Mottakere i henhold til liste

Mottakere i henhold til liste Vår dato: 20.06.2016 Vår referanse: 16/267-12 Deres dato: Deres referanse: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Landbruksdirektoratet har vedtatt endring i forskrift av 29. juni 2007 nr. 904 om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (satsforskriften). Endringsforskriften er vedlagt dette brevet. De endrede satsene trer i kraft 1. juli 2016. 1. Innledning Vi viser til Landbruksdirektoratets brev av 4. mai 2016 hvor forslag til endringer i satsforskriften ble sendt på høring. Forslaget i høringsbrevet inneholdt nye satser for avgifter og tilskudd i pris- og biproduktgruppene, nye innfraktsatser, sats for kapitalgodtgjørelse og ny tilvirkningsverdi på smør. Landbruksdirektoratet har mottatt sju skriftlige uttalelser til høringsbrevet. Sentrale innspill fra høringsuttalelsene omtales under. Det er kommet innspill i høringen av satsene som omhandler forhold utenfor denne høringen. Disse innspillene behandles ikke her. 1.1 Målprisendringer fra 1. juli 2016 Landbruksdirektoratet viser til Prop. 133 S (2015 2016) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2016 m.m.) og Stortingets behandling av denne. Det fremgår her at målprisen på melk øker med totalt 10 øre per liter fra 1. juli 2016, til 5,38 kr per liter. Av den totale økningen er det kun 5 øre per liter som får inntektseffekt for melkeprodusentene. De siste 5 ørene per liter gis som kompensasjon for økte kostnader til innfrakt, på grunn av at innfrakttillegget i prisutjevningsordningen for melk (prisutjevningsordningen) reduseres med 5 øre per liter i gjennomsnitt. 1.2 Om prosess og føringer Nye satser i prisutjevningsordningen for melk fra 1. juli 2016 må sees som en del av prosessen Landbruks- og matdepartementet (LMD) har hatt med forenkling av prisutjevningsordningen. Landbruksdirektoratet viser dermed til de føringene departementet gir ved fastsettelse av endringer i forskrift om prisutjevningsordningen for melk (prisutjevningsforskriften), jf. brev av 20. juni 2016. Departementet sendte forslag til Landbruksdirektoratet Org.nr: NO 981 544 315 MVA www.landbruksdirektoratet.no postmottak@landbruksdirektoratet.no alta.post@landbruksdirektoratet.no Oslo Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Internett: www.landbruksdirektoratet.no Alta Postboks 1104 NO-9504 Alta, Norway Telefon: +47 78 45 70 20 Telefaks: +47 78 45 70 49 Besøksadresse: Løkkeveien 111-0301

Landbruksdirektoratet Side: 2 av 10 endringer i prisutjevningsforskriften på høring 29. januar i år med høringsfrist 11. mars. Departementet orienterte videre om hovedtrekkene i endringene i prisutjevningsordningen fra 1. juli 2016 i statens tilbud i jordbruksoppgjøret 2016. Landbruksdirektoratets forslag til endringer i satsforskriften fra 1. juli 2016 ble sendt på høring i brev av 4. mai 2016. Det følger videre av prisbestemmelsene i jordbruksavtalen, jf. punkt 2.1.2, at avtalepartene kan gi føringer til satsene i prisutjevningsordningen. Q-meieriene og Synnøve Finden hevder at forslaget til satsforskrift ikke er forsvarlig utredet og at forkortet høringsfrist er uakseptabelt. Landbruksdirektoratet viser til at prosessen med forenklinger i prisutjevningsordningen påvirker satsfastsettelsen og at direktoratet må tilpasse satsene til de endringer i struktur og satser som departementet har lagt opp til. Forslag til forenkling av prisutjevningsordningen ble sendt på høring 29. januar 2016. Forslaget til endringer i satsforskriften ble sendt på høring etter at høringsfristen for departementets forslag til endringer i prisutjevningsforskriften var utløpt og etter at departementet hadde redegjort for de konkrete endringene i statens tilbud til jordbruksoppgjøret 2016. På denne bakgrunn mener vi satsforslaget er forsvarlig utredet. Endringene i prisutjevningsforskriften ble redegjort for i vedlegg til statens tilbud til jordbruksoppgjøret 2016, slik at dette var første mulige tidspunkt for å sende på høring forslag til nye satser i ordningen. Som nevnt over, er endringene i prisutjevningsforskriften fra 1. juli 2016 i stor grad bestemmende for satsene i ordningen fra samme tidspunkt. For å kunne ferdigbehandle og sende ut vedtak om nye satser i prisutjevningsordningen i tide før de nye satsene skal tre i kraft 1. juli, ble det i år en forkortet høring av endringene i satsforskriften. Aktørene i ordningen og øvrige høringsinstanser har dermed hatt mulighet til å uttale seg om endringer i ordningen i to høringer. Q-meieriene og Synnøve Finden skriver i sine høringsuttalelser at de ikke kan akseptere at konkurransepolitiske rammevilkår behandles i jordbruksoppgjøret der selskapene ikke er part i forhandlingene og Tines eiere legger føringene. De skriver videre at LMDs høringsnotat la opp til at endringer i PU inngår som eget element i jordbruksforhandlingene. Landbruksdirektoratet vil påpeke at avtalepartene kun ble orientert om hovedtrekkene i endringene i prisutjevningsordningen i statens tilbud til jordbruksforhandlingene. Prisutjevningsordningen var ikke forhandlingstema i jordbruksoppgjøret. Endringene i prisutjevningsordningen er ikke nevnt i sluttprotokollen og avtalepartene har heller ikke lagt føringer for fordelingen av målprisøkningen på de ulike satsene. Q-meieriene og Synnøve Finden etterlyser i sine høringsuttalelser at Landbruksdirektoratet i større grad gjør selvstendige kvalifiseringer av føringer i jordbruksoppgjøret. Landbruksdirektoratet viser til at avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2016 ikke har merknader til direktoratets høringsforslag om endrede satser i prisutjevningsordningen fra 1. juli 2016. Endringene i satser i prisutjevningsordningen er dermed fastsatt ut fra departementets vedtak om forenkling av prisutjevningsordningen for melk, forslag i direktoratets høringsnotat av 4. mai, innspill fra høringsinstansene samt Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2016, jf. Prop. 133 S (2015 2016) Endringer i

Landbruksdirektoratet Side: 3 av 10 statsbudsjettet 2016 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2016 m.m.). 1.3 Oppsummert om endringer i satser fra 1. juli 2016 I forhold til forslaget som var på høring er det gjort følgende endringer: Likviditeten bygges opp med 1 øre per liter, som er 1 øre mindre enn i høringsforslaget. Tilskuddssatsen i prisgruppe 10 er økt med 2 øre per liter i forhold til høringsforslaget. De øvrige satsene i prisgruppene får 1 øre redusert avgift eller økt tilskudd, med unntak av prisgruppene 1, 3, 4, 7 og 12. Med unntak av disse endringene blir forslagene som fremkommer av høringsbrevet vedtatt i sin helhet. Nedenfor oppsummeres endringene fra gjeldende til nye satser i satsforskriften fra 1. juli 2016. Tabell 1: Fra gjeldende til nye satser i pris- og biproduktgruppene (kr per liter)* Gjeldende satser Endring Nye satser fra 1. juli 2016 Prisgruppe 1 1,00-1,00 0,00 Prisgruppe 2 1,85 0,00 1,85 Prisgruppe 3 0,00 0,00 0,00 Prisgruppe 4 0,69-0,69 0,00 Prisgruppe 5-0,40 0,04-0,36 Prisgruppe 6-0,29-0,07-0,36 Prisgruppe 7-0,85-0,09-0,94 Prisgruppe 8-0,96-0,04-1,00 Prisgruppe 9-0,88-0,08-0,96 Prisgruppe 10-1,11 0,02-1,09 Prisgruppe 11-1,00-0,02-1,02 Prisgruppe 12-1,33 0,23-1,10 Biproduktgruppe 1 13,57 0,00 13,57 Biproduktgruppe 2-4,53 0,10-4,43 Biproduktgruppe 3-6,87 0,10-6,77 Biproduktgruppe 4 2,23-0,01 2,22 Biproduktgruppe 5 1,55 0,67 2,22 Biproduktgruppe 6 1,00-1,00 0,00 *positive tall er avgift, negative tall er tilskudd Øvrige endringer: Sats for kapitalgodtgjørelse fastsettes til 31 øre per liter melk, sats for produksjonsfløte videreføres på 20,00 kr per liter fløte, og prognosert tilvirkningsverdi for smør fastsettes til 48,80 kr per kg smør. De vedtatte innfraktsatsene fremgår av vedlegg 1. Dersom det oppstår behov for å styrke ordningens likviditet i løpet av satsperioden, kan det bli aktuelt å øke avgiftene og redusere tilskuddene per prisgruppe. Øvre grense for prisuttak justeres i så fall tilsvarende ned.

Landbruksdirektoratet Side: 4 av 10 2. Avgifter og tilskudd per pris- og biproduktgruppe Endelige satser for avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen for melk fremgår også i vedlagte endringsforskrift. Vi viser også til vedlagte tabell 2 og 3, som inneholder et mer detaljert oppsett. 2.1 Volumprognoser og melkeanvendelse Landbruksdirektoratet har oppdatert volumprognosene for satsperioden 2016 2017 med utgangspunkt i markedsregulators maiprognose. Samlet kumelkvolum er nå prognosert til om lag 1 524 mill. liter, dvs. på samme nivå som i høringsforslaget, og 12 mill. liter lavere enn innmålt volum kumelk i 2015. Hittil i år er det produsert 6,2 mill. liter mer melk enn på samme tid i fjor. 2.2 Likviditet Tine har i høringen spilt inn at de mener det ikke er nødvendig med en oppbygging av likviditeten tilsvarende 2 øre per liter. Tine begrunner dette med endringer i omregningsfaktorer og nettoeffekt av satsendringer i ordningen. Tine mener at i dagens markedssituasjon bør belastningen unngås. Tine viser også til at man vil få bedre likviditet i ordningen neste år som følge av at eksportstøtten skal reduseres ytterligere. Landbruksdirektoratet følger fortløpende utviklingen i likviditeten i prisutjevningsordningen. Vurderingen av likviditeten i ordningen er en helhetsvurdering som henger sammen med blant annet endringer i melkeanvendelsen og treff i forhold til prognoser. De månedlige avregningene til og med mai 2016 har medført at likviditeten så langt i satsåret 2015 2016 er redusert med 24,2 mill. kroner mer enn prognosert. Dette skyldes i hovedsak at melkeproduksjonen har vært høyere enn forventet, og at det som en følge av dette har vært større produksjon av modnede oster og tørrmelk enn forventet. Endringer i omregningsfaktorene fra 1. juli 2016 for å sikre best mulig samsvar mellom disponibel og anvendt melkevolum, forventes å gi økte innbetalinger av avgifter og reduserte utbetalinger av tilskudd på til sammen i størrelsesorden 10 20 mill. kroner. I høringsforslaget av 4. mai var det lagt inn en oppbygging av likviditeten tilsvarende 2 øre/liter. Landbruksdirektoratet har på bakgrunn av en helhetsvurdering valgt å redusere oppbyggingen av likviditet med 1 øre per liter i forhold til vårt forslag i høringsbrevet, slik at likviditetsoppbyggingen for kommende periode blir på 1 øre per liter. 2.3. Prisdifferensiering Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ingen innvendinger til de foreslåtte satsene i de ulike pris- og biproduktgruppene i PU-ordningen fra og med 1. juli 2016. Tine mener de endringene som gjøres for en stor del er positive og verdsetter spesielt de grepene som gjøres for å sikre at norskproduserte sure produkter og ferskost skal være konkurransedyktige med importerte produkter. Q-meieriene viser til sitt høringssvar til LMD av 11. mars i år hvor det blant annet fremgår at Q-meieriene er enige med LMD i at yoghurt og Skyr (proteinrike produkter) ikke bør avgiftsbelegges. De mener at endringen med 0 satser bør innføres fra 1. juli 2016. Q-meieriene mener også at Skyr og andre proteinrike yoghurter burde ha sin egen produktgruppe i PU, og motta et tilskudd på minimum 0,33 kroner per liter anvendt melk. Synnøve Finden er imot en fjerning av PUsatsen på yoghurt. De mener i stedet at det for Skyr og andre «melketette» produkter

Landbruksdirektoratet Side: 5 av 10 innenfor den «utvidede» yoghurtkategorien burde vært vurdert en egen gruppe i PUsystemet. Landbruksdirektoratet viser til Prop. 133 S (2015 2016) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2016 m.m.), og Stortingets behandling av denne, samt Landbruks- og matdepartementets brev om endringer i prisutjevningsforskriften av 20. juni 2016. Med bakgrunn i føringer fra disse dokumentene reduseres avgiftene i prisgruppe 1 (sure smakstilsatte flytende melkeprodukter, dagligvaremarkedet) og prisgruppe 4 (ferske oster, dagligvaremarkedet) til null øre per liter, som er det nivået som ble foreslått i høringen. Det fremgår av departementets brev av 20. juni 2016 at gjeldende inndeling i pris- og biproduktgrupper i prisutjevningsordningen videreføres frem til 1. juli 2020. Dette betyr at Skyr, yoghurt av gresk type og ferske oster videreføres i prisgruppe 4 mens ordinære yoghurtprodukter er innplassert i prisgruppe 1 frem til 1. juli 2020. Tine mener belastningen av fersk melk til dagligvare ikke bør økes. De viser til nedgangen i forbruket av hvit melk. Tine viser til at endringen i målpris kommer i tillegg. Videre argumenterer Tine med at melkeprisene i EU er redusert og at prisen i Danmark nå er så lav at det snart kan være lønnsomt å importere, selv med prosenttoll. Ingen av de andre høringsinstansene har uttalt seg om drikkemelk. Landbruksdirektoratet viser til at forslaget i høringen var en økt avgift for prisgruppe 2 (ikke smaksatte flytende melkeprodukter, dagligvare) på 1 øre/liter. Ettersom prisutjevningsordningen er en selvfinansierende ordning der man fra 1. juli 2016 skal finansiere flere endringer i ordningen, følger det at blant annet prisgruppe 2 må bidra til å finansiere endringene. Som følge av at likviditetsoppbyggingen for kommende periode reduseres til 1 øre/liter, reduserer vi imidlertid avgiften på drikkemelk i prisgruppe 2 med 1 øre/liter i forhold til forslaget i høringen. Avgiftssatsen i prisgruppe 2 videreføres dermed på 1,85 kr/liter fra 1. juli 2016. Synnøve Finden påpeker at modnet ost til dagligvaremarkedet blir belastet med en prisøkning på nærmere 80 øre per kg, og at en slik økning vil få etterspørselseffekter. Selv om disse kanskje ikke blir dramatiske, er det vanskelig å se at konkurransesituasjonen for ost skal tilsi økt prisuttak, mens det for yoghurt skal tilsi dramatisk reduserte prisuttak. Tine påpeker at det er åpenbart at store grupper som modnet ost til dagligvare og drikkemelk må involveres når andre endringer i ordningen skal finansieres. Likevel mener Tine det er uheldig. Landbruksdirektoratet viser til at prisgruppe 5 har hatt en langvarig økende volumtrend samtidig som volumet i gruppen også økte med 5,3 prosent fra 2014 til 2015. Også prisgruppe 1 har økt i volum gjennom flere år, men økningen har flatet ut og var på 1,3 prosent fra 2014 til 2015. Volumutvikling i de ulike pris- og biproduktgruppene er et kriterium som inngår i Landbruksdirektoratets vurdering av eventuelle endringer i differensieringen mellom gruppene, men andre forhold, som mulig prisoppnåelse og behov for finansiering av andre endringer i prisutjevningsordningen, inngår også i vurderingen. Ut fra en helhetlig vurdering inkludert likviditeten i ordningen, reduseres satsen i prisgruppe 5 med 1 øre per liter mindre enn i høringsforslaget, til en tilskuddssats på 0,36 kr per liter.

Landbruksdirektoratet Side: 6 av 10 Q-meieriene, Synnøve Finden, Tine og Orkla støtter ikke en reduksjon i PU-satsen for melk som anvendes i produksjon av modnede oster til industri. Q-meieriene mener denne gruppen er svært viktig for å opprettholde produksjonsgrunnlaget for norsk melkeproduksjon. Synnøve Finden er imot endret gruppeinndeling løsrevet fra en helhetlig konkurransepolitisk vurdering. Synnøve Finden mener endringene som foreslås f.eks. for tørrmelk, ost til f. eks. pizza og yoghurt med smakstilsetninger er mindre dramatiske enn i LMDs opprinnelige høringsforslag, men likevel uønskede. For RÅKprodukter er utslagene sannsynligvis ikke lengre dramatiske, fordi disse produktene også kan få kompensasjon gjennom RÅK-ordningen. Synnøve Finden påpeker imidlertid at belastningen på øvrig innenlandsk industri fortsatt er vesentlig, med en kostnadsøkning på 70 øre per kg ost som de ellers ikke ville fått. Tine mener at harmoniseringen spesielt av modnet ost og pulver til industri bør utsettes, og peker på at prisene på ost og meieriprodukter i EU er på et svært lavt nivå, og at EU har store volumer de ønsker å eksportere. Også Tine påpeker at ikke all ost til industri er kvalifisert til å få RÅK-støtte. Tine argumenterer også med at en stor del av modnede oster til industri går til pizzaproduksjon og at importen i pizzasegmentet er økende, noe som går på bekostning av norskprodusert pizza. De mener økte kostnader til ost reduserer norsk pizzas konkurransedyktighet og dermed behovet for norsk ost til pizza. Tine forventer videre at bortfall av tilskudd til merkevareeksport vil gi en betydelig reduksjon i eksporten. Merkevareeksporten utgjør nesten 7 prosent av norsk melk, mens modnet ost til industri utgjør 6 prosent. Ved å gjøre store endringer i disse to gruppene samtidig, risikeres store endringer i etterspørselen etter omtrent 13 prosent av all tilgjengelig melk på kort tid. Orkla forutsetter at PNS-satsen for ost (i RÅK-ordningen) blir justert opp tilsvarende, dersom Landbruksdirektoratets høringsforslag blir vedtatt. Mondelez er positive til forslaget om å øke tilskuddssatsen gradvis over to år for tørrmelk og kasein. De viser til at det er historisk lave priser på helmelkspulver i EU og at alt som reduserer prisforskjellene mellom Norge og EU er positivt. Dette vil kunne trygge norske arbeidsplasser og redusere sannsynlighet for mulige utflagginger av både produksjon og produkter. Landbruksdirektoratet har merket seg innspillene når det gjelder prisgruppe 10 (modnede oster og mysoster, industri), hvor flere høringsinstanser er kritisk til de foreslåtte endringene for modnet ost til industri. Ettersom satsen i prisgruppe 10 for modnede oster industri skal harmoniseres med satsene for de øvrige prisgruppene rettet mot industrimarkedet, vil Landbruksdirektoratet på sikt innføre en felles, lik sats for melkeanvendelsen i disse gruppene. Landbruksdirektoratet vil imidlertid imøtekomme innspill fra høringsinstansene ved å gjennomføre en mindre del av harmoniseringen fra 1. juli 2016. En mer gradvis endring vil imøtekomme mange av innspillene og gi industrien lengre tid til å tilpasse seg en lik, harmonisert sats for alle industrigruppene. Vi mener dette vil ivareta formålet om forenkling av prisutjevningsordningen samtidig som det også er i tråd med næringskomiteens behandling, jf. Innst. 412 S (2015 2016), hvor komiteens flertall uttaler følgende: «Flertallet understreker at avvikling av eksportstøtte vil øke behovet for avsetningen av melkeprodukter i det norske markedet. Arbeidet med å sikre gode rammevilkår for avsetning av norsk melk må forsterkes.» Tilskuddssatsen i prisgruppe 10 blir dermed redusert mindre enn foreslått i høringsbrevet, noe som kan gi grunnlag for en mindre økning i råvarekostnadene for industrien. Vi øker

Landbruksdirektoratet Side: 7 av 10 derfor tilskuddet i prisgruppe 10 med 2 øre per liter i forhold til høringen, slik at tilskuddssatsen blir på 1,09 kr/liter. Tilskuddet i prisgruppe 7 (tørrmelk og kasein) er fra 1. juli 2016 uendret i forhold til høringen, som følge av endret likviditetsoppbygging. For prisgruppene 8 og 9 økes tilskuddssatsene med 1 øre/liter sammenlignet med forslaget fra høringen, som en følge av endret likviditetsoppbygging. Landbruksdirektoratet vil vurdere konkurransesituasjonen for RÅK-industrien på nytt når markedsprisen blir fastsatt som følge av målprisøkningen på melk. Tine mener tilskuddet til fløte til smør til industri bør være uendret. Fløte til smør til industri går i hovedsak til iskremproduksjon. Ved å øke kostnaden ved denne innsatsfaktoren risikeres redusert bruk av norsk fløte som innsatsfaktor og økt iskremimport som følge av mindre konkurransedyktige priser på norsk fløteis. Landbruksdirektoratet viser til at tilskuddet til fløte til smørprodukter omsatt i industrimarkedet (biproduktgruppe 3) inngår i en helhetsvurdering hvor også finansiering av andre endringer i prisutjevningsordningen inngår. Direktoratet er enig i at redusert tilskudd isolert sett vil kunne gi økte råvarekostnader for denne fløteanvendelsen. Tilskuddsendringen bør imidlertid sees i sammenheng med produksjonsfløteverdien som holdes uendret. Landbruksdirektoratet følger konkurransesituasjonen for norsk iskrem og vil vurdere konkurransesituasjonen for denne industrien på nytt når markedsprisen blir fastsatt som følge av målprisøkningen på melk. Landbruksdirektoratet opprettholder forslaget i høringen og tilskuddet i biproduktgruppe 3 blir på 6,77 kr/liter fløte fra 1. juli 2016. Synnøve Finden er imot fjerning av avgiften på kjernemelk. Synnøve Finden mener Landbruksdirektoratet bør legge vekt på at formålet med å innføre avgift på kjernemelk var nettopp å stoppe en marginskvis som Tine etablerte da de startet opp med å produsere billig Private Label for Coop gjennom "Husets ost", basert på bruk av kjernemelk som "gratis ressurs" fra produksjon av smør. Synnøve Finden mener det er en åpenbart utilsiktet sideeffekt av prisdannelsen under PU at Tine som monopolist på smørproduksjon i Norge har ensidig tilgang til kjernemelk som "gratis" proteinholdig biprodukt. Denne ressursen har åpenbart en bruksverdi, på tilsvarende måte som myseproteinene i biproduktet myse, og må prissettes gjennom en avgift dersom det skal være tilgang til råvare på like vilkår. Dersom ressursen kjernemelk skal være "gratis" for ysterier, må Tine pålegges leveringsplikt til pris null til andre aktører. Fra avtalepartenes side er det løselig "forutsatt" at andre aktører skal få tilgang til kjernemelk på like vilkår med Tine. Synnøve Finden påpeker at dette ikke er fulgt opp gjennom å foreslå noen form for forsyningsplikt, og tilgangsprisen er det heller ikke uttrykt noe om. Landbruksdirektoratet vil påpeke at når det gjelder marginer for enkeltprodukter i meieriforedlingsindustrien, er ansvaret for kontrollen med konkurransen i denne sektoren tillagt konkurransemyndighetene, jf. omtale i LMDs vedtaksbrev av 29. juni 2007. Landbruksdirektoratet viser til Stortingets behandling av Prop. 133 S (2015 2016) om jordbruksoppgjøret 2016 og departementets brev av 20. juni 2016, og fastsetter avgiften for biproduktgruppe 6 (kjernemelk) til 0 kr per liter, som er i tråd med høringsforslaget. For de øvrige pris- og biproduktgruppene har vi ikke mottatt innspill fra høringsinstansene.

Landbruksdirektoratet Side: 8 av 10 3. Kapitalgodtgjørelse Q-meieriene og Synnøve Finden er uenig i høringsforslaget. Q-meieriene mener problemet er Q-meierienes underdekning i kapitalgodtgjørelse i forhold til Tines bonusutbetaling. De mener det er nødvendig med en større endring i beregningsgrunnlaget for kapitalgodtgjørelse. Minimum må kapitalgodtgjørelsen dekke Tines bonusutbetaling per liter mottatt melk fra egne melkeleverandører. Synnøve Finden mener høringsforslagets kapitalgodtgjørelse ikke engang vil dekke den andelen av egenkapitalavkastningen i Tine som utbetales som etterskuddsvis bonus. Det er derfor åpenbart at den er for liten til å kompensere for Tines totale egenkapitalkostnader i produsentprisen på melk. Landbruksdirektoratet viser til at satsen for kapitalgodtgjørelse fremkommer ut fra en beregningsmodell som ble grundig utredet og vedtatt med virkning fra 1. januar 2004. Tiltaket ble videre evaluert i forbindelse med justering av regelverk i prisutjevningsordningen per 1. juli 2013, men det ble ikke foretatt prinsipielle endringer i dette tilskuddet, jf. LMDs vedtaksbrev av 29. mai 2013. LMD la likevel til grunn at grunnlaget i beregningsmodellen ajourføres hvert år, og Landbruksdirektoratet har derfor i høringsforslaget oppdatert beregningsmodellen som ligger til grunn for kapitalgodtgjørelsen. Landbruksdirektoratet forholder seg dermed til gjeldende modell. Modellen baserer seg bl.a. på Tines egenkapital tillagt en merverdi i forhold til bokført egenkapital, samt bruk av et normert avkastningskrav på denne kapitalen. Landbruksdirektoratet opprettholder satsen fra høringen på 31 øre per liter. 4. Frakttillegg Q-meieriene viser til pkt. 3 i sitt høringssvar av 11. mars 2016 til LMD: «Om endring av innfraktordningen» og er ikke enig i Landbruksdirektoratets forslag til avkorting. Tine viser til tidligere innspill og peker i sin høringsuttalelse av 10. mars 2016 til LMD på at det kan være formålstjenlig å foreta en gjennomgang av ordningen med det siktemål å styrke ordningens geografielement. Rørosmeieriet ønsker seg et eget innfrakttillegg for økologisk melk, fordi oppsamlings- og inntransportkostnadene for økologisk melk er høyere enn for konvensjonell melk. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er mot forslaget om en nedskalering av innfraktordningen fordi den øker kostnadene ved råvarehåndteringen. Den økte kostnaden vil oppstå i råvarehåndteringen (før noteringspunkt) og vil isolert sett føre til reduksjon i basispris til melkeprodusentene. Synnøve Finden viser i sin høringsuttalelse til høringsuttalelsen de avga til Landbruks- og matdepartementets høring 11. mars i år, hvor de blant annet har kommentarer til endringer i innfraktordningen. Landbruksdirektoratet viser til departementets brev av 20. juni 2016 der det fremgår at kostnadsdekningen i innfraktordningen reduseres med om lag 5 øre per liter ved å ta halvparten av reduksjonen som et likt kutt i øre (2,5 øre per liter) i alle innfraktsatser og den andre halvparten som en lik prosentvis reduksjon (7,5 prosent). En slik reduksjon i kostnadsdekningen i innfraktordningen øker isolert sett kostnadene i Tine Råvare med om lag 5 øre per liter, og hos Q-Meieriene med om lag 4 øre per liter. Dette vil isolert sett gi redusert melkepris til bonde. Det vises imidlertid til Stortingets behandling av Prop. 133 S (2015 2016) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2016 m.m.) og vedtak om at målprisen på melk økes med 5 øre per liter uten at det regnes inntektseffekt av målprisøkningen. På denne måten vil melkeprodusentene samlet komme uendret ut, og endringen vil i prinsippet heller ikke påvirke forbrukerprisene, da innsparingen på innfrakt i prisutjevningsordningen vil

Landbruksdirektoratet Side: 9 av 10 fordeles ut gjennom reduserte avgifter og økte tilskudd til prisgruppene i prisutjevningsordningen. Endringen i innfrakttillegget er således med på å finansiere andre endringer i prisutjevningsordningen fra 1. juli 2016. Landbruksdirektoratet opprettholder forslagene til nye innfraktsatser som foreslått i høringen. 5. Produksjonsfløteverdi Én av høringsinstansene ga innspill til forslaget om sats for produksjonsfløteverdi. Tine er positiv til at produksjonsfløteverdien ikke endres. Landbruksdirektoratet opprettholder forslaget fra høringen, og viderefører sats for produksjonsfløteverdien på dagens nivå på 20,00 kr per liter fløte. 6. Prognosert tilvirkningsverdi på smør Landbruksdirektoratet fastsetter tilvirkningsverdien på smør til 48,80 kr per kg, som foreslått i høringsbrevet. 7. Endringer i konkurransefremmende tiltak Landbruksdirektoratet viser til de føringene Landbruks- og matdepartementet gir ved fastsettelse av endringer i prisutjevningsforskriften, jf. brev av 20. juni 2016. Landbruksdirektoratet informerer om at nye meieriselskaper som mener de er berettiget særskilt distribusjonstilskudd til distribusjon av melkeprodukter i prisgruppe 2 og biproduktgruppe 1, må søke Landbruksdirektoratet om å få dette tilskuddet, jf. prisutjevningsforskriften 8, 3. ledd. Vi informerer videre om at frist for å sende inn revisorattestasjon for grunnlaget for utbetaling av dette distribusjonstilskuddet er 15. september.

Landbruksdirektoratet Side: 10 av 10 8. Øvrige innspill Landbruksdirektoratet har mottatt innspill fra Synnøve Finden og Q-meieriene som gjelder prisutjevningsordningen mer generelt og ikke direkte er innenfor Landbruksdirektoratets ansvarsområde. Høringssvarene ble sendt i kopi til Landbruks- og matdepartementet som også vil være rette instans for å behandle disse innspillene. Landbruksdirektoratet har derfor ikke kommentert disse innspillene her. Med hilsen for Landbruksdirektoratet Nina Strømnes Rodem fung. direktør Elsebeth Hoel seksjonssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Saksbehandler: Lars Folland, seniorrådgiver, tlf. 24131068 Lise Wirstad Dynna, seniorrådgiver, tlf. 24131047 Mottakere: Mottakere i henhold til liste Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vedlegg: Endringsforskrift Vedlegg 1 Nye innfraktssatser fra 1. juli 2016 Vedlegg Tabeller 1-3 Vedlegg Tabell 4 Adresseliste