Notat Til Advokatlovutvalget Fra Advokatforeningen Saksbehandler Toralf Wågheim Dato 17.01.2014 Docsnr. 171546/v1 Emne Advokaters taushetsplikt 1. Innledning Advokaters taushetsplikt er tema i Advokatlovutvalgets møte 27. januar d.å.. Advokatforeningen er invitert til å holde et muntlig innlegg om begrensninger i advokaters taushetsplikt. I Advokatlovutvalgets mandat pkt. 5 fremgår at Advokatlovutvalget skal «foreslå en egen lovregulering av advokaters taushetsplikt». På denne bakgrunn ønsker Advokatforeningen også å inngi et skriftlig innlegg til utvalget med våre foreløpige synspunkter i forbindelse med lovfesting av taushetsplikten. Advokaters taushetsplikt har allerede vært tema på et av Advokatlovutvalgets innledende møter. Utvalgets sekretariat har videre opplyst oss at utvalget i forkant av det kommende møte vil ha gjennomgått en fremstilling av gjeldende rett på området. Vi vil derfor ikke foreta noen slik helhetlig gjennomgang i nærværende notat. I det følgende vil vi først kort gjøre rede for de overordnede hensyn bak taushetsplikten som etter Advokatforeningens mening er av sentral betydning for utvalgets vurderinger i forbindelse med en lovregulering av advokaters taushetsplikt, se punkt 2 nedenfor. Deretter nevnes noen eksempler på regulering av taushetsplikt for andre profesjoner i Norge, se punkt 3 nedenfor, og for advokater i Danmark og Sverige, se punkt 4 nedenfor. For den interesse det måtte ha for utvalget, har vi utarbeidet et foreløpig utkast til lovtekst for regulering av advokaters taushetsplikt, se punkt 5 nedenfor. I utkastet har vi i liten grad berørt spørsmålet om begrensninger i taushetsplikten. Vi vil komme tilbake til dette i vårt innlegg på møtet 27. januar d.å. DEN NORSKE ADVOKATFORENING Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo T+47 22 03 50 50 post@advokatforeningen.no www.advokatforeningen.no NO 936 575 668 MVA
Vi nevner også innledningsvis at det som kjent må skilles mellom advokaters taushetsplikt og advokaters plikt til fortrolighet. I Regler for god advokatskikk, inntatt i advokatforskriften kapitel 12, fremkommer følgende: «Advokater skal overholde den taushetsplikt som han er pålagt gjennom lovgivningen» og «Opplysninger advokaten blir kjent med i sitt virke som advokat, må behandles fortrolig også når opplysningene ikke omfattes av hans lovbestemte taushetsplikt» (våre understrekninger). Vi vil i det følgende begrense oss til regulering av taushetsplikten. For øvrig er det grunn til å understreke at en bestemmelse om advokaters taushetsplikt må ses i sammenheng med prosesslovgivningens regler om bevisforbud for opplysninger som er "betrodd" blant annet advokater, se tvisteloven 22-5 og straffeprosessloven 119. Vi berører dette i punkt 5 nedenfor for så vidt gjelder anvendelsesområdet for en bestemmelse om taushetsplikt. 2. Taushetsplikt overordnede hensyn Det overordnede hensynet bak taushetsplikten for advokater (og andre med "kallsmessig taushetsplikt") er at folk skal kunne søke profesjonell bistand uten at man skal risikere at de opplysninger som blir gitt i den forbindelse, kommer ut eller blir gitt videre. Dermed vil advokaten få et mest mulig korrekt grunnlag for sin vurdering av saken og for varetakelse av klientens interesser, noe som også fremmer en velfungerende rettspleie og etterlevelsen av samfunnets vedtatte regler. De grunnleggende hensyn bak advokaters taushetsplikt er understreket av Høyesterett i en rekke avgjørelser, se blant annet Rt. 2010 s. 1638 avsnitt 33 hvor Høyesterett uttaler: «Begrunnelsen for taushetsplikten i 119 er at folk skal kunne søke profesjonell behandling, hjelp eller råd fra yrkesutøvere som omfattes av bestemmelsen, uten at opplysninger de i den forbindelse gir, skal komme ut eller bli gitt videre, se Rt-2006-633 med videre henvisninger. Advokaters taushetsplikt skal altså verne fortroligheten mellom klient og advokat. Dette vil bidra til at man får materielt riktige avgjørelser og er dermed en viktig rettssikkerhetsgaranti.» For at dette hensynet skal ivaretas, må taushetsplikten ha et bredt nedslagsfelt og ha færrest mulig unntak. Ethvert unntak svekker fortrolighetsforholdet mellom klient og advokat, som igjen svekker borgernes rettssikkerhet. De overordnede hensyn og rettspolitiske begrunnelse for den kallsmessige taushetsplikten er også kommet klart til uttrykk i lovforarbeider, se Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) om lov om helsepersonell m v (helsepersonelloven) s. 83: «Taushetsplikten begrunnes også med at pasienten skal få behandling. Dersom legen eller annet helsepersonell ikke hadde taushetsplikt, kunne pasienten unnlate å oppsøke hjelp av frykt for informasjonsflyt. Særlig aktuelt vil dette kunne være dersom pasienten har vært involvert i straffbare handlinger eller søker å unndra seg kontroll fra andre offentlige myndigheter. Et formål er nettopp at mennesker med behov for helsehjelp til seg selv, barn eller ev andre pårørende, skal oppsøke helsevesenet uavhengig av atferd eller livssituasjonen for øvrig. Det kan også være hensynet til fellesskapet/samfunnet som tilsier at pasienter bør oppsøke helsevesenet, for eksempel når pasienten er bærer av en farlig smittsom sykdom eller for å motvirke uførhet eller arbeidsløshet ved at alvorlige sykdommer får utvikle seg. Tilsvarende vil pasienter som DEN NORSKE ADVOKATFORENING 2
har oppsøkt lege kunne holde tilbake opplysninger av frykt for at legen bringer disse videre. Dette kunne medføre at legen fikk et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag, som igjen ville kunne få uheldige følger for helsehjelpens innhold. Hensiktsmessig samhandling mellom behandler og pasient forutsetter et tillitsforhold mellom partene. Taushetsplikten skal legge forholdene til rette for at pasienten føler trygghet med hensyn til å gi informasjon som kan være nødvendig for at helsepersonell skal kunne yte et best mulig hjelpetilbud. En frykt for informasjonsspredning vil kunne være et problem for helsevesenet». De samme hensyn som her fremgår, gjelder tilsvarende for advokater, se blant annet Jens Edvin A. Skoghøy, Advokaters taushetsplikt og de korresponderende bevisforbud i tvisteloven 22-5 og straffeprosessloven 119, Tidsskrift for Strafferett nr. 2/2013 s. 165 flg., se s. 167. Vi viser også til NOU 2009:15 Skjult informasjon åpen kontroll kap. 29.2 hvor det sies følgende om hensynene bak advokaters taushetsplikt: «Advokater har etter straffeprosessloven 144 taushetsplikt om «hemmeligheter» som er betrodd dem «i stillings medfør». Denne taushetsplikten er grunnleggende for rettspleien, og den er gitt en sentral plass i advokatetikken Ved siden av å ivareta alminnelige personvernhensyn, er et sentralt formål bak reglene om advokaters taushetsplikt at de skal legge til rette for et fortrolighetsforhold mellom klient og advokat. Hvor det foreligger et slikt fortrolighetsforhold, kan advokaten få de opplysninger som behøves og dermed den nødvendige handlekraft for å kunne ivareta klientens interesser på best mulig måte. Advokaters taushetsplikt utgjør utvilsomt en viktig rettssikkerhetsgaranti». Advokaters taushetsplikt er anerkjent som et viktig fundament i enhver rettsstat, og retten til fortrolig kommunikasjon mellom klient og advokat er beskyttet av internasjonale konvensjoner, se særlig EMK artikkel 8 (og EMK artikkel 6 for bistand under rettergang). Betydningen av retten til konfidensiell kommunikasjon med advokat og klient er for øvrig understreket i EMDs dom 6. desember 2012 i saken Michaud mot Frankrike, se særlig avsnitt 118: "118. The result is that while Article 8 protects the confidentiality of all correspondence between individuals, it affords strengthened protection to exchanges between lawyers and their clients. This is justified by the fact that lawyers are assigned a fundamental role in a democratic society, that of defending litigants. Yet lawyers cannot carry out this essential task if they are unable to guarantee to those they are defending that their exchanges will remain confidential. It is the relationship of trust between them, essential to the accomplishment of that mission, that is at stake. Indirectly but necessarily dependent thereupon is the right of everyone to a fair trial, including the right of accused persons not to incriminate themselves." Inngrep i retten til fortrolig kommunikasjon med advokat kan derfor bare skje til de formål som er nevnt i artikkel 8 nr. 2 og på de vilkår som fremgår av bestemmelsen, se nærmere artikkel av Merete Havre Meidell i Merete Smith og Øyvind Precht-Jensen (red.), Advokaters taushetsplikt under press? s. 44 flg. Det er denne bestemmelsen som må danne utgangspunktet ved vurdering av innskrenkninger i advokaters taushetsplikt, se også punkt 5 nedenfor. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 3
Taushetsplikten fremstilles ofte av ulike aktører med et negativt fortegn. Det blir eksempelvis anført at taushetsplikten bidrar til skatteunndragelser og hindrer oppklaring av straffbare handlinger. Det er lett å la seg lede mot at taushetsplikten bør vike i «det godes interesse». Det er ingen uenighet om at straffbare handlinger bør avsløres og påtales. Når taushetsplikten nå skal lovfestes, er det likevel viktig at lovgiver er seg bevisst de overordnede hensyn som ligger bak advokaters taushetsplikt og de grunnleggende rettssikkerhetsgarantier taushetsplikten innebærer for vårt rettssamfunn. 3. Kort om taushetsplikten for andre profesjoner i Norge 3.1 Taushetsplikt for helsepersonell Taushetsplikten for helsepersonell er regulert i helsepersonelloven kapittel 5. Hovedregelen om taushetsplikt er utformet slik i 21: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell». Når det gjelder plikten til å hindre at andre for tilgang til taushetsbelagte opplysninger, kan det vises til Rt. 2013 s. 1442. I 2008 ble det ved lovendring inntatt en ny 21 a om forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger. Bestemmelsen lyder slik: «Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift» Kapittel 5 inneholder ellers en utførlig regulering av begrensninger i taushetsplikten. Denne er imidlertid ikke uttømmende ettersom unntak også vil kunne være gitt i særlovgivningen. Når det gjelder helsepersonellovens begrensninger, kan særlig nevnes at taushetsplikten innskrenkes ved pasientens død ( 24) og at opplysninger kan gis videre til samarbeidende personell med mindre pasienten motsetter seg det ( 25). 3.2 Revisorers taushetsplikt Revisorers taushetsplikt finnes i revisorloven kapittel 6. Fra 6-1 første ledd hitsettes: «Revisor og revisors medarbeidere har taushetsplikt om alt de under sin virksomhet får kjennskap til med mindre annet følger av lov, eller den opplysningene gjelder har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde. Revisor og revisors medarbeidere kan ikke utnytte slike opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre». 6-1 inneholder ellers nærmere detaljer omkring hvordan taushetsplikten skal håndteres. 3.3 Eiendomsmegleres taushetsplikt For eiendomsmeglere og advokater som driver eiendomsmegling er taushetsplikten regulert i eiendomsmeglingsloven 3-6 som lyder slik: DEN NORSKE ADVOKATFORENING 4
«Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. 2-1, ansatte og tillitsvalgte, samt andre personer med tilknytning til slike virksomheter, skal bevare taushet overfor uvedkommende om det de under utførelsen av sitt arbeid eller verv får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold». 4. Advokaters taushetsplikt i Sverige og Danmark 4.1 Sverige I Sverige er advokatenes taushetsplikt lovfestet i rättegångsbalken kap 8 4: «En advokat är skyldig att förtiga vad han får kännedom om i sin yrkesutövning när god advokatsed kräver detta». Fra Vägledande regler om god advokatsed hitsettes: «2.2 Tystnadsplikt och diskretionsplikt 2.2.1 En advokat har tystnadsplikt avseende det som anförtrotts advokaten inom ramen för advokatverksamheten eller som advokaten i samband därmed fått kännedom om. Undantag från tystnadsplikten gäller om klienten samtyckt därtill eller laglig skyldighet att lämna upplysning föreligger. Undantag gäller vidare i den mån yppandet är nödvändigt för att advokaten skall kunna värja sig mot klander från klientens sida eller hävda befogat ersättningsanspråk avseende det ifrågavarande uppdraget». 4.2 Danmark I Danmark forankres taushetsplikten i retsplejelovens generelle henvisning til regler om god advokatskikk i 126. De etiske regler er utformet slik at advokaten har taushetsplikt om fortrolige opplysninger. De danske advokatetiske regler om taushetsplikt lyder slik: «5 Tavshedspligt 5.1 Fortrolighed er en betingelse for advokatens virke og en grundlæggende pligt og ret, som skal respekteres ikke kun i det enkelte individs, men også i retssamfundets interesse. Det er derfor afgørende, at en advokat kan modtage oplysninger om forhold, som klienten ikke ville betro andre, og at advokaten kan gøres bekendt med oplysningerne i fortrolighed. Advokaten skal behandle alle oplysninger, han som led i sit virke bliver bekendt med, fortroligt. 5.2 Tavshedspligten gælder uden tidsbegrænsning. 5.3 Advokaten skal sikre, at advokatens autoriserede fuldmægtige, partnere, jf. rpl. 124 c, stk. 1, nr. 2, personale og andre, som i øvrigt beskæftiges i advokatvirksomheden, gøres DEN NORSKE ADVOKATFORENING 5
bekendt med, at de pågældende har samme tavshedspligt som advokaten, uanset om de er advokater eller ikke. 5.4 Når advokater udøver advokatvirksomhed i et fællesskab, i et advokatselskab, jf. rpl. 124, eller i kontorfællesskab, gælder reglerne i 5.1-5.3 for fællesskabet, advokatselskabet og kontorfællesskabet og i det indbyrdes forhold mellem dets deltagere, herunder ansatte advokater. Tilsvarende gælder reglerne i 5.1-5.3 for andre samarbejder, samvirker og fællesskaber mellem advokater eller advokatvirksomheder, såfremt de i forhold til tredjemand fremtræder som et fællesskab eller en advokatvirksomhed.» 5. Utkast til lovbestemmelse om advokaters taushetsplikt Lovfesting av taushetsplikt reiser en rekke spørsmål, både om rekkevidde, detaljeringsgrad og unntak. Både for den som søker rettshjelp og for advokater er det viktig at bestemmelsen gir en i størst mulig grad forutsigbar rettstilstand. Det bør derfor tilstrebes at bestemmelsen på en rimelig klar måte fastslår når taushetsplikten gjelder og hvilke begrensninger som gjelder i taushetsplikten. Det innebærer blant annet at det for rettshjelpsøkeren er viktig å kunne vite om en opplysning som gis til advokaten under visse omstendigheter vil kunne bli tilgjengelig for offentlige myndigheter eller andre tredjeparter. For advokatene er det nødvendig med forutberegnelighet blant annet fordi brudd på taushetsplikten er straffesanksjonert etter straffeloven 144. Det er derfor viktig at en ny bestemmelse om taushetsplikt utformes på en måte som ivaretar hensynet til forutberegnelighet og klarhet. Kravet til klar hjemmel for inngrep i advokaters taushetsplikt er for øvrig lagt til grunn i rettspraksis, både av Høyesterett, se blant annet Rt. 2012 s. 608 avsnitt 48, og av EMD, se EMDs dom 24. juli 2008 i saken Andre mot Frankrike avsnitt 42. Et annet spørsmål er om en lovfesting av taushetsplikten bør gjøres mest mulig fullstendig slik at lovbestemmelsen(e) i utgangspunktet inneholder alle unntakene fra taushetsplikten.. I dag er de enkelte unntaksbestemmelsene spredt rundt om i lovverket, og rettssituasjonen kan fremstå som uoversiktlig, både for advokatene og klientene. Som nevnt innledningsvis vil vi i dette notatet ikke gå nærmere inn på unntaksbestemmelsene i særlovgivningen og vi vil heller ikke gå inn på fremsatte forslag om nye unntaksbestemmelser. Vi har laget et foreløpig arbeidsutkast til en bestemmelse, hvor vi etterfølgende gir kommentarer til hvert enkelt ledd. Advokaters taushetsplikt (1) Advokater har taushetsplikt om alt som advokaten i sitt yrke og som ledd i et klientforhold innhenter, kommuniserer eller får tilgang til på vegne av klienten. Advokater skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger nevnt i første punktum. Taushetsplikten gjelder ikke opplysninger som er offentlig kjent eller allment tilgjengelig. (2) Taushetsplikten som nevnt i første ledd gjelder også for advokatens medhjelpere. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 6
(3) Taushetsplikten er ikke tidsbegrenset. (4) Den som har krav på hemmelighold etter bestemmelsen her kan oppheve taushetsplikten. (5) Taushetsplikten er ikke til hinder for at advokaten kan røpe opplysninger i den grad det er nødvendig for å ivareta sin interesse i sak om inndriving av salær og i sak hvor klienten har klaget advokaten inn for disiplinærmyndighetene eller fremmet rettskrav mot ham. (6) Disiplinær- og tilsynsmyndigheten som får tilgang til opplysninger som nevnt i første ledd, har samme taushetsplikt som advokaten. (7) Bestemmelsene i paragrafen her går foran regler om opplysningsplikt med mindre annet klart følger av lov. Merknader til de enkelte ledd Første ledd Første punktum er ment å være en kodifisering av gjeldende rett. Bestemmelsen bygger på Høyesteretts formulering i Rt. 2006 s. 1071, hvor det uttales at omfanget av taushetsplikten er det som «advokaten i egenskap av sitt yrke og som ledd i et klientforhold innhenter eller får tilgang til på vegne av klienten». Uttalelsen er gjengitt i senere høyesterettsavgjørelser, se Rt. 2012 s. 868 avsnitt 14 og Rt. 2012 s. 1601 avsnitt 22. Det følger forutsetningsvis av bestemmelsen (på samme måte som etter gjeldende rett) at taushetsplikten også må omfatte de vurderinger som advokaten har foretatt, og de råd han eller hun har gitt til klienten, jf. Rt. 2012 s. 868 avsnitt 15. Også eksistensen av et klientforhold er undergitt taushetsplikt, jf. Rt. 2010 s. 1638 avsnitt 51 0g 54. I Rt. 2013 s. 92 fremkommer videre at taushetsplikten også gjelder opplysninger som tredjemann uoppfordret formidler til advokaten i dennes egenskap av å ha et advokatoppdrag. For ordens skyld bemerkes at på dette punkt avviker både den gjeldende bestemmelsen om taushetsplikt (straffeloven 144) og vårt forslag fra bestemmelsene om bevisforbud i prosesslovgivningen (tvisteloven 22-5 og straffeprosessloven 119). Høyesterett har for de sistnevnte bestemmelsene lagt til grunn at de bare gjelder "den egentlige advokatvirksomhet", dvs. juridisk bistand og rådgivning i og utenfor rettergang, se blant annet Rt. 2010 s. 1638 avsnitt 29. Når det gjelder en bestemmelse om taushetsplikt, er det naturlig at den omfatter "enhver virksomhet som det er naturlig for en advokat å drive", jf. Skoghøy, op.cit. s. 172. Vi går ikke her nærmere inn på hva dette innebærer ettersom vi har forstått det slik at Advokatlovutvalget i et senere møte vil gå nærmere inn på begrepet "advokatvirksomhet". Det følger av annet punktum at advokaten har en viss aktivitetsplikt for å hindre at opplysninger underlagt taushetsplikten blir kjent for uvedkommende. Dette er uttrykkelig bestemt i helsepersonelloven 21, jf. i den forbindelse Rt. 2013 s. 1442, og bør også fremgå av en bestemmelse om advokaters taushetsplikt. En slik bestemmelse må for øvrig anses å være i samsvar med gjeldende rett, jf. Skoghøy op.cit. s. 175 hvor det heter: DEN NORSKE ADVOKATFORENING 7
«[D]en beskrivelse som helsepersonelloven 21 gir av taushetspliktens innhold, [må] kunne overføres til også å gjelde advokater. Denne beskrivelse kan tas som et mer presist uttrykk for hva som omfattes av «åpenbarer hemmeligheter». Den som har taushetsplikt, må ikke bare avstå fra å røpe taushetsbelagte opplysninger, men må også aktivt sørge for å etablere rutiner og å iverksette nødvendige tiltak for å forhindre at taushetsbelagt materiale kommer på avveie.» Aktivitetsplikten for å hindre spredning av taushetsbelagt informasjon reiser spørsmål om rekkevidden av taushetsplikt internt i advokatselskaper og kontorfellesskap. Etter ordlyden i straffeloven 144 rammes sannsynligvis åpenbaring av taushetsbelagte opplysninger til advokatens kolleger med mindre dette har en saklig grunn og er i klientens interesse, jf. også at advokatens medhjelpere har samme taushetsplikt som advokaten. I disse tilfellene vil imidlertid normalt klienten ha blitt informert om og samtykket til hvem som skal bistå advokaten. Høyesterett har lagt til grunn at navnet på en klient er omfattet av taushetsplikten (Rt. 2010 s. 1638), noe som er problematisk internt, eksempelvis i forbindelse med konfliktsøk m.m. I dag må det bygges på samtykkebetraktninger for å kunne røpe slike opplysninger til andre ansatte ved det samme kontor. Det vil normalt være i klientens interesse å få avklart om det foreligger eventuelle interessekonflikter i forhold til advokatens bistand i hans eller hennes sak. Normalt vil klienten være informert om nødvendigheten av å foreta konfliktsøk før et oppdrag kan bekreftes. For øvrig vil det være advokatens ansvar, eventuelt advokatfellesskapets dersom advokaten driver virksomhet sammen med andre, å sørge for rimelige foranstaltninger for å unngå at saksopplysninger blir spredt. Advokatforeningen har satt ned et utvalg for å se nærmere på de problemstillinger som reiser seg i den forbindelse. I tredje punktum er det inntatt en bestemmelse om at taushetsplikten ikke gjelder opplysninger som er offentlig kjent eller allment tilgjengelig. Dette følger også av gjeldende rett. Annet ledd Bestemmelsen er i samsvar med gjeldende rett. Advokatens hjelpere er underlagt den samme straffesanksjonerte taushetsplikt som advokaten, jf. straffeloven 144, jf. ordlyden «samt disses betjenter eller hjelpere». Advokatens medhjelpere omfattes også av forbudet mot å gi vitneforklaring, se straffeprosessloven 119 annet ledd og tvisteloven 22-5 første ledd annet punktum, hvor det heter: «Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer». Etter ordlyden i bevisforbudene er det et vilkår for taushetsplikt at medhjelperen har fått kunnskap om noe som er betrodd advokaten. Høyesterett har imidlertid i Rt. 2006 s. 1071 avsnitt 29 uttalt at taushetsplikten omfatter det «som er ment å være tilgjengelig for prinsipalen som ledd i dennes oppdrag for klienten» (vår understrekning). Det er altså ikke et krav om at opplysningen må være gjort kjent for advokaten før opplysningen er underlagt taushetsplikten til medhjelperen. I Rt. 2012 s. 1601 presiseres det videre at materialet som en siktet har innhentet etter oppdrag fra sin forsvarer, og som er ment for forsvareren, er omfattet av beslagsforbudet etter straffeprosessloven 119. Det er ikke et vilkår at forsvareren faktisk har blitt kjent med de aktuelle opplysningene. Avgjørende var om materialet er innhentet som ledd i forsvareroppdraget. I så fall gjelder beslagsforbudet uavhengig av hvem siktede har innhentet materialet fra. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 8
Tredje ledd Etter dagens regler er taushetsplikten uten tidsbegrensning og dette er videreført i utkastets tredje ledd. Det bør likevel overveies om det på nærmere vilkår bør gjøres unntak fra taushetsplikten når den som har krav på hemmelighold ikke er i stand til å frita, eksempelvis ved klientens død. Det kan her vises til Rt. 2006 s. 633 hvor Høyesterett kom til at advokaten etter klientens død kan løses fra sin taushetsplikt hvis dette gir fordeler som vesentlig overstiger krenkelsen av fortrolighetsforholdet mellom klient og advokat. For helsepersonell fremgår dette av helsepersonelloven 24 som lyder: «Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser». Ved vurderingen av dette spørsmålet er det sentralt at fortrolighetsforholdet mellom klient og advokat tillegges stor vekt, jf. også Høyesteretts vurdering hvor taushetsplikten kun løses når dette gir fordeler som «vesentlig» overstiger krenkelsen av fortrolighetsforholdet. Fjerde ledd Bestemmelsen i fjerde ledd er en kodifisering av gjeldende rett. Dersom klienten gir samtykke, kan advokaten røpe ellers taushetsbelagt informasjon uten at dette er rettsstridig. Uttrykket den som har krav på hemmelighold er likelydende med formuleringen i tvisteloven 22-5 og straffeprosessloven 119. Uttrykket markerer at det ikke er et vilkår at det er oppstått et klientforhold for at taushetsplikten skal få anvendelse. Når det gjelder hvem som kan gi samtykke, for eksempel på vegne av et selskap, vises til Skoghøy, op.cit. s. 176-177. Femte ledd Det følger av gjeldende rett at en advokat uten hinder av taushetsplikt vil kunne inndrive salærkrav mot klienten. Standpunktet er basert på samtykkebetraktninger, se Rt. 2012 s. 608 avsnitt 56. Dette bør fremgå uttrykkelig av en lovbestemmelse om advokaters taushetsplikt. Men det vil også i andre tilfeller kunne være rimelig å fremlegge opplysninger som i utgangspunktet er undergitt advokatens taushetsplikt. Det vil særlig være situasjonen hvor en klient klager en advokat inn for disiplinærmyndigheten eller fremmer krav om erstatning mot advokaten for uforsvarlig rådgivning. Et stykke på veg vil man også her trolig kunne bygge på samtykkebetraktninger, jf. foran. Det vises i den forbindelse til at i de svenske Vägledande regler om god advokatsed er uttalt følgende: «Undantag [fra taushetsplikten] gäller vidare i den mån yppandet är nödvändigt för att advokaten skall kunna värja sig mot klander från klientens sida eller hävda befogat ersättningsanspråk avseende det ifrågavarande uppdraget». DEN NORSKE ADVOKATFORENING 9
Etter vår mening bør det gis en uttrykkelig bestemmelse som gir advokaten en adgang til å røpe taushetsbelagt informasjon som ledd i sitt forsvar overfor klienten. Spørsmålet er mer komplisert dersom det er en tredjeperson som klager eller som reiser krav mot advokaten på grunnlag av advokatens opptreden eller rådgivning til klienten. Det siste vil for eksempel kunne være situasjonen i skattesaker, noe den såkalte Transoceansaken er et eksempel på. Det er mulig at man her bør basere seg på den alminnelige nødrettsbegrensningen i straffeloven 47. Sjette ledd Bestemmelsen i sjette ledd har ingen tilsvarende uttrykkelig parallell i gjeldende lovgivning. Bestemmelsen gir imidlertid etter vår mening uttrykk for hva som bør anses som gjeldende rett, slik Sivilombudsmannen i sak 2012/2950 har lagt til grunn for så vidt gjelder taushetsplikten til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, se nedenfor. Tilsynsrådet har alminnelig taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 flg, jf. domstolloven 225 siste ledd og advokatforskriften 4-2 første punktum. Advokatforeningen mener gjeldende rett må forstås slik at Tilsynsrådet er bundet av den samme taushetsplikt som gjelder for advokater etter straffeloven 144 for de klientopplysninger Tilsynsrådet blir kjent med som ledd i sin tilsynsvirksomhet. Etter advokatforskriften 4-5 annet ledd plikter advokatene å gi Tilsynsrådet opplysninger uten hinder av sin taushetsplikt. Det bemerkes for øvrig at det er problematisk at et slikt unntak er gitt som forskrift all den tid advokaters taushetsplikt må sies å ha lovs rang, jf. lex superior-prinsippet. I avgjørelsen i Rt. 1999 s. 1066 gjaldt spørsmålet rekkevidden av bevisforbudet når en person hadde vært til behandling hos psykiater og psykolog. Høyesterett uttalte at «(s)iden reglene om forbud mot vitneprov er gitt for å sikre at nærmere bestemte opplysninger ikke kommer ut, må dokumenter som inneholder opplysninger som det er forbudt å motta vitneprov om, nektes fremlagt uten hensyn til hvem som besitter dokumentet» (vår understrekning). Tilsvarende synspunkter finnes også i senere rettspraksis, se blant annet Rt. 2004 s. 1668 avsnitt 32 og Rt. 2012 s. 1601 avsnitt 20. Spørsmålet om tilsynsrådets taushetsplikt er som nevnt forelagt Sivilombudsmannen. I uttalelse av 3. desember 2013 (sak 2012/2950) konkluderer han med at Tilsynsrådets taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 må tolkes slik at klientopplysninger som er underlagt en advokats taushetsplikt etter straffeloven 144, også er underlagt taushetsplikt hos Tilsynsrådet, med samme rekkevidde som advokatens taushetsplikt. I Sivilombudsmannens konklusjon heter det blant annet: «Gjennomgangen av de relevante rettskildene gir grunnlag for å tolke Tilsynsrådets taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 slik at klientopplysninger som er underlagt en advokats taushetsplikt etter straffeloven 144 vil være underlagt taushetsplikt hos Tilsynsrådet på generelt grunnlag og med samme rekkevidde som straffeloven 144. Sterke reelle hensyn og sammenligningen med utformingen av Finanstilsynets taushetsplikt, som etter Finanstilsynsloven 7 omfatter «en kundes forhold», tilsier at forvaltningsloven 13 for klientopplysninger tolkes slik at det er fullstendig samsvar med en tolkning av straffeloven 144 for disse opplysningene, og at det ikke stilles krav til opplysningenes karakter slik en tolkning av forvaltningsloven 13 første ledd om «noens personlige forhold» normalt forutsetter.» DEN NORSKE ADVOKATFORENING 10
Det bør følgelig presiseres i ny lov at opplysninger som er underlagt advokaters taushetsplikt også vil være underlagt taushetsplikt hos disiplinær- og tilsynsmyndigheten med samme rekkevidde som for advokaters taushetsplikt. Syvende ledd Det er gjeldende rett at advokaters taushetsplikt går foran regler om opplysningsplikt med mindre annet klart følger av lov. Det fremgår blant annet av Rt. 2012 s. 608 at det kreves klar hjemmel for utlevering av opplysninger som er underlagt advokaters taushetsplikt. I avsnitt 48 heter det følgende: «Jeg finner det klart at et slikt unntak ikke kan utledes av den alminnelige regel om konkursboets beslagsrett over skyldnerens eiendeler ved konkursåpningen, og regelen om at skyldnerens disposisjonsrett over sine eiendeler går over til boets organer, jf. konkursloven 100, slik lagmannsretten har lagt til grunn. Heller ikke kan dette utledes av en generell interesseavveining mellom hensynene bak advokaters taushetsplikt og henynet til bobehandlingens effektivitet. Selv om det kan anføres gode grunner til fordel for en begrenset opplysningsplikt, må det kreves at en slik opplysningsplikt er kommet til uttrykk i en klar lovbestemmelse. I denne forbindelse viser jeg til Rt-1983-430 som gjaldt spørsmål om advokater hadde plikt til å utlevere taushetsbelagte dokumenter til klients konkursbo. Dette ble av Høyesterett besvart benektende. Førstvoterende uttalte i denne forbindelse: «Jeg vil videre understreke at man her befinner seg på et lovregulert område, og man må etter min mening være varsom med å sette seg utover tvistemålslovens klare ordlyd på grunnlag av prinsipielle vurderinger bygget på annen lovgivning. Jeg tilføyer at opplysningsplikt overfor et konkursbo er et praktisk viktig spørsmål hvor man må kunne forutsette at løsningen følger klart av loven».» (våre understrekninger). Det fremgår således av avgjørelsen at lovgrunnlaget for opplysningsplikt må klart tilkjennegi at bestemmelsen gjelder uavhengig av taushetsplikt. I denne saken innebar dette at selv om det forelå en lovbestemt opplysningsplikt, måtte denne vike siden det ikke fremgikk klart av bestemmelsen at denne skulle gjelde uavhengig av taushetsplikt, se avsnitt 51: «Selv om skyldneren etter 101 første ledd har plikt til å utlevere «alle opplysninger» om sine økonomiske forhold mv., gir denne bestemmelsen etter min oppfatning ikke tilstrekkelig klar hjemmel for utlevering av taushetsbelagt materiale. Bestemmelsen er utformet som en generell regel for alle konkursskyldnere og tar ikke høyde for den spesielle problemstillingen knyttet til taushetsbelagt materiale.» Det samme følger av bestemmelsene i EMK art. 8 nr. 2 ettersom advokaters taushetsplikt er beskyttet av art. 8 nr. 1. I tillegg til å begrense unntakene til de formål som fremgår av nr. 2, er det videre slik at det må foreligge rettslig hjemmel for inngrepet og hjemmelen må være tilstrekkelig presis og tilgjengelig, jf. Skoghøy, op.cit. s. 169: «I norsk rettspraksis er det for inngrep i advokaters taushetsplikt stilt krav om klar lovhjemmel. Dette er i samsvar med praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD), som krever et klart rettsgrunnlag for begrensninger i advokaters taushetsplikt». DEN NORSKE ADVOKATFORENING 11
Prinsippet om taushetsplikten forrang ble for øvrig nylig lovfestet på ligningslovens område, jf. ligningsloven 3-13 A. Advokatforeningen er kjent med at det anføres fra flere hold at det gjelder opplysningsplikt for taushetsbelagt informasjon, til tross for at dette ikke fremkommer klart i hjemmelsgrunnlaget. Eksempelvis mener Finanstilsynet at finansforetak plikter ved tilsyn å gi alle opplysninger og dokumenter som anses nødvendige i tilsynet, herunder betenkninger, uttalelser og rådgivning fra advokater. Advokatforeningen er uenig i dette da det ikke foreligger klar hjemmel for opplysningsplikt i et slikt tilfelle. Etter finanstilsynsloven 3 fremkommer at: «Institusjonen plikter når som helst å gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve og å la tilsynet få innsyn i og i tilfelle få utlevert til kontroll institusjonens protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter, datamaskiner eller annet teknisk hjelpemiddel og materiale som er tilgjengelig ved bruk av slikt hjelpemiddel samt beholdninger av enhver art.» Det fremkommer ikke at opplysningsplikten skal gjelde uavhengig av taushetsplikt som omhandlet i straffeloven 144. På bakgrunn av ovennevnte bør det inntas en bestemmelse om taushetspliktens forrang ved lovreguleringen av taushetsplikten, slik at gjeldende rett på området kommer klart til uttrykk. *** DEN NORSKE ADVOKATFORENING 12