Nedenfor kan du lese de offisielle talene som ble holdt i Longyearbyen på 17. mai 2016

Talene i Longyearbyen 17. mai 2016 Nedenfor kan du lese de offisielle talene som ble holdt i Longyearbyen på 17. mai 2016 - Tale ved 22. juli-minnesmerket utenfor Svalbard Kirke v/ottar Svensen, 17. mai-komiteen - Tale ved bautaen utenfor Huset v/kjerstin Askholt, Sysselmannen på Svalbard - Tale ved gruvearbeidermonumentet på Torget v/hans-gunnar Skreslett, 17. mai-komiteen - Tale ved bautaen på Skjæringa v/peter Brugmans, bergmester for Svalbard - Tale ved bautaen på Skjæringa v/viacheslav Nikolaev, generalkonsul i Barentsburg - Barnas tale i Svalbardhallen v/jonatan Johansen, Martin Higraff og Nora Hegg Nævdal, 7. klasse - Tale for dagen i Longyearbyen kulturhus v/leif Magne Helgesen, sokneprest i Longyearbyen - Begrunnelse for tildeling av Ungdommens kulturstipend v/lokalstyreleder Arild Olsen - Begrunnelse for tildeling av Tyfusstatuetten v/lokalstyreleder Arild Olsen - Takketale fra mottaker av Tyfusstatuetten v/elise Strømseng

Tale ved 22. juli-minnesmerke utenfor Svalbard Kirke v/ottar Svensen, 17. mai-komiteen 22.juli i år er det fem år siden det utenkelige skjedde. En terror som vi aldri kunne drømt om skulle skje, skjedde i Oslo og på Utøya. Fem flotte ungdommer fra Longyearbyen var på Utøya denne skjebnesvangre dagen. En kom ikke tilbake Johannes Buø ble bare 14 år. Viljar ble livstruende skadd og alle er merket for livet på hver sin måte. I år har vi vært vitne til at terroristen nok en gang har fått media sin oppmerksomhet og for mange har nok dette vært vanskelig å takle og vonde minner har kommet tilbake. Jeg har lyst til å sitere det som jeg på vegne av LO Svalbard skrev i kondolanseprotokollen hos Sysselmannen noen dager etter den grusomme dagen for fem år siden: «I ærbødighet og respekt. Våre tanker går til dere alle. Vi følte ikke hat, til det var sorgen og sjokket for stort. Vårt sinne ble stagget av den varme og kjærlighet som folket viste. Aldi skal vårt demokrati, vår solidaritet og åpenhet bli knekket. Dere vil være i våre hjerter for alltid.» Med disse ord legger jeg ned blomster på minnesmerket for 22.juli

Tale ved bautaen utenfor Huset v/kjerstin Askholt, Sysselmannen på Svalbard (Vil bli oppdatert.)

Tale ved gruvearbeidermonumentet på Torget v/hans-gunnar Skreslett, 17. mai-komiteen Gratulerer med dagen alle sammen! I over 100 år har kulldrift vært livsgrunnlaget på Svalbard. I disse 100 år har gruvebusen hatt sin arbeidsplass inne i fjellet og pliktoppfyllende har de sørget for at det sorte gullet har kommet ut fra fjellet tonn etter tonn. Vi må aldri glemme at det er denne innsatsen som har bidratt til at vi kan leve og bo her nord på denne fantastiske plassen som det er så lett å bli så gla i. Siden 1998 har denne statuen stått her som et symbol på hva som har vært livsgrunnlaget her nord. Med rak rygg står den her og minner oss om hva denne byen er tuftet på. Når vi nå skriver 17. mai 2016 opplever vi en stor usikkerhet ettersom Store norske nå har vært nødt til å redusere sin virksomhet. Det er vanskelig å se inn i krystallkula for å få vite hva framtida vil bringe. Mange frykter vel at det er begynnelsen på slutten av kulleventyret vi nå er vitne til. Derfor er det ekstra viktig å stoppe opp og se seg tilbake i takknemlighet til de som dag etter dag, måned etter måned og år etter år har hatt sin arbeidsplass inne i fjellet. I tillegg til å være et symbol på bergverksvirksomhet så er Gruvebusen også et minnesmerke. «Vi bygde byen» står det på plaketten. Dessverre har altfor mange tapt sitt liv mens de gjorde sin innsats for dette byggverket. Mange familier sitter kun igjen med minner etter et familiemedlem som aldri kom tilbake fra sitt skift i gruva. Til minne om alle som gav sitt liv mens de utøvde sitt yrke inne i fjellet vil jeg legge ned en blomsterbukett - og samtidig vil jeg be om ett minutts stillhet.

Tale ved bautaen på Skjæringa v/peter Brugmans, bergmester for Svalbard I dag (17. mai) feirer vi grunnloven og Norges gjenfødelse som selvstendig nasjon. Dagen er en dag hvor fedrelandskjærligheten kommer til uttrykk på ulike vis. Men dagen er også en dag hvor vi blir minnet om at vår frihet og selvstendighet ikke er noen selvfølge. Vi blir minnet om at fedrelandskjærligheten krever offer og at hver enkelt av oss og vi som nasjon kan bli stilt overfor prøvelser. Men i Fedrelandssalmen blir vi også minnet om at det finnes håp; «So blømde vaart Land i Ljos og fred Det grodde saa grønt i Lider Men atter seig Natt på Landet ned Med Trældom og tunge Tider Og Folket det sukka etter Ljos Og Du lyste opp umsider» De hvis navn er risset inn i denne bautasteinen betalte den høyeste pris i kampen for vår frihet, de ofret sine egne liv. Bautaen er reist til minne om deres offer. Derfor er denne minnesteinen et hellig sted, for: «Her skal vi minnes de døde som ga sitt liv for vår fred, soldaten i blod på sneen sjømannen som gikk ned. Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn vi har de døde i blant oss den dag vi kommer igjen» Sammen med talløse falne fra vårt naboland Russland ble de som denne bautaen er reist over revet ut fra sin fredelige tilværelse og kastet inn i krigens malstrøm. De ga de sine liv i tro og håp om en bedre fremtid og av kjærlighet til sitt land. Vi minnes derfor de som falt i kampen for vår frihet i respekt og takknemmelighet med ett minutts stillhet.

Tale ved bautaen på Skjæringa v/viacheslav Nikolaev, generalkonsul i Barentsburg Kjære sysselmannen fru Kjerstin Askholt! Kjære arrangørene av 17.mai-komiteen! Kjære damer og herrer! Gratulerer med dagen alle sammen! Jeg vil hjertelig takke våre norske venner for invitasjonen til å delta i denne viktige markering som feires her i dag sammen med dere, våre naboer. Det er en stor ære å være med på å minnes i dag de norske heltene som ofret sitt liv for frihet, selvstendighet og demokrati, de som brakte oss sammen mange år etter deres heltemot og tapperhet. Om dere ikke har noe imot vil jeg nå bytte til russisk, og min kollega tolker for dere. Конституции Норвегии является одной из самых первых в мире. Она заложила прочную основу для успешного развития страны на долгие десятилетия. Норвежские солдаты в годы Второй мировой войны, здесь на Шпицбергене, бесстрашно вступили в неравную схватку с коварным врагом немецким фашизмом, отстаивая закрепленные в Конституции ценности, такие как демократия и права человека. Мы вместе с вами чтим память норвежских воинов. В Лонгиербюене и Баренцбурге установлены памятники павшим защитникам архипелага. Мы будем помнить о них и передавать эту память из поколения в поколение. Позвольте пожелать вам, вашим близким, друзьям крепкого здоровья, счастья, а также процветания вашему поселку! Перевод: Norges Grunnlov er en av de eldste i verden. Det dannet et solid fundament for en vellykket utvikling av landet i mange tiår. Norske soldater i løpet av den andre verdenskrigen, her oppe på Spitsbergen, gikk fryktløst til en tung kamp mot den snikende fiende - tysk fascisme, og forsvarte de verdiene som er fastsatt i Grunnloven, nemlig folkestyre og menneskerettigheter. Vi sammen med dere hedrer minnet om norske soldater. I Barentsburg og I Longyearbyen finns det monumenter til de falne forsvarene av øygruppen. Vi vil huske dem og formidle dette minnet fra generasjon til generasjon. Jeg ønsker dere, deres familie og venner god helse, lykke samt velstand av deres samfunn!

Barnas tale i Svalbardhallen v/jonatan Johansen, Martin Higraff og Nora Hegg Nævdal, 7. klasse 1. Kjære alle sammen. I går sto alle fedre og mødre på hele Svalbard med strykebrett og strykejern for at rynkete bunadskjorter og slips skulle være klare til i dag. Selveste 17.Mai. I dag er vi samlet her for å feire det som skjedde for over 200 år siden. I 1814 satt 112 menn sammen på Eidsvoll og skrev grunnloven til landet vårt. Sammen bygde disse 112 mennene opp grunnloven på idealer som frihet, likhet og brorskap, og sist men ikke minst på kjærligheten til sitt fedreland. 2. 17.mai er en spesiell dag for alle oss i Norge. Vi spiser god mat, er festkledde, går i tog og feirer det vakre landet vårt. Men dagen er vel mest spesiell for barna. For de kan spise så mye is, pølse og drikke så mye brus de bare orker uten at de voksne kan klage. 3. Tenk så heldige vi er som får bo i det nydelige landet Norge. Alle har lov å si det de mener uansett hudfarge, alder og nasjonalitet. Men det betyr ikke at man kan mobbe, krenke eller true noen på bakgrunn av hvem de er. Alle skal behandles med respekt og være trygge. 4. Og tenk på byen! Jeg er så stolt over å bo på denne fantastiske øya. Vi holder sammen uansett hva! Ras, hus som holder på å falle sammen, folk som kommer og går, og ikke minst når klassiske pizzaplasser blir tatt over. Jeg er så glad for å bo på denne plassen. Selv om vi ikke har H&M, Nille, Starbucks, GameStop og sånn frozen yoghurt maskin, har vi i alle fall vann i svømmebassenget vårt, ``DEN KLATRE VEGGEN``, norges kuleste ungdomsklubb og utallige tilbud om fritidsaktiviteter. 5. Men en ordentlig 17.mai tale blir det ikke uten at Wergeland er nevnt. Henrik Wergeland startet 17.mai feiringen. Vi nordmenn har i alle år holdt på denne tradisjonen. Det er hans fortjeneste at vi går i tog, synger sanger og vinker med flagget i rødt, hvit og blått. 6. Så alle sammen, la oss ta vare på den friheten som våre forfedre har kjempet så hardt for! Sett pris på hvor godt vi har det her hos oss! Gratulerer med dagen alle sammen!

Tale for dagen i Longyearbyen kulturhus v/leif Magne Helgesen, sokneprest i Longyearbyen Fremført av Anne Lise K. Sandvik pga. sokneprestens nedreise pga. sykdom i familien Gratulere med dagen! Igjen har vi vært sammen i gleden. Stolt har vi heist flagget til topps. Det norske flagget. Med stolthet ser vi tilbake til de som har gått før oss, tilbake til da grunnloven ble skrevet. Det var noen som så fremover, noen som var med på å føre vårt folk inn på et spor, noen som la en grunnstein av verdier for vårt land. Hver gang jeg heiser flagget utenfor kirka på Skjæringa, gjør jeg det med stolthet. Selv om det blåser og kulden biter seg fast i fingrene og flagget byttes ut med et mindre for i det hele tatt å få det til topps, gjør jeg det med stolthet. Selv i mørke natta, når ingen kan se om presten gjør sin plikt til rett tid, heiser jeg flagget med stolthet på Svalbard jord. Selv om jeg også noen ganger blir vekket av en telefon som ringer og sier at jeg ikke har heist flagget og jeg karrer meg ut i kulda, er jeg stolt over å heise flagget til topps. Flagget er et sterkt symbol. Jeg har bodd andre steder i verden. Jeg har sett flagg både bli brukt og misbrukt. I konflikter har jeg opplevd at flagg blir nasjonalistiske symboler som brukes for å undertrykke andre. Det skal vi også vite. I 2003 jobbet jeg i Kosovo. Der snakket jeg med en eldre kvinne rett utenfor Pristina. Vi gikk bak huset fordi naboene ikke skulle se at vi snakket sammen. Få måneder senere stod jeg igjen foran hennes hus. Tøflene stod igjen på trappa. Tak og vegger var brent ned. Det lille badekaret var fullt av taksten mens vannet fra springen fremdeles rant. Også noen av de andre husene i nabolaget var lagt i ruiner. Brent ned. Andre hus stod urørt. Dette skjedde i Europa i vår tid. Den gamle damen hadde heist feil flagg utenfor sitt hus. Mobben lot bare de med riktig flagg få leve. Albansk flagg eller serbisk flagg. Heldigvis klart den eldre damen å rømme, men hjemmet var lagt i ruiner. Hun var blitt en flyktning. I fjor sommer var jeg på Vestbredden i den lille palestinske landsbyen Susiya. Den stod i fare for å bli rasert av israelske myndigheter. Et landområde er okkupert. Det handler ikke om israelere mot palestinere. Det handler ikke om jøder mot muslimer. Det handler om verdier som rettferdighet og likhet i motsetning til undertrykkelse og ufrihet. Og det handler om planting av flagg på fremmed jord. Stolt heiser jeg det norske flagget på Skjæringa. Det er et symbol på verdier vårt fellesskap bygger på. Vi heiser flagget ikke for å slå det i hodet på andre mennesker, men for å feire friheten og freden. Vi løfter frem verdien av et fellesskap av mennesker med ulike tro, ulike politiske ideer, ulike meninger, ulike ferdigheter og ulike farger. Vi løfter frem demokratiet hvor vi står sammen med våre likheter og ulikheter. Longyearbyen på sitt beste er nettopp mangfoldet. Du og meg. Og alle de andre. Longyearbyen på sitt beste har vi møtt denne vinteren da mørket ble svart, da vi mistet Nikoline og Atle. Da firte vi flagget på halvstang i den lange natten. Vi gledet oss over at liv ble reddet, samtidig som vi sørget over tapet av dem vi ikke hadde råd til å miste. På sitt beste ser vi hverandre. På sitt beste gir vi hverandre en klapp på skuldra og et smil. I ukene etter snøraset den 19.desember var vi et fellesskap som brydde seg om hverandre. Nå er vi i hverdagen. Da utfordres vi på at vi også i fortsettelsen bør se hverandre og bry oss. Det er ingen selvfølge.

Longyearbyen på sitt beste er også når vi retter blikket utover, når vi løfter øynene våre og ser mot sør. Det motsatte blir en polarisme hvor vi bare bryr oss om oss sjølve. TV-aksjonen som varer en måned hver høst er Longyearbyen på sitt beste. Barnehagene, skolen, bedrifter, ulike etater og privatpersoner vi løfter sammen for å hjelpe mennesker i nød. Vi er på vårt beste når vi bryr oss. Longyearbyen på sitt beste er når noen tar fram værvarsom plakaten og ikke sender videre det som er baksnakking og pur mobbing. Vårt fellesskap er på sitt beste når kjeften ikke går, men når vi heller tar oss tid til å løfte den som ligger nede. Longyearbyen på sitt beste er når vi klarer å se fremover selv om vår hjørnestensbedrift sliter. Når vi ser muligheter, og ikke bare farer. Når vi samler kreftene og klarer å omstille oss. Vi opplever en utfordrende tid, men i Longyearbyen finnes fremdeles muligheter for å skape en fremtid. Longyearbyen på sitt beste er når vi ikke alltid behøver å være den flinkeste i klassen. Vårt fellesskap mangler en del personer. Vi har ingen pleietrengende. Vi mangler den eldre som sitter på eldresenteret fordi han trenger fulltids pleie. Vi mangler den blinde og halte. Vi mangler sigøyneren som tigger i gata. Vi mangler rusmisbrukeren som ber om penger til en kopp kaffe. Vi mangler flyktningene i nabolaget. Vi mangler noen av korrektivene til det perfektive liv, men så ser vi oss sjølve i speilet og da vet vi så inderlig vel at vi alle er ufullkomne individer. Vi er mennesker som får til ting, og vi er mennesker som sviker både oss sjølve og våre nærmeste. Vi opplever drømmer som brister. Livet kan være tøft også her i Longyearbyen. Det kan være høye bølger og rotete sjø både i Isfjorden og i våre liv. Vårt fellesskap er på sitt beste når vi innser at verdien av hvert enkelt menneske i vårt fellesskap alltid er mer enn det vi ser. Longyearbyen på sitt beste er når vi heiser det norske flagget velvitende om at vi alle er en del av et mangfold av kvinner og menn, barn, ungdom og voksne, nordmenn og folk fra andre land. Vi er et mangfold som lever tett sammen, et pulserende fellesskap av liv. Det er en gave, og en oppgave. Gud signe dagen og livet!

Begrunnelse for tildeling av Ungdommens kulturstipend v/lokalstyreleder Arild Olsen Årets mottaker av Ungdommens kulturstipend betegnes som en god representant og en god ambassadør for ungdommen på Svalbard. Med stipendmottakeren som eksempel får vi vist fram det unike, mangfoldige og gode tilbudet som finnes her oppe for barn og unge. Vedkommende er glad, blid og raus. Mottakeren har vært engasjert på flere områder, og vi nevner noen eksempler: - Sang og dans - Elevrådsrepresentant - Ungdomsrepresentant i styret for Svalbard Turn - En rekke innslag med akrobatikk og tissues - Konferansier for Stjerner i sikte under Solfestuka - Deltaker på toppidrettsuka for ungdommer i landsdelen - Instruktør under Sirkusuka 2016 Det er spesielt innenfor idretten at årets stipendmottaker har utmerket seg. Etter babysvømming som bare noen måneder gammel har Svalbardhallen vært mottakerens andre hjem. Mottakeren er en svært talentfull svømmer som tidlig utmerket seg med svært gode forutsetninger for å bli god i svømming og er på spesialøvelsen bryst en av de fremste i sin årsklasse på landsbasis. I tillegg til å trene aktivt selv, hjelper stipendmottakeren til på partiene med de minste barna. I vinter trente vedkommende for å kvalifisere seg til Landsdel Årsklassemønstring og erfaringene og resultatene fra mønstringen har vært motiverende og har medvirket til at stipendmottakeren satser videre mot å nå årsklassemønstringen til høsten. Gratulerer med Ungdommens kulturstipend, Frida Krystad!

Begrunnelse for tildeling av Tyfusstatuetten v/lokalstyreleder Arild Olsen I år deler vi ut Tyfusstatuetten for 43. gang hedersbetegnelsen som ble delt ut første gang i 1974. Tradisjonen fra U. L. Polarleik videføres med denne utdelingen. Tyfusstatuetten har de fleste gangene gått til enkeltpersoner; to ganger til foreninger, samt to ganger til ektepar i fellesskap. Årets statuettmottaker kom kanskje ikke til Svalbard for å være her lenger enn noen måneder, men har som en del andre blitt værende. Vedkommende som gis æren i år betegnes som: Samfunnsengasjert over tid En med stort mangfold og positiv påvirkning på miljøet i byen vår Dedikert og grundig i sin gjerning Ja-menneske som man kan stole på En som ikke bare stiller til start, men som også krysser mållinjen med stil Tyfustatuettmottakeren har vært mangeårig lokalpolitiker med forskjellige verv. Vedkommende har også vært aktivt medlem, instruktør og styremedlem i Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening blant annet som instruktør for jegerprøvekurset siden 2006. På friluftsområdet har mottakeren også vært pådriver og aktiv i Longyearbyen Hundeklubb, blant annet som arrangør, deltaker og tre år som leder av Trappers Trail. I tillegg til politikk og friluftsliv har mottakeren som dyktig musiker med bakgrunn fra folkemusikk og dans i en årrekke vært et stort pluss for U. L. Polarleik som spillemann, instruktør og leder. Ikke nok med dette, så har årets Tyfusstatuettmottaker vært lærer i Kulturskolen i flere år og på den måten bidratt til å løfte, og videreføre, interessen for fiolinen som instrument. I tillegg til å undervise har mottakeren stilt som instruktør og «støttemusikant» ved oppsetninger av forskjellige slag og på den måten vært med å skape bredde i musikkmiljøet vårt. Innenfor kulturfeltet har vedkommende statuettmottaker vært med å arrangere Solfestuka i flere år. Tyfustatuettmottakeren har også vært ansvarlig for sosiale treffpunkt i Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps. I bluegrassbandet Blåmyra har prismottakeren vært et viktig medlem med felespill og sang. Vi kan vel knapt tenke oss en konsert/arrangement uten Blåmyra. Ved kulturutvekslinger mellom Longyearbyen og Barentsburg har vedkommende virkelig vært med å «gjøre Tyfus mindre Tyfus» i lystig samspill med våre russiske og ukrainske venner der språkproblemer blir borte og kommunikasjonen går av seg selv. De fleste har vel allerede en anelse om hvem årets mottaker er, og at det er snakk om en kvinne. Hun kom til Longyearbyen i 2004 og studerte biologi ved UNIS til 2005. Hun har vært med i diverse utvalg relatert til oppvekst og kultur, har vært leder av styret for Kultur- og fritidsforetaket og er nå medlem i Oppvekst- og kulturutvalget. Gratulerer med Tyfusstatuetten, Elise Strømseng!

Takketale fra mottaker av Tyfusstatuetten v/elise Strømseng Kjære alle sammen, tusen takk! Det er en stor ære å stå her i dag, som den 43. i rekka av Tyfusstatuettmottakere på Svalbard. Det var en stor overraskelse, og når jeg tenker meg om ble jeg vel noe jeg sjelden er, nemlig målløs - når Roger ringte meg og overrakte budskapet. Det er gått 12 år siden jeg satte mine bein her på øya for første gang. Og jeg har fått være med på mye artig igjennom mine år; idrett, kultur, musikk, dans, hund, jakt, fangst & fiske, hjelpekorpset. Jeg har alltid likt å være med på og ta del i, likt å skape og se noe skapes, legge til rette for og å drive dugnad og frivillig arbeid også har jeg ikke vært redd for å lede eller ta styringen om det trengs. Man kan nok si at jeg ble fostra opp med dugnad- og frivillig arbeid i bygda Bardu der jeg kommer ifra og jeg er utrolig glad for at mine foreldre ga meg, tok meg med og viste meg dugnadsånden og alt det positive som ligger i dette erkenorske ordet. Velferdssamfunnet og tidsklemma er kanskje bidragende årsaker til at vi mennesker i dag har blitt litt mer distansert fra frivillig arbeid og dugnadsarbeid. Her på Svalbard har jeg siden dag en opplevd en utrolig dugnadsånd og et inferno av lag og foreninger med ivrige, kompetente medlemmer og flere ildsjeler. Mange sterke krefter drar lasset sammen, og om det finnes noen positive sider med turnover i dagens Longyearby så er det kanskje nettopp det at nye grener slår rot eller at gamle begynner og spire igjen fordi man får nye ildsjeler opp. Det blir litt som å løfte etter tur. Samfunnet trenger ildsjeler. Longyearbyen er samtidig et lite samfunn, der et enkelt menneskes bidrag og innsats enkelt kan bli sett. Det finnes dog mange som ofte stiller opp i frivillig arbeid og som ikke stikker seg frem. Og det skal man huske på når man takker og verdsetter frivillige initiativer. Forsker Ragnhild Band Nes ved Folkehelseinstituttet viste til at 2/3 av den norske befolkning deltok i frivillig arbeid i 2015. Ho sier også at det å delta på dugnadsarbeid og jobbe sammen med andre mot et felles mål er tett kopla til glede. Og det tror jeg på. Tyfus en jo en forferdelig folkesykdom og at noen mener jeg har bidratt til å redusere tyfus i Longyearbyen e ei stor ære. Jeg har jo stort sett drevet med det jeg like å holde på med og heldigvis finnes det likesinnede sånn at man har hatt noen å danse med, spelle med, kjøre hund med eller bygge noe sammen med. Nyte noe sammen og lære noe fra andre. Gleden av å spille en låt på fela uten Blåmyra e jo ikke så stor som gleden av å spille en Blåmyra låt med Blåmyra og aller helst foran glade tilhørere! Også nyter jeg å delta på det andre tyfusfjernere her i byen lager for byens innbyggere; konserter, festivaler, idrettsarrangementer - og med mere til. Jeg er også glad for at Longyearbyen er en by som ser det vakre i det uperfekte og at det er plass, rom, en scene og en mulighet for de som ønsker det og er villig. Det finnes dessverre en annen, og veldig smittsom tyfus i dagens moderne samfunn, også her i Longyearbyen, og den kan nok være veldig vond selv om den ikke vises utenpå mennesket den rammer. Den kan nå uante mengder og spres hypping i sosiale medier. Så min litt alvorlige undertone i denne takketalen er at også tyfus i sosiale medier må vi alle kjempe mot fremover. Til slutt må jeg få takke de som nominerte meg og de som fant nettopp meg verdig denne statuetten, Oppvekst og kulturutvalget og Longyearbyen Lokalstyre. Tusen takk. Jeg vil også takke Korkpengefondet for den støtten fondet bidrar med til vårt lokale forenings- og kulturliv. Jeg deler statuetten med de som har måtte leve med meg igjennom alle prosjekter, møter, dugnader og øvinger, de som deltar i frivillig arbeid og dugnader, og ikke minst de som oppdro meg og de to der hjemme, som står meg absolutt nærmest. Takk for meg!