RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE UTSPRENGNING AV LANGÅSEN, FROLAND KOMMMUNE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE UTSPRENGNING AV LANGÅSEN, FROLAND KOMMMUNE Vedlegg til reguleringsplanforslag for Langåsen (områderegulering) Dato 10.12.2013

1. BAKGRUNN Froland kommune har satt i gang arbeidet med ny reguleringsplan for Langåsen. Hensikten med planarbeidet er å avklare den fremtidige arealbruken for Langåsen, og se utviklingen av området og omland i forbindelse med eksisterende sentrum i Osedalen. Forslag til reguleringsplan legger til rette for at Langåsen skal sprenges ned og at deler av jordbruksarealet mot Songe skal fylles opp og planeres ut. Arealet som «frigjøres» når Langåsen er sprengt ut og området planert planlegges nyttet til bolig, bolig/forretning/kontor, forretning/kontor, lekeplasser, grøntområder og gangveier, kjøreveier og gatetun. Vurdering av konsekvensene ved fjerning av fjellmassene på Langåsen er angitt som et viktig tema i planprogram for Langåsen fastsatt 15.05.13. Det følger av planprogrammet at i utarbeidelsen av risiko- og sårbarhetsanalyse må det gjøres spesielt rede for avbøtende tiltak i forbindelse med sprengning og fjerning av fjellmasse på Langåsen. I utkast til utviklingsplan for Osedalen datert 18.10.13 er det å «legge føringer for anleggsarbeidene» definert som viktig for Langåsenplanen. Det følger av veiledningsmateriellet til risiko- og sårbarhetsanalyser at dersom reguleringsplanen hjemler tiltak som medfører risiko for uønskede hendelser, må det defineres tiltak som reduserer risikoen, både i planbeskrivelsen og i bestemmelsene (f eks hensynssoner og rekkefølgekrav). I forbindelse med dette arbeidet er Stærk & Co AS engasjert for å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for anleggsarbeidet i forbindelse med en framtidig utsprengning av Langåsen slik som reguleringsplanen foreslår. Analysen er gjennomført av Stærk & Co AS v/arealplanlegger/sivilagronom Turid Hagelia Korshavn og sivilingeniør Geir Jonny Ringvoll. Froland kommune v/oppdragsgiver Sigurd Jensen og Hans Jomås har gjennomgått og kontrollert innholdet. 2. METODE Metoden som er benyttet er beskrevet nedenfor. Det er tatt utgangspunkt i veileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap desember 2011 samt veileder T-1490 Reguleringsplan utgitt av Miljøverndepartementet februar 2011. Det er også tatt hensyn til relevante kravdokumenter. Risiko- og sårbarhetsanalysen tar utgangspunkt i følgende trinn 1. kartlegging av mulige hendelser/potensielle farer 2. vurderinger av årsaker og sannsynlighet 3. vurdering av konsekvenser 4. systematisering og risikovurdering 5. forslag til tiltak og oppfølging Det er tatt utgangspunkt i en egen sjekkliste som er utarbeidet på grunnlag av foreliggende veiledningsmateriell og i punktene over. Sjekklisten tar utgangspunkt i en bruttoliste over uønskede hendelser/potensielle farer som kan inntreffe og er etter en generell/teoretisk vurdering delt inn i hendelser/potensielle farer som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mv, og i hendelser/potensielle farer som kan påvirke omgivelsene (henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen). Hendelser/potensielle farer som ikke vurderes som aktuelle kvitteres ut. I de tilfeller en hendelse/potensiell fare vurderes å kunne inntreffe i planområdet vurderes sannsynligheten for og konsekvensen av hendelsen/faren, de systematiseres (grønn, gul og rød kategori) og årsaker, forslag til tiltak og oppfølging beskrives. Risiko- og sårbarhetsanalyse, Langåsen - anleggsfase Side 2 av 11

Definisjoner av sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser som er lagt til grunn ved vurderingen av risiko: Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: o Svært sannsynlig/ kontinuerlig (5): Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig til stede i området o Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet (4): Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder o Sannsynlig/ flere enkelttilfeller (3): Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet o Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller (2): Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode o Lite sannsynlig/ ingen tilfeller (1): Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: o Ubetydelig/ ufarlig (1): Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. o Mindre alvorlig/ en viss fare (2): Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. o Betydelig/ kritisk (3): Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. o Alvorlig/ farlig (4) (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner o Svært alvorlig/ katastrofalt (5): Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader. Risiko framkommer ved å multiplisere sannsynlighet og konsekvens, se Tabell 1 nedenfor. Tabell 1 Matrise som viser risikoen ved ulike sannsynligheter og konsekvenser. Risiko = sannsynlighet x konsekvens Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4 Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt 5 10 15 20 25 4 8 12 16 20 3 6 9 12 15 2 4 6 8 10 1 2 3 4 5 De uønskede hendelsene krever ulik oppfølging alt etter hvilken risiko de har: o o o o Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes. Kost-nyttevurdering. Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene For definisjoner se kap. 6. 3. UTVELGELSE AV ALTERNATIVER FOR ROS-ANALYSE Som nevnt innledningsvis ønsker Froland kommune en risiko- og sårbarhetsanalyse for anleggsperioden knyttet til fjerning av fjell i Langåsen. Forslag til reguleringsplan legger til grunn at hele Langåsen skal sprenges bort. Dette tilsvarer alternativ 2 i mulighetsstudiet for utvikling av Froland sentrum, jf. rapport Langåsen datert 07.11.12 utarbeidet av Asplan Viak. Risiko- og sårbarhetsanalyse, Langåsen - anleggsfase Side 3 av 11

Stærk & Co AS ble våren 2013 engasjert av Froland kommune for å utarbeide et foreløpig notat for å belyse konsekvensene ved fjerning av fjell i Langåsen. Vurderingene som ble gjort knytter seg til alternativ 2 i mulighetsstudiet utført av Asplan Viak. I notatet fra Stærk & Co AS datert 28.05.13 er to alternative driftsplaner vist. Det finnes en rekke mulige driftsopplegg for uttak av massene i Langåsen. Volumet som skal sprenges ut er meget stort (anslagsvis 400 000 m 3 faste masser). Det som per i dag anses som mest sannsynlig er at området sprenges ut og utbygges etappevis og at deler av jordbruksarealet mot Songebekken fylles opp med masser fra Langåsen og inngår i byggeområdene i Langåsen. Songebekken planlegges lagt om. Det vil uansett være et betydelig masseoverskudd som må transporteres ut av området. Det legges til grunn at disse massene knuses på stedet før uttransportering. Det legges i denne analysen til grunn at området drives ut i følgende rekkefølge (se fig. 1): 2.etappe 3.etappe 1.etappe Fig. 1. Etappevis utsprengning lagt til grunn i denne ROS-analysen. Risiko- og sårbarhetsanalyse, Langåsen - anleggsfase Side 4 av 11

4. UØNSKEDE HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK Risiko- og sårbarhetsanalysen er utarbeidet for anleggsfasen knyttet til utsprengning av tomtene i forslag til reguleringsplan. Kartlegging av mulige hendelser/potensielle farer, risikovurdering og kommentarer til disse er sammenstilt i tabell 2 nedenfor. Tiltak knyttet til de ulike hendelsene er kommentert i tekst under tabellen. Tabell 2. Mulige uønskede hendelser/potensielle farer i anleggsfasen. HENDELSE/POTENSIELL FARE AKTUELT? SANNS. KONS. RISIKO KOMMENTAR NATURGITTE FORHOLD FORHOLD SOM KAN PÅVIRKE OMRÅDETS FUNKSJON, UTFORMING MV (GJELDER FOR ANLEGGSFASEN) Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for eller kan planen/tiltaket medføre fare for: 1. Masseras/-skred Ja 3 4 12 Se kommentar. 2. Utglidning (geoteknisk stabilitet) Ja 4 4 16 Jordbruksareal Songe. Se kommentar. 3. Snø/-isras Nei 4. Flom Ja 3 3 9 Songebekken kan gå over sine bredder. Se kommentar. 5. Radon i grunnen Nei Ikke aktuelt i anleggsfasen. 6. Terrengformasjoner som Nei utgjør spesiell fare (stup) Vær- og vindeksponering. Er området: 7. Nedbørutsatt Nei 8. Vindutsatt Nei Naturforhold. Finnes det/er det registrert: 9. Sårbar flora Nei Ikke iht. www.naturbase.no 10. Sårbar fauna/fisk Ja 3 2 6 Indirekte påvirkning på Songeelva og Nidelva (anadrome vassdrag). Songebekken er gytebekk for aure. 11. Verneområder Nei 12. Verna vassdragsområder Nei Kulturminner/-områder. Finnes det/er det registrert: 13. Fornminner Ja 3 4 12 Kan være aktuelt i jordene på Songe. Se kommentar. 14. Kulturminne-/miljø Nei Ikke iht. www.askeladden.no MENNESKESKAPTE FORHOLD SOM KAN FÅ KONSEKVENSER FOR PLANEN (GJELDER FOR ANLEGGSFASEN) Forurensningskilder mv som er til stede i området i dag og som kan få konsekvenser for planen/tiltaket: 15. Akutt forurensning Nei 16. Permanent forurensning Nei Ikke iht. http://grunn.klif.no/ herunder gruver; åpne sjakter, steintipper 17. Forurenset grunn Nei Ikke iht. http://grunn.klif.no/ 18. Støv og støy; industri Nei 19. Støv og støy; trafikk Nei Ikke i fht anleggsfasen 20. Støy; andre kilder Nei 21. Høyspentlinje (stråling) Nei 22. Risikofylt industri Nei (kjemikalier, eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 23. Avfallsbehandling Nei 24. Militære anlegg; fjellanlegg, Nei Risiko- og sårbarhetsanalyse, Langåsen - anleggsfase Side 5 av 11

HENDELSE/POTENSIELL FARE AKTUELT? SANNS. KONS. RISIKO KOMMENTAR piggtrådsperringer Strategiske områder og funksjoner. Transport og trafikksikkerhet. Kan forhold eller hendelser i nærliggende områder få konsekvenser for planen/tiltaket: 25. Veg, jernbane, knutepunkt Nei 26. I luften (flyaktivitet) Nei 27. Ulykke med farlig gods (vei, Nei jernbane, skipsfart) 28. Vær og føre begrenser Nei tilgjengeligheten til området Andre forhold/hendelser i nærliggende områder som kan få konsekvenser for planen/tiltaket 29. Brann Nei 30. Tap av kraftforsyning Nei 31. Tap av vannforsyning Nei 32. Tap av renovasjon, spillvann Nei 33. Tap av teletjenester Nei 34. Forsvarsområde Nei 35. Potensielle sabotasje- Nei Ingen kjente. /terrormål i nærheten? MENNESKESKAPTE FORHOLD - KONSEKVENSER AV PLANEN (GJELDER FOR ANLEGGSFASEN) Forurensningskilder/faktorer som følger av planen/tiltaket: 36. Akutt forurensning Ja 2 5 10 Fjellet kan inneholde sulfider. Partikkelavrenning. 37. Permanent forurensning Ja 1 5 5 Dersom innhold av sulfider. 38. Støv og støy; industri Ja 4 2 8 Boring, sprengning, pigging, knusing. 39. Støv og støy; trafikk Ja 3 2 6 Anleggstrafikk 40. Støy; andre kilder Nei 41. Høyspentlinje Nei Det er trafo og høyspent nord-nordvest for området, men avstanden er stor. 42. Risikofylt industri Nei (kjemikalier, eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) Strategiske områder og funksjoner. Transport og trafikksikkerhet. Kan tiltaket/planen få konsekvenser for: 43. Trafikkbelastningen på vei Ja 4 1 4 Anleggstrafikk i fbm uttak av masser 44. Trafikksikkerheten på vei A. Ulykker med farlig gods Ja 1 5 5 Transport av sprengstoff til området. B. Møteulykker Ja 2 5 10 Risikoen er til stede i dag og vurderes ikke å endres i vesentlig grad pga. fjerning av Langåsen. Årsaken er at trafikkbelastning er liten og gjelder en begrenset periode. Se kommentar. C. Ulykker i av- og påkjørsler Ja 3 4 12 Anleggstrafikk. Se kommentar. D. Ulykker med gående og syklende Ja 3 5 15 Anleggstrafikk. Skolevei. Se kommentar. 45. Jernbane Nei 46. Sjø/vann (ferje, skipstrafikk) Nei 47. Flyaktivitet Nei 48. Sykehus/-hjem, kirke Nei Risiko- og sårbarhetsanalyse, Langåsen - anleggsfase Side 6 av 11

HENDELSE/POTENSIELL FARE AKTUELT? SANNS. KONS. RISIKO KOMMENTAR 49. Boliger Ja 4 3 12 Rystelser. Se kommentar. Støv og støy hensyntatt i pkt. 38 39. 50. Forretning/kontor Ja 4 3 12 Rystelser. Se kommentar. Støv og støy hensyntatt i pkt. 38 39. 51. Politi/sivilforsvar Nei 52. Brann A. Etablering av spesielt Nei farlige anlegg? B. Brannvannskapasitet Nei (mengde og trykk) C. Atkomstrute brannbil? Nei 53. Kraftforsyning Nei 54. Vannforsyning Ja 3 4 12 Vanninntaket for kommunalt vann ligger i Nidelva, like ved utløpet av Songeelva. Se kommentar. 55. Renovasjon/spillvann Nei 56. Teletjenester Nei 57. Forsvarsområder Nei 58. Tilfluktsrom Nei 59. Område for idrett/lek Ja 2 2 4 «Sølevann» kan i ytterste fall trenge inn over idrettsanlegg dersom flom i Songebekken. 60. Park; rekreasjonsområde Nei 61. Friluftsområde vann/land Ja 3 1 3 Mulig liten negativ konsekvens for Songebekken, Songeelva og Nidelva i anleggsperioden. Partikler. Andre forhold som kan få konsekvenser av/for planen/tiltaket 62. Kan drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder? 63. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål 64. Ulykke ved anleggsgjennomføring Kommentarer til anleggsgjennomføringen Ja 2 2 4 Ventes i liten grad å bli et problem i fbm. anleggsvirksomheten. Se også pkt. 59. Nei Ja 2 3 6 Ikke utover normalt. Legger til grunn at sikkerhetsinstrukser følges. Hendelse 1: Det vurderes ikke å være fare for masseras/skred i området i dag, men masseras/skred kan inntreffe i forbindelse med sprengningsaktivitet. Det er registrert ras i Langåsenområdet tidligere i forbindelse med sprengningsaktivitet. Det er også nylig registrert andre ras i nærliggende områder (fjellskjæring langs vei). Det vil særlig være utfordringer knyttet til sprengning inn mot eksisterende bebyggelse i sentrum og Langåsen. Geolog/ingeniørgeolog må vurdere området før utsprengning tar til og følge opp prosjektet undervegs, herunder prosjektering av fjellsikring mv. Hendelse 2: Det er registrert til dels svært krevende leirmasser i Osedalen-området tidligere. Undersøkelser i fbm. Blakstad vannverk i 1977 viser at løsmassene flere steder er av stor mektighet. Dette kan også gjelde jordbruksarealene ved Songe. Geotekniske undersøkelser Risiko- og sårbarhetsanalyse, Langåsen - anleggsfase Side 7 av 11

må gjennomføres. Undersøkelsene må gjennomføres seinest før vedtak av planen på grunn av gjennomføringsmessige og økonomiske konsekvenser. Hendelse 4: Flom kan inntreffe. Flom er ikke aktuelt på området som skal sprenges ned, men kan oppstå på jordbruksarealene langs Songebekken som skal heves. Overvann fra utbyggingsområdene i Ovelandsheia og Bliksåsen kan føre til raskere og høyere vannstand i Songebekken enn tidligere. Området vil være mest utsatt i fbm. evt. masseutskiftning/- fortrengning av dårlige masser i området. Midlertidig omlegging av Songebekken kan være aktuelt. Konsekvensene er knyttet til uheldig partikkelavrenning og fare for tilslamming og skader på fauna og flora i og langs bekken. Hendelsen må også sees i sammenheng med hendelse 2 om utglidning. Hendelse 13: Det er ikke registrert fornminner eller kulturminner på Langåsen. Det kan ikke utelukkes at det er fornminner i jordbruksarealet ved Songe. Dette må avklares med Fylkeskommunen. Undersøkelser må påregnes. Hendelse 36 og 37: Akutt og permanent forurensning som følge av planen kan inntreffe dersom fjellet har et høyt innhold av sulfide mineraler. Sannsynligheten vurderes som liten i og med at det har blitt tatt ut masser i området tidligere uten at det er kjent at det har vært høyt innhold av sulfider. Det er heller ikke påvist fjell med høyt innhold av sulfide mineraler ellers i kommunen. Konsekvensene dersom innholdet av sulfider er høyt er likevel så store at området må undersøkes av geolog før utsprengning og planering tar til. Avrenning fra området vil berøre Songeelva og Nidelva som er lakseførende vassdrag. Akutt forurensning fra partikkelavrenning i fbm. anleggsvirksomheten kan også inntreffe. Dette vil spesielt være tilfelle ved store nedbørsmengder. Midlertidige fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng må etableres innenfor uttaksområdet for å hindre partikkelavrenning. Songebekken må gis tilstrekkelig kapasistet ved en evt. midlertidig omlegging. Hendelse 38 og 39: Anleggsperioden med boring, sprengning, pigging, lasting, knusing og transport av stein vil medføre en uheldig støybelastning på omkringliggende områder. Støybelastningen vil være størst i fbm. uttak av et nytt område når maskiner og utstyr står på toppen av fjellet som skal drives ut. Støybelastningen vil avhenge av hvordan massene drives ut. Det er viktig at fjellet drives ut fra Songesiden og mot bebyggelsen slik at det står en skjæring/skjerm mellom uttaksområdet og bebyggelsen i Osedalen. Skjæringen må beholdes så lenge som mulig. Et mobilt knuseverk må plasseres lavest mulig og med best mulig skjerming. Arbeidene bør legges til høst og vinter når folk er mest innendørs, og må i størst mulig grad utføres innenfor normal arbeidstid. Det er nødvendig med støyberegninger før masseuttaket tar til. Anleggstrafikken vil også medføre økt støybelastning i området. Støy fra anleggstrafikk vurderes isolert sett som mindre belastende enn støy knyttet til utdriving og knusning av fjell. Støy fra anleggstrafikk må vurderes samtidig med og som en del av støy fra øvrige aktiviteter knyttet til fjerning av fjell. Støyretningslinje T-1442 må legges til grunn. I tillegg til støybelastningen vil omkringliggende områder også utsettes for økt støvbelastning. Det er transportarbeidene som er den dominerende støvkilden i fbm. grus og pukkproduksjon. Vanning og salting av grusa anleggsveier, feiing av asfaltveier, vanning i fbm. knusing og bruk av støvavsug ved boring er viktige avbøtende tiltak som må tas i bruk for å redusere støvbelastningen. Det vurderes som mindre sannsynlig at støvbelastningen vil overskride gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften kap. 7 om lokal luftkvalitet så lenge området som er lite (mindre vind) og så lenge støydempende tiltak iverksettes. Risiko- og sårbarhetsanalyse, Langåsen - anleggsfase Side 8 av 11

Hendelse 43 og 44: ÅDT på fv. 42 gjennom Osedalen ligger i dag på 4750 (2012-tall). Trafikkbelastningen på fv. 42 vil øke noe pga. økt anleggstrafikk til/fra området, men økningen vil likevel ikke være vesentlig. Til det vil antall biler inn/ut av område være for lite. Til sammenlikning bidrar Klodeborg pukkverk med en ÅDT på ca. 270 på atkomstveien til pukkverket 1. Anleggsperioden vil også være av begrenset varighet. Det er registrert flere ulykker både med bil, syklister og fotgjengere fra rundkjøringen i sentrum til krysset til Songe i Statens vegvesen sitt vegkart på www.vegvesen.no. Strekningen har mange kryss og avkjørsler. Anleggstrafikk til/fra uttaksområdet i Langåsen vil øke risiko for ulykker. Ulykker i fbm. av- og påkjøring til området og ulykker med gående og syklende vurderes å ha høyest risiko. Store kjøretøy har store blindsoner. Skoleveien for barn fra Ovelandsheia og Bliksåsen går på gang- og sykkelvei langs sørsiden av fv. 42. Barna fra Bliksåsen og Songe må krysse fv. 42. for å komme over på gang- og sykkelveien. Trafikkforholdene knyttet til anleggstrafikk i fbm. uttak av masser på Langåsen må vurderes spesielt. Gode siktsoner, nedsatt hastighet, skilting og evt. spesielle tiltak som vakt i fbm. ferdsel til/fra skole må vurderes. Hendelse 49 og 50: Rystelser vil forekomme i forbindelse med sprengning. Bygningstekniske registreringer må gjennomføres før sprengning tar til. Rystelsesmålinger må gjennomføres i perioden Langåsen sprenges ut. Rema 1000-bygget vurderes som spesielt utsatt. Sprengningssalvene må tilpasses forholdene på stedet. Hendelse 54: Vanninntaket for kommunalt vann ligger i Nidelva, like ved utløpet av Songeelva. Partikkelavrenning i fbm. uttak av masser kan påvirke inntaket og kvaliteten på det kommunale vannet. Midlertidige sedimentasjonsbasseng må etableres. Se også kommentar til hendelse 36 og 37. Hendelse 59 og 62: Avrenning fra anleggsområdet i fbm. flom i Songebekken kan i ytterste fall føre at «sølevann» trenger inn over idrettsanlegg. Drenering av området i fbm. ventes ikke å bli et problem, men fordrøyningsbasseng må vurderes/etableres. Se også kommentar til hendelse 4, 36 og 37. Hendelse 64: Ulykke i fbm. anleggsgjennomføring kan inntreffe. Det må gjennomføres påkrevde analyser i fbm. arbeidet (HMS, SJA). 5. OPPSUMMERING OG SAMMENFATNING Tabell 3 nedenfor viser risikomatrisen for anleggsfasen i fbm fjerning av Langåsen. Tabell 3. Sammenfatning av anleggsfasen. Nummer i tabellen viser til hendelses-/potensiell fare nr. i tabell 2. Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4 Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 43 38 49,50 2 3. Sannsynlig /flere 61 10,39 4 1,13,44C,54 44D enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner 59,62 64 36,44B tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 37,44A 1 Detaljregulering for Klodeborg pukkverk planbeskrivelse med konsekvensutredning datert 15.03.13. Utarbeidet av Stærk & Co AS. Risiko- og sårbarhetsanalyse, Langåsen - anleggsfase Side 9 av 11

Oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak i forbindelse med sprengning og fjerning av fjellmasse i Langåsen. Risikoanalysen over viser at det er flere forhold som må hensyntas i den videre planleggingen. Utredning av fagområder som skred, forurensning herunder støy og avrenningsproblamtikk, flomfare etc. må utføres av fagpersoner på området. Det må utarbeides en egen skred- og sikringsvurdering av området mht. gjennomføringsmessige og økonomiske konsekvenser ved sprengning tett inn til eksisterende bebyggelse. Etter praksis i NVE vil dette sannsynligvis bli krevd før planen kan godkjennes. Det må gjøres geotekniske undersøkelser av jordbruksarealene ved Songe av hensyn til gjennomføringsmessige og økonomiske konsekvenser. Dette må gjøres før godkjenning av reguleringsplanen, jf. praksis i NVE. Fjellet må vurderes mht. innhold av sulfide mineraler av hensyn til gjennomføringsmessige og økonomiske konsekvenser. Dette anbefales å gjøre dette før godkjenning av planen. Det må gjennomføres støyutredning før utsprengning av området tar til. Dette kan følges opp i bestemmelsene til reguleringsplanen. Det forventes at det må gjennomføres registreringer jf. undersøkelsesplikten i kulturminneloven 9. Fylkeskommunen er ansvarlig. Dette gjennomføres normalt i fbm. offentlig ettersyn. Trafikksituasjonen må vurderes før anleggsarbeidene settes i gang. Det må være spesielt fokus på gående og syklende, herunder skolebarn. Bygningstekniske registreringer må gjennomføres før sprengning tar til. Rystelsesmålinger må gjennomføres i sprengningsperioden. Dersom Langåsen skal sprenges bort vil mest mulig kontinuerlig drift være svært viktig for omgivelsene. Perioden med støy, støv, anleggstrafikk mv må være så kort som mulig. Videre er det viktig at kommunen sørger for at prosjektet gjennomføres når det først er påbegynt. Det vil være svært uheldig for omgivelsene dersom driften stopper opp pga. markedssituasjonen eller konkurs. Samlet sett vurderes etappevis utdrivning kombinert med etappevis utbygging som vist i fig. 1 som uheldig mht. gjennomføringen. Utbygging av delområder samtidig som det foregår utsprengning av inntilliggende områder vil medføre større ulemper for naboene enn om området først sprenges ut for deretter å bebygges. Til tillegg vil nærhet til naboer medføre begrensninger i anleggsvirksomheten. Planforslaget må sendes direktoratet for mineralforvaltning for vurdering av behov for driftskonsesjon. Om konsesjon kreves avhenger av blant annet om massene skal brukes internt innenfor planområdet eller om det produseres masser for salg. Det følger av temaveileder om «Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven» at følgende bør legges til grunn: Der masseuttak skjer over et lengre tidsrom og driften er kommersiell, kreves både reguleringsplan og driftskonsesjon med driftsplan. Der masseuttaket skjer over et kort tidsrom (raskest mulig), kreves kun reguleringsplan. Også i de tilfeller overskuddsmasser blir deponert for seinere bearbeiding og salg, kreves kun reguleringsplan både for uttaket og for deponiet (jf Risiko- og sårbarhetsanalyse, Langåsen - anleggsfase Side 10 av 11

mineralloven 3). Tvilstilfeller bør avklares i dialog mellom kommunen og Direktoratet for mineralforvaltning. Det følger for øvrig av mineralloven at ved uttak av mineralforekomster er det krav om konsesjon ved et samlet uttak på mer enn 10 000 m 3. Det kreves i tillegg driftsplan. Driftsplanen danner grunnlag for hvordan utvinning av forekomsten skal foregå og vil være et utgangspunkt for tilsynet med driften. 6. DEFINISJONER Hentet fra veiledningsmateriell om ROS-analyser: Risiko: et uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Risiko = sannsynlighet x konsekvens. Sårbarhet: et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Uønskede hendelser: hendelser som kan representere en fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Konsekvens: mulig virkning av en hendelse Risiko- og sårbarhetsanalyse, Langåsen - anleggsfase Side 11 av 11