale standarder Lydtrykk Trykklasse Maks temp Tilkoblings dim inn Tilkoblings dim ut Fundament NS3420 NS koden Fysisk Lengde Høyde Bredde Vekt Volum Termisk Max trykk Trykk klasse Min trykk Driftstrykk Max temp Min temp Driftstemperatur Akustisk Støy (max db) Normal lyd (db) Atmosfærisk Maksimal luftfuktighet Aktinisk EMC Mekanisk? IP klasse Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 20 av 25

Elektrisk tilkobling Spenning Fase Effekt Cos pi IP klasse koblingshus Kabeltype Tilkobling Kommunikasjon ( Bus) Type kommunikasjonsprotokoll Kommunikasjonsprotokollstandard (Egenskapsnavn/Feltnavn avhenger av valgte kommunikasjonsprotokoll, og må etableres etter det er valgt) Automatisering DI DO Igangkjøring KS 1 (sjekkliste) KS 2 (sjekkliste) KS... (sjekkliste) Innregulering Målinger Funksjonstest produkt Systemtest Drift Driftstid Frekvens for inspeksjon Hvordan utføre inspeksjon MTBF MTTF Betjeningstilgang Antall betjeningstilganger Produktets 0 punkt Høyde Bredde Lengde Vedlikeholdstilgang Antall vedlikeholdstilganger Produktets 0 punkt Høyde Bredde Lengde Miljø Link datablad Stoffnavn Cas nr Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 21 av 25

Vedlikehold Rutiner for vedlikehold (link) Type personell Fagområde Frekvens for vedlikehold Utskiftning Produktets levetid Rutiner for utskiftning Kostnader Avhending Rutiner for avhending Kostnader Frekvens Metode deponering LCC Driftstid pr døgn Når deg gjelder verdi på egenskapsinformasjonen kan den avhengig av egenskapstype ha verdi i følgende stadier; Faser i byggesaken Som kravsatt Som prosjektert Som bygget Som igangkjørt Som driftet Disse eksemplene er på ingen måte uttømmende men viser prinsippene. Formålet med disse matrisene er å definere en Som Bygget BIM egenskapsmatrise og FDVU BIM egenskapsmatrise. De angir klart hvilken informasjon prosjekterings BIMene skal oppdaters og berikes med. I åpenbim modellen vil typisk slik egenskapsinformasjon vises på følgende måte; Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 22 av 25

Eksemplet viser inngangsdøren på Skjerve. Hver fane angir en egenskapsgruppe eller et sett med felt med egenskapsinformasjoner. 4.4 BIM leveranse Som Bygget BIM, Totalentreprenør skal utarbeide en rutine for hvordan Som Bygget BIM skal produseres og han skal også gjøre en BIM leveransen av Som Bygget BIM, som er en oppdatert og beriket versjon av prosjekterings BIMen med leverandørspesifikk egenskapsinformasjon lagt på bygg objektene i BIMen. Informasjonen skal være spesifisert i egenskapsmatrisen som er godkjent av byggherren. Ved avslutning av byggearbeidene skal prosjekterings modellene være oppdatert og beriket til Som Bygget BIM med leverandørspesifikk informasjon for alle tre prosjekter, og for nybygg, tilbygg og ombygging. Informasjonsnivået angitt i dette dokumentet er i utgangspunktet å anse som et minimum for de enkelte objekter/systemer og skal være inkludert i totalentreprenørens tilbud. Det er viktig at egenskapsmatrisen for de tre Som Bygget BIMene etableres tidlig. Det er også viktig at når produktvalg er gjort av totalentreprenøren informeres prosjekteringsgruppen raskest mulig om dette. Å fremskaffe egenskapsinformasjon så tidlig som mulig gir en mer ressursgjerrig måte å både registrere og arbeide med egenskapsinformasjon på. Som Bygget BIM skal overleveres byggherren, både på fagbim og på åpenbim/ifc format, ved overtakelse/delovertakelse til prøvedrift for de respektive prosjekt. Se hovedtidsplan Vedlegg A1.1. 4.5 BIM leveranse FDVU BIM, Totalentreprenør skal utarbeide en rutine for hvordan FDVU BIM skal produseres og han skal også gjøre en BIM leveransen av FDVU BIM, som er en oppdatert og beriket versjon av Som Bygget BIM med FDVU relatert egenskapsinformasjon lagt på bygg objektene. Informasjonen skal være spesifisert i egenskapsmatrisen som er godkjent av byggherren. Se vedlegg A2.2. Den integrerte åpenbim/iifc blir en modell hvor nøkkelinformasjon er tilgjengelig på objektnivå og hvor tilhørende pdf-filer (tegninger, produktdatablader etc.) kan være linket til objektene. Se vedlegg A2.2. FDVU-BIM er den andre digitale leveransen totalentreprenøren skal levere og kan betraktes som en videreutvikling av Som bygget BIM. Det er viktig at egenskapsmatrisen for de tre FDVU BIMene etableres tidlig. Det gjør det lettere og mer ressursgjerrig for prosjekteringsgruppen å fange FDVU informasjonen. Den FDVU berikede Som Bygget BIM er en forvaltning, drift, vedlikehold og utviklingsmodell for fremtiden. FDVU BIM skal overleveres byggherren, både på fagbim prorietært format og på åpen- BIM/ifc format, senest 4 uker før overtakelse/delovertakelse etter prøvedrift for de respektive prosjekt. Se hovedtidsplan Vedlegg A1.1. 4.6 Nullpunktsdefinisjon i prosjektet. I BIM håndboken skal totalentreprenøren utarbeide en rutine for definisjon og bruk av nullpunkt i BIM modellene med en illustrasjonstegning av definert nullpunkt som skal godkjennes av byggherren. Ved behov for georeferering skal det gjøres på kopi modeller. Totalentreprenør skal utarbeide et forslag til i BIM håndboken skal totalentreprenøren utarbeide en rutine for definisjon og bruk av nullpunkt i BIM modellene med en illustrasjonstegning av definert nullpunkt som skal godkjennes av byggherren. Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 23 av 25

4.7 Navngiving for fagbim og åpenbim filer I BIM håndboken skal totalentreprenøren utarbeide en rutine for navgiving for fagbim og åpenbim filer som skal godkjennes av byggherren. Grunnprinsippet som ønskes lagt til grunn for navngiving er følgende; prosjektnavn_<fag kode>_<år-mnd-dag>_<klokkeslett>-<eventuell beskrivende forklaring> f.eks; Granli_ARK_110303_1200-teknrom Som betyr ARK modell for Granli lagret 3 mars 2011 klokken 1200, hvor det er lagt på en forklarende kort tekst som indikerer at det er gjort noe med teknisk rom. Sammenstillingsmodeller skal navngies etter følgnde grunnprinsipp; prosjektnavn_smst_<fag kode>_<år-mnd-dag>_<klokkeslett>-<eventuell beskrivende forklaring> f.eks; Granli_smst_ARK-RIB-RIV_110303_1200-teknisk_rom Som betyr sammenstillingsmodell med ARK, RIB og RIV for Granli lagret 3 mars 2011 klokken 1200, hvor det er lagt på en forklarende kort tekst som sier teknisk rom og indikerer at teknisk rom er oppdatert Motivasjonen er å sikre entydig datering av modellfilene og å muliggjøre høy frekvent modell utveksling. 4.8 Filhåndtering (opplasting på webhotell, frekvens, format etc.) I BIM håndboken skal totalentreprenøren utarbeide en rutine for hvordan modellutveksling skal foregå i prosjektet. Rutinen skal beskrive hvem skal utføre hva, når og hvordan og være knyttet til det webhotellet som brukes i prosjektet. 4.9 Liste over modelleringsverktøy og modelleringsressurser I BIM håndboken skal totalentreprenøren utarbeide en tabellarisk oversikt over hvilken programvare som benyttes i prosjektet med angivelse av; Programnavn og revisjon, navn på personer som benytter verktøyet, hvem som er superbruker og systemeier i det enkelte firma og navn på ressurs- og support person hos programleverandør Denne skal oversendes byggherren så raskt som mulig etter oppstart av prosjektet og ikke senere enn 4 uker etter oppstart. I BIM håndboken skal totalentreprenøren også samle rutiner for håndtering av program feil som de ulike firmaene i PG benytter. Denne rutinen beskriver hvordan feil registrers, håndteres, skaleres og sikres løst. 4.10 fagbim manual I BIM håndboken skal totalentreprenøren samle en fagbim manual for hver av deltakerne i prosjekteringsgruppen som vedlegg. Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 24 av 25

fagbim manualen er en beskrivelse av kritiske funksjoner ved bruk av fagbim for de enkelte fag i prosjekteringsgruppen. Denne beskrivelsen har som mål å sikre en konsistent og styrt modellbygging blant de involverte parter. Fil: BIM_håndbok sist revidert 6.4 2011 side 25 av 25