Å leve med PACEMAKER
Pacemaker Pasientinformasjon Denne informasjonen handler om pacemakerbehandling og hvordan den kan opprettholde en av de viktigste funksjonene i kroppen, en tilstrekkelig hjerterytme. I øyeblikket er du kanskje bekymret fordi du trenger en pacemaker, men det er det liten grunn til. Siden 1958, da den første pacemakeren ble lagt inn, har over 2 millioner mennesker fått fordelen av denne livgivende oppfinnelsen. Takket være pacemakeren lever mange mennesker med unormalt langsom hjerterytme et normalt aktivt liv. Pacemakere er atskillig forbedret siden introduksjonen på slutten av 50 tal let. Dagens pacemakere er mindre og lettere enn tidligere. De er meget driftssikre, og stimulerer hjertet slik at det pumper med normal hastighet i mange år. Selve inngrepet er nå en liten og ukomplisert operasjon i lokalbedøvelse. Forkammerstyrte og frekvensvariable pacemakere har åpnet for betydelige forbedringer med hensyn til livskva litet. Ofte får man også økt toleranse for fysisk aktivitet, og kan delta i et mer aktivt liv.
Denne informasjonen er skrevet for å svare på en del vanlige spørsmål om pacemakere og hvordan hjertet fungerer. Dersom du skulle ha ytterligere spørsmål så ta det opp med din pacemakerlege eller -sykepleier. Hvordan hjertet fungerer Hjertet er en muskel som veier litt mindre enn en halv kilo og er på størrelse med en knytteneve. Hjertet gjør et stort arbeide, det pumper ca. 7000 liter blod hver dag for å forsyne kroppens celler med surstoff og næringsstoffer. Hvert av de fire hjertekamrene har en bestemt funksjon. Høyre forkammer mottar blod som har sirkulert i kroppen, og pumper det videre til høyre hjertekammer som så pumper det videre til lungene. Her blir karbon dioksyd avgitt og surstoff tatt opp. Det surstoffrike blodet returneres så til venstre forkammer, og blir pumpet ned til venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut til hele kroppen. Hjertet har en naturlig pacemaker (sinusknuten), som består av en gruppe celler lokalisert i den øvre veggen i høyre forkammer. Denne lille pacemakeren bestemmer hvor fort hjertet skal slå ved å sende ut elektriske impul
ser. Impulsene får først forkamrene til å trekke seg sammen. Deretter går impulsene gjennom et ledningssystem som forbinder forkammer og hjertekammer, og som bremser impulsene, slik at forkamrene skal bli ferdige før hjertekamrene trekker seg sammen. Disse koordinerte sammentrekningene pumper blodet videre til lungene og ut i kroppen. Et normalt hjerte slår ca. 70 ganger i minuttet i gjennomsnitt. (Sinusknuten styres selv av nervesystemet, slik at hjertet slår raskere når man blir sint eller når man anstrenger seg.)
Hva kan gå galt? Noen ganger fungerer ikke hjertets naturlige pacemaker skikkelig ( syk sinusknute ), den kan sende ut de elektriske signalene for langsomt eller ta pauser. I andre tilfeller blir signalene hindret i å nå hjerte kamrene. Årsaken til dette er at impulsene blokkeres langs ledningsveien. Dette kan sammenlig nes med et brudd på et vanlig ledningssystem. Denne situasjonen blir betegnet som hjerteblokk, og gjør at hjertet slår for langsomt, eventuelt ujevnt, eller med kortere eller lengre pauser. Dette kan føre til svimmelhet og besvimelse fordi hjernen ikke får nok blod. Dagligdagse aktivite ter vil kunne gjøre deg kortpustet, og du vil kunne føle deg slapp.
Hvordan fungerer pacemakeren Et pacemakersystem består av to deler, «kannen» eller selve pacemakeren og en, to eller tre ledninger - elektroder. Pacemakeren fungerer som en liten datamaskin kombinert med et batteri. Systemet sender elektriske impulser til hjertet for å hindre langsom hjerterytme. Impul sene når hjertet via en isolert ledning som har en liten metallelektrode på enden. Pacemaker impulsene får hjertemuskelen til å trekke seg sammen. Pacemakeren registrerer den elektriske egenaktiviteten i hjertet fra hvert eneste
Operasjonen hjerteslag. Når hjertet slår normalt, er pacemakeren bare tilskuer. Går hjertet for langsomt - under en innstilt grense - merker pacemakeren dette umiddelbart og begynner å stimulere. Pacemakerne er programmerbare. Med en programmererer (en datamaskin med radioforbindelse til pace makeren) kan legen når som helst etter operasjonen forandre pacemaker innstillingene fra utsiden av kroppen. På den måten kan den justeres slik at den passer best mulig til den enkeltes behov. Implantasjon av pacemaker Det finnes mange forskjellige typer pacemakere å velge imellom. Hvilken type som velges er bl.a. avhengig av hvor i hjertet skaden sitter. Noen pacemakere krever to ledninger; en i høyre forkammer og en i høyre hjertekammer, mens andre bare trenger én, enten i forkammeret eller i hjertekammeret. Hjertesviktpacemakere trenger vanligvis tre, en til forkammeret, en til høyre hjertekammer og en til venstre hjertekammer. Innleggelsen skjer normalt i lokalbedøvelse, slik at pasienten er våken under operasjonen. Ledningen(e) føres inn
Å leve med pacemaker gjennom den store venen under kravebenet via den store hulvenen, enten til hjertekammeret eller forkammeret. Den tredje elektroden til en hjertesviktpacemaker blir lagt i en av hjertets vener (sinus coronarius). Når ledningen er i riktig posisjon, ligger elektroden mot den indre veggen i hjertekam meret eller forkammeret. Posisjonen blir kontrollert med elektriske målinger og røntgengjennomlysning. Pacemakeren (kannen) blir vanligvis plassert under huden øverst på venstre side, noen cm under kravebenet og koblet til ledningen(e). Etter at pacemakeren er implantert, vil man normalt kunne stå opp senere samme dag. Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det leges, men sårheten forsvinner gradvis. Inntil såret er grodd bør man være litt forsiktig med armbevegelsene på den siden pacemakeren er lagt, slik at såret ikke går opp. Man bør unngå store armbevegelser, særlig over hodet, og ikke bære tunge ting som ryggsekk etc. Men armen må brukes og beveges, slik at skulderen ikke stivner. Såret må beskyttes mot fuktighet for å hindre infeksjon.
Litt om elektrisk utstyr Når såret er grodd, vil man igjen kunne leve et vanlig aktivt liv. Man bør da kunne gjøre alt man pleier: kjøre bil, dusje, bade, svømme, gjenoppta seksuell aktivitet, jobbe, og fortsette med hobbyer som turgåing, sykling, hagearbeid, fiske, jakt, etc. Det er viktig å følge legens råd. Å gjenoppta normale aktiviteter skal føre til at man føler seg bedre, ikke verre. Man skal alltid informere behandlende lege (og annet helsepersonell) om at man har pacemaker, slik at de kan ta sine forholdsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr som f.eks. elektrisk skjæreutstyr (diatermi). Fysioterapeuter må informeres om ikke å bruke ultralyd helt nær eller over pacemakeren, da den kan skades. De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet eller på arbeidsplassen er ufarlige for pacemakeren. Som eksempler kan nevnes TV, radio, stereo, brødrister, mikrobølgeovn, støvsuger, vaske og oppvaskma skiner, hårtørrer, barbermaskin, varmetepper o.l., gressklipper, skrive /kopieringsmaskin.
Nærkontakt med tenningsmotorer og kraftigere elektromekanisk utstyr (sveisemaskiner) kan imidlertid skape problemer. Defekte apparater kan en sjelden gang forårsake pacemakerforstyr relser, men forstyrrelsene er bare forbigående. Kontrollutstyret på flyplasser vil ikke influere på din pacemaker, men det er mulig at metallkannen på pacemakeren kan utløse alarmen i kontrollsystemet. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har pacemaker og viser frem ditt identi fikasjonskort. (Dette er noe sikkerhetsvaktene er vant med). Mobiltelefoner kan skape forbi gående forstyrrelser. De er imidlertid trygge så lenge antennen holdes minst 15 cm fra pacemakeren. Det er en fordel å holde telefonen til det motsatte øret, og ikke ha den i jakken/beltet på den siden pacemakeren ligger. (Husk at den er like aktiv når du ikke snakker i den). Kontroll av pacemakeren Pacemakers energikilde er et batteri (generator), som er hermetisk lukket sammen med elektronikken inne i en metallbeholder (kanne). Pacemakeren er meget pålitelig og vil fungere i mange år. Akkurat hvor lenge den vil vare er avhengig av type og modell, og hvor
ofte den stimulerer hjertet. Batteriets varighet kan være 5-15 år. Pacemakeren skal kontrolleres regelmessig på det pacemakersenteret du tilhører. Det første året er det hyppige kontroller, deretter er det vanligvis årlige kontroller, for enklere systemer kan det gå 2 4 år mellom kontrol lene. Ved hjelp av program mereren vil legen få beskjed om batteriets tilstand og vil kunne teste ledningene til hjertet. Pacemakeren vil ved kontrollene «si i fra» i god tid om når batteriet begynner å bli oppbrukt og må skiftes. En del pacemakere vil, når tiden er kommet for skifte, gå over i en fast, litt langsommere frekvens. Pacemakeren er laget for å arbeide kontinuerlig også etter dette første tegn på batteritretthet. Ved pacemakerskifte er det vanligvis bare nødvendig med et kort sykehusopphold. Et inngrep av en times varighet er normalt for skifte av pacemaker. Vanligvis blir bare pulsgeneratoren skiftet, mens ledningen beholdes.
Når bør du kontakte pacemakersenteret Det er mange fysiske tegn på at pacemakeren ikke fungerer som den skal. I mange tilfeller vil de ligne på symptomene du hadde før du fikk pacemakeren implantert. Vær oppmerksom på følgende symptomer og tegn: Pustevanskeligheter, svimmelhet og besvimelser, langvarig redusert fysisk yteevne og tretthet, hevelse i ben, brystsmerter, langvarig hikke, hjertebank og rykninger i brystveggmuskulaturen. Tegn på infeksjon med rød hud og/eller ømhet på operasjonsstedet, eller meget tynn hud slik at pacemakeren skinner igjennom. Hvis noen av disse symptomene forekommer, så bør du kontakte pacemaker senteret snarest. Mye kan avklares med en enkelt telefon. Dersom du bor langt unna og ikke kan få tak i din lege, så gå til nærmeste legesenter i ditt distrikt. Vis ditt identifikasjonskort og forklar situasjonen.
Definisjoner I utlandet vil de fleste større sykehus ha både utstyr og erfaring med å undersøke og kontrollere pacemakere. Sørg for alltid å ha med et internasjonalt bevis som viser hva slags pacemaker du har og hvordan den er innstilt. Arytmi unormal hjerterytme Atrieflimmer - forkammerne har en uregelmessig, kaotisk aktivitet. Hjertekamrene får derved også en uregelmessig aktivitet. Atrie pacing hjertet blir stimulert via en elektrode i høyre forkammer Atrioventrikulær (AV) knuten - forbindelsesknuten mellom forkamre og hjertekamre. Den «siler» impulsene fra forkamrene, slik at ikke hjertekamrene går for fort ved atrieflimmer. Atrioventrikulær (tokammer) pacing to elektroder stimulerer forkammer og hjertekam mer i sekvens, dvs. først forkammeret og deretter hjertekammeret Atrium (forkammer) forkamrene tar i mot blodet fra kroppen og pumper det videre til hjertekamrene. Bipolar den implanterte ledningen har to elektroder, en anode og en katode på spissen. De elektriske impulsene går fra katoden til anoden
Biventrikulær pacemaker - hjertesviktpacemaker med elektrode både til høyre og venstre hjertekammer. Bradykardi langsom hjertefrekvens. EKG - elektrokardiogram. Avlesning av hjertets elektriske aktivitet ved hjelp av elektroder på huden. Endokard indre del av veggen i kamrene Epikard ledning en ledning med elektroden tilkoblet den ytre veggen i hjertet Epikard yttersiden av hjertet Hjerteblokk delvis eller fullstendig blokkering av ledningssystemet i hjertet. Myokard selve hjertemuskelen Nodalknuten - se atrioventrikulærknuten. Normal sinusrytme elektriske impulser som sendes ut fra sinusknuten og stimule rer hjertet til å slå i en fart som er tilpasset behov og situasjon. Pacing - rytmisk stimulering av hjertet med elektriske impulser. Programmering endring av pacemakerens arbeidsmåte etter implantasjon. Puls pulsåreslagene. Pulsen kan kjennes ved å føle med fingrene lett på halsen eller på håndleddet. Sensing - pacemakerens evne til å registrere og analysere hjertets aktivitet.
Sinusknuten hjertets naturlige pacemaker, som ligger i veggen øverst i høyre forkam mer. De normale elektriske signalene starter her. Tachykardi rask hjertefrekvens (over 100 slag pr. minutt) i hvile. Transvenøs ledning en ledning som føres gjennom en vene til hjertekamrene, med elektroden i kontakt med endokard. Unipolar et unipolart pacemakersystem bruker bare en elektrode (katode) på ledningen i hjertet. De elektriske impulsene strømmer fra denne elektroden til metallkan nen på pacemakeren (anode). Ventrikkel de to hjertekamrene som pumper blodet ut i lungekret sløp og hovedpulsåren. Ventrikkel pacing hjertet blir stimulert via en elektrode i høyre hjertekam mer Frekvensvariabel pacing det kan dreie seg om: 1 ) 2 kammer system der frekvensen styres av forkammerfrekvensen (sinusknuten), eller 2) et system med en eller to elektroder der frekvensen styres av kroppens behov, dvs. pacemakeren «føler» f.eks. kroppens aktivitet, pustefrekvensen, blodtemperaturen, osv.