Svartavatnet øst 4 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Svartavatnet øst, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5772) Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Skodje Inventør: PGI H.o.h.: 50-510moh Vegetasjonsone: Areal: daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet strekker seg sør for Digernes og øst for Svartavatnet og videre østover og sørover til Haugtjørna, i Skodje kommune, og grenser i sør mot Ørnnakken naturreservat. Terrenget er småkupert med fattigmyrer inne i mellom. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis og løsmassene består mest av humusdekke, torv, myr og et tynt morenedekke. Det undersøkte området ligger i sørboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon, noe som innebærer at det er mye nedbør og kalde somre og relativt milde vintre. Den dominerende vegetasjonen her er bærlyngskog og lyngskog med furu og innslag av bjørk. I de lavestliggende områdene er det mest blåbær- og svak lågurtskog, der bjørk og furu dominerer. Her er det innslag av hassel, osp og rogn. Inne imellom er det myr- og sumpskogsmark med furu. Det meste av skogen her er dominert av furutrær, som trolig er gamle, spesielt i den sørlige delen. Furuskogsområdene viser noe variasjon i sjiktning og busksjiktet er lite utviklet. Området i Ospedalen har en del ung skog og enkelte granplantefelt. I områdene ellers, er det få synlige hogstinngrep. Noe beite av sau har trolig foregått tidligere og det er enkelte skogsbilveier her. Totalt er det angitt fem kjerneområder med naturtypelokaliteter i undersøkelsesområdet. Dette gjelder to lokaliteter med regnskog, utforming fattig boreonemoral regnskog, og begge med C-verdi, en rik edellauvskog med C-verdi og to gamle furuskoger, utforming gammel kystfuruskog, med B-verdi. Skogkvalitetene her er først og fremst at det er mye gammel furuskog. Dette er skoger som fortsetter videre sørover til Ørnnakken naturreservat, og som derfor utgjør store og sammenhengende furuskogsområder, bare avbrutt av myrområder og enkelte lauvskogsområder. Undersøkelsesområdet er lite delt opp av inngrep og arronderingen er derfor god. Skogene er også lite påvirket av hogst, fremmede arter og plantet gran. Den viktigste delen av det undersøkte området er alt sørøst for skogsbilvegen mellom avkjørselen fra E39 og opp til grensen til Ørnnakken naturreservat. De mest interessante artsfunnene herfra er av myske, gubbeskjegg (NT), og enkelte arter fra lungeneversamfunnet, som bare finnes spredt og sparsomt her. Mest innsats på feltarbeidet ble brukt på de nordvendte liene i undersøkelsesområdet, for å finne typiske arter fra boreonemorale regnskoger, men få slike ble registrert. Av andre arter herfra kan nevnes Arthonia arthonioides og hvithodenål (NT) fra området øst for Svartavatnet. Det er trolig et potensial for interessante soppfunn på gadd og læger her. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Framstad mfl. 2002, 2003) så kan trolig mye føres til det som betegnes «sterk oseanisk furuskog». I tillegg finnes noe «rikt hasselkratt». Edellauvskog, utforming rike hasselkratt, regnskog, «kystfuruskog» og gammel barskog ble også vurdert som skogstyper med lav vernedekning i evalueringen av norske verneområder (Framstad mfl. 2010). To lokaliteter med boreonemoral regnskog tilsvarer temperert kystfuruskog, en rødlista naturtype vurdert som sterkt truet (EN) av Bendiksen (2011). Undersøkelsesområdet Svartavatnet øst vurderes som regionalt til nasjonalt verdifullt (4 poeng). Feltarbeid Området ble undersøkt 23. oktober 2015. Siden hovedhensikten med dette prosjektet var å undersøke boreale og boreonemorale regnskoger, ble det under feltarbeidet fokusert på å finne potensielle interessante områder som nordvendte lier og bergvegger. Helt sørøst i undersøkelsesområdet er det tidligere registrert en godt dokumentert naturtypelokalitet (gammel furuskog), og på bakgrunn av dette, og av tidsmessige årsaker, ble den bare vurdert på avstand. Bortsett fra dette, ble det meste av undersøkelsesområdet befart. Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet, men uten regn denne dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med kartlegging av kystfuruskog (2015) og er utført på oppdrag fra Miljødirektoratet. Undersøkelsesområdet var på forhånd avgrenset til et areal på 1014 daa.
Tidligere undersøkelser I undersøkelsesområdet er det tidligere registrert to naturtypelokaliteter i forbindelse med supplerende naturtypekartlegginger for Skodje kommune (Holtan 2011). Begge er gamle furuskoger vurdert som viktige (B-verdier). På den ene av disse (Glomset: Haugtua, nordsida) er grensene noe justert, men den andre er uforandret. Verdien på begge er også opprettholdt. Med unntak av noen forekomster av skorpelavene Arthonia arthonioides og hvithodenål (NT), begge fra området øst for Svartavatnets nordside, er det i Artskart bare angitt funn av vanlige arter herfra. Beliggenhet Undersøkelsesområdet strekker seg fra området sør for Digernes og øst for Svartavatnet og videre østover mot Høgfjellet og Høgbrauta, og derfra sørover til Haugtjørna og østlige del av Haugtua, i Skodje kommune. Den sørlige delen av undersøkelsesområdet grenser også til nordsiden av Ørnnakken naturreservat, som har mye gammel barskog som inneholder flere rødlistearter og gode forekomster av barlind (VU). Naturgrunnlag Topografi Terrenget er småkupert med flere større og mindre fattigmyrer inne i mellom kollene her. I tillegg finnes Haugtjørna (194 m o.h.) i den sørøstlige delen. Her er det også flere vertikale bergvegger og bratte lisider. Undersøkelsesområdets strekker seg fra 52 m o.h. til 345 m o. h. Geologi Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer. Det er også mye bart fjell og løsmassene består hovedsakelig av humusdekke og tynt torvdekke over berggrunnen, samt noen myrområder. Ellers er det et tynt dekke med morenemateriale flere steder nord i undersøkelsesområdet Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone:. Sørboreal vegetasjonssone Klima Det undersøkte området ligger i sørboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon, noe som innebærer at det er mye nedbør, mellom 2000 og 3000 mm i året. Det er også kalde somre og relativt milde vintre, med januar som kaldeste måned med en middeltemperatur på mellom 0 C og 3 C. Vegetasjon og treslagsfordeling Den dominerende vegetasjonen her er bærlyngskog og lyngskog med furudominans, og med innslag av bjørk, på de skrinneste og høyestliggende partiene. I de lavestliggende områdene er det mest blåbær- og svak lågurtskog, der bjørk og furu dominerer. Her er det innslag av hassel, osp og rogn. Inne imellom er det det som i NiN-systemet tilsvarer myr- og sumpskogsmark, grunntype kalkfattig og svakt intermediær myr- og sumpskogstue. Her dominerer furu. Skogstruktur og påvirkning Det meste av skogen her er dominert av furutrær, som trolig er gamle. Det er spesielt i den sørlige delen av undersøkelsesområdet, sør for Ospedalen, at dette er tydelig. Indikasjoner på gammel furuskog er at flere trær har flattrykt krone og vridd stamme. Barken er gjerne tykk og med flate plater og greinene er grove og nedbøyde. Andre indikasjoner på gammel skog er flere forekomster av stående og liggende død ved i ulike nedbrytningsstadier, hovedsakelig av furu. Furuskogsområdene viser noe variasjon i sjiktning og busksjiktet er lite utviklet. Området i Ospedalen har en del ung skog og enkelte granplantefelt. I områdene ellers, er det få synlige hogstinngrep annet enn enkelte gamle stubber. Noe beite av sau har trolig foregått tidligere og det er enkelte skogsbilveier her. Stier finnes spredt i hele området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Svartavatnet øst. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gamlehjellen sør Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: C Areal: 10daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Per Gerhard Ihlen, Asplan Viak, på bakgrunn av eget feltarbeid utført 23. oktober 2015. Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i kunnskapsoppbyggingen om kystfuruskog i Norge. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for naturtyper (2014). Beliggenhet og naturgrunnlag: Undersøkelsesområdet ligger nord for Gamlehjellen, sørøst for Digernes i Skodje kommune. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, som er sure og harde bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer, og løsmassene består av et relativt tynt dekke med morenemateriale. Det er også innslag av blokker og enkelte bergvegger. Det undersøkte området ligger i sørboreal
vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en regnskog, utforming fattig boreonemoral regnskog, der blåbærskog dominerer. Bruk, tilstand og påvirkning: Samlet sett ser skogen ut til å være relativ ung, men enkelte furutrær er muligens noe eldre. Det er flere spor etter hogst i nyere tid og området grenser til et stort granplantefelt. Det spredt med noe død ved i form av gadd og læger her. Artsmangfold: Furu, bjørk, rogn og gråor er dominerende treslag. Feltsjiktet er artsfattig og inneholder i tillegg til en del storfrytle, vanlige arter for blåbærskoger. I bunnsjiktet finnes arter som kystkransmose og storstylte. På bergvegger ble bergpolstermose, krusknausing og kystgrønnever registrert. Epifyttfloraen er artsfattig, og av eksempler kan nevnes gammelgranlav og kattefotlav på bjørk og Arthopyrenia analepta, glattvrenge og ryemose på rogn. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Del av helhetlig landskap: Med sitt hassel- og lauvtreinnslag, utgjør naturtypelokaliteten en liten, men viktig del av et større og sammenhengende skogsområde dominert av eldre furu. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten er liten og domineres av lauvtrær og furu. Lauvtreinnslaget er viktig fordi det gir livsmedier for enkelte lavarter i boreonemoral regnskog. Av arter vanlige i slike skoger, ble bare gammelgranlav og kattefotlav funnet på bjørk, men det er et lite potensial for andre slike arter her. Ellers er lokaliteten artsfattig og inneholder for det meste vanlige arter for regionen og enkelte arter fra lungeneversamfunnet. Skogen er relativt ung, men allikevel finnes noe gadd og læger. I følge reviderte fakta-ark for naturtyper (2014), får derfor lokaliteten lav vekt på artsmangfold, topografi og lokalklima, skogtilstand og styvingstrær og middels vekt på størrelse. På bakgrunn av dette er naturtypelokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Her skal miljøet og mangfoldet sin sårbarhet for ulike former for påvirkning (eller fravær av slike) oppgis, samt eventuelt konsekvenser av bestemte påvirkninger. NB! En skal formulere dette på en nøytral måte, og ikke som krav til bestemte forvaltningsformer (hva er best for naturverdiene, hva er mindre bra, ikke at en må eller skal gjøre slik og slik). 2 Nonsstomnen nord Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-hasselkratt BMVERDI: C Areal: 17daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Per Gerhard Ihlen på bakgrunn av eget feltarbeid utført 23. oktober 2015. Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i kunnskapsoppbyggingen om kystfuruskog i Norge. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for naturtyper (2014). Beliggenhet og naturgrunnlag: Undersøkelsesområdet ligger nord for Nonsstomnen, sørøst for Digernes i Skodje kommune. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, som er sure og harde bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer, og løsmassene består av et relativt tynt dekke. Det undersøkte området ligger i sørboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en rik edellauvskog, utforming lågurt-hasselkratt. Lågurtmark og svak lågurtmark dominerer. Bruk, tilstand og påvirkning: Samlet sett skogen ser ut til å være relativ ung, men enkelte furutrær er muligens noe eldre. Noe liggende og død ved finnes. Artsmangfold: Hassel og gråor er dominerende treslag, og det er innslag av bjørk og furu. Feltsjiktet er artsfattig, men inneholder både myske og skogfiol. Epifyttfloraen er også artsfattig, og på grunn av mye skygge fra hasseltrærne, er det bare litt vanlig skriftlav her. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Del av helhetlig landskap: Med sitt hassel- og lauvtreinnslag, utgjør naturtypelokaliteten en liten, men viktig del av et større og sammenhengende skogsområde dominert av eldre furu. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten er liten og domineres av hassel og gråor. Selv om lokaliteten er artsfattig, så har den lågurtmark, og utgjør derfor et lite, men viktig, bidrag til variasjonen i et skoglandskap som ellers er dominert av furu. I følge reviderte fakta-ark for naturtyper (2014), får derfor lokaliteten høy vekt på størrelse og fremmede arter, middels vekt på habitatkvaliteter og påvirkning, og lav vekt på artsmangfold og sjeldne eller truete naturtyper. På bakgrunn av dette er naturtypelokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå fysiske inngrep og hogst. 3 Glomset: Haugtua, nordsida Naturtype: Gammel furuskog - Gammel kystfuruskog BMVERDI: B Areal: 322daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Holtan (2011), basert på eget feltarbeid 28. mai 2011, som gammel barskog, utforming gammel furuskog. Avgrensningen på naturtypelokaliteten ble endret noe, og beskrivelsen til Holtan (2011) noe supplert med tilleggsopplysninger, i forbindelse med feltarbeidet utført av Per Gerhard Ihlen, Asplan Viak, 23. oktober 2015. Endringen i avgrensningen skyldes hovedsakelig at de store myrområdene nå er tatt ut. Kartleggingen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i kunnskapsoppbyggingen om kystfuruskog i Norge. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for naturtyper (2014). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Haugtua nord for Glomset og grenser til Ørnnakken naturreservat i Skodje kommune. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, som er sure og harde bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer, og løsmassene av et humusdekke og tynt torvdekke over berggrunnen, samt et tynt dekke med morenemateriale enkelte steder i nord. Det undersøkte området ligger i sørboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en gammel furuskog, utforming gammel kystfuruskog. Blåbær- og bærlyngskog dominerer og det er innslag av lyngskog på de høyestliggende områdene. Enkelte partier med fattigmyr finnes også. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen ser ut til å være gammel og i en aldersfase, og mange av furuene er storvokste. Selv om det er spor etter eldre hogst, har skogen trolig fått utviklet seg fritt over lang tid, og har vært i en god utvikling. Det er også spredt med død ved i form av gadd og læger i hele lokaliteten. Noe gran sprer seg i området. Flere stier finnes også her. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag og det er innslag av bjørk, gråor, osp, rogn og selje. Hassel og hegg er sjeldent her. Einer er vanlig i busksjiktet. Feltsjiktet er artsfattig og inneholder vanlige arter som blåbær, bjønnkam, blåtopp, fugletelg, hengeving, maiblom, myrfiol, rome, røsslyng, skogsnelle, skogstjerne, smørtelg, smyle, storfrytle og tyttebær. På bergvegger ble rødmuslingmose og stripefoldmose registrert. Epifyttfloraen er artsfattig, men på gammel furu finnes gubbeskjegg (NT). På liggende død furuved ble rosenlav funnet.
Ellers er storfugl og hønsehauk registrert herfra. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Del av helhetlig landskap: Naturtypelokaliteten utgjør en viktig og intakt del av et sammenhengende og verdifullt område med eldre furuskogene. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten domineres av gammel og intakt furuskog, finnes mest på blåbær- og bærlyngmark, og har brukbare forekomster med læger og gadd. Naturtypelokaliteten har et stort areal, men er artsfattig og inneholder for det meste vanlige arter for regionen. I følge reviderte fakta-ark for naturtyper (2014), får lokaliteten middels vekt på skogtilstand, lav vekt på artsmangfold, og høy vekt på påvirkning og størrelse. På bakgrunn av dette er naturtypelokaliteten vurdert som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og å hindre at gran etablerer seg. Eventuelle fremmede arter bør fjernes. 4 Ospedalen sør Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: C Areal: 9daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Per Gerhard Ihlen, Asplan Viak, på bakgrunn av eget feltarbeid utført 23. oktober 2015. Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i kunnskapsoppbyggingen om kystfuruskog i Norge. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for naturtyper (2014). Beliggenhet og naturgrunnlag: Undersøkelsesområdet ligger nord for sør for Ospedalen, sørvest for Digernes i Skodje kommune. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, som er sure og harde bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer, og løsmassene består av et relativt tynt dekke. Det er også er innslag av blokker og enkelte bergvegger. Det undersøkte området ligger i sørboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en regnskog, utforming fattig boreonemoral regnskog, der blåbærskog dominerer. Bruk, tilstand og påvirkning: Samlet sett skogen ser ut til å være relativ ung, det er spor etter hogst i nyere tid og området grenser til et stort granplantefelt. Det er lite død ved her. Artsmangfold: Furu og bjørk er dominerende treslag og det er innslag av osp og rogn. Feltsjiktet er artsfattig og inneholder i tillegg til bjønnkam og småbregner, vanlige arter for blåbærskoger. Epifyttfloraen er artsfattig, og av eksempler kan nevnes gammelgranlav og kattefotlav på bjørk. Lungeneversamfunnet har flere forekomster av for eksempel av kystfiltlav, lungenever, skrubbenever og vanlig blåfiltlav på rogn. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Del av helhetlig landskap: Naturtypelokaliteten en liten, men viktig del av et større og sammenhengende skogsområde dominert av verdifull eldre furuskog. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten er liten og domineres av furu og lauvtrær. Lauvtreinnslaget er viktig fordi det gir livsmedier for lavarter i boreonemoral regnskog. I denne lokaliteten ble bare gammelgranlav og kattefotlav funnet på bjørk, men det kan ikke utelukkes at det finnes flere, og det er potensial for slike arter her. Brukbare forekomster med arter fra lungeneversamfunnet indikerer dette potensialet. Skogen er relativt ung, og det er lite gadd og læger. I følge reviderte fakta-ark for naturtyper (2014), får derfor lokaliteten lav vekt på artsmangfold, topografi og lokalklima, skogtilstand og styvingstrær og middels vekt på størrelse. På bakgrunn av dette er naturtypelokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og å hindre at gran etablerer seg. Eventuelle fremmede arter bør fjernes. 5 Glomset: Haugtua, søraustsida Naturtype: Gammel furuskog - Gammel kystfuruskog BMVERDI: B Areal: 300daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Holtan (2011) og er en gammel barskog, dominert av furu og med innslag av barlind (VU), bjørk, gråor, hassel, hegg, osp, rogn og selje, og der blåbær- og bærlyngskoger dominerer. Skogen er gammel og alderen på furu er høy, og furutrærne har ofte grove dimensjoner. Det er også et bra innslag med død ved her. For det meste finnes karplanter som er vanlige for de nevnte vegetasjonstypene her, og i tillegg er det registrert noe mer krevende arter som hengeaks, markjordbær og smørtelg. Gubbeskjegg (NT) vokser rikelig på gammel furu og av fugler er hønsehauk (NT), hvitryggspett og storfugl registrert fra området. Det er lite påvirkninger her annet enn noe fåtallig gran og enkelte spor etter eldre skogsdrift. Skogen har derfor hatt en lang og god utvikling. Det har tidligere også vært utmarksbeite her og enkelte einer med søyleform finnes. Naturtypelokaliteten er vurdert som viktig (B-verdi). Artsmangfold Det undersøkte området er et stort og mer eller mindre sammenhengende skogsområde dominert av furu, og med bjørk, osp og rogn inne i mellom. Buskjiktet er sparsomt utviklet med bare spredte forekomster av einer. De mest interessante artsfunnene herfra er av barlind (VU), myske, gubbeskjegg (NT), og enkelte arter fra lungeneversamfunnet, som bare finnes spredt og sparsomt i hele undersøkelsesområdet. Av eksempler kan nevnes lungenever, kystfiltlav og vanlig blåfiltlav. Mest innsats på feltarbeidet ble brukt på de nordvendte liene og bergveggene i undersøkelsesområdet. Hensikten var å finne regnskog, men ingen typiske «regnskogsarter» annet enn gammelgranlav og kattefotlav ble registrert. Disse er typiske «mengdearter» i regnskoger. Arthonia arthonioides og hvithodenål (NT), begge fra området øst for Svartavatnets nordside, kan også nevnes, men de ligger utenfor de avgrensa naturtypelokalitetene. Det er trolig et potensial for interessante soppfunn på gadd og læger her.
Tabell: Artsfunn i Svartavatnet øst. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Galium odoratum myske 2 Taxus baccata barlind VU 2 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 3 Arthonia arthonioides Chaenotheca gracilenta hvithodenål NT 0 0 Felipes leucopellaeus kattefotlav 1 Icmadophila ericetorum rosenlav 3 Lobaria pulmonaria lungenever 4 Lobaria scrobiculata skrubbenever 4 Naetrocymbe punctiformis 1 Pannaria rubiginosa kystfiltlav 4 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav 1 Peltigera britannica kystgrønnever 1 Moser Antitrichia curtipendula ryemose 1 Mylia taylorii rødmuslingmose 3 Avgrensing og arrondering Undersøkelsesområdet utgjør et areal på 1014 daa og var på forhånd avgrenset av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskoger i 2015. Det undersøkte området strekker seg fra området sør for Digernes og øst for Svartavatnet og videre østover mot Høgfjellet og Høgbrauta, og derfra sørover til Haugtjørna og østlige del av Haugtua. Skogkvalitetene her er først og fremst at det i disse områdene er mye gammel furuskog. Disse skogene fortsetter videre sørover til Ørnnakken naturreservat, som bl.a. er vernet på grunn av sin gamle skog. Dette utgjør da store og sammenhengende furuskogsområder, bare avbrutt av myrområder og enkelte lauvskogsområder. Undersøkelsesområdet er omtrent ikke delt opp av inngrep annet enn enkelte traktorveger og arronderingen er derfor vurdert som god. Andre inngrep Bortsett fra enkelte traktorveger, ble det ikke observert andre inngrep her. Vurdering og verdisetting Det er først og fremst de store, varierte, sammenhengende og gamle furuskogene som er viktige i undersøkelsesområdet. Skogene er også lite påvirket av hogst, fremmede arter og plantet gran. Forekomstene av boreonemorale regnskoger er viktige i dette skoglandskapet, fordi de utgjør er viktig del av den totale variasjonen, selv om hver av disse kommer ut med lave verdier her. Annet enn enkelte forekomster av arter i lungeneversamfunnet, samt noe barlind (VU), myske, gubbeskjegg (NT) og hvithodenål (NT), så ble det registrert få andre interessante arter, men det er trolig et potensial for funn av rødlistede sopparter på gadd og læger i undersøkelsesområdet. Samlet sett er den viktigste delen av det undersøkte området alt som er sørøst for skogsbilvegen mellom avkjørselen fra E39 og opp til grensen til Ørnnakken naturreservat. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Framstad mfl. 2002, 2003) så kan nok mye føres til det som betegnes «sterk oseanisk furuskog». I tillegg finnes noe «rikt hasselkratt». Edellauvskog, utforming rike hasselkratt, regnskog, «kystfuruskog» og gammel barskog ble også vurdert som skogstyper med lav vernedekning i evalueringen av norske verneområder (Framstad mfl. 2010). De to lokalitetene med boreonemoral regnskog tilsvarer temperert kystfuruskog, en rødlista naturtype vurdert som sterkt truet (EN) av Bendiksen (2011). Undersøkelsesområdet Svartavatnet øst vurderes som regionalt til nasjonalt verdifullt (4 poeng).
Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Svartavatnet øst. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Gamlehjellen sør 2 Nonsstomnen nord 3 Glomset: Haugtua, nordsida 4 Ospedalen sør 5 Glomset: Haugtua, søraustsida Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering * * * * * * * 0 * - * ** * * 0 * * * * * ** * - * *** *** ** *** * * * * ** * - ** * * * * * ** * * * * - * * * * * * ** * * * * - * *** *** ** ** * ** ** * * * ** *** 4 Samlet verdi Referanser Supplerande kartlegging av naturtypar i Skodje kommune i 2011. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, rapport 3-2012: 110 sider.
Svartavatnet øst (Skodje, Møre og Romsdal). Areal 782daa, poeng 4 31 E39 52 4 Svartavatnet 154 3 1 Svorta 2 Haugtjørna 6930 Hjashusnakken 194 Glomsetskaret 210 354 Haugtua 5 Orrenakkdalen Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1:12 000 Ekvidistanse 20m Røyravatnet Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert 24.05.2016 376000mE 77 378000mE 6929000mN
Bilder fra området Svartavatnet øst Fattig boreonemoral regnskog ved Gamlehjellen sør, med granplantefelt i bakgrunnen. Foto: Per G. Ihlen Granplantefelt øst for Svartavatnet. Foto: Per G. Ihlen Gammel furuskog ved Haugtua. Foto: Per G. Ihlen Svartavatnet øst. Foto: Per G. Ihlen