Klikk på innholdsfortegnelsen, - du kommer rett på angitt punkt.



Like dokumenter
Filnavn: GENERELT KOMMUNENS ANSVAR - HELSE Ansvar kort Etablering av kriseledelse KOMMUNELEGENS TILTAK...

Klikk på innholdsfortegnelsen, - du kommer rett på angitt punkt.

Siljan kommune. Plan for helsemessig og sosial beredskap 2004

Plan for helsemessig og sosial beredskap

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP. K.st.sak /2015

HELSE- OG SOSIALBEREDSKAPSPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

Kommunal beredskapsplikt

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Fagdag smittevern og beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

PLAN FOR SOSIAL- OG HELSEMESSIG BEREDSKAP GENERELL DEL A. Vedteke av hovudutval for helse og omsorg Administrativ revisjon

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

bodø KOMMUNE Tjenesteavtale nr. 1 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet

Avsnittet KRISESTABENS SAMMENSETNING OG OPPGAVER (sd.4) endres slik: 2. Tabellen (kriseledelsen) på sd.12 utvides slik: /

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

PLAN FOR SOSIAL BEREDSKAP

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

PLAN FOR KRISELEDELSE

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF.

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Helseberedskapsplan. for. Hurum kommune

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Beredskapskoordinator Georg Ordemann Helse Bergen

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP HAUGESUND KOMMUNE VEDTATT REDAKSJONELL GJENNOMGANG JUNI 2009.

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

HELSEMESSIG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune

Beredskapsplan Troms Skikrets

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Forord

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Saksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ M70 DRAMMEN

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Plan for helsemessig og sosial beredskap

PLAN FOR ATOMBEREDSKAPEN LEBESBY KOMMUNE

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel ROS-analyse 2.gangs høring

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

Beredskap i Gildeskål

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Beredskap i Jernbaneverket

Besl. O. nr. 5. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 5. Jf. Innst. O. nr. 4 ( ) og Ot.prp. nr. 54 ( )

LOKAL BEREDSKAPSPLAN DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested - Høringsversjon. Skandinavisk akuttmedisin

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap

Innherred samkommune Brannforebygging

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF

Overordnet beredskapsplan

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Velkommen til møte i Fylkesberedskapsrådet

Fylkesmannen i Finnmark

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer. Se også

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Risiko- og sårbarhetsanalyser. Med særlig fokus på barn og unge

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Plan for helsemessig og sosial beredskap Stordal kommune - Vedteken under k.sak 061/05. Sist revidert STORDAL KOMMUNE

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016

Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018

Brannsamarbeid Namsos kommune - Kjøp av tjenester. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Risiko- og sårbarhetsanalyser. behov for temadata. NGU-dagen Karen Lie, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Transkript:

Tolga kommune side 1 av 18 Tolga kommune I alt 18 sider Kommunens helse- og sosialberedskap i akutte og /eller ekstraordinære situasjoner A GENERELL DEL Initialer Dato Skrevet av KJB 11.10.04 Kontrollert av Godkjent av Revideres innen 13.06.05 Klikk på innholdsfortegnelsen, - du kommer rett på angitt punkt. 1. ANDRE SENTRALE PLANER PÅ OMRÅDET BEREDSKAP... 2 2. GENERELT... 2 3. KOMMUNENS ANSVAR HELSE OG SOSIAL... 5 3.1 Ansvar kort...5 3.2 Etablering av kriseledelse...5 4. KOMMUNELEGENS TILTAK... 6 5. ØKT BEHANDLINGSBEHOV... 8 6. REDUSERT BEHANDLINGSKAPASITET... 10 7. RESSURSER... 11 8. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ( ROS- ANALYSE)... 11 HELSE- OG SOSIALTJENESTENE I TOLGA KOMMUNE... 12 UTARBEIDET MAI 2004... 12 9. SAMORDNING AV PLANER... 16 10. VIRKSOMHETENE DELTJENESTENE... 16 11. FAGKOMPETANSE... 17 12. EVALUERING OG REVISJON... 17 13. BAKGRUNNSTOFF - MER INFORMASJON... 17

Tolga kommune side 2 av 18 FORKORTELSER:... 18 1. Andre sentrale planer på området beredskap Beredskapsplan 2001 Krise-informasjonsplan 2001 Smittevernplan 1997, revidert 2004 HELSE ØST Regional plan for helsemessig og sosial beredskap i Helse Øst 2003 2. Generelt FORMÅL Planen skal bidra til å sikre forsvarlig håndtering innen kommunens ansvarsområde ved akutte og ekstraordinære situasjoner som har eller kan få betydning for befolkningens helse og/eller helse- og sosialtjenestens funksjonsdyktighet. GRUNNLAG Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og sosialtjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.06.2000. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner (khl 1-5). Beredskapsloven krever bl.a. at kommunens helse- og sosialtjenester under en ekstraordinær situasjon skal kunne fortsette, legge om eller utvide sin virksomhet. Driften under en ekstraordinær situasjon skal være basert på den daglige tjeneste, oppdatert planverk og regelmessige øvelser. IK- system skal muliggjøre tilsyn fra overordnet myndighet. Ekstraordinære situasjoner fortsette driften legge om driften utvide driften utvide Daglig tjeneste Oppdatert planverk Regelmessig e øvelser Tilsyn HOVEDPRINSIPPER Ansvar: Den som har ansvar i normalsituasjon har også ansvar ved ekstraordinære hendelser. Likhet: Den organisasjonen/organiseringen man operer med under kriser, skal være mest mulig lik den en har til daglig.

Tolga kommune side 3 av 18 Nærhet: Krisen skal håndteres på lavest mulig nivå. SAMORDNING Ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet tilsier at kommunens helse- og sosialtjeneste skal ivareta sine ordinære funksjoner så langt forholdene muliggjør dette. En ekstraordinær situasjon berører flere sektorer i et samfunn, større befolkningsgrupper er eller vil bli direkte eller indirekte berørt. Det er behov for samordning av tiltak. Liv og helse skal prioriteres, dvs de helsefaglige utfordringer for kommunen. Kommunelegen må derfor være fast medlem av kommunens kriseledelse. Kommunelegen inngår i kommunens kriseledelse. Oppgavene er særlig: - rådgivning i forhold til helsemessige aspekter/problemstillinger, - vurdere alternative tiltak, - fremlegge forslag til løsninger, - ha oversikt over ressurser, samt bidra med prioritering og styring av disse, - iverksette tiltak iht. kriseledelsens beslutninger, - koordinering av tiltak innen helse-, sosial- og omsorgstjenestens innsats, med særlig fokus på samhandling mellom forvaltningsnivåene, - bidra til å utforme og delta i utarbeiding av en samlet informasjonsstrategi. Politiet er pålagt å forestå samordningen ved redningsaksjoner der liv og helse er truet. - Dette ekskluderer ikke de ordinære lover - om helsepersonell, kommunehelse- og sosialtjeneste, smittevern eller tilsyn som er kommunens ansvarsoråde. - Tvert imot, det skal muliggjøre en effektiv samordning av de forskjellige samfunnssektorer, som har hvert sitt selvstendige ansvar. - En lege (LRS legen) inngår i redningsledelsen i politidistriktet. Fylkesmannen kan beslutte å overta den koordinerende ledelse ved hendelser som strekker seg ut i tid og/eller geografisk område. Fylkesmannens helseavdeling (tidligere fylkeslegen) inngår i Fylkesmannens ledelse. En koordinerende ledelse forutsetter at hver delfunksjon i samfunnet utfører sine oppgaver iht. gitt ansvar på de enkelte forvaltningsnivåer. Kommunelegen skal være faglig medisinsk bindeledd overfor - AMK - Sykehuset Innladet Tynset - LRS-legen - Helsetilsynet i fylket/fylkesmannens helseavdeling (Fylkeslegen) HOVEDMÅLSETNING 1. Forebygge: Bidra til at sykdom og skade ikke oppstår, evt. at omfanget blir minst mulig.

Tolga kommune side 4 av 18 2. Innsats: Bidra til størst mulig grad av overlevelse, fortrinnsvis med minst mulig senkomplikasjoner. Dernest sikres dyr, kulturskatter og andre materielle verdier. HOVEDPROBLEM - Oppståtte kritiske situasjoner for befolkningens liv og helse, - Økt behandlingsbehov, se pkt. 4 og B Operativ del. - Redusert behandlingskapasitet, se pkt. 5 og B Operativ del. - Situasjoner som kan utvikle seg til å bli kritiske. - Situasjoner som av allmennheten kan oppfattes som kritiske (som ved stor mediadekning) DEFINISJONER En krise eller katastrofe er en situasjon av ekstraordinær karakter der det akutte hjelpebehov ikke kan dekkes av tilgjengelige ressurser, og ordinære ansvarsforhold og kommandoforhold ikke strekker til, og omlegging eller ekstra tilførsel av ressurser er nødvendig. 1 Konkret: Kan nødvendige tiltak bli iverksatt tidsnok på godt nok nivå (?) I medisinsk sammenheng er problemstillingen - antallet behandlingstrengende i forhold til ressurser, - det faglige nivå på ytelsene i de enkelte ledd av behandlingskjeden, og - når denne behandlingen kan bli gitt i forhold til de gitte biologiske tidsgrenser. Med en slik presisering kan en gradert definisjon være: 2 Ordinær situasjon: Behovet for innsats dekkes på nødvendig faglig nivå av de ressurser i området som umiddelbart kan aktiviseres (dvs vakthavende personell med deres ordinære materiell). Ekstraordinær situasjon: Behovet for innsats er større enn kapasiteten til de ressurser som umiddelbart kan aktiviseres, men lar seg løse innen nødvendig tid på akseptabelt faglig nivå ved forsterking av tilgjengelige ressurser. Katastrofe: Behovet for innsats overgår de ressurser som er tilgjengelige innen nødvendig tid. Sanitetstaktikk er optimal utnyttelse av menneskelige og materielle ressurser, med tilhørende ledelse. Det nødvendiggjør - systematisk planlegging, skolering av personell og opplegg av materiell, samt øvet ledelse. - innsikt i de biologisk gitte tidsgrensers krav til behandling på forskjellige kompetansenivåer, samt - kjennskap til ansvarsforholdene i ordinære og ekstraordinære situasjoner. 1 Sosial- og helsedepartementets utredningen om helsemessig og sosial beredskap 2 Solbraa-Bay, R: Sivilforsvarets sanitetstjeneste i fred og krig, Samarbeid med helsevesen mv., DSB 1993 (justert 2003).

Tolga kommune side 5 av 18 3. Kommunens ansvar Helse og sosial 3.1 Ansvar kort - Landets kommuner skal sørge for nødvendig helse- og sosialtjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. - Kommunens helse- og sosialtjeneste skal bl.a. omfatte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner. - Kommunelegen skal være medisinsk-faglig rådgiver for helse- og sosialtjenesten. - Helse- og sosialtjenesten skal medvirke til at helsemessige og sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helse- og sosialtjenestens arbeid. - Helse- og sosialtjenesten skal av eget tiltak gi informasjon om de forhold som er nevnt [ovenfor] til de offentlige organer som har ansvar for iverksetting av tiltak som kan virke inn på helsen. - Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen pålegge helse- og sosialpersonell som tjenestegjør i kommunen, å utføre nærmere tilvist arbeid. - Dersom forholdene tilsier det, skal helse- og sosialtjenesten i kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodningen om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehov. (Utdrag fra kommunehelse- og sosialtjenestelovens 1-1, 1-3, 3-5, 1-4, 3-6, 1-6) Mer om ansvar og lovhjemler i del D, vedlegg 1. 3.2 Etablering av kriseledelse Ekstraordinære situasjoner krever koordinerte tiltak fra flere samfunnssektorer. Forhold med betydning for liv og helse oppstår under tilnærmet alle ekstraordinære situasjoner. Kommunelegen (medisinsk-faglig rådgiver) inngår derfor i kriseledelsen. For å etterleve kommunens ansvar anbefales å etablere kriseledelsen ved - truende situasjon, med fare for at ekstraordinær situasjon kan oppstå. - ekstraordinær situasjon har oppstått. 3.2.1 Kommuneledelsen (ordfører/rådmann) innkaller Kommunelegen innkalles sammen med den øvrige kriseledelsen. 3.2.2 Kommunelegen (medisinsk-faglig rådgiver) innkaller Kommunens helse- og sosialtjeneste kan ha behov for bistand fra andre fagsektorer ved ekstraordinære situasjoner som kan påvirke - helsen til de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (økt behandlingsbehov), - helsevesenets yteevne (redusert behandlingskapasitet). Kommunelegen må derfor ha myndighet til å innkalle hele eller deler av kommunens kriseledelse når liv og helse er eller kan bli truet. Kommunelegen kontakter ordfører/rådmann for innkalling av kriseledelsen.

Tolga kommune side 6 av 18 4. Kommunelegens tiltak Hva trengs av personell og materiell, samt ressurser fra andre samfunnssektorer, - nå - snart - senere Hvorledes skaffe det og disponere det? 4.1 Kommunelegens umiddelbare tiltak - Hva har skjedd? - Hvem, hva, hvor, hvorledes? - Skaff rask informasjon, fra flere kilder, f.eks. lokal legevaktsentral, helseradionettet, vakthavende lege, AMK, nærmeste ambulansestasjon, politiet, brannvesenet, media. - Hva er problemet? - Ekstraordinært behandlingsbehov. (Pkt 4, og B Operativ del.) - Ekstraordinær reduksjon i behandlingskapasitet. (Pkt 5, og B Operativ del) - Annet. - Hvorledes kan hendelsen utvikle seg? - Eksempler i B Operativ del - Hvilken tid er til rådighet? - Behandling på forkjellige kompetansenivåer må være iverksatt innen biologisk gitte tidsgrenser. (D Fag- og bakgrunnstoff). - Hvorledes kan situasjonen løses? - Hvilke medisinske ressurser er nødvendige umiddelbart? - Hvilke medisinske ressurser finnes i kommunen? - Hva må umiddelbart tilføres utenfra? - Hvilken kapasitet er det for overføring til andre- linje- tjenesten (ambulanse mv. og tidsnok behandling i sykehus)? - Er det nødvendig å etablere hjelpeplass for midlertidig behandling, inntil overføring til neste ledd i behandlingskjeden er mulig/hensiktsmessig? (Del D, vedlegg 3 og 6) - Er det nødvendig å etablere samlestasjon for lettere skadete og ikke skadete, inntil transport til egnet sted blir mulig? - Hvilke ressurser fra andre sektorer i samfunnet er umiddelbart nødvendige for å sikre liv og helse, samt for at helse- og sosialtjenestene skal kunne utføre sine oppgaver? - Hvilke tiltak skal jeg iverksette? - Sjekke at aktuelle lokale ressurser er aktivisert. - Sjekke at nødvendig umiddelbar assistanse utenfra er aktivisert (AMK). - Sjekke at LRS-legen er alarmert, hvis en akutthendelse tilsier behov for bistand fra andre samfunnssektorer (behov ut over det helsevesenet selv disponerer).

Tolga kommune side 7 av 18 - Informer kommunens ledelse om tilstand og behov, samt hva som er aktivisert og når dette forventes i innsats. 4.2 Kommunelegens videre tiltak Når de umiddelbare tiltak er satt i gang: - skaff/oppretthold løpende informasjon om situasjonen, - tenk/lag enkle alternative prognoser om forventet utvikling, ut fra en helsemessig bakgrunn, - hvilke tiltak vil disse nødvendiggjøre, fra egen og andre kommuner, fra helseforetak, - fremlegg alternativene for kommunens kriseledelse, - bidra til oppgavefordeling ifølge normalt ansvar, samt erfaring. Ved innsats der liv og helse er truet, og flere etater skal samordnes, - helsevesenet utfører sine oppgaver iht. til ansvar gitt i helselovene, - ved en ekstraordinær situasjon kan det bli nødvendig å utføre mer behandling innen kommunens helse- og sosialtjeneste enn normalt, dette må avklares i planer og under innsats, - politiet er pålagt ansvaret for samordningen (av helsevesen, brannvesen, osv., osv), - kommuner og andre er ressursleverandører, og bidrar med sine tjenester, (kfr. bl.a. kommunehelse- og sosialtjenesteloven i pkt 2.1). Se mer i del D, vedlegg 1. Tenk fremover, - hvilke behov vil innsatspersonellet få om noe tid (mer materiell, ytterligere personell, drikke, mat, lys, varme osv.) - hvorledes skaffe dette slik at det er på plass før behovet oppstår. - hvilke ytterligere behov vil oppstå om noe tid for - de som er direkte berørt av hendelsen - pårørende - innsatspersonell - hvor og med hvem etableres psykososiale støttetjeneste for hhv. de berørte, pårørende og innsatspersonell. Informasjon til befolkningen - diffus angst i en befolkning, utløst av en hendelse, nødvendiggjør omfattende og saklig og lettfattelig og gjentatt informasjon, - en akuttsituasjon som berører flere, krever også saklig og lettfattelig informasjon, - kommunens ledelse (ordfører/evt. rådmann) er ansvarlig for info-opplegget, - kommunelegen bistår med faglig innspill til den info-ansvarlige, evt gjennomfører informasjon til befolkningen etter anmodning fra ordfører/rådmann. Etter anmodning/ pålegg rapportere til Helsetilsynet i fylket tlf nr 62 55 13 50 faks nr 62 55 13 51 Se Sit-Rap i del C. - Hendelsens innvirkning på

Tolga kommune side 8 av 18 - befolkningens helsetilstand, - helse- og sosialtjenestenes mulighet til å utføre sin funksjon. - Vurder spesielt om liv og helse er truet. 5. Økt behandlingsbehov Her benyttes en funksjonell systematisering, dvs. ut fra den biologiske virking på kroppen, som igjen er bestemmende for innsatsbehovet. Under planlegning i kommunen anbefales denne funksjonelle inndelingen sammenholdt med kommunens ROS- analyser (pkt. 6), og planlagte tiltak. Helseaspektet må vektlegges i de lokale planene, ut fra denne evalueringen av eksisterende analyser og planer. Mer detaljert hjelpemiddel, med tiltakskort for bruk under operativ innsats i Tolga kommune: B Operativ del, for A-, B- og C- situasjoner. De øvrige situasjoner som er avhengige av lokale forhold i Tolga kommune må det utformes tilsvarende tiltakskort for. A Atomuhell, radioaktivt nedfall, ioniserende strålingsulykker Se veileder til kommunene fra Statens strålevern, og tiltakskort i del B. Ved større uhell gir Kriseutvalget ved atomulykker råd og evt. pålegg om forebyggende tiltak, som kommunen skal gjennomføre overfor egen befolkning. Informasjon fra Kriseutvalget blir gitt i media og www.nrpa.no Fylkesmannen formidler informasjonen, råd og evt. pålegg, direkte til kommunene, via media og http://www.fylkesmannen.no/hedmark. Svar på evt pålegg fra Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket: Del C Sit-Rap. Mindre lokale strålingsulykker håndteres av lokal redningsledelse uten etablering av Kriseutvalget. I Buskerud er det ikke planlagt nødhavn for reaktordrevne fartøyer. Forbered faglig basert informasjon tilpasset forholdene i kommunen. (Celler i rask deling er mest sårbare for ståling, evt forebyggende tiltak rettes derfor særlig mot mennesker i vekst, dvs kvinner som er gravide eller som gir brystmelk, spedbarn og barn, samt ungdom opp til 18-års alder.) B - Bakterier, virus mv, smitte (biologiske agens) Se smittevernplanen og tiltakskort i del B. Smittevernplanen oppdateres årlig, se mal www.shdir.no Meld årlig eller ved endring til Fylkesmannens helseavdeling: Navnet og adresse på smittevernlegen og stedfortrederen, samt hvorledes man kan etablere rask kontakt. Faginformasjon: Folkehelseinstituttet www.fhi.no/tema/smittevern, www.fhi.no/nyhetsbrev/msis, samt www.nti.org. Kartlegg steder for rensing (dvs grundig vasking = dekontaminering): Bruk stasjonære dusjanlegg med god kapasitet (i skoler, idrettshaller mv.), samt og/eller de mobile enhetene. (Personell i forurenset sone må ha full kroppsbeskyttelse. Den ren sonen, dvs etter vasking/dusjing, må ikke bli forurenset.)

Tolga kommune side 9 av 18 C Kjemikalier (gasser og flytende agens) Transport av farlig gods, produksjonsbedrifter, terror. Er det i kommunen transport med tog/bil/båt av kjemikalier, eller bedrifter med større lagre eller produksjon. Informasjon: Se tiltakskort i del B. Giftinformasjonssentralen døgnåpent tlf 22 59 13 00, samt evt www.sft.no, www.fhi.no, og www.dbe.no, samt www.nti.org Brannvesenet har normalt oversikt over kjemikalier og deres egenart. Brannvesenet har også i en viss utstrekning registrert hvilke kjemikalier som er lagret i lokale bedrifter. Beskyttelse av innsatspersonell: Avhengig av produkt og konsentrasjon, full beskyttelse kan være nødvendig (røykdykkere). Fagfunksjonen på stedet er normalt tillagt brannvesenet, evt bedriftens fagpersoner. Helsevesenet overtar pasientene utenfor farlig område. Viktig: Cl-, S-, N- og P-forbindelser kan gi raskt tiltagende lungeødem, etter inntil et døgns latenstid. Tommelfingerregel: Hvis konsentrasjon slik at det har revet i nesen -> skal pasienten innlegges i sykehus for obs i minst ett døgn! Vurdere evakuering fra utsatte områder: Obs vindretningen, samt lavereliggende områder ved tunge gasser (som Cl). E Energiskader Kroppen utsettes for unormal ytre energi, som bevegelse og/eller varme. Bevegelse (kinetisk energi): Endringene i kroppens reguleringsmekanismer er tilnærmet lik uansett årsak til den ytre energipåvikningen, som trafikkulykker (fly, tog, buss, båt), sammenrasninger, eksplosjoner, flom, ras (jord, leire, snø). Obs brann og røyk i tunnel. Behandling på forskjellige faglige nivåer må bli gitt innen biologsk gitte tidsgrenser (mer i del D, vedlegg 3). Samordning av innsats i skadeområdet: normalt v/ politiet (mer vedlegg 2). Varme/kulde (termisk energi): Etter umiddelbare tiltak i skadeområdet -> sykehus med kompetanse og ressurser (brannskader -> evt Haukeland, kfr. AMK) E Evakuering Årsaker kan være: fare for ras, flom, gass, eksplosjon, brann, osv. Konsekvenser helsevesen: Er det personer i området som er avhengig av pleie og medisinsk hjelp under forflytningen? Vurder behov for helse- og annet personell i evakueringsområdet, under transporten og på mottaksstedene.

Tolga kommune side 10 av 18 F Forsyningssvikt Svikt i el-, drikkevann- og/eller tele-forsyning til hjemmeboende eldre, familier med småbarn, sykehjem osv. (eks el-utfall hos pasienter med behov for elektromedisinsk apparatur, eller hos folk i boliger uten alternativ oppvarming). Er transportkapasiteten fra større innsatssted for liten, oppstår behov for etablering av hjelpeplass for nødvendig midlertidig behandling og omsorg. F Flyktninger og evakuerte Mottak av mange evakuerte fra annen kommune: Helsepersonell på mottaksstedet. Massiv tilstrømning av flyktninger/asylsøkere: Ansvar og oppgaver for helsevesenet, se Veileder - helsetilbudet til flyktninger og asylsøkere, www.shdir.no og klikk videre til publikasjoner -> nye publikasjoner. Konsentrat i MSIS 2003;31:3. P Psykososiale forhold Kan oppstå ved angst for det ukjente, i forbindelse med større ulykker, eller utrygghet ved nasjonale eller internasjonale situasjoner (særlig ved massiv mediedekning). Saklig, sann og lettfattelig informasjon til befolkningen, gjenta og gjenta. Må bli gitt av autoraktiv person (kommunelege, etter å ha satt seg grundig inn i aktuelle problem). Se eget tiltakskort i del B. T Transport Ekstraordinære hendelser gir ofte ekstraordnært transportbehov, som f.eks: - personell og materiell til innsatsstedet (AMK, ambulanser, lokale avtaler) - pasienter fra innsatssted til kjørbar vei (bårer > frivillige organisasjoner, Sivilforsvaret, snøscooter, traktor -> lensmann/politi, helikopter -> LRS) - pasienter til sykehus, evt hjelpeplass (ambulanser -> AMK, helikopter -> LRS) - de mange lettere eller ikke skadete/syke (ut av området med buss lokal avtale) - evakuering fra truede områder (ut av området med buss mv. > lokal avtale) - utflytting fra sykehjem mv. for etablering av hjelpeplass eller smitteisolat (busser mv -> lokale avtaler) 6. Redusert behandlingskapasitet Interne hendelser Personell: Streik, epidemier mv. Materiell: Svikt i teknisk apparatur, datautstyr, mv. Bygningsteknisk: Brann, svikt i oppvarmingsanlegg mv Eksterne hendelser Svikt i samfunnets infrastruktur (el-, vann-, tele- forsyning til helseinstitusjoner mv).

Tolga kommune side 11 av 18 Svikt i transport (eks forsyning av engangsartikler, forsendelse av lab-prøver, transport av mat, avfall) Årsaker: Streiker i andre samfunnssektorer (transport, avfallshåndtering, osv), værforhold, terror, mv. Kfr. undersøkelser, vurderinger og tiltak før År 2000. 7. Ressurser 7.1 Ressurser i kommunen Lag enkel oversikt i Del C - Ressurser, nøkkelpersoner og varslingsliste over: - Ambulanser, stasjonert i egen kommune. - Personell, (enkel oversikt over leger med avtale, samt nøkkelpersoner som kan varsle det øvrige personell i de lokale virksomheter, samt sorggrupper, frivillige organisasjoner, mv). Avgrense til nøkkelpersonell, (bl.a. pga. behov for oppdatering). Hver virksomhet (sykehjem, pleie/omsorg, helsesøstertjeneste, mv.) må ha egen varslingsliste. - Materiell, (enkel oversikt over vesentlig materiell i akuttenheter, sykehjem, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, mv.). Hva er det, hvor er det og hvorledes få det aktivisert. 7.2 Ressurser fra andre kommuner eller HF Vedlegg med oversiktlig oversikt over - Ambulanser, stasjonert i nærliggende kommuner. - Personell, (nøkkelpersoner som kan varsle legesentra, lokale virksomheter, sorggrupper) - Materiell, (akuttenheter, FIG- enheter, spesialutstyr) Det fremkommer i kommunehelse- og sosialtjenestelovens 1-6 bl.a. Dersom forholdene tilsier det, skal helse- og sosialtjenesten i kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand - -, skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt eller er bestemt i medhold av første ledd. Tilsvarende bestemmelse er gitt for sykehusene i spesialisthelse- og sosialtjenesteloven. Slik nabohjelp er vanlig ved litt større hendelser i hverdagen. Av hensyn til tidsfaktorens betydning forutsettes at AMK som vanlig aktiviserer de ressurser som umiddelbart anses som nødvendige. 8. Risiko- og sårbarhetsanalyse ( ROS- analyse) beredskapsplaner er basert på risiko- og sårbarhetsanalyser. Dette er et enkelt verktøy for vurdering av uønskede hendelser, med angivelse av antatt hyppighet og konsekvens.

Tolga kommune side 12 av 18 Oppmerksomhet rettes særlig mot hendelser som antas å kunne skje hyppig og gi alvorlige konsekvenser, (se mer www.dsb.no). - Hvorledes kan risikoen for den uønskede hendelsen reduseres, hvilke tiltak må iverksettes hvis den tross dette skjer. Risikoforhold og aktuelle tiltak vurderes ut fra helseaspektet. Hva kan gi økt behandlingsbehov og hva kan gi redusert behandlingskapasitet? Hvilke forhold har kommunen for øvrig planlagt for? Kfr generelle beredskapsplan. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE I FORHOLD TIL DRIFTEN AV HELSE- OG SOSIALTJENESTENE I TOLGA KOMMUNE Utarbeidet mai 2004 Registrering av uønskede hendelser. Uønskede hendelser defineres i denne sammenheng som hendelser som representerer en fare for menneskers liv og helse, arbeidsmiljø og økonomiske verdier. I forhold til Beredskapsplan for helse og sosial rettes her fokus spesielt mot hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for driften av virksomheten til helse- og sosialtjenestene i Tolga kommune. Hva kan gi økt behandlingsbehov og hva kan gi redusert behandlingskapasitet? Uønskede hendelser med andre fokus er beskrevet i Beredskapsplan og Krise-informasjonsplan DEFINISJONER : Definisjon av het for at hendelsen vil inntreffe Begrep Frekvens Lite Mindre enn én gang hvert 50. år Mindre Mellom én gang hvert 10. og hvert 50. år Sannsynlig Mellom én gang hvert år og hvert 10. år Meget Mer enn en gang hvert år Definisjon av konsekvens for drift av virksomheten innen helse- og sosialtjenestene : Begrep Definisjon Ufarlig Tjenesten settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader på liv og helse. Ingen personskader. Kun mindre forsinkelser. En viss fare Tjenesten settes midlertidig ut av drift. Få og små personskader.kan føre til skader på liv og helse, dersom det ikke finnes alternativer eller reservesystemer. Farlig Kan føre til at tjenesten settes ut av spill i flere døgn. Få, men alvorlige personskader. Kritisk Helse- og Sosialtjenesten settes ut av drift over lengre tid og andre tjenester rammes midlertidig. Et betydelig antall døde, alvorlig skadde og evakuerte

Tolga kommune side 13 av 18 Katastrofal Helse- og Sosialtjenesten i vår kommune og nabokommunene settes permanent ut av drift. Et stort antall døde, alvorlig skadde og evakuerte. Beskrivelse av mulige hendelser og vurdering av het for at hendelsen inntreffer, driftsmessige konsekvenser dersom hendelsen inntreffer samt henvisning til kommunens øvrige beredskapsplaner som omhandler temaet: HENDELSE SANN- SYNLIGHET DRIFTSMESSIGE KONSEKVENSER HENVISNING TIL EKSISTER- ENDE PLANER Naturskade 1. Flom 2. Snøras Brann / Eksplosjon 3. Brann i sykehjem / omsorgsboliger 4. Brann i forsamlingshus, overnattingssteder, kirker, skoler, barnehager 5. Brann / eksplosjon drivstofflager Forurensing 6. Forurensing av drikkevann 7. Radioaktivt nedfall 1. Lite 2. Mindre 3. Mindre 4. Mindre 5. Lite 6. Mindre 7. Mindre 1. Ufarlig 2. Farlig 3. Farlig 4. Farlig 5. En viss fare 6. En viss fare 7. Farlig beredskapsplan kriseinformasjonsplan beredskapsplan kriseinformasjonsplan Denne planen: B- Operativ del ; E- Brann og eksplosjon beredskapsplan kriseinformasjonsplan Denne planen: B- Operativ del ; A- Atomuhell og B- Biologisk agens

Tolga kommune side 14 av 18 Epidemier 8. Større epidemier blant befolkningen og blant fagpersonale innen helse- og sosial 8. Sannsynlig 8. En viss fare beredskapsplan kriseinformasjonsplan Denne planen: B- Operativ del ; B- Biologisk agens smittevernplan (rev 2004) HENDELSE SANN- SYNLIGHET DRIFTSMESSIGE KONSEKVENSER HENVISNING TIL EKSISTERENDE PLANER Trafikkulykker 9. Trafikkulykker med tog eller buss med mange passasjerer involvert 10. Trafikkulykker med lastebil eller tog med transport av farlig gods involvert 11. Flyulykke i kommunen 9. Sannsynlig 10. Mindre 11. Lite 9. Farlig 10. Farlig 11. En viss fare beredskapsplan kriseinformasjonsplan Denne planen: B- Operativ del ; C- Kjemiske agens og T- Trafikkulykker Sammenbrudd Infrastruktur 12. Strømbrudd og sambandsbrudd over lengre tid 12. Mindre 12. Kritisk beredskapsplan kriseinformasjonsplan Denne planen: B- Operativ del ; S- Strømbrudd og sambandsbrudd

Tolga kommune side 15 av 18 Psykososiale forhold 13. Ulykker og hendelser som oppleves som en stor psykologisk belastning i lokalsamfunn, på skoler, i barnehager, på bedrifter etc 13. Sannsynlig 13. En viss fare beredskapsplan kriseinformasjonsplan Denne planen: B- Operativ del ; P- Psykososiale forhold Forebyggende tiltak som Tolga kommune kan iversette for å unngå eller begrense virkningene av de uønskede hendelser. Naturskade : Få aktuelle forebyggingstiltak. Brann / Eksplosjon: Jevnlig oppfølging av brannforebyggende tiltak i bygninger det bor og oppholder seg mange mennesker. Drivstofflagre skal ha fungerende internkontrollsystemer på plass. Forurensing : Kontinuerlig overvåkning av drikkevannskvaliteten. Iverksette nødvendige tiltak raskt ved fare for forurensing. Epidemier : Kontinuerlig overvåkning av situasjonen i befolkningen. Sørge for god vaksinasjonsdekning i befolkningen. Sørge for å ha tilgang til kompetente vikarer ved epidemier som rammer nøkkelpersonell innen helse- og sosialtjenestene. Gi gode helsemessige råd til befolkningen ved utbrudd av epidemier. Trafikkulykker : Søke å påvirke sentrale vei- og jernbanemyndighetene for kontinuerlig å drive ulykkesforebyggende arbeid langs vei og bane i kommunen. Sammenbrudd infrastruktur : Søke å påvirke sentrale myndigheter for kontinuerlig å drive kvalitetssikrende arbeid i forhold til sikkerhet ved infrastrukturen. Sørge for å ha tilgjengelige nødstrømsaggregater og alternative sambandsmidler tilgjengelig for sentrale funksjoner. Krisehåndteringsberedskap : Sørge for å ha krisegruppa for psykososial omsorg organisert for å kunne settes inn i forbindelse med ulykker og hendelser.

Tolga kommune side 16 av 18 Forholdet til media og befolkningen ved ulykker og hendelser håndteres i henhold til Tolga kommunes Krise-informasjonsplan. Evakuering av sentrale funksjoner: I forhold til hendelser som brann / eksplosjon /kjemisk luftforurensing / sammenbrudd i infrastruktur kan det bli aktuelt å evakuere innbyggerne i et område, bedrifter, beboerne i sykehjemmet og i omsorgsboligene samt kontorene til helse-, sosial- og pleie- og omsorgstjenestene. Aktuelle lokaler å evakuere til vurderes i forhold til hendelsens karakter og omfang. Alternativene lokaler er : Sætershallen, tidligere Nøro Sykehjem, Utvide kapasiteten på sykehjemmet / i omsorgsboligene, Kommunehuset, Tolga Skole, ledige lokaler i Handelssenteret, Kirkestua, Hodalen Fjellstue, Vingelen Skole/ samfunnshus, tidligere Åstun Skole / Øversjødalen Samfunnshus. Innkvartering: Lokalene som er listet opp ovenfor kan også benyttes ved mottak og innkvartering av mennesker som kommer til Tolga i forbindelse med i krisesituasjoner i andre deler av landet. 9. Samordning av planer skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Beredskapsplan 2001 Krise-informasjonsplan 2001 Smittevernplan 1997, revidert 2004 Oppgave/ansvarsdeling ved større ekstraordinære situasjoner mellom ansvarlig helsepersonell på innsatssted, kommunelege og LRS-lege, del D, vedlegg 2. se 10. Virksomhetene deltjenestene For hver enelte virksomhet/deltjeneste skal det lages en praktisk, enkel og funksjonell plan som angir 1. tiltak hvis det oppstår ekstraordinær belasting, se pkt. 4 2. tiltak hvis det oppstår redusert kapasitet, se pkt. 5. Virksomhetens leder har ansvar for at planen blir utarbeidet, gjort kjent for de ansatt i virksomheten og revidert minst en gang i året (15. november). Eksempler kan her være: ad 1 - Akutt mottak i sykehjem av et større antall behandlings- og/eller pleietrengende etter en ekstraordinær hendelse, kriseetablering av smitteisolat i kommunen (kfr smittevernloven) osv. ad 2 Teknisk svikt, manglene oppvarming, streik, epidemier mv. Alle institusjoner må ha evakueringsplan i tilfelle brann, eller teknisk svikt.

Tolga kommune side 17 av 18 Planen må finnes på institusjonen og hos rådmannen som overordnet administrativ leder. Planen må bl.a. inneholde: - varslingsplan for ansatte, faste og ofte brukte vikarer, - kontaktpersoner for å tilkalle bistand av frivillig personell (Røde Kors mv.), - byggetegninger av institusjonen, med bl.a. nødutganger (leveres også brannvesenet), - avtale som sikrer transporten (f.eks. busselskap), samt kontakttelefon, - alternative steder som det kan evakueres til. Virksomhetenes planer samordnes av den som er i linjeledelse et nivå over virksomhetene. Dette skjer i samarbeid med kommunelegen. Kopi av de godkjente planene for hver enkelt virksomhet inngår som vedlegg til hovedplanen for kommunenes helse- og sosialtjeneste. Alle planer som skal brukes i ekstraordinære situasjoner må være i papirutgave i tilfelle strømsvikt. 11. Fagkompetanse I forskriften til loven om helsemessig og sosial beredskap heter det bl.a.: Virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplane er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse. ( 7). Det anbefales at helsepersonell som grunnet stilling eller funksjon kan få oppgave som: - Ansvarlig helsepersonell på et innsatssted: Ferdigheter i akuttmedisin, samt kjennskap til grunnleggende sanitetstaktikk og samvirke med de øvrige akuttetater. - Kommunelege og LRS-lege: Kjennskap til akuttmedisin og sanitetstaktikk, samt stabserfaring og samvirke med andre etater. Aktuelle tilbud finnes på www.norskluftambulanse.no og www.beredskapsnett.no 12. Evaluering og revisjon Planen skal evalueres, med evt revisjon: - etter hver gang planen har vært brukt, og - minst en gang i året (1. desember). Varslingsplanen revideres to ganger i året (1. juni og 1. desember). 13. Bakgrunnstoff - mer informasjon Denne planen er avgrenset til det mest aktuelle for kommunens helse- og sosialtjeneste i en forestående eller oppstått ekstraordinær situasjon.

Tolga kommune side 18 av 18 Opplegget består av fire deler: A - Generell del B - Operativ del C - Ressurser, nøkkelpersoner og varslingsliste D - Fag- og bakgrunnstoff I tillegg til det som er tatt inn i del D Fag- og bakgrunnstoff, anbefales at det legges med som egne vedlegg i papirutgave (evt. også i den elektroniske utgaven) det som antas å kunne bli aktuelt i en ekstraordinær situasjon. Mer generell informasjon finnes om - helseberedskap www.dep.no/hd/norsk/beredskap/index-b-n-a.html - Helsedepartementet www.dep.hd.no Søk videre på beredskap - Helsetilsynet www.helsetilsynet.no Se bl.a. Regelverk og Helsetilsynet i fylkene - Sosial- og helsedirektoratet www.shdir.no Søk på beredskap - Folkehelseinstituttet www.fhi.no - Statens næringsmiddeltilsyn www.snt.no - Statens strålevern www.nrpa.no - fylkesmennenes nettsteder www.fylkesmannen.no - politiet www.politi.no - sikkerhetstjeneste www.pst.politiet.no - sivilt beredskap www.dsb.no - atomuhell www.nrpa.no - smitte www.fhi.no/tema/smittevern - brann og redningstjeneste www.dbe.no - hovedredningssentralene www.hovedredningssentralen.no - flom mv www.nve.no - forurensing www.sft.no - internasjonalt katastrofemedisinsk fagtidsskrift www.pdm.medicine.wisc.edu http://wadem.medicine.wisc.edu/ - Norsk katastrofemedisinsk forening www.katastrofe.org og www.distaster2004.org Forkortelser: HD Helsedepartementet khl kommunehelse- og sosialtjenestelovene Htil Statens helsetilsyn shl spesialisthelse- og sosialtjenesteloven SHDir Sosial- og helsedirektoratet svl smittevernloven hpl helsepersonelloven FM Fylkesmannen hsbl lov om helsemessig og sosial beredskap FM, HA Fylkesmannen, Helseavdelingen LRS Lokal redningssentral HtilHe Helsetilsynet i Hedmark NRPA Fhi Statens strålevern Folkehelseinstituttet