$1111016 Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjon r The Norwegian Youth Council (LNU) ROLF HOFMOSGT. 18 0655 OSLO 6 TLF. 670043 D LNU ÅRSBERETNI 18
Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner The Norwegian Youth Council (LNU) ÅRSBERETNING 1983 Innhold: I Organisasjon s. 1 II Nasjonalt område s. 8 III Internasjonalt område s. 11 ) Iv U landsinformasjon s. 23 V Informasjon og skolering s. 27 VI Reiseavdelingen s. 29 VII Utvekslingsavdeiingen s. 34
I ORGANISASJON 1 1. INNLEDNING 1983 ble for LNU et vanskeligår. Problemer i Reiseavdelingen medførte store økonomiske tap som igjen fikk følger for hele sekretariatet. Arbeidet i LNU, særlig på høsten, led kraftig under de nødvendige økonomiske innstramminger også per mitteringer av samtlige ansatte i 15 dager i løpet av årets tre siste måneder satte sine spor. Allikevel må en kunne si at 1983 var et omfattende arbeidsår for LNU med en god utnyttelse av de personellmessige og Økonomiske ressurser som har vært tilstede til enhver tid. LNU har nå vært i funksjon i vel 4 år, og brikkene begynner å falle på plass. Sekretariatets arbeidsform er i ferd med å finne sin form. Nye medlemsorganisasjoner kommer til og gjør LNU stor og mangfoldig. Størrelsen er en utfordring som nødvendiggjør nye rutiner og kontaktformer mellom LNU og medlemsorganisasjonene. Toveiskommunikasjon er viktigere enn før og må bedres. LNU er og blir hva medlemsorganisasjonene gjør den til! Sekretariatet er oppmerksom på den fare det ligger i at organisasjonene utvikler seg i utakt med fotfolket. LNU har i arbeidsåret fått flere henvendelser enn tidligere fra medlemsorganisasjonene om å ta opp ulike ungdomspolitiske spørsmål. Dette er en positiv utvikling som vi håper fortsetter. Spørsmål om LNU svarer til de forventninger og krav medlemsorganisasjoner har, opptar organisasjonen. Deltakelsen i LNU s ulike aktiviteter kan tyde på at en debatt om dette må frerntvinges. 2. MEDLEMSORGANISASJONER Landsrådet (LNU) hadde 31. desember 1983 følgende 50 med lemsorganisasjoner: AFS-Norge Internasjonal Ungdomsutveksling (AFS) ANSA-Sambandet for Norske Studenter i utlandet Arbeidernes Undomsfylking (AUF) Blå Kors Ungdomsforbund (BKU) -i Den Norske Santalmisjon Barne- og Ungdomsavdeling (DNSBU) Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap (DNLI) Det Norske Misjonsforbunds Ungdom(DNMFU) Det Norske Misjonsselskaps Ungdomsorganisasjon (NMSU) Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund (DNTB) Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (DNTU) Det Vestlandske Indremisjonsforbund Barne- og ungdomsavdeling DistrikthØgskole-Studentenes Landsforbund (DEL) Europeisk Ungdom (EU) Framfylkingen IOGT s Juniorforbund Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) Landslaget for Norske Lærarstudentar (LNL) Liberale Folkepartis Ungdom (LFU) Metodistkirkens Ungdomsforbund (MU) MotorfØrernes Avholdsforbunds Ungdomsforbund (MA-U) Natur og Ungdom Noregs Ungdoms lag (NU) Noregs Bygdeungdomsiag (NBU) Norges Godtemplar Unadomsforbund (NGU~ (DVI-BU)
2 Norges Gymnasiastsamband (NGS) Norges KFUK-Speidere Norges KFUM-Spe idere Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag(NKsS) Norges Kristelige Ungdomsforbund (NKUF) Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU) Norges Konservative Studenterforbund (NKSF) Norges Musikkorps Forbund(NMF) Norges Speiderforbund (NSF) Norges Unge Venstre(NUV) Norsk Folkehjelp Sanitet- og Ungdomsutvalg(NFSu) Norsk Målungdom (NMU) Norsk Skoleorkesterforbund (NSOF) Norsk Studentunion (NSU) Norsk Søndagsskoleforbund (NSSF) Norsk SØndagsskoleunion (NSSU) Norske Baptisters Ungdomsforbund (NBUF) Norske 4H Rød Ungdom(RU) Senterungdommens Landsforbund (SUL) Sosialistisk Ungdom(SU) Unge Høyres Landsforbund(UHL) Unge Norske Katolikkers Forbund (UNKF) Unge Pionerer (UP) Youth for Understantding(YFU) Yrkesskoleelevenes og Lærlingenes Interesseorganisasjon (YLI) OBSERVATØRER Norges Kristelige Studentforbund (NKS) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFO-U) LO s Ungdomsutvalg 3. REPRESENTANTSKAPSMØTER 3.1. Møtet 7. mai 1983 På møtet deltok 73 representanter fra 42 medlemsorganisasjoner. Det møtte også 4 representanter fra 2 observatørorganisasjoner. Dessuten var LO s Ungdomsutvalg, som ble innvilget observatør status, representert. Representantskapet behandlet1 regnskap og år~melding for 1982. Leder i Statens Barne- og Ungdomsråd (STABUR) innledet om arbeidet i STABUR. 3.2. Møtet 1O.desember 1983 På representantskapsmøtet 1O.desember var det 73 representanter fra 45 medlemsorganisasjoner tilstede. Representantskapet diskuterte og vedtok arbeidsrarmne og budsjett for 1984. Det var valg av halve styret.
- 3 4. STYRINGSSTRUKTtJREN 4. i Innledning Etter nesten 4 års erfaring med styret og utvalgs strukturen, vedtok styret å nedsette et ad-hoc utvalg for å gjennomgå de erfaringer en hadde med den gamle strukturen. Dette arbeidet resulterte i opprettelsen av to nye komit~er; U-lands-komit4 (tidi. hørte inn under Internasjonalt utvalg) og Nordisk komit~ (også tidl. under Internasjonalt utvalg) I tillegg vedtok styret å opprette en permanent Innvandrer komit~. 4.2. Styret Styret i LNU, som ble valgt på Representantskapsmøtet 12.12.81 og 11.12.82, hadde i 1983 denne sanunensetning(funksjonsperiode i parantes): Leder: Elsbeth Tronstad (1982 1983);UHL Nestleder: Frode Forfang (1983-1984) ;AUF Styremedlemmer: Arne Dale (1982 1983) ;KrFU Erik Anthonisen(1982 1983) ;NKUF Gisle Nødtvedt(1982 1983) ;NKSS Erik Fløystad(1982 1983) ;NBU Olav 1 Ijaastad(1982 1983) ;AFS Anne Grimsrud(1983 1984) ~SUL Unni Hansen (1983 1984) ;RU Svein Helge Rødahl(1983-1984) ;DNSBU Anne Marie Borgvad(1983-1984);NUV Arne Guttormsen (1983-1984) ;MU Bjørn Nicolaisen(1983 1984) ;MA U Ellen GrØstad har vært de 1983. ansattes representant i styret i Styret har avholdt 10 møter hvor 74 protokollførte saker ble behandlet. Generalsekretæren i LNU er styrets sekretær. 4.3. TJtvalgene LNU s faste, vedtektsfestede utvalg er: Arbeidsutvalget(AU), Internasjonalt utvalg(iu), Nasjonalt utvalg (NU) og Reise avdelingsstyret (RS). Utvalgene oppnevnes av styret og får sitt mandat og arbeidsområde definert av styret. De består dels av styremedlemmer og dels av medlemmer oppnevnt etter nominasjon fra medlemsorganisasjonene 4. 3. 1. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget ble oppnevnt av styret på møtet 15. 1982 og vikk denne sammentsetning: desember Elsbeth Tronstad Frode Forfang Gisle NØdtvedt Erik Anthonisen Arne Dale (leder) (nestleder) (leder NU) (Leder IU) (leder RS)
4 Erik Arithonisen gikk av som leder av IU, da har overtok som generalsekretær i LNU. Styret valgte Anne Grimsrud, SUL som ny leder av IU f.o.m. september 83 og ut perioden. Arbeidsutvalget har avholdt 30 møter hvor 160 protokollførte saker ble behanelet. Generalsekretæren er sekretær for AU. 4.3.2. Nasjonalt utvalg Nasjonalt utvalg(nu) ble oppnevnt av styret på møtet 15. desember 1982 etter forutgående nominasjon fra medlems organisasjonene og fikk denne sammensetning: Gisle NØdtvedt, leder (Styret) Erik Fløystad (Styret) Arne Guttormsen (Styret) Anne Marie Borgvad (Styret) BjØrn Nicolajsen (Styret)observatør Vivi Lassen (NSF) Sigmund Røysland (4H) Bjørn Forfang (UHL) Berit Dalheim (AUF) NU har hatt 9 møter hvor 81 protokollførte saker ble behandlet. Nasjonal konsulent, Anne IngebjØrg Enge har vært sekretær for utvalget. 4.3.3. Internasjonalt utvalg IU ble oppnevnt av styret på møtet 15. desember 1982 etter forutgående nominasjon fra medlemsorganisasjonene og fikk denne sammen setning: Erik Anthonisen, leder (Styret) Unni Hansen (Styret) Svein Helge RØdahi (Styret) Olav Njaastad (Styret) Anne Grimsrud (Styret) Hanne Marie Kaarstad (KrFU) Aud Lise Norheim (NUV) Anne Kallåk (NKSS) Karl Wesenberg (NKU) IU har hatt 9 møter 86 protokollførte saker ble behandlet. Internasjonal konsulent, Torill Johnsen, har vært sekretær for utvalget. 4.3.4. Reisestyret (se under pkt. 7) 4.4. Komit~ene 4.4.1. U-landskomjté U-landskomit~en ble oppnevnt av styret på møtet 7.9 etter forutgående nominasjoner fra medlemsorganisasjonene og fikk denne sammensetning: Olav Njaastad, leder Svein Helge Rødahl Merete Fjeld Jarle Storaas Trond Aasland Inger Anne Ravlum (Styret) (Styret) (NGS) (KFUM sp) (ble erstattet av Kjell Aano,NMS U, 14.12.83) (NGU) (AUF)
5 U-landskomit~en har hatt 4 møter og behandlet 19 proto kollførte saker. U-landskonsulent Anders Tunold er komit~ens faste sekretær. 4.4.2. Nordisk komite Nordisk komit~ ble oppnevnt av styret på møtet 7.september 1983V etter forutgående nominasjon fra medlemsorganisasjonene og fikk denne salnmensetning: Erik Fløystad, leder (Styret) Karl Wesenberg (NKU) Bente Berge (NSF) Jan Kløvstad (NU) Kjetil Sandermoen (AUF) Bertram Vedeler Steen (foreningen Norden, Observatør) ) Nordisk utvalg har hatt 2 møter og behandlet 13 protokoll førte saker. Nasjonal konsulent Anne IngebjØrg Enge, er komit~ens sekretær. 4.4.3. Innvandrerkomiteen Innvaridrerkomiteen ble oppnevnt av styret på møtet 15. desember 1982 og fikk følgende sannnensetning: Olav Njaastad Anne Marie Borgvad Benedicte Giæver Hilde Margrethe SæbØ Fjeldstad Cecilie Nordian Khalid Mahmood og Pat Coughlin/ John B.Ogun (Styret) (Styret) (NGS) (Kr.FU) (UHL) (ObservatØrer) Utvalget hadde 5 møter og behandlet 22 saker før styret etter konkret vurdering av LNU s engasjement for innvandrer barn og ungdom, vedtok på møtet 7. september å opprette Innvandrerkomit~ som fikk denne sammensetning: ~nne Marie Borgvac1., leder (Styret) Arne Guttormsen (Styret) Margo Koene Sterten (4H) Hilde M.S. Fjeldstad (KrFU) Gunnar Skjetne (STJ) Khalid Mahmood/John B. Ogun (ObservatØr) Komitéen har hatt 2 møter og behandlet 11 saker. Komiteen bistås av nasjonal konsulent Anne IngebjØrg Enge. 5. SEKRETARIATET Sei~re~ariatet i LNU ledes av generalsekretæren som er ansatt på åremål for tre år av gangen. De øvrige stillingene i sekretariatet er faste. LNU s sekretariat har i 1983 hatt den bemanningen som var forutsatt ved etableringen.
6 Følgende har vært ansatt i LNU i 1983: Bjørn Jaaberg Hansen, generalsekretær (1.1. 1~08) Erik Anthonisen, generalsekretær (15.08.) Anne Ingebjørg Enge, nasjonal konsulent Torill Johnsen, internasjonal konsulent Anders Tunold, u landskonsulent Birger Knudsen, saksbehandler (1.1.-i.6.) Arnt Chr. Aslaksen, Økonomikonsulent Anne-Brit Kvalvik, kontormedarbejder Berit Olsen, kontormedarbejder Eli Eggen, kontormedarbeider Snefrid Bergum, sekretær Eurocentres Tina Sæther, sekretær Arbeidende gjest Ragnvald D. Hovden, avdelingsleder Reiseavdelingen Titti Hartmann,konsulent Reiseavdelingen Kan Busland, Reisekonsulent - Reiseavdelingen Ellen GrØstad, sekretær (ASSE) - Reiseavdelingen Nina Moe, kontormedarbeider Reiseavdelingen Sissel Simonsen, kontormedarbejder (vikar)- reiseavdlingen/asse Eva Herstad, sekretær Arbeidende gj~est LNU hadde ved utgangen av 1983 15 stillinger som alle er besatt. Nina Moe hadde permisjon fra stillingen som kontorinedarbeider i Reiseavdelingen i perioden 01.09.82 31.08.83. Nina Moe ble inntatt i sekretariatet igjen etter vedtak 83. Sissel Simonsen, som var ansatt som hennes vikar i samme periode, fikk fast stilling i LNU, Reiseavdelingen, fra samme dato. Bjørn Jaaberg Hansen sluttet som generalsekretær i LNtJ 15. august 1983. Styret ansatte Erik Anthonisen (NKUF) som ny generalsekretær på styremøte 15. juni 1983. 6. ØKONOMI Økonomisk ble 1983 et enda større tilbakeslag for LNU enn sammenlignet med 1982. Riktignok blir underskuddet ikke større enn ca. kr. 70.000, men LNU s gjeld er stor. Hoved årsaken til underskuddet er nok en gang svikt i reiseavdelingens dekningsbidrag på nærmere 739.323 kroner. To kraftige budsjettrevisjoner, samt permitteringer av alle ansatte en periode høsten 1983 medførte et resultatregnskap en på tross av situasjonen ikke skal være misfornøyd med. Det kunne ha vært verre! Adrninistrasjonsutgiftene svarer omtrentlig til det reviderte budsjettet. Kostnaden i forbindelse med aktiviteter ble sterkt redusert grunnet den store inntek.tsvikt i Reiseavdelingen. Det blir tvingende nødvendia å føre en stram budsjett konroll holde utgiftene maximalt mede (der det går). Opparbeide akkumulert underskudd for 1982 og 1983 er ca. kr. 250.000. For å nedbetale gjeld og akkumulert underskudd blir LNU trunget til å realisere det budsjetterte overskuddet, helst utvikle et større overskudd enn det vedtatt av Representantskapsmøtet 10. desember 1983. Kr. 400.000
7-. LNU har i lengre tid gjort forsøk på å inndrive leierboer ) innskudd og renter fra vår gamle adresse. Ny eier er skyldig LNU ca. kr. 120.000. På tross ~av gjentatte krav - er intet skjedd. Skritt er tatt gjennom vår advokat for å rette søksmål etter Tvangsfulibyrdelsesloven. Revisor har i lengre tid anført at dette forhold er sterkt utilfreds stillende. LNU regner med at saken må løses ad rettens vei. Ved vurdering av LNU S balansekonto, må en ta i betraktning at kreditorposten også i år er stor ved årsskiftet. Dette skyldes i år hovedsaklig to forhold; store regninger som vanligvis kommer i begynnelsen av januar, men som angår året før og de likviditetsproblemer som Reiseavdelingens manglende dekningsbidrag påførte LNU - med betalingsproblemer til følge. Ved velvilling assistanse fra ICulturdepartementet lyktes det LNU å låne kr. 550.000 fra Samvirke a/s for å sanere gjeld forårsaket av problemene i Reiseavdlingen. Dette lånet skal nedbetales over 3 år og må følgelig innarbeides i de kommende budsj etter. Ved overgang til regnskapsføring til EDB håper vi at den løp ende kontroll skal bli effektiv og tilfredsstillende. Den situasjon LNU har vært inne i de siste to år, har for alle parter vert uheldig. De ansattes behov for trygghet må ivare tas. Medlemsorganisasjonene bør også være interessert i at LNU styres etter forsvarlige økonomiske disposisjoner slik at de midler som stilles til LNU s rådighet forvaltes på den beste måte. Det er vårt håp, at 1984 må bli et godt regnskapsår!
8 II NASJONALT OMRÅDE 1.. GENERELT LNU har i arbeidsåret fått flere henvendelser enn tidligere fra medlemsorganisasjonene om å ta opp ulike ungdomspolitiske spørsmål. Dette er en positiv utvikling som vi håper fortsetter. Aktivitetene på det nasjonale området ble også rammet av de nødvendige budsjettrevisjoner, slik at det ble arrangert færre seminar enn tidligere. Dette hadde spesielt virkninger for høstens arrangement. I denne forbindelse ble det diskutert alternative former for kontakt med organisasjonene. I mange sammenhenger kan det være like formålstjenlig å innvitere til dagskonferanser, ettermiddagsmøter og å sende saker til skriftlig høring til organisasjonene. 2. UNGDOMSPOLITIKE Ungdomsmeldingene ble lagt fram og debattert i Stortinget 22. mars. Selv om det ikke kom fram mye nytt, må vi si oss relativt fornøyd med engasjementet og bredden i debatten. Vi vil iiuidlerted påpeke at det var svært få av organisa-. sjonene som benyttet anledningen til å følge debatten fra galleriet. LNU kan vel også bli flinkere til å minne om slike ting hvis det er tidsmessig mulig. I forbindelse med framleggelse av Statsbudsjettet avga LNU en uttalelse om Handlingsplan for ungdom. Det har vært en prioritert opp gave å arbeide for opprettelse av barne- og ungdomsråd på fylkesplan og LNU har tatt opp dette når vi har deltatt på fylkeskommunale ungdomskonferanser. På senhøsten sendte LNU ut forespørsel til alle fylkeskommuner om mandat, arbeids form og sammensetning av barne og ungdomsråd. Dette arbeidet vil følges opp i 84 og det er et mål for oss at det skal finnes slike råd med reell innflytelse i løpet av 1985. 3. STØNADSORDNINGER 1. mars ble det arrangert dagskonferanse i Folkets Hus, med diskusjon om alternative fordelingskriterier for de offentlige ungdomsmidlene. Representanter fra innstillingsrådet utarbeidet på bakgrunn av diskusjonen på dagskonferansen utkast til nye regler for fordeling innenfor stønadstype 1. Utkastet ble i oktober sendt organisasjonene til høring, med LNU som hørings organ. Som et ledd i dette inviterte LNU sine organisasjoner til 4 orienteringsmøter 8. og 10. november. En arbeidsgruppe innenfor nasjonalt utvalg startet arbeidet med å lage en inn stilling fra LNU,~på bakgrunn av de uttalelser som kom inn fra organisasjonene.
9 4. SEMINAR OG KURS Det har vært avholdt følgende seminar og kurs i meldings perioden: Skoleringskurs Skolering) (18.-20. mars), trinn i (o~nta1t under kap. 15.-17. april ble det avholdt seminar med tema Ungdom, ut danning og arbeid på Sunnvolden Hotell. Seminaret tok opp spørsmål omkring ungdomsarbeidsiøshet, sammenheng mellom ut danningstilbud og arbeidsmuligheter, spesielle tiltak for arbeidsiøs ungdom og LNU s og organisasjonenes muligheter og motivasjon for å ta opp slike spørsmål. 30. sept. - 2. okt. ble det arrangert kurs i PR- og kommunika sjon på Sunnvolden Hotell. Kurset var lagt opp i tråd med erfaringer fra forrige års tilsvarende kurs. I de praktiske oppgavene ble det laget endel forslag til brosjyrer og plak ater for LNU s arbeid med Ungdomsåret. deltakere. 24.-28. okt. ble det i samarbeid med STABUR arrangert konferanse for sentralt ansatte og tillitsvalgte, på Hadeland Turisthotell. 5. REPRESENTASJON/DELTAKELSE ALKO-KUTT: Erik Fløystad har vært LNU s representant i styret, med Gisle NØdtvedt som vararepresentant. Til det rådgivende utvalg for tegneserier ble Borghild Volckmar oppnevnt som LNU s representant, med Arne Guttormsen som vara representant. På Redd Barnas Hçtring blant barn 10. Borgvad. januar deltok Anne Marie På konferanse om Skolen i det kriminalitetsforebyggende arbeid, arrangert av Det Kriminalitetsforebyggende Råd, 11. februar, deltok Arne Guttormsen. På LFK s årsmøte 8. mai deltok Erik Fløystad. På STABUR s møte 13. juni om innvåndrerspørsmål deltok Olav Njaastad og Anne Ingebjørg Enge. Anne Ingebjørg Enge har representert LNU i forberedelsesgruppa for Ungdomspolitisk Konferanse 5.-6. mai. LNU hadde en kvote på 40 representanter og denne ble fylt. På STABUR s videokonferanse 7.-8. desember deltok Arne Guttormsen og Anne Ingebjørg Enge fra LNU. ) - På fylkeskommunale ungdomskonferanser har Anne K. Grimsrud og Erik FlØystad deltatt i henholdsvis Oppland og Rogaland.
10 6. INNVANDRERSPØRSMÅL LNU s rolle i dette arbeidet har vært preget av usikkerhet, både fordi det er vanskelig å få Økonomisk støtte til arb eidet, og fordidet offentliges arbeid og ansvar gjennomgår en omstrukturering. LNU fikk imidlertid støtte fra FAD til å gjennomføre en ny regional kontaktkonferanse med deltakere fra innvandrernes og LNU s organisasjoner i Oslo og Akershus. Konferansen ble holdt 22.-24. april på Renskaug Hotell i DrØbak og samlet deltakere som var ganske likt fordelt mellom de to gruppene. Deltakerne på konferansen vedtok å rette en henvendelse til Oslo Kommune med krav om å få fjernet rasistiske slagord på vegger og T baner i byen. LNU s organer tok senere opp igjen dette med en ny henvendelse til kommunen. LNU uttalte seg positivt til et nytt kontaktorgan mellom innvandrernes organisasjoner og norske myndigheter og er representert i dette organet med leder i innvandrerkomiteen. I forbindelse med et statlig prosjekt for utdanning av to språklige ledere for frivillig og offentlig arbeid blant innvandrerbarn og ungdom, har LNu ved nasjonalt konsulent deltatt i en referansegruppe. 7. ANDRE SPØRSMÅL Som ledd i arbeidet for å lette integrering av funksjons hemmede i harne og ungdomsorganisasjonene, ble et debatt notat utarbeidet i samarbeid med de funksjonshemmedes org anisasjoner og sendt organisasjonene. Arbeidet følges opp i 1984. LNU har i arbeidsåret tatt opp igjen arbeidet fra det tid ligere Statens Ungdomsråd med ungdomsundersøkelsens fase 2, om innhold og arbeidsform i organisasjonene. En arbeidsgruppe, delvis utenfor LNU strukturen har arbeidet med dette. LNU har uttalt seg om utkast til ny lov om film og video. LNU er representert med Anne IngebjØrg Enge i en jury for konkurransen Min første bolig, arrangert Sparebankforeningen i Norge og er i den forbindelse blitt intervjuet i bladet Miniposten.
11 DI INTERNASJONALT OMRÅDE 1. GENERELT LNU ~ internasjonale arbeid i 1983 har i stor grad fulgt de linjer som er trukket opp tidligere. Landsrådet har deltatt aktivt i de ulike fora hvor det skal ivareta norske ungdomsorganisasjoners interesser. Samtidig har en hatt anledning til å sende en rekke representanter for medlems organisasjonene på ulike seminar og konferanser. økonomi setter grense for LNU s engasjement på den inter nasjonale sektor. Til tross for sterk stigning i utgiftene har for eksempel tilskottet fra Utenriksdepartementet stått på samme nivå siden 1979. I tillegg har en opplevd at også andre stønadsordninger har gitt mindre uttelling. 2. NORDISK SAMARBEID 2.1 Samarbeid mellom nasjonalkomiteene 2.1. 1 Kontaktinøtene I 1983 er det avholdt 2 kontaktmøter mellom de nordiske nasjonalkomiteene. Det første møtet ble holdt i Reykjavik 25. og 26.april. Fra LNTJ deltok Elsbeth Tronstsd, Erik Anthonisen og Bjørn Jaaberg Hansen. Det andre møtet ble lagt til Borgå 10. og 11.oktober. Her var LNU representert ved Elsbeth Tronstad, Erik Anthonisen, Anne K. Grimsrud og Torill Johnsen. På kontaktmøtene har nasjonalkomiteene, Dansk Ungdoms Fællesråd (DUF), Landsrådet for Sveriges Ungdomsorganisa sjoner (LSU), Æskulydssambands Islands (ÆSI), SNT (finsk nasjonalkomjte) og LNU utvekslet erfaringer og informasjon om virksomhe ten. Hovedhensjkten med disse kontaktmøtene har imidlertid vært å drøfte og forsøke å samordne nordiske synsdùnkt på det ungdomspolitiske samarbeid i Europa. Det har særlig vært nyttig å drøfte felles holdninger i samarbeidet i CENYC og den politiske utviklinga i CENYC. Holdninger til EF s Ungdomsforum og Europarådets ungdomsarbeid har også vært sentrale emner på møtene. 3.februar ble det arrangert en samling for de nordiske nasjonalkomiteer i København for å drøfte situasjonen forut for CENYC/WFDY seminaret. Fra LNU deltok Erik Anthonisen, Torill Johnsen, Bjørn Jaaberg Hansen og Frode Forfang.
12 2. 2 Samarbeid med ungdomsrepresentantskapene 2.2.1 FNU arbeidet LNU opprettet, ved omdanninga av utvalgsstrukturen høsten 1983, en egen komite for det nordiske arbeidet innenfor FNU rammen. Gjennom denne omorganiseringen har det vært et mål å styrke dette arbeidet og å bedre kontakten med Foreningen Norden, som har fått en observatørplass i komiteen. Komiteens første møte ble holdt hos Foreningen Norden i Abbediengen Hovedgård, med deltakelse av direktør Gerhard Arnesen. Komiteen har startet arbeidet med å stimulere til Økt sam arbeid og utveksling på regionalt og lokalt plan. En har sett dette som en naturlig oppfølging av spørreundersøkelsen om kring organisasjonenes nordiske samarbeidsformer, ønsker og behov. Det fellesnordiske samarbeid foregår gjennom jevnlige kontakt møter (formanns og sekretærm~ter) som diskuterer felles seminar, konferanser og informasjonsaktiviteter. På FNU møtet 12.februar deltok Elsbeth Tronstad og Torill Johnsen. Disse deltok også på møte i Oslo 16. 17.juni. På Foreningarna Nordens Förbunds årsmøte 17.-19.juni deltok Elsbeth Tronstad og Arne Dale, som også deltok på Foreningen Nordens årsmøte 18juni. Det svenske ungdomsrepresentantskap fulgte høsten 1983 det danske og norske eksempel med å knytte dette arbeidet til nasjonalkomiteen. Dette skjedde ved omdanningen av SUL til LSU, og det er nå kun Finland som har eget ungdomsrepresen tant skap. 2.2.2 Nordisk Ungdomstreff Nordisk Ungdomstreff 1983 var lagt til Danmark. Programmet var interessant og godt lagt opp, med opphold hos danske vertsfamilier. Deltakelsen fra Norge var også denne gang svært dårlig, til tross for at en rundspørring i organisa sjonene viste relativt stor interesse for slike arrangement. 2.2.3 Nordisk Ungdomskonferanse Denne konferansen skulle vært avholdt i 1982, men ble ut satt p.g.a. liten interesse. Konferansen er heller ikke avholdt i 1983. - 2.2.4 tjnr-semiriaret 18. 20.februar ble Ungdommens Nordiske Rådsseminar avholdt på Sundvollen Hotell. Ungdomsarbeidsløshet var spesial tema for seminaret og det ble vedtatt en uttalelse om dette emnet som ble oversendt delegatene i Nordisk Råds sesjon og pressen. Det deltok 61 representanter på seminaret.
-13-2.3 Bilateralt samarbeid Ved siden av samarbeidet gjennom kontaktmøtene og på CENYC møtene, er det i en viss utstrekning et bilateralt samarbeid mellom nasjonalkomiteene. 2.3. 1 Representantskap Paul Arne Pedersen, DUF, skapsmøte 10. desember. var gjest på LNU s representant Elsbeth Tronstad deltok på DUF s delegeredemøte 3. og 4. desember. 2.3.2 Besøk hos DUF Erik Anthonisen og Torill Johnsen besøkte DUF drøftet felles problem især angående CENYC. 15.august og 2.3.3 Delegasjonsbesøk fra SNT En delegasjon på 3 personer besøkte LNU i tida 22.-25. september. Det ble arrangert møter med noen av LNU s medlemsorganisasjoner samt samtaler med LNU. Dette var et gjenbesøk etter LNU s reise til Finland forrige år. 2.4 Annet nordisk arbeid En opinionsundersøkelse i Nordisk Råds regi viser at ungdom er den gruppen som vet minst om nordisk samarbeid og føler at de har liten nytte av det. For å rette opp dette, har Nordisk Råds presidiesekretariat satt av midler til en informasjonskampanje overfor ungdom. 19.desember deltok Anne møte om kampanjen. IngebjØrg Enge på et orienterings )
14-- 3. CENYC 3.1 Generelt LNU legger stor vekt på samarbeidet i Det Euroepiske Ungdomsråd (CENYC). Store deler av det multilaterale internasjonale ungdomsarbeidet kanaliseres gjennom CENYC. Det er særlig på to hovedområder LNU drar nytte av medlemskapet i CENYC. Gjennom CENYC kan LNU delta i eller få informasjon om de fleste aktiviteter innen det inter nasjonale ungdomspolitiske samarbeidet, først og fremst i Europa. Dessuten får LNU gjennom CENYC tilbud om deltakelse, beregnet på representanter for medlemsorganisasjonene, i en rekke internasjonale ungdomsseminarer over aktuelle emner. CENYC har tradisjonelt hatt sin styrke i nord- og mellomeuropeiske land. I de seinere åra har CENYC arbeidet bevisst for å bedre kontakten med ungdomsorganisasjoner i søreuro peiske land og for å gi disse organisasjonene bedre arbeids vilkår. Representanter for de spanske ungdomsorganisasjonene som har startet forberedelser til etablering av et ungdoms råd har hatt anledning til å delta på de fleste aktivitetene og til å observere eksekutivkomitemøtene i CENYC. På noen aktiviteter har også representanter for portu gisiske ungdomsorganisasjoner vært med. Forholdet til den franske medlemsorganisasjonen,- CNAJEP, har vært vanskelig i 1983. CNAJEP har store kontingent restanser og har yttrykt Ønske om i framtida å delta i CENYC sainarbe idet med en observatørstatus uten Økonomiske forpliktelser. En slik holdning vil undergrave grunnlaget for CENYC s arbeid og CNAJEP s Ønsker har følgelig møtt liten forståelse blant de andre medlemsorganisasjonene. Informasjon fra CNAJEP sier at organisasjonen i desember vedtok å melde seg ut av CENYC samt å søke om annen status. Dette er ennå ikke bekreftet. CENYC s Økonomi har vært svært dårlig de siste åra og under generalforsamlinga 1983 kom dette klart til uttrykk. Likviditetssituasjonen ble umulig å handskes med uten. sær skilte tiltak. I 1982 ble CENYC s sekretariat redusert fra 4 til 3 på grunn av den vanskelige situasjonen og i 1983 ble strukturen ytter ligere endret slik at man nå har i generalsekretær, i sekre tær og en belgisk militærnekter som utfører sekretærarbeid. 3.2 Generalforsamlinga CENYC s 13.generalforsamling ble holdt på Hasseludden utenfor Stockholm 11.-15.mai 1983. LNU deltok med 10 representanter som er det maksimale. I tillegg møtte BjØrn Jaaberg Hansen som medlem av FACC. Delegasjonen bestod av: Elsbeth Tronstad, styret Erik Anthonisen, styret Torill Johnsen, sekretariatet Karl Wesenberg, IU -Anne Kallåk, IU
15 Øystein Mæland, AUF Lars Olaf Seines, EU Inge Reinertsen, UHL Sturle Scholz NærØ, NGS Helge Holand, ICr.FU Den Økonomiske situasjonen overskygget alt annet arbeid på generalforsamlinga. Parallelit med arbeid med politiske spørsmål, foregikk intense drøftinger for å løse likviditets problemet. Dette løste seg ved at NPIJ (Nederland), DUF, SUL og LNU så seg villige til å yte et likviditetslån dersom de andre medlemsorganisasjonene ville gi en garanti som sikret at pengene ikke skulle gå tapt dersom det ikke lot seg gjøre å drive videre. På grunn av denne vanskelige situasjonen valgte en også å utsette valg av et vanlig byrå til høsten hvor generalfor samlingsforhandlingene skulle gjenopptas. Det ble valgt en Steering Committee bestående av VPIJ (Belgia), SAJV (Sveits), CIGRI (Italia), NYCI (Irland), NPIJ og LNU. Torill Johnsen representerte LNU i komiteen. Mandatet for denne komiteen var å gjennomgå CENYC s stilling og komme med forslag til løsninger samt å forvalte det arbeid som ellers er tillagt et byrå. I tillegg ble FACC (Financial and Administrative Control Commission) gitt et utvidet mandat og pålagt å sam arbeide med Steering Committee for å løse de økonomiske problem. Generalforsamlinga delte seg i tre kommisjoner: I. Evaluering av seminarene. Forslag til nye seminarer, Sør-Europa. II. Det europeiske Ungdomsfond, Det europeiske Ungdoms senter, Europarådet, EF s Ungdomsforum, Det euro peiske koordinasjonsbyrå, All Europeisk ungdoms- og studentsamarbejd. Samarbeid med andre internasjonale ) ungdomsorganisasjoner. III. FN, Geneva Iriformal Meeting, UNESCO, Det Inter nasjonale Ungdomsåret, samarbeid med organisasjoner i den tredje verden. Bilateral kontakt med USA og Sovjet. Kommisjon I hadde Erik Anthonisen som formann. Alle kommisjonsrapportene ble enstemmig vedtatt i plenum. Generalforsamlinga ble gjenåpnet under eksekutivkomite møtet i Ostende 29. 31.oktober. Budsjett for 1984. Regnskap for 1983 samt en plan for CENYC s framtidige virke ble vedtatt. Følgende byrå ble valgt: Johan Vande Meirsche (UPIJ), Carlos Talamas (CIGRI), Mary Hamaf in (NYCI), Joe Siegreist (SAJV) og Torill Johnsen (LNU),.
16 3.3 Eksekutivkomiteen Elsbeth Tronstad, leder i LNU, komitemedlem i 1983. har vært vårt eksekutiv Det ble holdt et ekstraordinært eksekutivkomitemøte i Luxembourg 23.februar i forbindelse med generalforsamlinga i EF s Ungdomsforum. Finanser og sekretariatstruktur var saker som opptok mye tid. Alan Christi fra BYC (Storbri. tannia) ble valgt som ny generalsekretær. LNU var represen tert ved Elsbeth Tronstad, Erik Anthonisen og Bjørn Jaaberg Hansen. Eksekutivkomjtemøtet 11.mai i Stockholm rett forut for generalforsamlinga ble totalt sett en endeløs diskusjon av de finansielle problem. Møtet ble avbrutt flere ganger og forhandlingene ble også gjenopptatt under selve general forsamlinga. LNU s deltagere var Elsbeth Tronstad, Erik Anthonisen, BjØrn Jaaberg Hansen og Torill Johnsen. Eksekutivkomjtemøtet 29.-31.oktober i Ostende diskuterte den franske nasjonalkomiteen (CNAJEP), og dens store gjeld til CENYC. Det ble krevd at 45% av utestående skulle inn betales tidlig på nyåret, mens franskmennene selv ønsket å endre sin status fra medlem til observatør. Dette kunne ikke møtet godta. Ellers gikk en gjennom en gjennoppbyggings plan for CENYC og vurderte ulike politiske områder. Elsbeth Tronstad, Erik Anthonisen, BjØrn Jaaberg Hansen og Torill Johnsen representerte LNU. 3.4 Seminarer 3.4.1 Generelt LNU har i 1983, deltatt på alle de seminarer og konferanser CENYC har arrangert eller deltat i arrangementet av. Medlems organisasjonene har fått anledning til å nominere deltakere til seminarene. Interessen for deltakelse har i de fleste tilfelle vært stor. Særlig er det gledelig at flere av de nye LNU medlemsorganisasjonene har beynt å benytte slike tilbud. Det har vært et problem ved flere uttak at de personene organisasjonene har nominert, ikke har vært forespurt på forhåd. Dette har noen ganger skaffet LNU store problem med å finne nye deltagere på kort varsel. En har prøvet å samle de som har deltatt på seminarene til samtale og informasjon før avreise. Rapportplikten er innskjerpet og og langt de fleste som har vært ute har oppfylt dette. Rapporter fra disse seminarene er tilgjengelig i LNU s sekretariat. En har latt deltakerne på seminar representere sin egen organisasjon eller seg selv. De har således vanlig vis ikke hatt noe mandat fra LNU eller uttalt seg på vegne av LNU. Uttaket av deltakerne til seminarene har i stor grad vært basert på skjønn. En har lagt vekt på kandidatenes kvalifikasjoner og bakgrunn. Dessuten har en for perioden som helhet søkt å få en organisatorisk balanse og en kjønns
17 messig likevekt. Særlig det siste er vanskelig fordi organisasjonene nominerer for få jenter. 3.4.2 National youth policies Seminaret ble arrangert i Det europeiske Ungdomssenteret i Strasbourg 21. 26.mars. LNU s representanter var Tord Lang moen, SUL, og Hanne Marie lcaarstad, Kr.FU som også deltok i seminarets leadershipteam. 3.4.3 Youth participation Seminaret fant sted S.-11.juni i Det europeiske Ungdoms senteret i Strasbourg. Unni Hansen, styret, Per Dag Hole, UHL, og Jon Petter Reinertsen, SU deltok fra LNU. I til legg satt Olav Njaastad, styret i seminarets leadershipteam. 3.4.4 Training for trainers CENYC, ECB og Det europeiske Ungdomssenter arrangerte i fellesskap dette seminaret i Strasbourg 3.-13.juli. Fra LNU deltok Eivind Johnsen, NGU og Sissel Bothne, NGS. 3.4.5 Ledertreningsseminar Det tradisjonelle ledertreningsseminaret var lagt til Det europeiske Ungdomssenteret 4. 15.september. Fra LNU deltok Elise Sandnes, NKUF, Arnt Myrann,AUF. 3.4.6 Peace Education og militærnekting Seminaret ble avholdt i Det europei~ske ungdomssenteret 23.-30.oktober. Inga Lauvdal, NU, Terje Erikstad, SU og Valgerd Svarstad, Kr.FU representerte LNU. 3.4.7 AEYSC Training Seminar Seminaret ble avholdt i Düsseldorf 23. 27.november. Turid Myrholt, NKUF, Synnøve Myrmo, AUF og Astrid Aarland, EU var våre representanter. Torill Johnsen deltok i seminarets leadershipteam. 3.4.8 Programk~nsultasjon På grunn av endrede søknadsfrister ble det ikke mulig å fatte vedtak om seminarprogrammet i eksekutiven. Det ble derfor innkalt til et konsultasjonsm~te 29.august i regi av NPIJ. Her satte en opp 1984 seminarprogrammet og drøftet rutiner og framgangsmåter knyttet til seminar arbeidet. Torill Johnsen representerte LNU. 4. ALL-EUROPEISK UNGDOMSSAMARBEID 4.1 Generelt Rammeverket har ikke kommet igang igjen etter det tredje konsultatjve møtet vinteren 1982 da flere store problem ikke lot seg løse. 4.2 Konsultasjoner I løpet av året har flere konsultasjoner funnet sted på bilateralt såvel som multilateralt plan for å få startet opp rammeverket igjen.
18 4.2.1 Uformelt konsultasjonsmøte nr. 1 IFLRY sto som vert for et uformelt konsultasjonsmøte i slutten av juni. Det var liten vilje blant organisa sjonene til å drøfte problem med hverandre, men det var et positivt tegn at man igjen møttes og fikk klarlagt de ulike organisasjonenes syn på problem og løsnings muligheter. Torill Johnsen representerte LNU i en CENYC delegasjon. 4.2.2 Uformelt konsultasjonsmøte nr. 2 CENYC/DNK organiserte det neste uformelle konsultasjons møtet 12. og 13.september. Det ble enighet om at det fins ingen andre mulige løsninger enn rauimeverket, og at en i prinsippet kan bygge videre på det grunnlaget som alt er lagt. Ingen løsning på problemene ble funnet. 5. EUROPARADET 5.1. Generelt LNU har gitt høy prioritet til arbeidet innen Europarådet. Europa rådet har gitt betydelig bidrag til støtte av det internasjonale ungdomsarbeidet og til internasjonale ungdomsorganisasjoners virk somhet. Også i 1983 har den økonomiske situasjon i medlems landene ført til innstramrninger i Europarådet som også har rammet urigdom~arbeidet. LNU har fra Utenriksdepartementet fått alle saker som omhandler ungdoms spørsmål som har vært behandlet i ministerkomiteen i Europa rådet, til uttalelse. Dette medfører et betydelig arbeid for I$U blant annet med å holde seg orientert om utviklingen i~europarådets organer, men gir også mulighet for påvirkning av Norges politikk i ministerkomiteen. Gjennom denne konsultative status overfor UD står LNU på mange måter i en særstilling sammenliknet med andre nasjonal komiteer. På den ene siden mottar LNU informasjon gjennom kontaktene med institusjonene i Strasbourg, mens informasjonene fra UD supplerer dette bildet slik at en får full oversikt over, alle sider av virk somheten. Europarådets ungdomsarbèid består av tre ulike elementer: Det europeiske ungdomssenter, Det europeiske ungdomsfond og ad hoc komiteen for regjeringsarbeid. De forslagene og ideene som har vært lansert for å integrere disse i et direktorat for ungdomsspørsmål, synes ikke å være aktuell politikk iøyeblikket. 5.2 Det europeiske ungdomsfond Ungdomsfondet er formelt sett en institusjon som er uavhengig av Europarådet, men det er nært knyttet til Europarådet administrativt. Den norske regjering ble nytt medlem av fondets styre ved årsskiftet. LNU har fått anledning til å delta på møtene som rådgiver for den norske regjeringsrepresentanten. På møtet.17. 18.-~. mai deltok ikke INU. Men på møtet 12.-14.. desember var -Torill Johnsen tilstede.