FAGPRØVE I BILSKADEFAGET Kandidat: Prøvested: Prøvestart: Prøveslutt: Leder prøvenemnd: Medlem prøvenemnd: Dette dokumentet gjennomgås av prøvenemnd sammen med prøvekandidat. Kandidat beholder kopi, og original sendes inn i sin helhet sammen med prøveprotokoll. Side 1 av 12
Praktiske opplysninger ved fagprøve i bilskadefaget Bedriften: Må finne en passende bilskade som inneholder 4 kompetansemål som skal være med i fagprøven. (Se punkt b) Gjennomføring av faglig arbeid). Finner bedriften ikke en bil som inneholder alle kompetansemålene er det mulig å utføre fagprøven på flere biler. Bedriften må også sørge for at kandidaten har tilgang på PC og en fast arbeidspass med gode arbeidsforhold under hele fagprøven. Når bedriften har funnet en passende skade, kontaktes leder av prøvenemnda for å forhåndsgodkjenne prøven og forklare gjennomføringen for lærlingen. Det kan ut fra skadens størrelse eller omfang være aktuelt å prøve kandidaten i flere/andre kompetansemål, eller gjøre rede for kompetansemål muntlig. Kandidaten: Må lese oppgaven nøye og utnytte den tiden som er til rådighet. Kandidaten blir prøvd etter grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i bilskadefaget. (Se vedlegg: Læreplan i bilskadefaget ). Kandidaten blir vurdert etter oppsatte vurderingskriterier. (Se vedlegg: Vurdering i bilskadefaget ). Fagprøven i bilskadefaget skal gjennomføres innen en tidsramme på 5 virkedager og inne holde følgende fire hovedelementer: a) Planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger: Lag en skriftlig tidsplan som omfatter eks. rekkefølge, metoder, materialer, verktøy, verneutstyr og lignende. Gjerne begrunn valg der det er mulig. Dette skrives i et word dokument og mailes prøvenemndmedlemmene før gjennomføringsdelen starter. Beregnet tid til dette er ca. en halv dag. b) Gjennomføring av et faglig arbeid er beregnet til 4 virkedager. Dette skal inneholde fire hovedelementer ut fra kompetansemål i læreplanen: Sette opp bil på jigg og rettebenk etter målebrevdokumentasjon og utføre målinger. Demontere, montere og tilpasse sveisede, skrudde og limte komponenter. Bearbeide en skadd overflate og påføre fyllmaterialer. Skifte og kontrollere komponenter i drivverk, understell, hjul og bremser og gjøre rede for funksjonen til de ulike vinklene i for- og bakstilling. c) Vurdering av eget prøvearbeid. Skriv hvordan prøven ble gjennomført i forhold til eks. tidsplan og vurderingskriterier. Begrunn avvik eller endringer og beskriv hva som kunne vært bedre? d) Dokumentasjon av eget prøvearbeid. Framlegg dokumenter som viser at reparasjon er gjort etter produsentens anvisninger, målebrev, takst, bilder og lignende. Side 2 av 12
OBS: Nemnda skal kontaktes slik at bilen kan besiktiges, både når den er klar for sveising og før fyllmaterialer påføres. Påføring av tettestoffer eller annet lakkeringsarbeid skal ikke påbegynnes før prøven er avsluttet. Detaljer som fanger, dører og lykter skal være montert ved siste gangs besiktigelse. OPS: Vurdering skrives i et word dokument og dokumentasjon skannes og mailes prøvenemnd medlemmene når gjennomføringsdelen er avsluttet. Beskrivelse av prøveoppgave: Bekreftelse: Jeg har lest gjennom og bekrefter å ha forstått hvordan fagprøven skal gjennomføres og hvordan jeg blir vurdert etter vurderingskriteriene. Signatur prøvenemndleder Signatur prøvekandidat Prøvenemnd medlemmer Kristiansand: Jakob Jensen tlf 91634614 Mailadresse jakojens@hotmail.com Willy Thorkildsen tlf 46988716 Mailadresse wt@frydenbo.no Rune Fosseli tlf 90157453 Mailadresse rune.fosseli@bayauto.no Terje Eretveit tlf 95066758 Mailadresse terje.eretveit@gumpen.no Prøvenemnd medlem Lyngdal: Sven Erik Støle tlf 95232084 Mailadresse sven4erik@yahoo.no 3-57. Innhald i og omfang av fag- og sveineprøva Prøvenemnda har ansvaret for utforminga av fag- og sveineprøva. Lærebedrifta, eventuelt skolen som alternativ til opplæring i bedrift, kan komme med forslag til arbeidsoppgåver. Fag- og sveineprøva skal prøve kandidaten sin kompetanse i faget slik denne er beskriven i læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget. Alle kompetansemåla i læreplanen for faget skal kunne prøvast. Arbeidsoppgåvene i prøva skal reflektere krava til fagleg kompetanse. Prøvenemnda har ansvar for at kandidaten sin kompetanse i faget blir prøvd på forsvarleg måte. Oppgåva skal klart definere innhaldet i det ein forventar av kandidaten sitt arbeid. Innanfor ramma av kompetansemåla i læreplanen skal oppgåva prøve kandidaten i a) planlegging av arbeidet og grunngiving for valde løysingar b) gjennomføring av eit fagleg arbeid c) vurdering av eige prøvearbeid d) dokumentasjon av eige prøvearbeid. Omfanget av prøva skal vere klart definert og innanfor den tidsramma som er fastsett i læreplanen. Prøvenemnda kan i ein oppsummerande samtale til slutt stille spørsmål til fagleg avklaring. Side 3 av 12 Oppgåva må utformast slik at ho gir kandidaten reell moglegheit til å utføre eit kvalitetsmessig godt arbeid innanfor fastsett tidsramme. Dei hjelpemidla kandidaten har brukt i læretida, skal kunne nyttast under prøva. Det skal gå tydeleg fram korleis dei ulike delane av prøva skal leverast. I tillegg til oppgåva, skal prøvenemnda samstundes utarbeide eit grunnlag for vurdering av kandidaten sitt arbeid med fag- eller sveineprøva. Hovudpunkta i grunnlaget skal gjerast klare for kandidaten.
VURDERING I BILSKADEFAGET Hovedområde Bestått meget Bestått Ikke bestått Planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger Planleggingen er skriftlig, godt gjennomarbeidet og strukturert med en realistisk fremdriftsplan der verktøy og metodevalg er godt begrunnet. Forhold knyttet til fabrikantens reparasjonsveiledning og HMS er nøye vurdert. Det vises også til hvile kompetansemål kandidaten blir prøvd i. Det er utarbeidet en skriftlig arbeidsplan der tidsbruk og materialforbruk, samt valg av verktøy og metoder inngår. Fabrikantens reparasjonsveiledning og HMS dokumenter er vurdert. Planleggingen er uklar eller mangelfull. Nødvendige hensyn til fabrikantens reparasjonsveiledning og HMS er utelatt. Hovedområde Bestått meget Bestått Ikke bestått Demontering er gjort Demontering er Demonteringen er skånsomt og nøyaktig for tilfredsstillende unøyaktig gjennomført og Demontere, å minimalisere gjennomført uten for mye medfører unødvendig montere og etterarbeid og etterarbeid og økt etterarbeid. Monteringen tilpasse skadeomfang, skadeomfang. Montering er unøyaktig og sveisede, Monteringen er nøyaktig er utført etter bilens gjenspeiler ikke bilens skrudde og uført for å gjenskape originale sammensetning. originale sammensetting, limte bilens originale utseende og kvalitet. komponenter sammensetning, utseende og kvalitet. Side 4 av 12
Hovedområde Sette opp bil på jigg og rettebenk etter målebrevsdok umentasjon og utføre målinger Bestått meget Bestått Ikke bestått Bil er nøyaktig montert på jigg etter målebrevspesifikasjoner. Målinger er nøyaktig utført og måledata er utførlig dokumentert. Bil er montert på jigg etter målebrevspesifikasjoner. Målinger er utført. Bil er ikke montert riktig på jigg etter målebrevspesifikasjoner og målinger er mangelfulle. Hovedområde Bestått meget Bestått Ikke bestått Overflaten er nøyaktig og korrekt bearbeidet for Overflaten er bearbeidet og fyllmateriale er påført Overflaten er ikke bearbeidet godt nok for å å få et optimalt resultat med et greit resultat. få et godt resultat ved Bearbeide en ved påføring av Fyllmateriale er slipt på en påføring av fyllmateriale. skadd fyllmateriale. akseptabel måte for å Fyllmateriale er ikke slipt overflate og Fyllmateriale er nøyaktig oppnå en original form og riktig og overflaten er ikke påføre og korrekt slipt for å overflate. rett nok for å kunne fyllmaterialer oppnå en original form, bearbeides videre. overflate, kvalitet og finish. Hovedområde Bestått meget Bestått Ikke bestått Skifte og kontrollere komponenter i drivverk, understell, hjul og bremser og gjøre rede for funksjonen til de ulike vinklene i forog bakstilling Bilens for og bakstillingskomponenter er nøye oppmålt og kontrollert. Måledata er korrekt vurdert og komponenter er skiftet etter fabrikantens spesifikasjoner. Det gis en god redegjørelse for funksjonene til de ulike vinklene i for- og bakstilling. Bilens for og bakstillingskomponenter er oppmålt. Komponenter er skiftet etter fabrikantens spesifikasjoner. Det kan redegjøres for de forskjellige vinklene i forog bakstilling. Bilens for og bakstilling er ikke korrekt oppmålt. Det kan ikke redegjøres for de forskjellige vinklene i forog bakstilling. Side 5 av 12
Hovedområde Bestått meget Bestått Ikke bestått Vurdering av eget prøvearbeid Egenvurderingen (skriftlig/muntlig) utrykker god innsikt og evne til faglig refleksjon. Kan kommunisere om faglige løsninger og utfordringer. Faglige avklaringer viser gode materialkunnskaper og god innsikt i bilens konstruksjon og struktur. Begrunnelse for avvik og endringer er faglig begrunnet. Egenvurderingen (skriftlig/muntlig) viser grei oversikt over faget. Kan kommunisere om faglige temaer og uttrykker relevante betraktninger. Faglige avklaringer viser nødvendige materialkunnskaper, samt grunnleggende oversikt over bilens konstruksjon og struktur. Egenvurderingen mangler, er irrelevant, eller avdekker manglende forståelse for grunnleggende prinsipper i faget. Faglige avklaringer avdekker manglende innsikt når det gjelder materialkunnskaper og bilens konstruksjon og struktur. Hovedområde Bestått meget Bestått Ikke bestått Dokumentasjon av eget prøvearbeid Dokumentasjonsdelen gir god oversikt. Reparasjonen er gjennomført etter takst og fabrikkens reparasjonsveiledning. Dokumentasjonsdelen gir en oversikt over gjennomføringen. Dokumentasjonsdelen av fagprøven er uklar og mangelfull. Fabrikkens reparasjonsveiledning er ikke dokumentert. Side 6 av 12
Hovedområde Bestått meget Bestått Ikke bestått. Andre kompetansemål Avsluttende vurdering: BM B IB Sted Dato Underskrift, lærling Underskrift, prøvenemndsleder Underskrift, medlem Side 7 av 12
Læreplankode: BSK3-01 Læreplan i bilskadefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 3-4 første ledd. Gjelder fra 01.08.2008 Side 8 av 12
Formål Bilskadefaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen reparasjon av skadde kjøretøy. Bilskadereparatøren utfører arbeid på bilens karosseri, understell, hjuloppheng, styring og sikkerhetssystemer. Faget har gjennomgått en rask teknisk utvikling, særlig når det gjelder utvikling av karosserier med innebygd sikkerhet. Faget skal bidra til å imøtekomme behovet for kompetanse som er oppdatert på teknikker, metallegeringer og kompositter. Videre skal faget bidra til å ivareta krav til sikkerhet og komfort i bruk av kjøretøy. Faget skal fremme økt gjenbruk og resirkulering av materialer. Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler kompetanse i reparasjons- og sammenføyingsmetoder. Opplæringen skal også fremme lærlingens samarbeids- og kommunikasjonsferdigheter og helhetsforståelse for faget. Opplæringen skal legge til rette for at lærlingen får trening i alle deler av en reparasjonsprosess. Økonomiske vurderinger og gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet skal inngå i opplæringen. Orden og ryddighet på arbeidsplassen skal inngå. Videre skal opplæringen legge til rette for bruk av ny teknologi. Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er bilskadereparatør. Struktur Bilskadefaget består av to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Årstrinn Hovedområder Vg3 / opplæring i bedrift Bilskadereparasjon Kvalitet og dokumentasjon Hovedområder Bilskadereparasjon Hovedområdet omfatter bruk av verktøy, dataprogram, måleinstrumenter og verneutstyr. Videre omfatter det reparasjons- og konstruksjonsteknikker, metoder for demontering og montering og teknikker for oppmåling av karosseri. Økonomiske og miljømessige hensyn inngår i hovedområdet. Videre omfatter det kundebehandling og samarbeid. Aktiv og passiv sikkerhet inngår også i hovedområdet. Side 9 av 12
Kvalitet og dokumentasjon Hovedområdet omfatter arbeid etter produsentkrav, lover og regler, prosedyrer og standarder. Videre omfatter det registrering og rapportering av avvik. Kvalitetssikring og bedriftens internkontrollsystem inngår også. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I bilskadefaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i bilskadefaget innebærer å bruke faguttrykk om utførelsen av arbeidsoppgaver. Videre innebærer det å kommunisere med kunder og samarbeidspartnere om faglige løsninger. Det innebærer også å utarbeide rapporter og dokumentasjon. Å kunne lese i bilskadefaget innebærer å forstå og bruke takstrapporter og arbeidsbeskrivelser, prosedyrer og brukerveiledninger. Det innebærer også å forstå og bruke faglig informasjon fra teknisk litteratur. Å kunne regne i bilskadefaget innebærer å foreta beregninger og kostnadsanalyser knyttet til arbeidsprosesser og å gjennomføre målinger og registreringer i henhold til målebrev. Det innebærer også å forstå og tolke statistisk materiale. Å kunne bruke digitale verktøy i bilskadefaget innebærer å søke etter dokumenter og innhente faglig stoff. Videre innebærer det å kommunisere ved hjelp av digitale verktøy. Kompetansemål Etter Vg3 Bilskadereparasjon Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne behandle kunder i tråd med retningslinjer og gjøre rede for prinsippene drøfte faglige løsninger med arbeidskollegaer planlegge og tilrettelegge arbeidsoppdrag i tråd med gjeldende regelverk bruke og vedlikeholde håndverktøy, luftverktøy og elektriske og elektroniske verktøy demontere, montere og tilpasse sveisede, skrudde og limte komponenter Side 10 av 12
skifte og reparere kjøretøyets sikkerhetssystemer i tråd med prosedyrer og gjøre rede for sikkerhetssystemene montere og justere hovedlys i tråd med gjeldende kjøretøyforskrifter demontere og montere klimaanlegg og fylle, trykkprøve og funksjonsteste anlegget sammenføye like og ulike materialer ved bruk av sveise- og loddeteknikker sikre elektroniske komponenter ved sveisearbeider utføre en- og tokomponentliming, skruing og nagling reparere små skader på glass og skifte ruter krympe og varmebehandle metaller og gjøre rede for hvordan varmen påvirker metallegeringer vurdere skadeomfang på karosseri og velge reparasjonsmetode etter produsenters anvisninger sette opp bil på jigg og rettebenk etter målebrevsdokumentasjon og utføre målinger utbedre skjevheter i karosseri og ramme og forhindre spenningsdeformasjoner gjøre rede for oppbygningen av strukturen i moderne karosseri og forklare begrepene aktiv og passiv sikkerhet bruke systemtestere og feilsøkingsverktøy rengjøre overflater og forklare nødvendigheten av dette bearbeide en skadd overflate og påføre fyllmaterialer sikre materialer mot korrosjon og oksidasjon og gjøre rede for materialenes innvirkning på hverandre skifte og kontrollere komponenter i drivverk, understell, hjul og bremser og gjøre rede for funksjonen til de ulike vinklene i for- og bakstilling velge og bruke materialer i tråd med krav til økonomi og miljø velge og bruke verneutstyr til arbeidsoperasjoner Kvalitet og dokumentasjon Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne utføre arbeidet i tråd med arbeidsordrer og takstdokumenter finne fram til og bruke produkt- og HMS-datablader risikovurdere arbeidsoppdrag og gjøre rede for bedriftens internkontrollsystem dokumentere at arbeidet er i tråd med gjeldende produsentkrav og gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet registrere avvik og skrive avviksrapporter vurdere kvaliteten på utført arbeid Side 11 av 12
Vurdering Vg3 bilskadefaget Bestemmelser for sluttvurdering: Hovedområder Bilskadereparasjon Kvalitet og dokumentasjon Ordning Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på fem virkedager. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. Side 12 av 12