OPPSUMMERING AV HØRING OM NY FØREROPPLÆRING

OPPSUMMERING AV HØRING OM NY FØREROPPLÆRING Innholdsliste: Oppsummering av høringen om ny forskrift om trafikkopplæring Side 2 og førerprøve m.m., og endringsforskrift til forskrift om førerkort m.m. av 19. januar 2004 nr. 298. Generelle tema Oppsummering av høring om administrativ gyldighet for helseattester Side 8 Generelle kommentarer i høringssvarene trafikkopplæringsforskriften Side 9 og læreplaner Oppsummering av høring klassene B og BE Side 14 Oppsummering av høring klassene A og A1 Side 18 Oppsummering av høring klasse M 146 Side 27 Oppsummering av høring for klasse T (traktor) og motorredskap Side 29 Klasse S beltemotorsykkel Side 34 Oppsummering av høring klassene C1, C, D1, D, C1E, CE, D1E, DE Side 36 Klasse M 147 Side 40 1

Oppsummering av høringen om ny forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m., og endringsforskrift til forskrift om førerkort m.m. av 19. januar 2004 nr. 298. Generelle tema Generelt I tillegg til de endringene som er beskrevet nedenfor er det også gjort enkelte mindre endringer av språklig art. Disse er ikke kommentert i denne oppsummeringen. Struktur Hovedtanken i høringsforslaget var en struktur hvor generelle regler kom først for deretter å uttrykke spesielle regler. Dette systemet er siden videreutviklet gjennom oppsummeringen. Det medfører at enkelte kapitler og bestemmelser er flyttet i den endelige forskriften sammenliknet med høringsforslaget. For eksempel er kapittelet om trafikkskoler og kapittelet om det offentlige skoleverk og kursarrangører slått sammen til ett kapittel kalt opplæringsinstitusjoner. Dette fordi mange av bestemmelsene er generelle for alle opplæringsinstitusjoner, og de er lettere å finne frem til på denne måten. Samme tanke ligger bak sammenslåingen av høringsforslagets kapittel 5 og 7 om henholdsvis undervisningspersonell ved trafikkskoler og undervisningspersonell i det offentlige skoleverk og kursarrangører, til et felles kapittel kalt undervisningspersonell og faglig leder. Kapittel 2 er blitt et generelt kapittel om øvingskjøring, som gjelder all øvingskjøring. Bestemmelsene om øvingskjøring i forslagets kapittel 1, ble litt lite synlige slik de stod. Ved å skille ut de generelle reglene for øvingskjøring i et eget kapittel, blir det tydeligere at de finnes, og at det i tillegg finnes spesielle regler om øvingskjøring med ledsager i kapittel 3 og opplæring mot vederlag i kapittel 4. En annen strukturell endring vi fikk enkelte kommentarer på i høringen, var at det virket noe unaturlig å plassere kapitlene om trafikalt grunnkurs og grunnkurs for tunge kjøretøy bak kapitlene om henholdsvis lette og tunge kjøretøy. De er nå flyttet foran. Kapittel 29 fra høringen, om førerprøven, er i den vedtatte forskriften delt opp i to kapitler. Etter egne vurderinger kom vi til at førerprøvekapitlet var langt og noe vanskelig å orientere seg i. Nå har vi et kapittel (29) som er generelle bestemmelser, primært av administrativ art, og et kapittel (30) som omhandler førerprøven for de enkelte klassene. Endringer i de enkelte bestemmelsene: 1-2 Det er gjort en liten justering i 1-2 første ledd bokstav e). I og med at både begrepet undervisningspersonell og lærer brukes i forskriften med til dels overlappende betydning, er dette presisert i definisjonsbestemmelsen 3-2 ( 4-3 til og med 4-7 vedtatt forskrift) Bestemmelsen i høringsforslagets 3-2 om krav til lærevogn ble av egen etat oppfattet som noe tung og komplisert å lese. I et forsøk på å gjøre dette enklere har vi delt opp kravene til 2

lærevogn i en egen bestemmelse for hver klasse/gruppe av klasser. Innholdsmessig skal det ikke innebære endringer. Ny 5-1 andre ledd Det er tatt inn et krav om at opplæringsinstitusjonen er ansvarlig for at det utarbeides undervisningsplaner for den obligatoriske opplæringen. Dette har tidligere vært et krav som har fulgt av ulike læreplaner, men det kom dessverre ikke inn i høringsforslaget. Siden læreplanene er tatt inn som vedlegg til gjeldende forskrift, og således er forskrift, finner vi det forsvarlig å ta inn kravet i ny trafikkopplæringsforskrift uten nærmere høring. Det presiseres at det her tenkes på generelle undervisningsplaner som skal vise at opplæringsinstitusjonen kan gjennomføre den obligatoriske opplæringen med de ressurser den har til rådighet. Undervisningsplanene skal ikke godkjennes av Statens vegvesen. 6-2 til og med 6-8 ( 5-4 i vedtatt forskrift) Godkjenning av kursarrangører har felles trekk uavhengig av hva det skal gis opplæring i. Det er derfor laget en felles bestemmelse for godkjenning av kursarrangører. 4-2, 5-5, 5-7 og 29-2 ( 5-2, 6-2, 6-13 og 29-2 i vedtatt forskrift) Trafikkskole, sensor og kursarrangørregister Datatilsynet kommenterte i sin høringsuttalelse at det ble for vagt å kun vise til Statens vegvesens sentrale register. Dette er nå tydeliggjort ved at registerets fulle navn er tatt inn i teksten. I tillegg ønsket Datatilsynet at det skulle presiseres i forskriften hva som var formålet for registreringen. Dette er ikke gjort konkret i større grad enn hva det var i høringsforslaget. Vi mener at det følger av forskriftens natur hva som er formålet med å registrere godkjenning av trafikklærere, kursarrangører, faglige ledere osv. 4-4 femte ledd ( 5-5 femte ledd i vedtatt forskrift) Datatilsynet anfører at det må være unødvendig å ta utskrift av elevfortegnelsen hver måned i tillegg til den elektroniske registreringen. Liknende synspunkter har tidligere vært anført også av bransjeorganisasjonene for trafikkskoler. Etter nærmere vurderinger har vi derfor endret ordlyden i bestemmelsen til sikkerhetskopi, slik at det ikke bare vil være papirkopi av elevfortegnelsen som aksepteres som dokumentasjon. Også andre former for sikkerhetskopier, herunder i elektronisk form, som sikrer at det er korrekte og sporbare opplysninger som fremkommer, vil tilfredsstille forskriftens krav. 5-8 ( 6-14 i vedtatt forskrift) I forbindelse med at forskriften vil pålegge trafikkskolene å melde inn obligatorisk opplæring til Statens vegvesen, synes vi det må være naturlig å føye til et punkt i listen over faglig leders plikter, ny bokstav l. Faglig leder har plikt til å sørge for innmelding av obligatorisk opplæring. Punktet var ikke uttrykkelig i høringsforslaget, men må kunne sies å være en konsekvens av systemet som for øvrig var på høring. 8-4 ( 7-3 i vedtatt forskrift) For at systemet med avvisning av elev skal fungere etter sitt formål, er det nødvendig at elever som blir avvist får kjennskap til sine rettigheter i en slik situasjon. Det er derfor i 7-3 siste ledd tatt inn en uttrykkelig bestemmelse om at den opplæringsinstitusjonen som avviser skal opplyse eleven om rutinene rundt klage. Dette er en presisering av hva som implisitt var tenkt med bestemmelsen slik den stod i høringen. Det tas sikte på at Vegdirektoratet skal utferdige et standardskjema som opplæringsinstitusjonen kan gi til eleven i slike tilfeller. 3

12-1 til og med 12-5 (kap. 10 i vedtatt forskrift) Klasse M 146 har fått sitt eget kapittel, og er blitt plassert rett etter kapitlet om klassene A1 og A. Endringen er gjort for å få frem sammenhengen mellom klassene for kjøretøy med to hjul. 29-2 Det har kommet en del spørsmål, spesielt fra trafikkstasjoner, om det er hjemmel i trafikkopplæringsforskriften for å kreve legitimasjon fra kandidatene før førerprøven. Vi mener at dette blant annet må følge av at det stilles krav om at kandidaten må ha nådd en viss alder før førerprøven og at legitimasjon er en måte å dokumentere dette på. Plikten til å legitimere seg følger etter vår mening indirekte av trafikkopplæringsforskriften. Vi ønsker imidlertid å tydeliggjøre denne plikten. Kravet er nå derfor tatt inn uttrykkelig i 29-2 andre ledd. Kravet om legitimasjon følger også av førerkortforskriften når det gjelder utstedelse av førerkortet. Det er derfor etter vår mening ikke noen tyngende tilleggsplikt for kandidaten at det stilles krav om legitimasjon før både teoretisk og praktisk prøve. 30-2 ( 31-2 i vedtatt forskrift) Overgangsbestemmelsen knyttet til obligatorisk opplæring er noe justert i forhold til hva som var på høring. Det kom ikke særlige kommentarer fra høringsinstansene på disse, men det ble likevel fra Vegdirektoratets side ansett som hensiktsmessig å utforme overgangsregelen enklere og mer lempelig enn foreslått i høringen. Det er nå derfor formulert en generell overgangsbestemmelse for alle klasser i 31-2 første ledd, samt en tilleggsregel for tohjuls moped i andre ledd. Generelt blir det ikke noe skille mellom opplæring i det offentlige skoleverket og ved trafikkskole, og skjæringspunktet blir for samtlige klasser knyttet opp til påbegynt praktisk opplæring. For tohjuls moped er det imidlertid også knyttet opp til obligatorisk teoretisk opplæring. Det er uansett ett krav at førerprøven bestås før 1. januar 2006 for at man skal falle inn under overgangsreglene. Førerkortforskriften Generelt De fleste endringene som er gjort i førerkortforskriften er en følge av ny trafikkopplæring, og derfor klassespesifikke. Enkelte generelle endringer er imidlertid vedtatt, og disse omtales her. De fleste av disse er gjort etter eget initiativ. 5-1 andre ledd, 1 pkt. Søknad om førerkort vil også gjelde for tilfeller hvor innehaver av mopedførerbevis ønsker å skifte det ut med et førerkort, og for personer som kan få førerett for tohjuls moped etter overgangsregelen om alder (M 145). Bestemmelsen er derfor endret noe i sin ordlyd. Det er også presisert at søknaden sendes eller leveres lokalt. Dette er for tiden mest hensiktsmessig i forhold til vandelssjekk. 3-5 andre ledd nr. 2 Betegnelsen endres, når det gjelder førerrett i Norge, fra tohjuls moped til M kode 146 siden klassen innføres fra nyttår. 3-16 Paragrafen er noe omstrukturert. Beskrivelsen av klasse M kode 145 er tatt med. Koden er innført for å kunne skille de som har førerett for tohjuls moped i kraft av overgangsregler og de som har ervervet førerrett for moped etter opplæring. Det har betydning blant annet for 4

gjennomføringen av trafikalt grunnkurs ved erverv av annen førerett og fordi føreretten kun gjelder tohjuls mopeder. 4-2 andre ledd Gjeldende forskrift er basert på den forståelse av den nye forskriften om tap av retten til å føre motorvogn (tapsforskriften) at retten alltid skal treffe beslutning om ny prøve ved førerett på prøve (og ellers). Se Kronprinsreg. res. av 19. desember 2003 nr. 1660 8-4, sammenholdt med 8-1. 8-4 kan imidlertid også forstås slik at ny førerprøve er en automatisk følge av tap av retten til å føre motorvogn, slik det har vært tidligere. Dette fordi det er en direkte henvisning i 8-4 til tidligere førerkortforskrift 30 nr. 1, hvor direkte virkning var angitt. Vegdirektoratet har nå i brev av 17. august 2004 fått bekreftet fra Justisdepartementet at forutsetningen hele tiden har vært at både tap av førerett og eventuelt krav om ny prøve alltid skal fremgå av dom eller vedtatt forelegg. I og med at tapsforskriften henviser til den tidligere førerkortforskriften, er det lovteknisk nødvendig at det som tidligere sto der, inntas i den nye førerkortforskriften. I hvert fall i en overgangsperiode før man eventuelt oppdaterer tapsforskriften ved å ta bort henvisningen. Dette synes å være den prinsipielt beste løsningen. Dersom tapsforskriften oppdateres ved en oppdatert henvisning til ny førerkortforskrift 4-2, vil endringen i 4-2 bli permanent. Det understrekes at endringen i 4-2 ikke er ment som selvstendig grunnlag for ny prøve. Det er bare når dom/forelegg inneholder slikt krav at det skal kreves ny prøve, i praksis ved at politiet har gitt beskjed om dette til Statens vegvesen. Vi påpeker også at tidligere saker om inndragning av førerkort som ikke skal behandles for domstolene (eller vedtas ved forelegg), jf overgangsreglene i tapsforskriften 11-2 fortsatt skal behandles etter den gamle førerkortforskriften, jf overgangsreglene i førerkortforskriften 14-5 tredje ledd. I disse sakene skal det automatisk være ny førerprøve når førerkortet er inndratt i prøveperioden. De sakene som skal behandles etter gammel ordning, er primært saker hvor det før 1. januar 2004 er anmerket inndragning av førerkort på prøve. Det gjelder også saker hvor beslutning om inndragning er tatt før 1. januar 2004, men hvor informasjonen om dette er kommet senere. I tillegg gjelder det saker hvor politiet har avsluttet saker etter gammel ordning og vedtatt inndragning etter 1. januar 2004. I en overgangsperiode kan det være usikkert om Statens vegvesen skal behandle en konkret sak etter gammel eller ny ordning. Det anbefales derfor kontakt med politiet. Etter den tidligere førerkortforskriften var det noe uklart hva som skulle kreves dersom vedkommende hadde andre førerkortklasser enn klasse B, og fikk førerkortet inndratt i prøveperioden. Prinsippet om prøve i den mest omfattende klassen er forskriftsfestet i ny forskrift 6-1. Vi antar at dette prinsippet, som for så vidt ved tolkning også kan utledes av de gamle reglene, uten videre bør anvendes også i inndragningssaker etter den gamle førerkortforskriften. 5

Med bakgrunn i det som er nevnt over, gjøres for øvrig noen presiseringer i 6-1 nytt åttende ledd, i forhold til det som ble presentert i høring om ny føreropplæring. Endringene i første punktum er kun lovtekniske presiseringer. Annet punktum må strykes. Det skal ikke kreves (minst) full førerprøve klasse B, dersom det, mot formodning, skulle fremgå av dom/forelegg at det bare kreves praktisk prøve. 4-4 Paragrafene 4-4 til 4-6 er endret fordi mørkekjøringsdelen av trafikalt grunnkurs erstatter det tradisjonelle mørkekjøringskurset. Det har medført visse henvisningsendringer andre steder i forskriften. 6-1 syvende og nytt åttende ledd Tre instanser har uttalt seg. Utdanningsforbundet og NAF går inn for Vegdirektoratets alternativ, dvs. at når det kreves full prøve i klassene BE, C1E og D1E, i tillegg til praktisk prøve i vedkommende klasse kreves teoriprøve for hhv. klasse B, C1 og D1. Vegdirektoratet har for så vidt ingen kommentarer. Når det gjelder andre sider av forslaget, vises til merknadene til 4-2. Region øst spør om klasse DE er uteglemt. Vegdirektoratet bemerker at D/DE er nevnt i kommentarene, men ikke konsekvent, og de er helt utelatt i selve forskriftteksten. Dette blir selvsagt rettet opp. Men en kort historikk synes å være på sin plass her. Opprinnelig før 1997 var det ikke krav om egen prøve, verken teoretisk eller praktisk, for klasse DE. E ble gitt gratis ved førerprøve klasse D. DE gis for øvrig gratis, også etter nye regler, til dem som har klasse CE og klasse D, men det er en helt annen sak. I henhold til førerkortdirektivet ble det fra 1. januar 1997 innført egen praktisk prøve for klasse DE. Dette har imidlertid i praksis ikke blitt håndtert enhetlig. Det bemerkes dog at førerkortdirektivet i denne sammenheng bare omtaler førerprøve (første gang). Eksempelvis er det ved fornyelse av klasse DE kun blitt avkrevd prøve i klasse D, se Rundskriv nr. 97/4 av 11. april 1997 og tidligere utgave av Rutiner ved førerkortarbeid. Det understrekes at det for førerkort klasse DE alltid skal være egen praktisk førerprøve med tilhenger (DE). Dette gjelder etter iverksettelsen av ny førerkortforskrift 1. mars 2004 også for fornyelser og ved tilbakelevering av førerkort etter tapt førerett. (Her er det kommet inn en feil i den nye utgaven av Rutiner ved førerkortarbeid, men den vil bli rettet opp). Det understrekes at den aktuelle høringen bare gjaldt spørsmålet om teoriprøver for E-klasser hvor teoriprøver ikke finnes. 8-1 og 8-2 I 8-1 første ledd og 8-2 andre ledd presiseres det nå at bestemmelsen kun gjelder for internasjonale klasser. Bestemmelsene har tidligere også blitt tolket på denne måten, men det har ikke kommet konkret til uttrykk. 10-2 sjette ledd Tre instanser har uttalt seg. NAF og Sunnmøre politidistrikt støtter forslaget. Region øst mener at det bør gjeninnføres at innbytteretten bortfaller ved tredje gangs stryk, eventuelt etter annen gangs stryk. Vegdirektoratet bemerker først at tidligere ordning ikke har vært godt forankret i lov/forskrift. Selv om høringen åpnet for flere alternativer her, herunder det som forslås av Region øst, 6

synes vi ikke høringen gir godt grunnlag for å vurdere noe annet enn det som faktisk ble foreslått, da bare tre instanser har uttalt seg. Dette får bli noe vi kan komme tilbake til, dersom behovet skulle være til stede. 12-4 Denne bestemmelsen var, hva angår tohjuls moped, foreslått opphevet i høringen da det innføres førerkortplikt på tohjuls moped fra 1. januar 2005. Etter en nærmere vurdering av internasjonale forpliktelser på vegtrafikkområdet ser vi at det ikke er mulig å innføre førerkortplikt for mopedførere i internasjonal trafikk. Det vil si at de som tar med seg sin egen utenlandskregistrerte moped til Norge, kan kjøre denne forutsatt at de oppfyller sitt hjemlands regler for kjøring med tohjuls moped og er over 16 år. 14-5 fjerde ledd Fordi det også etter 1, januar 2005 vil være personer som har fått førerett med begrenset gyldighet på grunn av manglende mørkekjøringskurs (eksisterende opplæring for mørkekjøring), var det nødvendig å lage en overgangsregel for disse. Som alternativ til dokumentasjon for gjennomført mørkekjøringsdel av trafikalt grunnkurs, kan disse personene legge frem dokumentasjon for gjennomført mørkekjøringskurs. Disse kursene vil kunne gjennomføres ut år 2005. Utløpt førerett vil kunne vekkes til live igjen, uavhengig av hvilken mørkekjøring personen har gjennomført. Vedlegg 1 5 første ledd Henvisningen til forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. 29-2 er gjort klarere ved denne endringen. Vedlegg 1 5 sjette ledd Dette var på egen høring. Se mer nedenfor om den aktuelle oppsummeringen.tidspunkt for innlevering av søknad blir skjæringstidspunktet. Det innføres 3 års administrativ gyldighet på helseattester. Vedlegg 4 kode 145 Se kommentar til 3-16. Overgangsbestemmelser I førerkortforskriftens vedlegg 6 er det tatt inn overgangsbestemmelser knyttet til innhold i førerett utstedt før og etter 1. januar 2005. Under høringen kom det innspill fra privatpersonen Øyvind Bakke om at det kunne synes som om EØS-borgere ville få en større førerett enn norske borgere, og at dette kunne skape rekrutteringsproblemer, spesielt innenfor landbruket og lokal næringsvirksomhet. Sysselmannen på Svalbard stilte dessuten spørsmål ved hvordan man skulle finne ut hvilken rett andre lands borgere har i sitt hjemland, jf. bestemmelsen i 8-2 andre ledd om at førerkort er gyldig for kjøring i Norge i samsvar med sitt innhold. Med bakgrunn i dette har det blitt foretatt visse justeringer knyttet til overgangsbestemmelser i førerkortforskriften. Dette presiseres i kommentarene som følger nedenfor: Vedlegg 6 overskriften og 1 tredje ledd Endringene medfører ingen realitetsendringer, men er en presisering av gjeldende rett. 7

Vedlegg 6 4, 5 og 6 Som en følge av EØS-avtalen er det nødvendig å tilføye en regel om at EØS-borgere skal behandles likt som norske borgere. Det er derfor tatt inn en bestemmelse om dette i de paragrafene som regulerer hvem som har førerett for nasjonale klasser. Vi vil imidlertid presisere at EØS-borgere ikke gis en videre rett enn hva norske borgere vil ha. Det innebærer at det sentrale, også for EØS-borgere, er hvorvidt føreretten er ervervet før eller etter 1. januar 2005. Vedlegg 6 11 I høringen var klasse M kode 146 og klasse M kode 147 delt i to paragrafer. Dette ville imidlertid gitt det uheldige resultatet at for de som har førerett for begge kodene, ville kodene måtte stå på førerkortet. For denne gruppen har tanken vært at det er tilstrekkelig med M på førerkortet. Alt som regulerer overgangsregler for klasse M generelt er derfor samlet i førerkortforskriften 11. I tillegg er bestemmelsen gitt tilsvarende anvendelse på førerett for EØS-borgere som beskrevet ovenfor til 4, 5 og 6. Ikrafttredelsestidspunkt Noen av endringene som gjelder førerkortforskriften vil tre i kraft straks. Øvrige endringer vil tre i kraft ved årsskiftet. Hvilke endringer dette gjelder fremgår av forskriftens romertall II. Oppsummering høring om administrativ gyldighet for helseattester Forslaget om endring av førerkortforskriftens 5-1 femte ledd og førerkortforskriftens vedlegg 1 5 ble sendt på høring 11. august 2004. Høringsfristen var 1. november 2004. Det var totalt 15 innkomne svar i høringen. Av disse, var det to høringssvar som hadde merknader til punktet om alder og administrativ gyldighet for helseattester. Høringsinstansene som hadde sendt inn disse to høringssvarene var Statens vegvesen region sør og Norsk automobil forbund (NAF). Begge høringsinstansene ga eksplisitt uttrykk for at de støtter forslaget. Vi gjør oppmerksom på at verken Sosial- og helsedirektoratet eller Helse- og omsorgdepartementet, har innvendinger eller merknader til forslaget. Forslaget ble derfor vedtatt som foreslått. 8

Generelle kommentarer i høringssvarene - trafikkopplæringsforskriften og læreplaner Generelt inntrykk Den nye føreropplæringen har blitt positivt mottatt av høringsinstansene. Tunge aktører som Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund(ATL), Trafikkforum(TF), Trygg Trafikk, Norges Automobilforbund, Transportbedriftenes Landsforening, Norsk Motorcykkel Union, Politihøgskolen, Finansnæringens hovedorganisasjon, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Avdeling for trafikklærerutdanning(tungbil), Statens vegvesen Region Øst har alle i sine høringsuttalelser eksplisitt uttrykt en generell enighet og tilfredshet med de framlagte forslag. Ingen av høringsinstansene har uttrykt generell misnøye med forslaget. Trinn og moduler Opplegget med trinn og moduler er også godt mottatt. Mange av høringsinstansene har i ulike formuleringer uttrykt sin tilslutning til systemet: Politidirektoratet, Sunnmøre politidistrikt, Trafikkforum, Norges Automobilforbund, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Norsk Motorcykkel Union, Høgskolen i Nord-Trøndelag, avd. Trafikklærerutdanning (tungbil), Statens vegvesen Region Øst og Midt. Læreplanutforming Kommentarene rundt utformingen av læreplanene må sees i sammenheng med kommentarer om forskriftsfesting og veiledninger. Trafikkopplæringsforskriften Trafikklærerorganisasjonene ATL og TF samt Finansnæringens hovedorganisasjon uttrykker enighet i at plikter og rettigheter forskriftsfestes. Politidirektoratet og Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund mener at detaljeringsnivået i forskriften er for høy, og at detaljene bør flyttes til læreplanene. Dette er ikke tatt til følge ved utformingen av de endelige dokumentene. Norges Automobilforbund påpeker at svakheter i opplæringssystemet ikke må gi innvirkning på detaljeringsgraden i forskriften. Trygg Trafikk på sin side uttrykker forståelse for at detaljeringsgraden er ulik. Norges Automobilforbund gir uttrykk for at læreplanenes kobling til forskriften ikke må få den konsekvens at elever som avviker fra den trinnvise opplæringen blir ilagt straff etter vegtrafikklovens alminnelige straffebestemmelse. Spesielt ikke dersom det er læringseffekten man er ute etter å sikre. Riset bak speilet bør være at risikoen for at eleven ikke får førerkort øker. Læreplan Norges Automobilforbund mener at læreplanenes utforming er grei. Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund ønsker samme form på de ulike læreplanene, og legger ved et eksempel på en modell. De ønsker videre en innholdsfortegnelse slik som finnes i A1/A-planene, noe som senere er utarbeidet for alle læreplaner. Statens vegvesen Region Øst og Høgskolen i Nord-Trøndelag, avd. for trafikklærerutdanning uttrykker behov for krymping av papirmengden gjennom å ikke gjenta samme moduler flere 9

ganger. De ser også behov for ytterligere jobbing med framstillinga for å få den ryddigere. Det er i ettertid foretatt en viss opprydning, men av hensyn til en helhetlig framstilling er det fortsatt stoff som er gjentatt. Høgskolen i Nord-Trøndelag, avd. for trafikklærerutdanning mener at læreplanutkastet klasse B ikke er godt nok for å være til nytte for ledsagere og elever. De mener det bør diskuteres om en trenger å utgi slike planer så lenge vi har forskriften. Planen er både for overfladisk og for detaljert, og det må foretas et opprydningsarbeid. Vegdirektoratet har merket seg uttalelsen, men velger å bruke læreplaner for å kunne gi en samlet framstilling av opplæringen. I sin uttalelse om tungbil er samme høringsinstans kommet til at detaljeringsnivået bør være høyt for å sikre enhetlig opplæring. Veiledning Norges Automobilforbund er opptatt av at veiledningene ikke skal være noen erstatning for manglende kompetanse hos lærerne. Dette synspunktet deles i Vegdirektoratet, som har en parallell dialog med bransjen og høgskolesystemet om kompetansebygging. Obligatorisk opplæring Trygg Trafikk, Norges Automobilforbund, Norges Lastebileierforbund, Politihøgskolen og Finansnæringens Hovedorganisasjon uttrykker alle enighet i innføring av obligatorisk opplæring i form av pliktig oppmøte. Norges Automobilforbund mener sogar at omfanget av obligatorisk opplæring i fremtiden bør vurderes økt. Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund vil helst ha obligatoriske timer på trinn 2 og 3 for å få eleven opp på høyest mulig nivå. Ingen høringsinstanser uttrykker seg prinsipielt i mot obligatorisk opplæring. Også systemet med veiledningstimer får støtte. Både Trafikkforum, Norges Automobilforbund, Politihøgskolen, Norges Motorcykkel Union og Finansnæringens hovedorganisasjon og Statens vegvesen region Øst gir direkte positive tilbakemeldinger. Andre, som Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund og Høgskolen i Nord- Trøndelag,avdeling for trafikklærerutdanning gir indirekte støtte til slike timer. Ingen av høringsinstansene uttrykker seg negativt. Trafikkforum tar opp varigheten på veiledningstimene, som er satt til maksimum 45 minutter. De argumenterer for at det bør stå minimum 45 minutter slik at ikke en slik time forsvinner i helheten. Vi har merket oss uttalelsen, og har i forskriften satt Veiledningstimen skal være av 45 minutters varighet. Kompetansebygging Flere høringsinstanser (Politihøgskolen, Norges Motorcykkel Union, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Statens vegvesen Region Øst og Sør) påpeker at vektleggingen av veiledning som undervisningsform stiller større krav til trafikklærerne. Statens vegvesen region Øst mener det tilsvarende bør stilles større krav til veiledningskompetanse også for Vegvesenets ansatte. Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for trafikklærerutdanning mener i sin uttalelse til tungbilplanene at trafikklærerne må bruke andre pedagogiske arbeidsmetoder enn det som har 10

vært tradisjonen, noe som vil kreve ny kunnskap. De ser for seg kortsiktige pedagogiske utdanningstiltak og senere en mer langsiktig utdanning. Vegdirektoratet har merket seg uttalelsene. Som nevnt er det derfor satt i gang prosesser som skal lede fram mot kompetansehevende tilbud fra høgskolene. Trygg Trafikk og Trafikksikkerhetsutvalget i Nord-Trøndelag er opptatt av tilrettelegging for mopedlærerne i skolen, og at undervisningen kan foregå med spesielt godkjente skolelærere med tilleggsutdanning. I 6-6 er dette nå ivaretatt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag/Fylkeslegen savner veiledning til lærere i hvordan de skal forholde seg til elever med diagnose som er uforenelig med bilkjøring, eks. ADHD. Vi ser dette som et viktig innspill, samtidig som vi av kapasitetsmessige årsaker ikke finner å umiddelbart kunne prioritere denne saken da den tross alt berører en relativt liten målgruppe. Tema som etterlyses Både Trafikksikkerhetsutvalget i Nord-Trøndelag og Sunnmøre Politikammer presiserer at holdninger og holdningsskapende arbeid må inn i alle moduler. Dette ligger som en forutsetning i læreplanene, men kommentarene kan tyde på at det kanskje ikke kommer godt nok fram. Norges Automobilforbund har registrert meldinger om at mengden privat øvingskjøring har gått ned etter innføring av Trafikalt grunnkurs. De anser det som betenkelig at det nå er gjort vanskeligere å komme i gang med slik kjøring. Mengdetrening er et viktig område å satse på også i fremtiden. Vi tror at en eventuell nedgang kan være et overgangsproblem etter innføringen om krav om trafikalt grunnkurs for de yngste i 2003. Vi mener at opplegget med det trafikale grunnkurset når det får satt seg vil kunne stimulere til økt mengdetrening. Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for trafikklærerutdanning mener det bør sies noe eksplisitt om behov for nettverksbygging skolene imellom slik at de blir i stand til å håndtere nye utfordringer sammen. Dette er ikke tatt direkte til følge, men vi vil tro at en del av kravene vil tvinge fram ulike samarbeidsformer. Natur og Ungdom foreslår et nytt, omfattende kapittel om miljø i læreplanene. Miljøaspektet er tatt inn som en integrert del av læreplanene bl.a. gjennom den nye vektleggingen av økonomisk og miljøvennlig kjøring. Vi anser at en slik integrering er en bedre måte å ivareta dette viktige temaet på enn å ha det i et eget kapittel. Konsekvenser Økonomiske Både Norges Automobilforbund og Finansnæringens Hovedorganisasjon beklager at kostnadene vil øke for eleven, men begge mener samtidig at det er behov for en bedre opplæring slik at gevinstene oppveier ulempen. For å dempe det økonomiske presset på den enkelte mener Norges Automobilforbund at opprustingen må finansieres av det offentlige og at mer av opplæringen må legges inn i det offentlige skoleverk. Ingen har generelt uttrykt direkte negative signaler om de økonomiske konsekvensene ut over dette, men det er kommet merknader knyttet til enkelte klasser som blir omtalt i de klassevise oppsummeringene. 11

Innrapportering Både Norges Automobilforbund og Statens vegvesen Region Vest er enige i at det må innføres et rapporteringssystem for obligatorisk opplæring. Konkurransetilsynet likeså, og de påpeker at det er positivt for konkurransen i markedet. Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund gir en indirekte støtte ved å påpeke at antall og omfang av innrapportering må vurderes nøye for å unngå unødvendig og fordyrende byråkrati. Ingen har uttrykt motforestillinger til en slik innrapportering, men Statens vegvesen Region Øst mener at ordningen for lette klasser vil bli ressurskrevende og ber om at det legges opp til enkle og lite ressurskrevende rutiner med tanke på pågående nedbemanning. Vi har tatt hensyn til det synspunktet ved utarbeidelsen av systemet. Tilsyn Trafikkforum ber Vegvesenet avsette nødvendige ressurser til tilsyn. De mener videre at vi bør beskrive en minimumsandel elever som bør kontrolleres, spesielt i starten av ordningen. I budsjettforsalget for 2005 er synspunktet ivaretatt og det er kraftig presisert overfor Vegvesenets regioner at tilsynet skal opp-prioriteres. Sørby trafikkskole mener at kravene til trafikkskolene bør skjerpes. Dette er et generelt utsagn som vi mener er ivaretatt gjennom innføring av hele den nye føreropplæringen. Trygg Trafikk og Trafikksikkerhetsutvalget i Nord-Trøndelag ønsker at Vegvesenet fører tilsyn med undervisningen i skoleverket, førstnevnte nevner dette i forbindelse med mopedføreropplæring. Av formelle årsaker kan Statens vegvesen ikke føre tilsyn med opplæring i skoleverket. Iverksetting Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund mener at innføringen av en slik omlegging normalt vil kreve 2 år. De mener at regelverket i alle fall må være på plass minst 3 måneder før iverksettelse, og de håper at den nye modellen kan tre i kraft 1. januar 2005. Også Trygg Trafikk mener at en så stor reform krever tid til forberedelse, minst 6 måneder fra vedtakelse. Trafikkforum ber om at vi gjennomfører en informasjonskampanje der vi synliggjør nyhetene. Trafikkopplæringsforskriften ble vedtatt 3 måneder før iverksettelse 1. januar 2005. Samarbeidet med bransjen i utviklingen av den nye opplæringen har foregått over flere år, og slikt sett bør muligheten for visse forberedelser ha vært gode. Når det gjelder kompetansekravene for MC-lærere, er ikrafttredelsesdatoen utsatt ett år, jfr. 31-7. Også endringene i klasse S er utsatt til 1.1.2006 (bortsett fra trafikalt grunnkurs).vegdirektoratet vil gjennomføre et informasjonsopplegg i forkant av endringen. Trafikalt grunnkurs / skoleverket Forslaget om å gjennomføre trafikalt grunnkurs i skoleverket støttes i høringssvarene av Norges Automobilforbund, Snøscooterimportørenes forening, Trafikksikkerhetsutvalget i Nord-Trøndelag og Norsk Motorcykkel Union. 12

Forslaget om at trafikalt grunnkurs relateres til klassetrinn i stedet for alder støttes av Norges Automobilforbund og Snøscooterimportørenes forening. Øvrige kommentarer Trygg Trafikk mener det er viktig at Vegdirektoratet følger opp utviklingen i ungdomsgruppen (skadde og drepte) i kjølvannet av den nye opplæringen og evaluerer den. Trygg Trafikk mener videre det er viktig at Vegdirektoratet følger med i andre lands utprøving av differensiert føreropplæring og gradvis utvidelse av førerretten 13

Oppsummering av høring klassene B og BE Første del av oppsummeringen av høringssvarene til kl. B og BE tar for seg kommentarer til de aktuelle kapitlene i trafikkopplæringsforskriften. Etterpå følger kommentarene til læreplanene. De prinsipielle kommentarene som er felles for alle klassene blir ikke nevnt her. Totalt har 23 høringsinstanser kommentert disse klassene. Det er svært få som har kommentarer knyttet direkte til læreplanene. Totalt sett vurderer vi omfanget av kommentarer som lite. Trafikkopplæringsforskriften Kommentarer til høringens kap. 6 (endelig kap. 6) Det offentlige skoleverk og kursarrangør I høringens 6-1 foreslås det at trafikalt grunnkurs kan gjennomføres i det offentlige skoleverk. Dette har Motorsykkelimportørenes Forening, Norsk motorsykkelunion (NMCU), Bilimportørenes landsforening, MC-rådet, Trafikksikkerhetsutvalget i Nord-Trøndelag og Norges Automobilforbund (NAF) alle gitt uttrykk for at er svært positivt. Det kommenteres også at det er bra at alderskravet på 15 år kan fravikes, slik at ordningen følger 10. klassetrinn. Kommentarer til høringens kap. 15 (endelig kap. 8) Trafikalt grunnkurs Det er ingen vesentlige kommentarer til opplæringen i trafikalt grunnkurs (TGK) 15-5 nr. 1-4. Derimot har det kommet noen innspill til førstehjelpsdelen ( 15-5 nr. 5) og mørkekjøringsdelen ( 15-5 nr.6). Førstehjelp 15-5 nr. 5 (endelig 8-2 nr. 5 og 6) NAF ønsker at 1 time praktisk øving i førstehjelp (arrangert ulykke) for elevene i kl. B legges til Sikkerhetskurs på bane i trinn 3. For de øvrige lette klassene foreslås dette lagt til trinn 4. Trafikkforum (TF) har samme oppfatning og mener at den foreslåtte valgmuligheten for denne delen fjernes. Disse innspillene er vurdert. Vi er av den oppfatning at valgmuligheten, som Trafikkforum ganske riktig påpeker, kan bli vanskelig å administrere. Den enkleste løsningen ser ut til å være at arrangert ulykke legges sammen med den andre førstehjelpsundervisningen i trafikalt grunnkurs. Vi ser det også som viktig at alle elevene på et tidlig tidspunkt i opplæringen gjennomgår all førstehjelpsundervisning. Mørkekjøring 15-5 nr. 6 (endelig 8-2 nr. 7) NAF ser det som positivt at denne delen legges til TGK. Dette mener NAF er en svært praktisk ordning til fordel både for publikum og Statens vegvesen. Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT), Trafikkforum og Autoriserte trafikkskolers landsforbund (ATL) mener at kjøring i mørke bør legges til trinn 4. De mener det er svært uheldig at ikke eleven selv får kjørt i mørke og ser egenferdighet i praktisk mørkekjøring som svært viktig. Region sør mener at det ikke er noe pedagogisk hinder for at demonstrasjonskjøringen gjennomføres med 3 elever i bilen. Region vest støtter forslaget om at mørkekjøringsopplæringen gjennomføres i trinn 1. Dette for å redusere omfanget av dagens ordning med tidsbegrensede førerkort. 14

Etter å ha vurdert innspillene fra høringsinstansene, har vi kommet til at vi holder fast på forslaget som ble sendt på høring. Vi ser det som svært viktig at ordningen med mørkekjøring omfatter alle førerkortklasser, og ikke bare kl. B som i dag. Dette vil også bidra til at det blir færre med tidsbegrensende førerkort. Når det gjelder antall elever i bilen under den praktiske demonstrasjonskjøringen, er dette begrunnet med mulighetene for å se bra fra baksetet, og det faktum at med elevenes unge alder vil det kunne bli et forstyrrende moment med flere elever i baksetet på bilen. Fra høringsinstansene har det ikke vært noe motstand mot dette med unntak av innspillet fra region sør. Politidirektoratet ønsker av hensyn til kontrollvirksomheten at TGK legges inn i Autosys og at øvingskjøring uten TGK bør bli gjenstand for gebyr/bøtelegging. Dette har i utgangspunktet ikke noe med denne forskriften å gjøre, men er allerede ivaretatt gjennom en høring av Forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen. Kommentarer til høringens kap. 10 (endelig kap. 11) Klasse B 10-1 Hovedmål for kl. B (ny 11-1): HINT foreslår enkelte endringer i ordvalg og en oppdeling av hovedmålet hvor samhandling utgjør et eget punkt. Dette har blitt vurdert og vi har kommet til at dette tas inn i endelig forskrift/læreplan. Vi mener at man på denne måten synliggjør samhandlingsperspektivet på en god måte. 10-3 Trinn 2: Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse klasse B (ny 11-3): HiNT foreslår at Plikter ved trafikkuhell tas ut fordi dette ligger i Trafikalt grunnkurs. Ellers foreslås noen justeringer i ordvalg og at punktene 6,7 og 8 kan slås sammen. Vi har vurdert innspillene, og har gjort enkelte mindre justeringer. 10-5 Trinn 4: Avsluttende opplæring - klasse B (ny 11-5): HiNT har foreslått å endre noen begrep. Vi har vurdert innspillene, og har gjort enkelte mindre justeringer. 10-6 Sikkerhetskurs på bane klasse B (ny 11-6): Region nord mener at forskriften er noe uklar med hensyn til tidsforbruk på de ulike aktiviteter. NAF ønsker at den praktiske førstehjelpstimen plasseres i kurset. Ut fra innspillet fra region nord ser vi at høringsforslaget ikke var presist nok. Vi har derfor gjort justeringer i forskriftsteksten slik at tidsforbruk på de enkelte aktivitetene kommer klarere fram. 10-7 Kursmål for sikkerhetskurs på bane klasse B (ny 11-7): Målformuleringen oppleve hvordan løse gjenstander kommenteres av region nord. Dette bør bli klarere. NAF ser problemer med at målet i 2d) kan gjennomføres innenfor angitt tidsramme. Det er også mindre forslag til endringer i teksten i pkt. 4d), 3.8.3.b) og 3.8.4.a). De ønsker også en tredeling av tidsforbruket på de ulike glattfeltene. HINT foreslår å flytte pkt. 5c om unge føreres ulykkesbilde til trinn 4 (Sikkerhetskurs på veg). 15

Vi har vurdert innspillene, og har gjort enkelte mindre justeringer. 10-8 Sikkerhetskurs på veg klasse B (ny 11-8): Region nord mener at forskriften er noe uklar med hensyn til tidsforbruk på de ulike aktiviteter. Dette må samordnes med læreplanen, som har en noe annen formulering. Ut i fra innspillet fra region nord ser vi at høringsforslaget ikke var presist nok. Vi har derfor gjort justeringer i forskriftsteksten slik at tidsforbruk på de enkelte aktivitetene kommer klarere fram. 10-9 Kursmål for sikkerhetskurs på veg klasse B (ny 11-9): Region nord mener at uttrykket kjøretur bør endres til kjørerute. Sørby trafikkskole ønsker en annen tidsdisponering i sikkerhetskurs på veg. Dette innebærer mer praktisk øving i bil og mindre til oppsummering og refleksjon i klasserom. Vi har vurdert innspillene om en endret fordeling mellom praktisk kjøring og tid avsatt til oppsummering og refleksjon og kommet til at forslagene ser ut til å gi en god balanse mellom de to nevnte elementene. En time av den avsluttende oppsummering/refleksjonsdelen flyttes derfor fram til landevegskjøring og forbikjøring som en ekstra time praktisk øving. Kommentarer til høringens kap. 11 (endelig kap. 12) Klasse BE 11-2 Trinn 1 klasse BE (ny 12-2): Region vest mener at krav til trafikalt grunnkurs bør sløyfes. Dette tas til følge. Opplæringen i kl. BE bygger på allerede ervervet førerett i kl. B. Det har aldri vært meningen å kreve Trafikalt grunnkurs for utvidelse til kl. BE 11-3 Trinn 2: Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse klasse BE (ny 12-3) og 11-4 Trinn 3: Trafikal opplæring klasse BE (ny 12-4): Region vest mener at obligatorisk veiledningstime sløyfes og endres til obligatorisk veiledning uten angivelse av timetall. Veiledningen gjennomføres ved slutten av trinn 3. Forslaget er vurdert. Det å slå sammen veiledningstimen etter trinn 2 og 3 vil bryte med prinsippet om veiledningstime i slutten av disse trinnene, som gjelder for alle andre førerkortklasser. Slik vi ser det er det ingen spesiell grunn til at dette skal fravikes for denne klassen. Av denne grunn opprettholdes forslaget slik det var i høringsteksten. Kommentarer til Læreplan kl. B Norges Automobilforbund mener at læreplanens utforming er grei. Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund ønsker samme form på de ulike læreplanene og mener at mye av forskriftenes innhold bør flyttes til læreplanene. De legger også ved et forslag til en modell. Trafikkforum støtter forslaget i sin helhet og har bare ønske om mindre justeringer. Mener det er bra at ikke teoretisk og praktisk opplæring er klart delt da dette gir lærerne stor frihet i metodevalg, muligheter for nytenkning og utvikling. 16

Region Øst og HINT, avd. for trafikklærerutdanning gir uttrykk for at det bør jobbes for å få en mer ryddig framstilling. Høgskolen i Nord-Trøndelag, avd. for trafikklærerutdanning mener at læreplanutkastet klasse B ikke er godt nok for å være til nytte for ledsagere og elever. De mener det bør diskuteres om en trenger å utgi slike planer så lenge vi har forskriften. Planen er etter HINT s mening både for overfladisk og for detaljert, og det må foretas et opprydningsarbeid. Politihøgskolen er godt fornøyd med endret navn og innhold fra Glattkjøringskurs til Sikkerhetskurs på bane. De stiller seg også positive til Sikkerhetskurs på veg, men kommenterer at det foreslåtte timetallet synes noe lavt. Natur og ungdom går inn for at miljøspørsmål knyttet til bilbruk vies langt større oppmerksomhet i trafikkopplæringen. De foreslår en rekke momenter som de mener bør legges inn i læreplanen for alle klasser. Dette mener vi er imøtekommet i læreplanen kl. B ved å legge inn hovedmomenter knyttet til dette i trinn 3. Sørby trafikkskole vurderer forslaget som meget godt med god struktur, helhetstenkning og god evalueringsmulighet for elev og lærer. Det legges også vekt på at det bør være et godt tilsyn i forbindelse med innføringen av ny opplæring. Trafikkskolen ønsker en annen tidsdisponering i trinn 4 Sikkerhetskurs på veg. I hovedsak dreier dette seg om å omdisponere noe av avsatt tid til praksisøving. NAF har kommentarer knyttet til Sikkerhetskurs på bane. Dette gjelder en del målformuleringer i læreplanen, tidrammene for kurset på banen og kostnader vedrørende kurs på bane. Region sør stiller seg positive til innføring av sikring av passasjerer og last i sikkerhetskurs på bane. Vi har gjort endringer for å få faremomenter i forbindelse med kjøring med tilhenger på kl. B førerkort tydeligere fram. I trinn 3 har vi også gjort endringer for å få problematikken i forbindelse med kø kjøring tydeligere. Kommentarer til Læreplan kl. BE Politidirektoratet gir uttrykk for at den foreslåtte læreplan kl. BE synes å være på sin plass, og kommenterer spesielt krav til kurs i sikring av last. Region sør er meget positive til lastsikringskurs og obligatoriske vurderingstimer. Trafikkforum støtter læreplanen i sin helhet slik den foreligger. De foreslår imidlertid andre krav til vekter på tilhenger. Slik de ser det er dagens krav ikke realistiske. Dette er vurdert, men vi har kommet til at kravene i forslaget er tilstrekkelig. Region øst bifaller forslaget om obligatorisk opplæring i sikring av last, men stiller spørsmål om et 2-timerskurs er tilstrekkelig. Vi har ikke funnet å kunne utvide kurset. 17

Oppsummering av høring klassene A1 og A. Generelt Av de innkomne høringsuttalelsene er det 12 instanser som har kommentarer direkte knyttet til klasse A1/A. Det er her gjort en gjennomgang og vurdering knyttet til de konkrete spørsmål som er stilt i høringsbrevet og til de enkelte bestemmelser i forskriften og læreplanen. Endringer i endelig trafikkopplæringsforskrift er kommentert. Da forskriften og læreplanen har relativt lik ordlyd med hensyn til målformuleringer, vil eventuelle endringer i forskriftsteksten også gjelde for læreplanen. Kommentarer knyttet til de enkelte bestemmelsene i trafikkopplæringsforskriften Forslagets 1-4: Øvingskjøring på veg eller andre områder som ikke er avsperret (ny forskrift 2-2) Politihøgskolen og NMCU støtter kravet om kommunikasjonsutstyr for lærer og elev under øving som foregår i trafikk. Dette forslaget er en videreføring av kravene som ligger i dagens læreplaner. Dette gjelder for opplæring mot vederlag. Ved ny gjennomgang av forskriftsforslaget, kan det se ut som om dette kravet er falt ut. Kravet er imidlertid omtalt i høringsbrevet og i læreplanen. Kravet tas inn i 2-2. Forslagets 1-3: Tilleggskrav til elev under øvingskjøring mot vederlag (ny forskrift 4-9) Region øst foreslår at det gjøres en tilføyelse at hjelm og kjøreutstyr skal være i passende størrelse. De ønsker også en avklaring om farget/sotet visir tillates. Vi kan ikke se at det er tjenlig å detaljere disse kravene ytterligere ved at det i tillegg skal stilles spesifikke krav om at hjelm og bekledning skal være av riktig størrelse. Det er riktignok viktig at en hjelm ikke er verken for stor eller liten av sikkerhetsmessige hensyn for den enkelte fører. Vi mener likevel at viktigheten av dette blir berørt i læreplanen og undervisningen, og ønsker ikke å stille strengere krav enn hva forslaget beskriver. Vi mener samtidig at det er helt klart i forskriftsforslaget at det kreves gjennomsiktlig visir/briller på hjelmen under opplæring og førerprøve. Dette for å sikre at lærer har god mulighet til å følge med på elevens observasjonsteknikk. Forskriftsforslaget opprettholdes. Forslagets 5-2:: Spesielle krav til undervisningspersonell klassene A1 og A (ny forskrift 6-5) Det er foreslått at lærere som skal gi undervisning på MC må i tillegg til de generelle krav til trafikklærer, ha gjennomført en spesialutdanning fra Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for trafikklærerutdanning eller lignende. Forslaget bygger på en utredning som er gjort i 2000, som anbefaler en obligatorisk tilleggsutdanning, både for nye trafikklærere og overgangsordninger for lærere som er i yrket i dag. MCF, NMCU, Sørby trafikkskole, Politihøgskolen (PHS), Trafikkforum (TF) og ATL støtter dette kravet. NMCU mener at dette skulle ha vært innført tidligere. NMCU mener at gjennomføring av en slik opplæring kan gjerne skje i regi av HiNT, men gjennom å knytte til seg samarbeidspartnere med den riktige kompetanse for den faglige gjennomføringen. Trafikkforum stiller sin organisasjon og kompetanse til rådighet for utvikling av kurs. 18

Denne bestemmelsen vil ikke bli gjort gjeldende før 1. januar 2006 jf 31-7. Det skal igangsettes et arbeid med å få etablert en spesialutdanning. 9-1 Hovedmål for klassene A1 og A. ATL foreslår en ny struktur på forskriften, og legger frem forslag på dette. HiNT mener at hovedmålet bør deles i fem ved å angi samhandling som mål på en egen linje. Ordet sikker bør erstattes med trafikksikker, risikobevisst eller varsom. Hovedmålet endres som følge av dette. 9-3 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse klassene A1 og A. Det er foreslått en obligatorisk innledende teorisekvens på 3 undervisningstimer før praktisk opplæring i trinn 2 påbegynner. ATL, TF, NMCU og region øst støtter dette forslaget. NMCU støtter forslaget om å legge forslag til kjøregårdsøvelser som et vedlegg til læreplanen. Region øst er svært enig i at målene for trinn 2 er så klart definert som de er. TF foreslår at 2 timer obligatorisk teori om MC-kjøring og risiko flyttes fra trinn 4 til trinn 2, slik at den innledende obligatoriske teorien blir på 5 timer. Dette begrunnes med at det vil være lettere å samle flere elever til den innledende teori, samt at det vil være nyttig for eleven å drøfte MC-risiko tidligst mulig i opplæringen. Vi er av den oppfatning at temaet MC-kjøring og risiko allerede er ivaretatt i trinn 2. Intensjonen er at læreren skal ta opp dette tema på nytt i trinn 4 for å ivareta den røde tråden gjennom opplæringen som MC-kjøring og risiko representerer. Dersom teorien fra trinn 4 skal flyttes/fjernes vil vi også bryte med systemet for de øvrige klassene, der trinn 4 består av teori og praksis som en integrert del. Det gjøres ingen endringer i forhold til dette. Region nord mener at det er underlig å operere med kunnskapsmål og fastsatt timetall samtidig. Dette er en problemstilling som er tatt opp flere ganger i forarbeidet til forskriften. Det kan oppleves som uheldig at man fastsetter krav om hva eleven skal kunne i løpet av et bestemt timetall. Hva vil konsekvensen bli dersom eleven ikke har nådd målene? Dette gjelder nr 1 a-c) som er obligatorisk teori. Vi er enige i de innkomne kommentarene, og gjør endringer i 9-3 nr 1 a og b) ved at de rene kunnskapsmålene strykes. Innhold og intensjon med denne sekvensen blir likevel ivaretatt. Region nord mener at det er uklart formulert i bestemmelsen hva som er obligatorisk teori, og hva som er øvrig ikke-obligatorisk lærestoff. Det formuleres derfor klarere at det er kun pkt 1 som er obligatorisk teori med en varighet på 3 undervisningstimer. Det samme gjelder for de tilsvarende deler i Trinn 2 i læreplanen. Politihøgskolen mener at det er viktig og riktig at elevene blir belønnet dersom de har kontroll over motorsykkelen ved blokkering av bremsene. Dette er imidlertid omhandlet i læreplanen som et hovedmoment under tema 2.7. 19

NAF er usikker på den trafikksikkerhetsmessige gevinsten ved 9-3, nr. 4 der eleven skal øve i å forflytte motorsykkelen uten hjelp av motoren. Begrunnelsen for å ta dette øvingsmomentet inn i forskrift og læreplan er at det i EU-direktiv 2000/56/EU, Vedlegg II, pkt 6.2.1 stilles krav om at dette skal gjøres på førerprøven. Dette kravet må derfor gjenspeiles i forskriften og læreplanen. Til 9-3 nr. 10, bokstav b): Etter en ny vurdering finner vi det lite hensiktsmessig at det allerede i trinn 2 kreves at eleven skal kjøre den beskrevne halvsirkelen. Denne øvingen kommer igjen både i det obligatoriske kurset i trinn 3, og den er også foreslått lagt inn som et moment i førerprøven. Vi får en bedre progresjon dersom bokstav b) strykes, og målet under bokstav a) vil være mer riktig på dette nivået. Endring gjøres ved at bokstav b) strykes og bokstav c) blir ny bokstav b). Til 9-3 nr. 11, bokstav d): Endring gjøres ved at tilnærmet optimal retardasjon strykes. Endringene begrunnes i at dette gjør øvelsene enklere på dette trinnet. Det vil stilles strengere krav til gjennomføring når disse tema tas opp igjen i trinn 3. Man oppnår en riktigere progresjon gjennom disse endringene. Tilsvarende endring gjøres i læreplanens trinn 2. Forslagets 9-7: Trinn 4 Avsluttende opplæring klassene A1 og A (ny forskrift 9-5) Vi har kommet til at trafikksikkerhetsaspektet bør komme tydeligere fram. Bestemmelsen er derfor endret slik at det henvises til hovedmålet for opplæringen. Forslagets 9-8: Obligatorisk sikkerhetskurs på veg klasse A1 (ny forskrift 9-6) Det er foreslått at elever som skal erverve klasse A1 må gjennom et litt mindre omfattende sikkerhetskurs på veg. Det er foreslått et omfang på 3 undervisningstimer, hvorav minst 2 timer skal være praktisk kjøring. Innholdet i dette trinnet er gitt et litt annet innhold og mål som passer bedre for de normale bruksområdene for lett motorsykkel. Ved evt. senere utvidelse til klasse A, må trinn 4 for tung MC gjennomføres. Region øst mener at det bør stilles de samme krav til A1 som for A med hensyn til omfang og innhold. NMCU, Sørby trafikkskole, ATL og TF er enige i at klasse A1-elevene kan gjennomføre trinn 4 med litt mindre omfang enn for tung MC. Sørby trafikkskole, ATL og TF mener imidlertid at rammen bør økes til 3 timer praktisk kjøring, dvs en utvidelse med 1 time praktisk øving i forhold til forslaget. Målene og øvingsmomentene kan fortsatt være de samme. TF foreslår også at teorien skal økes med 1 time. Dette muliggjør en felles oppsummerende teorisekvens sammen med elever som skal ha opplæring på klasse A. Forslag om økning med 1 time praktisk øving begrunnes i at 2 timer kan bli for kort tid til å få dekket målene og øvingsmomentene som nevnt i forskriften og læreplanen. Dersom man øker omfanget på trinn 4 med 1 time for klasse A1, vil det bli totalt 5 timer obligatoriske praktiske timer, inkl de obligatoriske veiledingstimene. Dette er det samme omfang av obligatoriske praktiske timer som dagens læreplan beskriver. Det innebærer derfor ingen reell økning i forhold til dagens situasjon. 20