Hundvåg svømmehall Bygningsfysiske premisser og løsninger Oppdatert til detaljprosjekt

Hundvåg svømmehall Bygningsfysiske premisser og løsninger Oppdatert til detaljprosjekt 2013-01-25 Oppdragsnr.: 5120785

1 2013-01-25 Oppdatert utgave detaljprosjekt Pei IOUli PEi 0 2012-04-30 Utgave til forprosjekt PEi IOUli PEi Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika 2013-01-25 Side 2 av 36

Innhold 1 Innledning 6 1.1 Orientering om prosjektet 6 1.2 Overordnede bygningsmessige forhold 9 1.2.1 Etablering av undertrykk i våtsonen 10 1.3 Korrosjonsbeskyttelse 12 1.3.1 Korrosjonsklasser 12 1.3.2 Anbefalte miljøklasser for svømmehaller og badeanlegg 12 1.3.3 Korrosjonssikring av stålkonstruksjoner 13 1.4 Energikrav 15 1.4.1 Krav til lufttetthet 17 1.4.2 Konkrete krav for prosjektet Hundvåg 17 1.4.3 Hovedprinsipper varmeisolering 18 1.4.4 Luft- og damptetting 18 1.4.5 Bortledning av vann 19 1.4.6 Vanntetting 19 1.5 Øvrige krav for svømmehallen og garderobeanlegg 20 2 Beskrivelse av prosjekterte konstruksjoner 21 2.1 Innledning 21 2.2 Bygning generelt 21 2.3 Skumglass isolasjon i tak 22 2.4 Yttervegger 23 2.4.1 Bærende yttervegger 23 2.4.2 Ikke-bærende yttervegger 23 2.4.3 Vinduer, dører, porter 23 2.4.4 Utvendig kledning og overflate 24 2.4.5 Innvendig overflate 24 2.4.6 Solavskjerming 25 2.5 Innervegger 25 2.5.1 Bærende innervegger 25 2.5.2 Ikke-bærende innervegger 25 2.5.3 Vinduer, dører, foldevegger 25 2.5.4 Kledning og overflate 25 2.6 Gulv på grunn 25 2.6.1 Dekker, overflater 26 2.6.2 Basseng: 26 2.6.3 Gulv rundt basseng: 26 2.6.4 Gulv i dusjrom: 26 2.6.5 Øvrige gulv våt sone: 26 2.6.6 Gulv for øvrig keramisk flis: 26 2.6.7 Faste himlinger 26 2.7 Yttertak 27 2.7.1 Dampsperre, isolasjon og taktekning 27 2.7.2 Gesimser, takrenner og nedløp 28 2013-01-25 Side 3 av 36

3 Spesielle krav til produkter 29 3.1 Generelt 29 3.2 Produkter relevant for svømmehaller 29 3.2.1 Dampsperre 30 3.2.2 Vindsperre 30 3.2.3 Membraner i våtsoner 30 3.2.4 Flislim 31 3.2.5 Fugemasse 31 3.2.6 Fliser 31 3.2.7 Overflatematerialer 31 4 Dokumentasjon av materialer og produkter 33 4.1 Materialvalg og bestandighet 33 4.1.1 Materialvalg og bestandighet 33 4.2 Valg av dokumentasjonskontroll 33 4.3 Beregningsmessig dokumentasjon 33 4.4 Kontroll og dokumentasjon 34 2013-01-25 Side 4 av 36

Sammendrag Dette dokumentet definerer bygningsfysiske premisser, dvs. overordnede krav og anbefalinger knyttet til bygningsfysikk for Hundvåg svømmehall. Dokumentet er revidert slik at det reflekterer de konkrete løsninger som er valgt. Svømmehaller har et svært krevende klima både med hensyn til temperatur og fuktforhold. Dette gir særskilte utfordringer og krav om bygningsmessige løsninger som avviker fra normale bygninger. Rapporten beskriver krav til varmeisolering, fuktsikkerhet og bestandighet samt spesielle hensyn som må ivaretas i forhold til valg av materialer og konstruksjoner for svømmehallen og de tilhørende arealene. 2013-01-25 Side 5 av 36

1 Innledning Dette dokumentet definerer bygningsfysiske premisser, dvs. overordnede krav og anbefalinger knyttet til bygningsfysikk for Hundvåg svømmehall. Dokumentet er revidert til å samstemme med detaljprosjekteringen hva gjelder prosjekterte løsninger. Svømmehaller har et svært krevende klima både med hensyn til temperatur og fuktforhold. Dette gir særskilte utfordringer og krav om bygningsmessige løsninger som avviker fra normale bygninger. Rapporten beskriver bygningsmessige premisser, dvs. krav til varmeisolering, fuktsikkerhet og bestandighet samt spesielle hensyn som må ivaretas i forhold til valg av materialer og konstruksjoner for svømmehallen og de tilhørende arealene. Prosjektet baseres på Teknisk forskrift 2010, heretter kalt TEK 10. Viktige referanser for dette dokumentet utover TEK 10 er: Håndbok 52 Bade- og svømmeanlegg fra Sintef Byggforsk, Håndbok 50 Fukt i bygninger fra Sintef Byggforsk Kravspesifikasjon 2009 Idretts- og svømmehaller utgitt av Undervisningsbygg i Oslo kommune. Ut over dette bygger dokumentet på rådgivergruppens kompetanse og erfaring med flere svømmehaller. Rapporten er utarbeidet av senior bygningsfysiker MRIF Pål Kjetil Eian. 1.1 ORIENTERING OM PROSJEKTET Prosjektet Hundvåg svømmehall er en del av fellesprosjekt for svømmehall både i Hundvåg og i Kvernevik, som planlegges gjennomført på et senere tidspunkt. Begge prosjektene tar utgangspunkt i bygging av et 25 m basseng. Anlegget er utformet for å kunne brukes til opplæring, trening og mindre stevner. Det blir stupebrett for 1 m sviktstup. Figur 1 viser perspektivskisse av anlegget sett fra nordvest. Sentralt i anlegget ligger selve svømmehallrommet med romslig takhøyde. De omliggende arealene inneholder inngangsparti, garderober og andre tilhørende støttefunksjoner. 2013-01-25 Side 6 av 36

Figur 1: Perpektivskisse av svømmehallen sett fra nordvest. Illustrasjon fra forprosjekt. Figur 2 viser plan av underetasje. Den dype delen av bassenget stikker ned i denne etasjen, og det vil være tekniske installasjoner knyttet til bassengteknikk, ventilasjon og varme i denne delen. I tillegg finner vi personalgarderober og noen støttefunksjoner. Deler av førsteetasje er kjellerløs, og bygget med gulv på grunn. Figur 2: Plan underetasje med tekniske rom og personalgarderober. 2013-01-25 Side 7 av 36

Figur 3 viser 1. etasje med svømmehallsrom, inngangsparti, kontorer, garderober og støttefunksjoner. Figur 3: Plan 1. etasje med svømmebassenget, garderober Figur 4 viser snitt AA og BB av svømmehallen. Snitt AA viser svømmehallsrommet, høytsittende vindu og hvordan svømmebassenget går ned i underetasjen. Plassen under den grunne delen av bassenget utnyttes til utjevningstanker. I snitt BB ser vi skillet mellom de arealene som har kjeller, og de som kun har gulv på grunn. 2013-01-25 Side 8 av 36

Figur 4: Snitt AA og BB 1.2 OVERORDNEDE BYGNINGSMESSIGE FORHOLD Svømmehaller har et svært krevende klima både med hensyn til temperatur og fuktforhold. Dette gir særskilte utfordringer og krav om bygningsmessige løsninger som avviker fra normale bygninger. I det etterfølgende omtales hovedprinsipper som er lagt til grunn ved oppbygging av klimaskall og skillekonstruksjoner i bade- og svømmeanlegg. Klimaskall er klimaskillende konstruksjoner mellom ute- og inneklima. Inneklima må her forstås som våt sone, og omfatter alle rom med høyt fuktnivå. I praksis vil klimaskall være yttervegger og takkonstruksjon. Klimaskall skal generelt bygges opp med dampsperresjikt, isolasjon, kledning eller tekking som i sin helhet plasseres utenfor hovedbæresystemet. Dette for at dampsperresjiktet enkelt skal kunne føres ubrutt rundt bygget, og at vi unngår kuldebroer knyttet til bærende konstruksjoner som går gjennom klimaskallet. Det er av vital betydning at klimaskallet blir fullstendig lufttett og tilstrekkelig damptett. Vi har også klimaskillende konstruksjoner mot tilstøtende rom med annet inneklima (tørr sone). Her er det forskjeller i temperatur og fuktighet som må tas hensyn til. Generelt må klimaskillende konstruksjoner utføres som lufttette og tilstrekkelig damptette konstruksjoner. Svømmehallen skal soneoppdeles i ulike klimasoner. Figur 3 viser aktuell soneoppdeling: 2013-01-25 Side 9 av 36

Våt sone (markert med rødt) som omfatter svømmehallrom, dusjer, trenergarderober, HCgarderober og banetaulager i U1. Tørr sone som omfatter garderober og inngangsparti. Teknisk rom utgjør også en egen sone, som temperaturmessig kan ligge opp mot våt sone, men som gjerne har lavere relativ fuktighet enn våt sone på grunn av langt mindre avdamping. Det er et stort varmetap fra svømmehallrommet og ikke minst bassenget til teknisk rom. I tillegg kan det være stor varmeavgivelse fra pumper og annet. Det bør sees på tiltak som gjør at temperaturen i teknisk rom ikke blir liggende for høyt. Figur 3: Soneinndeling av første etasje. Arealer markert med blått er våt sone, det øvrige er tørr sone. 1.2.1 Etablering av undertrykk i våtsonen På grunn av høy innetemperatur (+30 C) i den våte sonen, og betydelig romhøyde (ca. 9 m) vil det bygge seg opp et betydelig overtrykk i svømmehallsrommet når temperaturen er lav utendørs. Dette overtrykket vil drive store mengder fuktig luft igjennom klimaskallet dersom dette har utettheter. Store mengder fukt vil da kunne kondensere i klimaskallet og kunne gjøre betydelig skade. For å hindre at dette skjer er det normal praksis å etablere et undertrykk i våtsonen. Undertrykket etableres ved å innregulere en ubalanse (offset) mellom tilluft og avtrekk i den våte sonen, slik at det trekkes av mer luft enn det tilføres. Denne ubalansen vil føre til en luftstrøm fra den tørre sonen 2013-01-25 Side 10 av 36

inn i den våte sonen, og undertrykket dannes av strømningsmotstanden denne overstrømningsluften utsettes for. For å oppnå et tilstrekkelig undertrykk med bruk av ikke alt for mye overstrømningsluft må den våte sonen være fysisk adskilt fra den tørre sonen, og dører må være tilstrekkelig tette mellom dørblad og karm slik at vi oppnår ønsket undertrykk. Dører som skiller soner må av denne grunn være selvlukkende slik at de automatisk er lukket største del av tiden. Vi vil i tillegg anbefale at eventuelle sekundære dører som eksempelvis dør inn til garderobe fra korridor også er selvlukkende. Undertrykket må innreguleres slik at vi unngår overtrykk i toppen av svømmehallsrommet ved dimensjonerende utetemperatur. Det må klarlegges i detaljprosjektfasen hvilket trykk dette tilsvarer slik at de som innregulerer luftmengdene ender opp med korrekte trykkforhold. Vi anbefaler at dette er statisk innregulert, dvs. at differanseluftmengden er fast. Dette vil gjøre at undertrykket i toppen av hallen vil variere avhengig av utetemperaturen, men over mesteparten av året vil dette gi gode forhold. Det monteres en differansetrykksensor med display i kontrollrom. Denne sensoren måler trykkdifferansen mellom tørr sone (i inngangsparti) og våtsonen. Sensoren er koblet til SD-anlegg for overvåkning og logging av trykk. Figur 4: Etablering av undertrykk i svømmehallsrommet, illustrasjon av undertrykk som eliminerer overtrykk i toppen av svømmehallen. Figuren viser et annet prosjekt. Totalt sett vurderer vi manglende fysisk avgrensning av våtsonen å være den største trusselen i forhold til ønsket om konstant undertrykk. Spørsmålet om undertrykk må også være med i vurderingen rundt kjøring av ventilasjonen på omluft. Dette bør foregå på en måte som sikrer konstant undertrykk selv om ventilasjonen kjøres på omluft. 2013-01-25 Side 11 av 36

1.3 KORROSJONSBESKYTTELSE Bruk av metaller i svømmehallen stiller strenge krav til korrosjonsbeskyttelse. Tekniske anlegg, festemidler, diverse oppheng og øvrig utstyr må også korrosjonsbeskyttes i hht. gjeldende korrosjonsklasser. 1.3.1 Korrosjonsklasser Korrosjonsklasser er definert i NS EN ISO 12944-2 De viktigste kodene er: C2 lav korrosivitet Eks: uoppvarmede bygninger, lager, sportshaller C3 middels korrosivitet Eks: Moderat by-og industri-atmosfære, prod. Lokaler med høy rei. fuktighet, vaskerier, bryggerier C4 høy korrosivitet Eks: Industri og kyst med moderat saltinnhold. Innendørs svømmebassenger C5 meget høy korrosivitet Eks: Aggressiv atmosfære, høyt salt-og kloridinnhold, konstant kondensasjon, badeland med mye sprut. 1.3.2 Anbefalte miljøklasser for svømmehaller og badeanlegg Prosjektet må klart ha definert hvilke miljøklasser (korrosjonsklasser) som gjelder for de ulike sonene i svømmehallen, og dette må vises på plantegninger for 1. etasje og U1. Dette blir styrende for materialvalg i de ulike sonene. Tabell 1 utgjør kriteriene for fastsetting av miljøklasser i de ulike rommene. Tabell 1: Definerte miljøklasser for ulike soner og deler av soner Beskrivelse Miljøklasse Utendørs: Generelt på fasader og tak (avhengig av beliggenhet) Lokalt ved utblåsingsrister, økonomiinngang, nær jord C3-C4 C4 Innendørs: Svømmehall og dusjrom med klor- /saltholdig atmosfære Generelt på flater som avspyles med ferskvann regelmessig For alle kraftoverførende komponenter og som ikke avspyles Garderober i tørr sone C4 C5 C2 2013-01-25 Side 12 av 36

Beskrivelse Dusjer Flerbruksgarderobe (i våtsonen) Tørre rom uten vesentlig fuktproduksjon Tekniske rom generelt med god ventilasjon Rom for vannrensing, klorbehandling Miljøklasse C3 C3 C2 C3 C5 Det bør tidlig i detaljprosjektfasen lages et sonekart for 1. etasje og underetasje som definerer de ulike korrosjonsklassene for alle aktuelle rom. 1.3.3 Korrosjonssikring av stålkonstruksjoner Rustfritt stål brukes mye i svømmehaller. Korrosjon på rustfrie detaljer er imidlertid et stort problem, og har sin årsak i materialkvalitet, overflatebehandling, geometri og vedlikehold. Rustfritt stål er ingen entydig betegnelse, så dette må være korrekt spesifisert fra de prosjekterende. Generelt kan vi si at økt korrosjonsmotstand på rustfritt/syrefast stål medfører økt kostnad. Varmforsinket stål med beskyttende malingssystemer er et godt alternativ til dyre rustfridetaljer. Det må spesifiseres krav til slike konstruksjoner med slike beskyttende malingssystemer. Kravene bør baseres på NS EN ISO 12944-5 Maling og lakk - Korrosjonsbeskyttelse av stålkonstruksjoner med beskyttende malingsystemer - Del 5: Beskyttende malingsystemer All korrosjonsbeskyttelse skal gjennomgå omfattende kontrollprosedyrer med dokumentert egen kontroll, supplert med uavhengig kontroll for spesielt utsatte komponenter. Den videre prosjekteringen baseres på at bruken av rustfritt/syrefast stål begrenses så langt som mulig til fordel for overflatebehandlet varmforsinket stål. Varmforsinking og overflatebehandling Stålkonstruksjonene i svømmeanlegget varmforsinkes før de overflatebehandles. Dersom dette ikke er mulig, skal det benyttes en grunning med sinkpasta som gir en viss katodisk beskyttelse. Alternativt kan større stålkonstruksjoner varmsprøytes med sink. Generelt Varmforsinket stål i kloridholdig svømmehallsatmosfære skal alltid overflatebehandles. Forbehandling utføres som angitt av maiings leverandør (avfetting, heftforbedrende grunning etc.). Forut for grunningen bør stålet sandblåses lett. Malingssystemene bør ha bindemiddel av epoxy (grunning) og polyuretan (dekkstrøk), og en total tørrfilmtykkelse på opp til 320 my meter, avhengig av miljøklasse. Se NS-EN ISO 12944-5 Tabell A.9. 2013-01-25 Side 13 av 36

Bolter, muttere og skiver i forbindelser skal være varmforsinket. De skal males med samme malingssystem som konstruksjonene. Alle stålkonstruksjoner skal leveres ferdig overflatebehandlet. Hengestag, braketter, forankringer Hengestag, braketter, forankringer av konstruksjoner med store laster og eller vibrasjoner (tårn, sklier etc.) festebraketter for VVS-og EI komponenter bør utføres av varmforsinket og malt stål i korrosjonsklasse C5. Konstruksjoner og utstyr av rustfritt stål Rustfritt stål i badeanlegg er vanligvis såkalt «syrefast stål». Dette er imidlertid ingen entydig betingelse, og derfor presieres dette nærmere mht. kvaliteter. Rekkverk etc. av rustfritt stål Rekkverk og leidere etc. i svømmehall og våtrom som avspyles regelmessig med rent vann og poleres kan utføres i «syrefast» stålkvalitet med maks 0,05 % C og minst 2,5 % Mo, f. eks W. nr 1.4429, 1.4435,1.4436 (SS 2343). Såkalt "syrefast" AISI 316 / 316L eller A4 med mindre enn 2,5 % molybden skal ikke anvendes. Hengestag, braketter, forankringer Bare de mest høyverdige rustfrie legeringene med minst 18 % nikkel, 6 % Molybden og innslag av nitrogen og kobber kan brukes, for eksempel kvalitet 1.4529 eller 1.4547 (254 SMo). Disse er dyre og vanskelige å få tak i, og slike forankringer, festebraketter for VVS-og EI-komponenter og lignende skal utføres av varmforsinket og malt stål i korrosjonsklasse C5. Behandling av rustfritt stål Overflaten skal være ren, feilfri og glatt. Det er sterkt å anbefale høyglanspolert overflate da dette letter vedlikehold. Stålet skal ha små spenninger og være uten trange spalter. Overflatene skal være lett tilgjengelige for renhold, for eksempel hyppig spyling med rent vann. Børstet stål er uegnet i kloridholdig miljø, og vil raskt bli brunt. Dette gjelder også artikler i dusjer og WC som ofte er utført i børstet stål. Sveiser må finslipes, og anløpingen skal fjernes ved beising og polering. Alle jernpartikler fra bearbeidingen må fjernes, og stålet skylles grundig med rent vann. Det må beskrives særskilte krav til montering av rustfritt stål, og bruk av verktøy i denne forbindelse. Stålkomponenter skal prosjekteres slik at trange spalter under vann unngås. Alternativt må spaltene være 1,5-2 mm brede. Aluminium Ubehandlet aluminium bør ikke benyttes inne i badeanlegg. Eloksert/ anodisert aluminium har betydelig bedre bestandighet der det holdes rent. Lakkert/ plastbelagt aluminium bør ha et lakksjikt på minst 60-80 μm, og det må dokumenteres at lakken har tilstrekkelig bestandighet mot svømmehallsatmosfære. Alle klipp /sagkanter må ettermales. Utvendig kan elokserte eller lakkerte aluminiumskonstruksjoner for miljøklasse C3 anvendes (C4 ved utblåsingsrister etc). 2013-01-25 Side 14 av 36

Sink Kobber- og titanlegert sink kan anvendes utvendig og innvendig inntil miljøklasse C3. Det er ikke egnet i kloridholdig eller sterkt sur atmosfære, og frarådes derfor i svømmehall, fuktige tekniske rom og tilsvarende våte rom. 1.4 ENERGIKRAV Prosjektet er rammesøkt etter TEK 10, og det er energikravene i denne forskriften som må legges til grunn. I Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) under Plan- og bygningsloven står det beskrevet kvalitative og kvantitative krav til byggverk. Kapittel 14 Energi beskriver at bygningen enten skal tilfredsstille 14-3 Energitiltak, delvis gjengitt i Tabell 2, eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i 14-4. I begge tilfeller må minstekravene angitt i 14-5 oppfylles. Tabell 2: Veiledende krav til energitiltak etter TEK 10 a) Transmisjonsvarmetap U-verdi yttervegg 0,18 W/(m 2 K) U-verdi tak 0,13 W/(m 2 K) U-verdi gulv 0,15 W/(m 2 K) U-verdi glass/vindu/dører inkludert karm/ramme 1,2 W/(m 2 K) Andel vindus- og dørareal 20 % av oppvarmet BRA Normalisert kuldebroverdi 0,06 W/(m 2 K) b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg c) Øvrige tiltak 1,5 luftvekslinger per time 80 % Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP) 2,0 kw/(m 3 s) Mulighet for natt- og helgesenkning av innetemperatur Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling Det er ikke angitt en energiramme for kategorien svømmehall, og det er ingen andre definerte kategorier som egner seg som referanse. Oppfyllelse av energikrav må derfor baseres på tiltaksmetoden, dvs at vi spesifiserer krav til hver enkelt bygningsdel og til tekniske installasjoner. Svømmehaller skiller seg imidlertid fra andre typiske bygg ved at det er høyere innetemperatur, typisk + 30 C og drift stort sett alle årets dager. Det er ingen stopp av ventilasjon, og ingen nattsenking av temperaturen. Dette tilsier at kravene til varmeisolering bør være strengere for svømmehaller enn for andre bygninger for å oppnå et akseptabelt energiforbruk. Oppfyllelse av tiltakskravene i TEK 10 kan derfor ikke anses å være tilfredsstillende. 2013-01-25 Side 15 av 36

Stavanger kommune har antydet ambisjoner tilsvarende energiklasse B. I og med at svømmehaller er så spesielle blir referanse til energiklassen tilnærmet meningsløs, men den kan brukes som en underbyggelse av kravene som stilles blir strengere enn standard krav i TEK 10. Undervisningsbygg har i sin publikasjon 2009 Idretts- og svømmehall har angitt en del krav til svømmehaller hvor de er byggherrer. Som det vises i tabell 3 er disse noe strengere enn kravene i TEK 10. Kravene er satt for svømmehallen og garderoben, og resten av bygget kan dermed benytte seg av de vanlige energitiltakskravene. Tabell 3. Kravspesifikasjon 2009 fra Undervisningsbygg - Anbefalt krav til svømmehaller Bygningsdel TEK 10 U-verdi [W/(m 2 K)] Undervisningsbygg (2009): Anbefalt verdi for svømmehall og garderober Yttervegger 0,18 0,16 Tak, terrasse 0,13 0,12 Gulv på grunn og mot det fri 0,15 0,15 Vinduer, dører (total U-verdi) 1,2 1,0 Glassvegger (total U-verdi) 1,2 1,0 Vi anbefaler at anbefalingene fra Undervisningsbygg mht. U-verdi anvendes som krav. Vi anbefaler imidlertid å skjerpe kravene til U-verdi for vinduer, dører og glassvegger ned til 0,9 W/m 2 K. Undervisningsbygg (2009) angir også krav til U-verdi på innvendig skillekonstruksjoner mellom tørr og våt sone der kravene avhenger av temperaturdifferansen i de to rommene. De er gjengitt i Tabell 4. Tabell 4. Kravspesifikasjon 2009 fra Undervisningsbygg - Krav til innvendige skillekonstruksjoner. Bygningsdel Temperaturforskjell [ C] og U-verdi [W/(m 2 K)] ΔT 15 10 ΔT < 15 5 ΔT < 10 Vegger, tak, gulv 0,3 0,4 0,5 Glassvegger og vinduer 1,6 2,0 3,0 Disse kravene bør anvendes så langt det er praktisk, men det er bør i utgangspunktet ikke være nødvendig å etterisolere støpte eller murte vegger mellom tørr og våt sone. Vinduer mellom tørr og våt sone bør være to-lags glass for å redusere faren for overflatekondens på våtsonesiden. Fravik fra disse kravene har ingen vesentlig energimessig konsekvens. Det har blitt fremsatt ideer i flere svømmehallsprosjekter om at gulv og vegger i kjelleretasjen ikke trenger mye isolering, fordi et er et energioverskudd der. Dette medfører på ingen måte riktighet kravene til tekniske arealer i kjelleretasjen bør være like strenge som for andre arealer. Mangelfull isolering av kjellerdel vil føre til økt energiforbruk. I prosjektet er den dype delen av bassenget satt direkte ned på bunnplaten. Dette stiller ekstra krav til isolasjon. 2013-01-25 Side 16 av 36

1.4.1 Krav til lufttetthet Kravet som er gitt i TEK 10 på n 50 = 1,5 h -1 er for høyt, og så store lekkasjer vil gi fuktskader hvis de er ugunstig plassert. Kravene Undervisningsbygg (2009) stiller til lufttetthet er langt strengere enn det som er angitt i TEK 10. Det øvre kravet er satt til n 50 = 0,4 h -1 i svømmehall og dusjområder etter trykkprøving og n 50 = 1,0 h -1 for resten av anlegget. Vi vil anbefale en ytterligere skjerping av kravet til lufttetthet i våt sone ned N 50 0,3 h -1. Det må videre stilles krav om at synlige luftlekkasjer ikke er tillatt. Det er svært viktig å fokusere på et totalt fravær av luftlekkasjer i øvre del av svømmehallsrommet, og det er erfaringsmessig en svært god investering både for byggherre og entreprenør å gjøre svært intensiv kontroll av dette. Det er viktig at innvendige skillevegger mellom tørr og våt sone gir god lufttetthet, selv om det skal lekke overstrømingsluft gjennom døråpninger. Dette er først og fremst viktig for å få kontroll på trykkforholdene i våt og tørr sone. 1.4.2 Konkrete krav for prosjektet Hundvåg Vi vil anbefale at følgende krav til varmeisolering, presentert i tabell 5 legges til grunn for prosjektet. Kravene gjelder svømmehallsdelen, som betyr hele våtsonen i første etasje og kjelleretasjen. De øvrige mer normale delene av bygget kan følge kravene i tiltakskravene i TEK 10. Energiforbruket i svømmehaller er knyttet til mange flere faktorer enn de rent bygningsmessige. Vi vil her peke på viktigheten av å gjenvinne varmen fra alle vesentlige varmestrømmer som går ut av bygget. En nylig gjennomført masteroppgave hos Norconsult har vist at gråvannsgjenvinning er et særdeles viktig tiltak i denne sammenenhengen. Tabell 5: Energikrav for svømmehallsdelen ved Hundvåg. a) Transmisjonsvarmetap U-verdi yttervegg 0,16 W/(m 2 K) U-verdi tak 0,13 W/(m 2 K)/0,12 W/m 2 K* U-verdi gulv 0,15 W/(m 2 K) U-verdi glass/vindu/dører, glassvegger inkludert karm/ramme 0,9 W/(m 2 K) Normalisert kuldebroverdi 0,03 W/(m 2 K) b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg 0,3 luftvekslinger per time* for våtsone, 1,0 luftvekslinger per time for øvrige deler. 80 % * Kravet 0,12 W/m 2 K for tak gjelder for alternativ konstruksjon med mineralull. * Det skal ikke godtas synlige lekkasjer i våtsone ved termografering eller røyktesting. 2013-01-25 Side 17 av 36

1.4.3 Hovedprinsipper varmeisolering Krav til isolasjonstykkelser avklares fortløpende i prosjekteringen. Det forutsettes bruk av isolasjon klasse 35 eller bedre. Sentrale U-verdier skal dokumenteres av entreprenør. Varme-og kondensisolasjon må som hovedregel plasseres på kald side av bærekonstruksjoner. Eventuell varmeisolasjon på varm side av bærekonstruksjonen i våtsone skal utføres med bruk av Foamglas isolasjon. Alle ytterkonstruksjoner må isoleres så godt at det ikke oppstår kondens på innvendig overflate. Ingen arealer bør ha mindre enn 100 mm isolasjon klasse 35, og 150mm for svømmehallen. Dersom konstruksjoner stikker ut av bygget som en utstikkende skive, virker dette som en kjøleribbe (radiatoreffekt) som øker varmetapet og gir lavere overflatetemperatur inne. I slike tilfeller kan det være nødvendig med mer isolasjon enn 100 mm. Kondensrisiko bør da beregnes av RIBfy. Dersom dampsperren ligger inntrukket i konstruksjonen, må minst 90-95 % av varmeisolasjonen (varmemotstanden) ligge på kald side av dampsperren for klimaskall mot svømmehallsklima. Dersom noe av isolasjonen ligger på varm side av dampsperra må det vurderes/beregnes kondens- og muggrisiko i hvert tilfelle. Overflater og materialer bør generelt ikke ha høyere RF enn ca. 80 % av hensyn til risiko for muggsoppvekst. I svømmehallen må lydabsorbenter monteres slik at luft kan strømme mellom klimaskall og absorbent. Dette betyr i praksis at det bør være en luftspalte mellom absorbent og tak/vegg slik at grunnlag for kondens og muggsoppvekst ikke oppstår. Bygningsfysiker skal generelt godkjenne slike løsninger og kontrollere dette opp i mot kravene. Kanaler, taknedløp, rør og sjakter må vurderes og evt. isoleres mht. kondensrisiko. Det er aktuelt i prosjektet å føre taknedløp inne i ytterveggen. Fordelen med dette er blant annet: o o Vi unngår å perforere membransjiktet i taket Vi unngår synlig rørføring inne i svømmehallsrommet Ulempen med å føre taknedløp i ytterveggen er at vi får mindre kontroll i forhold til lekkasjerisiko, og at faren for frost i nedløpsrøret blir større. For å unngå frostproblemer må vi sørge for at mesteparten av isolasjonen i veggen ligger på yttersiden av røret. Det kan være aktuelt å bygge lokalt 50 mm tynnere yttervegg for å løse dette på en god måte. Alle vinduene, ytterdører og glassfelt skal ha tilført og bestrykning med varmluft for å unngå kondensering. Plassering av rist skal gjøres så nært glasset som mulig. 1.4.4 Luft- og damptetting Ytterkonstruksjoner må utføres med luft-og damptette sjikt med stor styrke og dampmotstand. Skjøter, overganger og tilslutninger må ha luft-og diffusjonstette skjøter. Det må benyttes dampsperre av asfaltpapp eller tilsvarende med tette skjøter og som klebes til fast underlag. Det stiller krav til at luftlekkasjetallet i svømmehallen er N 50 0,3 h -1. I tillegg bør ingen enhetslekkasjer være så store at det kan oppstå kondensering i konstruksjonen. Praktisk sagt så skal det ikke være, eller aksepteres synlige lekkasjer ved testing med termografering eller røyk. 2013-01-25 Side 18 av 36

Ytterkonstruksjoner og fuger bør følge prinsipp med to trinns tetting. Feste av kledning etc. må ikke perforere dampsperra slik at det kan oppstå luftlekkasjer. Derfor bør dampsperra være av type asfaltbasert papp som er klebet på fast underlag, kfr. pkt. 2.2.1. Det er særlig viktig med tette skjøter i sperresjikt i eventuelle bindingsverksvegger. Materialsjikt med stor dampmotstand, som f.eks. betongkonstruksjoner, bør ikke plasseres på kald side av varmeisolasjonen. Taktekningen i kompakte takkonstruksjoner er unntatt. Antall sprang og overganger mellom ulike konstruksjoner/materialer bør generelt begrenses. Kontinuerlig dampsperre og vindsperre sjikt må etterstrebes i alle detaljer. Føring av rør og el-anlegg gjennom dampsperren i klimaskallet bør begrenses til et absolutt minimum. Slike gjennomføringer krever omfattende tettetiltak. Ved gjennomføringer i tak bør det benyttes mansjetter for å ivareta tettingen av dampsperren. Trekkerør for elektriske føringer må i tillegg tettes med fugemasse. Ytterkonstruksjoner, hvor sperresjikt (f.eks. dampsperre) føres forbi, må ikke kunne bevege seg i forhold til hverandre slik at sperresjiktet rives i stykker, f.eks. vegghjørner, overgang vegg/tak etc. Disse må enten være bundet sammen slik at relative bevegelser unngås, eller sperresjikt utføres slik at bevegelser ikke skader sperresjiktet, f.eks. med "slakk". Dette er i prosjektet tatt godt vare på i overgangen mellom tak og vegg ved at alle yttervegger er bærende betong. Fugen rundt vindu / dør må isoleres, lufttettes på kald side og damptettes på varm side (med bruk av fugemasse). 1.4.5 Bortledning av vann 1.4.6 Vanntetting Det må være sluk/avløp i alle arealer med vannsøl. Membraner må ha fall, også hvis den ligger under påstøpen. Golv i svømmehallen bør ha fall minst 1:70. Håndbok 52 pkt. 5.2.5 anbefaler fall på gulv rundt bassenget på 1:50 (2 %). Det må stilles krav til toleranser for ferdig overflate/flis slik at det ikke blir stående vann. Det anbefales at det tegnes ut fallplaner for alle gulv med vannsøl. Konstruksjoner som blir utsatt for vannsøl må utformes slik at vannet renner av og ikke blir liggende. Det skal være vanntett betong på dekket rundt bassenget og andre arealer med vannsøl. Det skal i tillegg påføres sementbasert smøremembran for å sikre vanntetthet i tilslutninger. Alle rom hvor det kan bli vannsøl må ha vanntett golv og sluk. Membraner må ha tett tilslutning til tilstøtende konstruksjoner og sluk/nedløp. Membraner føres opp på tilstøtende vegger og konstruksjoner. Detaljer og avslutninger mot vegg/søyler etc. må tåle spyling og vannsøl. 2013-01-25 Side 19 av 36

Festebolter for konstruksjoner som stupetårn etc. må ikke perforere membranen slik at det gir risiko for vannlekkasjer. Det bør ikke være gjennomføring av tilluftskanaler o.l. i golv med mye vannsøl. Deler av yttervegger og konstruksjoner som utsettes for vannsøl og spyling må påføres slitesterk overflatebehandling som hindrer vanninntrengning/oppfukting. 1.5 ØVRIGE KRAV FOR SVØMMEHALLEN OG GARDEROBEANLEGG Skillevegger mellom svømmehallen og omliggende arealer bør utføres i plasstøpt betong, alternativt murte vegger. Skillevegger i garderoben utføres i plasstøpt betong, alternativt murte vegger. Dører i svømmehallen må utføres i aluminium eller PVC / glassfiberforsterket plastikk, og være godkjent for bruk i svømmehallsklima. Dører bør generelt utstyres med dørpumper for å sikre at de ikke blir stående åpne og punkterer undertrykket i våtsonen. 2013-01-25 Side 20 av 36

2 Beskrivelse av prosjekterte konstruksjoner 2.1 INNLEDNING I det følgende beskrives de prosjekterte bygningsmessige konstruksjoner, delt opp etter bygningsdelstabellen. 2.2 BYGNING GENERELT Omfatter klimaskjerm, rom-delende elementer for bygning og overflater samt fast monterte innredninger og utstyr som ikke inngår i tekniske installasjoner. Badeanlegget er inndelt i våt og tørr sone. Prinsippet er at rom med stor fuktbelastning ligger i våt sone, øvrige rom i tørr sone. Inndeling fremkommer av tegninger fra arkitekt. Svømmehallen har et hovedbæresystem med kjeller i armert vanntett betong, betong yttervegger. Takkonstruksjon i høy del vil være korrugerte stålplater som hviler på gitterdragere. Tak i lav del vil være hulldekker som hviler på bærende vegger i betong eller mur. Taket hviler generelt på alle yttervegger, derved unngås problemer med nedbøyning av dekker mot yttervegg og potensielle problemer knyttet til damsperreføring hvor det er bevegelse mellom bygningsdeler. Klimaskall bygges opp med sperresjikt, isolasjon, kledning eller tekking i sin helhet plassert utenpå hovedbæresystemet av betong/stål slik at det blir enkelt å føre en kontinuerlig dampsperre på utsiden Skillende konstruksjoner mellom våt og tørr sone utføres i plasstøpt, armert betong, eller oppmurte blokker. For å hindre vanndampdiffusjon, må det generelt legges inn et diffusjonstett sjikt i ytterkonstruksjoner som vegger og tak. Generelt gjelder det et krav til sd-verdi på 50 m for dampsperrer i klimaskall (vegger og tak) i våt sone. Vegger i plasstøpt betong kan anses å være lufttette, men ikke tilstrekkelig damptette. Det skal derfor legges en helklebet dampsperre på utsiden av betongen. Takene er prosjektert med bruk av skumglass isolasjon, som i seg selv utgjør dampsperresjiktet. Ved alternativ takkonstruksjon med mineralull isolasjon ligger dampsperren helklebet mot betongunderlaget, eller helklebet mot et platesjikt lagt oppå de korrugerte stålplatene. Dampsperre fra tak føres min. 500 mm ned over utside betongvegger, og limes til disse. I vindu/dørsmyg skal membran limes og klemmes til betong og dør/vindusprofil. Med skumglassisolasjon i taket blir veggmembranen overlappet ved at det limes en overgangsmembran inn mellom to skumglassjikt. 2013-01-25 Side 21 av 36

Utført riktig, gir denne oppbygging grunnlag for en våt sone som er tett som en ballong! Men det er samtidig viktig å poengtere at dette må kontrolleres nøye underveis gjennom trykksetting og testing av detaljer med røyk og termograferingskamera. 2.3 SKUMGLASS ISOLASJON I TAK Takene på Hundvåg er prosjektert som kompakte tak med bruk av skumglass isolasjon. På det norske markedet betyr dette produktet Foamglas. Dette er et isolasjonsmateriale som er preferert i takkonstruksjoner i svømmehaller i en rekke land rundt om i verden. I Norge har det hatt liten markedsandel, og er derfor ukjent blant mange. Foamglas er et isolasjonsmateriale med helt spesielle egenskaper som en ikke finner hos andre aktuelle produkter. Materialet produseres av oppmalt glass og kull, og det bakes i en ovn hvor massen smelter og eser opp som en porøs masse full av små lukkede luftporer. Dette blir sakte avkjølt og senere skåret opp i blokker/plater av ulik størrelse. Det oppskummede glasset er fullstendig lufttett og damptett. Dampmotstanden er av Sintef Byggforsk angitt som uendelig (som i praksis betyr at den ikke er målbar). Platene kan limes sikkert til faste underlag, de kan limes sikkert til hverandre og membraner kan limes fast til isolasjonsplatene. Dette betyr at alt blir sammenlimt, og når isolasjonsmaterialet har en lukket cellestruktur så finnes det ikke hulrom hvor vann kan kondensere og akkumuleres slik som i en konstruksjon hvor en eksempelvis bruker mineralull som isolasjon. Bilde 1 viser hvordan kompakttak bygges med bruk av Foamglas. Bilde 1: Legging av Foamglas på Saltsjöbadet i Sverige. Som bildet viser limes platene direkte mot TRP-platen uten bruk av noen dampsperre. På toppen av isolasjonen hellimes asfalt takfolie i to lag. Summen av egenskaper hos Foamglas danner basis for å bruke andre konstruksjonsoppbygginger enn hva som er nødvendig med mer tradisjonelle typer av isolasjon. Et korrekt bygget kompakttak med Foamglas gir en sikker takkonstruksjon som har de beste forutsetninger til å være skadefri i hele sin levetid. 2013-01-25 Side 22 av 36

2.4 YTTERVEGGER 2.4.1 Bærende yttervegger Bærende yttervegger utføres i 300 mm plasstøpt betong. Vegger over terreng diffusjonstettes med hellimt asfaltmembran. Yttervegger isoleres med 250 mm krysslagt bindingsverk med I-bjelker 250 mm og utenpåliggende horisontale spikerslag 48 x 98 lagt med cc 1300 mm. Isolasjon klasse 35. Gir U-verdi 0,16 W/m 2 K. Yttervegger under terreng isoleres med 250 mm XPS klasse 35. Dette gir U-verdi i størrelsesorden 0,14 W/m2K uten at det er tatt hensyn til at isolasjonen er nedgravd. 2.4.2 Ikke-bærende yttervegger Påforingsvegg, minimum 250mm, isolasjon klasse 35 (tykkelse tilpasses krav til U-verdi). Festes til bakenforliggende betong-vegg med nødvendig antall stålvinkler. Opplagres på sokkel. Føres opp til ok gesims. 9mm GU, vindsperre og fasadekledning. 2.4.3 Vinduer, dører, porter Vinduene og dører som skal brukes i prosjektet skal helst ha en CE godkjenning, og være godkjent av Norsk dør- og vinduskontroll. Produktet skal ikke inneholde materialer som er angitt på OBS liste fra Miljøverndepartementet. U-verdier for dører og vinduene skal beregnes og dokumenteres etter NS-EN ISO 10077. Det skal brukes 3-lags vindusglass i svømmehallen. Begrunnelsen ligger i at oppgitt U-verdi på vinduer måles ved en temperaturdifferanse på 20 C. På grunn av konveksjon blir U-verdien dårligere (høyere) ved større temperaturdifferanser. Med eksempelvis -10 C ute har vi en temperaturdifferanse på 40 C og reell U-verdi blir da langt dårligere enn oppgitt verdi. Med 3-lags glass er denne effekten mindre fremtredende. Med bruk av 3-lags glass kommer vi ned i U-verdier på glasset som er langt lavere enn for 2-lags glass, og ekstrakostnaden blir beskjeden. Med prosjektkravet om U-verdi på 0,9 W/m 2 K er dette bare mulig med 3-lags glass. Det skal også brukes avstandslist i glasset av typer "superspacer" eller tilsvarende produkt for å unngå kondens på kantiister. For svømmehallen stilles det følgende krav til utforming av dører og vinduene: U-verdi for samlet konstruksjon beregnet etter NS EN ISO 10077 skal ikke være høyere en 0,9 W/m 2 K. Alle karmer utføres i aluminium, bruk av trevirke er ikke tillatt. Bruk av 3-lags glass (2 lags Argon og 2 lag LE belegg). Bruk av vinduer med avstandsprofiler i varmeisolerende materiale, Superspacer, Swisspacer eller tilsvarende. Solfaktor på glasset anbefales å være ca. 0,4. Ved behov for solavskjerming (hvor utvendig solavskjerming ikke skal brukes) bør solfaktoren være lavere, imidlertid bør lystransmisjonen i glassen ikke være lavere enn 50 %. Karmene skal utføres med isolerte konstruksjoner slik at overflate temperatur på karmene ikke er lavere enn 22 C ved dimensjonerende utetemperatur. 2013-01-25 Side 23 av 36

Andre deler på dører og vinduene skal også utføres slikt at temperatur på overflater ikke er lavere enn 22 C ved dimensjonerende utetemperatur. Alle deler som ikke er utført i aluminium eller glass skal utføres med produkter og materialer som ikke vil bli korrodere. Alle bunnkarmer og horisontale vindussprosser bør ha fall innover på min. 1:40 slik at vann renner ned av seg selv. Totrinns tetting og drenering av bunnglassfalsen i hht. Håndbok 52, Fig. 4.6.5.1. Horisontale og/eller dype vindussprosser bør om mulig unngås. Dette for ikke å forhindre rekkevidden av luftbestrykningen av vinduene. Badstudører skal være utadslående, selvlukkende og uten terskel. Det anbefales plastlaminatdører eller dører i herdet og laminert glass, håndtak i materialer med lav varmekapasitet (tre). Bestrykning av vinduer for å unngå kondens På grunn av den høye duggpunktstemperaturen i svømmehallen (våtsonen) er det nødvendig å bestryke vindusflater med tørr, overtemperert luft. Luften til tilføres via sittebenker foran vinduene, dette er en standard løsning som kan sees på de fleste svømmehallprosjekter. Prosjektet har høytsittende vinduer i svømmehallsdelen, se figur 1. Også disse krever bestrykning med ventilasjonsluft. For å begrense mengden ventilasjonsluft (og derved størrelsen på kanalføringen opp til vindusfeltet) er dette dette løst ved at det settes et ekstra glass i indre veggliv med en smal spalte mellom glass og smyg. Det blir da et kammer mellom vinduet og indre glass hvor det vil være et svakt overtrykk, og all luft vil være tørr, tilført ventilasjonsluft. 2.4.4 Utvendig kledning og overflate Yttervegger vil i hovedsak ha utlektet platekledning. Dette er nærmere beskrevet i arkitektbeskrivelse. 2.4.5 Innvendig overflate Alle yttervegger har betong på innside. I våt sone skal det benyttes smøremembran, keramisk flis gruppe 1. Det skal generelt fliselegges til en høyde av 1 meter over ferdig gulv, overgang gulv / vegg utføres med hulkilflis. Malte overflater over dette. I svømmehallrommet vil det bli lydabsorbenter på deler av veggene, som festes ut fra veggen slik at luft kan strømme mellom absorbent og veggflate. Utenfor våt sone malt overflate For å få tilstrekkelig akustisk absorbsjon i rommet planlegges det montert akustiske2-sidig lakkerte og perforerte stålplater (med lakksjikt på 60-80 µm) med 50 mm mineralull bak som akustiske elementer på vegg i svømmehallen (ikke spilekledning). Det antas at dette blir bygd som en kassettkonstruksjon som må monteres på pulverlakkerte braketter i en avstand på 250 mm fra vegg. Foreslås montert i en høyde på 3,5 m over gulv og opp til underkant ståldrager i tak. (totalt 378 m 2 ). Perforeringsgrad i stålplater blir 40 % totalt, men hull vil bli ujevnt fordelt i forhold til kunstnerisk uttrykk på platene. 2013-01-25 Side 24 av 36

2.4.6 Solavskjerming Solavskjerming bør vurderes på vindusflater mot sør. Dette må avklares opp mot valg av glasskvalitet og solfaktorer for glass. 2.5 INNERVEGGER 2.5.1 Bærende innervegger I våt sone 300 mm plasstøpte betongvegger. 2.5.2 Ikke-bærende innervegger I våt sone 300 mm plasstøpte betongvegger, eller oppmurte blokker. Påforingsvegger, eksempelvis for toaletter utføres med stål bindingsverk og kledning med sementbaserte plater type Knauf Aquapanel eller tilsvarende. Påforingsvegger bør stå på sokkel for å sikre en god overgang mellom gulv og vegg. Utenfor våt sone 100mm isolerte lettvegger kledd med gips, med unntak av arealer som skal flislegges. 2.5.3 Vinduer, dører, foldevegger I våt sone skal vinduer og dører ha karm i aluminium. Profilene skal være drenerte, ha brutt kuldebro, tette sammenføyninger og kanttetting. Alle komponenter i metall må ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse, C4/C5. Ved dører, vinduer i skille våt / tørr sone benyttes membran i smyget. Membran limes og klemmes mot betong og karm. Fugetetting med elastisk fugemasse og bunnfyllingslist begge sider. Dører utføres i aluminium eller glassfiber Innvendige glassvegger utføres i aluminium og 2-lags isolerglass (U-verdi ca. 1,6 W/m 2 K). 2.5.4 Kledning og overflate I våt sone smøremembran, keramisk flis gruppe 1 og hulkilflis. Dusjrom fliselegges til over himling, øvrige vegger fliselegges til gjennomsnittlig 1 meter over ferdig gulv. Dette gjelder også garderobe tilknyttet dusjrom og HC-garderobe. Over dette nivå malt overflate. I tørr sone platekledning, malt overflate. 2.6 GULV PÅ GRUNN Bygget realiseres med en 400 mm betongplate i bunnen av kjelleren, som sammenstøpes med ytterveggene. Bærende innervegger plasseres direkte ned på denne bunnplaten. På grunn av grunnvannstanden så vil grunnen ikke ha noen isolerende evne, og vi må isolere gulvet som om det lå mot det fri. Gulvet isoleres generelt med 150 mm XPS under bunnplate (liggende våt) og 150 mm over sandlag i innskutt drenasjesjikt. Der hvor bassengbunnen blir liggende direkte ned på isolasjonen over drenasjesiktet legges det inn 250 mm isolasjon. Gjennomsnittlige U-verdi vil ligge i størrelsesorden 0,11 W/m 2 K. 2013-01-25 Side 25 av 36

2.6.1 Dekker, overflater 2.6.2 Basseng: Selve bassenget er planlagt skal være plastbelagt stålbasseng. Krav til dette er ikke videre beskrevet i premissrapporten. 2.6.3 Gulv rundt basseng: Gulv rundt basseng skal fortrinnsvis støpes direkte med fall, dette for å unngå alle problemer knyttet til påstøp og oppdeling av denne. Gulvet skal påføres sementbasert smøremembran. Keramisk flis gruppe 1 i olympisk format, 125x250mm. Hulkilflis mot tilstøtende vegger-, palt. Epoksy fugemasse. 2.6.4 Gulv i dusjrom: Oppå påstøp smøremembran. Keramisk flis gruppe 1 i olympisk format, 125x250mm. Epoksy fugemasse. Hulkilflis mot tilstøtende konstruksjoner. 2.6.5 Øvrige gulv våt sone: Oppå påstøp smøremembran. Keramisk flis gruppe 1 i olympisk format, 125x250mm. Epoxy eller forsterket sement fugemasse. Hulkilflis mot tilstøtende konstruksjoner. 2.6.6 Gulv for øvrig keramisk flis: Teknisk etasje epoksymaling. 2.6.7 Faste himlinger I svømmehallsrommet vil de korrugerte stålplatene fungere som akustisk himling. 45x45 mm brannimpregnerte eikespiler med akustisk duk og mineralull over i foajeområdet. Hygienehimling; Ecophon Hygiene Performance A C4 med synlig bæresystem (T-profil) i dusj og garderobearealer, samt tørrtreningsareal. Tørre soner: Perforert gips, nedhengt systemhimling. (Ca 1,6 m klaring til dekke/tak) 2013-01-25 Side 26 av 36

2.7 YTTERTAK 2.7.1 Dampsperre, isolasjon og taktekning Tak i høy del vil bestå av: Korrugerte stålplater (Q-dekke) med perforert steg for akustisk utnyttelse. Det legges mineralull i bølgedalene for akustisk demping. Det limes skumglass direkte på toppen av de korrugerte platene, 320 mm gjennomsnittlig isolasjonstykkelse. Det helklebes to lag asfalt takpapp på toppen. Langs randen limes membran inn mellom to Foamglas platelag og limes ned på betong yttervegg hvor den sammenføyes med veggmembranen. Dette gir en enkel, og totalt fuktsikker takkonstruksjon, og er den prosjektet preferer. Tak i lav del vil bestå av: Betong hulldekker. Det limes skumglass direkte på overflaten av hulldekkene, 320 mm gjennomsnittlig isolasjonstykkelse. Det helklebes to lag asfalt takpapp på toppen. Langs randen limes membran inn mellom to Foamglas platelag og limes ned på betong yttervegg hvor den sammenføyes med veggmembranen. En alternativ konstruksjon mer tradisjonell konstruksjon bygges opp som følger: Høy del: Perforert korrugert stålplatedekke med peforerte steg og mineralull i bølgedalene. 12 mm sementplater, eksempelvis Versapanel som skrus ned i stålplatene. Helklebet tykk dampsperre på toppen av platelaget. Tradisjonelt, mekanisk innfestet kompakt flatt tak med mineralull eller isopor isolasjon, gjennomsnittlig tykkelse 320 mm. Alternativ vil mekanisk innfesting er vakuuminnfestet tak, men dette låser prosjektet til Protan takfolie. 2013-01-25 Side 27 av 36

Lav del: Betong hulldekker Helklebet asfalt dampsperre på toppen av hulldekkene Kompakt tak med mineralull isolasjon oppå dette. Mekanisk innfestet 2-lags takpapp på toppen. Gjennomsnittlig U-verdi vil ligge i mellom 0,12 og 0,13 W/m 2 K. 2.7.2 Gesimser, takrenner og nedløp Flate tak utstyres med stående gesimser og innvendige nedløp. Nedløp føres varmt ned i ytterveggen, i lav del føres den innvendig langs yttervegg. 2013-01-25 Side 28 av 36

3 Spesielle krav til produkter 3.1 GENERELT Kapittel 3 i TEK10 stiller krav til produkter og materialer brukt til byggverk, og hvilke godkjenninger disse skal ha. Entreprenør er ansvarlig for å sjekke at materialer og produkter som brukes har godkjenning som tilfredsstiller kravene i TEK. For spesielle produkter vil det kreves at dokumentasjon av valgte produkter og materialer forelegges før igangsetting med arbeidet eller utførelse av dette produktet. For prosjektering og utførelse av svømmehallen, henvises det til Byggforsk Håndbok 52 Bade- og svømmeanlegg. 3.2 PRODUKTER RELEVANT FOR SVØMMEHALLER Relevante produkter for dette prosjektet der det stilles spesielle bygningsfysiske kraver bl.a.: Dampsperre Vindsperre Fugemasse og tetteprodukter Flis og lim Membraner og tekking Vinduer og dører Overflate materialer Rekkverk, leidere osv. (ifm. korrosjon) Teknisk utstyr (Ifm. korrosjon) Festemidler (jfm. korrosjon) I hht. anbefalinger fra Byggkeramikkforeningen bør vannkvaliteten som skal benyttes i svømmebassengene analyseres før valg av membraner, lim og fugemasser. 2013-01-25 Side 29 av 36

3.2.1 Dampsperre Dampsperre skal være testet og godkjent i henhold til EN 13984. Dampsperre skal generelt ha en dampmotstand med Sd-verdi på 10 i henhold til Sintef Byggforsk anbefalinger. For våtsoner i svømmehaller kreves det en Sd-verdi på 50 m. Dampsperre skal kunne limes, tapes og eller sveises. Det er en usikker løsning bare å klemme skjøtene. I tillegg bør dampsperren legge med "slakk" på konstruksjoner der det kan forventes noe bevegelse, det vises til Fig. 4.5.3.11 i Håndbok 52. For vegger i våtsonen anbefales en dampsperre som kan sveises eller limes i alle skjøter, samt kunne klebes til fast underlag. I utgangspunktet er det ønskelig å legge en asfalt dampsperre av type Icopal Base eller tilsvarende. Denne er 2,6 mm tykk. Et annet egnet produkt er Sarnafil Sarnavap 5000E SA. Dette er en metallisert glassfiberforsterket asfalt dampsperre i tykkelse 0,6 mm som er selvklebende. For tak i høy del i våtsonen vil isolasjonsmaterialet Foamglas utgjøre membranen i seg selv. Dette forutsetter at isolasjonsblokkene hellimes til hverandre med kaldkleber og/eller varm asfalt. I overgang mellom tak og vegg monteres en tykk asfalt dampsperre mellom to lag Foamglas, minimum 500 mm innover taket, som føres ned og hellimes til betongoverflaten, minimum 500 mm ned. Dersom det velges en tradisjonell løsning med kompakt tak i mineralull eller isopor så må det legges en tykk asfaltbasert membran type Icopal Base eller tilsvarende. Denne legges på et platelag av sementplater som er skrudd på de korrugerte platene, og føres ned over vegg hvor den hellimes til betongoverflaten, minimum 500 mm ned. Asfalt membran tetter rundt eventuelle festemidler, og når den er klebet til underlaget vil ikke eventuelle luftlekkasjer spre seg videre. Riktig valg av produkt og utførelse vil sikre at damptettingen i svømmehallen er ivaretatt. For arealer i tørr sone anbefales en dampsperre av 0,2 mm PE folie. PE folier er ikke UV motstandsdyktige og bør derfor ikke eksponeres for dagslys over lang tid. 3.2.2 Vindsperre Vindsperre skal være testet og godkjent i henhold til EN 13859-1eller EN 13859-2. Vindsperre skal ha en dampmotstand med en ekvivalent luftlagstykkelse som er mindre enn < 0,5 m i henhold til SINTEF Byggforsk anbefalinger. Vindsperre skal kunne tapes med produkter med dokumenterte egenskaper. Mange vindsperrer er ikke UV-bestandige, og må ikke brukes i kombinasjon med kledninger hvor det kan komme sollys inn på vindsperren. Alle overganger klemmes og skjøtes. Alle tilslutninger til omliggende konstruksjoner skal gjennomføres ved taping og evt. fuging (som vinduer og mot betong / mur konstruksjoner). 3.2.3 Membraner i våtsoner Membraner i svømmehallen og garderober: Kravene til egenskaper for membraner er gitt i NS-EN 14891 og stiller krav til strekkfasthet og vanntetthet, i tillegg til anbefalinger om valg av materialer gitt i Byggforsk håndbok 52 som omhandler bade-og svømmeanlegg. Membran skal plasseres over påstøp/rett under flisene. Foliemembran under påstøp skal generelt ikke brukes. 2013-01-25 Side 30 av 36