Arv og skifte Frode Solheim
Agenda Arveklasser Ektefellers arverett Samboeres arverett Livsarvingers arverett (egne barn) Særkullsbarn (ektefelle eller samboers barn) Uskiftet bo Forskjell mellom offentlig og Privat skifte Ny arvelov
Arveklasser Arveklasse 1: Livsarvinger Arveklasse 2: Foreldre, deres livsarvinger og videre nedover (Arveklasse 2 arver ikke etter loven så lenge det er arvinger i klasse 1. Arv etter testament kan være aktuelt ) Arveklasse 3: Besteforeldre, deres livsarvinger og nedover til Fetter og Kusine ( Arveklasse 3 arver ikke etter loven så lenge det er arvinger i arveklasse 1 eller 2. Arve etter testament kan være aktuelt.)
Ektefelles arverett Dersom avdøde har livsarvinger: ¼ minimum 4 G ( resten ved testament dersom formuen tilsier det) Dersom avdøde ikke har livsarvinger: ½ minimum 6 G ( resten ved testamente)
Samboeres arverett Samboere som har, har hatt eller venter barn: 4G selv om førsteavdøde har egne barn (Kan begrenses ved testament, men da må den som har fått retten begrenset ha kunnskap om testamentet før den andre dør). Samboere uten felles barn: Kan testamentere 4G til samboer på bekostning av livsarvinger til førsteavdøde dersom de har vært samboere i minimum 5 år ( kan selvsagt testamentere den frie tredelen uansett. Regelen om 4 G kommer inn der den utgjør en større andel enn 1/3).
Livsarvingers Arverett Har rett etter loven til å arve 2/3 av avdødes del. Kan ved testament begrenses oppad til 1 MNOK pr. livsarving. Er den frie tredel ikke disponert over i form av testament arver livsarvingene alt.
Særkullsbarns Arverett Arver sin andel av sin forelders andel ( minimum 2/3 eller alt hvis det ikke er skrevet testament som bestemmer noe annet når det gjelder den frie tredel). Må dele med halvsøsken dersom felles barn mellom ektefellene. Ved uskifte (særkullsbarn må godkjenne uskifte) smelter avdødes formue sammen med lengstlevende og særkullsbarn får sin del når lengstlevende må skifte ( dersom lengstlevende gifter seg på nytt, er samboer i mer enn 2 år eller ved at de frivillig velger å skifte). Risikoen for særkullsbarn: ved et perifert forhold til lengstlevende kan den forfordele arv og bruke pengene uten at det blir noe igjen til særkullsbarna (kan i noen tilfeller være ulovlig, men kan være vanskelig for særkullsbarna å kontrollere).
Uskifte Utgangspunkt: Alle som har råd til det bør skifte. Overfor felles barn kan lengstlevende selv bestemme, men ikke overfor særkullsbarn. Kan skifte kun med særkullsbarn.(begrensning hvis avdødes arvinger kan bevise at de kan tape på grunn av gjenlevendes gjeld eller at vedkommende ikke kan styre boet).
Uskifte - fortsettelse Frist på 60 dager for å melde til retten (utstedes uskifteattest dersom man bestemmer seg for det) Konsekvenser ved uskifte: Alt gjenlevende blir eier av går inn i uskifteboet Unntak for særeie og ektepakt Gaver og arv går inn i boet om det ikke skiftes innen 3 måneder fra mottakelse. Personlig ansvarlig for førsteavdødes gjeld Skaff oversikt ved å utstede proklama.
Uskifte fortsettelse Hva kan gjenlevende gjøre? «rår som eigar» Kan ikke gi bort fast eiendom gaver i misforhold til formue. Dele ut arv likt til alle delvis eller fullt oppgjør Brudd på betingelsene for å skifte i uskifte. Omstøte gaver mm Vederlagskrav Må meldes tingretten innen 1 år fra kunnskap. Retten til uskifte faller bort når gjenlevende gifter seg eller blir samboer.
Uskifte Samboer Gjelder felles bolig og innbo, bil og fritidseiendom Gjenlevende overtar alt gjeldsansvar Plikter og rettigheter som ektefeller
Forskjellen mellom offentlig og privat skifte Ved privat skifte overtar man både eiendeler og gjeld Viktig å kartlegge formuen før man bestemmer seg Få oversikt over gjelden ved å utstede proklama først Ved offentlig skifte er det eventuelt kreditorene som taper penger hvis aktiva er mindre en passiva Koster i snitt ca. 25-35.000 Det holder at en arving krever offentlig skifte.
Forslag til ny arvelov Hovedtrekk Mer til ektefellen Utvidet arverett for samboere Begrenset pliktdelsarv Testament uten vitner
Takk for meg