Sandefjord Lufthavn as Årsrapport 2006 Årsrapport
Innhold: Sammendrag 3 Statistikk for perioden 2002 2006 4 Økonomisk utvikling - nøkkeltall 5 Passasjerutvikling 8 Servicemåling 9 Flybevegelser 9 Rutenett 9 Utbygging 10 Sikkerhet 10 Ansatte og arbeidsmiljø 10 Ytre miljø 12 Arbeidsplasser på Sandefjord Lufthavn Torp 14 Konsesjon 14 Eierstruktur 14 Begivenheter etter årsavslutning 15 Disponering av årets resultat 15 Fortsatt drift 15 Resultatregnskap 16 Balanse 17 Kontantstrømoppstilling 19 Noter til regnskapet 20 Revisjonsberetning 27
Sammendrag I 2006 hadde Sandefjord Lufthavn Torp (TRF) 1,3 millioner passasjerer. Det er det høyeste antall passasjerer i lufthavnens historie og bekrefter TRFs posisjon som Norges største private lufthavn og et viktig trafikalt knutepunkt for næringslivet og andre reisende på Østlandet. TRF skal også fremover bevare posisjonen som et viktig trafikknutepunkt for næringsliv og fritidsreisende på Østlandet. I 2006 etablerte det ungarske lavprisselskapet Wizzair seg på TRF med direkterute til Katowice. Ryanair åpnet i løpet av andre halvår 2006, nye ruter til Pisa, Marseille, Madrid og Dublin i tillegg til at frekvensen til Frankfurt Hahn ble doblet. SAS Braathens valgte høsten 2006 å styrke sitt innenriksprodukt fra andre lufthavner, noe som resulterte i at selskapet i desember trakk seg ut fra TRF og la ned rutene til Malaga, Nice og Alicante. Widerøe valgte 1. april å legge ned ruten til Stockholm. Coast Air videreførte umiddelbart denne operasjonen, men la den ned 1. desember 2006. Sandefjord Lufthavn AS (SLH) kjøpte i juni 2006 rullebanen og tilhørende områder fra Sandefjord og Stokke kommune. Kommunene hadde i forkant kjøpt områdene av Forsvaret. Dette var et viktig strategisk kjøp som sikrer SLH eierskap til et absolutt nødvendig driftsmiddel for flyplassen. SLH markerte sommeren 2006 at det var 50 år siden flyplassen ble åpnet for trafikk. I september 2006 startet arbeidet med Helhetsplan for Torp. Dette arbeidet er initiert av Vestfold fylkeskommune gjennom Verdiskapning Vestfold og skal gi forskjellige mulige utviklingstrekk for flyplassen og omgivelsene rundt i et tidsperspektiv på inntil 40 år. 2006 har vært et år hvor konkurransen om å tiltrekke seg flyselskap og passasjerer har blitt stadig hardere. Det forventes en ytterligere skjerpning av denne konkurransen i 2007. Kritiske suksessfaktorer i tillegg til å være en effektiv flyplass, er høy regularitet og punktlighet samt et godt rutenett med tilstrekkelige frekvenser. SLH må fortsette den kontinuerlige forbedringen for å videreutvikle løsninger til beste for kundene. Luftfartstilsynet gjennomførte høsten 2006 en inspeksjon av lufthavnen. Luftfartstilsynet ønsket sammen med flyplassens ledelse å finne fram til områder som kunne forbedres med sikte på å forebygge luftfartsuhell som kunne tilbakeføres til flyplassen eller driften av denne. Hovedkonklusjonen til Luftfartstilsynet var at situasjonen på TRF er meget tilfredsstillende. Det ytre miljøet er en avgjørende suksessfaktor for TRF. SLH er miljøsertifisert i henhold til ISO 14001 standarden. Miljøvennlige valg handler om å tenke langsiktig. Ved at SLH f.eks. etterspør strøm produsert fra fornybare energikilder, er SLH over tid med på å stimulere etterspørselen etter fornybar energi. SLH har som mål at selskapet skal være en foregangsbedrift i vår bransje i Norge når det gjelder å minimalisere negative miljøkonsekvenser ved virksomheten. TRF har i 2006 hatt en punktlighet på 82,2 % (84,5 % i 2005). Det betyr at kun 17,8 % (15,5 % i 2005) av alle flybevegelser på TRF har vært mer enn 15 minutter forsinket i forhold til oppsatt tidtabell. Nedgangen i forhold til 2005 skyldes i stor grad mye nedbør i form av snø i første kvartal 2006. I elleve av tolv måneder i 2006 har TRF hatt en bedre punktlighet enn OSL. Effektivitet og service er sammen med punktlighet og regularitet avgjørende faktorer for passasjertilfredshet og kommersiell aktivitet. Regulariteten på TRF var i 2006 på 97,6 %. Det betyr at mindre enn tre av hundre planlagte avganger fra TRF ble kansellert. Selskapets resultat for 2006 er tidenes beste. Samtidig er nivået på lufthavnavgiftene til flyselskapene redusert. SLH hadde i 2006 en omsetning på 201,4 millioner kroner, noe som er en økning på 19,7 millioner kroner i forhold til 2005. Resultatet for 2006 viser et overskudd før skatt på 43,3 millioner kroner og 31,1 millioner kroner etter skatt. På grunn av økt konkurranse, reduserte lufthavnavgifter, økte krav til security kontroll, ombygginger i terminalen og store investeringer, forventes selskapets resultat å bli lavere i 2007 enn i 2006. 3
Statistikk for perioden 2002-2006 2006 2005 2004 2003 2002 1 Antall passasjerer 1 300 762 1 210 362 1 084 233 1 097 773 1 045 576 2 Antall sivile flybevegelser 58 673 50 348 52 468 53 105 65 109 Rutebevegelser 20 583 19 848 19 389 19 972 20 931 Charter 819 694 765 890 948 Skole- og annen sivil flyvning 37 271 29 806 32 314 32 243 43 230 3 Økonomi (NOK 000) Driftsinntekter 201 357 181 716 163 235 158 887 133 521 Årsresultat 31 143 28 332 16 487 12 836 6 652 Skattekostnad på ordinært resultat 12 152 11 093 6 447 4 997 2 703 Avsatt til utbytte 12 474 8 505 4 500 0 0 Totalkapital 424 600 329 139 317 256 310 827 299 659 Investeringer 91 799 29 672 11 368 13 906 73 045 4 Antall ansatte 45 43 40 40 40 5 Andel av totalt antall flypassasjerer i Østlandsområdet (ekskl. transfer/transitt) Oslo Lufthavn Gardermoen 91,7 % 91,6 % 92,0 % 91,0 % 91,3 % Sandefjord Lufthavn Torp 8,1 % 8,3 % 8,0 % 9,0 % 8,7 % Andre 0,2 % 0,1 % - - - 4
Økonomisk utvikling - nøkkeltall SLHs driftsresultat (EBIT) i 2006 var på 51,1 millioner kroner (48,2 millioner kroner i 2005). Driftsresultat før ordinære avskrivninger (EBITDA) i 2006 var på 70,1 millioner kroner (66,2 millioner kroner i 2005). Resultat etter skatt ble på 31,1 millioner kroner (28,3 millioner kroner i 2005). Skattekostnad på ordinært resultat var på 12,2 millioner kroner (11,1 millioner kroner i 2005). Tabell 1: Sammendrag av SLHs økonomiske nøkkeltall Tekst Definisjon 2006 2005 2004 2003 EBIT-margin Driftsresultat/Driftsinntekter 25,39 % 26,50 % 23,00 % 18,60 % EBITDA-margin (Driftsresultater + ordinær avskrivning)/driftsinntekter 34,82 % 36,40 % 34,00 % 28,50 % Resultatgrad Årsresultat/Driftsinntekter 15,47 % 15,60 % 10,10 % 8,10 % Likviditetsgrad 1 Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld 1,7 1,4 1,6 1,9 Egenkapitalrentabilitet Ordinært resultat etter skatt/gjennomsnittelig egenkapital 22,37 % 23,60 % 15,80 % 13,90 % Totalkapitalrentabilitet (Driftsresultat + Fin.innt.)/Gjennomsnittelig totalkapital 13,92 % 15,10 % 12,10 % 9,80 % Soliditet Egenkapital/Totalkapital 34,99 % 39,50 % 34,70 % 31,60 % Rentedekningsgrad Resultat før finanskostnader/finanskostnader 5,73 5,2 2,5 2,5 Figur 1: Netto omsetning og EBITDA-margin Figur 2: Res. etter skatt og res.grad Figur 3: Egenkapital og soliditetsgrad Netto omsetning (NOK 000) Resultat etter skatt (NOK 000) Egenkapital (NOK 000) EBITDA-margin Resultatgrad Soliditetsgrad 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2003 2004 2005 2006 39,00 % 36,00 % 33,00 % 30,00 % 27,00 % 24,00 % 21,00 % 18,00 % 15,00 % 12,00 % 9,00 % 6,00 % 3,00 % 0,00 % 35 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2002 2003 2004 2005 18,00 % 15,00 % 12,00 % 9,00 % 6,00 % 3,00 % 0,00 % 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2003 2004 2005 2006 42,00 % 36,00 % 30,00 % 24,00 % 18,00 % 12,00 % 6,00 % 0,00 % Figur 4: Rentebærende gjeld/ebitda Figur 5: Passasjerutvikling Figur 6: Utvikling pr. passasjer 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Rentebærende gjeld Rentebærende gjeld/ebitda 2003 2004 2005 2006 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1 350 000 1 300 000 1 250 000 1 200 000 1 150 000 1 100 000 1 050 000 1 000 000 950 000 Passasjerer totalt Andel utland 2003 2004 2005 2006 78,00 % 75,00 % 72,00 % 69,00 % 66,00 % 63,00 % 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0 Trafikkinntekt pr passasjer Resusltat etter skatt pr passasjer Utbytte pr aksje (%) 2003 2004 2005 2006 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % SLH ble i oktober 2006 tildelt AAA-diplom for høyeste kredittrating i Dun & Bradstreets kredittratingsystem. Alle tall over er nominelle. 5
Driftsinntekter SLH hadde i 2006 en total omsetning på 201,4 millioner kroner (181,7 millioner kroner i 2005). Omsetningen deles inn i trafikkinntekter og andre driftsinntekter. Trafikkinntekter Trafikkinntekter er inntekter fra start- og passasjeravgift som flyselskapene betaler til SLH. Startavgiften er basert på flyets vekt, mens passasjeravgiften er basert på flyets passasjerantall ved avgang. Passasjeravgiften består av terminal-, tårn- og securityavgift. SLH fastsetter selv nivået på disse avgiftene som skal dekke bruk av en rekke fasiliteter og tjenester på lufthavnen, herunder bl.a. flyoppstillingsplasser, passasjerfasiliteter, flysikkerhetstjeneste, rullebane, sikkerhetskontroll og driftskostnader. Alle kostnader relatert til myndighetspålagte securitytiltak skal dekkes av securityavgiften. Den nominelle utviklingen i SLHs avgifter har vært som følger: Figur 7: Inntektsfordeling SLH pr. 31. desember 2006 Andre driftsinntekter 51,0 % (48,8 % i 2005) Trafikkinntekter 49,0 % (51,2 % i 2005) Driftskostnader Samlede driftskostnader for selskapet var i 2006 på 150,2 millioner kroner (133,5 millioner kroner i 2005). SLH er fortsatt på et nivå som kan medføre stegvise kostnadsøkninger ved økt trafikk. Dette gjenspeiles bl.a. gjennom noen av de utbyggingene som er startet opp i 2006. Tabell 2: Nominell utvikling i lufthavnavgiftene ved Sandefjord Lufhavn Torp Norske kr 2005 2006 2007* Innland Utland Innland Utland Innland Utland Terminalavgift 44 60 44 60 44 45 Tårnavgift 10 25 10 25 10 25 Securityavgift 21 21 21 21 27 27 Sum passasjeravgift 75 106 75 106 81 97 Transferavgift 0 0 0 0 0 0 Transittavgift 0 0 0 0 0 0 Startavgift pr. tonn 0 t - 75 t 96 90 75 75 t- 48 45 37,50 * Det tas høyde for at takstregulativet kan bli gjenstand for endringer i løpet av 2007. Takstregulativet finnes i sin helhet på SLHs webside www.torp.no. Til tross for flere kostnadsdrivende security tiltak og økt trafikk, har avgiftene til flyselskap som opererer til/fra Sandefjord Lufthavn Torp hatt en reell reduksjon i 2006. Fra 2007 er det totale avgiftsnivået ytterligere redusert for å møte den økte konkurransen. Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter omfatter inntekter fra bl.a. utleie, parkering, butikk, kiosker, restauranter og taxfree salg. I terminalen leier SLH til sammen ut om lag 4000 m2. Avskrivninger på varige driftsmidler Avskrivninger på varige driftsmidler utgjorde i 2006 19,0 millioner kroner (18,0 millioner kroner i 2005). Driftsresultat SLHs driftsresultat var i 2006 51,1 millioner kroner (48,2 millioner kroner i 2005). Driftsmargin (EBIT) i 2006 var 25,4 % (26,5 % i 2005). Brutto driftsmargin (EBITDA) i 2006 var 34,8 % (36,4 % i 2005). 6
Finansposter SLHs finanskostnader utgjorde i 2006 9,2 millioner kroner (9,3 millioner kroner i 2005). Langsiktig gjeld er økt fra 153,7 millioner kroner i 2005 til 219,1 millioner kroner i 2006. Økning i langsiktig gjeld skyldes i hovedsak kjøp av rullebanen med tilhørende nærmere 1800 mål tomt. Figur 8: Aktivafordeling pr. 31.12.2006 Finansielle anleggsmidler 0,20 % Fordringer 5,45 % Likvider 14,97 % Immaterielle eiendeler 0,90 % Varige driftsmidler 78,48 % Finansiell risiko Av SLHs totale gjeld er om lag en tredjedel sikret på nivåer lavere enn forutsetningene i langtidsbudsjettet som er grunnlaget for investeringene. Resultat Ordinært resultat før skatt var 43,3 millioner kroner i 2006 (39,4 millioner kroner i 2005). Resultat etter skatt var i 2006 31,1 millioner kroner (28,3 millioner kroner i 2005), en økning på 9,9 % fra 2005. Resultatgrad i 2006 var 15,5 % mot 15,6 % i 2005. Balanse Selskapet har pr. 31. desember 2006 en totalkapital på 424,6 millioner kroner. Investeringer SLHs samlede netto investeringer i 2006 var på 91,8 millioner kroner (29,7 millioner kroner i 2005). Figur 9: Passivafordeling pr. 31.12.2005 Avsetninger 0,8 % Egenkapital 35,0 % Kortsiktig gjeld 12,6 % Langsiktig gjeld 51,8 % Likviditet Selskapet har i 2006 hatt en positiv netto kontantstrøm. Beholdningen av bankinnskudd, kontanter og lignende er økt fra 42 466 098 kroner pr. 1. januar 2006 til 63 287 847 kroner pr. 31. desember 2006. Kredittrisiko SLH har kun hatt meget lave tap på fordringer hos våre forretningsforbindelser. Eksisterende flyselskap og kommersielle aktører på TRF har tilfredsstillende lønnsomhet. SLH vurderer på denne bakgrunn at risikoen er liten for at forretningsforbindelsene ikke evner å oppfylle sine forpliktelser. 7
Passasjerutvikling I 2006 reiste 1 300 762 passasjerer til og fra Sandefjord Lufthavn Torp. Det er 90 400 flere enn i fjor, noe som tilsvarer en økning på 7,5 %. Dette er det høyeste antall passasjerer som er registrert gjennom ett år i SLHs historie. Forrige rekordnotering var i 2005 med 1 210 362. Økningen i passasjertrafikken var størst på utenlandsrutene der det reiste 11,7 % flere passasjerer i 2006 enn i 2005. Dette er det dominerende segmentet med 899 346 passasjerer mot 805 506 i 2005. Økningen er bl.a. et resultat av Ryanairs oppstart av nye direkteruter til Pisa, Marseille Provence, Madrid og Dublin. Ryanair annonserte videre at selskapet vil starte opp flyginger til og fra Bremen og Barcelona våren 2007. SLH har også lyktes med å få inn det ungarske lavkostselskapet Wizzair, som i september 2006 startet opp flyginger til og fra Katowice i Polen. Høsten 2006 annonserte Wizzair at det vil starte opp flyginger til og fra Warsawa sommeren 2007. Det har også vært en positiv passasjer-utvikling på rutene til Amsterdam, Milano og København. SAS Braathens valgte høsten 2006 å styrke sitt innenriksprodukt fra andre lufthavner, noe som resulterte i at selskapet i desember trakk seg ut fra TRF og la ned rutene til Malaga, Nice og Alicante. Widerøe valgte 1. april å legge ned ruten til Stockholm. Coast Air videreførte imidlertid umiddelbart denne operasjonen, men la den ned 1. desember 2006. Totalt reiste 78 308 til og fra TRF på charter til utlandet mot 64 321 i 2005. Det er en økning med 21,8 % sammenlignet med året 8
Tabell 3: Passasjerutvikling Passasjerer 2006 2005 Endring Rute innland 310 828 325 669-4,56 % Charter innland 12 280 14 866-17,40 % Rute utland 899 346 805 506 11,65 % Charter utland 78 308 64 321 21,75 % Totalt 1 300 762 1 210 362 7,47 % TRFs andel av totalt antall reisende fra Østlandsområdet, dvs. eksklusiv transfer og transitt passasjerer, ble redusert fra 8,3 % i 2005 til 8,1 % i 2006. Innenlands er andelen redusert fra 5,3 % i 2005 til 4,7 % i 2006, mens andelen av utenlandstrafikken er den samme som i 2005, 10,7 %. før. I tillegg til de tre store aktørene Ving, Saga og Star Tour, var Apollo tilbake på TRF med flyginger til og fra Split i Kroatia. Det reiste totalt 977 645 passasjerer til og fra utenlandske destinasjoner i 2006 (869 827 i 2005). Innenlands ble passasjertrafikken noe redusert. Totalt reiste det 310 828 passasjerer i ordinær rutetrafikk til og fra TRF mot 325 669 i 2005. Det er en nedgang på 4,6 % sammenlignet med året før. Passasjernedgangen er kommet på rutene til Bergen, Trondheim og Haugesund mens ruten til Stavanger viser en liten økning i antall passasjerer. Spesielt ruten til og fra Bergen merker økt konkurranse. Servicemåling For å kunne sammenligne TRF med andre norske og internasjonale flyplasser var SLH i 2006 for første gang med i Airport Council International (ACI) sin store servicemåling. TRF kom på femte plass i kategorien flyplasser under 5 millioner reisende. TRF var best av de norske flyplassene som var med. Hensikten med målingen er å kartlegge de reisendes tilfredshet med lufthavnen. Det er derfor gledelig å se at TRF er meget gode på de områder som legges til grunn i selskapets kundepolicy; korte avstander, kort ventetid i security kontroll, gode parkeringstilbud, rask bagasjeutlevering og gode it-fasiliteter. Flybevegelser Antall sivile flybevegelser, dvs. antall landinger og avganger, i 2006 var 58 673. Dette er en økning med 16,5 % sammenlignet med 2005. Antall flybevegelser i rutetrafikk økte med 3,7 % og var i 2006 på 20 583. Denne økningen er bl.a. et resultat av Ryanairs og Wizzairs nye ruter. Andelen flybevegelser i rutetrafikk utland er 52,5 %. Chartertrafikk økte med 18,0 % og utgjorde totalt 819 flybevegelser. Annen trafikk økte med 25 %. Annen trafikk er hovedsaklig skole- og instruksjonsflyging med helikopter og småfly. Rutenett Rutetilbudet pr. 31. desember 2006 utgjør direkteruter til innenlandsdestinasjonene Stavanger, Bergen, Trondheim og Haugesund samt utenlandsdestinasjonene København, Amsterdam, London, Frankfurt Hahn, Glasgow, Milano Bergamo, Liverpool, Newcastle, Pisa, Marseille Provence, Madrid, Katowice og Dublin. Følgende flyselskap har faste ruter fra TRF: Widerøe, Ryanair, KLM, Wizzair og Coast Air. I tillegg flyr Spanair, My Travel, SAS Braathens, Air Europa, Sun Express, Travel Service og TUI fly Nordic charter til Gran Canaria, Lanzarote, Tenerife, Kypros, Mallorca, Kroatia og Kreta. Sandefjord Lufthavn Torp er pr. 31. desember 2006 landets syvende største lufthavn målt i totalt antall passasjerer. Av de syv største lufthavnene hadde Sandefjord Lufthavn Torp lavest vekst på 7 %. Eksklusiv transfer og transitt passasjerer er Sandefjord Lufthavn Torp landets femte største. Figur 10: Passasjerfordeling på Norges syv største lufthavner ekskl. transitt og transfer Oslo Lufthavn Gardermoen Stavanger Lufthavn Sola Bergen Lufthavn Flesland Trondheim Lufthavn Værnes Bodø Lufthavn Tromsø Lufthavn Sandefjord Lufthavn Torp 10 % 14 % 3 % 4 % 5 % 11 % 53 % 9
Utbygging Følgende prosjekter har pågått i 2006: Flytting av ansattes parkering for å få plass til ny flyoppstillingsplass og tilbygg til terminal syd. Ny parkeringsplass med om lag 300 nye plasser for ansatte ble tatt i bruk i juni 2006. Nytt asfaltert område for fuelanlegg for fueling av helikopter og mindre fly. Prosjektet er ferdig. Rense- og beredskapsdammer for avising. Anlegget blir ferdigstilt i løpet av første kvartal 2007. Terrengendringer langs W1. Dette prosjektet er resultat av et krav fra Luftfartstilsynet og krever store og vanskelige sprengningsarbeider. Arbeidet er meget tidkrevende og prosjektet forventes ferdigstilt i løpet av andre kvartal 2007. Ny flyoppstillingsplass. Prosjektet er bare så vidt kommet i gang og henger sammen med arbeidene på W1. Stein som sprenges fra W 1 benyttes til bærelagsmasser. Forventet ferdigstillelse andre kvartal 2007. Tilbygg terminal i syd. Prosjektet har så vidt startet opp og fullføres i løpet av 2007. Ombygging eksisterende terminal. Prosjektet har så vidt startet opp og fullføres i løpet av 2007. Sikkerhet Avinor AS er ansvarlig for utførelsen av flysikringstjenesten på Sandefjord Lufthavn Torp. SLH kjøper flysikringstjenesten av Avinor AS. Gjennom et tett samarbeid mellom SLH og Avinor AS jobbes det kontinuerlig for å unngå uønskede hendelser ved å rapportere og analysere hendelser, risikovurdere utbygginger og kvalitetssikre eksisterende og nye prosedyrer. Det er i løpet av 2006 rapportert 40 hendelser på lufthavnen eller dens nærområde. Av disse ble tre rapporterte hendelser oversendt Statens Havarikommisjon for Transport. Sikkerheten ved lufthavnen kan deles i to; flysikkerhet (safety) og passasjersikkerhet (security). På lufthavnen er det system for sikkerhetsstyring innen flysikringstjenesten og bakketjenesten. Systemet skal sørge for at flysikkerheten kontinuerlig forbedres. SLH har system for security som skal forebygge anslag mot passasjerenes sikkerhet i luftfarten. For flysikkerhet har følgende blitt gjennomført i 2006: Anlegget for aviation gasoline (avgas) er flyttet og etablert i nytt område utenfor sikkerhetsområdet til rullebanen. Anlegget var tidligere i sikkerhetsområdet og ble operert på dispensasjon. Det er påbegynt arbeid langs taksebane W1 for å bedre sikkerhetsmarginene for taksende fly, jf. også omtalen under avsnittet om utbygging. Dette forventes ferdigstilt i løpet av andre kvartal 2007 og vil forenkle operasjoner med de største flyene som benytter lufthavnen. Luftfartstilsynet har kommet med nye krav og føringer for flyplassdrift under vinterforhold. Vintervedlikeholdet på TRF er endret for å imøtekomme de nye kravene. Det tilstrebes nå svart bane til enhver tid. Dette oppnås med kontinuerlig brøyting ved nedbør og bruk av kjemikalier (aviform L50) for å fjerne rester etter brøyting. Det stilles stadig strengere krav til sikkerhetskontroll av passasjerer og bagasje. Hendelser langt utenfor Norges grenser påvirker krav som blir stilt til nasjonal og internasjonal flytrafikk. I løpet av 2006 er bl.a. følgende security tiltak innført: Flyoppstillingsplass er nå i sin helhet definert som Critical Security Restricted Area (CSRA) slik at alle som skal inn på området rundt flyene skal gjennom en security sjekk. Tidligere var CSRA bare en korridor fra gatene til flyet under ombordstigning/avstigning av flyene. Nye regler for medbringing av væsker i håndbagasjen ble innført i henhold til nye direktiver 6. november 2006. Sikkerhetskontroll ved ankomst ble etablert 1. juli 2006 for å imøtekomme krav om ikke å blande passasjerer fra rene og urene flyplasser. Luftfartstilsynet gjennomførte høsten 2006 en inspeksjon av lufthavnen. Inspeksjonen var et ledd i mellomtilsynet i forbindelse med inspeksjon av flyplassens godkjenning. Hensikten med inspeksjonen var å se om vilkårene for godkjenningen av flyplassen var oppfylt. Luftfartstilsynet ønsket sammen med flyplassens ledelse å finne fram til områder som kunne forbedres med sikte på å forebygge luftfartsuhell som kunne tilbakeføres til flyplassen eller driften av denne. Til tross for noen avvik og merknader var hovedkonklusjonen til Luftfartstilsynet at situasjonen på TRF var meget tilfredsstillende. SLHs plan for korrigering av avvik og merknader er godkjent av Luftfartstilsynet og arbeidet med dette går etter planen. Ansatte og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2006 hadde SLH 45 ansatte, hvorav 17 kvinner og 28 menn. Ledergruppen som rapporterer til administrerende direktør består av tre kvinner og fire menn. Selskapet legger stor vekt på godt arbeidsmiljø. Sykefraværet var i 2006 på 4,19 % (4,13 % i 2005). Dette er en økning fra året før på 0,06 prosentpoeng. Korttidsfraværet (<16 dager) var i 2006 på 2,68 % (2,22 % i 2005). Det er en økning på 0,46 prosentpoeng. Langtidsfraværet (>16 dager) var i 2006 på 1,51 % (1,9 % i 2005). Det er en nedgang på 0,39 prosentpoeng. Det er ikke registrert skadefravær i 2006. 10
11
Ytre miljø Miljøstyring SLH er miljøsertifisert i henhold til ISO14001 standarden. Sertifikatet er en stadfestelse av at miljø har svært høy prioritet. Standarden angir en arbeidsform for stadig forbedring av miljøarbeidet. SLH har som mål at selskapet skal være en foregangsbedrift i vår bransje i Norge når det gjelder å minimalisere negative miljøkonsekvenser ved vår virksomhet. Ytre miljø er innarbeidet i virksomheten på lik linje med andre fagområder. Det Norske Veritas Certification AS foretok periodisk revisjon februar 2006, og konkluderte med at SLHs miljøstyringssystem var i overensstemmelse med ISO 14001 standarden for miljøstyring. glykolrester på lufthavnens grøntarealer. Det ble ikke registrert tilførsel av glykol til vassdrag som følge av dette, og nedbrytningsprosjektet ga verdifull erfaring. SLH har søkt Fylkesmannen i Vestfold om videreføring av dette prosjektet. Det er også søkt om tillatelse til å gjennomføre et erfaringsprosjekt med svakt glykolholdig vann på gressdekte arealer etter snøsmelting. Baneavising SLH har tillatelse til å bruke formiatproduktene Aviform S-Solid (granulat) og Aviform L50 (flytende) tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk på 15,2 tonn for å avise rullebane og taksebane. I 2006 ble det brukt 9 tonn granulert og 84 tonn flytende Aviform. Dette tilsvarer et kjemisk oksygenforbruk på 9,7 tonn. Organisering SLH har i løpet av 2006 ikke gjort større endringer i organisasjonen for arbeidet omkring miljøsatsingen. Miljøsjef er ansatt i 50 % stilling, og miljøarbeidet er for øvrig fordelt på hele organisasjonen. Fra og med 1. januar 2007 er miljøsjef ansatt i 100 % stilling. Utslippstillatelsene SLHs utslippstillatelse for flyavisingsvæske ble gitt av Fylkesmannen i Vestfold 1. november 2004. I denne tillatelsen er utslippsgrensen 29 tonn 100 % glykol. Kravet er videre at SLH skal samle opp 70 % av forbrukt avisingsvæske. Tillatelsen ble påklaget av Bellona og Naturvernforbundet, og Statens forurensningstilsyn (SFT) avgjorde klagen 22. november 2006. SFT påla SLH å ikke tilføre Rovebekken mer enn 3,5 milligram glykol pr. liter vann. I 2006 ble utslippet målt til 16 tonn, og 84 % av forbrukt avisingsvæske ble samlet opp. Det var ingen uhellsutslipp av flyavisingsvæske i 2006. SLH har i 2006 fått samordnet tillatelsene til bruk av granulert og flytende baneavisingsmidler innenfor en ramme som tilsvarer 15,2 tonn kjemisk oksygenforbruk. Flyavising SLH benytter flyavisingsvæsken Kilfrost. Dette produktet har kun ett tilsettingsstoff med miljøeffekt. Tilsettingsstoffet, et alkoholetoksilat, brytes raskt ned og hoper seg ikke opp i organismer. I store konsentrasjoner kan dette stoffet ha giftvirkning på vannlevende organismer, men vil ikke nå slike mengder under normale driftsforhold. SLH samler opp forbrukt avisingsvæske på avisingsplattformen. Oppsamlet avisingsvæske kjøres bort til behandling i renseanlegg. Nedbrytning av glykol på grøntområder I første kvartal 2006 var det flere perioder med mye snø og lite snøsmelting. Det ble derfor mye glykolholdig brøytesnø lagret på avisingsplattformen. SLH fikk tillatelse fra Fylkesmannen i Vestfold til å gjennomføre et erfaringsprosjekt der svakt glykolholdig brøytesnø ble spredt på egnede arealer på flyplassen. Hensikten er å bryte ned Tåkeprosjekt Utviklingsprosjektet med oppskyting av kaliumformiat for å bedre sikt i tåke har hatt tekniske utfordringer med oppskytingen. Det har derfor vært begrenset med reell utprøving av om metoden har ønsket effekt. SLH har tillatelse fra Fylkesmannen i Vestfold til å videreføre prosjektet ut 2007. Miljøovervåking SLH har også i 2006 forbedret og utviklet miljøovervåkingsprogrammet. Programmet gjennomføres i samarbeid med Bioforsk, Naturplan og Sandefjord kommune. I tillegg til prøvetaking i ni faste målestasjoner ulike steder på flyplassområdet, er prøvefrekvensen og antall parametere økt. Hvert år gjennomføres det fiskeundersøkelser i Rovebekken. Undersøkelser i september 2006 viste igjen at det på bestemte områder i Rovebekken nå er mer fiskeyngel enn tilfelle var så tidlig som i 1990. Det ble anlagt en ny prøvefiskestasjon rett innenfor det militære gjerdet i 2005, og resultatet av prøvefisket i 2006 viste tilnærmet dobbel så stor tetthet av ørretyngel i dette området. Sandefjord kommune gjennomførte sommeren 2006 en bunndyrundersøkelse for kartlegging av miljøtilstanden i Rovebekken. Undersøkelsen viste en liten bedring i miljøstatus fra året før. Bioforsk presenterte i august 2006 rapporten Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord Lufthavn Torp, Bioforsk Rapport vol.1 nr. 83-2006. De viktigste tiltakene er fokus på gode arbeidsprosedyrer og utvidet overvåkingsprogram. Videre skal det gjøres en vurdering av nedbrytningspotensialet i grøntområdene og effekt av en rense- og beredskapsdam nedstrøms flyplassen. Dette arbeidet blir videreført. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) gjennomførte undersøkelser av sedimentene i Lahellefjorden og utløpene til Rovebekken og Unne-bergbekken for å kartlegge mulig forurensning. Rapport for undersøkelsene forelå i januar 2006. Rapporten konkluderer med at overflatesedimentene utgjør ubetydelig risiko for miljøpåvirkning, og det ikke er noe som peker på nåtidig tilførsel av de stoffene som ble analysert. 128
Rense- og beredskapsdammer For å senke risikoen for forurensning av Rovebekken, er det anlagt to rense- og beredskapsdammer nedstrøms flyavisingsplattformen. Selve dammene sto ferdig ved utgangen av året, og skal tas i bruk i 2007. I tillegg til å bedre kontroll av vannkvaliteten på det vannet som tilføres Rovebekken, innebærer dammene framtidige muligheter til å bryte ned glykol. Avfallshåndtering De totale avfallsmengdene øker som følge av større aktivitet. Avfallshåndteringen i terminalen og driftsbygget er analysert i 2006, og ny avfallshåndtering er utformet. Nye beholdere, sorteringsmuligheter og komprimatorer for papp og restavfall vil bli plassert ut både på land- og flyside. Støy Det er registrert fire klager på støy i løpet av 2006. To klager gjelder helikoptertrafikk, en gjelder generell flytrafikk og en gjelder motorrusing om natten. Energi I driftsbygningen er det valgt vannbåren varme for å stå fritt til å velge energibærer. I tillegg er det installert luft til vann - varmeveksler for å øke energiutnyttelsen. Arbeidet med Sentralt driftssystem er videreført for flere deler av den øvrige bygningsmassen. Dette gir energisparing ved at energibruken senkes straks behovet avtar. Miljøinformasjon Miljøinformasjon til våre kunder, brukere, forretningsforbindelser, naboer m.fl. er videreført med utsendelse av Miljønytt. Reisemagasinet Take-Off har en side med et miljøtema i hvert nummer. Fagrapporter om miljø er tilgjengelige på www.torp.no. Tabell 4: Nøkkeltall for ytre miljø 2006 2005 2004 Energi GWh 5,19 4,87 4,71 Vannforbruk lufthavn m 3 9 856 12 125 9 375 Spillvannsmengde lufthavn m 3 9 856 12 145 9 375 Avisingskjemikalier Forbruk av avisingskjemikalier: Totalt forbruk avisingsvæske m 3 101,6 72 90,3 Spesifikk forbruk 100% glykol l/fly 158 123 147,6 Oppsamlingsgrad avisingsvæske % 84 73 68 Antall avisinger Antall 643 588 614 Forbruk av baneavisingsvæske: Forbruk formiat granulert Tonn 9 20 52,5 Forbruk formiat flytende Tonn 84 Kaliumformiat (tåkefjerning) Kg 378 145 220 Avfall Spillolje Tonn 0,17 0,28 0,2 Oljeholdig Tonn 0,25 0,08 0,192 Maling, lakk og lignende Tonn 1,87 0,22 0 Kontorpapir Tonn 0,27 0,48 0,23 Bølgepapp/brunt papir Tonn 50,40 39,36 17,1 Blandet avfall Tonn 163,00 148,55 125,0 Metall Tonn 0,80 6,9 2,7 13
Arbeidsplasser på Sandefjord Lufthavn Torp Det er lokalisert en rekke bedrifter i direkte tilknytning til Sandefjord Lufthavn Torp. I mangfoldet av selskap finnes alt fra flyselskap, reisebyrå og helikopterskole til restaurant, butikker og bilutleie. Totalt har om lag 750 personer sitt arbeid på Sandefjord Lufthavn Torp. Konsesjon SLH har konsesjon fra Samferdselsdepartementet for drift av Sandefjord Lufthavn Torp, som sivil landingsplass. Konsesjonen gjelder for ti år fra og med 1. januar 1999. TRF er godkjent som flyplass til allmenn bruk av Luftfartstilsynet. Godkjennelsen har gyldighet frem til 1. desember 2008. Eierstruktur Figur 10: Eierfordeling pr. 31. desember 2006 Stokke kommune 7,56 % Vestfold Flyplassinvest AS 13,48 % Sandefjord kommune 35,70 % Vestfold fylkeskommune 43,26 % Styrets sammensetning SLHs styre har syv representanter, to kvinner og fem menn. De ansatte har i tillegg til en fast representant også en observatør i styret. Navn Representerer Heidi Marie Petersen (styrets leder) Generalforsamlingsvalgt Bjørn Ole Gleditsch (styrets nestleder) Sandefjord kommune Kirsti Been Tofte Generalforsamlingsvalgt Yngvar P. Berg d.y. Vestfold Flyplassinvest AS Ivar Ramberg Vestfold fylkeskommune Nils Ingar Aabol Stokke kommune Egil Lærum Ansattes representant Tone Lise Frednes Ansattes observatør 14
Begivenheter etter årsavslutning Samferdselsdepartementet har vedtatt ny konsesjonsforskrift som åpner for en dobling av konsesjonens varighet fra 10 til 20 år ved neste fornyelse. Det har ikke inntruffet betydningsfulle hendelser som vurderes å ha vesentlig innflytelse på årsregnskapet. Disponering av årets resultat Årets resultat er 31 143 303 kroner. Styret foreslår at 12 474 000 kroner avsettes til utbytte og at 18 669 303 kroner overføres til annen egenkapital. Selskapets frie egenkapital pr. 31. desember 2006 er 102 288 538 kroner. Innskutt egenkapital er 40,5 millioner kroner. Fortsatt drift Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger SLHs budsjett for 2007 og langtidsprognoser. På grunn av økt konkurranse, reduserte lufthavnavgifter, økte krav til security kontroll, ombygginger i terminalen og store investeringer forventes selskapets resultat å bli lavere i 2007 enn i 2006. Sandefjord 29. mars 2007 I styret for Sandefjord Lufthavn AS Heidi Marie Petersen Styrets leder Bjørn Ole Gleditsch Styrets nestleder Yngvar P. Berg d.y. Ivar Ramberg Kirsti Been Tofte Nils Ingar Aabol Egil Lærum Alf-Reidar Fjeld Adm.dir Heidi Marie Petersen Styrets leder Bjørn Ole Gleditsch Styrets nestleder Yngvar P. Berg d.y. Ivar Ramberg Kirsti Been Tofte Nils Ingar Aabol Egil Lærum Alf-Reidar Fjeld Adm.dir 15
Årsregnskap 2006 Resultatregnskap Note 2006 2005 DRIFTSINNTEKTER Trafikkinntekter 1,2 98 637 387 93 067 194 Andre driftsinntekter 2,8 102 719 176 88 649 211 SUM DRIFTSINNTEKTER 201 356 563 181 716 405 DRIFTSKOSTNADER Lønn og administrasjonskostnader 4 25 740 369 22 384 936 Avskrivinger på varige driftsmidler 12 18 990 274 18 013 279 Andre driftskostnader 2,12 105 498 869 93 134 403 SUM DRIFTSKOSTNADER 150 229 512 133 532 618 DRIFTSRESULTAT 51 127 051 48 183 787 FINANSKOSTN./INNTEKTER Andel resultat KS Terminalbygg 3,7 19 1 Annen renteinntekt 1 324 917 566 793 Renter og andre finanskostnader 15-9 156 228-9 325 564 RESULTAT AV FINANSPOSTER -7 831 292-8 758 770 ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATT 43 295 759 39 425 017 Skattekostnad på ordinært resultat 11-12 152 456-11 093 307 ÅRSRESULTAT 31 143 303 28 331 710 Disponering av årets resultat Avsatt til utbytte 10 12 474 000 8 505 000 Overført til annen egenkapital 10 18 669 303 19 826 710 Sum disponeringer og overføringer 31 143 303 28 331 710 16
Balanse Note 31.12.06 31.12.05 EIENDELER ANLEGGSMIDLER IMMATERIELLE EIENDELER Utsatt skattefordel 11 5 775 646 3 822 511 SUM IMMATERIELLE EIENDELER 5 775 646 3 822 511 VARIGE DRIFTSMIDLER Tomter 12 29 947 255 15 759 255 Rullebane 12 72 193 297 2 269 923 Anlegg terminalområdet 12 68 785 037 72 534 750 Terminal og driftsbygninger 12 154 464 024 163 795 341 Driftsløsøre, maskiner, inventar o.l. 12 6 302 436 9 367 868 SUM VARIGE DRIFTSMIDLER 331 692 049 263 727 137 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Investeringer i datterselskap 3 760 742 760 742 Investeringer i annet foretak i samme konsern 3,7 61 590 61 571 Investeringer i andre aksjer og andeler 5 5 000 5 000 SUM FINANS. ANLEGGSMIDLER 827 332 827 313 SUM ANLEGGSMIDLER 338 295 027 268 376 961 OMLØPSMIDLER FORDRINGER Kundefordringer 8 20 708 582 17 112 967 Andre fordringer 8 2 308 638 1 182 872 SUM FORDRINGER 23 017 220 18 295 839 Bankinnskudd, kontanter og lignende 9 63 287 847 42 466 098 SUM OMLØPSMIDLER 86 305 067 60 761 937 SUM EIENDELER 424 600 094 329 138 898 17
Balanse Note 31.12.06 31.12.05 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL INNSKUTT EGENKAPITAL Aksjekapital 10 40 500 000 40 500 000 SUM INNSKUTT EGENKAPITAL 40 500 000 40 500 000 OPPTJENT EGENKAPITAL Annen egenkapital 10 108 064 184 89 394 881 SUM OPPTJENT EGENKAPITAL 108 064 184 89 394 881 SUM EGENKAPITAL 148 564 184 129 894 881 GJELD AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER Pensjonsforpliktelser 4 3 231 929 2 308 260 SUM AVSETN. FOR FORPLIKTELSER 3 231 929 2 308 260 ANNEN LANGSIKTIG GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner 13,15 219 135 362 153 735 826 SUM ANNEN LANGSIKTIG GJELD 219 135 362 153 735 826 KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld 16 782 389 14 063 283 Betalbar skatt 11 14 105 591 12 674 896 Skyldig utbytte 10 12 474 000 8 505 000 Gjeld til konsernselskaper 6,14 579 105 579 105 Skyldig offentlige avgifter 735 649 796 002 Annen kortsiktig gjeld 16 8 991 885 6 581 645 SUM KORTSIKTIG GJELD 53 668 619 43 199 931 SUM GJELD 276 035 910 199 244 017 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 424 600 094 329 138 898 Sandefjord 29. mars 2007 I styret for Sandefjord Lufthavn AS Heidi Marie Petersen Styrets leder Bjørn Ole Gleditsch Yngvar P. Berg d.y. Ivar Ramberg Kirsti Been Tofte Nils Ingar Aabol Egil Lærum Alf-Reidar Fjeld Adm.dir 18
Kontantstrømoppstilling 31.12.06 31.12.05 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Ordinært resultat før skattekostnad 43 295 759 39 425 017 Ekstraordinært resultat før skattekostnad 0 0 Periodens betalte skatter -12 674 896-8 110 103 Tap/Gevinst ved salg av anleggsmidler 0 0 Avskrivninger 18 990 274 18 013 279 Endring i kundefordringer -3 595 615 1 041 314 Endring i andre fordringer -1 125 766-109 800 Endring i leverandørgjeld 2 719 106-848 558 Endring i andre tidsavgrensningsposter 3 273 537 2 761 612 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 50 882 399 52 172 761 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 4 843 080 0 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -91 798 266-21 843 816 Innbetalinger ved salg av andre investeringer 0 0 Endring i andre investeringer 0 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -86 955 186-21 843 816 Kontanstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 84 600 312 0 Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld 0 0 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -19 200 776-18 426 267 Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld 0 0 Innbetaling av ny egenkapital 0 0 Utbetaling av utbytte -8 505 000-4 500 000 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 56 894 536-22 926 267 Netto endring i kontanter og ekvivalenter 20 821 749 7 402 678 Beholdning av kontanter og ekvivalenter 1.1. 42 466 098 35 063 420 Beholdning av kontanter og ekvivalenter 31.12 63 287 847 42 466 098 19
Noter til regnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekt resultatføres når den er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Inntektsføring skjer følgelig normalt på løpende inntektsføring. For identifiserte tap, foretas det avsetning for hele det forventede tapet. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom det finner sted en verdiendring som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av anleggsmidlet. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. Varige driftsmidler/avskrivinger Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Dersom den virkelige verdien av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmidlet ned til virkelig verdi. Kostnader forbundet med vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Kostnader ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig aktiveres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over 3 år, samt en kostpris på over kroner 15.000. Operasjonell leasing kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Tilsvarende prinsipper legges til grunn for immaterielle eiendeler. Avskrivningene er klassifisert som ordinære driftskostnader. Utsatt skatt og skattekostnad Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessige fradrag i fremtiden. Årets skattekostnad består av endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel, sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Finansielle instrumenter og markedsrisiko Renterisiko oppstår på kort og mellomlang sikt når selskapets gjeld har flytende rente. Selskapets rentesensitivitet er tilpasset til et hensiktsmessig sikringsnivå ved bruk av renteswaper og fastrenteavtaler. Selskapet inngår ikke slike avtaler med annet formål enn sikring. Inntil det foreligger klare vedtatte regnskapsregler relatert til regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter, har selskapet valgt å regnskapsmessig behandle alle finanielle instrumenter som sikringsbokføring. Dette innebærer at endringer i markedsverdien av de finansielle instrumenter som følge av endringer i det nominelle rentenivået ikke regnskapsføres, men resultatføres løpende i takt med at lånene betjenes ved renter og avdrag. Konsernforhold Selskapet har en 100% eierandel i et aksjeselskap og i et KS. All aktivitet i disse selskapene er overført til Sandefjord Lufthavn AS. Etter at dette ble gjennomført har det ikke vært aktivitet i disse selskapene. Dette har medført at det ikke lenger vil være aktuelt å utarbeide konsernregnskap for Sandefjord Lufthavn AS. Utelatelsen av konsolideringen begrunnes i at det ikke vil ha noen betydning for selskapets stilling og resultat ved å utelate forholdet. Utfyllende noteopplysninger vedrørende konsernselskaper er opplyst spesielt. Konsesjonsforhold Driften av Sandefjord Lufthavn Torp er konsesjonsavhengig. Selskapet må ha konsesjoner relatert til drift og miljø. Sandefjord Lufthavn AS har konsesjon fra Samferdselsdepartementet for drift av Sandefjord Lufthavn Torp, som sivil landingsplass. Konsesjonen gjelder for ti år fra og med 1. januar 1999. Fylkesmannen i Vestfold har gitt selskapet utslippstillatelse for avisingsvæske i hht. forurensingsloven. Utslippstillatelsen gjelder fra 2004/2005 til og med 2010. Sandefjord Lufthavn Torp er videre godkjent av Luftfartstilsynet som flyplass til allmenn bruk. Godkjennelsen har gyldighet frem til 1. desember 2008. Note 2 - Inntekter og andre driftskostnader Selskapets virksomhetsområde er å forestå den sivile trafikkavviklingen ved Sandefjord Lufthavn Torp. Det arbeides løpende for å tilby fullverdige lufthavntjenester og tilrettelegge utviklingen slik at Torp dekker næringslivets og alle andre reisendes behov for et tidsmessig regionalt flyplasstilbud. Alle inntekter og driftskostnader refererer seg til denne type aktivitet. Det foreligger følgende fordeling på selskapets driftsinntekter: 2006 2005 Startavgifter 35 974 539 36 137 866 Terminalavgifter utland 51 463 848 45 223 628 Terminalavgifter innland 11 199 000 11 705 700 Sum trafikkinntekter 98 637 387 93 067 194 Andre driftsinntekter 102 719 176 88 649 211 20