ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 16. september 2013 Saksnr.: 3/2013 Lnr.: 28/2013 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Tron Løkken Sundet Trond Dolva Kjell Bjørndalen Lars Chr. Berge Per Østvold Terje Solberg Spørsmål om det er et vilkår for rett til sykelønn at arbeidstaker oppholder seg i EØS-området Fagforbundet Advokat Eirin Lillehof mot Oslo kommune Advokat Einar Gitlestad
DOM (1) Saken gjelder spørsmålet om det er et vilkår for rett til sykelønn etter overenskomsten mellom Fagforbundet og Oslo kommune at arbeidstakeren oppholder seg i EØS-området. (2) Sakens tariffrettslige ramme (3) Overenskomsten mellom Fagforbundet og Oslo kommune har i kapittel 4 bestemmelser om lønn under sykefravær, svangerskap og omsorgspermisjon. Paragraf 4.1.1 har slik ordlyd: «Arbeidstaker med fast ukentlig arbeidstid på 15 timer eller mer, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng, dog ikke ut over det tidspunkt folketrygden refunderer sykepenger.» (4) Kapittelet har for øvrig bestemmelser om plikt til å legitimere gyldig fravær, og om egenmelding og legeerklæring ved sykefravær. Ved fravær utover arbeidsgiverperioden, skal det i henhold til 4.5 innhentes «friskmelding/sykepengeattest for refusjon fra trygdeetaten». Dersom sykepengeattest ikke blir levert, skal det foretas trekk i lønn. (5) Nærmere om bakgrunnen for de aktuelle bestemmelsene og praktiseringen av dem (6) Overenskomsten for Oslo kommune har i lang tid hatt bestemmelser om rett til sykepenger. Partene har fremlagt kopi av overenskomsten slik den lød i 1950. I denne overenskomsten var retten til lønn under sykdom forbeholdt arbeidere eller tjenestemenn som hadde hatt ett års sammenhengende ansettelse. Sykepengeperioden var begrenset til tre måneder i sammenheng, og til sammen fire måneder i løpet av et kalenderår. Ansatte med kortere tjenestetid enn ett år hadde rett til et tillegg til ytelser fra sykekassen. Tilleggets størrelse varierte etter varigheten av ansettelsesforholdet. Det skulle ytes 75 prosent av tariffmessig lønn for den som hadde vært ansatt i inntil tolv uker, og 90 prosent av tariffmessig lønn for den som hadde vært ansatt mer enn tolv uker. Det var i overenskomsten 5.I.b tredje punktum presisert at «arbeidere og tjenestemenn er bare berettiget til dette tillegg etter samme regler som de får bidrag av vedkommende sykekasse (Rikstrygdeverket)...». (7) Bestemmelsen om sykepenger ble endret i 1974. Kravet til sammenhengende tjenestetid ble da redusert til seks måneder. For ansatte med kortere tjenestetid enn seks måneder var retten til sykepenger ikke lenger knyttet til de regler som gjaldt for sykekassen. For denne - 2 -
gruppen ble det også innført en karensdag. I 1976 ble retten til sykepenger gjort generell for ansatte med fast arbeidstid per uke på minst 15 timer. (8) I forbindelse med endringen av folketrygdens sykelønnsordning i 1977 78, ble det inntatt slik protokolltilførsel til overenskomsten: «Partene er innforstått med at gjennomføringen av den nye sykelønnsordningen pr. 1. juli 1978 kan medføre endringer av Fellesbestemmelsenes 4. Partene er derfor enige om at det nedsettes et utvalg som får til oppgave å tilpasse sykelønnsbestemmelsen slik at denne bringes i samsvar med den nye sykelønnsordningen.» (9) Partene ble 14. desember 1978 enige om endring av overenskomsten slik at ansatte hadde rett til lønn under sykdom «i inntil 1 år i sammenheng». (10) Presiseringen om at det ikke ytes sykepenger «utover det tidspunkt folketrygden refunderer sykepenger», ble tilføyd i 1982. Partene har ikke kunnet fremskaffe dokumentasjon knyttet til forhandlingene i tariffrevisjonen i 1982. (11) Under tariffrevisjonen i 2002 fremmet Oslo kommune forslag om en justering av ordlyden i 4.1.1. I krav/tilbud 29. april 2002 fremmet kommunen forslag om slik endring av 4.1.1: «Fra tiltredelse Arbeidstaker med en fast ukentlig arbeidstid på 15 timer eller mer, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år, dog ikke ut over det tidspunkt forutsatt at folketrygden refunderer sykepenger. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen. Etter 14 dager Arbeidstaker med en ukentlig arbeidstid på mindre enn 15 timer, men med fast avtale om å møte bestemte dager i uken, sesongarbeidere og ekstrahjelp/ekstravakter, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng etter 14 dagers tjeneste. Det forutsettes at folketrygden refunderer sykepenger.» (12) Endringen var i korte trekk at formuleringen «dog ikke ut over det tidspunkt» ble foreslått endret til «forutsatt at» folketrygden refunderte sykepenger. Tilsvarende endring ble foreslått som nytt siste punktum i bestemmelsen som gjaldt etter 14 dagers tjeneste. Fagforbundet avviste endringene. Kommunen opprettholdt endringen i krav/tilbud datert 30. april 2002. I Fagforbundets tilbakemelding datert 30. april 2002, er det inntatt slik merknad til kravet: «Avvises, ønske om avklaring fra kommunen.» (13) I kommunens krav/tilbud datert 6. mai 2002 ble formuleringen justert. Kommunen krevde da at formuleringen «dog ikke ut over det tidspunkt folketrygden refunderer sykepenger» - 3 -
skulle erstattes med «forutsatt at vedkommende har sykelønnsrettigheter etter folketrygden». Også dette kravet ble avvist. Oppgjøret gikk til mekling. Det ble ikke gjort endringer i 4.1.1. (14) I Oslo kommunes personalhåndbok er det i punkt 6.3.8.4 «Tilfeller der det ikke utbetales sykepenger fra arbeidsgiver», inntatt slik presisering i bokstav g: «Sykepenger ytes vanligvis ikke ved opphold utenfor EØS-land. Det kan søkes trygdekontoret om dispensasjon av behandlende lege, som må anbefale reisen. Det må være helt klart at sykemeldingsperioden ikke blir forlenget av utenlandsoppholdet. Innenfor rammen av arbeidsgiverperioden skal arbeidsgiveren vurdere dispensasjon.» (15) Arbeidsretten legger til grunn at problemstillingen i den foreliggende saken hittil ikke har vært reist på organisasjonsmessig måte. Partene er uenige om det kan legges til grunn at bestemmelsen har vært praktisert i samsvar med den tolkning Oslo kommune gjør gjeldende. Ut fra det resultat Arbeidsretten har kommet til, er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette. (16) Bakgrunnen for den foreliggende tvisten (17) Bakgrunn for den foreliggende saken er trekk i lønn for en ansatt som ble syk under opphold i Zanzibar. Arbeidstakeren ble etter det opplyste syk 11. mars 2010 og kom hjem frisk til Norge 29. mars 2010. Hun leverte egenmelding 30. mars 2010. Arbeidstakeren var etter avvikling av turnusfri 31. mars og 1. april 2010, tilbake på arbeid 2. april 2010. Det oppstod uenighet om retten til sykepenger for perioden 13. mars 2010 1. april 2010. (18) Lokale tvisteforhandlinger ble gjennomført 17. august 2010. Tvisteforhandlinger mellom Fagforbundet og Oslo kommune fant sted 15. februar 2013. I protokollen fra forhandlingene uttales det: «Fagforbundet hevder at fellesbestemmelsene i overenskomsten ikke hjemler en direkte sammenheng mellom folketrygdlovens bestemmelser om lønn under sykdom og bestemmelsene i overenskomsten, og at medlemmet derfor skal ha utbetalt lønn etter 4.1.1. I motsetning til KS-avtalen er det ingen henvisning til folketrygdlovens bestemmelser i denne paragrafen. Oslo kommune hevder at fellesbestemmelsene 4.1.1 ikke gir rett til lønn under sykdom ved opphold utenfor EØS-området, jf. folketrygdloven 8-9. I dette tilfellet ble det for øvrig ikke fremlagt tilfredsstillende dokumentasjon vedrørende arbeidstakerens sykdom under oppholdet i utlandet.» (19) Fagforbundet tok ut stevning for Arbeidsretten 8. mars 2013. Hovedforhandling ble gjennomført 3. september 2013. Tre partsrepresentanter avga forklaring. - 4 -
(20) Partenes påstandsgrunnlag og påstander (21) Fagforbundet har i korte trekk anført: (22) Spørsmålet i saken er om det er tariffstridig å nekte å betale sykepenger til arbeidstaker som ble syk under opphold utenfor EØS-området. Det er ingen holdepunkter i overenskomstens ordlyd eller historikk for å hevde at det er et vilkår om opphold i EØSområdet for å ha rett til tariffmessig lønn under sykdom. (23) Overenskomstens fellesbestemmelser gjelder uavhengig av folketrygdloven, og hjemler etter sin ordlyd ikke en direkte anvendelse av lovens regler. Paragraf 4.1.1 regulerer varigheten av sykepengeperioden. Ordlyden gir ingen holdepunkter for at det gjelder krav om opphold i EØS-området. (24) Det må ved tolkningen legges vekt på at overenskomsten oppstiller rettigheter som kommer i tillegg til folketrygdloven. Det har formodningen mot seg at tariffpartene har ment at folketrygdloven skal innskrenke disse rettighetene. Utformingen av overenskomstens kapittel 4 støtter også Fagforbundets tolkning. Tariffpartene har presisert i hvilke tilfeller folketrygdloven skal få tilsvarende anvendelse, jf. blant annet 4.7.1, 4.7.2 og 4.7.15. Overenskomsten mellom Fagforbundet og Oslo kommune har ikke en innledende formulering om at overenskomsten gjelder «i tillegg til» folketrygdlovens regler, jf. ARD-2011-11 og ARD-2011-12 hvor en slik formulering i KS-avtalen ikke var tilstrekkelig til å legge til grunn at lovens regler var inkorporert. Dette taler klart for at loven ikke supplerer overenskomstens bestemmelser om rett til sykepenger. (25) Tariffhistorikken gir ingen holdepunkter for den tolkning Oslo kommune gjør gjeldende. Revisjonen i 1978 utvidet sykepengeperioden til ett år. Partene kunne da ha presisert at det var et vilkår for rett til sykepenger at arbeidstakeren hadde rett til sykepenger fra trygden. Dette ble ikke gjort. Endringen i 1982 gjaldt kun sykepengeperioden. Tilføyelsen er ingen generell henvisning til folketrygdlovens regler, men tok sikte på tilfeller hvor arbeidstakere tok ansettelse i kommunen og hadde brukt opp sykepengerettigheter hos tidligere arbeidsgiver. Det ville også vært naturlig å presisere bestemmelsen etter utvidelsen av lovens omfang da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Kommunen fremmet i 2002 krav om realitetsendring i 4.1.1. Endringen ville ha klargjort den tolkning som nå gjøres gjeldende. Kommunen kan derfor ikke ha lagt til grunn at overenskomsten skulle tolkes slik det nå gjøres gjeldende. - 5 -
(26) Kommunen kan ikke gjennom personalhåndboken endre innholdet i de avtalte rettighetene. Fagforbundet medvirker ikke ved utarbeidelsen av personalhåndboken. Det er ikke sannsynliggjort at praktiseringen av bestemmelsen er i samsvar med den tolkning kommunen gjør gjeldende. Reguleringen i KS og i staten støtter heller ikke kommunens tolkning. (27) Dersom Fagforbundet får medhold i den generelle forståelsen av bestemmelsen, må det avsies dom for at kommunen er tariffrettslig forpliktet til å betale sykepenger. (28) Det er nedlagt slik endret påstand: «1. Overenskomsten (Dok. 25) er slik å forstå at Oslo kommune plikter å betale sykepenger etter dens 4.1.1 også ved sykdomstilfeller som inntreffer utenfor EØS-området. 2. Oslo kommune er tariffrettslig forpliktet til å etterbetale A lønn under sykdom i tiden 13.03.10 01.04.10 i samsvar med påstandens pkt. 1.» (29) Oslo kommune har i korte trekk anført: (30) Den umiddelbare slutning fra ordlyden i overenskomsten er at partene har vært enige om å ta utgangspunkt i folketrygdlovens vilkår for rett til sykepenger. Under enhver omstendighet må det legges til grunn at folketrygdloven gjelder selv om tariffpartene ikke har sagt dette uttrykkelig i overenskomsten. Det er ikke anvendelse av loven som må ha hjemmel i overenskomsten, og Oslo kommune gjør heller ikke gjeldende at folketrygdloven er inkorporert i tariffavtalen. Poenget er at det er unntak fra vilkårene for ytelser som må ha rimelig klar forankring i tariffavtalen. (31) Paragraf 4.1.1 tar med andre ord utgangspunkt i folketrygdloven. Lovens regler og system er en del av bakgrunnen for tariffavtalen. Det kan ikke trekkes noen motsetningsslutning fra det at noen bestemmelser viser til folketrygdloven og andre ikke gjør det. Det må ved tolkningen legges vekt på at tariffpartene ikke kan løse alle spørsmål som oppstår i praksis. Spørsmålet er om det er holdepunkter for å legge til grunn at det er avtalt vilkår som er mer gunstige enn vilkårene i folketrygdloven. Det er tariffestet gunstige vilkår for opptjening mv. Det kan ikke fra disse konkrete unntakene utledes at folketrygdloven for øvrig ikke får anvendelse. En tariffestet sykelønnsrettighet hvor arbeidsgiver påtar seg å dekke sykepengeforpliktelser uten rett til refusjon, ligger utenfor det partene var enige om. Fagforbundets tolkning åpner for at arbeidstakere kan sykemeldes i inntil ett år utenfor - 6 -
EØS-området uten mulighet for oppfølgning fra arbeidsgivers side. I tillegg vil en slik sykemeldingsperiode ikke frita kommunen fra arbeidsgiverperioden dersom arbeidstaker deretter blir sykemeldt på nytt innenfor EØS-området. Kommunen ville åpenbart ikke ha gått med på en tariffavtale med en slik sykelønnsordning, og Fagforbundet må ha forstått dette. (32) Kommunens personalhåndbok slår klart fast at begrensningene som følger av folketrygdloven gjelder for rett til sykepenger etter overenskomsten. Merknaden har vært inntatt i håndboken i 10 15 år. Den gir uttrykk for arbeidsgivers syn på tarifforståelsen. Det må legges til grunn at denne forståelsen er fulgt opp i praksis. (33) Saksøker kan under enhver omstendighet ikke få dom for krav om etterbetaling. Retten til sykepenger løses ikke av det generelle tolkningsspørsmålet i saken, men er også avhengig av en rekke konkrete forhold som ikke har blitt behandlet i den foreliggende saken. (34) Det er nedlagt slik påstand: «Oslo kommune frifinnes» (35) Arbeidsrettens merknader (36) Arbeidsretten vil innledningsvis bemerke: (37) Folketrygdloven 8-9 stiller som vilkår for rett til sykepenger at arbeidstakeren «oppholder seg i Norge». Dette grunnvilkåret for rett til sykepenger suppleres av regler om koordinering av trygdeytelser som ble gjennomført ved ikrafttredelsen av EØS-avtalen 1. januar 1994. Vilkåret om opphold i Norge kan da kort oppsummeres som et vilkår om at man må oppholde seg i et EØS-land for å ha rett til sykepenger fra folketrygden. De nærmere detaljer i lovens regulering er ikke av betydning for saken. Lovens regulering gir imidlertid anvisning på det tariffrettslige tolkningsspørsmålet om overenskomsten gir krav på lønn under sykdom i et tilfelle hvor arbeidstakeren på grunn av vilkårene i folketrygdloven 8-9 ikke har krav på ytelser fra folketrygden. (38) Partene er uenige om det er anvendelse av folketrygdlovens vilkår eller unntakene fra dette som må ha forankring i overenskomstens ordlyd. Etter Arbeidsrettens vurdering er spørsmålet i hvilken utstrekning 4.1.1 om rett til lønn under sykdom må forstås slik at arbeidstakeren må ha krav på tilsvarende ytelse fra folketrygden, herunder om vilkårene i - 7 -
8-9 må være oppfylt. I denne vurderingen har Arbeidsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, dommerne Wahl, Sundet, Dolva, Bjørndalen, Berge og Solberg, har kommet til at saksøkte må frifinnes, og vil bemerke: (39) Overenskomsten 4.1.1 første ledd gir arbeidstaker rett til lønn under sykdom i inntil ett år «dog ikke ut over det tidspunkt folketrygden refunderer sykepenger». Ordlyden er klar: Retten til lønn under sykdom i inntil ett år er betinget av at arbeidstaker har rett til sykepenger fra folketrygden; folketrygden må «refundere» sykepenger. I tilfeller hvor arbeidstaker ikke oppfyller vilkårene i folketrygdloven 8-9 kan det ikke skje noen refusjon. Det oppstår ikke en tariffmessig periode med rett til lønn under sykdom. (40) Saksøker har anført at bakgrunnen for at dette tillegget ble tilføyd i 1982 var å regulere tilfeller hvor arbeidstakere tok ansettelse i kommunen og hadde brukt opp sykepengerettigheter hos tidligere arbeidsgiver. Bestemmelsen vil i og for seg dekke dette tilfellet, men ordlyden er generell. Uten nærmere holdepunkter for detaljene i tilblivelseshistorien, kan flertallet ikke se at det er grunnlag for en innsnevring av bestemmelsen. Dette gjelder i alle fall når den naturlige forståelsen av ordlyden i 4.1.1 har støtte i de andre bestemmelsene i overenskomsten. Flertallet viser her særlig til 4.5 om sykepengeattest. Bestemmelsen har slik ordlyd: «Ved fravær utover arbeidsgiverperiodens varighet skal det innhentes friskmelding/sykepengeattest for refusjon fra folketrygden. Dersom slik sykepengeattest ikke blir levert, vil det bli foretatt trekk i lønnen.» (41) Denne bestemmelsen viser den nære sammenhengen mellom arbeidstakers krav på sykepenger fra folketrygden og arbeidsgivers muligheter for refusjon, og den tariffestede retten til lønn under sykdom. Dette har også støtte i overenskomstens regler om plikt til å vurdere attføring og legitimering av sykefravær. Tariffavtalens utforming gjenspeiler folketrygdlovens regler og har naturlig sammenheng med disse. Hvorvidt tariffreguleringen utelukker vilkårene som gjelder for rett til ytelser fra folketrygden, må vurderes konkret. Det fremgår av flertallets merknader foran at det ikke er slike holdepunkter når det gjelder vilkårene i folketrygdloven 8-9. (42) Fagforbundet har anført at det krav om endring av overenskomsten Oslo kommune fremmet i 2002, var et krav om realitetsendringer, og skal vise at kommunen hadde samme tarifforståelse som Fagforbundet. Spesialrådgiver i byrådsavdeling for finans, Kjell Hugo Jenssen, har bekreftet at bestemmelsen var ment som en realitetsendring. Jenssen har - 8 -
imidlertid forklart at endringen tok sikte på å dekke tilfeller hvor en nyansatt blir sykemeldt kort tid etter tiltredelse, uten å ha opptjent ny rett til sykepenger fra folketrygden. Leder av Fagforbundets kompetansesenter i Oslo, Anne Green Nilsen, har forklart at Fagforbundet oppfattet kravet som en begrensning av rettighetene etter overenskomsten, og at endringen ville svekke andre bestemmelser i kapittel 4. Arbeidsrettens flertall kan ikke se at kravet om endring av overenskomsten i 2002 kaster lys over tarifforståelsen. Den sentrale endringen kom i 1982 da partene innførte forutsetningen om at folketrygden må refundere sykepenger. Kravet om endring i 2002 ville ikke brakt inn noe nytt på dette punktet. Det er heller ikke anført at kravet om endring var foranlediget av tilsvarende tolkningsspørsmål som er reist i den foreliggende saken. (43) Hensett til den slutning som kan utledes av overenskomstens ordlyd og systematikk, er det ikke nødvendig for Arbeidsrettens flertall å gå inn på betydningen av merknadene i kommunens personalhåndbok, hva som kan antas å ha vært praktiseringen av bestemmelsen eller betydningen av reguleringen på andre tariffområder. (44) Arbeidsrettens mindretall, dommer Østvold, har kommet til at saksøker må få medhold i sin tolkning, og vil bemerke: (45) Overenskomsten kap. 4 gir omfattende og detaljerte bestemmelser om sykefravær, svangerskap og omsorgspermisjon. Det er naturlig å tolke overenskomsten slik at den oppstiller selvstendige rettigheter som bare er knyttet til folketrygdlovens regler når dette har klar støtte i ordlyden eller systematikken. (46) Det kan ikke innfortolkes en generell henvisning til folketrygdlovens regler i 4.1.1. Etter mindretallets syn er bestemmelsen i 4.1.1 bare en angivelse av sykepengeperiodens lengde, ikke en generell regel om at refusjon fra folketrygden er en forutsetning for å ha rett til sykepenger fra Oslo kommune. Bestemmelsene i overenskomstens 4.1.1 andre avsnitt og 4.1.2 første avsnitt støtter denne forståelsen. Begge bestemmelser gir bedre rettigheter enn folketrygdlovens regler, og vil være meningsløse hvis det var et generelt krav om refusjon fra folketrygden. (47) Heller ikke 4.5 gir holdepunkt for at det er en forutsetning at Oslo kommune kan få refusjon fra folketrygden. Det som denne bestemmelsen slår fast, er at manglende sykepengeattest vil få konsekvenser for den ansatte. Bestemmelsen inneholder ikke en - 9 -
forutsetning om refusjon. Noe annet er at Oslo kommune selvsagt vil søke om refusjon når det er mulig. (48) Ordlyden i det kravet som Oslo kommune la fram i 2002, tilsier at kommunen mente at 4.1.1 ikke inkorporerte folketrygdlovens bestemmelser annet enn i de tilfeller hvor det er uttrykkelig fastsatt i overenskomsten. Forklaringen til spesialrådgiver Kjell Hugo Jenssen om at endringen tok sikte på å dekke tilfeller hvor en nyansatt blir sykemeldt kort tid etter tiltredelse, uten å ha opptjent ny rett til sykepenger fra folketrygden, kan ikke tillegges vekt. Han var ikke til stede under forhandlingene, og Oslo kommune har ikke lagt fram skriftlig dokumentasjon fra forhandlingene som kan underbygge en slik forståelse av kravet. (49) Leder av Fagforbundets kompetansesenter i Oslo, Anne Green Nilsen, har forklart at Fagforbundet oppfattet kravet som en begrensning av rettighetene etter overenskomsten, og at endringen ville svekke andre bestemmelser i kapittel 4. Hennes forklaring er i samsvar med en naturlig objektiv forståelse av ordlyden i det kravet som Oslo kommune fremmet, men ikke fikk gjennomslag for i forhandlingene. (50) Partene er uenige om den aktuelle bestemmelsen er praktisert i samsvar med den tolkning kommunen gjør gjeldende. Det forhold at kommunen har mange etniske minoriteter blant sine ansatte, taler for at det ikke kan være første gang tvistespørsmålet har blitt aktualisert. Når eventuelle tvister likevel ikke har blitt brakt inn for organisasjonene, kan årsaken like gjerne være at Oslo kommune er en stor og uoversiktlig arbeidsplass, og/eller at bestemmelsen har blitt praktisert forskjellig. (51) Mindretallet legger heller ikke vekt på omtalen av spørsmålet i kommunens personalhåndbok. Ut fra ordlyden synes personalhåndboka å ta sikte på tilfeller hvor arbeidstakeren har blitt syk i Norge og skal reise utenlands i sykemeldingsperioden. Personalhåndboka gir uansett ikke uttrykk for partenes felles syn, men er kommunens egen tolkning av overenskomsten. (52) Oslo kommune har anført at hvis Fagforbundets tolkning av overenskomsten vinner fram, vil det åpne for at arbeidstakere kan sykemeldes i inntil ett år utenfor EØS-området uten mulighet for oppfølgning fra arbeidsgivers side. Mindretallet kan ikke støtte et slikt syn. - 10 -
Tvert i mot gir IA-avtalen, som Oslo kommune har undertegnet, både arbeidsgiver og arbeidstaker klare pålegg om aktiv oppfølging i sykemeldingsperioden. (53) På denne bakgrunn har mindretallet kommet til at det ikke foreligger holdepunkter for at det er et tariffestet vilkår for å ha rett til ytelser etter 4.1.1 at arbeidstakeren oppholder seg i EØS-området. (54) Saksøkte må etter dette frifinnes. Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår foran. - 11 -
SLUTNING Oslo kommune frifinnes. Jakob Wahl (s.) Tron Løkken Sundet (s.) Trond Dolva (s.) Kjell Bjørndalen (s.) Lars Chr. Berge (s.) Per Østvold (s.) Terje Solberg (s.) Riktig utskrift bekreftes: - 12 -