Forord. Deltakerne i arbeidsgruppa har vært:

Forord Denne brukerveiledningen presenterer beregnede luftforurensningskonsentrasjoner i Oslo på kartform og gir en innføring i hvordan kartene skal brukes og tolkes. Kartene kan brukes separat, men gir videre muligheter i GIS verktøy - se vedlagte CD rom. Kartene kan fåes tak i fra Helse- og velferdsetaten (www.hev.oslo.kommune.no). Håndtering av lokal luftforurensning i plansituasjoner har avdekket et stort behov for faglig veiledning for saksbehandlere. På denne bakgrunn ble det utarbeidet en veiledning om luftforurensning i plansaker i 2001 (Tilrådingsnotat Statens vegvesen m.fl., 2001). For å kunne synliggjøre luftforurensningssituasjonen i Oslo på kartgrunnlag ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle sørge for at slike kart ble utarbeidet. Beregninger er gjennomført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) på grunnlag av data for 2001. Foreliggende rapport presenterer disse kartene og gir en veiledning i hvordan de kan brukes og tolkes. Ved vurdering av luft i plansaker bør denne brukerveiledningen brukes sammen med det reviderte Tilrådningsnotatet som finnes på www.luftkvalitet.info/oslo. I prinsippet bør luftkvalitet sjekkes ut i alle plansaker. De beregnede forurensningskartene gir en forholdsvis god geografisk beskrivelse av luftforurensningssituasjonen i Oslo-området. Kartene vil derfor kunne være et nyttig verktøy for raskt å få et inntrykk over situasjonen i planområdet. Kartene er beregnet for 2001, men antas å være gyldige inntil utslippene av svevestøv og nitrogendioksid, eller andre parametere som veinettet, har endret seg vesentlig. Målgruppen for veilederen er i utgangspunktet saksbehandlere med noe kunnskap om lokal luftkvalitet i etater som Statens vegvesen, Samferdselsetaten, Helsevernetaten og Plan- og bygningsetaten Deltakerne i arbeidsgruppa har vært: Statens vegvesen v/wenche Styrvold og Ellen Foslie Samferdselsetaten v/anne Gislerud og Gesa Isabella Rudolph Plan- og bygningsetaten v/bente Moringen Helsevernetaten v/ingrid Myrtveit Oslo, 01.12.2003 Luftforurensningskart for Oslo. 1

Innhold Kap. 1 Innledning...... 3 Kap. 2 Sjekkliste for saksbehandlere... 6 Case Knutepunktutvikling på Bryn... 7 Kap. 3 Hvordan bruke kartene... 9 Valg av kart... 9 Fremgangsmåte ved bruk av kartene... 10 Er nasjonale mål overskredet?... 17 Kap. 4 Data fra målestasjoner... 18 Referanser... 20 VEDLEGG... 21 Vedlegg 1: Øvrige luftforurensningskart... 22 Vedlegg 2: Grenseverdier og luftkvalitetskriterier... 32 Luftforurensningskart for Oslo. 2

Kap. 1 Innledning Bakgrunnen for luftmanualen Vedtatte nasjonale mål for forbedret luftkvalitet og ny forskrift om lokal luftkvalitet av 4. oktober 2002 har gitt økt oppmerksomhet omkring luftkvalitet i plansaker. Dette stiller planleggere og saksbehandlere overfor nye utfordringer med hensyn til hvordan man undersøker, vurderer og framstiller dette temaet i plansaker. Siden luftforurensing i plansaker i Oslo er et komplekst tema er det en utfordring å finne et saksbehandlerverktøy som kan benyttes for å sjekke ut luftkvaliteten i planområder. Luftforurensningskartene er ment som en hjelp til dette arbeidet og gir en beregnet oversikt over hvordan luftkvaliteten var i ulike deler av Oslo-området i 2001. Denne manualen skal benyttes som en første utsjekking om luftkvalitet er et tema som bør behandles videre i plansaken. For mer detaljert informasjon om hvordan luftforurensning bør håndteres i plansaker henvises det til notatet Tilråding om luft i plansaker, revidert utgave 2003 (www.luftkvalitet.info/oslo) som anbefales brukt som et grunnlagsdokument. Hvem kan ha nytte av brukerveiledningen? Målgruppen for veilederen er i utgangspunktet saksbehandlere med noe kunnskap om lokal luftkvalitet i etater som Plan- og bygningsetaten, Statens vegvesen, Samferdselsetaten og Helsevernetaten. Kart i digitalt format Denne brukerveiledningen er basert på at saksbehandleren også har kartene digitalt. Kartene ligger på vedlagte CD rom, og åpnes i Arcview. Brukerveiledningen gir i kapittel 3 en beskrivelse av hvilke kart som bør benyttes. Veiledningen kan i grove trekk også benyttes dersom man kun har kartene på papirform, men dette gir mindre mulighet til å finne detaljerte forurensningsnivåer. Luftforurensningskart for Oslo. 3

Når skal kartene og veiledningen benyttes? I prinsippet bør luftkvalitet sjekkes ut i alle plansaker. De beregnede forurensningskartene gir en forholdsvis god geografisk beskrivelse av luftforurensningssituasjonen i Oslo-området. Kartene vil derfor kunne være et nyttig verktøy for raskt å få et inntrykk over situasjonen i planområdet. Kartene er i hovedsak beregnet brukt som en sjekk om luftforurensning kan være et tema i den aktuelle saken og gi en indikasjon på hvilket forurensningsnivå som kan forventes i planområdet. I kapittel 2 er det vedlagt en sjekkliste som kan benyttes når plansaker vurderes med hensyn til luftforurensning. Sjekklisten skal benyttes sammen med kartene beskrevet i kapittel 3. Kartene er ikke tilstrekkelige i større reguleringsplaner, kommunedelplaner etc., og i slike tilfeller må egne luftforurensningsberegninger gjennomføres. Det vil også være tilfeller der kartene ikke gir tilstrekkelig eller god nok informasjon i mindre reguleringsplaner og beregninger må også i slike tilfeller gjennomføres. I Tilrådingsnotatet finnes det mer informasjon om hvilke beregningsverktøy som kan benyttes. Hva om luftkvaliteten er bedre enn nasjonale mål i planområdet? Dersom luftkvaliteten er bedre enn angitt i nasjonale mål bør det være tilstrekkelig å konstatere hvordan luftkvaliteten er i området. Det er viktig at det tas høyde for eventuelle feilkilder i beregningen, dette er kommentert under hvert enkelt kart. Hva om luftkvaliteten er verre enn nasjonale mål i planområdet? Vurdering av arealbruk og det enkelte planområdet må gjøres i hver enkelt sak. Veiledningen gir ikke konkrete svar på disse spørsmålene. Hvilke hensyn som må tas er nærmere omtalt i Tilrådingsnotatet. Hvor lenge er kartene gyldige og denne veiledningen kan benyttes? Kartene er beregnet for 2001. Kartene regnes likevel for å være gyldige inntil utslippene av PM 10 (svevestøv med størrelse mindre enn 10 µm) og NO 2 (nitrogendioksid) er endret vesentlig. Ved bruk av kartene er det imidlertid viktig å ha i bakhodet at dette er beregninger med de feilkilder og unøyaktigheter det medfører. Feilkilder knyttet til bruk av kartene er beskrevet i detalj under det enkelte kart. Ved bruk av kartene er det viktig å merke seg disse feilkildene. Luftforurensningskart for Oslo. 4

Hvilke mål og grenseverdier skal legges til grunn ved bruk av kartene Miljøverndepartementet anbefaler i rundskriv T-2/98, Nasjonale mål og interesser i kommune- og fylkesplanlegging, at nasjonale mål bør legges til grunn i vurderinger av arealbruk og andre planspørsmål. Arbeidsgruppa støtter seg til dette og anbefaler at nasjonale mål benyttes i plansammenheng i Oslo. Dette fordi nasjonale mål er mer langsiktige og noe strengere enn grenseverdier i forskrift om lokal luftkvalitet. Sammenstilling av krav i forskrift om lokal luftkvalitet og SFTs og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier er vist i vedlegg 2. Nasjonale mål Ut fra hensynet til helse og miljø har den norske regjeringen satt opp resultatmål for lokale luftforurensningskonsentrasjoner (MD, 1999). Nasjonale mål gjelder for all utendørs luft. Utdrag av nasjonale mål er gjengitt i tabell 1. TABELL 1 UTDRAG 1 FRA NASJONALE MÅL Nasjonale mål 2 (MD 1999) Forurensnings komponent Midlingstid Målverdi Antall tillatte overskridelser av målverdi Dato for oppnåelse av målet Nitrogendioksid (NO 2 ) 1 time 150 µg/m 3 8 timer pr. år 01.01.10 Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn 50 µg/m 3 25 døgn pr. år 01.01.05 50 µg/m 3 7 døgn pr. år 01.01.10 1 Utdraget gjelder grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse for komponentene PM 10 og NO 2 2 Tolking av nasjonale mål: For nitrogendioksid skal målverdien på 150 µg/m 3 for en time ikke overskrides mer enn 8 timer i året innen 2010. Dersom målet overskrides mer enn 8 timer per år, vil nasjonale mål være overskredet. For svevestøv vil nasjonale mål være overskredet dersom døgnverdien på 50 µg/m 3 er overskredet mer enn 25 døgn (innen 2005) og 7 døgn (innen 2010). Luftforurensningskart for Oslo. 5

Kap. 2 Sjekkliste for saksbehandlere Når plansaker vurderes med hensyn til luftforurensning i et områd, kan sjekklisten nedenfor benyttes. Data fra planområdet innhentes fra kilder utenom denne brukerveiledningen. Informasjon om forurensningsnivå ved planområdet fra luftforurensningskartene finner du ved å følge bruksanvisningen i kapittel 3. Informasjon om forurensningsnivå ved målestasjonene finnes i kapittel 4. Et eksempel på hvordan denne sjekklisten er brukt er vist på neste side. Informasjon fra planområdet Område: Planlagt arealbruk: Avstand til veg: Trafikktall (årstall): Andre trafikktall av betydning (årstall): Hvor mye mertrafikk skapes av plantiltaket? Annet: Forurensningsnivå ved planområdet, informasjon fra luftforurensningskartet (se kap. 3): Konsentrasjon i punkt Nr. 1 2.. NO 2 Maks time Kart nr 3 NO 2 Nasjonale mål Kart nr 5 PM 10 Maks døgn Kart nr 4 PM 10 Nasjonale mål Kart nr 6 Konsentrasjon i rute Bidrag fra andre kilder Feilkilder på kartet: (under/overestimering) Annet: Forurensningsnivå ved planområdet, informasjon fra målestasjon (se kap. 4): Måledata fra nærmeste målestasjon Feilkilder ved målinger: Annet: NO 2 Maks time NO 2 Nasjonale mål Vurderinger: hvilke vurderinger tas etter å ha vurdert punktene over PM 10 Maks døgn PM 10 Nasjonale mål Behov for tiltak: Luftforurensningskart for Oslo. 6

Case Knutepunktutvikling på Bryn Helsevernetatens forhåndsuttalelse til knutepunktutvikling på Bryn er her brukt som case på hvordan manualen og kartene kan brukes. Informasjon fra planområdet Område: Planlagt arealbruk: Bryn knutepunkt, avgrenset av Tvetenveien, Østensjøveien og jernbanen Se på mulige områder for boliger, samt anbefale fysisk hovedstruktur, arealbruk, tetthet og trafikksystem. Avstand til veg: Boligområder foreslått 0-150 meter fra større vei Trafikktall (årstall): Ring 3 = 60000 ÅDT (1999) 15 % tungtrafikk, Tvetenveien = 13700-22000 ÅDT (1998), Østensjøveien = 11000-13800 ÅDT (1998). Andre trafikktall av betydning (årstall): Hvor mye mertrafikk skapes av plantiltaket? Annet: År 2015: Ring 3 = 90000 ÅDT 15 % tungtrafikk, Tvetenveien = 25000-30000 ÅDT, Østensjøveien < 10000 ÅDT Har ikke data ennå. Forurensningsnivå ved planområdet, informasjon fra luftforurensningskartet : Punkt Nr. NO 2 Maks time Kart nr 3 NO 2 Nasjonale mål Kart nr 5 PM 10 Maks døgn Kart nr 4 1 191 155 55 40 2 172 139 56 40 3 190 153 64 48 4 209 186 70 49 5 232 166 65 47 6 183 143 55 38 Rute 164 139 56 38 PM 10 Nasjonale mål Kart nr 6 Bidrag fra andre kilder Feilkilder på kartet: (under/overestimering) Annet: Hovedkilden er veitrafikk og da spesielt Ring 3. Lite bidrag fra andre kilder. Trolig underestimert bidrag fra veistøv. Dette har en innvirkning på de beregnede konsentrasjonen av PM 10, som trolig er for lave. Lag kart over beregningspunktene Forurensningsnivå ved planområdet, informasjon fra målestasjon (se kap. 4): Måledata fra nærmeste målestasjon Feilkilder ved målinger: Annet: NO 2 Maks time Løren: 173-405 Mangl.: 160-167 NO 2 Nasjonale mål Løren: 145-222 Mangl.: 149-154 PM 10 Maks døgn Løren: 124-176 Mangl.: 113-141 Målt ved veikant. Beregningene er for rundt 50 meter fra vei. PM 10 Nasjonale mål Løren: 99-121 Mangl.: 79-111 Luftforurensningskart for Oslo. 7

Vurderinger: hvilke vurderinger tas etter å ha vurdert punktene over Det kan forventes at forurensningsnivået langs Ring 3 ved Bryn ligger mellom det som måles på stasjonene Løren og Manglerud. Beregningene viser trolig for lave konsentrasjoner av svevestøv i en avstand 50 meter fra vei. For nitrogendioksid er trolig beregningene mer korrekte. For stasjonene Løren og Manglerud kan det forventes overskridelser av nasjonalt mål for svevestøv. Enkelte år kan også nasjonalt mål for nitrogendioksid overskrides. Det kan imidlertid forventes at det i hovedsak er svevestøv som bidrar til forurensningen. For Brynsområdet kan det ut fra en vurdering av beregningene opp mot målingene forventes overskridelser av nasjonalt mål for svevestøv i en avstand minst 50 meter fra vei. Denne avstanden vil imidlertid kunne variere avhengig av lokale forhold vedrørende topografi og meteorologi. Siden det med dagens modeller ikke er mulig å beregne en helt eksakt avstand hvor luftkvaliteten er garantert god, anbefaler Helsevernetaten at det ikke anlegges boliger eller uteoppholdsområder nærmere Ring 3 enn anslagsvis 100 meter. Mot Rv 190/Strømsveien bør denne grensen være mellom 100-150 meter på grunn av nærhet til tunnelmunning, stor trafikk og høy bakgrunnskonsentrasjon. Langs Østensjøveien og Tvetenveien bør boliger og uteoppholdsområder også trekkes noe vekk fra vei, anslagsvis 30-50 meter. Behov for tiltak: Ikke legge boliger og uteoppholdsområder nærmere enn rundt 100 meter fra Ring 3 Tiltak på vei: piggdekkandel, redusert eksosutslipp og effektiv fjerning av veistøvdepot (ikke mulig å gjøre i denne planen) Parkeringsrestriksjoner for kontor, næring etc. (jfr. knutepunkt) Legge til rette for enkel adgang til kollektivtrafikk Legge til rette for bruk av gang og sykkel Luftforurensningskart for Oslo. 8

Kap. 3 Hvordan bruke kartene Valg av kart På bakgrunn av at nasjonale mål bør legges til grunn i saksbehandlingen anbefales følgende seks kart når luftkvaliteten skal vurderes i plansaker. Det er tre kart som omhandler NO 2, og tre kart som omhandler PM 10. Kart nr. 1 og 2: Maksimalkonsentrasjon av NO 2 i ruter og Maksimalkonsentrasjon av PM 10 i ruter: Disse kartene er arealkart med et rutenett på 1 km x 1 km. Kartene viser beregnet maksimal forurensningskonsentrasjon for området. Det vil si hvor høy man antar forurensningen kan være innen de ulike områder av Oslo. Kartene sier ikke noe om hvor mange timer eller dager forurensningen kan være så høy. De gir imidlertid en god generell oversikt over hvor luftforurensning kan være et problem, og bør derfor benyttes som et første kart for å vurdere forurensningssituasjonen i et område. Kart nr. 3 og 4: Maksimalkonsentrasjon av NO 2 i punkter og Maksimalkonsentrasjon av PM 10 i punkter: Disse kartene er punktkart som viser maksimal forurensningskonsentrasjon for et punkt. Kartene sier ikke noe om hvor mange timer eller dager forurensningen kan være så høy. Punktene følger i hovedsak de mest trafikkerte veiene i Oslo og er lagt i en avstand ca. 50 meter fra vei. Punktene er plassert vilkårlig og er ikke tilknyttet bygninger eller lignende. Dette fordi nasjonale mål gjelder alle uteområder hvor mennesker kan oppholde seg og er ikke tilknyttet spesielle områder som bolig, skole etc. Kart nr. 5 og 6: NO 2 Nasjonale mål i punkt og PM 10 Nasjonale mål i punkt: Disse kartene viser konsentrasjoner av NO 2 og PM 10 i ulike punkter sammenlignet med nasjonale mål. Punktene er de samme som for kartene 3 og 4. Kartene viser om det er beregnet overskridelser av nasjonalt mål i punkter. En overskridelse vil oppstå dersom det er beregnet at NO 2 -konsentrasjonen er over 150 µg/m 3 den 9. timen (det er tillatt med 8 timer med overskridelser) og/eller PM 10 -konsentrasjonen er over 50 µg/m 3 det 8. døgnet (tillatt med 7 døgn med overskridelser). Luftforurensningskart for Oslo. 9

Fremgangsmåte ved bruk av kartene Den følgende brukerveiledningen er basert på bruk av Arcview. Veiledningen kan i grove trekk også benyttes dersom man kun har kartene på papirform eller i et annet program. Ved gjennomgang av veiledningen kan sjekklista i kap. 2 benyttes. Søk Søk etter den aktuelle adressen for planområdet du skal sjekke luftkvaliteten for ved hjelp av Arcview. Forurensende komponent Avmerk i menyen til kartverktøyet for et av temaene for forurensningskomponentene (NO 2 eller PM 10 ). Det temaet du har valgt ser du da i kartbildet. Merk fortrinnsvis et tema om gangen. Det går an å kombinere rute- og punktkart, men ikke to rutekart eller to punktkart. For å få opp informasjon om konsentrasjonsnivået for den aktuelle komponenten, må både temaet være haket av og være merket med farge (blir merket når man klikker på temaet). Som nevnt benytter vi totalt seks kart og tre ulike kartvarianter. Dette er maksimalkonsentrasjon i ruter, maksimalkonsentrasjon i punkt og nasjonale mål i punkt. Fargekodene som er benyttet i kartene : Fargekode Rødt eller mørkere Gult Grønt Betydning Overskridelse av nasjonalt mål Under nasjonalt mål, men over SFTs og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Det kan likevel være fare for overskridelse av nasjonalt mål (se mer detaljer i kommentarer til hvert enkelt kart) Under SFTs og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier Luftforurensningskart for Oslo. 10

Åpne kartet Maksimalkonsentrasjon i ruter (kart 1 og 2) Begynn utsjekking av luftkvaliteten i planområdet. Fargekoden gir informasjon om forurensningsnivået i ruten. Den beregnede forurensningskonsentrasjonen gis også for ruten i en tabell som Actvalue. For å få opp dette, velg knapp merket i (informasjon) og klikk på den aktuelle ruten. Ved kun papirutgave av kartene, noter fargekode og den angitte klassegrensen i stedet. Den informasjonen Maksimalkonsentrasjon i ruter gir, er beregnet gjennomsnittlig maksimal konsentrasjon for ruten (beregnet som et gjennomsnitt for 25 punkter i ruten). Variasjoner i konsentrasjonen innenfor ruten vil du ikke kunne lese fra dette kartet, men det gir et grovt overblikk over hvordan forurensningssituasjonen er i rutens område. I grenseområdene mellom ulike ruter vil usikkerheten i konsentrasjonen være størst. I slike områder bør rutekonsentrasjonen brukes kun veiledende. Kart 1: NO 2 maksimalkonsentrasjon i ruter Kartet viser i grove trekk i hvilke områder det kan forventes at maksimal timeverdi i løpet av et år av NO 2 er over 150 µg/m 3 (røde områder). Det utelukker ikke at det også kan være tilsvarende konsentrasjoner i områder som ligger i gule ruter. Kilden til NO 2 er i hovedsak veitrafikk (utgjør 80-90 % av utslippet) og de høyeste konsentrasjonene forventes derfor nær de største veiene. Kvalitetssikring av beregningene mot måledata viser at de høyeste konsentrasjonene kan ventes i området Alnabru-Økern-Løren, samt i østre deler av sentrumsområdene. Luftforurensningskart for Oslo. 11

Kart 2: PM 10 maksimalkonsentrasjon i ruter Kartet viser i grove trekk i hvilke områder det kan forventes at maksimal døgnverdi i løpet av et år for PM 10 er over 50 µg/m 3 (områder som er markert røde eller mørkere) Det utelukker ikke at det også kan være tilsvarende konsentrasjoner i områder som ligger i gule ruter. Kilden til PM 10 er mer sammensatt enn for NO 2 og hovedkildene er veistøv, vedfyring og dieseleksos. Utslippstallene for både veistøv og vedfyring er svært usikre og dette gir seg utslag i at den geografiske beskrivelsen også blir unøyaktig. Generelt sett er utslipp fra vedfyring for høyt i modellen og utslippet fra veistøv for lavt. Dette gir seg utslag i at områdene i sentrum og vestover med mye vedfyring stort sett har for høye verdier av svevestøv i kartene, mens områdene i østre deler av byen, samt langs hovedveinettet hvor veistøvet dominerer har for lave verdier i forhold til målinger. Kartet gir likevel et godt bilde av den geografiske utstrekningen på områder med antatt høy luftforurensning. Luftforurensningskart for Oslo. 12

Åpne kartet Maksimalkonsentrasjon i punkt (kart 3 og 4) Dette er et punktkart som viser forurensningskonsentrasjonen i et punkt (uavhengig om det er et bygg der eller ikke). Her finnes det mer informasjon om variasjon innenfor den ruten som du først sjekket ut forurensningsnivået på. Lokaliser ditt planområde i forhold til de nærmeste punktene. Alle punkter langs vei er lagt ca. 50 m fra vei. Det er også enkelte punkter i sentrumsområdene som er plassert mer vilkårlig. Det anbefales at man minst benytter 5 punkter totalt, dersom dette er mulig (punktene bør ikke være for langt fra planområdet). Dette for å ha et sammenligningsgrunnlag for dataene og for området hvor planområdet er lokalisert. Lag en tabell over disse punktene og noter ned Actvalue. Rund av til nærmeste heltall. Ved noen punkter er områdesnitt/gradient lagt inn. Disse snittene gir informasjon om endring i konsentrasjon ved avstand 25 50 100 150 meter fra vei. Snittet vil kunne gi noe informasjon om hvor raskt forurensningsnivået kan forventes å avta fra vei. Det er imidlertid kun få slike snitt og konsentrasjonsgradienten fra disse må ikke brukes ukritisk for områder lokalisert langt unna. Snittene ligger ved Ring 3 v/gaustad, Storo og Sinsen, E6 v/alnabru, Trondheimsveien v/aker, E18 v/maritim, Bjørvika og Mosseveien v/bekkelaget. Den informasjonen dette kartet gir blir mer detaljert enn for Maksimalkonsentrasjon i ruter. Her vil en få en oversikt over variasjonene innenfor ruten. Kart 3: NO 2 maksimalkonsentrasjon i punkt Kartet viser mer detaljert at det er langs de største veiene at det kan forventes høye NO 2 - konsentrasjoner. På dette kartet er det enkelte røde punkter også i de rutene som i det forrige kartet var gule, noe som understreker poenget med at disse kartene kun beskriver et grovt bilde. Kvalitetssikring mot måledata indikerer at de beregnede konsentrasjonene er for lave i området Alnabru-Økern. Luftforurensningskart for Oslo. 13

Kart 4: PM 10 maksimalkonsentrasjon i punkt Kartet viser mer detaljert at det er langs de største veiene, samt i indre by at det kan forventes høye PM 10 -konsentrasjoner. De høyeste konsentrasjonene kan forventes langs de største veiene. Beregningene indikerer at det er i områder med mye vedfyring (indre by) de høyeste konsentrasjonene forekommer. Dette er ikke korrekt og tallene bør ikke benyttes uten å sammenligne med måledata. Luftforurensningskart for Oslo. 14

Åpne kartet Nasjonale mål i punkt (kart 5 og 6) Dette kartet gir informasjon om hvorvidt planområdet vil komme i konflikt med vedtatte nasjonale mål for lokal luftforurensning. I følge nasjonale mål skal det ikke planlegges slik at forurensningssituasjonen blir forverret og tiltak i et område skal ikke medføre overskridelser i et annet område. Vil planområdet være utsatt for å komme i konflikt med nasjonale mål bør dette være et varsku for det videre planarbeidet og videre beregninger bør vurderes Følg bruksanvisningen for Maksimalkonsentrasjon i punkt, og noter ned Actvalue i samme tabell. Rund av til nærmeste heltall. Kart 5: NO 2 nasjonale mål i punkt Kartet viser den 9. timen i løpet av et år med overskridelser av nasjonalt mål på 150 µg/m 3. De punktene som er røde på dette kartet er altså de punktene det kan forventes at nasjonalt mål kan overskrides. Kartet viser at det kan oppstå overskridelser langs deler av hovedveinettet. Kvalitetssikring mot måledata indikerer at de fleste overskridelsene kan forventes i området Alnabru- Økern. Luftforurensningskart for Oslo. 15

Kart 6: PM 10 nasjonale mål i punkt Kartet viser det 8. døgnet i løpet av et år med overskridelser av nasjonalt mål på 50 µg/m 3. De punktene som er røde på dette kartet er altså de punktene det kan forventes at nasjonalt mål kan overskrides. På grunn av for lave konsentrasjoner av veistøv i modellen, vil også enkelte punkter som på kartet er gule og grønne også kunne ha overskridelser i virkeligheten. Dette gjelder spesielt punkter som ligger langs hovedveinettet. Kvalitetssikring mot måledata indikerer at de fleste overskridelsene kan forventes i området Alnabru-Økern-Løren. Kartet kan derfor ikke benyttes direkte, men må kvalitetssikres mot måledata. Luftforurensningskart for Oslo. 16

Lag et kart med punktene inntegnet Lag et kartutsnitt fra Arcview hvor du markerer hvilke punkter du har benyttet og nummerer dem slik at de lett kan sammenlignes med tabellen du har laget. I vedlegg finnes det flere kart. Disse kan benyttes der det er ønskelig med mer informasjon, men er ikke nødvendige i vanlig saksbehandling. Er nasjonale mål overskredet? Hvis det i følge luftforurensningskartene vises at luftkvalitet for planområdet ikke overskrider nasjonale mål bør en gjøre en kort vurdering av dataene. Er det sannsynlig at beregningene her er riktig? Dette kan sees opp mot nærhet til vei, trafikktall og målestasjoner i området. Beregningene for PM 10 er generelt sett for høye i områder med mye vedfyring (sentrum og Oslo vest), og for lave i områder med lite vedfyring men mye trafikk (Groruddalen og Oslo øst). Videre bør det vurderes om gjennomføring av det planlagte tiltaket vil kunne gi forverret luftkvalitet. Dersom nasjonale mål er overskredet i planområdet bør en se nærmere på utbyggingsformålet. I slike områder vil egnetheten for det planlagte tiltaket være avgjørende. Også her bør man stille seg spørsmålet: Er det sannsynlig at beregningene er riktig? Dette kan sees opp mot nærhet til vei, trafikktall og målestasjoner i området. I områder med antatt mye vedfyring (sentrumsområdene og Oslo vest) vil det for PM 10 trolig være beregnet for høye forurensningsnivåer i forhold til det som måles. I områder med lite vedfyring men mye trafikk (bunnen av Groruddalen og Oslo øst) vil det for PM 10 trolig være beregnet for lave forurensningsnivåer i forhold til det som måles. Vurder eventuelle tiltak som kan gjennomføres, eller om området bør benyttes til noe annet enn det som er foreslått. Luftforurensningskart for Oslo. 17

Kap. 4 Data fra målestasjoner Som en kvalitetssikring kan de beregnede dataene som nå er nedskrevet i tabellform sammenlignes med måledata fra de faste målestasjonene i Oslo. I tabell 2 under er disse måledataene gjengitt. Kart 7 viser målestasjonene i Oslo. TABELL 2 MÅLEDATA FRA DE FASTE MÅLESTASJONENE I OSLO I PERIODEN 2001-2003 µg/m 3 Stasjoner Type 1 PM 10 NO 2 Maksimalt døgn Nasjonalt mål 2 Maksimal time Nasjonalt mål 3 Kirkeveien gatestasjon 89-133 60-85 145-185 119-132 Løren gatestasjon 124-176 99-121 173-405 145-222 Alnabru gatestasjon 148-187 91-105 313-571 189-373 Furuset gatestasjon 113-114 83-87 185-198 123-162 Manglerud gatestasjon 113-141 79-111 160-167 149-154 Skøyen bybakgrunn 92 63 Iladalen bybakgrunn 118-146 53-60 Grønland bybakgrunn 168-330 135-250 Hammersborg bybakgrunn 165-325 139-247 Økern gatestasjon/ 216-476 152-242 bybakgrunn 1 Gatestasjon er representativ for konsentrasjonsnivåer som kan forventes nær gater. Målingene foretas i en avstand 3-5 meter fra veikant. Bybakgrunnsstasjoner er representative for større områder og skal ikke være påvirket av en enkelt kilde, dvs. er blant annet lokalisert minst 100 meter fra nærmeste større vei. 2 Nasjonalt mål for PM 10 = 50 µg/m 3, skal ikke overskrides mer enn 7 døgn (tabellen viser det 8. høyeste døgnet) 3 Nasjonalt mål for NO 2 = 150 µg/m 3, skal ikke overskrides mer enn 8 timer (tabellen viser den 9. høyeste timen) Kilde: Statens vegvesen og Oslo kommune Samferdselsetaten og Helsevernetaten KART 7 MÅLESTASJONER I OSLO 2002/03 1 Skøyen stasjon ble flyttet fra sentrum til denne lokaliteten i februar 2003. 2 Økern stasjon ble lagt ned etter vinteren 2003. Luftforurensningskart for Oslo. 18

Representativitet til målestasjonene Målestasjonene er representative for et visst område av byen. En gjennomgang av representativiteten til de ulike målestasjonene følger i tabell 3. TABELL 3 REPRESENTATIVITET TIL MÅLESTASJONENE, Målestasjon Type ÅDT Avstand til Representativitet vei Kirkeveien gatestasjon 27000 Ca. 5 meter Stasjonen ligger i krysset Schwachs gate/kirkeveien og er representativ for områder langs Ring 2 og andre veier med tilsvarende trafikk i sentrumsområdene. Stasjonen er hovedsakelig påvirket av veitrafikk, men også av vedfyring. Løren gatestasjon 70000 Ca. 5 meter Stasjonen ligger ved Ring 3 i bakken ovenfor Løren skole. Stasjonen er representativ for områder langs Ring 3 fra Teisen til Løren. Alnabru gatestasjon 17000 (E6: 81000) ca. 5 meter (E6 ca. 300 Stasjonen ligger ved Strømsveien nord for Tittutgrenda. Stasjonen er representativ for områder langs Strømsveien og meter) Furuset gatestasjon 60000 Ca. 10 meter E6 ved Alnabru. Stasjonen ligger ved rundkjøringen der Jerikoveien krysser E6. Stasjonen er representativ for områder langs E6 ved Furuset. Manglerud gatestasjon 62000 Ca. 5 meter Stasjonen ligger ved Ring 3 nord for Manglerud senter. Stasjonen er representativ for områder langs Ring 3 fra Bryn til Ryen. Skøyen bybakgrunn 80 meter fra Dramm.vn. 130 m (E18) Iladalen bybakgrunn 160 m fra Uelandsgt. Stasjonen ligger ved jernbanelinjen ved Drammensveien 118. Stasjonen er representativ for Skøyenområdet (ikke veinært). Stasjonen ligger nederst i Iladalen. Stasjonen er representativ for boligområder i indre by og er i hovedsak påvirket av vedfyring. Grønland bybakgrunn Stasjonen måler gjennomsnittskonsentrasjoner over en avstand på 700 meter fra Grønlandsleiret til Trondheimsveien. Stasjonen er representativ for østre deler av sentrum (ikke veinært). Hammersborg bybakgrunn Stasjonen måler gjennomsnittskonsentrasjoner over en avstand på 500 meter fra Osterhausgate til Trondheimsveien. Stasjonen er representativ for østre deler av sentrum (ikke veinært). Økern gatestasjon/ bybakgrunn 35000 Stasjonen måler gjennomsnittskonsentrasjoner over en avstand på 700 meter over Østre Aker vei ved Risløkka. Stasjonen er representativ for områder ved Østre Aker vei fra Brobekkveien til Økern. Luftforurensningskart for Oslo. 19

Referanser Miljøverndepartementet (1998). Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen. Rundskriv T- 2/98. Miljøverndepartementet (1999). Nye nasjonale mål for luftkvalitet. Brev av 23.02.99. Miljøverndepartementet (2002). Forskrift om lokal luftkvalitet. SFT (1993): Virkninger av luftforurensning på helse og miljø - Anbefalte luftkvalitetskriterier. SFT-rapport nr. 93:15. Statens forurensningstilsyn, Oslo. Statens vegvesen, Oslo kommune, Bærum kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Civitas AS (2001): Luftforurensninger i plansaker. Tilrådninger om hvordan luftkvalitet kan håndteres i plansaker. Luftforurensningskart for Oslo. 20

VEDLEGG Vedlegg 1: De øvrige luftforurensningskartene... 22 Kart 7: NO 2 grenseverdi i ruter... 22 Kart 8: NO 2 grenseverdi i punkt... 23 Kart 9: Målte maksimalkonsentrasjoner av NO 2... 23 Kart 10: Antall overskridelser av nasjonalt mål for NO 2... 24 Kart 11: Antall overskridelser av nasjonalt mål for NO 2 i punkter... 24 Kart 12: Antall målte overskridelser av nasjonalt mål for NO 2... 25 Kart 13: Områder med overskridelser av nasjonalt mål for NO 2... 25 Kart 14: Målte overskridelser av nasjonalt mål for NO 2... 26 Kart 15: Årsmiddel av NO 2... 26 Kart 16: Årsmiddel av NO 2 i punkter... 27 Kart 17: Målte maksimalkonsentrasjoner av PM 10... 27 Kart 18: Antall overskridelser av nasjonalt mål/grenseverdi for PM 10... 28 Kart 18: Antall overskridelser nasjonalt mål/grenseverdi for PM 10 i punkt... 29 Kart 19: Antall målte overskridelser av nasjonalt mål/grenseverdi for PM 10... 29 Kart 20: Områder med overskridelser av nasjonalt mål for PM 10... 30 Kart 21: Målte overskridelser av nasjonalt mål for PM 10... 30 Kart 22: Årsmiddel av PM 10... 31 Kart 23: Årsmiddel PM 10 i punkter... 31 Vedlegg 2: Grenseverdier og luftkvalitetskriterier... 32 Luftforurensningskart for Oslo. 21

Vedlegg 1: Øvrige luftforurensningskart Nitrogendioksid (NO 2 ) Kart 7: NO 2 grenseverdi i ruter Kartet viser områder hvor grenseverdien, dvs. den 19. høyeste timeverdien over 200 µg/m 3, for NO 2 kan forventes å overskrides. Som kartet viser, er det ikke beregnet at noen områder i Oslo vil ha konsentrasjoner som overskrider denne grenseverdien. Målingene viser imidlertid at områdene rundt Alnabru-Økern kan ha overskridelser av grenseverdien. Det samme kan østre deler av byen ha i enkelte år. Områdene som er markert med gult på kartet kan i tillegg forventes å ha høye konsentrasjoner av NO 2. Luftforurensningskart for Oslo. 22

Kart 8: NO 2 grenseverdi i punkt Kartet viser mer detaljert at det kan oppstå overskridelser av grenseverdien nær vei i svært trafikkerte områder, samt i nærheten av tunnelmunninger. Det at disse overskridelsene ikke kommer frem i feltkartet kan skyldes at det er små områder som er beregnet til å ha overskridelser. Målingene indikerer imidlertid at det kan være overskridelser i større byområder enkelte år. Kart 9: Målte maksimalkonsentrasjoner av NO 2 Kartet viser at det er målt maksimalkonsentrasjoner over 150 µg/m 3 på stasjonene Kirkeveien, Grønland, Løren, Alnabru og Furuset. Luftforurensningskart for Oslo. 23

Kart 10: Antall overskridelser av nasjonalt mål for NO 2 Kartet viser hvor mange overskridelser av nasjonalt mål det er beregnet kan oppstå i den enkelte rute. Nasjonalt mål på 150 µg/m 3 skal ikke overskrides mer enn 8 timer innen 2010. Geografisk er kartet godt, selv om antall overskridelser i hver rute ikke er helt i overensstemmelse med målinger. De fleste overskridelsene måles på Alnabru. Det er imidlertid sannsynlig at områdene markert med gult, orange og lilla er de områdene hvor de fleste overskridelsene kan forventes å oppstå, selv om det ikke skal legges for stor vekt på fargeskalaen. Kart 11: Antall overskridelser av nasjonalt mål for NO 2 i punkter Kartet viser at det stort sett er nær svært trafikkerte veier at det kan forventes overskridelser. Luftforurensningskart for Oslo. 24

Kart 12: Antall målte overskridelser av nasjonalt mål for NO 2 Målingene viser at de fleste overskridelsen oppsto på Alnabru og i østre deler av sentrum. Det er også målt overskridelser på gatestasjonene Løren og Furuset. Kart 13: Områder med overskridelser av nasjonalt mål for NO 2 Kartet viser 9. time over nasjonalt mål for NO 2 og i hvilke områder det kan forventes overskridelser. Geografisk stemmer kartet forholdsvis bra med hva som måles. De høyeste konsentrasjonene kan ventes i Alnabru-Økern-området. Luftforurensningskart for Oslo. 25

Kart 14: Målte overskridelser av nasjonalt mål for NO 2 Kartet viser at det har blitt målt overskridelser av nasjonalt mål (mer enn 8 timer over 150 µg/m 3 ) på stasjonene Grønland, Løren, Alnabru, Furuset. Kart 15: Årsmiddel av NO 2 Kartet viser beregnet årsmiddelkonsentrasjon. I følge grenseverdiforskriften skal årsmiddelverdien ikke være over 40 µg/m 3 innen 2010. Beregningen viser at store deler av Oslo har høyere årsmiddelverdi enn dette. Målinger viser imidlertid at det kun er Alnabru og Løren som har overskridelser av denne grenseverdien. På grunn av bedre motorteknologi antas det at årsmiddelverdien vil gå nedover i årene fremover, men det er usikkert om dette er nok til å oppfylle denne grenseverdiene uten ytterligere tiltak innen 2010. Luftforurensningskart for Oslo. 26

Kart 16: Årsmiddel av NO 2 i punkter Kartet viser at det vil være overskridelser av årsmiddelverdien langs store deler av hovedvegnettet. Dette er som nevnt trolig ikke tilfelle og dette kartet bør derfor ikke å tillegges særlig vekt utover at det markerer områder hvor luftforurensningen kan være høy. Svevestøv (PM 10 ) Nasjonale mål og forskriftens grenseverdi er sammenfallende for PM 10 og det er derfor færre kart for denne komponenten. Kart 17: Målte maksimalkonsentrasjoner av PM 10 Kartet viser at det er målt maksimale døgnverdier over 75 µg/m 3 på målestasjonene Kirkeveien, Iladalen, Løren, Alnabru og Furuset, på enkelte stasjoner også over 100 µg/m 3. Luftforurensningskart for Oslo. 27

Kart 18: Antall overskridelser av nasjonalt mål/grenseverdi for PM 10 Kartet viser antall døgn i løpet av et år over 50 µg/m 3. I nasjonalt mål tillates det 25 overskridelser innen 2005, og 7 overskridelser innen 2010. I grenseverdien tillates det 35 overskridelser innen 2005. Det vil også komme en grenseverdi for 2010, men det er ikke klart hvor streng denne vil være. Inntil videre benyttes derfor 7 overskridelser som en mal da dette er hva som er indikert fra EU. Kartet er svært misvisende da det indikerer at det kun er indre by som vil ha problemer med å nå grenseverdien (35 overskridelser). Dette skyldes det for høye bidraget fra vedfyring som ligger i modellen. I realiteten vil de høyeste konsentrasjonene være langs de største veiene. Geografisk dekker imidlertid kartet de områder som det kan forventes overskridelser av nasjonalt mål (7 overskridelser), dersom man ser bort fra fargeinndelingen. Luftforurensningskart for Oslo. 28

Kart 18: Antall overskridelser nasjonalt mål/grenseverdi for PM 10 i punkt Geografisk kan dette kartet gi noe informasjon om at det er nær større veier, samt i områder med mye vedfyring at det kan forventes overskridelser av nasjonalt mål (7 overskridelser). For øvrig gjelder de samme feilkilder som for de andre kartene for PM 10. Konsentrasjonen av PM 10 forventes ikke å bli vesentlig redusert frem mot 2010 dersom det ikke iverksettes spesielle tiltak Kart 19: Antall målte overskridelser av nasjonalt mål/grenseverdi for PM 10 Kartet viser at de fleste overskridelsene ble målt på Alnabru. Ellers er det også målt overskridelser av nasjonalt mål (7 overskridelser) på stasjonene Kirkeveien, Iladalen, Løren og Furuset. Luftforurensningskart for Oslo. 29

Kart 20: Områder med overskridelser av nasjonalt mål for PM 10 Kartet viser det 8. høyeste døgnet med overskridelser av nasjonalt mål/grenseverdi på 50 µg/m 3. Som for de øvrige kartene, blir dette kartet misvisende da konsentrasjonen i indre by vest er lavere enn det som fremkommer her, mens konsentrasjonene langs de største veiene er til dels langt høyere. For Oslo vil det kunne forventes overskridelser av nasjonale mål i alle områdene som ikke er grønne, med de fleste overskridelsene nær større vei. Kart 21: Målte overskridelser av nasjonalt mål for PM 10 Kartet viser at det er målt overskridelser av nasjonalt mål (flere enn 7 overskridelser) på stasjonene Kirkeveien, Iladalen, Løren, Alnabru og Furuset, med flest overskridelser på Alnabru. Luftforurensningskart for Oslo. 30

Kart 22: Årsmiddel av PM 10 Kartet viser årsmiddelkonsentrasjonen av PM 10. I forskriften er det satt en grenseverdi på 40 µg/m 3 for 2005 og en indikativ grenseverdi på 20 µg/m 3 for 2010. Kartet viser at det kun er grenseverdien på 20 µg/m 3 som kan bli problematisk å oppnå. Dette stemmer overens med målingene, selv om målingene indikerer at det er flere områder som kan ha overskridelser av denne verdien enn det som fremkommer på kartet. Kart 23: Årsmiddel PM 10 i punkter Kartet viser i noe mer detaljer at det er langs de største veiene og i indre by det kan forekomme overskridelser av årsmiddelet av PM 10. Konsentrasjonen av PM 10 forventes ikke å bli vesentlig redusert frem mot 2010 dersom det ikke iverksettes spesielle tiltak. Luftforurensningskart for Oslo. 31

Vedlegg 2: Grenseverdier og luftkvalitetskriterier Forskrift om lokal luftkvalitet av 04.10.02 Som følge av en rekke EU-direktiver ble en revidert forskrift om lokal luftkvalitet vedtatt og satt i kraft 04.10.2002. Denne forskriften setter minimumskrav til kvaliteten på all utendørs luft, og skal sikre at kravene blir overholdt (MD, 2002). Forskriften innebærer en skjerpelse av tidligere krav. For nærmere omtale henvises det til forskriften m/veileder. Det er utarbeidet egne kart som viser overskridelser av forskriftens grenseverdier der disse avviker fra nasjonale mål (vedlegg 1). Det er ikke utarbeidet kart som viser overskridelser grenseverdi/nasjonale mål for PM 10 i 2005. TABELL A UTDRAG 1 FRA FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET Forskrift om lokal luftkvalitet (kgl. res. av 04.10.02) Forurensnings komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdi Dato for oppnåelse av grenseverdi Nitrogendioksid 1 time 200 µg/m 3 18 timer pr. år 01.01.10 (NO 2 ) Kalenderår 40 µg/m 3 01.01.10 Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn 50 µg/m 3 35 døgn pr. år 01.01.05 Kalenderår 40 µg/m 3 01.01.05 1 Utdraget gjelder grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse for komponentene PM 10 og NO 2 Norske luftkvalitetskriterier I tabell B er anbefalte luftkvalitetskriterier gitt av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Luftkvalitetskriteriene er ikke juridisk bindende men angir eksponeringsnivåer som man utfra nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for uten at alvorlige helsevirkninger oppstår. Det er forsøkt å ta hensyn til sårbare grupper i befolkningen. Vurderinger av de tekniske og økonomiske mulighetene for å overholde kriteriene er ikke trukket inn (SFT, 1993). TABELL B SFTS OG FOLKEHELSAS ANBEFALTE LUFTKVALITETSKRITERIER FOR LUFTFORURENSNING, GLIDENDE MIDLINGSVERDIER. Forurensnings komponent Midlingstid Luftkvalitetskriterier Nitrogendioksid (NO 2 ) 1 time 100 µg/m 3 Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn 35 µg/m 3 Svevestøv (PM 2,5 ) 1 døgn 20 µg/m 3 Det er ikke utarbeidet kart som viser overskridelser av luftkvalitetskriteriene i Oslo. Luftforurensningskart for Oslo. 32