Yrkesskader Et diskriminerende regelverk Møte mandag 5. mars 2007 Statssekretær Jan-Erik Støstad, Arbeids og inkluderingsdepartementet Fagforbundet: Jan Davidsen og Norsk Sykepleierforbund: Bente G. H. Slaatten Fagforbundet og NSF mener dagens regelverk knyttet til yrkesskade/yrkessykdom er diskriminerende på to måter. For det første fordi belastningslidelser ikke kan godkjennes som yrkesskade eller yrkessykdom (jfr folketrygdlovens 13-3, 3 ledd). Dernest ved at de såkalte listesykdommene i folketrygdloven 13-4 og yrkessykdomsforskriften i liten grad er tilpasset de arbeidsplasser som kvinner arbeider på og sykdommer som oftest rammer kvinner. Begge disse forhold er videreført i lov om yrkesskadeforsikring 11. Belastningslidelser som har utviklet seg over tid og blitt til sykdommer i muskel- og skjelettsystemet, kan ikke i dag godkjennes som yrkesskade/ yrkessykdom. Det samme gjelder psykiske påkjenninger eller belastninger som over tid har skapt mentale problemer. Ved at belastningslidelsene ikke kan godkjennes, ekskluderes mange kvinner fra å få erstatning for sin arbeidsbetingede skade eller sykdom. Årsakene til denne forskjellsbehandlingen er av historisk karakter, og kan i dag forklares, men ikke unnskyldes med at regelverket nesten har vært uendret siden 1935. Ved dette har man ikke tatt høyde for at kvinner deltar i yrkeslivet! Fra Rikstrygdeverkets rundskriv til folketrygdloven 13 kan man lese: Det er en kjent sak at tungt og ensidig arbeid over tid kan forårsake belastningsskader i for eksempel nakke, skuldre, rygg, hofter, knær og lignende. Disse lidelsene kan heller ikke godkjennes som yrkessykdom i henhold til forskriften fastsatt ihht 13 4, 1. ledd. Vi har imidlertid et unntak for sykdommer i armer og hender som er forårsaket av vibrasjoner fra arbeidsmaskiner og verktøy. Industriarbeideren som får belastningslidelse pga vibrerende verktøy og maskiner får derfor erstatning, mens tunge pasientløft for syke- og hjelpepleiere ikke gir rett til erstatning. Kjønnssykdom er godkjent som yrkesskade for militære Smitte påført sykepleier på studietur til sykehus i Afrika godkjennes ikke Militæret er yrkesskadedekket i 24 timer i døgnet og får erstatning for enhver skade uansett årsak, noe som innebærer godkjenning av påført kjønnssykdom under FN-tjeneste som yrkesskade. (ftrl. 13-8). Sykepleieren som var på studietur med studenter i Afrika fikk derimot ikke erstatning for smitte hun var utsatt for på sykehus.
Bedre eksempler på kjønnsdiskriminerende regelverk kan man lete lenge etter! De såkalte listesykdommene er sykdommer som stort sett er forårsaket av fysiske og kjemiske arbeidsforhold som støy fra maskiner, vibrasjoner fra verktøy, gass, støv og forgiftninger, dvs. arbeidsforhold på tradisjonelle mannsdominerte arbeidsplasser. Uttrykkelig nevnes også dykkere og flygere. Ett hederlig unntak gjelder for smitte som typisk kan påføres i helsevesenet. Likevel er denne bestemmelsen både snever og strengt fortolket og gir sjelden erstatning til helsearbeidere. I tillegg til dette foreligger det en egen forskrift som gjør det bevismessig enklere for typiske sykdommer påført menn på deres arbeidsplasser. Forskriften sier at hvis man har en sykdom eller forgiftning som er nevnt blant listesykdommene, og man jobber i en næringsgren eller industri som er nevnt i den påfølgende listen, skal yrkesskaden godkjennes med mindre det foreligger en annen sykdom eller påvirkning som er mer sannsynlig. Av typiske virksomheter som er nevnt i forskriften er sinkverk, tilvirkning av bly, beskjeftigelse i poligrafisk industri, malerarbeider med blyfargestoff, tilvirkning av kvikksølvsammensetning, lasting, lossing eller transport av varer, silikosevirksomheter, fosforproduksjon, arsenikkproduksjon mv. Gjennomgående er dette arbeidsplasser hvor kvinner i liten eller ingen grad arbeider. Det eneste mulige unntaket er alle prosesser som fører med seg at en utsettes for virkninger av radium, radioaktive substanser eller røntgenstråler. Likestillingslovens 3 forbyr forskjellsbehandling pga kjønn. Reglene omkring yrkesskade virker slik at kvinner stilles dårligere enn menn når det gjelder å få kompensasjon for sine yrkespåførte sykdommer og skader. Dette er i strid med likestillingsloven og EUs likebehandlingsdirektiv. Likestillingsombudet har uttalt seg svært kritisk til denne diskrimineringen, uten at norske myndigheter har gjort noe med saken. Saken har også vært tatt opp en rekke ganger både i lovutvalg, høringer, møter med statsråder mv. Etter vårt syn har ikke myndighetene tatt sitt ansvar som lovgiver for å bringe yrkesskaderegelverket i harmoni med likestillingsloven og EUs likebehandlingsdirektiv. Kvinner i omsorgsyrkene er særlig utsatt for belastningslidelser Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet er en hyppig diagnosegruppe, særlig blant kvinner, og det er den diagnosegruppen hvor veksten i uførhet har vært sterkest de senere årene. 24 % av befolkningen over 15 år, hadde en muskel- og skjelettsykdom i 2002. Forekomsten blant kvinner er vesentlig høyere enn blant menn: 20 % av mennene og 28 % av kvinnene har slike lidelser. Andelen med disse lidelsene øker med alderen, både for kvinner og menn (Kilde SSB 2005-04 104). Økningen i utføretilbøyelighet for kvinner de siste 10 årene har vært langt sterkere enn blant menn. Kvinner blir også uføre tidligere i livet enn menn. En forklaring/hypotese er at de jobber i særlig belastende yrker som disponerer for uførhet. Det er KVINNER MEST UTSATT FOR BELASTNINGER 20 % av menn, og 28 % av kvinner har en muskel og skjelettsykdom 42 % av kvinnene utfører gjentatte og ensidige bevegelser i sitt arbeid Det samme gjelder 32 % av menn Belastningslidelser er ikke godkjent som yrkesskade Unntaket er tradisjonelt mannsarbeid: sykdommer i armer og hender som er forårsaket av vibrasjoner fra arbeidsmaskiner og verktøy imidlertid få empiriske analyser som belyser spørsmålet om hvorfor uførepensjon for kvinner øker så mye. Resultatene spriker. I helseforetakene viser en undersøkelse at 2,1 % av kvinnene og 0,9 % av mennene blir uføre (ECONrapport 2004 105). Forklaringen ligger etter Fagforbundets og NSFs syn i hvilken type arbeid og hvilke belastninger kvinner og menn utsettes for i sykehusene. Fra tilstandsbeskrivelsene i Arbeidslivsutvalget (NOU 2004:1) kan vi lese på side 88: Kvinner er i større grad enn menn utsatt for ergonomiske belastninger. Hele 42 % av kvinnene oppgir at de utfører gjentatte og ensidige bevegelser mens andelen menn er 32 %. Det fremgår videre at 18 % av kvinnene oppgir at de har muskelsmerter i nakke, skuldre og øvre del
av ryggen som de mener helt eller delvis skyldes arbeidet. Muskel- og skjelettlidelser er generelt den viktigste årsaken til sykelighet og funksjonshemming. SSB legger til grunn at muskel- og skjelettlidelser omfatter rygglidelser, leddbetennelser, stivhet i ledd, beinskjørhet mv. Forekomsten øker med alderen. Mange muskel- og skjelettlidelser er en følge av mangeårig slitasje på muskler og skjelett gjennom arbeid eller fritid (Kilde SSB). Ingrid Sivesind Mehlum (STAMI/Arbeidstilsynet) har forsket mye på kjønnsulikheter i helse. Som en forklaring på hvorfor kvinner har mer muskelog skjelettplager enn menn, viser hun til det kjønnsdelte arbeidet i Norge: I dette begrepet legger hun de kvinnedominerte yrkene, horisontal segregering som innebærer at menn er ledere i større grad enn kvinner og til slutt ulikt arbeidsinnhold, selv innefor stillinger som har samme yrkestittel. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet forklarer forskjellene i forekomsten av muskel og skjelettsykdommer mellom kvinner og menn Mehlum viser også til at andelen kvinner som mener de har risiko for belastningsskader i arbeidet, øker med alderen, mens for menn synker den. Hun viser også til at det for kvinner i større grad er manglende samsvar mellom høye jobbkrav og manglende egenkontroll. Forskjellene mellom kjønnene i kvinners disfavør på dette området har økt i perioden 1999 til 2001. Sivesind Mehlum uttaler: Det er også verdt å legge merke til at det er liten forskjell i yrkesdeltakelse mellom kvinner og men i alderen 25 til 66 år, henholdsvis 77% og 86 % (SSB: Arbeidskraftundersøkelsen 1. kvartal 2003), og at arbeidsrelaterte plager rapporteres hyppigere av kvinner enn av menn (SSB: Arbeidsmiljøundersøkelsen). Likevel utgjør kvinnene bare 16 % av meldingene til Arbeidstilsynet. Hvorfor er kvinnene så usynlige i Arbeidstilsynets statistikker? Kvinner er i større grad enn menn mottakere av uførepensjon. I 2002 var andelen kvinner 57 % og andelen menn 43 %. Likevel får ikke kvinnene anerkjent at sykdommene skyldes arbeidet: Av de som fikk uførepensjon med yrkesskadefordel, var 27 % kvinner og 73 % menn (Kilde: Trygdeetaten). Av 734 tilståtte yrkesskadeerstatninger i 1995 var bare 17 % kvinner (Kilde RTV). NRK viste i Brennpunkt 21.11.06 at regelverket virker kjønnsskjevt ved at langt flere kvinner utelukkes fra yrkesskadeerstatning. Av alle avgjørelser i Trygderetten i perioden 2000 til 2006 fikk 111 menn og 18 kvinner godkjent yrkessykdom. Dette til tross for at det meldes flere yrkesskader til Arbeidstilsynet fra helse- og omsorgssektoren (5089) enn fra industrien (4514). KVINNERS YRKESSKADER AVVISES Helse og omsorgssektoren meldte 5089 skader i perioden 2000 til 2006 I samme periode meldte industrien 4514 skader 111 menn fikk godkjent yrkessykdom 18 kvinner fikk godkjent yrkessykdom Ovennevnte funn dokumenterer etter Fagforbundets og NSFs syn at belastningslidelser rammer kvinner mer enn menn og at regelverket dermed virker kjønnsskjevt og diskriminerende. Kvikksølvsaken og krefttilfellene ved Haukeland sykehus Flere alvorlige og omfattende tilfeller av yrkessykdom har vært i media siden nyttår, og er med på å illustrere alvoret i det tema vi tar opp i dette møte. Spesielt vil vi nevne eksponeringen av kvikksølv hos tannhelsepersonell og senskader. Det ble nylig fremlagt en rapport bestilt fra Statsråden selv, etter påtrykk fra fagforeningene som organiserer tannhelsepersonalet. Denne saken viser den lange veien en rekke kvinner må gå for å bli hørt og forstått når de prøver å få aksept for sine yrkessykdommer. Etter mange års kamp kan det nå se ut til at forskningen gir disse yrkesgruppene rett Etter mange års kamp, rettssaker, saksomkostninger og tap i trygdesystemet, kan det nå se ut til
at forskningen gir disse yrkesgruppene rett i at de kvikksølvmengder de har vært utsatt for er store nok til å påføre skade. Det ble også i januar fremlagt en rapport fra arbeidsmedisinsk avdeling ved Universitetet i Bergen som har utredet krefttilfeller ved Hjerteavdelingen på Haukeland universitetssykehus. Av 16 krefttilfeller på en avdeling, konkluderer rapporten med at 8 av disse sannsynligvis er forårsaket av radiologisk stråling i arbeid. Alle er sykepleiere og 3 er allerede døde. NSF vet at antallet krefttilfeller er flere enn rapporten har lagt til grunn. Statens strålevern og Helseminister Sylvia Brustad avviser at det er noen sammenheng i det sykepleierne ikke har vært utsatt for stråling i en slik grad at det kan oppstå kreftsykdom. En av sykepleierne har tapt i Trygderetten. Må også disse arbeidstakerne mobilisere i 10 år for å nå frem med sitt syn?? Av 16 krefttilfeller er 8 sannsynligvis forårsaket av radiologisk stråling i arbeid Vi ber om at Statsråd Hanssen som ansvarlig for arbeidssikkerhet og yrkessykdommer tar saken opp med Helseministeren, slik at tilsvarende utredninger som i kvikksølvsaken også blir foretatt i kreftsaken i Bergen. Hvordan har Sverige og Danmark løst utfordringen I Sverige regulerer bl.a. lov om arbeidsskadeforsikring (LAF 1977) arbeidstakernes rett til yrkesskadeerstatning. Opprinnelig omfattet yrkesskadebegrepet i loven - slik som i Norge - bare de tradisjonelle yrkesskadene, dvs. skade eller sykdom som var forårsaket av en arbeidsulykke. I 1993 ble yrkesskadebegrepet utvidet til å omfatte enhver sykdom som er forårsaket av skadelige faktorer i arbeidsmiljøet. Som skadelig påvirkning ble også ansett tungt eller ensidig arbeid, vibrasjoner eller rystelser, støv og psykisk belastende arbeidsmiljø. Dette innebar at alle arbeidsrelaterte belastningslidelser som medførte sykdom ble omfattet av lovens yrkesskadebegrep. Det fremgår av forarbeidene at noe av begrunnelsen for endringen av LAF i 1993, var at de dagjeldende lovbestemmelser kunne være i strid med EF-rettenes likestillingsdirektiver. Tilsvarende spørsmål er også reist i Norge uten at Staten har foretatt en nærmere juridisk utredning av dette. I 2002 ble beviskravene også lempet i den svenske lov slik at det bare kreves alminnelig sannsynlighetsovervekt for at sykdommen skyldes belastningsskader eller lignende. I dansk rett ytes en yrkesskadet økonomisk kompensasjon fra flere ordninger, herunder en lov om yrkesskadeforsikring. Yrkesskadebegrepet er ikke definert i loven men det er lagt til grunn at en yrkesskade/yrkessykdom vil foreligge ved en plutselig eller uventet ytre påvirkning på legemet som medfører en påviselig skade. Skadelig påvirkning med en varighet på inntil fem dager omfattes også av lovens ulykkesbegrep. Plutselige eller uventede løfteskader omfattes av ulykkesbegrepet når dette medfører varige muskel-, nerve- og leddskader som oppstår i umiddelbar tilknytning til løftearbeide i ubekvemme stillinger hos personer som for øvrig har et belastende løftearbeide. Visse yrkessykdommer er - som hos oss -likestilt med yrkesskader. Disse sykdommene er oppgitt i en egen fortegnelse tilsvarende den norske "listen" men inneholder i tillegg flere belastningslidelser. Endelig kan også andre sykdommer enn de som er tatt med i fortegnelsen over yrkessykdommer, godkjennes som yrkesskade dersom det sannsynliggjøres at sykdommen i overveiende grad er forårsaket av arbeidets spesielle karakter. Samlet sett omfatter den danske yrkesskadelovgivningen en rekke arbeidsrelaterte belastningslidelser som ikke dekkes i norsk rett. Hva mener Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund bør gjøres LO har en rekke ganger fremmet forslag om å utrede og innta de spesielt kvinnerelaterte belastninglidelsene som en del av yrkesskadeforsikringsordningene. LO-kongressen i 2003 vedtok at belastningslidelser måtte inkluderes i yrkesskadeforsikringen. LOs medlem i arbeidsskadeforsikringsutvalget - Kjønstadutvalget (NOU 2004:3), advokat Atle Sønsteli Johansen, fremmet også en rekke forslag om å utrede den rettslige problematikken om belastningslidelsene, samt endringer i yrkes-
skadelovgivningen som innbefattet disse lidelsene. Stortingsrepresentant Kristin Halvorsen har også fremmet et privat lovforslag om det samme. NSFs landsmøte har vedtatt at likestillingsperspektivet skal integreres i all NSFs politikk og virksomhet. I mange år har NSF arbeidet for å få endret regelverket slik at belastningslidelser skal kunne godkjennes som yrkesskade/sykdom. Tålmodigheten har vært strukket langt i den tro at myndighetene ville gjøre noe med saken. NSF rettet en henvendelse til Likestillingsombudet i 2003 om at regelverket var diskriminerende. Likestillingsombudet støttet NSF s krav om likestilling av belastningslidelser med andre yrkessykdommer og videresendte NSFs henvendelse til Kjønstadutvalget. Utvalget gjorde ikke noe med saken pga mandatet som forutsatte at utvalget ikke skulle forslå matrielle endringer. Likestillingsombudet uttalte i brev til Sosialdepartementet i 2000 at bestemmelser som unntar sykdommer som kvinner rammes av i langt større grad enn menn vil kunne være i strid med likestillingslovens bestemmelser om indirekte diskriminering. Spørsmålet om å inkludere belastningslidelser i yrkesskadeforsikringsloven har over en tiårs periode vært tatt om en rekke ganger både i Stortinget og flere utvalg, uten at Staten har undergitt problematikken en seriøs behandling. Dette er spesielt ille fordi det fra kompetent juridisk hold er reist spørsmål om det någjeldende dekningsområdet for yrkesskadeforsikringslovgivningen er forenlig med EU/EØS- reglene om likebehandling av kvinner og menn. Dessuten rammer forskjellsbehandlingen en stor gruppe kvinner på en særdeles urimelig måte. Fagforbundet/NSF mener at tiden er overmoden for et initiativ fra Statens side. Andre eventuelle endringer i yrkesskadelovgivningen må utestå inntil problemet med belastningslidelsene er løst. I mangel av en snarlig løsning av de aktuelle spørsmål på dette området, vil arbeidstakersiden alvorlig overveie å reise søksmål mot staten med krav om endringer i lovgivningen. Det vil i så fall dreie seg om et søksmål som kan koste Staten mange milliarder kroner. Norsk Sykepleierforbund Postboks 456 Sentrum 0104 OSLO Tlf 22 04 33 04 www.sykepleierforbundet.no Fagforbundet Boks 7003 St. Olavsplass 0130 Oslo Tlf 23 06 40 00 www.fagforbundet.no