Bølgepapp. Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene Norsk Glassgjenvinning, Norsk Metallgjenvinning, Norsk Returkartong, Plastretur og Norsk Resy.

Eiere Norsk Returkartong AS Plastretur AS Norsk Resy AS Norsk Metallgjenvinning AS Norsk Glassgjenvinning AS Sikre finansiering av returordninger: Drikkekartong Emballasjekartong Plastemballasje Bølgepapp Metallemballasje Glassemballasje Innsamling og gjenvinning av: Drikkekartong Emballasjekartong Plastemballasje Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene for emballasje, og står for vederlagsinnkreving og medlemsservice for samtlige materialselskaper. Det vil si Norsk Glassgjenvinning AS, Norsk Metallgjenvinning AS Norsk Resy AS, Norsk Returkartong AS og Plastretur AS. På vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS drifter Grønt Punkt Norge returordningene for drikkekartong, emballasjekartong og plastemballasje. De andre materialselskapene drifter sine egne returordninger. Styret Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene Norsk Glassgjenvinning, Norsk Metallgjenvinning, Norsk Returkartong, Plastretur og Norsk Resy. Styret i Grønt Punkt Norge AS (pr 1. mars 2010): Anita Winsnes, Tine BA (styreleder) Thor Kamfjord, Norner Innovation AS Nina Iversen, GlommaPapp AS Odd Ture Wang, Norgesgruppen ASA Knut Maroni, NHO Mat og Drikke Morten Sundell, Bryggeri- og drikkevareforeningen Helge Fredriksen, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) (Observatør) Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009 5

Rammebetingelser for materialselskapene og Grønt Punkt Norge Bransjeavtalene Det ble i 1994 inngått avtaler om innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall samt optimering av emballasje (bransjeavtaler) mellom emballasjebrukere og handelen (emballasjekjedene) og Miljøverndepartementet. Slike avtaler ble inngått for avfallstypene brunt papir, drikkekartong, emballasjekartong, metallemballasje og plastemballasje. Bransjeavtalene, som ble evaluert og oppdatert i 2003, legger føringer for håndtering av gitte typer brukt emballasje. Avtalenes formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av brukt emballasje. Dette skal gjøres ved å redusere mengden brukt emballasje gjennom emballasjeoptimering, og sikre at brukt emballasje samles inn og gjenvinnes der dette er berettiget etter en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold. Avtalene har følgende mål for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje: Brunt papir: Minst 80 prosent skal gjenvinnes, fortrinnsvis materialgjenvinnes. Inntil 15 prosent kan energiutnyttes. Emballasjekartong: Minst 60 prosent av kartongemballasjeavfallet skal gjenvinnes hvert år, hvorav minst 50 prosent skal materialgjenvinnes og resten energiutnyttes. Metallemballasje: Minst 60 prosent av emballasjeavfallet av metall skal materialgjenvinnes hvert år. Plastemballasje: Minst 30 prosent skal materialgjenvinnes, og minst 50 prosent skal energiutnyttes hvert år. Av plasttypen ekspandert polystyren (EPS) skal minst 60 prosent gjenvinnes, hvorav minst 50 prosent materialgjenvinnes og resten energiutnyttes hvert år. Gjennom disse avtalene har næringslivet påtatt seg et utvidet produsentansvar. Bransjeavtalene er Norges løsning med hensyn for å implementere EUs emballasjedirektiv fra 1994, og ble opprettet som et alternativ til en foreslått emballasjeavgift. Avtalene som bygger på frivillighet, er i internasjonal sammenheng en unik løsning. I motsetning til Norge, har andre land som regel benyttet seg av mer eller mindre detaljerte forskrifter for å regulere produsentansvaret. Emballasjekjedene skal årlig rapportere på måloppnåelse. Gjenvinningsmålene i bransjeavtalene ligger godt over minimumskravene i EU-direktivet. Glassemballasje er ikke omfattet av avtalene, men innrapporterer sine resultater frivillig. Avgiftspliktig drikkevareemballasje I samsvar med forskriften om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 6-5 fatter Klima- og forurensningsdirektoratet årlig vedtak om returandel for ulike retursystemer. Vedtaket baseres på rapportering fra de ulike retursystemene og bestemmelsene i forskriftenes kapittel 6. Vedtakene legges til grunn for beregningen 6 Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009

av miljøavgiften på drikkevareemballasje i påfølgende periode. Det vil si at rapporteringen for 2008 legges til grunn for en godkjennelse av returandel for perioden fra 1. juli 2009 til 30. juni 2010. Desto høyere returandel, desto større rabatt får retursystemet på miljøavgiften for den aktuelle emballasjen. Fullt fritak for miljøavgift oppnåes ved 95% returandel. Avgiftsreduksjonen er derfor et sterkt incitament for å oppnå en høy returandel. I tillegg til miljøavgiften betales det grunnavgift på engangs drikkevareemballasje. For Norsk Returkartong AS er det nevnte vedtak viktig, da drikkekartong er avgiftsbelagt. Også for Norsk GlassGjenvinning AS, er saken av stor betydning, da en betydelig andel av glassemballasjen er avgiftsbelagt. Kun en beskjeden andel av emballasjen som inngår i retursystemet for plastemballasje er drikkeemballasje. Dette skyldes at den mest vanlige plastemballasjen for vann og mineralvann, PET, normalt inngår enten i Rentpacks eller Norsk Resirk sitt pantesystem. I juni 2010 ble det fattet følgende vedtak om returandel for materialselskapenes retursystemer for emballasje til drikkevarer for 2010/2011: Godkjent retursystem Godkjent returandel Norsk Returkartong AS, skoler og barnehager 93% Norsk Returkartong AS, drikkekartong 83% Plastretur AS 70% Norsk GlassGjenvinning AS 90% Til sammenligning fikk Norsk Resirk med sitt pantesystem en godkjent returandel på 92 % for boks for drikkevarer (aluminium og stål) og 90 % for drikkevarer i plast (gjenvinnbar PET). Bryggeri- og Drikkevareforeningen (Rentpack) fikk godkjent en returandel på 95 %. Deponering og forbrenning For retursystemene for emballasje er det flere forhold som spiller inn for å oppnå høye gjenvinningsmål på en effektiv måte. Vesentlig her er rammebetingelsene knyttet til alternative løsninger, som for eksempel deponering og forbrenning av avfall. Når det gjelder deponering av avfall, har flere land innført deponiforbud, blant annet Danmark, Sverige, Belgia, Østerrike og Tyskland. Her omfatter forbudet usortert og/eller brennbart avfall. Fra 1. juli 2009 ble det innført deponiforbud i Norge etter at debatten om forbud hadde pågått i en årrekke. Forbudet gjelder biologisk nedbrytbart avfall og omfatter blant annet kartong, drikkekartong og bølgepapp. Selv om plast, glass og metall ikke omfattes av deponiforbudet, regnes det med at eventuelle mengder emballasje følger restavfallet enten til videresortering eller forbrenning. Deponiforbudet vil følgelig få betydning for gjenvinning av alle typer emballasje i kommuner der deponering tidligere har vært den vanlige form for sluttbehandling. I 2009 ga flere fylker en rekke kommuner dispensasjoner fra forbudet begrunnet med at det tar tid å bygge ut alternative behandlingsløsninger. Klimadirektoratet (Klif) har nå strammet inn på dispensasjoner gitt av Fylkesmannen. En rekke kommuner og private aktører har igangsatt utvidelser eller utbygging av nye forbrenningsanlegg, ofte med betydelig økonomisk støtte fra ENOVA. Sånn sett kan det sies at markedet har forberedt seg godt på deponiforbudet, kanskje litt for godt. I følge nye beregninger tyder mye på at det kan bli en overkapasitet av forbrenningsanlegg. Tilsvarende overkapasitet i Sverige, samt andre land i Nord-Europa, har ført til at prisen på forbrenning har falt betydelig. Stadig lavere priser på forbrenning må anses som en utfordring for returordninger og materialgjenvinning. I enkelte tilfeller har prisene vært på dumpingnivå, noe som kan undergrave returordninger som fokuserer på materialgjenvinning. Markedet for energiutnyttelse av avfall i Europa påvirkes av en rekke rammebetingelser. Sentralt står et politisk ønske om å erstatte olje og kull med ikke-fossilt brensel. I flere land har man derfor stimulert til bygging av flere forbrenningsanlegg. Slik energiproduksjon støttes også gjennom systemet for utslippskvoter. Dette gir et betydelig incitament til å brenne avfall. Samtidig påvirkes balansen i markedet, noe som kan resultere i at brukt emballasje og annet materiale som kan være godt egnet til materialgjenvinning, likevel blir levert til forbrenning. Dersom energigjenvinning skjer på bekostning av materialgjenvinning, er dette negativt både for ressursutnyttelse og klima. I sum bidrar deponiforbud til økt gjenvinning. På den annen side kan rammebetingelsene endre balansen mellom material- og energigjenvinning. I Sverige planlegges det å fjerne avgiften på forbrenning, noe som allerede har ført til press for å fjerne norske avgifter. Dette kan endre balansen ytterligere. Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009 7

Nytt fra Brüssel I tillegg til ovennevnte rammebetingelser, foreligger det nye EUdirektiver som kan få betydning for innsamling og gjenvinning av emballasje. Rammedirektivet for Avfall I 2008 ble et nytt avfallsrammedirektiv vedtatt. Dette kan betegnes som et betydelig løft for hele Europa. Det nye direktivet samler og presiserer en rekke definisjoner. For eksempel har direktivet bestemmelser knyttet til grensene mellom avfall og produkt, samt avgrensningen mellom gjenvinning og sluttbehandling. Direktivet har dessuten ganske detaljerte bestemmelser knyttet til avfallshierarkiet. Videre gir det føringer for at hvert land utarbeider planer for avfallsreduksjon basert på retningslinjer som utarbeides av EUkommisjonen. I rammedirektivet for avfall er det fastsatt konkrete gjenvinningsmål for plast, metall, glass og papir. Målene gjelder for alle produkter laget i de fire materialene, det vil si ikke bare emballasje. Noen land ønsker å la målene også omfatte matavfall. Målet er at til sammen minst 50 % av de aktuelle materialene, fra husholdningene, skal materialgjenvinnes innen 2020. Tilsvarende er målet 70 % for bygg, anlegg og rivning. Det hersker noe usikkerhet med hensyn til hvordan gjenvinningen og målene skal beregnes. Når det gjelder grensedragningen mellom avfall og produkt har kommisjonen allerede startet en prosess for å utvikle materialspesifikke kriterier for når avfall igjen kan betraktes som et produkt. Disse kriteriene vil bli svært viktige for retursystemene. Dette gjelder i forhold til grensekryssende handel, statistikk og ikke minst i forhold til REACH direktivet. REACH omfatter som kjent bare produkter, ikke avfall. Dette vil for eksempel innebære at når innsamlet emballasje er bearbeidet og igjen betraktes som et produkt, kommer det omfattende regelverket i REACH til anvendelse. Gjenvinningsbransjen ser her en rekke utfordringer for å kunne dokumentere alle mulige stoffer som finnes i innsamlet materiale i henhold til kravene i REACH direktivet. Emballasjedirektivet fortsatt viktig Emballasje- og emballasjeavfallsdirektivet (94/62) ble revidert i 2004 og 2005. Selv om målene i direktivet gjelder for 2008 og de fleste land har oppfylt minstemålene, har nye EU-medlemmer fått forlenget sine frister for måloppnåelse. Blant annet i påvente av disse landene, er direktivet så langt ikke blitt revidert igjen. En ny gjennomgang er imidlertid forventet i 2011. Mens EU sentralt avventer med å fornye direktivet, opplever man at en rekke medlemsland oppdaterer egne mål og sitt regelverk knyttet til emballasje. En harmonisering av rammebetingelsene synes derfor mindre realistisk. Ressursstrategi og eksport av avfall Utvikling av en gjenvinningsindustri i Europa er i tråd med EUs nye ressursstrategi. Det er sterk politisk interesse for å styrke europeisk gjenvinningsindustri, og på den måten sikre Europa tilgang på viktige råvarer. I denne sammenheng stimuleres også økt handel av ulike fraksjoner for gjenvinning innen EØS området. På den annen side stilles det strenge regler for eksport av avfall ut av Europa. Tilsvarende har mottakslandene også regler for hva som kan importeres. En ny undersøkelse viser at hele 19 % av forsendelsene av avfall ut av Europa er ulovlige, noe som undergraver utviklingen av en europeisk gjenvinningsstrategi. Myndighetene i ulike land har de senere år skjerpet kontrollen med slik eksport. Det gjenstår å se om dette fører til at antall ulovlige transporter reduseres. Avfallsområdet trenger en pisk Innenfor EØS er avfallsområdet fagfeltet der man er dårligst til å iverksette og følge opp vedtatte direktiver. På denne bakgrunn er det lansert en ide om et nytt europeisk implementeringskontor ( Agency ) for avfallsområdet. Dersom alle land implementerer gjeldende direktiver i egen lovgivning og dessuten følger opp, vil dette kunne gi betydelige miljøgevinster og samtidig være bra for konkurransen i markedet. Det gjenstår å se om forslaget blir en realitet. Uansett har EU et problem så lenge landene ikke følger opp EU lovgivningen. Rammedirektivet for avfall skal implementeres i hele EØS området innen 12. desember 2010. I Norge inviterte Klima- og forurensningsdirektoratet i 2009 alle aktører til å komme med innspill til implementeringsprosessen. Grønt Punkt Norge bidro i samarbeid med øvrige materialselskap aktivt i denne prosessen. Et viktig budskap i høringsuttalelsen var at bransjeavtalene først og fremst er knyttet til et annet direktiv, nemlig Emballasjedirektivet. En del bestemmelser i avfallsrammedirektivet kommer derfor ikke til anvendelse for emballasje. I det videre arbeidet er det derfor viktig å vise ryddighet i forholdet mellom forskjellige EU-direktiver. 8 Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009

PRO EUROPE Grønt Punkt Norge deltar aktivt i organisasjonen PRO EUROPE (Packaging Recovery Organisation Europe). Organisasjonen ble etab lert i 1995 og er en paraplyorganisasjon for Grønt Punkt selskaper i Europa. Det vil si virksomheter som håndterer returordninger for brukt emballasje og som har medlemmer som merker egen emballasje med Grønt Punkt. PRO EUROPE er også felles talerør for medlemmene i saker av felles interesse. PRO EUROPE har medlemsorganisasjoner fra 33 land: Belgia Bulgaria, Canada, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Latvia, Litauen, Kroatia, Kypros, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Storbritannia, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn og Østerrike. De fleste medlemsorganisasjonene ble etablert som en direkte respons på innføringen av EUs emballasjedirektiv fra 1994. Gjennom direktivet stilles det krav til at det i EU-landene skal finnes returordninger for å sikre innsamling og gjenvinning av brukt emballasje som er åpne for deltagelse fra kommersielle aktører. I de fleste landene er direktivet implementert gjennom produsentansvarsordninger ivaretatt av organisasjoner tilsvarende Grønt Punkt Norge og materialselskapene. Det vil si selskaper som er etablert for å håndtere brukt emballasje på vegne av næringslivet. PRO EUROPEs hovedoppgave er å bidra med relevant kunnskap og sørge for erfaringsutveksling mellom medlemsorganisasjonene. Gjennom arbeidsgrupper samler og utveksler PRO EUROPE ekspertise og erfaring fra sine medlemmer. Grønt Punkt Norge deltar aktivt i arbeidsgrupper for avfallsforebygging, kommunikasjon, markedsføring, og systemutvikling. Kunnskap som også kommer til nytte for EU systemet og organisasjoner innen handel og industri. Hovedutfordringen for PRO EUROPE s medlemmer er å organisere og implementere mest mulig effektive, nasjonale innsamlings- og gjenvinningssystemer, hovedsakelig for husholdningsemballasje. På denne måten ivaretar PRO EUROPE medlemmene produsentansvaret på vegne av sine vederlagsbetalere og sørger for at vederlagsbetalerne slipper å lage individuelle retursystemer for egen emballasje. Målet er å sikre at gjenvinning skjer på en mest mulig kostnadseffektiv og miljøriktig måte. Felles for medlemmene er at de ser gjenvinning av emballasje som et viktig steg på veien mot bærekraftig utvikling; noe som er nødvendig for å sikre fremtiden for nye generasjoner. Grønt Punkt er et internasjonalt varemerke som er registrert i en rekke land. Det er et av verdens mest brukte internasjonale varemerker og brukes på verdensbasis av 136 000 bedrifter. Merket er en kvittering på at det er betalt et vederlag til en godkjent returordning for brukt emballasje. På denne måten tar medlemmene i Grønt Punkt Norge miljøansvar. Alle bedrifter som er medlemmer, kan derfor trykke merket på emballasjen sin. Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009 9

Regnskap Grønt Punkt Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR PERIODEN 01.01-31.12 Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter 165 615 142 165 901 498 Andre driftsinntekter 17 291 680 17 219 418 Sum driftsinntekter 182 906 822 183 120 916 DRIFTSKOSTNADER Innsamlings- og gjenvinningskostnader 126 850 764 125 518 934 Lønnskostnader 17 907 883 19 574 397 Avskriving varige driftsmidler 196 885 159 741 Annen driftskostnad 37 851 745 37 324 263 Sum driftskostnader 182 807 277 182 577 335 Driftsresultat 99 545 543 581 FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER Renteinntekter 716 632 1 184 642 Rentekostnader 53 093 123 181 Annen finanskostnad 0 0 Netto finansinntekt 663 539 1 061 461 Resultat etter finans 763 084 1 605 042 Grønt Punkt Norge AS ble opprettet i 1997 av Norsk Retur - kartong AS, Plastretur AS, Norsk Resy AS, Norsk Glassgjenvinning og Norsk Metallgjenvinning AS. Den gang var Grønt Punkt Norges hovedoppgave å sørge for oppslutning om ordningen samt være bindeleddet mellom vederlagspliktige bedrifter og materialselskapene for emballasje. Fra 1. februar 2008 har Grønt Punkt Norge også driftet returordningene til Norsk Returkartong AS og Plastretur AS. 10 Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009

Regnskap Plastreturs returordninger 2009 INNTEKTER Vederlag 134 618 109 Salg av emballasje 1 008 184 Annet 0 Netto finans 2 914 163 Sum inntekter 138 540 456 KOSTNADER Innsamlings- og gjenvinningskostnader Kommunikasjon Administrasjon Verving/vederlag KOSTNADER Innsamlings- og gjenvinningskostnader 115 512 688 84% Kommunikasjon 4 331 451 3% Administrasjon 11 342 027 8% Verving/vederlag 6 805 128 5% Sum kostnader 137 991 294 100% Plastretur, materialselskapet for plastemballasje, ble etablert 6. nov. 1995 av organisasjoner innenfor plastemballasjekjeden, etter å ha inngått en bransjeavtale med Miljøverndepartementet. Samtidig ble tilsvarende avtaler undertegnet fo r metall- og kartongemballasje. I tillegg til standard plastemballasje inngår også EPS, plastemballasje som har inneholdt farlige stoffer og avgiftspliktig drikkevare emballasje i plast i returordningene. I februar 2008 ble dette selskapet nedlagt og Grønt Punkt Norge AS overtok driften av de to materialselskapene. Selskapet eies av pakkere og fyllere, emballasje produsenter og varehandelen. Regnskap Norsk Returkartongs returordninger 2009 INNTEKTER Vederlag 38 267 437 Salg av emballasje 112 025 Annet 0 Netto finans 138 764 Sum inntekter 38 518 226 KOSTNADER Innsamlings- og gjenvinningskostnader Kommunikasjon Administrasjon Verving/vederlag KOSTNADER Innsamlings- og gjenvinningskostnader 11 338 076 30% Kommunikasjon 16 080 753 42% Administrasjon 7 206 730 19% Verving/vederlag 3 787 758 10% Sum kostnader 38 413 317 100% Norsk Returkartong AS ble etablert i april 1994. Samme år ble bransjeavtale inngått for drikkekartongfraksjonen. I 1995 ble Kartonggjenvinning AS etablert og tilsvarende avtale ble inngått for emballasjekartong. Kartonggjenvinning AS ble fra oppstart driftet av Norsk Returkartong AS og i 2001 fusjonerte selskapene. I 2005 ble selskapet Emballasjeretur AS etablert og tok samtidig over driften for både Norsk Returkartong AS og Plastretur AS. I februar 2008 ble dette selskapet nedlagt og Grønt Punkt Norge AS overtok driften av de to materialselskapene. Norsk Returkartong AS eies av henholdsvis emballasjeprodu senter, fyllere/pakkere og dagligvarehandelen med en tredjedel hver. Alle eiergrupper er representert i styret. Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009 11

Økende oppslutning om emballasjedugnaden Usikkerheten knyttet til finansuroen gjorde at vederlagsavdelingen i Grønt Punkt Norge budsjetterte konservativt for 2009, men de store rystelsene uteble stort sett. Antall medlemmer øker raskt, og totalt innrapportert emballasje fra medlemmene var nesten på nivå med 2008. Grønt Punkt Norge har ansvar for medlemsservice og verving på vegne av alle de fem materialselskapene for emballasje. Ved utgangen av 2009 var totalt antall medlemmer 3 295, hvorav 954 kontrollmedlemmer. I tillegg er mer enn 4 000 virksomheter indirekte knyttet til ordningen gjennom produsentinnkreving av vederlaget. Vederlag for 405 000 tonn emballasje Medlemmene i Grønt Punkt Norge rapporterer sitt faktiske forbruk av emballasje, og vederlaget beregnes fra dette. Totalt ble det i 2009 innrapportert 405 000 tonn emballasje. Dette er nedgang fra 2008, og forklares med at finansuroen har gitt betydelig reduksjon i mengdene bølge- og massivpapp i hele EØS-området. I tillegg bidro tilfeldige variasjoner knyttet til vederlagsrevisjoner og nye sjablonger, til nedgangen. Det betales vederlag for 75 til 100 % av emballasjen som ender i det norske systemet, avhengig av emballasjeslag. Vederlagssatser pr 1. mars 2010 Drikkekartong Emballasjekartong Plastemballasje Plastemballasje (FA) EPS Bølgepapp Metallemballasje Glassemballasje (ikke avgiftsbelagt) Glassemballasje (avgiftsbelagt) 3,1 øre/enhet (ca kr. 1,- pr. kg) kr 0,45 pr. kg kr 1,70 pr. kg kr 1,90 pr. kg kr 2,60 pr. kg kr 0,35 pr. kg differensiert vederlag differensiert vederlag differensiert vederlag Vederlag Deltagelse 2008 tonn 2009 tonn Glassemballasje 100% 61 868 66 199 Metallemballasje 10 996 12 403 Bølgepapp/massiv papp 85% 191 192 171 060 Drikkekartong 100% 20 147 19 252 Emballasjekartong 84% 37 166 36 965 Plastemballasje 75% 108 064 111 920 Tabellen viser det antall tonn emballasje det er betalt vederlag for innen de ulike fraksjonene. For glass- og metallemballasje vises totalt generert mengde. Grønt Punkt Norge administrerer finansieringen av returordningene basert på kundeavtaler med materialselskapene. Kundene våre har tilgang på MineSider der terminvise rapporter for fakturerte mengder ligger. Sammen med hver kunderapport ligger avregning, betalingsrapporter, kvalitetsrapporter og en oversikt over fakturaer som har forfalt til betaling. Gode systemer gir kundene oversikt, innsyn og forklaringer som i sum bygger tillit. Grønt Punkt Norge vurderer relasjonen til kundene som god. Medlemsservice Med nær 3 295 medlemmer, et tall som øker raskt, er det utfordrende å gi god og tilpasset service. En viktig satsing forbundet med dette er MineSider for medlemmene. Her utvikles det kontinuerlig nye tjenester knyttet til rapportering, og all historikk er tilgjengelig. Kontrollmedlemmene tilbys et godt utviklet verktøy til hjelp når de skal stille krav til sine norske vareleverandører. I tillegg utvikles annen informasjon og verktøy for å gi merverdi til medlemmene. Her kan nevnes kildesorteringsguiden, klimakalkulator og profileringsmateriell. Filmer. I 2009 produserte Grønt Punkt Norge en rekke filmer som letter kommunikasjonen med eksisterende og potensielle medlemmer. Profilfilmer forteller om hele selskapet, både finansiering og innsamling/gjenvinning. Vi har også filmer som retter seg mot kontrollmedlemmer, potensielle medlemmer samt ansvarlige for rapportering av ordinær - og drikkevareemballasje. Filmene vil gi nye virksomheter og kontaktpersoner et bedre første møte med Grønt Punkt Norge. I tillegg gis det bistand for at medlemmene skal få hjelp med å løse sine oppgaver på en best mulig måte. Revisjoner og sjablonger Flere faste aktiviteter og tilbud bidrar til riktig rapportering fra medlemmene. I 2009 gjennomførte Grønt Punkt Norge vederlagsrevisjon av ca. 100 medlemmer. Revisjoner retter opp feil og mangler i rapporteringen med tre års tilbakevirkende kraft. Slik oppnås et system som både likebehandler medlemmene og over tid bedrer kvaliteten på statistikkene over emballasjebruken i Norge. Gjennom sjablonger tilbys en rekke medlemmer forenklet rapportering. Særlig er dette nyttig for vareimportører med mange varelinjer og lite informasjon om emballasjebruken. Nye sjablonger Det arbeides med å utvikle sjablonger for flere store medlemmer og bransjer. Dette arbeidet er i stor grad knyttet til verving, men vil også gi bedre kvalitet på rapportering fra eksisterende medlemmer. Sjablongen for EE-bransjen er ferdig utviklet, men det har foreløpig vist seg vanskelig å utforme en avtale som sikrer riktig rapportering, delvis på grunn av manglende tilgang på importdata. Det arbeides videre med dette. Vervekampanjer GPN har kvantitative mål for antall medlemmer og kontrollmedlemmer. Også antall unike leverandører til kontrollmedlemmene måles. Her telles kun de med medlemstype Potensiell, som betyr at bedriften etter en vurdering av GPN bør være medlem. Antall medlemmer 31.12.08 31.12.09 Medlemmer totalt 3 041 3 295 Kontrollmedlemmer 850 954 Leverandører til KM som ikke er medlemmer 1 932 2 194 «Medlemmer totalt» viser summen av bedrifter som er standardmedlem og/eller kontrollmedlem. I tillegg har vi mer enn 4 000 bedrifter som ikke er medlemmer i GPN, men der emballasjen helt eller delvis betales gjennom produsentinnkreving fra norske produsenter 12 Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009

og importører av emballasjetyper som bølgepapp, serviceemballasje og glassemballasje. I 2009 hadde vi 325 innmeldinger og 168 utmeldinger på standardmedlemskap. Tilsvarende tall for kontrollmedlemmene var 152 og 48. Mange standardmedlemmer er også kontrollmedlem. Antall medlemmer er en indikator som ikke bør leses ukritisk. Det er viktig å følge opp at alle overholder avtalebetingelsene. På denne måten sikrer vi riktig rapportering og aktiv innsats fra kontrollmedlemmene. Nettoeffekten vurderes klart positiv selv om det blir noen flere utmeldinger. Verving EE-bransjen. Elretur har i mange år betalt emballasjevederlag for EE-produktene til alle sine medlemmer. Per 31.12.09 har ikke GPN slike avtaler med de tre andre EE-returselskapene Renas, Eurovironment og Ragn-Sells. I 2009 startet jobben med å lage en revidert avtale som skal tilbys alle EE-returselskapene. I den forbindelsen er det utviklet en sjablong som beregner emballasjebruken både totalt i EE-bransjen og for det enkelte returselskap. GPN er i dialog med alle fire EE-returselskapene om en løsning som sikrer full oppslutning fra EE-bransjen. Miljøfyrtårn GPN har inngått en ny samarbeidsavtale med Stiftelsen Miljøfyrtårn (SM). Denne sikrer at medlemskap i GPN på en riktig måte kreves ved Miljøfyrtårnsertifisering. Kravformuleringer og plan for praktisk gjennomføring er utarbeidet, og implementering skjer fortløpende. Prinsippet er at alle virksomheter som direkte eller indirekte benytter emballasje må ha medlemskap i Grønt Punkt Norge for å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Steen & Strøm Grønt Punkt Senter Varehuskjeden Steen & Strøm jobber med å miljøsertifisere sine kjøpesentre. I den forbindelse hadde vi i 2009 positiv dialog for å etablere et samarbeid som bidrar til at vederlag blir betalt for alle emballerte varer som omsettes i Steen & Strøms kjøpesentre. Grønt Punkt Senter-konseptet ble utviklet for å sikre at begge parter har nytte av samarbeidet. GPN hjelper Steen & Strøm med å synliggjøre at de gjør en god jobb, og butikker tilknyttet Grønt Punkt Norge bidrar blant annet ved å informere om kildesortering og hva Grønt Punkt Norge jobber med. Oppfølging av kontrollmedlemskap I 2009 ble det sendt ut vervebrev til 600 standardmedlemmer som ikke er kontrollmedlemmer. Disse oppfordres til å bli kontroll medlem, for å sikre at det blir betalt vederlag for all emballasjen som strømmer gjennom virksomheten. Ved utgangen av året hadde ca. 20 standardmedlemmer meldt seg inn som kontrollmedlemmer. Godt over 100 har gitt tilbakemelding om at de kun har utenlandske leverandører. Flere har gitt en positiv tilbakemelding uten at endelig avgjørelse er tatt. Miljøstafetten er et annet prosjekt som ble startet i 2009. I prosjekt perioden blir det hver uke sendt brev til ca. 100 ikke-medlemmer som er vareleverandør til minst ett kontrollmedlem. Brevene følges opp av et call center. Innmeldinger har begynt å komme inn som følge av dette. Prosjektet vil fortsette utover våren og denne kampanjeperioden avsluttes rundt 1. juni. Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009 13

Klimakalkulator I 2009 laget Grønt Punkt Norge en klimakalkulator for å dokumentere klimanytten ved materialgjenvinning av emballasje målt mot energiutnyttelse. Dermed kan Grønt Punkt Norges medlemmer få informasjon om hvor mye de bidrar med å redusere CO 2 utslipp gjennom emballasjevederlaget. Dette dokumenterer i høyeste grad nytten ved materialgjenvinning, og bidrar til å motivere til ytterligere kildesortering. I Norge ble det i 2009 brukt 409 000 tonn emballasje. Av dette ble 354 000 tonn materialgjenvunnet. Omregnet til CO 2 utslipp tilsvarer dette en reduksjon på ca 370 000 tonn. Tallene er hentet fra Grønt Punkt Norges klimakalkulator for brukt emballasje, og dokumenterer klimanytte (reduksjon av CO 2 utslipp) for materialgjenvinning av plastemballasje, drikkekartong, emballasjekartong, bølgepapp, glassog metallemballasje. Kalkulatoren gjør det også mulig å presentere klimanytten per kg emballasje rapportert til Grønt Punkt Norge, per kg gjenvunnet eller totalt per år i Norge. For å regne ut klimaeffekten er det tatt utgangspunkt i eksisterende livsløpsanalyser som sammenligner utslippene av klimagasser ved henholdsvis material- og energigjenvinning. Klimakalkulatoren oppdateres årlig, og kan beskrives som et enkelt verktøy for å synliggjøre klimagevinsten ved returordningene for emballasje. I tillegg bidrar den til å forklare sammenhengen mellom betalt vederlag og miljønytten ved gjenvinning av emballasje. 14 Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009

Året det løsnet i offentlig sektor GPN ser nå resultater av arbeidet med å redusere antall gratispassasjerer i det offentlige. Det siste året har vi fått flere offentlige kontrollmedlemmer. I tillegg stiller stadig flere offentlige innkjøpere krav om medlemskap i returordning for brukt emballasje i sine anbudsdokumenter. Dette gir seg direkte utslag i at flere av de nyinnmeldte medlemmene oppgir at de har møtt krav om medlemskap fra offentlige virksomheter. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble kontrollmedlem i september. DIFI har det utøvende ansvar på nasjonalt nivå for å følge opp handlingsplanen for Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Det er derfor svært viktig at de nå har blitt kontrollmedlem. Departementenes Servicesenter (DSS) er en annen sentral offentlig virksomhet som er blitt kontrollmedlem. For vareleverandører til departementene og Statsministerens kontor innebærer dette krav om at leverandørene blir medlem i returordningen for brukt emballasje. Etter flere års dialog om praktiske utfordringer ved et medlemskap, er nå også Statsbygg blitt kontrollmedlem. Dette gir god tyngde i videre arbeid med å luke ut gratispassasjerer i byggebransjen. I arbeidet med å verve nye offentlige virksomheter, har det vært nyttig at departementer som Miljøverndepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet, samt DIFI, selv gikk foran ved å bli kontrollmedlemmer. I september 2009 ble de seks første kommunene kontrollmedlemmer alle under Interkommunalt Innkjøpssamarbeid Nedre Romerike. Fylkesmannen i Hordaland ble i oktober første fylkesmann og Sør-Trøndelag fylke ble i november første fylkeskommune som tegnet kontrollmedlemskap. Dette innebærer at vi nå har kontrollmedlemmer fra alle offentlige nivåer; departementer, direktorater, fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner. Grønt Punkt Norge vil aktivt jobbe videre med å få alle offentlige innkjøpere til å stille krav, og med å verve offentlige kontrollmedlemmer der det er hensiktsmessig. Av de tusenvis av norske leverandørene til Staten, er det fortsatt mange som ikke er medlem i Grønt Punkt Norge eller andre returordninger. Ikke alle leverandører er emballasjebrukere, men potensialet er stort når en vet at Staten hvert år handler inn for mer enn 330 milliarder kroner. Et tredvetalls nye medlemmer det siste halvåret oppgir krav fra offentlige innkjøpere som årsak til innmelding i Grønt Punkt Norge. Videre satsing på offentlige anskaffelser fokuserer blant annet på verving av de virksomhetene som har størst innkjøp. KONTROLLMEDLEMMER FRA OFFENTLIG SEKTOR Barne- og likestillingsdepartementet Forbruker- og administrasjonsdepartementet Miljøverndepartementet Øvrige departementer via Departementenes Servicesenter Fylkesmannen i Hordaland Klimadirektoratet (Klif) Utlendingsdirektoratet NAV Drift og utvikling Brønnøysundregistrene Avinor AS Riksarkivet Posten NSB Statsbygg Forsvaret Helse Midt-Norge Helse Nord Helse Sør-Øst Barne-, ungdoms- og familiedir. (BUFdir) Bærum kommune Nittedal kommune Sørum komune Aurskog-Høland Fet kommune Enebakk kommune Haugesund kommune Rælingen kommune Fredrikstad kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009 15

Grønt Punkt dagen 2010 Dagens og morgendagens emballasje Over 200 deltakere på Grønt Punkt Dagen i februar fikk høre fra et bredt spekter innen temaet gjenvinning og emballasje. Det offentlige inn i folden Nye kontrollmedlemmer i Grønt Punkt Norge er et viktig redskap for å redusere antall gratispassasjerer i returordningene for brukt emballasje. Fra offentlige virksomheter kommer det stadig til flere kontrollmedlemmer. - Med 380 milliarder kroner årlig i offentlige innkjøp, har vi stor påvirkningskraft, sa Ingrid Kolderup i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) til tilhørerne, og minnet om at krav til emballasje også gjør leverandørene mer innovative. Innføring i klimafotavtrykk Point Carbons Jørund Buen og Johan Pettersen fra miljørådgiverselskapet Misa, ga publikum en grundig innføring i begrepene klimafotavtrykk og klimakvoter. Blant annet demonstrerte de en kalkulator hvor en kan finne ulike bransjers klimafotavtrykk. Resultatene av en økende bevissthet rundt klimafotavtrykk vil løfte karbonmarkedet til å bli en av verdens største handelsmarkeder, lød spådommen fra de to klimaekspertene. Mer optimal emballasje Arbeid med mer optimal emballasje er et ansvar for alle ledd i emballasjekjeden, og optimering handler blant annet om å frakte mindre luft, var budskapet i en felles presentasjon fra Dagligvarehandelens miljøforum (DMF) og Dagligvareleverandørenes Forening (DLF). De gjorde et poeng av hvilke muligheter som ligger i et økt samarbeid mellom industri og handel, fra produktinnovasjon til anvendelse av gjenvunnet emballasje. - Behovet for emballasje endres kontinuerlig, blant annet på grunn av erkjennelsen om at matproduksjon, foredling og svinn står for langt større utslipp enn emballasjen maten er pakket inn i. Økt varebehov på grunn av den demografiske utviklingen krever også mer tilpassede produkter og pakningsstørrelser, sa Thomas Weihe (DLF) og Jens Olav Flekke (DMF). - Det er ti ganger mer effektivt å forebygge avfall enn å behandle Administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge AS oppsummerte året 2009 og trakk opp de viktigste utfordringene for 2010; redusere antall gratispassasjerer, optimal emballering og styrke informasjonen om gjenvinning og Grønt Punkt. Gjennom en rekke innlegg fikk tilhørerne blant annet innblikk i temaer som klimakvoter, emballasjeoptimering og morgendagens materialer. Tidligere samferdsels- og justisminister Odd Einar Dørum slo an tonen med å forelese om endringskraft i miljøpolitikken. Et ideal hvor marked og miljø kombineres med menneskets urkraft, og hvor han oppfordret til å dyrke en kultur som forteller om det vi får til, i stedet for det vi ikke får til. Grønt Punkt hadde grunn til å slå seg på brystet, mente Dørum. Tidligere samferdsels- og justisminister Odd Einar Dørum snakket om endringskraft i miljøpolitikken, og oppfordret til å dyrke en kultur som forteller om det vi får til. 16 Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009

avfallet riktig, sa Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning i et eget innlegg, og minnet om at riktig emballasje er et viktig verktøy for å begrense matavfall i moderne varedistribusjon. Han påpekte at mange distribuerer produktene på en lite effektiv måte, og frakter så mye som 70 prosent luft og gass på paller. Østfoldforskning er tungt inne i flere prosjekter rettet mot emballasjeoptimering og innovasjon, for som Hanssen selv sa det: - Vi ser i dag en for lav suksessrate innen innovasjon, åtte av ti produkter som lanseres forsvinner ut av markedet etter to år. Vi trenger nye tanker Innovasjon og fremtidens emballasje var felles for mange av innleggene på Grønt Punkt-dagen. Thor Kamfjord fra Norner Innovation var én av dem som oppfordret til ny tenkning. - Vi vet oljen vil ta slutt, at det vil komme en befolkningsvekst, og at hele 70 prosent av verdens økonomiske vekst vil kunne knyttes til Østen. Når vi også vet at vi i dag bruker 30 prosent mer ressurser enn jorda klarer å regenerere, sier det oss at vi er nødt til å spare energi, redusere kostnader og øke effektiviteten. Emballasje som reduserer matsvinn, økt bruk av såkalte smarte naturlige materialer og 100 prosent gjenvunnet materiale er noen virkemidler på vei mot et nytt tankesett og en ny måte både å leve og produsere på. Fjerne Østen som arena for gjenvinning De siste årene har den kinesiske økonomien blomstret, og landet opplever et materialbehov som ikke kan oppfylles av ubrukt materiale alene. Mangelen på sekundære råvarer og gunstige transport kostnader gjør at Kina også blir en gigant på markedet for gjenvinning av spesielt metall, plast og papir fra Europa, Nord- og Sør-Amerika, Japan og Australia. Mike Jefferson fra Verde Recycling Solutions orienterte om fallgruver og muligheter ved eksport til Kina, men også andre asiatiske deler av dette markedet. Han poengterte viktigheten av å kjenne til flere sider av det stadig mer viktige markedet for våre sekundærmaterialer. Emballasjeoptimering i praksis Markus Terho fra Nokia viste til at Nokia ved å redusere emballasjen rundt mobiltelefonene til nesten halvparten av opprinnelig størrelse, også reduserte papir- og pappmengden i emballasjen med 99 000 tonn. Dette utgjør enorme summer, omkring 474 millioner Euro i sparte kostnader, inkludert mindre transportkostnader. Lilleborg fikk i 2009 optimeringsprisen for sitt langsiktige arbeid på dette området, og Merete Nes og Bjørn Heggdal fortalte blant annet hvordan Lilleborg ved å få forbrukerne til å kjøpe refill fremfor de originale flaskene, reduserte det totale plastforbruket med rundt 286 tonn i 2009. I tillegg er det gunstige produkter med tanke på transport i alle ledd. Bare på vei fra emballasjeprodusent til fabrikk sparer vi inn 22 turer med lastebil ved at en pall med refill-poser på rull inneholder cirka 115 000 poser mot en pall med 1500 tomme plastflasker, fortalte leder for emballasjeutvikling i Lilleborg, Merete Nes. Fremtidens emballasje Industridesignerne Kjersti Kviseth og Tore Gulden i 2025 Design plukket opp tråden og påpekte viktigheten av at miljødimensjonen blir en del av et produkts utvikling, og at dette gir store muligheter for gevinster for emballasjebransjen. - Vugge til vugge, internasjonalt kjent som Cradle- to-cradle, handler om å skape kommersielt attraktive produkter og systemer slik at de kan fortsette å være råvarer for flere generasjoner. Med andre ord et prinsipp om at produkter skapes på en slik måte at materialer og komponenter kan gå tilbake i kretsløpet som materialer for et nytt produkt og at vi ikke fortsetter å produsere i en kjede som går fra råvare via produkt til avfall. Problemet blir ikke borte ved å flytte det til Asia, sa Kviseth. Foredragene fra Grønt Punkt Dagen kan lastes ned i pdf-format fra våre nettsider: www.grontpunkt.no Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009 17

Innsamling og gjenvinning av drikke- og emballasjekartong Grønt Punkt Norge AS drifter returordningene på vegne av Norsk Returkartong AS. Selskapets mål for drikkekartong er å oppnå høyest mulig returgrad for å redusere miljøavgiften maksimalt, og for emballasjekartong å nå myndighetenes mål for gjenvinning. Selskapets strategi for å nå målene er å sikre kostnadseffektive returordninger i dialog med samarbeidspartnere og sikre en miljømessig god og trygg avsetning for den innsamlede mengden. Vi skal kontinuerlig minne og påvirke avfallsbesittere til å levere mer kartong. Så godt som hele den norske befolkningen har tilbud om å levere kartong i sin kommune. Innsamlingssystemene varierer, men i de fleste kommuner samles kartongen inn hjemme sammen med papp og papir. Kommunikasjon I 2009 avsluttet vi kampanjene om miljønytte i form av beskyttelse av regnskog. Fokus i 2009 ble endret til å forklare at når kartonger leveres inn, så blir de til noe nytt. Alle kampanjer med unntak av lotteriannonser har hatt fokus på både drikke- og emballasjekartong. Vi har kommunisert kretsløpet og brukt ressurser på å forvisse forbruker om at den jobben de gjør hjemme er nyttig for miljøet. Dette bidrar til å gjøre ordningen mer robust når systemet utfordres, for eksempel i media. I 2009 inngikk vi et samarbeid med gruppa DeLillos som ga kildesortering av kartong troverdighet og forbruker ros gjennom sangen FLINK. Konseptet har vært handlingsutløsende (forbruker ønsker å levere inn kartonger til gjenvinning) på grunnlag av et holdningsskapende budskap. Konseptet har truffet forbrukere veldig godt. Vi ser bl.a. at troverdigheten til at kartongene som leveres inn er høy og øker sakte, men sikkert. Det ble i 2009 kjørt kampanjeperioder på kommersiell TV, i riksaviser og lokal- og regionalaviser. I tillegg ble det kjørt kampanjer med plakater på buss, trikk og T-bane i Oslo. Budskapet har gjennomgående vært å gi troverdighet til ordningen med budskap som: Gjenvinning krever mye mindre energi enn produksjon av papir fra nytt trevirke. All kartong kan gjenvinnes. Vi sparer miljøet og bruker råvarene flere ganger. Ikke brenn kartonger. De gir lite varme, mye aske, forurenser og øker faren for pipebrann. Også i 2010 vil hovedsatsingen være at miljønytten ved materialgjenvinning skal være kjent og troverdig hos befolkningen. Dette er avgjørende for deltagelse i ordningene og for at innsamlingsordningen skal være robust i situasjoner med motbør. Midlene som brukes for å nå ut til befolkningen er kjente og gjennomprøvde. For å nå de store massene velger vi fortsatt å være jevnlig til stede på kommersiell TV. Det er laget reklamefilmer som på en ny og overraskende måte minner folk på å levere kartongene sine til gjenvinning så blir de til noe nytt. Budskapsbærer er Tenk om alt var like enkelt å gjenvinne. Vi tilbyr i tillegg kommuner og interkommunale selskaper å annonsere sammen med oss i lokale og regionale aviser og vårt budskap vil være synlig på offentlig kommunikasjon i Osloområdet. I tillegg blir sosiale medier en ny og spennende kanal vi skal utnytte på en optimal måte. 18 Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009

DRIKKEKARTONG 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Nevner 20.147 tonn 20.180 tonn 20.182 tonn Materialgjenvinning Klif 10.185 tonn. 51% 9.579 tonn. 48% 10.159 tonn. 50% Energiutnyttet Klif 4.161 tonn. 21% 5.611 tonn. 28% 6.049 tonn. 30% Total gjenvinning Klif 14.345 tonn. 72% 15.190 tonn. 76% 16.207 tonn. 80% 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 51% 48% 50% 21% 28% 30% MATERIALGJENVUNNET ENERGIUTNYTTET Resultater I 2009 ble hele 50,3 % av alle drikkekartongene materialgjenvunnet. Dette er en økning på 2,8 prosentpoeng fra 2008. 30 % ble energiutnyttet. 20 182 tonn drikkekartong gikk ut på det norske markedet og dette er samme mengde som året før. Drikkekartong er emballasje for kullsyrefrie drikkevarer som melk, jus, sauser, puddinger, yoghurt og annet flytende. Effektive kommunale kildesorteringsordninger er en forutsetning for å lykkes med innsamling av drikkekartong. I de aller fleste norske kommuner er det i dag velfungerende innsamlingssystemer for drikke- og emballasjekartong. På spørsmål om hva forbruker tror skjer med kartongene de leverer til gjenvinning svarer 73% at de blir til nye papirprodukter, noe som tilsvarer en økning på 1 prosentpoeng fra 2008. All kommunikasjon retter seg mot forbrukere og deres atferd, både direkte og gjennom kommunene. I nasjonale kampanjer er det blitt vektlagt å stimulere til kildesortering av kartong ved å fokusere på troverdighet. Kommunikasjonen i 2009 har derfor omhandlet at kartonger som leveres inn blir til nye produkter og miljønytten ved å resirkulere. Grønt Punkt Norge vektlegger å møte alle kommuner og interkommunale renovasjonsselskaper med konstruktivt samarbeid. Vi kjøper den utsorterte drikkekartongen fra kommuner/iks til 2.400 kr/tonn, henter vederlagsfritt og sørger for at den transporteres og materialgjenvinnes på beste miljømessige måte. Det er avgjørende for returordningen at befolkningen har troverdighet til at drikkekartongen kommer til nytte. For å opprettholde høy kjennskap, kunnskap, troverdighet og deltagelse, er det viktig med et kontinuerlig og målrettet informasjons- og markedsføringsarbeid. I 2009 ble troverdighet til returordningene målt hele fire ganger i spørreundersøkelser utført av Synovate MMI. Resultatene viser at alle fraksjoner har høy troverdighet. For drikkekartongen har 59% meget stor- eller stor tro på at det de leverer inn blir til nye produkter. Kun 14% har meget liten eller liten tro på gjenvinningen. Det har også i 2009 vært et godt samarbeid med kommuner og interkommunale selskaper om forbrukerinformasjon. Kommunene er en god og målrettet informasjonskanal som viser hvordan innsamlingen foregår lokalt. I tillegg gir kanalen tydelige signaler om kommunens miljøfokus. Vi bidrar både økonomisk og faglig inn i kommunenes eller IKS informasjonstiltak som: deltagelse på lokale arrangementer, Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009 19

emballasjekartong. GPN har alternativ avsetningskanal hos Corenso i Finland, men pga. fjorårets finanskrise har ikke denne fabrikken tatt imot kartong utover eget lands innsamling. Det har ikke vært problemer med gjenvinningskapasiteten i 2009, men råvareprisene har vært helt i bunn av markedet. Sorteringskapasiteten på norske mottaksanlegg er lavere enn den mengden som daglig går gjennom anleggene. Dog er den noe forbedret i forhold til foregående år. Store mengder drikkekartong levert sammen med annet papir og papp blir dermed ikke sortert ut, men blir materialgjenvunnet sammen med annen fiber. De sorterings undersøkelsene vi har foretatt viser at mengden av drikkekartong som ikke sorteres ut, men forblir i papp- og papirstrømmen er 60%. Mottakerne av disse strømmene ønsker primært andre fiberkvaliteter (avis- og magasinpapir), men har teknisk utstyr som nyttiggjør all fiber i drikkekartongen. Kvalitetssikring av materialstrømmer er en prioritert oppgave i Grønt Punkt Norge, herunder bl.a. system for sikring av målinger av materialflyt og gjenvinningsgrad. Det ble implementert et nytt automatisk innrapporteringssystem i 2009 som innebærer at kommuner/iks bestiller transport via vår hjemmeside. Dette genererer en automatisk bestilling hos vår transportør Bring. Veieseddel ut korrigeres av Bring og blir senere godkjent elektronisk av papirfabrikkene. Dette gjør at GPN har kontinuerlig oversikt over utsorterte tonn drikkekartong. materiell, annonsemaler, artikler og ferdige pressemeldinger, informasjonsfoldere til alle husstander, annonser i kommunens/iks informasjonsaviser og tømmekalendere, lokale reklamefilmer og annet. Returkartonglotteriet har fortsatt forholdsvis god oppslutning og handlingsutløsende effekt. Informasjon om lotteriet skjer gjennom kommunens/iks publikasjoner og i lokal- og regionalaviser via pressedekning av gevinstoverlevering. Det er i tillegg annonsert i Se og Hør og Her og Nå, samt i lokale/regionale aviser. I 2009 var det ca. 80% pressedekning på overrekkelse av gevinster, dvs. 90-100 medieoppslag. Gevinstutbetalinger var i 2009 på 1,6 mill kroner fordelt på 120 premier á kr. 10.000 og 4 premier á kr. 100.000. Lotteriets effekt ble målt av Synovate MMI i oktober 2009. Andelen som sier de kjenner til lotteriet er fallende fra 2008, noe som tilsier at lotteriet fortsatt må markedsføres for å opprettholde kjennskap og deltagelse. Etter at CG Holding besluttet å legge ned produksjonen på Hurum Fabrikker pr. 19. desember 2008, har all utsortert drikkekartong i 2009 blitt gjenvunnet ved papirfabrikker i Sverige. Grønt Punkt Norge leverer all kartong via IL Recycling som bl.a. er innkjøpsorganisasjonen til Örebro Kartongbruk AB og Fiskeby Board AB. Her blir kartongene gjenvunnet til nye kartongprodukter som teknisk papir og 20 Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009

DRIKKEKARTONG TIL SKOLER OG BARNEHAGER SOM ER TILSKUDDSBERETTIGET 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 80% 80% 80,5% Nevner 815 tonn 794 tonn 794 tonn Materialgjenvinning Klif 653 tonn. 80% 636 tonn. 80% 639 tonn. 80,5% Energiutnyttet Klif 87 tonn. 11% 86 tonn. 11% 93 tonn. 11,8% Total gjenvinning Klif 740 tonn. 91% 722 tonn. 91% 732 tonn. 92,3% 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 11% 11% 11,8% MATERIALGJENVUNNET ENERGIUTNYTTET Resultat I 2009 ble 80,5% av skole- og barnehagekartongene kildesortert og materialgjenvunnet. Dette er marginalt høyere enn 2008. 11,8% ble energiutnyttet. Samlet gjenvinning var 92,3 %. Tiltak rettet mot barn og unge har også i 2009 vært et betydelig satsingsområde for Grønt Punkt Norge. Vårt engasjement deler seg i to ulike områder: gjennom vårt engasjement i Loop fokuserer vi på holdningsskapende arbeid, lære om miljønytte ved kildesortering og gjenvinning. Vårt eget arbeid skal være direkte handlingsutløsende idet vi her fokuserer på motivasjon for å skylle, brette og stappe kartongene på skoler og i barnehager gjennom ulike tiltak. Frem til 2006 hadde drikkekartonger som inneholdt melk og juice fritak fra miljøavgiften for engangs drikkevareemballasje. I 2006 falt fritaket bort. Dette skapte mye støy og ble ansett som særs urimelig da skoler og barnehager mente å være flinkere enn befolkningen for øvrig til å kildesortere kartonger. Tine og Norsk Returkartong besluttet derfor å be om egen rapportering for denne fraksjonen. Returgrad i skoler og barnehager har vist seg å være langt høyere enn samfunnet for øvrig. Målet er å oppnå en samlet gjenvinningsgrad på 95 % og dermed få fritak fra miljøavgiften. I 2009 ble det distribuert 2.400 Redd regnskogen klassesett. Dette betyr at vi med materiellet har nådd ut till om lag 60.000 barn. Dette er 10.000 flere enn i 2008. Loop tilbyr alle skoler og barnehager opplæringsmateriell. Det er utviklet egne arbeidshefter for barnehage, barneskolen, ungdomskolen og videregående skole. Et nært samarbeid med alle landets kommuner og interkommunale avfallsselskap gir en ekstra god kanal inn mot skolene. Loop arbeider for at kildesortering og gjenvinning inngår i ulike typer miljøundervisning. Loop sendte ut om lag 80 000 hefter med undervisningsmateriell til barnehager og grunnskoler i 2009. Loops nettside har i snitt 6 000 besøkende i måneden og om lag 300 barn og unge deltar hver uke i konkurranser på nettsidene. Det ble i 2009 produsert et eget Nemi tegneseriehefte i 100.000 eks. som vil bli distribuert til ungdom i 2010. Grønt Punkt Norge Årsrapport 2009 21