Tannhelse en utfordring eller en selvfølge?

Campus Elverum Avdeling for folkehelsefag Ida Marie Ingvoldstad og Hilde Klareng Veileder: Hilde Søberg Tannhelse en utfordring eller en selvfølge? Oral health a challenge or is it a matter of course? Antall ord: 10781 Bachelor i tannpleie, kull I Bacheloroppgave 2012 Samtykker til utlån hos biblioteket: X JA NEI Høgskolen i Hedmark Høgskoleadministrasjonen Postadresse: 2418 Elverum Besøksadresse: Lærerskolealléen 1 Telefon +47 62 43 00 00 Telefaks +47 62 43 00 01 E-post postmottak@hihm.no Org. nr 974 251 760 www.hihm.no

Glem aldri at de gamle trenger så lite, men trenger det lille så veldig Margaret Willour Side 2 av 42

Sammendrag Tendensen viser at helproteser snart er en saga blott. Flere eldre har sine egne tenner intakt, ofte sammen med kompliserte erstatninger. En studie har vist at 3 av 4 pleietrengende hadde behov for hjelp til munnstell, mens 1 av 10 fikk hjelpen de trengte. Det stilles større krav til pleiernes kunnskap om tannhelse. Generelle og orale aldersforandringer, sykdommer, medisinbruk og et ikke tilfredsstillende munnstell kan forringe oral helse, som igjen har mye å si for pasienters allmenntilstand og velbefinnende. Videre ser vi nærmere på utfordringer som ligger hos pleierne: deres holdninger til munnstell og kunnskap rundt temaet. Vi har også kommet med forslag om mulige tiltak for å bedre tannhelsen hos eldre i hjemmebasert omsorg. Positive holdninger til tannhelse må forankres i pleie- og omsorgstjenestens ledelse og odontologiske fag må inn i helseutdanninger. Munnen må tas tilbake til kroppen. Side 3 av 42

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innholdsfortegnelse... 4 1.0. Innledning... 5 1.1 Samfunnsmessig perspektiv... 5 1.2 Personlig relevans... 6 1.3 Oppgavens avgrensning og begrepsavklaring... 6 1.4 Disposisjon... 7 2.0 Metode... 8 2.1 Litteratursøk... 8 2.1.1 Beskrivelse av to forskningsartikler... 9 2.2 Kildekritikk... 10 3.0 Teori... 12 3.1 Eldre... 12 3.1.1 Tannhelse blant eldre... 13 3.1.2 Biologisk aldring... 14 3.1.3 Orale aldersforandringer... 15 3.2 Konsekvensene av et mangelfullt tannstell... 16 3.2.1 Konsekvenser for tennene... 17 3.2.2 Konsekvenser for munnhulen og kroppen generelt... 18 3.2.3 Munntørrhet... 18 3.2.4 Tyggefunksjon og ernæring... 19 3.2.5 Fluor... 20 3.3 Organisering... 20 3.3.1 Den offentlige tannhelsetjenesten... 20 3.3.2 Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid... 21 3.3.3 Hjemmebasert omsorg... 22 3.3.4 Sykepleiefaglig tilnærming... 23 4.0 Drøfting... 24 4.1 Dagens situasjon... 25 4.2 Holdninger... 26 4.3 Kunnskap... 28 4.4 Mulige tiltak... 31 5.0 Konklusjon... 35 Litteraturliste... 36 Figurliste... 42 Side 4 av 42

1.0. Innledning Vi har valgt å gå nærmere inn på temaet eldre og tannhelse, og vil konsentrere oss om pleietrengende eldre i hjemmebasert omsorg. Vi vil se på hva som kan være til hinder for et adekvat munnstell og med bakgrunn i tannhelsefaglige aspekter gi denne gruppen pasienter tilfredsstillende behandling. Konsekvensen av for lite fokus på tannhelse blir dårligere tannstatus og ressurser blir brukt til reparativ behandling fremfor profylakse (Vehkalahti & Knuuttila, 2008). De eldre har flere egne tenner nå enn for noen år tilbake og dette stiller større og andre krav til pleiepersonell på sykehjem og i hjemmesykepleien (Ambjørnsen, Axèll, & Henriksen, 2002). 1.1 Samfunnsmessig perspektiv Andelen eldre mennesker er stadig stigende globalt sett, og i følge befolkningsframskrivinger 2010-2060 vil antall personer over 80 år i Norge øke fra 220 000 (pr 2011) til 550 000 frem mot 2050 (Brunborg & Texmoen, 2010). Dette kan bety en fordobling av behovet for helsetjenester innen de neste 30 til 40 årene. Med dette som bakteppe har vi gjort oss en del tanker gjennom 5. semester, der vi hadde fokus på tannpleie for eldre. Vi lærte raskt, både gjennom undervisning og praksis, at ivaretakelse av eldre personers tannhelse var et voksende problem. Et problem som ikke bare var å finne på sykehjem men også innen hjemmesykepleien. I følge The World Oral Health Report 2003 (Petersen, 2003) står det at WHO legger spesielt vekt på 3 punkter: Tannhelse er integrert og viktig for den generelle helsen Tannhelse og generell helse er sterkt forbundet med hverandre Tannhelse er en avgjørende faktor for livskvalitet Vi har valgt å konsentrere oss om hjemmesykepleien i denne oppgaven. Antall eldre som mottar hjemmesykepleie er økende og gjenspeiler den politikken som har blitt ført: færre inn på institusjon og flere hjemmeboende med nødvendig hjelp (Abrahamsen & Svalund, 2005). Den nye samhandlingsreformen som trådte i kraft 1.1.12 pålegger kommunene det Side 5 av 42

økonomiske ansvaret for pasienter som er klare for utskrivning fra for eksempel sykehus (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009). En sannsynlig effekt av dette kan være større arbeidspress på hjemmesykepleien og flere brukere inn. 1.2 Personlig relevans Basert på de erfaringer vi har fått gjennom praksis er vår hypotese som følger: Det er en svikt i hjelpeapparatet rundt pleietrengende pasienter i hjemmebasert omsorg sett i forhold til ivaretakelse av oral hygiene. Vi har lest en del både under studiet men også i media om tannhelsen på sykehjem. Vi mener det er like aktuelt å skrive om tannhelsa til eldre i hjemmesykepleien og ønsker derfor å sette mer fokus på munnstell i denne delen av pleie- og omsorgstjenesten. Alle har vi ei mor, en bestefar, slektning eller en bekjent som tar i mot hjemmesykepleie eller er i en pleiesituasjon. Hver og en av oss eldes, og dette emnet berører oss alle. Med bakgrunn i det vi her har nevnt blir problemstillingen vår slik: HVILKE UTFORDRINGER ER KNYTTET TIL TANNHELSE HOS ELDRE PLEIETRENGENDE I HJEMMEBASERT OMSORG - OG HVORDAN KAN DISSE MØTES? 1.3 Oppgavens avgrensning og begrepsavklaring Vi har bevisst latt være å fokusere på pasienten og deres følelser og meninger. Vi har rettet fokuset mot Hvor mistes munnen på veien..? og pleiepersonells holdninger til og kunnskap om tannhelse. I problemstillingen vår har vi brukt begrepet eldre pleietrengende pasienter. Den eldre er definert til å være pleietrengende i slik grad at han har behov for hjelp til fullt kroppsstell daglig. I Pasient- og brukerrettighetsloven (1999) står det at en person som ber om eller som allerede mottar helsehjelp av helse- og omsorgtjenesten, er definert som pasient. Vi finner det derfor naturlig å benevne de eldre pleietrengende i hjemmebasert omsorg som pasienter. Vi Side 6 av 42

har også benyttet ordet brukere i samme mening for å få mer flyt i oppgaven. Vi har valgt å se på eldre pleietrengende som en homogen gruppe og ikke tatt hensyn til om de motsetter seg hjelp på grunn av ulike typer demens. Vi vet at dette er en utfordring knyttet til tannhelse blant eldre (Willumsen, Karlsen, Næss & Bjørntvedt, 2011), men på grunn av oppgavens størrelse, og for å begrense emnet, har vi valgt å utelate dette. Går en inn i denne tematikken er ikke veien lang til spørsmålet om tvang og bruk av Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A. Denne loven har vi heller ikke tatt for oss i oppgaven. Begrepet tannhelse kan karakteriseres på mange ulike måter. For den enkelte kan tannhelse innebære og være fri for smerter, ha bra tyggefunksjon og at tennene ser akseptable ut. Tannhelse for en tannpleier er at befolkningen har et så funksjonsdyktig bitt sett ut ifra okklusjon, muskler og kjeveledd, samt så lite karies- og periodontittskader som mulig. Oral helse blir brukt for å understreke at munnhulens øvrige vev hører med innunder odontologien. Det blir mer og mer vanlig å bruke oral helse og munnhelse synonymt med tannhelse (Widenheim, Renvert & Birkhed, 2003). Vi har i vår oppgave lagt oss på det sist nevnte. Ordene oral helse, tannhelse og munnhelse brukes om hverandre. 1.4 Disposisjon Oppgaven er delt inn i fem kapitler: innledning, metode, teori, drøfting og konklusjon. I innledningen gir vi en presentasjon av tema og valgt problemstilling. Her har vi beskrevet innhold og avgrensninger. Metodekapittelet forteller hva en litteraturstudie er og viser hvordan vi tenkte da vi søkte og valgte ut litteratur. Her går vi nærmere inn på et par forskningsartikler. Teorien starter med å gi en innføring om eldrebølgen, typiske aldersforandringer både generelt og oralt, og hva konsekvensene av uteblitt munnstell kan bli. Videre presenteres tannhelsetjenesten, folkehelse, hjemmebasert omsorg og sykepleiefaglig tilnærming. Drøftingen er lagt opp etter konklusjonen i forskningsartikkelen som vi har anvendt og utdypet av Fjæra, Willumsen & Eide (2010). Vi drøfter pleiepersonalets holdninger, kunnskapsnivå og endring av organisering (på flere forvaltningsnivå) ved bruk av både teori og egne erfaringer. Konklusjonen avrunder oppgaven og gir et svar på problemstillingen. Vi har fulgt skolens retningslinjer for bacheloroppgave og APA-standard. Litteraturlisten er å finne bak i oppgaven. Side 7 av 42

2.0 Metode Metode, som kommer av det greske ordet methodos, betyr å følge en bestemt vei mot målet (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2010). Wilhelm Aubert (referert i Dalland, 2007, s. 82) sier at metode er: en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Vår bacheloroppgave i tannpleie skal være en litteraturstudie. Det vil si at vi har kun brukt litteratur for å gi svar på vår problemstilling og ikke gjennom spørreundersøkelser, intervju eller observasjoner. Vi har brukt studier andre har gjort og bøker andre har skrevet. I metodekapitlet vil vi forsøke å få frem hvordan vi fant aktuell litteratur, hvilken litteratur vi endte opp med, beskrivelse av to benyttede forskningsartikler og til slutt kildekritikk. 2.1 Litteratursøk Vi har brukt pensumlitteratur fra de seks semestrene vi har gått på skolen. Samtidig har vi benyttet oss av: Textbook of Geriatric Dentistry av Holm-Pedersen & Löe, 1996, Munvård inom vård och omsorg av Örhn & Andersson, 2006, Äldres helsa och ohälsa- en introduksjon til geriatrisk omvårdnad av Ekwall, 2010, Sykepleie og oral helse- Guide til godt munnstell hos pasienter med funksjonssvikt av Willumsen, Wenaasen, Armingohar & Ferreira, 2008, Forebyggande tandvärd av Widenheim, Renvert & Birkhed, 2003 og Tverrfaglig geriatri- en innføring av Bondevik & Nygaard, 2006. Vi søkte etter fag- og forskningsartikler i databaser som: SveMed+, PubMed, Age-Line og Cinahl. SveMed + brukte vi også for å finne MeSH-termer. Her brukte vi norske ord som: eldre, tannhelse, hjemmesykepleie og oral helse. Norsk-engelsk ordbok benyttet vi også for å få ordene riktig oversatt. MeSH- termene vi brukte ble: oral health, oral care, elderly, homecare service, dental hygiene. Ved å søke med enkeltord i de ulike databasene fikk vi alt for mange treff. Vi kombinerte derfor de forskjellige MeSH- termene for å redusere antallet. På denne måten fant vi flere artikler som var relevante for vår problemstilling, både fagartikler og forskningsartikler. Etter hvert så vi at det ble henvist til de samme forfatterne i de ulike artiklene. Søkte derfor også spesifikt på forfatternavn. Litteraturlistene i de forskjellige studiene har også vært til god hjelp, særlig med tanke på primærkilder. For å finne aktuell litteratur leste vi abstraktene først. En overskrift alene var ikke nok for å bedømme om artikkelen var aktuell for vår oppgave. Det var innholdet vi var ute etter. Side 8 av 42

2.1.1 Beskrivelse av to forskningsartikler Vi vil se nærmere på to av forskningsartiklene vi har brukt. Gjennom SveMed+ fant vi en studie gjort av Brit Fjæra, Tiril Willumsen og Hilde Eide. Søkeordet tannhelse ga 13 treff og denne studien var treff nr. 5. Fjæra er sykepleier og kandidat i sykepleievitenskap, Willumsen er tannlege og dr. Odont, mens Eide er sykepleier og dr. Philos. Dette er en tverrsnittstudie hvor innhenting av informasjon har pågått over ett år. Med både strukturerte intervju og klinisk undersøkelse blir tilnærmingen kvantitativ. En tverrsnittstudie er en kvantitativ forskningsmetode. Innsamling av data har vært gjort i et bestemt utvalg på et bestemt tidspunkt. En slik forskningsmetode brukes for å finne sammenheng mellom ulike faktorer (Nortvedt, Jamtvedt, Graverholt & Reinar, 2007). Utvalget i denne forbindelse er 137 personer med hjemmesykepleie i Oslo, av dem var 42 menn og gjennomsnittsalderen 80,8 år. Artikkelen Tannhelse hos eldre pasienter i hjemmesykepleien er relevant da den er norsk, omhandler hjemmesykepleie, tannhelse og er av nyere dato (2010). Dette forfattersamarbeidet, synes vi, viser viktigheten av god samhandling på tvers av to forvaltningsnivå (kommune/fylke). Dens hensikt gjør den meget relevant i forhold til vår problemstilling da den vurderer mulige utfordringer ved eldres tannhelse. Hensikten med studien er å kartlegge risiko hos pasientene og hindringer i pasientenes miljø som kan bidra til mangelfullt tannstell og oral sykdom. Resultatet av studien viser at de aller fleste pasientene i utvalget har egne tenner. Risikoen for at munnstellet blir mangelfullt kommer av nedsatt førlighet og munntørrhet samtidig som at tannlegebesøkene ikke har blitt fulgt opp som tidligere år. Forfatterne konkluderer med at tannhelsen til eldre i hjemmesykepleien er et ansvar for sykepleierne og at den best blir tatt hånd om ved organiseringsendring, ved å øke kunnskap og endre holdninger hos pleierne. De har selv stilt kritiske spørsmål ved gjennomføringen av studien: Det har vært mange studenter innblandet, og det kan dreie seg om ulik kompetanse i gjennomføringen av intervjuene. De demente pasientene i hjemmesykepleien ble ekskludert, og det er en risiko for skjevfordeling i forhold til at utvalget omfatter de friskeste og påvirker resultatet til å bli bedre enn det faktisk er. Utvalget var brukere av hjemmesykepleiens tjenester i en storby og spørsmålet blir om resultatet hadde blitt det samme om studien hadde vært gjennomført ute i distriktene. Side 9 av 42

Den andre artikkelen vi skal se nærmere på er Oral care training in the basic education of care professionals (2010) av Heidi Samson (dr. Odont), Marjolein Memelink Iversen (Ph.D. sykepleie) og Gunhild Vesterhus Strand (dr. Odont). Dette er også en tverrsnittstudie der spørsmål ble sendt pr. brev til 270 skoler i Norge med grunnutdanning innen pleie- og omsorgsfag i 2005. Det var 203 som svarte på undersøkelsen. 15 av disse igjen hadde ikke tannhelse i sin studieplan og ble dermed ekskludert fra studien. Ved de 188 gjenværende skolene var det de ansvarlige for denne delen av undervisningen som besvarte spørsmålene. Bakgrunn for denne studien var en antagelse om at det var en mangel på undervisning innen dette fagområdet. Hovedmålet med denne undersøkelsen var å se på kvaliteten og kvantiteten av undervisning om oral helse og tenner innad i de forskjellige skolene. Etter at svarene var samlet inn og analysert kom forfatterne frem til at de fleste skolene hadde et tilfredsstillende undervisningsopplegg innen tannhelse. De stiller seg derfor tvilende til at det er mangel på undervisning som forårsaker dårlig tannhelse blant eldre på sykehjem. Svakheten med denne studien er, som de selv nevner, at det var full anonymitet. Det er derfor ikke mulig å sjekke troverdigheten til den enkelte skole. Det er også en viss risiko for at svarene ble pyntet på, og at den virkelige situasjonen er mindre positiv enn det som ble oppgitt med tanke på kvaliteten og kvantiteten på undervisning innen oral helse. Artikkelen ble benyttet av oss i drøftingsdelen under avsnittet om kunnskap. 2.2 Kildekritikk Kildekritikk er en metode for å evaluere og beskrive den litteraturen som er brukt (Dalland, 2007). Vi skal med andre ord få frem om litteraturen vi har brukt er relevant i forhold til oppgaveordlyden og om den er gyldig. Alle forskningsartiklene vi har brukt har en innledning, metodedel, resultat og diskusjonsdel etter IMRAD- prinsippet (Nortvedt, Jamtvedt, Graverholt & Reiner, 2008) Mange av dem hadde også en abstrakt del, noe som var til god hjelp for oss når vi søkte etter artikler. Ved å lese sammendragene ble det raskt klart om dette var noe for oss eller ikke. I oppgaven har vi prøvd å bruke så mye primærlitteratur som vi fant mulig. Æres den som æres bør er det et ordtak om heter. Det er dette samt fare for mistolkinger av budskapet til den opprinnelige forfatteren som ligger til grunn for dette valget (Dalland, 2007). Side 10 av 42

Vi har også benyttet oss av offentlige kilder som lovverk, rundskriv, forskrifter og stortingsmeldinger. Vi har anvendt både kvalitativ og kvantitativ forskning i denne oppgaven, men brukt mest av de kvantitative studiene. For oss har det viktigste vært resultatet av studiet og at det hadde relevans til vår problemstilling. I følge Dalland (2007) er det ønskelig at litteraturen er av nyere dato når en skriver studentoppgaver. Dette har vi prøvd å rette oss etter, men har benyttet noen fagartikler og studier fra år 2000. Vi er klar over at alt er i stadig forandring men vi fant stoffet interessant og benyttet oss derfor av disse. Vi er også ydmyke for at det finnes nyere forskning innen samme området som vi ikke har klart å søke opp. Ved å bruke SveMed+ fikk vi naturlig nok opp mange svenske artikler. Det kan for oss virke som om det foregår en aktiv forskning innen eldre og tannhelse fra den svenske tannhelsetjenestens side, kanskje mer enn her i Norge? For oss var det helt naturlig å ta med en del av den svenske litteraturen da vi så mange fellestrekk ved dagens og framtidig situasjon innen eldreomsorgen i Norge og Sverige. Dette til tross for at vi har en annen oppbygning av tannhelsetjenesten og eldreomsorgen her til lands. Vi har i drøftingsdelen henvist til en uformell samtale med en saksbehandler fra tjenestekontoret i hjemmebasert omsorg, Elverum. I etterkant har vi innhentet muntlig tillatelse fra vedkommende om å bruke opplysninger fra denne samtalen. Vi har tatt utgangspunkt i Elverum kommune, men er klar over at hjemmebasert omsorg kan organiseres forskjellig fra sted til sted. I oppgaven har vi brukt våre egne erfaringer og opplevelser fra praksis og undervisning. Erfaringer som har sine begrensninger da vi bare har gått 3 år ved tannpleierutdanningen. Det Vi vil mest sannsynlig se ting fra en litt annen vinkel om noen år med mer erfaringer fra arbeidslivet, men dette er hva vi tror og mener så langt. Vi er ydmyke for at vi kan ha vurdert feil eller ikke har fått med oss alle momenter, og ser også at dette kan svekke oppgaven. Side 11 av 42

3.0 Teori Teoridelen tar for seg tre temaer som er viktige for å svare på problemstillingen vår. Den første delen tar for seg eldre, tannhelse blant eldre, biologisk aldring og orale aldersforandringer. Andre del omhandler hva som kan skje ved et mangelfullt tannstell. Innunder her kommer konsekvenser for tennene, konsekvenser i munnhulen og for kroppen generelt. Under del to har vi også valgt å skrive om munntørrhet, ernæring og fluor. Siste del har vi valgt å kalle organisering og vi ser nærmere på den offentlige tannhelsetjenesten, helsefremmende og forebyggende arbeid, hjemmebasert omsorg/hjemmesykepleien og til slutt sykepleiefaglig tilnærming. 3.1 Eldre Norge talte per 1. januar 2012 4 985 900 innbyggere. 19. mars samme år passerte antall innbyggere fem millioner. Det tok 37 år å øke befolkningen med én million, fra fire til fem (Figur 1). Utregninger gjort av Statistisk Sentralbyrå viser at det kun kommer til å ta 16 nye år før vi passerer den neste millionen, med visse forutsetninger. Figur 1. Figur 2. Dødelighetsmønsteret sier noe om hvor høy levealderen er forventet å bli. Levealderen øker fortsatt hos begge kjønn. Forskjellen mellom kvinner og menn var på 4,6 år i 2008. En gutt født i 2009 forventes å leve i 78,6 år, mens ei jente født samme året forventes å bli 83,1 år Side 12 av 42

gammel (Brunborg & Texmon, 2010). Figur 2 viser fødselseksplosjonen i årene etter andre verdenskrig. Det er menneskene født fra midten av 40-tallet som nå passerer 65-årsalder og omtales som den andre eldrebølgen (Romøren, 2010). Alder kan deles inn i fire, hvor den tredje alder er kalt senior/sprek pensjonist fra 65 til 79 år. Den fjerde alder starter da fra 80 år, eller fra der en ser et aldersbetinget hjelpebehov selv om mange åttiåringer nå til dags fortsatt er ved god helse (Slagsvold, Hagestad, Solem & Herlofson, 2005). 3.1.1 Tannhelse blant eldre Årene etter at fluortannkremen kom for salg i dagligvareforretninger i 1971 har vist en stor forbedring i den norske befolknings tannhelse. Dette, kombinert med økt bevissthet på daglige munnhygienerutiner og økt levestandard generelt (høyere utdanning, bedre kosthold, bedre helse- og tannhelsetilbud og medisinske fremskritt) har bidratt til forbedringen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007). DMFT (decayed, missing, filled teeth) er et registreringsverktøy for å måle antall tenner med ubehandlet karies, tenner som er blitt trukket på grunn av karies og antall fyllinger (Statens Helsetilsyn, 1999). Lyshol og Biehl oppsummerte i 2009 tre undersøkelser gjort i Norge og konklusjonen for de eldre voksne er at de beholder flere av sine tenner (færre tenner trukket betyr færre proteser), mens fyllingskomponent var økt. På den måten holdt DMFT seg nærmest stabil. Figur 3. Tabellen viser en betydelig nedgang i tannløshet fra 1975 til 2002. Side 13 av 42

3.1.2 Biologisk aldring Alle mennesker kjenner på kroppen at alderen setter sine spor. Det er normalt å bli gammel og det er utviklet flere ulike aldringsteorier. Én god forklaring på hvorfor en eldes fins ikke, men det begynner å bli velformulert hvordan det foregår. Aldringsprosessen er en sammensatt prosess der både sykdom og ytre faktorer påvirker mennesket. Dette kan gi store individuelle variasjoner uavhengig av kronologisk alder (Sletvold & Nygaard, 2006). Aldringsprosessen omfatter psykiske funksjoner og sosiale aspekter, så vel som fysiologiske funksjoner (Laake, 2001). Fysiologiske aldersforandringer blir i mange tilfeller delt inn i to grupper: primære og sekundære. Den primære aldringen er en nedbrytingsprosess som pågår hos alle over tid på både celle- og organnivå. Med andre ord forandres kroppen og ulike funksjoner påvirkes og disse skal vi se nærmere på her. Nedsatt syn hører inn under primære forandringer (Kristensson & Jakobsen, 2010). Linsen i øyet blir mindre elastisk og løsningen er ofte briller og leselys etter 40-årsalderen (Mensen, 2010). Eldre mennesker er også oftere utsatt for dehydrering. Evnen til å opprettholde homøostase (konstant, likevekt av væskebalansen i kroppen) reduseres, og viser seg gjeldende i flere organer. Av den grunn svekkes tørstefølelsen, samtidig som noen eldre av ulike årsaker som bruk av diuretika, svelgeproblemer og immobilitet for å nevne noen, lar være å drikke for å slippe toalettbesøk. Væskereservoaret i kroppen avtar med opp mot 15 % (Brodtkorb, 2010b). At hjernens størrelse minsker resulterer i nedsatt utskillelse av signalsubstanser. Acetylkolin er et viktig signalstoff i det autonome nervesystemet, som i sin tur igjen styrer utskillelsen fra ulike kjertler i kroppen (f.eks spyttkjertlene). Mindre mengder av signalstoffer kan redusere og/eller forsinke ønsket reaksjon. Eldre beveger seg mer langsomt, trenger lenger reaksjonstid og finmotorikken blir svekket. Dette kommer best til syne når knapper skal kneppes og tenner skal pusses. Hos eldre personer reduseres også muskelmassen på grunn av muskelcelleatrofi og Mensen (2010) hevder at håndens gripekraft halveres fra 50 til 90 år. Nedsatt førlighet kan få betydning for daglige gjøremål som å vri opp en klut eller igjen, tannstell. Et nedsatt immunsystem gjør den gamle mer utsatt for infeksjoner, virus og sopp (ibid, s. 54). Dersom kun de primære aldersforandringene styrte, skulle vi alle bli omtrent like gamle og i lik fysisk form. Slik er det ikke. Aldringsprosessen blir sterkt påvirket av ytre/sekundære Side 14 av 42

faktorer som røyking, alkoholinntak, arbeidsforhold, psyke, medikamenter og miljø (Kristensson & Jakobsen, 2010). Litteraturen tar for seg langt flere fysiologiske forandringer enn det som her er gjort. Vi har valgt å utdype det vi syntes var mest relevant i forhold til vår problemstilling og i forhold til det som har indirekte innvirkning på det orale miljøet. 3.1.3 Orale aldersforandringer Munnhulen er i stadig forandring. I følge Laake (2001) er det vanskelig å slå fast om de orale forandringene er på grunn av aldring alene eller om det er i kombinasjon med sykdommer som oppstår i løpet av livet. Med henblikk på at litteraturen omhandler dette spørsmålet ulikt, har vi valgt å ta med de vanligste forandringene i munnhulen, uavhengig om det er på grunn av sykdom eller om det er normale forandringer. Tennene endrer både farge og form med årene. Attrisjoner (slitasje tann mot tann) sees ofte og overflatestrukturer blir visket ut med årene. Abrasjoner (pusseskader) viser seg i den cervikale tredjedel. Dette kan komme av at tennene har blitt pusset for godt. Dentinets tykkelse og kvalitet forandres (dentintubuli oblitererer og sekundærdentin dannes), tennene blir gulere og mindre gjennomskinnelige med alderen. Dette, sammen med erosjoner og pigmentering grunnet mat, drikke og røyking gjør sitt til at tennene kan bli misfargede. Med røntgenbilder ser en at pulpahulrommet er mindre hos eldre enn yngre personer. Denne oblitereringen kommer av sekundærdentindannelsen, og pulpa vil etter hvert inneha mer fiber og færre celler. I følge Mjör skjer det også en degenerering av myeliniserte og umyeliniserte nerver inne i pulpa. Dette kan forklare hvorfor eldre mennesker har redusert sensibilitet i tennene (1996). Klinge & Gustafsson hevder at både grad og forekomst av periodontitt øker med alderen. De er derimot usikre på om dette er en spesifikk aldersrelatert forandring eller om dette er resultat av tidligere episoder med betennelse i peridontiet. Nesten alle eldre har et mildt eller moderat horisontalt festetap på ei eller flere tenner. Hvor raskt periodontitt utvikles har ingen betydning i forhold til alder (2009; Hock, 1996). Retrahert gingiva med dertil blottlagte tannhalser er heller ikke uvanlig blant eldre. Mange års feilaktig pusseteknikk tidligere fyllingsterapi/behandlinger og periodontitt kan være årsaken til denne tilstanden (Widenheim, et.al, 2003). Side 15 av 42

Slimhinnene blir tynnere, tørrere og faren for sår og infeksjoner økes. Tunga er den delen i munnhulen som tydeligst viser aldersforandring. Papilletettheten avtar og gir en slettere overflate, men det er vanskelig å skille normal aldersforandring her fra et sykdomsbilde. Ved underernæring kan papillene utslettes. Lingua geografica er betegnelse på atrofierte papiller, omkranset av røde felter og gulhvite linjer. Tunga kan også forme dype fissurer (lingua fissurata) eller forlengede papiller sammen med gulhvitt belegg (lingua villosa/hårete tunge) (Ambjørnsen & Axéll, 2001). Mange eldre føler seg munntørre. Det kan se ut til at det kommer av medisinbruk og/eller sykdom, som ofte har sammenheng med aldring. Samtidig er det også sett at salivasammensetningen endrer seg jo eldre en blir (mindre cerøst saliva, mer mucøst), uten at det må påvirke mengden betraktelig. Det som er klart er at spyttkjertlene krymper i omfang med 30-50 % (Laake, 2001; Ambjørnsen & Axéll, 2001). Oral motorikk reduseres med årene da koordinasjon av muskler og nerver ikke fungerer optimalt. Dette gir mindre kraft i bittet, tungen klarer ikke elte maten som tidligere eller rense munnen etter et måltid. Samtidig kan nedsatt oralmotorikk gjøre det vanskelig å holde på plass proteser (Andersson, 2006b). Laake mener oral helse forringes mer av sykdommer enn av aldring i seg selv (2001). For eksempel kan slagpasienter få lammelser i ansiktet som påvirker tygge-, svelge- og rensefunksjon. Pasienter med revmatiske sykdommer kan ha problemer med å gape, holde proteser på plass og gjennomføre munnstell grunnet leddsmerter og stivhet. Demente pasienter kan allerede tidlig i sykdomsutviklingen ha redusert evne til å ivareta egen hygiene (Willumsen, et.al, 2008). Diabetikere med et velkontrollert blodsukkernivå sliter ikke like mye med munntørrhet som de med dårlig regulert blodsukker (Andersson, 2006c). 3.2 Konsekvensene av et mangelfullt tannstell Det er ikke alderen alene som representer den største tannhelserisikoen. Er tannstellet mangelfullt vil alder i kombinasjon med andre faktorer som nedsatt førlighet, sykdom og påfølgende medisinbruk utgjøre stor risiko. Det trenger ikke ta mer enn noen måneder å ødelegge et velfungerende tannsett hvis ugunstige forhold ligger til grunn (Widenheim, et.al, 2003). I dette avsnittet skal vi ta for oss hva som utgjør de største risikoer for tannhelsa. Hva kan så skje når den pleietrengende ikke lenger evner å sørge for egen daglig munnhygiene? Det kan være lenge siden forrige tannlegebesøk. Er allmenntilstanden nedsatt Side 16 av 42

kan det være et stort tiltak å oppsøke tannlegen frivillig. Kanskje det har gått så langt at man skjemmes over forholdene? En tilfredsstillende munnhygiene har betydning for både næringsopptak og personens velbefinnende (Andersson, 2006b; Widenheim, et.al, 2003). Alle mennesker har i utgangspunktet et rikelig antall mikroorganismer i munnhulen (normalflora). Hvis plakket får kolonisere seg utforstyrret, kan det fort medføre problemer som karies (tannråte), gingivitt (tannkjøttsbetennelse), periodontitt (tannløsningssykdom), stomatitt (slimhinneinfeksjon) og halitosis (dårlig ånde) (Samson & Strand, 2010; Willumsen, et.al., 2008). 3.2.1 Konsekvenser for tennene Plakk er en bakteriell biofilm. Jo lenger plakket får være tilstede på tannoverflatene, jo vanskeligere blir det å fjerne med tannbørste (Widenheim, et.al, 2003). Der plakket retinerer er risikoen for kariesangrep stor. Rotkaries er det største problemet hos eldre på grunn av retrahert gingiva. Rotoverflaten demineraliseres ved høyere ph-verdi og er mer følsom for karies enn emaljen (Hansson & Ericson, 2008). Mindre sensible tenner kan gjøre at eldre ikke opplever smerte før langt ut i kariesforløpet (Mjør, 1996). Det tar heller ikke lang tid før en ser gingivitt. Blødning langs gingivalranden ved tannstell er et tydelig symptom på det. Med grundig tannpuss og interdentalt renhold vil gingivitt reverseres. Med dagens utvikling ser vi sjeldnere helproteser hos befolkningen. Dette vil utfordre kommunens pleiepersonell når det kommer til munnstell med kompliserte protetiske løsninger i form av kroner, bruer og implantater. Dette er tannerstatninger som krever likt stell som pasientens naturlige tenner (Öhrn, 2006a). Det krever større innsats fra helse- og omsorgstjenesten med tannpuss og mellomromsbørster for morgendagens eldre. For at brukeren skal få beholde sin delprotese livet ut, er det viktig at klammertennene holdes intakte. Det samme gjelder for kroner og brupilarer. Hvis pilarene og klammertennene ryker er ikke nødvendigvis tilsvarende tyggefunksjon opprettholdbar. Om plakket får kolonisere seg i peridontale lommer kan implantater (eller egne tenner) miste sitt feste i kjevebeinet. Periodontitt er betennelse i tennenes festeapparat og kan i verste fall føre til at tenner løsner. Risikofaktor for denne betennelsesreaksjonen er redusert immunforsvar, på grunn av ernæringsmangel og nedsatt allmenntilstand (Öhrn, 2006b). Side 17 av 42