Pasientrettigheter i EU/EØS betydning Hege Louise Østlyngen Kurs i regi av KS Norsk kommunesektor og EU/EØS 2010/2011, Oslo 6. april 2011
Fri bevegelighet av tjenester Tjenestebegrepet i EØS-avtalen artikkel 37: Ved tjenester skal i denne avtale forstås tjenester som vanligvis ytes mot betaling [ ]. EU-domstolen: helsetjenester omfattes av reglene om fri bevegelighet av tjenester 2
Fire former for grensekryssende tjenesteyting Etablering Tjenestemottaker beveger seg (pasientmobilitet) Tjenesteyter beveger seg (midlertidig tjenesteyting) Tjenesten beveger seg (ehelse, telemedisin mv.) 3
Tjenesteyteren beveger seg Forbudet mot restriksjoner i EØS-avtalen artikkel 36: det [skal] ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territorium for statsborgere i en [EØS-stat] som har etablert seg i en annen av [EØS-statene] enn tjenesteytelsens mottaker. EU-domstolen: gjelder tilsvarende ved pasientmobilitet Unntak: tvingende allmenne hensyn 4
EU-domstolens praksis siden 1998 Pasienter har rett til å få dekket utgifter til ikke-sykehusbehandling i andre medlemsstater Statene kan som hovedregel ikke stille vilkår om forhåndsgodkjenning av ikkesykehusbehandling Utgiftene skal dekkes på minst det samme nivå som i pasientens hjemstat 5
Folkehelseartikkelen EF-traktaten artikkel 152 (5): Fellesskapets virksomhet på folkehelseområdet skal fullt ut respektere medlemsstatenes ansvar for å organisere og yte helsetjenester og medisinsk behandling. EU-domstolen: medlemsstatene må likevel overholde fellesskapsretten 6
Betydningen av EU-domstolens praksis Norge har innført en ordning med dekning av pasienters utgifter til helsetjenester (ikke-sykehusbehandling) i andre EØSland fra 1. januar 2011 EU har den 28. februar 2011 vedtatt et direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester 7
Ny refusjonsordning fra 2011 Dekning av utgifter til ikkesykehusbehandling mottatt i andre EØSland Regulert i folketrygdloven 5-24a og forskrift Administreres av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) Bakgrunn EU-domstolens praksis ESA-sak 8
Hvilke helsetjenester omfattes? Helsetjenester som ville blitt finansiert helt eller delvis av det offentlige hvis pasienten hadde mottatt den aktuelle tjenesten i Norge Helsetjenester utført av private utøvere eller av offentlig helsevirksomhet Planlagt og ikke-planlagt behandling (evt. europeisk helsetrygdkort) 9
Hvilke helsetjenester omfattes? Legehjelp Tannbehandling (bla. prioriterte grupper) Fysioterapi Kiropraktorbehandling Logopedhjelp Jordmorhjelp Legemidler og medisinsk forbruksmateriell Psykologhjelp og visse spesialisthelsetjenester 10
Hvilke tjenester omfattes ikke? Behandling som er forbudt i Norge Alternativ behandling Kosmetisk behandling Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Sykehusbehandling og kommunale pleieog omsorgstjenester (ressurskrevende helsetjenester hvor det er viktig å ha nasjonal utgiftskontroll) 11
Vilkår for refusjon Samme vilkår som gjelder i Norge Unntak hvis det er åpenbart at vilkåret ikke kan gjøres gjeldende eller må tilpasses Pasienten må være medlem i folketrygden Henvisning, resept og rekvisisjon Autorisasjon som helsepersonell Spesialistkompetanse 12
Beregning av refusjonsbeløp Pasienten må legge ut og søke refusjon fra HELFO i etterkant av behandlingen Samme egenandel som i Norge Beløpet varierer med ulike finansieringssystemer for ulike tjenester Beløpet begrenses til hva tilsvarende helsehjelp ville belastet det offentlige med i Norge Beløpet kan ikke overstige pasientens faktiske utgifter 13
Reise- og oppholdsutgifter Dekkes for reise fra Norge til behandlingssted t/r Dekkes som om pasienten hadde reist til det nærmeste sted i Norge der den aktuelle helsehjelpen kunne gis Dekning gis for reise med billigste rutegående transportmiddel Samme egenandel som i Norge 14
Betydning for kommunesektoren Oppgjør mellom HELFO og pasientens bostedskommune-/fylke Oppgjør for allmennlegehjelp, fysioterapi, jordmorhjelp og tannbehandling til prioriterte grupper Kommunesektorens utgifter må dekkes innenfor rammebevilgningen fra staten Reise- og oppholdsutgifter til tannbehandling for prioriterte grupper Samhandling HELFO - kommunesektor 15
Pasientrettighetsdirektivet Forslag fra EU-kommisjonen juli 2008 Bakgrunn Kodifisering av EU-domstolens praksis Helsetjenester tatt ut av tjenestedirektivet Formål å etablere et rammeverk som sikrer fri bevegelse av tjenester og høyt beskyttelsesnivå for helsen til EUs innbyggere Direktivet ble vedtatt 28. februar 2011 16
Norges posisjon Positiv til felles europeisk regulering i direktiv fremfor enkeltavgjørelser fra EUdomstolen Sikre nasjonal kontroll med helseutgifter (krav til forhåndsgodkjenning) Sikre lik rett til helsehjelp unngå økt sosial ulikhet i helse Har Norge hatt reell innflytelse på innholdet i direktivet? 17
Hvilke helsetjenester omfattes? Helsetjenester som ville blitt dekket av det offentlige hvis helsehjelpen var mottatt i hjemlandet (også sykehusbehandling) Tjenester som beveger seg Unntak for pleie- og omsorgstjenester Direktivet stiller ikke krav om dekning av reise- og oppholdsutgifter 18
Direktivet krever at Hvert land må etablere Refusjonsordning for helsetjenester mottatt i andre EØS-land Nasjonale kontaktpunkt for informasjon Klage- og erstatningsordninger ved pasientskade Kvalitets- og pasientsikkerhetsstandarder Regelverk for vern av personopplysninger Rutiner for likebehandling av pasienter fra andre land med egne innbyggere 19
Hva må Norge gjøre? Har allerede implementert mye av direktivet i norsk rett (ny refusjonsordning, erstatningsordning mv.) Må vurdere konsekvenser og behov for lovendringer (særlig sykehusbehandling) Må innlemme direktivet i EØS-avtalen Må gjennomføre direktivet fullt ut i norsk rett innen 2013 Konsekvenser? 20