NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering av risiko for at fisk i oppdrettsanlegg skal bli skadet av partikler pga. oppstrømming av dypvann eller vann fra mellomlaget i Førdefjorden Under møtet hos KLIF 1.3.21 kom vi mot slutten inn på to viktige spørsmål: 1. Vil vannmasser fra mellomlaget eller bunnvannet i Førdefjorden kunne komme opp til overflatelaget? Den tenkte situasjonen var da at dette kunne skje i forbindelse med utskiftninger av dypvann eller mellomlaget, og at partikkelholdig vann fra disse vannmassene dermed ble blandet inn i overflatelaget. Med overflatelag mener vi her den ferskvannspåvirkede vannlaget (brakkvannslaget) som strømmer ut fjorden. Som antydet på Figur 1 - vil dette oftest være 2-5 m tykt avhengig av vannføring i elvene og vindforhold. Jeg oppfattet at det ble enighet mellom NIVA og HI at dette neppe kan skje, fordi at den vertikale sjiktningen i vannmassene vil stoppe den vertikale vannmasseforflytningen før den har kommet så høyt. Skjematisk er dette skissert på Figur 2. Som en oppfølging stilte Naustdal kommune følgende spørsmål, og på grunn av knapp tid på slutten av møtet ble ikke dette gjenstand for en avklarende diskusjon mellom NIVA og HI: 2. Kan vann fra mellomlaget eller bunnvannet bli løftet så høyt opp at det kommer i kontakt med laks som går i 2-3 m dype mærer? HI forklarte at de har observert lignende situasjoner en eller flere ganger i andre fjorder. Det samme har NIVA. Imidlertid har ingen observert eller studert dette i Førdefjorden og observasjoner i andre fjordsystem er dermed interessante, men nokså verdiløse inntil man har konkret vurdert om dette kan skje i Førdefjorden. For dette avhenger av fjordens topografi (dybde, terskler, lengde, bredde...), vindforhold (vindstyrke, vindretning, varighet over flere uker, ), vertikal lagdeling i vannmassene, ferskvannstilførsel med mer. Imidlertid: sakens kjerne er ikke om slike situasjoner kan opptre, men om de kan utgjøre en risiko for fisken i mærene i tilfellet vannet har et høyt partikkelinnhold. Altså: 3. Gitt at vann fra mellomlag eller dypvann heves til 1-3 m dyp: vil vannet inneholde så mye partikler at dette kan skade fisken i oppdrettsanleggene i Førdefjorden? Og dette spørsmålet kan besvares. For det første må man ta i betraktning at laks har høy toleranse for partikler. Dette ser man årlig når laksen svømmer opp i elvene under regnvær, høy vannføring og flom. Risikoen for at partikler fra utslippet skal skade fisk er vurdert i utredningsrapport #19 (se Vedlegg B i KU, spesielt kap. 4.1). Skadegrensene varierer mye og 5 mg/l kan være et utgangspunkt, men for å være mer på den sikre siden D:\Nordic Mining\Rapport\Utskiftning og konsekvenser for oppdrettsanlegg.doc 1/5
i forhold til tette bestander av fisk i mærer vil vi i denne vurderingen skjønnsmessig redusere akutt skadekonsentrasjon til 2 mg/l. Men samtidig merke oss at små partikler gjør mindre skade enn store, noe som er svært relevant fordi her snakker vi om spredning av meget små partikler (størrelse mindre enn 15 µm = som silt og leire). Ser vi så på Figur 3 forteller denne at partikler fra utslippet under normale forhold i alt vesentlig blir å finne i vannmassen dypere enn utslippsdypet. Altså dypere enn ca. 25-275 m. Hvis vi ser bort fra vannmassen opp til 1-2 m høyde over selve deponiet, er det vår vurdering at vannmasser fra dypvann og mellomlag (jfr. Figur 1) i utgangspunktet har en partikkelkonsentrasjon på 1-1 mg/l. Spredningen illustrerer at her vil konsentrasjonen variere mye, både i forhold til hvilken del av mellomlag/dypvann en betrakter og med tiden. Så skal denne vannmassen heves 22-25 m oppover i vannsøylen til 2-3 m under overflata. Dette vil i så fall ta lang tid: det kreves sannsynligvis sterk vind i 1-15 dager eller lenger. Dette er et langt tidsrom og underveis vil partikkelkonsentrasjonen avta mye pga. utsynking og fortynning. La oss lavt regnet anta at konsentrasjonen reduseres til 1/3 av startkonsentrasjonen, som høyt regnet kan settes til 1 mg/l, dvs. at gjenværende partikkelinnhold er ca.3 mg/l når vannet fra mellomlag-dypvann ankommer 2-3 m nivået. Etter hvert kan utslippsrøret bli hevet til 175 m dyp og den minste vertikale distansen blir ca 15 m (Figur 4). Tiden blir dermed mindre, og la oss med samme resonnement anta at en typisk konsentrasjon i 1-3 m dyp da blir 4-5 mg/l. Men oppdrettsanleggene ligger ikke ved Engebø, men på andre siden av fjorden (se Figur 5). Grovt regnet er avstanden ca. 1,5 km til lokalitetene for torskeoppdrett på andre siden av fjorden, og ca. 3,5 km til den innerste lokaliteten for lakseoppdrett. Dette betyr at den partikkelholdige vannmassen også må forflytte seg horisontalt og på tvers av fjorden. Vi merker oss nå at strømretningen vanligvis er øst vest og ikke nord-sør, men på den annen side kan en evt. oppstrømming utvilsomt skje nærmere anleggene enn målt fra Engebø. Hvis strømmen går mot anleggene, vil det trolig ta ytterligere 12-24 timer før partiklene når fram. Med vedvarende utsynking og fortynning antyder beregninger som ble utført i utredningsrapport #2 1 minst en reduksjon av konsentrasjonen ned til 2-4% av startkonsentasjonen, dvs. at man høyt regnet havner på en partikkelkonsentrasjon i størrelsesorden 1-3 mg/l i vannet som evt. kommer i kontakt med mærene. Her er gjort mange antakelser og valg underveis, men hele tiden er det valgt en høy konsentrasjonen. Og når man så lander på 1-3 mg/l, dvs. ca. 1/1 av vår antatte skadelige konsentrasjon, er ikke lenger usikkerhet på 2-3 mg/l så viktig. Konklusjonen er at hvis en slik kortvarig situasjon med oppstrømming helt til 1-3 m dyp i det hele tatt forekommer så er det usannsynlig at partikler fra mellomlag eller dypvann utgjør noen risiko for fisken i mærene - i forhold til akutte eller subletale effekter. 1 Beregningene gjaldt utslipp til overflatelaget utenfor Engebø og er dermed ikke direkte anvendbare på problematikken i dette notatet D:\Nordic Mining\Rapport\Utskiftning og konsekvenser for oppdrettsanlegg.doc 2/5
Figur 1. Vannmasser og bunntopografi i Førdefjorden. Merk at tykkelsen på overflatelaget er litt overdrevet for at det skal være synlig. Figuren øverst til venstre viser den vertikale sjiktningen ved to situasjoner. Den blå kurven viser situasjonen under/etter en innstrømming over terskelen og utskiftning av dypvannet i mai 28. Gammelt dypvann var hevet opp til ca. 8-125 m dyp. 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 26 28 3 Overflatelag -5-1 Utstrømmende gammelt dypvann -15-2 -25 Innstrømmende kystvann -3 Ålasundet Nytt dypvann -35-4 -45 Figur 2. Skjematisk skisse av hvordan en dypvannsfornyelse vanligvis foregår. I teksten diskuteres hvilke konsekvenser det kan ha hvis oppstrømmende vann fra mellomlag og dypvann bringes helt opp mot overflatelaget. D:\Nordic Mining\Rapport\Utskiftning og konsekvenser for oppdrettsanlegg.doc 3/5
Bunnprofil vestover fra Ålasundet 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 26 28-1 -2-3 Deponi -4 Førdefjorden Brufjorden -5-6 Figur 3. Prinsippskisse av hvordan man tenker seg at utslippet vil fungere de første årene, med deponi innenfor Hegreneset og en partikkelsky i 1-2 m over bunnen. Bunnprofil vestover fra Ålasundet 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 26 28-1 -2-3 Små mengder partikler rives løs fra nedadrettet stråle og spres i vannmassen Deponi -4 Førdefjorden Brufjorden -5-6 Figur 4. Prinsippskisse av hvordan man tenker seg at utslippet vil fungere mot slutten av deponiperioden, med deponi innenfor Hegreneset og en partikkelsky i 1-2 m over bunnen. Merk at utslipp vil ligge 5 m dypere enn vist i figuren. D:\Nordic Mining\Rapport\Utskiftning og konsekvenser for oppdrettsanlegg.doc 4/5
Figur 5. Oppdrettsanlegg i den aktuelle delen av Førdefjorden (kilde: Fiskeridirektoratets webside). Fra Engabø sørover til lokalitene for oppdrett av torsk er avstanden ca. 1,5 km. Fra Engebø til nærmeste lokalitet for oppdrett av laks er avstanden ca. 3,5 km. Merk at mens Engebø ligger på nordsiden av fjorden ligger oppdrettslokalitetene på sørsiden. Dette reduserer risikoen for påvirkning av partikler fra utslippet fordi vannmassene i fjorden i hovedsak vil forflytte seg østvest, og ikke nord-sør. D:\Nordic Mining\Rapport\Utskiftning og konsekvenser for oppdrettsanlegg.doc 5/5