Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7
Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen Observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Vurdere og reflektere over årsak og virkning Bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser Komme med eksempler på og fortelle om hvordan menneskelige aktiviteter kan påvirke et naturområde Identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkning av et naturområde Diskutere ulike interessegruppers syn Kunne tolke naturfaglige tekster og utøve kildekritikk Kjenne til viktigheten av å notere, beskrive, argumentere for, og publisere forsøk Kunne skille mellom årsak og virkning, og vite hvordan hjernen vår lett kan lures Kjenne til viktigheten av uenighet og diskusjon i vitenskapen Å vite viktigheten av å gjøre et stort antall kontrollerbare forsøk Kjenne til menneskets plass i naturen og hvordan vi er avhengig av naturens tjenester Kjenne til hvordan samer og andre urfolk utnytter naturens ressurser Å vite hvordan våre moderne samfunn påvirker ulike arter, økosystemer og klimaet på jorda Vite hva vi kan gjøre for å verne naturen mot ødeleggende inngrep Side 2 av 7
Periode 2: UKE 41-UKE 46 Undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder Forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til Kunne tegne strukturformler av organiske stoffer Kunne sette navn på hydrokarbonene Kunne forskjellen på alkaner, alkener og alkyner Kunne forskjellen på metanol og etanol Kjenne til ulike organiske syrer Kjenne til ulike fettsyrer Kjenne til forskjellen på monosakkarider, disakkarider og polysakkarider Forklare prosesser og geologiske forhold som fører til olje- og gassdannelse. Kjenne til dannelsen av olje, kull og gass Fortelle om olje og gassutvinning Hva som kjennetegner grunnstoffet karbon Hvordan karbon-atomene går i kretsløp i naturen Hva som kjennetegner organiske stoffer, og hvilke hovedgrupper det kan deles inn i Hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hva vi bruker dem til Hvordan vi kan framstille ulike former for plast, og hva vi bruker dem til Side 3 av 7
Periode 3: UKE 47-UKE 50 Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på Gjøre rede for fornybar energi og eksempler på disse Gjøre rede for ikke-fornybar energi og eksempler på disse Fortelle om lagring og transportering av energi Kjenne til fordeler og ulemper med atomkraft Vite hva en energikilde og en energibærer er Kjenne til fornybar energi og ikkefornybar energi Kjenne til hvordan en generator fungerer Vite om fordeler og ulemper ved atomkraftverk Kjenne til vannkraft, havenergi, saltkraft, vindkraft, bioenergi, solenergi, jordvarme og hydrogenenergi Side 4 av 7
Periode 4: UKE 1- UKE 6 Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon Forklare hva krefter kan utføre Kunne anvende Newtons første lov til å beskrive hverdagsfenomener Kunne forklare hva friksjon er og hvordan friksjon oppstår Kunne anvende Newtons andre lov til å beskrive hverdagsfenomener Kunne forklare hva vi mener med tyngdekraften Kunne anvende Newtons tredje lov til å beskrive hverdagsfenomener Lære om begrepene energi og effekt Bli kjent med måleenheter for energi Lære om Newtons første lov Lære hvordan krefter virker mellom gjenstander Lære om friksjon Lære om akselerasjon og beregninger Lære om Newtons andre lov Lære om tyngdekraften Lære om symboler og bokstavbetegnelser Lære om Newtons 3. lov Lære om begrepene energi, arbeid og effekt Lære om stillingsenergi og bevegelsesenergi Bli kjent med måleenheter for energi Lære om symboler og bokstavbetegnelser Side 5 av 7
Periode 5: UKE 7-UKE 14 Gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv Forklare hva mitose (vekstdeling) er Forklare hva meiose (reduksjonsdeling, => kjønnsceller) er Vite hva et gen er Beskrive kromosomets oppgaver Forskjellen på vekstdeling (mitose) og reduksjonsdeling (meiose) Forskjellen på homozygot og heterozygot Kunne sette opp krysningsskjema Kjenne til oppbygningen til DNA-molekylet Kjenne til mutasjoner og hvilke konsekvenser det kan få Hvordan DNA-molekylet kan inneholde oppskriften på arvelige egenskaper. Hvorfor individer av samme art har ulike arveanlegg. Hvordan DNA-molekylet kan kopiere seg selv. Hvordan cellene deler seg. Hvordan kjønnscellene blir dannet. Side 6 av 7
Periode 6: UKE 15-UKE 20 Forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene. Forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien. Beskrive hvordan jorda har forandret seg rent geologisk Forklare de viktigste geologiske prosessene som ligger bak Beskrive hva fossiler kan fortelle oss Beskrives livets utvikling på jorda og hvordan evolusjon kan ha ført til det mangfold vi ser i dag. Kjenne til menneskets utvikling Kunne beskrive hvordan jorda har forandret seg rent geologisk. Forklare de viktigste geologiske prosessene som ligger bak de overnevnte forklaringene. Kjernebegreper du skal kunne er: prekambrium, jordkjerne, jordskorpe, mantel, meteoritter, magma, jordplater, jordskjelv, seismograf, vulkaner og geologi. Kunne beskrive teoriene om hvordan livet oppstod på jorda. Kunne beskrive hva fossiler kunne fortelle oss. Kunne beskrive livets utvikling på jorda i løpet av millioner år, og hvordan evolusjon kunne ha ført til livets mangfold vi ser i dag. Periode 7: UKE 21-UKE 24 Repetisjon av pensum og forberedelse til muntlig eksamen Side 7 av 7