Kap. 3. Sanking og jakt 200 000 150 000 f.kr. 100 60 000 f.kr. 80 000 60 000 f.kr. 60 000 40 000 f.kr. 50 000 35 000 f.kr. 25 000 10 000 f.kr. 20 000 10 000 f.kr. 8000 f.kr. Dei første moderne menneska oppstår i Aust-Afrika. Sankarar og jegarar vandrar ut av Afrika, via den arabiske halvøya, og inn i Midtausten. Dei første menneska slår seg ned i Sør-Asia og Kina. Australia og Ny-Guinea blir nådde ved sjøreiser frå øy til øy. Dei første sankarane og jegerane når Sentral- og Sør-Europa. Dei første menneska slår seg ned i Amerika. Siste istid tek slutt. Dei første busetnadene langs norskekysten.
Kap. 4. Jordbruk 11 000 f.kr. 10 000 f.kr. 9 000 f.kr. 7000 f.kr. 6500 f.kr. 4000 3000 f.kr. 3000 f.kr. 1800 e.kr. Sankarar i Midtausten haustar ville kornsortar med steinsigd. Jordbruk i Midtausten. Hunden er tamd. Dei første jordbrukssamfunna oppstår i området Den fruktbare halvmånen (frå Middelhavet/Svartehavet til Persiabukta). Dei første spora etter risdyrking i Kina og Sør-Asia. Villkrøter blir tamde til husdyr i Midtausten. Jordbruket til Europa. Jordbruket når Skandinavia. Mais blir dyrka i Mellom-Amerika. Jordbruket når Australia.
Kap. 5. Sivilisasjonar 3500 f.kr. 3100 f.kr. 3000 f.kr. 2700 f.kr. 2500 1800 f.kr. 2000 1400 f.kr. 1600 1027 f.kr. 1504 1492 f.kr. 1200 100 f.kr. Dei tidlegaste byane veks fram i Mesopotamia. Dei første tributtsamfunna. Hieroglyfane blir utvikla. Egypt samla til eitt kongerike. Dei første pyramidane blir bygde i Egypt. Indus-sivilisasjonen i dagens Pakistan. Den første europeiske sivilisasjonen på Kreta. Shang-sivilisasjonen i Kina. Egypt når si største utstrekning. Olmec-sivilisasjonen i Mexico.
Kap. 6. Hellas i antikken 800 500 f.kr. 509 507 f.kr. 500 338 f.kr. 490 479 f.kr. 431 404 f.kr. 338 f.kr. 323 f.kr. Grekarane etablerer byar og koloniar rundt Svartehavet og Middelhavet. Athen blir eit demokrati, og Roma opprettar ein republikk. Gresk stordomstid. Persarkrigane. Den peloponnesiske krigen mellom Sparta og Athen. Filip av Makedonia legg under seg dei greske byane. Riket til Aleksander den store når si største utstrekning.
Kap. 7. Romarriket 509 31 f.kr. 264 146 f.kr. 44 f.kr. 27 f.kr. 476 e.kr. 27 f.kr. 14 e.kr. 115 117 e.kr. 235 284 e.kr. 391 e.kr. 395 e.kr. 476 e.kr. 1453 e.kr. Romarriket blir styrt som republikk. Punarkrigane mellom Roma og Kartago. Cæsar blir myrda. Borgarkrig bryt ut. Det romerske keisardømmet. Augustus keisar i Roma. Romarriket når si største utstrekning under keisar Trajan. Borgarkrig, invasjonar og økonomisk krise fører riket til kanten av samanbrot. Kristendommen blir offisiell statsreligion i Romarriket. Romarriket delt i to, Vestromarriket og Austromarriket. Den siste vestromerske keisaren blir styrta av germanske troppar. Vestromarriket går under. Tyrkarane erobrar den austromerske hovudstaden, Konstantinopel. Austromarriket går under.
Kap. 8. Mellomalderen i Europa 300 600 768 814 800 1000 962 1054 1066 1100 1200 1119 1337 1453 1347 1351 Folkevandringstid. Frankarriket når si største utstrekning under Karl den store, som blir krona til keisar av paven i Roma. Vikingar, arabarar og madjarar angrip Vest-Europa. Otto I blir krona av paven til første tysk-romerske keisar. Brot romersk-katolsk og gresk-ortodoks kyrkje. Vilhelm Erobraren tek England. Krosstoga. Det første universitetet i Europa blir oppretta i Bologna i Italia. Hundreårskrigen mellom England og Frankrike. Svartedauden i Europa.
Kap. 9. Vikingferder, kristning og rikssamling i Noreg 800 1000 880 900 950 1050 1014 1030 1035 1130 1130 1240 1152 1163 1184 1217 Norsk busetnad på øyane i vest. Tilnærma tidspunkt for slaget i Hafrsfjord. Harald Hårfagres kongedømme. Kristendommen vinn innpass. Ladejarlane mistar makta i Trøndelag og Nord-Noreg. Olav Haraldsson (Olav den heilage) fell i slaget på Stiklestad. Eitt rike, styrt av einekongar og samkongar. Borgarkrigane. Erkebispedømme blir oppretta i Nidaros. Magnus Erlingsson blir konge etter ny tronfølgjelov. Sverre Sigurdsson slår Magnus i slaget ved Fimreite. Håkon Håkonsson, barnebarn av Sverre, blir konge.
Kap. 10. Samfunn og stat i Noreg i mellomalderen 1217 1239 1240 1260 1263 1260 1270 1274 1276 1277 1280 1299 1319 Håkon Håkonsson blir konge. Opprøret til Skule Bårdsson avsluttar borgarkrigane. Håkon Håkonssons tronfølgjelov. Magnus Lagabøte blir konge. Noregsveldet på det største. Landslova. Bylova. Sættargjerda i Tønsberg avtale mellom konge og kyrkje. Eirik Magnusson blir konge. Håkon 5. Magnusson er konge. Døyr utan mannleg arving i 1319.
Kap. 11. Pest og tap av norsk sjølvstende 1319 1355 1349 1350 1400 1380 1814 1397 1450 1536 1537 Felles konge med Sverige. Svartedauden kjem til Noreg (Bergen). Hanseatane i norske byar. Felles konge med Danmark. Kalmarunionen mellom Danmark, Sverige og Noreg. Avtale om evig union mellom Danmark og Noreg. Det norske riksrådet avskaffa. Reformasjon. Noreg lydrike under Danmark.
Kap. 12. Asia og Afrika Ca. 1700 f.kr. Ca. 550 ca. 480 f.kr. 221 f.kr. Ca. 570 632 632 850 700 1200 1100 1500 1200 1400 1300 1850 1526 1857 1603 1868 Indoeuropearane vandrar inn i Indusdalen. Konfutse og Buddha. Kina samla til eitt rike. Muhammad lever på den arabiske halvøya. Islam ekspanderer. Arabarane styrer i Midtausten. Ghana, Mali, Songhai og Zimbabwe er dei viktigaste rika i Afrika sør for Sahara. Verdsriket til mongolane. Det osmanske riket styrer i Midtausten. Mogulriket i India. Tokugawa-shogunatet i Japan.
Kap. 13. Kapitalismen Ca. 600 f.kr. 1000 1000 1300 1450 1550 1500 1800 1600 1800 1698 1775 Dei første myntane blir prega i Hellas og Kina. Song-dynastiet i Kina og abbasid-kalifatet har komme lengst i handel og teknologi. Byvekst i Vest-Europa. Portugisiske handelsstasjonar i Afrika, Brasil og Asia. Den handelskapitalistiske perioden. Europearane tek kontroll over handelen på verdshava. England og Nederland dominerer verdshandelen. Storbritannia aukar eksporten og importen av varer med mellom 500 og 600 %.
Kap. 14. Dei europeiske oppdagingane 1432 1488 1492 1498 1500 1550 1519 1519 1521 1531 1535 1607 1608 1652 1769 Portugisiske ekspedisjonar utforskar kysten av Vest-Afrika. Columbus «oppdagar» Amerika. Vasco da Gama når India. Spaniarane erobrar Latin-Amerika. Hernán Cortés erobrar aztekarriket i Mexico. Magellan legg ut på den første jordomseglinga. Francisco Pizarro erobrar inkariket i Peru. Første permanente engelske busetnad i Nord-Amerika blir oppretta i Jamestown, Virginia. Fransk busetnad i Quebec i Canada. Nederlendarar etablerer Kapp-kolonien på sørspissen av Afrika. James Cook til Australia.
Kap. 15. Den første globale økonomien 1419 1501 1510 1520 1545 1548 Frå 1570-åra 1600 1700 1624 1654 1763 1780 Madeira får portugisisk busetnad og produserer sukker. Portugisarane finn Brasil. Gode vilkår for sukkerproduksjon her. Dei første afrikanske slavane kjem til Amerika. Store sølvfunn i Andesfjella og i Mexico. Auka handel mellom Europa og Kina. Nederland og England tek over etter spaniarane og portugisarane som dei fremste på verdshava. Nederlendarane utviklar sukkerproduksjon i Brasil. Storbritannia tek kontroll over India. Den transatlantiske slavehandelen når sitt høgaste omfang med mellom 60 000 og 70 000 slavar i året.
Kap. 16. Renessanse og reformasjonar 1300 1500 1473 1543 1517 1519 1556 1545 1563 1555 1618 1648 Renessansen veks fram i dei norditalienske byane. Nikolaus Copernicus, som hevdar at sola er sentrum i universet. Martin Luther offentleggjer sine 95 tesar i Wittenberg i Tyskland og set i gang den protestantiske reformasjonen. Karl 5. regjerer som tysk-romersk keisar. Kyrkjemøtet i Trento i Italia. Religionsfreden i Augsburg gir dei tyske fyrstane rett til å velje den lutherske eller den katolske læra. Trettiårskrigen i Tyskland, mellom keisaren og lokale fyrstar.
Kap. 17. Politisk utvikling i Europa 1555 1556 1618 1648 1629 1640 1649 1660 1660 1661 1682 1688 Freden i Augsburg. Keisar Karl 5. abdiserer (gir avkall på trona). Trettiårskrigen i Tyskland. Karl 1. prøver å styre England utan Parlamentet. Forsøk med republikk i England. Einevelde blir innført i Danmark-Noreg. Ludvig 14. innfører eineveldig styre i Frankrike. Peter 2. blir tsar i Russland og begynner moderniseringa av landet. The Glorious Revolution slår fast at Parlamentet har ei hovudrolle i det britiske styresettet.
Kap. 18. Livsløp og levekår 1624 1664 1666 1735 1769 1801 Den eldste bevarte norske kyrkjeboka blir teken i bruk i Andebu i Vestfold. Det blir laga lister over alle mannspersonar i dei norske bygdene. Årlege tal på fødde, døde og ektevigde blir samla inn frå prestane. Den første folketeljinga i Noreg. Den første folketeljinga med opplysningar om einskildmenneske. 77 000 gardbrukarar og 55 000 husmenn. 10 % av befolkninga i Noreg bur i byar.
Kap. 19. Eit folk av bønder 1520 1665 1665 1669 1723 1750 1760 1769 1801 Om lag 170 000 nordmenn. Om lag 440 000 nordmenn. Produksjonen på alle norske gardar blir registrert i ein matrikkel. Ny matrikkel med opplysningar om kvar gard. Potetdyrking kjem i gang fleire stader i Noreg. 725 000 nordmenn i den første folketeljinga. 880 000 nordmenn i ei folketeljing med omtale av kvar person.
Kap. 20. Nordmennene møter den tidlege kapitalismen 1500 1500 1650 1600 1700 1623 1644 1650 1750 1661 1750 1752 1770 1801 Vannsaga kjem i bruk i Noreg. Trelastnæringa utviklar seg. Bergverksnæringa utviklar seg. Sølvverket på Kongsberg. Koparverket på Røros. Sjøfartsnæringa utviklar seg. 19 % av jorda i Noreg blir driven av sjølveigarar. Dei første lovene som galdt vilkåra til husmennene. Kring halvparten av jorda i Noreg blir no driven av sjølveigarar. Folketeljinga viser at landet har 1800 embetsmenn, 8000 byborgarar, 77 000 gardbrukarar og 55 000 husmenn.
Kap. 21. Den dansk-norske maktstaten blir til 1536 1537 1625 1660 1660 1660 1670 1684 1687 1700 1720 1716 og 1718 1736 1739/41 1741 Det norske riksrådet avskaffa. Noreg lydrike under Danmark. Reformasjonen. Skatt og toll blir hovudinntektene for staten. Arvekongedømme og einevelde blir innført. Reform av det dansk-norske styringsverket. Danske og Norske lov. Den store nordiske krigen. Svenske angrep på Noreg. Konfirmasjon blir innført. Offentleg skolevesen oppretta (Allmugeskulen). Den første fattiglova (for Akershus stift/bispedømme).