Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Liafjellet nord 3 Referanse: Ihlen P. G Naturverdier for lokalitet Liafjellet nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Skodje, Ørskog Inventør: PGI H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet ligger mellom Barlindteigen/Stornakken sør for Solnør i Skodje kommune og østover mot Dekkja og Liafjellets nordside, i Ørskog kommune. Den vestlige delen ligger også nord og nordvest for Liafjellet naturreservat. Terrenget er hovedsakelig en nordvendt li, der den østlige delen er bratt og vanskelig tilgjengelig. Berggrunnen består av gneiser og løsmassene består mest av humusdekke, tynt torvdekke og noe morenemateriale. Det undersøkte området ligger i boreonemoral, sørboreal og mellomboreal vegetasjonssoner. Videre ligger området i klart oseanisk seksjon, noe som innebærer mye nedbør og kalde somre og relativt milde vintre. Den dominerende vegetasjonen er bærlyngskog og lyngskog med furudominans på de skrinneste og høyestliggende partiene. I de lavestliggende områdene er det mest blåbær- og svak lågurtskog, der bjørk og furu dominerer. Inne imellom er det også myr- og sumpskogsmark med furu. Skogen er variert, men den østligste og høyestliggende delen, avgrenset som boreal fururegnskog, har de største skogsverdiene. Den har også gammelskogskvaliteter, med for eksempel gadd og læger, og det er lite hogstinngrep der. I den vestlige delen er det mest furuskog, med flere lauvskogsdominerte partier inne i mellom. Her er det jevnt over tydeligere at det er påvirket av nyere tids skogbruk, bl. a. med ungskog, enkelte hogstflater og flere granplantefelt. Det er derfor generelt sett lite død ved i dette området. Noe beite av sau har trolig foregått tidligere og det er enkelte skogsbilveier her. Arronderingen er vurdert som middels god. I det undersøkte området er det avgrenset tre regnskoger, to med utforming fattig boreonemoral regnskog, der en har C-verdi og en har B-verdi, og en boreal regnskog med B-verdi. Det mest interessante artsfunnet var det av Celothelium iscnobelum og Arthonia stellaris (VU) fra den boreonemorale regnskogen og prakttvebladmose fra den boreale regnskogen. I tillegg kan nevnes gul pærelav (NT), Mycoporum antecellens og hasselrurlav (NT). Generelt er det få arter med spredte forekomster fra lungeneversamfunnet her. Flere soppregistreringer er gjort i den nordøstlige delen og det er trolig et potensial for interessante soppfunn på læger og gadd her. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Framstad mfl. 2002, 2003) så kan trolig enkelte områder føres til «sterk oseanisk furuskog». I tillegg finnes spredte forekomster av «kystbjørkeskoger» og noe «rikt hasselkratt». Regnskog, «kystfuruskog» og gammel barskog ble også vurdert som skogstyper med lav vernedekning i evalueringen av norske verneområder (Framstad mfl. 2010). To lokaliteter med boreonemoral regnskog tilsvarer temperert kystfuruskog, en rødlista naturtype vurdert som sterkt truet (EN). Det er allikevel den boreale regnskogen, som også er gammel, som har de største skogsverdiene i undersøkelsesområdet. Det er også viktig at undersøkelsesområdet har mange verdier som også finnes i tilgrensende verneområde. Undersøkelsesområdet Liafjellet nord vurderes som regionalt verdifullt (3 poeng). Feltarbeid Området ble undersøkt 22. oktober Siden hovedhensikten med dette prosjektet var å undersøke boreale og boreonemorale regnskoger, ble det under feltarbeidet fokusert på å oppsøke potensielle interessante områder som nordvendte lier og bergvegger. Helt øst i undersøkelsesområdet er det tidligere registrert en godt dokumentert naturtypelokalitet (gammel furuskog). På bakgrunn av dette, og at mye av lien nedenfor nordgrensen på naturtypelokaliteten er bratt og omtrent utilgjengelig, ble ikke denne delen av området undersøkt i felt. En stikkprøve i området sør for Dekkjavatnet, ble allikevel utført. I denne nordhellingen var det mest vanlig blåbærskog uten regnskogsarter. Mye av lisiden her er også påvirket av granplantefelt. Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet, men uten regn det meste av dagen, og bare i korte perioder var det regn. Forholdene var allikevel bra for å undersøke lav- og mosefloraen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med kartlegging av kystfuruskog (2015) og er utført på oppdrag fra Miljødirektoratet. Undersøkelsesområdet var på forhånd avgrenset til et areal på 1312 daa. Tidligere undersøkelser I undersøkelsesområdet er det tidligere registrert en naturtypelokalitet i forbindelse med supplerende naturtypekartlegginger for Ørskog kommune (Holtan 2013). Dette er en gammel furuskog som er avgrenset helt øst i undersøkelsesområdet. I Artskart er det angitt flere funn av mosearter herfra, og spesielt forekomsten av prakttvebladmose bør fremheves. Lun-

2 geneversamfunnet har bare enkelte forekomster av lungenever og skrubbenever. Nordøst i undersøkelsesområdet er det dokumentert imponerende mange sopparter, hovedsakelig av Perry Gunnar Larsen. Helt vest i undersøkelsesområdet er det kjent mange registreringer av ulike karplanter, samt av enkelte lavarter. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger mellom Barlindteigen/Stornakken sør for Solnør i Skodje kommune og østover mot Dekkja og Liafjellets nordside i Ørskog kommune. Den vestlige delen av undersøkelsesområdet ligger også nord og nordvest for Liafjellet naturreservat, som har «urskogsverdier» og forekomster av flere biogeografisk interessante arter. Det er også stor variasjon i vegetasjonstyper i naturreservatet. Naturgrunnlag Topografi Terrenget ligger hovedsakelig i en nordvendt li. Undersøkelsesområdets østlige del er bratt og vanskelig tilgjengelig og strekker seg fra 60 m o.h. til hele 510 m o. h. Her er det også store og vertikale bergvegger og bratte lisider. Geologi Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, som er sure og harde bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer, og løsmassene består hovedsakelig humusdekke og tynt torvdekke over berggrunnen. Ellers er det et tynt dekke med morenemateriale sør for Solnørelva og et tykkere dekke helt i nordvest. Det er også mye bart fjell her, mest i form av store og vertikale bergvegger i vest. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone:. Boreonemoral, sørboreal og mellomboreal vegetasjonssoner. Klima Det undersøkte området ligger i boreonemoral, sørboreal og mellomboreal vegetasjonssoner. Videre ligger området i klart oseanisk seksjon, noe som innebærer at det er mye nedbør, mellom 2000 og 3000 mm i året. Det er også kalde somre og relativt milde vintre, med januar som kaldeste måned med en middeltemperatur på mellom 3 C og 5 C. Vegetasjon og treslagsfordeling Den dominerende vegetasjonen her er bærlyngskog og lyngskog med furudominans på de skrinneste og høyestliggende partiene. I de lavestliggende områdene er det mest blåbær- og svak lågurtskog, der bjørk og furu dominerer. Her er det også innslag av osp og hassel. Inne imellom er det også det som i NiN-systemet tilsvarer myr- og sumpskogsmark, grunntype kalkfattig og svakt intermediær myr- og sumpskogstue. Her dominerer også furu. Skogstruktur og påvirkning Samlet sett er skogen her variert, men den østligste og høyestliggende delen er dominert av furutrær, som trolig er gamle. Her er det også spredte forekomster av gadd og læger. Furuskogsområdene viser noe variasjon i sjiktning, men busksjiktet er lite utviklet. Det er lite hogstinngrep der. I den vestlige delen er det mest furuskog, med flere lauvskogsdominerte partier inne i mellom. Her er det jevnt over tydeligere at det er påvirket av nyere tids skogbruk, bl. a. med ungskog og enkelte hogstflater. Det er derfor generelt sett lite død ved i denne delen av området. Både her og mye av den nordvendte lien østover til Dekkja og Dekkjavatnet, og til den østlige delen av undersøkelsesområdet, har flere granplantefelter. Noe beite av sau har trolig foregått tidligere og det er enkelte skogsbilveier her. Stier finnes spredt i hele området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Liafjellet nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Stornakken nord Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: C Areal: 27daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Per Gerhard Ihlen, Asplan Viak, på bakgrunn av eget feltarbeid utført 22. oktober Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i kunnskapsoppbyggingen om kystfuruskog i Norge. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for naturtyper (2014). Beliggenhet og naturgrunnlag: Undersøkelsesområdet ligger nord for Stornakken og sør for Solnør i Skodje kommune. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, som er harde og sure bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer. Løsmassene består av et relativt tykt dekke med morenemateriale i nordre del, mens mot sør er det tynnere. Det er også er innslag av bergvegger. Det undersøkte området ligger i boreonemoral vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en regnskog, utforming fattig boreonemoral regnskog. Blåbær- og svak lågurtskog dominerer.

3 Bruk, tilstand og påvirkning: Samlet sett ser skogen ut til å være relativ ung, men enkelte furutrær er eldre. Det er flere spor etter hogst i nyere tid og området grenser til granplantefelter. Det allikevel spredt med død ved i form av gadd og læger i mye av lokaliteten. Spesielt i vest er det også flere vindfelte trær. Artsmangfold: Furu og bjørk er dominerende treslag og det er innslag av hassel, osp og rogn. Einer finnes i busksjiktet. Feltsjiktet er artsfattig og inneholder vanlige arter som blåbær, bjønnkam, einstape, fugletelg, hengeving, skogburkne, smyle og storfrytle (mye). I bunnsjiktet finnes arter som kystkransmose og storstylte. På bergvegger ble Chrysotrix sp., blodøyelav, krusknausing, rødmuslingmose, småstylte og stripefoldmose registrert. Epifyttfloraen er artsfattig, men på furubark ble for eksempel madeirastry og vanlig blodlav registrert, og på bjørk ble gammelgranlav og kattefotlav registrert. Hvitringnål, fausknål, larvemose og sagtvebladmose finnes spredte på furuved. Lungeneversamfunnet er sparsomt utviklet, men grynvrenge, kystfiltlav og lungenever finnes på hassel og osp. På rogn finnes for eksempel Arthopyrenia analepta, Celothelium iscnobelum og gul pærelav (NT), barkragg, putevortelav, vanlig flekklav, vanlig rurlav og vanlig smaragdlav. Mycoporum antecellens ble registrert et sted på hassel, som for øvrig også har mye vanlig rurlav og vanlig skriftlav. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert.. Del av helhetlig landskap: Med sitt lauvtreinnslag, utgjør naturtypelokaliteten en viktig del av et større og sammenhengende skogsområde dominert av verdifull skog. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten er liten og domineres av furu og bjørk, og den har innslag av rogn og hassel. Lauvtreinnslaget er viktig fordi det gir livsmedier for lavarter i boreonemoral regnskog. Dette gjelder for eksempel Celothelium iscnobelum, gul pærelav (NT) og Mycoporum antecellens. Funnet av C. iscnobelum er også interessant fordi det bare er et tidligere rapportert funn av arten fra Møre og Romsdal (Fræna). Skogen er relativt ung, men allikevel finnes gadd og læger, bl.a. i form av enkelte vindfelte furutrær. Ellers er lokaliteten artsfattig og inneholder for det meste vanlige arter for regionen og enkelte arter fra lungeneversamfunnet. I følge reviderte fakta-ark for naturtyper (2014), får derfor lokaliteten lav vekt på artsmangfold, topografi og lokalklima, skogtilstand og styvingstrær og høy vekt på størrelse. På bakgrunn av dette er naturtypelokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og å hindre at gran etablerer seg. 2 Høgnakken nord Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 32daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Per Gerhard Ihlen, Asplan Viak, på bakgrunn av eget feltarbeid utført 22. oktober Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i kunnskapsoppbyggingen om kystfuruskog i Norge. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for naturtyper (2014). Beliggenhet og naturgrunnlag: Undersøkelsesområdet ligger nord for Høgnakken, nær Solnør i Skodje kommune. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, som er harde og sure bergarter. Løsmassene består av et relativt tynt dekke med morenemateriale. Det er også er innslag av bergvegger. Det undersøkte området ligger i boreonemoral vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en regnskog, utforming fattig boreonemoral regnskog, der blåbær- og svak lågurtskog dominerer. Bruk, tilstand og påvirkning: Samlet sett ser skogen ut til å være relativ ung, men enkelte individer av furu og bjørk er trolig gamle. Det samme gjelder forekomstene av barlind. Det er få spor etter hogst fra nyere tid og området grenser til granplantefelter. Det lite død ved, og det som finnes er mest læger av lauvtrær. Artsmangfold: Furu og bjørk er dominerende treslag og det er innslag av hassel, osp og rogn. Einer finnes i busksjiktet. Feltsjiktet er artsfattig og inneholder vanlige arter som blåbær, bjønnkam, einstape, fugletelg, hengeving, skogburkne, smyle og storfrytle (mye). I bunnsjiktet finnes arter som kystkransmose og storstylte. På bergvegger ble Chrysotrix sp., blodøyelav, krusknausing, rødmuslingmose, småstylte og stripefoldmose registrert. Epifyttfloraen er artsfattig, men på furubark ble for eksempel madeirastry og vanlig blodlav registrert, og på bjørk ble gammelgranlav og kattefotlav registrert. Hvitringnål, fausknål, larvemose og sagtvebladmose finnes spredte på furuved. Lungeneversamfunnet er sparsomt utviklet, men grynvrenge, kystfiltlav og lungenever finnes på hassel og osp. På rogn finnes for eksempel Arthopyrenia analepta, Celothelium iscnobelum og gul pærelav (NT), barkragg, putevortelav, vanlig flekklav, vanlig rurlav og vanlig smaragdlav. Mycoporum antecellens ble registrert et sted på hassel, som for øvrig også har mye vanlig rurlav og vanlig skriftlav. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert.. Del av helhetlig landskap: Med sitt lauvtreinnslag, utgjør naturtypelokaliteten en viktig del av et større og sammenhengende skogsområde dominert av verdifull skog. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten er liten og domineres av furu, bjørk og hassel og har innslag av barlind (VU). Lauvtreinnslaget er viktig fordi det gir livsmedier for lavarter i boreonemoral regnskog, som for eksempel Arthonia stellaris (VU) og gul pærelav (NT). Skogen er relativt ung, men allikevel finnes læger, mest i form av lauvtrær. Selv om lokaliteten har gode forekomster av flere arter fra lungeneversamfunnet, har lokaliteten totalt sett få og vanlige arter for regionen. I følge reviderte fakta-ark for naturtyper (2014), får derfor lokaliteten høy vekt på størrelse, middels vekt på artsmangfold, topografi og lokalklima, og lav vekt på skogtilstand og styvingstrær. På bakgrunn av dette er naturtypelokaliteten vurdert som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og å hindre at gran etablerer seg. 3 Solnørdalen: Liafjellet, nordsida Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 374daa Innledning: Lokaliteten ble først beskrevet av Holtan (2013) som gammel barskog, utforming gammel furuskog, basert på feltarbeid av Dag Holtan og Perry Larsen 21. mai I forbindelse med kartleggingen av kystfuruskoger 24. oktober 2015, på oppdrag fra Miljødirektoratet, ble den av Per Gerhard Ihlen klassifisert som regnskog, utforming boreal regnskog. Dette ble gjort på bakgrunn av alle forekomstene av prakttvebladmose, og potensial for flere forekomster av denne arten. Siden nakent berg er en egen naturtype i NiN, så er den store bergveggen i øst holdt utenfor avgrensningen av regnskogen, og de opprinnelige grensene er derfor noe endret. I tillegg er enkelte myrområder holdt utenfor. Beskrivelsen er noe supplert og justert, men i hovedsak er den opprinnelige beskrivelsen av Holtan (2013) opprettholdt. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for naturtyper (2014). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Solnørdalen på nordsiden av Liafjellet, sør for Dekkjavatnet i Ørskog kommune. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, harde og sure bergarter som avgir lite plantenæringsstoffer, og løsmassene består av et humusdekke og tynt torvdekke over berggrunnen. Det er også flere mindre bergvegger her. Området ligger i klart oseanisk vegetasjons-

4 sone og i sør- og mellomboreal vegetasjonsseksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en regnskog, utforming boreal regnskog med furu. Skogen vokser mest på impediment og tillegg finnes mindre partier med fattigmyr. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gammel og har bl.a. forekomster av grove furutrær, og gadd og læger av furu. Den døde veden viser imidlertid liten variasjon i dimensjoner og nedbrytningsstadier. Det har tidligere trolig vært utmarksbeite her og det er omtrent uten spor etter plukkhogst. Tilstanden som gammel naturskog er derfor bra. Andre påvirkninger her er enkelte forekomster av gran og lerk. Noen stier finnes også. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag og i tillegg finnes spredte innslag av bjørk, rogn og selje, samt noe lerk høyt i terrenget. Einer finnes i busksjiktet. For det meste finnes vanlige karplanter her, men det er også spredte innslag av dvergjamne og fjelltistel. Av andre kjente eksempler herfra kan nevnes bjønnskjegg, finnskjegg, hvitveis, skogstjerne og smørtelg. Mosefloraen, med bl.a. prakttvebladmose, ble av Holtan (2013) fremhevet som den mest interessante organismegruppen, og utgjør det viktigste grunnlaget for avgrensningen, verdisettingen og klassifiseringen til boreal regnskog. Av andre mosearter som er kjent herfra kan nevnes gullhårmose, heimose, rødmuslingmose, småstylte, storstylte og stripefoldmose. Lungeneversamfunnet har bare sparsomme forekomster med lungenever og skrubbenever på rogn. Noe gubbeskjegg (NT) finnes spredt på gammel furu. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert.. Del av helhetlig landskap: Naturtypelokaliteten utgjør en viktig og intakt del av de store og sammenhengende furuskogene fra Sula og Ålesund i vest til Skodje og Ørskog i øst. Vest for naturtypelokaliteten ligger også Liafjellet naturreservat. Verdivurdering: Naturtypelokaliteten er en boreal regnskog som domineres av gammel og intakt furuskog, med bl.a. brukbare forekomster av læger og gadd. Naturtypelokaliteten har et stort areal, men er relativt artsfattig selv om den inneholder flere forekomster av bl.a. prakttvebladmose. I følge reviderte fakta-ark for naturtyper (2014), får lokaliteten lav vekt på artsmangfold, høy vekt på størrelse, middels til stor vekt på topografi og lokalklima og skogtilstand. På bakgrunn av dette, er den opprinnelige verdisettingen til viktig (B-verdi) av Holtan (2013) opprettholdt. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og å hindre at gran og lerk etablerer seg videre. Eventuelle fremmede arter bør fjernes. Artsmangfold Undersøkelsesområdet har flere mer eller mindre sammenhengende skogsområder dominert av furu, og med bjørk, hassel, osp og rogn inne i mellom. Buskjiktet er sparsomt utviklet med bare spredte forekomster av einer og hassel. Det mest interessante funnet fra undersøkelsesområdet var det av Celothelium iscnobelum, som bare er registrert en gang tidligere i Møre og Romsdal. Funnene av Arthonia stellaris (VU) fra den boreonemorale regnskogen ved Høgnakken nord, og prakttvebladmose fra den boreale regnskogen på høydedraget helt i øst, er også interessante. Områdene avgrenset som boreonemoral regnskog varierer noe i artssammensetning. Begge har gul pærelav (NT) på hassel eller rogn. Andre regnskogsarter har bare sparsomme forekomster av Celothelium iscnobelum på rogn og Mycoporum antecellens på hassel ved Stornakken nord, og hasselrurlav (NT) og Arthonia stellaris (VU) på hassel ved Høgnakken nord. Generelt er det få arter med spredte forekomster fra lungeneversamfunnet i undersøkelsesområdet, men ved Høgnakken nord er det flere store populasjoner av for eksempel buktporelav, grynfiltlav, lungenever, puteglye, sølvnever og vanlig blåfiltlav på hassel. Fra denne lokaliteten og videre øst til Dekkjavatnet, er det mye granplantefelt. Herfra og videre østover er det store, nordvendte og skogsdekte områder med en del lauvtrær i undersøkelsesområdets lavereliggende områder. Deler av dette området ble undersøkt for å finne regnskog, men ingen typiske «regnskogsarter» ble registrert her. Flere soppregistreringer er tidligere gjort i den nordøstlige delen av undersøkelsesområdet, og det er trolig potensial for soppfunn på gadd og læger her.

5 Tabell: Artsfunn i Liafjellet nord. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Taxus baccata barlind VU 2 Lav Arctomia fascicularis puteglye 2 Arthonia stellaris VU 2 Calicium glaucellum hvitringnål 1 Calicium parvum svartprikknål 2 Chaenotheca brunneola fausknål 1 Felipes leucopellaeus kattefotlav 1 Lecanactis abietina gammelgranlav 1 Lobaria amplissima sølvnever 1 Naetrocymbe punctiformis 1 Moser Anastrepta orcadensis heimose 3 Lepidozia reptans skogkrekmose 2 Mylia taylorii rødmuslingmose 1 Scapania ornithopodioides prakttvebladmose 3 Sopper Celothelium ischnobelum 1 Avgrensing og arrondering Undersøkelsesområdet utgjør et areal på 1313 daa og var på forhånd avgrenset av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskoger i Det undersøkte området strekker seg fra Barlindteigen rett øst for E39 og østover til omtrent kraftlinjen ved Fjellsenden, sørøst for Holen. Flere områder er furuskogsdominert, og spesielt gjelder det i de høyestliggende områdene i øst, der det også er flere mindre fattigmyrområder. Store arealer i undersøkelsesområdet er også oppbrutt av relativt store granplantefelter. Spesielt gjelder det mellom østenden av golfbanen ved Solnør og lien i Dekkja. Ellers er det spredte lauvskogsområder, spesielt i midtre del. Innenfor undersøkelsesområdet er de største skogsverdiene på nordsiden av Liafjellet, området avgrenset som boreal regnskog, som også har gammelskogskvaliteter i furuskogen (Holtan 2013). Det er også av verdi at det er enkelte spredte forekomster av arter fra lungeneversamfunnet her. Undersøkelsesområdet er ikke delt opp av tekniske inngrep, men siden det er en del oppdelt av granplantefelt og enkelte hogstflater, er arronderingen derfor vurdert som middels god. Vurdering og verdisetting Det er først og fremst den store, boreale regnskogen i øst, som også er gammel, som er viktig i undersøkelsesområdet. Ellers er skogene i de lavestliggende områdene oppbrutt av en del granplantefelt og de er noe påvirket av hogst. Enkelte sammenhengene lauvskogsdominerte områder finnes allikevel i øst og noen sammenhengende furuskogsområder, med innslag av lauvskog, finnes i den vestlige delen. Annet enn enkelte forekomster av arter i lungeneversamfunnet, så ble det registrert få andre interessante arter. Det mest interessante funnet fra undersøkelsesområdet var det av Celothelium iscnobelum, som bare har ett tidligere rapportert funn fra Møre og Romsdal. Funnene av Arthonia stellaris (VU) og prakttvebladmose er også viktige. Soppfloraen i nordøst viser også en høy artsdiversitet. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Framstad mfl. 2002, 2003) så kan trolig enkelte områder føres til det som betegnes «sterk oseanisk furuskog». I tillegg finnes spredte forekomster av «kystbjørkeskoger» og noe «rikt hasselkratt». Regnskog, «kystfuruskog» og gammel barskog ble også vurdert som skogstyper med lav vernedekning i evalueringen av norske verneområder (Framstad mfl. 2010). De to lokalitetene med boreonemoral regnskog tilsvarer temperert kystfuruskog, en rødlista naturtype vurdert som sterkt truet (EN) av Bendiksen (2011). Det er allikevel den boreale regnskogen, som også er gammel, som har de største skogsverdiene i undersøkelsesområdet. Det er også viktig at undersøkelsesområdet har mange verdier som også finnes i tilgrensende verneområde. Undersøkelsesområdet Liafjellet nord vurderes som regionalt verdifullt (3 poeng).

6 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Liafjellet nord. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Stornakken nord 2 Høgnakken nord 3 Solnørdalen: Liafjellet, nordsida Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering * ** * * * * * * 0 * - * * ** * * ** ** * ** * ** - ** *** ** ** *** * ** *** ** * ** - ** ** ** * * * ** *** ** * ** * *** 3 Samlet verdi Referanser Jordal, J. B. & Holtan, D Kartlegging av naturtypar i Skodje kommune. Rapport J. B. Jordal nr s. + kart. Supplerande kartlegging av naturtypar i Skodje kommune i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, rapport : 110 sider. Supplerande kartlegging av naturtypar i Ørskog kommune i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, rapport sider.

7 Liafjellet nord (Ørskog/Skodje, Møre og Romsdal). Areal 657daa, poeng 3 Hanslia Skodjevåg Fremmerli 104 Dyrhaugen Engjavatnet Solnørdalen 60 R661 Solnørelva Dekkjavatnet 3 31 Solnør 2 Liafjellet Li 528 Veten Kleivane 167 Steinane Sjøholtstranda 6930 E39 Storvik Sjøholt ssegardane Apalset neset Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) ± Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Ørskogvika Skråvika mE mE Ørskog mN

8 Bilder fra området Liafjellet nord Barlind i Høgnakken nord. Foto: Per G. Ihlen Hasselkratt i Høgnakken nord. Foto: Per G. Ihlen Gul pærelav på rogn ved Stornakken nord. Foto: Per G. Ihlen Østlige del av undersøkelsesområdet. Foto: Per G. Ihlen