DOKUMENTAR KLARER SEG SELV. «Ingrid» (24) har vært overvektig hele livet. Jeg tror ikke det finnes noen bra behandling for overvektige, sier hun. 18
VEKTVOKTERNE VEKTVOKTERNE Ingen barn er like. Men det norske helsevesenet behandler alle overvektige barn på nøyaktig samme måte. TEKST / FOTO K.NR. 529, K.NR. 552 OG K.NR. 509 Ingrid var sju år gammel da faren hennes forelsket seg i noen andre. Han pakket sakene sine, flyttet ut, og Ingrids mor ble plutselig alene med to små barn. De var lei seg, alle sammen. Det var i denne perioden Ingrid begynte å spise mer enn vanlig. Vi ble jo forlatt. Jeg spiste for å trøste meg selv, på en måte. Ingrid var større enn de andre i klassen. Så stor at hun ikke greide å klatre i tauet i gymtimen. Så stor at hun ikke hadde lyst til å ta på seg badedrakt og bli med i svømmeundervisningen. Ingrid prøvde å slanke seg mange ganger, uten å lykkes. Hun fikk aldri hjelp med overvekten sin da hun var barn. Kanskje hadde hun ikke ønsket å få hjelp, heller. Det finnes mange behandlingstilbud for overvektige barn og unge i Norge. De fleste av dem tar utgangspunkt i såkalt konservativ behandling: Spis smartere og beveg deg mer. De færreste barna får tilbud om noen å snakke med. Som overvektig får man veldig dårlig selvfølelse. Man hater det man ser i speilet, blir kvalm av seg selv, sier Ingrid. Hun ser ut av kafévinduet, peker på en bil som kjører forbi. Hun kjenner personen bak rattet. Alle kjenner nesten alle i denne kommunen, hvor Ingrid har bodd siden hun var barn. Som 24-åring er hun fortsatt stor. Større enn sine jevnaldrende venner. Ingrid er sykelig overvektig. Overvekten er så kraftig at den påvirker helsen hennes. Ingrid vet at fastlegen kan henvise henne til videre behandling, men hun har mer lyst til å klare seg selv. Jeg har sett hvordan andre har det i behandling, og det virker ikke som det er mye hjelp å få. Problembarna. «Hvorfor skal feite matmisbrukere som ødelegger helsen til sine barn ved å skape et hjemmemiljø der overspising fremstår som naturlig, slippe unna moralsk fordømmelse?» «Det er kun foreldrene sin feil og det er rett og slett kun ren OMSORGSSVIKT. Ta dere selv i nakken, kjøp sunn mat og ta dere en tur og kast fjernsyn, pc og alle videospill i søpla...» «Det står på vilje, har du ikke vilje, så vær feit og hold så jævlig kjeft om hvor dum verden er som ikke slanker deg for deg.» Disse sitatene er hentet fra tilfeldige kommentarfelt på Internett. Mange tenker sitt om årsaken til overvekt, men fellesnevneren er at overvektige generelt «kan skylde seg selv». Overvektige barn, som Ingrid, «kan takke foreldrene sine». Derfor vil ikke Ingrid stå fram med sitt egentlige navn i denne artikkelen. Belastningen blir for stor. De siste 30 årene har overvekt og fedme blant barn og unge blitt et stadig voksende problem. Selv om utviklingen har stabilisert seg siden 2008, var 16 prosent av tredjeklassingene i Norge, altså hver sjette elev, overvektig i 2012. Overvekt hos barn vil si en iso-bmi over 25. Iso-BMI er en tilpasset vektskala for barn og unge. En iso-bmi over 35 tilsvarer alvorlig fedme. Helsedirektoratet skriver i sine retningslinjer for forebygging og behandling av overvektige barn og unge at årsakene til vektproblemene er individuelle. Overvekt hos barn kan komme av alt fra gener og arv til stillesitting og feil kosthold. Men i behandling er alle like. De aller verste. Det største behandlingstilbudet i landet er tilknyttet Ullevål universitetssykehus i Oslo, og tar i mot barn mellom tre og 17 år. «Stor &Sterk» har vært et fast behandlingstilbud ved sykehuset siden 2008. Stor & Sterks lokaler ligger i en brakke bak selve Barnesenteret. Ifølge eget informasjonsmateriell ønsker de «at familiene skal få forståelse for hvordan de kan påvirke egen helse gjennom gode levevaner». Noen blir dritfornærma. Andre takker oss, sier Janne Rueness. Hun er en av barnelegene i teamet til Stor & Sterk. Sammen med ernæringsfysiolog Christine Sande er hun ansvarlig for å følge opp familiene som blir henvist til denne overvektsbehandlingen. Barna møter opp i brakka omtrent én gang i halvåret. KROPPSMASSEINDEKS HOS BARN Iso-BMI er en overvektstabell utviklet spesielt for barn. Iso-BMI regnes ut for å vurdere hvilken vektklasse barna ville blitt plassert i som voksne. Et barn regnes som overvektig dersom vedkommendes iso-bmi er over 25. Ved en iso-bmi over 35 har barnet såkalt alvorlig fedme. Kilde: Norsk Helseinformatikk (NHI) Før fikk alle overvektige barn ta del i prosjektet. Nå behandler vi bare de aller verste, sier Rueness. «De verste» barna har en Iso-BMI på over 30. Noen er så overvektige at BMI-en har bikket 35. I disse tilfellene skal det ringe bjeller hos foreldrene. Da er det mye som har gått galt veldig lenge, sier Rueness. Nina Kristiansen er mor til et overvektig barn. På begynnelsen av 2000-tallet fikk datteren hennes plass i pilotprosjektet Stor & Sterk. Vi fikk ingen resultater. Hun gikk ikke ned et gram, sier Kristiansen. Kristiansen, som til daglig er redaktør for nettmagasinet forskning.no, skrev i fjor høst en kronikk i Aftenposten der hun var sterkt kritisk til behandlingen som tilbys overvektige barn. Hun etterlyste psykisk oppfølging av de unge pasientene. Ingen hos Stor & Sterk spurte datteren min om hvordan hun hadde det med overvekta. Det var ingen som sa «det kan ikke være lett for deg å slite med dette». Datteren min fikk ros hvis hun ikke hadde gått opp i vekt, men ellers ingen sympati. Hun fikk aldri tilbud om psykolog, sier Kristiansen. I 2012, etter nærmere ti år hos Stor & Sterk, ønsket datteren hennes å avslutte behandlingen. Da var hun 16 år gammel og tyngre enn noensinne. Ser behovet. I Stor & Sterks eget informasjonsmateriell blir både psykolog og psykiatrisk sykepleier trukket fram som en del av behandlingsteamet. Disse faggruppene skal delta etter behov og kapasitet. Vi ser absolutt et behov for mer psykologoppfølging. Målet er jo at alle skal få et slikt tilbud, men vi har ikke nok ressurser. Samtidig er pasientgruppa som kommer hit utrolig mangfoldig. Så hva den psykologen kan bidra med, varerier nok veldig, sier barnelege Janne Rueness. Pasientene hos Stor & Sterk starter overvektsbehandlingen med samtaler hos lege og ernæringsfysiolog. I løpet av disse konstulasjonene skal barnets eventuelle psykologbehov oppdages. Jeg vil ikke kalle det en spiseforstyrrelse, men det er jo noen av barna som trøstespiser, eller de erstatter andre følelser med mat. I slike situasjoner er en psykolog veldig viktig. Så hvis vi klarer å fange opp dette, og barna har lyst til å gå til psykolog, er det ideelt, sier ernæringsfysiolog Christine Sande. 19
DOKUMENTAR BRAKKEBARNA. I disse brakkene bak Ullevål Sykehus holder blant annet Stor & Sterk til. Her deler overvektige og anorektikere samme venteværelse. Datteren til Nina Kristiansen trengte å snakke med en psykolog da hun var i behandling hos Stor & Sterk. I hennes tilfelle ble dette behovet aldri fanget opp. Datteren min har nok hatt psykiske lidelser lenger enn vi har skjønt. Hun er superflink på skolen og er ikke utagerende. Vi klarte ikke å oppdage den sosiale angsten. I etterkant er det enklere å se hvordan ting henger sammen. Men datteren min satt hos Stor & Sterk med overvekt og en psykisk lidelse og det var ingen som prøvde å finne den. Mariekjeks og Cola. Tilbake i kafeen synes Ingrid det er vanskelig å sitte stille. Hele tiden forsvinner blikket hennes vekk, studerer de andre gjestene i lokalet eller myser mot bilveien utenfor. Ingrid har konsentrasjonsvansker som gjør at hun blir ekstra sliten i hodet av å jobbe. Den første praksisuka i barnehage er snart fullført. Ungene i barnehagen er som barn flest: Veldig ærlige. De kommenterer jo at jeg er stor. Men jeg prøver å si til dem at jeg er et menneske likevel, sier Ingrid. Selv om hun aldri har vært i overvektsbehandling, har hun alltid fått høre at hun burde gå ned noen kilo. En av morens venninner forteller henne ofte at hun er «altfor tjukk». Ingrid blir lei seg når hun får slike kommentarer. Hun blir ikke motivert til å slanke seg, snarere tvert i mot. Jeg får mer lyst til å fortsette å være så stor som jeg er, bare fordi jeg vet at det plager dem, sier Ingrid. I møte med helsevesenet føler Ingrid at overvekta hennes ofte får skylda for andre sykdommer, helt uten grunn. Da hun dro til hudlegen med noen spesielle hudproblemer, trakk han en rask konklusjon. «Dette er på grunn av overvekt», sa han. 20 Jeg føler meg definitivt forhåndsdømt av leger og helsepersonell, sier Ingrid. Jørgen Foss (24) er leder av Landsforeningen for Overvektige. Han tror ikke Ingrid er alene om å føle seg dømt. Selv har Foss alltid veid for mye. Ingen har noen gang nølt med å påpeke at han er overvektig. «Fôrer du ham med Mariekjeks og Cola?», spurte helsesøster da moren til Foss ble kalt inn til et møte. Behandlingen fungerer ikke når den starter på en slik måte. Helsevesenet er der for å hjelpe, og det må de vise. Alle besøkene jeg hadde på sykehuset som barn, handlet om hva jeg og moren min hadde gjort feil. «Du må bare spise mindre og trene mer», sa de. Det er ikke så enkelt. Konstateringsanstalten. Jørgen Foss fikk sin aller første overvektsbehandling hos Stor & Sterk. Da var han 16 år gammel. Den gangen arrangerte Stor & Sterk et aktivitetsopplegg hvor barna fikk trene sammen. For første gang i livet fikk jeg møte andre som sleit med det samme som meg. Det betydde kjempemye. I dag er treningstilbudet til Stor & Sterk-barna nedlagt. Jørgen Foss var en del av behandlingsprosjektet i to år, fram til han ble myndig. Treningen ga ham mye glede, men resten av oppfølgingen føltes vanskelig. Han gruet seg til de halvårige kontrollene oppe på Ullevål. Det verste han visste var å bli veid. Stor & Sterk var en konstateringsanstalt på den tida et sted jeg bare fikk vite hvor tung jeg var. De fungerte som en pekefinger, ikke noe annet. Jeg håper det er mindre konstatering og mer hjelp der i dag, sier Foss. Han synes mental oppfølging må være en større del av behandlingstilbudet. Å endre dårlige vaner er umulig hvis ikke hodet henger med, tror han. Dessuten må vi slutte å legge skylda på folk. Vi kommer ingen vei med skyldfølelse. For Jørgen Foss kom overvektsbehandlingen for sent. I mangel på andre alternativer gjennomførte han en fedmeoperasjon som 21-åring. Han kunne ikke se noen annen utvei. For meg har det aldri handlet om utseendet, men om å kunne leve til jeg er 30-40 år gammel. Kursendring. Gro Rugseth ved Norges Idrettshøyskole har skrevet doktorgrad om behandling av overvekt og fedme. Behandlingstilbudene i Norge kopierer hverandres opplegg, mener hun. Og dette er et opplegg vi har bred dokumentasjon for at ikke fungerer særlig godt. Rugseth har intervjuet en rekke overvektige voksne i forbindelse med doktorgraden sin. Mange av dem har vært overvektige helt siden de var barn og vært gjenstor & STERK nom flere runder i behandling. De har gått ned i vekt en liten periode, og deretter opp igjen. Forskeren mener at Norges største behandlingstilbud for overvektige barn. helsevesenet bør endre kurs, tenke nytt. Pasientene er mellom 3 og 17 år gamle. Behandlingen består Overvektige barn bør ikke behandles etter i stor grad av kostholdsveiledning, i tillegg til at pasientene tradisjonelle opplegg. Den konservative behandlingen blir oppfordret til å bevege seg mer. Stor & Sterk behandler fungerer ikke i lengden. omtrent 200 barn samtidig, og involverer også barnets Rugseth etterlyser en mer nysgjerrig og familie. utforskende innstilling i behandlingen, slik at
VEKTVOKTERNE FOR SENT. Jørgen Foss (24) fikk behandling for sent og så ingen annen løsning enn fedmekirurgi. For meg har det aldri handlet om utseendet, men om å kunne leve til jeg er 30-40 år gammel. pasientene får komme med egne erfaringer. Hun mener den overvektige bør få tid til å bli kjent med seg selv og kroppen sin. Å se personer, ikke lidelser og diagnoser, er helsevesenets store utfordring. Det er lett å tenke at man som fagperson vet best. Resultatet er at overvektige får en haug med råd, men veldig liten plass til egne erfaringer. Det kjennes nedverdigende. Rugseth er bekymret for at Stor & Sterk lærer barn å være for opptatt av mat, kropp og vekt. Og jeg er veldig usikker på hvor mye de har tenkt gjennom at pasientenes deres er sårbare. I brakka på Ullevål er det mange familier som ikke kommer til de avtalte oppfølgingstimene. Ernæringsfysiolog Christine Sande tror noen ikke gidder å møte opp, at de ikke synes overvekt er noe stort problem. Noen foreldre bryr seg ikke filla om å ta med seg barnet sitt til helsekontroll. I hvert fall er de ikke modne nok til å ringe og avbestille timen, sier barnelege Rueness. Hva skjer når familier ikke møter opp? Det hender vi ringer dem og spør hvorfor de ikke kom. Da er det en del som sier at «barnet mitt syntes det var så ubehagelig å kle av seg og å bli veid, så jeg klarer ikke å få henne med meg». Foreldrene skjemmes, sier Rueness. Snevre rapporter. For at overvektige barn i Oslo skal få en plass hos Stor & Sterk, trenger de en henvisning fra helsesøster. En av disse befinner seg på Møllergata skole, som ligger midt i sentrum. Kjersti Evju Nordseth har henvist flere elever til overvektsbehandlingen på Ullevål, og nå har hun ansvaret for å følge dem opp. Hver måned blir barna kalt inn på kontoret hennes for å bli veid og målt. Mange av Stor & Sterk-barna på Møllergata har minoritetsbakgrunn. De har en annen kultur og et annet kosthold, noe som kan by på utfordringer, sier Evju Nordseth. Noen av barna er usikre på hva som er sunt og usunt. Da pleier Evju Nordseth å finne fram noen plansjer med bilder av mat på. For hvor mange grovbrødskiver er det i en hamburger? Og hvor mange sukkerbiter er det i et glass med saft? Det hender jeg gir dem noen aha-opplevelser, sier helsesøsteren. Evju Nordseth sender månedlige rapporter til Stor & Sterk, for å holde dem oppdatert på barnas høyde- og vektutvikling. Hun synes samarbeidet med Ullevål fungerer fint. Men resultatene til barna er det vel så som så med. På nordkanten av byen sitter Halldis Nistad, som er helsesøster ved Korsvoll skole. I hennes miljø er det nesten ingen barn med minoritetsbakgrunn. På Korsvoll er det ikke mange barn som er for tjukke. Men for de det gjelder blir jo problemet desto større, fordi de er så få, sier Nistad. Inntil veggen står det en liten personvekt. Alle norske skolebarn blir veid i første-, tredje- og åttendeklasse. Nistad pleier å ta kontakt med foreldrene der- OVERVEKTIGE BARN I NORGE Hver sjette tredjeklassing er overvektig, noe som tilsvarer 16 prosent av barna i Norge. Andelen overvektige tredjeklassinger har ligget på et stabilt nivå mellom 2008 og 2012. De tyngste tredjeklassingene er bosatt i Helseregion Nord. Her ligger andelen overvektige barn på 18,3 prosent. Kilde: Folkehelseinstituttet som et barn har en vektutvikling som skiller seg mye fra gjennomsnittet. Det er derimot flere år siden hun henviste noen til Stor & Sterk. Jeg opplevde at Stor & Sterk var for snevre i sin behandling av overvekt. Det handlet for mye om barnas spisevaner. Det er viktig det også, men som helsesøster tenker jeg mer på at mat henger sammen med følelser. Stor & Sterk burde finne ut hvorfor barna spiser for mye. Jeg har aldri hørt at de har noen psykolog i teamet sitt. Den gangen Nistad hadde ansvaret for å følge opp Stor & Sterk-barn, mottok hun oppdateringsrapporter fra Ullevål én gang i halvåret. Hun likte ikke alltid det hun leste. Rapportene deres bar også preg av en litt snever holdning. «Sånn kan man ikke omtale et barn», tenkte jeg. Det som sto i rapportene virket nesten litt nedlatende. Litt streng. Barnelege Janne Rueness er fornøyd med helsesøstrene Stor & Sterk samarbeider med. Hun rynker pannen når hun får høre om Nistads erfaringer. Verken Rueness eller Christine Sande kjenner seg igjen i kritikken. Hvis det er krise, vet jeg at jeg kan være ganske tydelig, sier Rueness. Men i disse tilfellene er det jo krise også da må noen ta tak i det, understreker ernæringsfysiologen. Hvordan er det for dere å være «en pekefinger»? Man venner seg jo til det, sier Rueness. Hun ler. Neida. Men det er jo det eneste som funker å være tydelig. Ernæringsfysiologen nikker. 21
DOKUMENTAR VEIET OG FUNNET FOR TUNG. Ingen liker å bli veid. Store deler av behandlingen for overvektige barn og unge består av nettopp veiing og måling. Det er jo for deres beste. Vi gjør det ikke for å være slemme, men på grunn av helsa deres. Hva som står på vekta er ikke det viktigste, men man må være litt streng. Noen trenger å høre det, rett ut, at dette er seriøse greier, sier hun. De er enige om at metodene deres gir gode resultater. Stor & Sterk kan vise til at 77 prosent av pasientene deres reduserer vekta i løpet av det første året med oppfølging, og at denne effekten opprettholdes over tid. Hvor mye vektreduksjon det er snakk om og hva «effekten over tid» faktisk innebærer, blir ikke nevnt. Resultatene er hentet fra en doktorgrad basert på den perioden Stor & Sterk var et forskningsprosjekt. Imidlertid har inntakskriteriene deres endret seg siden den gang. Nå er kapasiteten vår så sprengt at vi må ta inn de barna som har en iso-bmi over 35, og det er mye vanskeligere å få resultater på sånne pasienter. Vi får det jo til på et vis, men i perioder er det ganske nedslående, sier Rueness. Kronisk godteskål. For å lære pasientene og familiene deres om kosthold, bruker ernæringsfysiolog Christine Sande de hjelpemidlene hun har tilgjengelig. På et av undersøkelsesrommene hos Stor & Sterk står en tralle med tomme matvareemballasjer. En tranflaske, smørog margarinpakker, juicekartonger og fullkornspastapakker. Mange trenger å se hva det er vi snakker om, da sitter det mye bedre hos dem, sier Sande og viser fram en colaflaske med 26 knuste sukkerbiter i bunnen. Nina Kristiansen og datteren var ikke like begeistret for de visuelle hjelpemidlene. Vi så gjennom sånne permer med bilder, 22 nesten som bildebøker. «Se, der har vi yoghurt! Og der har vi vann! Der har vi sjokolade, og der har vi eple. Og noen ganger kan det være like bra å velge et eple», sa de. Jeg var veldig oppgitt over Stor & Sterk, for jeg følte at de hadde en standard perm og en standard tilnærming til alle pasientene og familiene, sier Kristiansen. Kristiansen hadde lyst til å gå rundt med en plakat der det sto at de ikke var en familie som spiste potetgull og hamburgere hver dag. Derfor skrev hun en periode ned alt datteren spiste, og leverte matdagboka til Stor & Sterk. Den ble aldri nevnt siden. Jeg skjønte ganske fort at Stor & Sterk mente jeg hadde underrapportert hva datteren min spiste. De måtte jo finne en forklaring på at tingene deres ikke fungerte. Den eneste forklaringen de hadde er at vi gjorde noe galt, sier Kristiansen. Rueness og Sande ved Stor & Sterk kan ikke kommentere enkeltsaker, men forteller at det kan være stor forskjell på familiene de behandler. Noen må bare kvitte seg med det Rueness kaller den «kroniske godteskåla», mens andre familier er verre å nå gjennom til. Hvis foreldrene forteller at barnet spiser seks brødskiver gjennom dagen, en liten porsjon middag og aldri godteri, skal ikke barnet legge på seg. «SÅNN KAN MAN IKKE OMTALE ET BARN», TENKTE JEG HALLDIS NISTAD, helsesøster Da stemmer ikke regnestykket. Det ser vi med én gang. Hvis de dekker over problemet på den måten, har jo ikke vi noe å jobbe med, sier Rueness. Så de underrapporterer? Ja, rett og slett, sier Rueness. De må jo ønske å motta hjelp for at vi skal kunne hjelpe dem, sier Sande. Unntakene. Ved NTNU i Trondheim sitter psykolog Silje Steinsbekk. Hun har forsket på overvektsbehandling av barn, sett fra et psykologisk perspektiv. Mange tror at barn bare er opptatt av det de snakker høyt om, mener hun. Det stemmer ikke. I tidlig alder begynner barn å tenke over at de er annerledes enn alle andre, og dette er ikke alltid ting de snakker om på eget initiativ. Steinsbekk mener den største svakheten ved dagens behandlingssystem er at barna som utgjør unntakene risikerer å ikke bli oppdaget. Det er ikke nok fokus på spiseatferd, altså det psykologiske forholdet til mat. Psykologer blir ikke brukt til dette i stor nok grad, og derfor varierer det om det blir oppdaget at et overvektig barn sliter med psykologiske plager. Det finnes unntak på behandlingsfronten også. Disse stedene er bevisste på at barn ikke er standardiserte, og har lagt inn ressurser på å kartlegge barnas tanker og følelser. På Haukeland sykehus i Bergen er de i startfasen av et nytt forskningsprosjekt: Bruk av «familiebasert kognitiv atferdsterapi» i behandling av overvektige barn. Metoden, som er mye brukt i USA, handler om å få til varige livsstilsendringer i praksis, ved hjelp av konkrete mål og belønninger. Fra uke til uke har familiene bestemte oppgaver å jobbe med. Disse kan
VEKTVOKTERNE TOM EMBALLASJE. En jente hadde gått ned to kilo på en måned, men hun syntes ikke det var særlig bra. Da tok jeg frem denne smørpakka og sa «du har gått ned fem slike». Da ble hun fornøyd, forteller ernæringsfysiolog hos Stor & Sterk, Christine Sande. handle om alt fra aktivitetsnivå og matinntak, til tanker og følelser rundt behandlingen og utfordringer de møter. Grunntanken er at varige livsstilsendringer handler mye om tankemønstre og følelser. I Stockholm ligger Sveriges største behandlingsopplegg. Rikscentrum Barnobesits kan på mange måter minne om Stor & Sterk. Men i motsetning til det som oppleves som et standardopplegg på Ullevål, har Rikscentrum et sterkt individualisert program. Alle nye pasienter må gjennom møter med lege og ernæringsfysiolog, men de må også treffe fysio-terapeut og psykolog. I løpet av disse møtene kartlegges fysisk og psykisk helse, arvelighet, og kondis, trenings- og kostholdsvaner. Ut fra dette lages et individualisert behandlingsopplegg, basert på hva barna har behov for. Psykolog Steinsbekk mener individuelle varia-sjoner er en nøkkel når det kommer til behandling av overvekt. I alle sammenhenger med overvekt er det viktig å holde fram ulikhetene at alle er født forskjellige. Kontroversielt eller ei: Overvektige Ingrid enig med forskerens utsagn. De siste ukene har hun forsøkt å gå ned i vekt på egenhånd, uten legeinnblanding. Hun merker at kostholdsendringene gir resultater. Huden blir liksom slappere overalt, sier hun. Ingrids mor gjennomførte en fedmeoperasjon for et par år siden. Da hadde hun forsøkt utallige slankekurer og vært innom flere behandlings-opplegg først. Ingrid tror at storesøsteren hennes også kommer til å legge seg på operasjonsbordet om noen år. Kanskje jeg ender opp der selv. Jeg vet ikke. Mest sannsynlig vil jeg være stor resten av livet. Men er det egentlig så farlig? Det finnes viktigere ting. Jeg studerer, jeg jobber masse Ingrid avbryter seg selv. Jeg er faktisk et fullkomment menneske selv om jeg er tjukk. Et fullkomment menneske. Ved Norges Idrettshøgskole fylles kantineområdet av sultne, høylytte studenter. Gro Rugseth hever stemmen for å overdøve mylderet. I helsevesenet er det en stor iver etter å behandle alt mulig. Men kanskje vi allerede overbehandler? Kanskje vi skader en generasjon barn som ikke er farlig tjukke, men som veier litt mer enn normen og som bare får større problemer av å bli «oppdaget»? Forskeren lager hermetegn med fingrene. Mange av de voksne overvektige jeg har snakket med, fortalte meg at det å bli «oppdaget» som tjukk ikke førte til noe som helst positivt. Noen ganger tenker jeg at vi heller burde behandle færre. Hun rister på hodet og smiler. Men det er nok et veldig kontroversielt synspunkt. 23