Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del av lårbeinet. Denne typen brudd oppstår oftest hos eldre med beinskjørhet, men kan også forekomme hos andre. Bruddet forårsakes oftest av et fall. Pasienten får oftest smerter i lysken og øvre del av låret, ofte med feilstilling av beinet. Mange klarer ikke reise seg eller stå på beinet ved egen hjelp. Låret kan hovne opp fordi det blør inne i muskulaturen. Denne skaden må nesten alltid behandles med operasjon. Målet er å operere deg slik at benet ditt er så stabilt at du kan stå opp umiddelbart etter operasjon Hvordan stille diagnosen: Legen undersøker beinet og det tas røntgenbilde og av og til gjøres en MR-undersøkelse. Legeundersøkelse: En lege vil undersøke deg og ta opp journal. Du blir spurt om personalia, andre ev. sykdommer, medisiner du bruker og boforhold. Er du over 60 år blir det også tatt en hjerteprøve (EKG).Det blir tatt blodprøver og urinprøve i mottak, om nødvendig blir det lagt inn et blærekateter. Du får ei smertestillende sprøyte i lysken som gjør de påfølgende undersøkelser lettere for deg. Det er viktig at du sier i fra om du har smerter, slik at du kan få adekvat smertelindring. Du får informasjon om det planlagte inngrep og mulige komplikasjoner og du må gi en muntlig samtykkeerklæring angående operasjonen til legen
Forberedelse til operasjon: På huden er det normalt store mengder bakterier, kommer dette i kontakt med operasjonssåret kan det forårsake infeksjon. Derfor vil du få hjelp til kroppsvask i seng og du blir iført sykehustøy. Inne på operasjonsavdelingen vil huden bli desinfisert med et desinfeksjonsmiddel.disse tiltakene forminsker infeksjonsrisikoen til et helt vanlig nivå. Smykker, neglelakk og sminke fjernes før operasjon. Verdisaker blir innlåst i akuttmottak. Under operasjonen er det viktig at magesekken er tom, fordi mageinnhold ikke skal komme over i lungene ved en eventuell narkose. Du skal ikke spise eller drikke etter at du har kommet på sykehuset, eller til du får annen beskjed. Mens du faster vil du få væske gjennom en kanyle rett i blodet. Du vil også ha anledning til å skylle munnen. Behandling: Hoftebrudd (brudd i øvre del av lårbenet) deles opp i tre forskjellige områder avhengig av hvor bruddet sitter. Hoftebrudd opereres nesten alltid og operasjonsmetode velges ut fra bruddtype og pasient. Bruddet kan opereres med: 2 skruer plate og glideskrue nagle (kort eller lang) halvprotese Vanligvis opereres disse bruddene i ryggmargsbedøvelse, det vil si at du blir bedøvd fra midjen og ned. Ved denne typen bedøvelse puster du ved egen hjelp og dette er en stor fordel. Dessuten minsker risikoen for blodpropp i beina. Du blir plassert i ryggleie med det skadde beinet i strekk. Vi bruker røntgengjennomlysning under operasjonen for å se at bruddendene ligger rett i forhold til hverandre.
Etter operasjon: Du blir nå kjørt til overvåkingsavdelingen. Her får du påkoblet overvåkingsutstyr og blir observert til tilstanden din er stabil. Hvor lenge det tar, varierer fra person til person. Etter operasjonen vil de fleste oppleve endel smerter i det opererte området. Smertene varierer fra person til person, det er derfor viktig at du gir personalet beskjed når du opplever smerter, slik at de kan hjelpe deg. Etter operasjonen kan man ha noe nedsatt evne til å få skikkelig utlufting av lungene. Dette kan skyldes at man ligger mye og ikke trekker pusten like dypt og ofte som vanlig. Smerter kan også gjøre det vanskelig å hoste opp slimet. Du kan selv bidra med å drikke rikelig slik at slim blir lettere å hoste opp, og å si fra om smerter og å utføre hoste/pusteøvelser som personalet vil vise deg. Det er vanlig at man mister en del blod i forbindelse med operasjon. Blodprosenten blir sjekket før og etter operasjonen. Hvis det er behov, får du blodoverføring. Av og til legges det inn dren i sårhulen. Dette blir gjort for å drenere vekk overflødig blod og væske fra operasjonssåret. Drenet fjernes som regel dagen etter operasjon av en sykepleier. Operasjonssåret dekkes av en bandasje umiddelbart etter operasjonen. Personalet på avdelingen vil sjekke bandasjen jevnlig med tanke på blødning. Stingene fjernes etter 14 dager. Du bør begynne å spise og drikke så fort som mulig etter operasjon. Noen kan bli kvalme på grunn av medisiner gitt under operasjon, du kan da få kvalmestillende medisin. Andre kan ha luftsmerter eller føle seg oppblåst, dette vil gjerne ordne seg i løpet av noen dager når tarmen fungerer normalt. I dagene/ukene etter operasjonen er det viktig å spise variert og riktig sammensatt kost for at bein og muskulatur skal tilheles. Hvis du har fått innlagt blærekateter blir dette som regel fjernet dagen etter inngrepet. Etter at kateteret er fjernet kan noen oppleve at det er vanskelig å late vannet, men dette vil normalisere seg i løpet av første døgn. Har du fått en urinveisinfeksjon blir denne behandlet med antibiotika.
For å få tømt urinblæren fullstendig er det viktig at du later vannet på toalettet, du vil få hjelp av personalet til å komme deg dit. Det er vanlig at beinet du er operert i hovner opp i operasjonsområdet. Det kan hjelpe og holde beinet høyt og gjøre øvelsene som beskrevet under. Når man gjennomgår en operasjon, spesielt i beina/bekkene, er det risiko for å få blodpropp. For å forebygge dette får du daglige sprøyter i mageskinnet med en blodfortynnende medisin. Det er også viktig at du kommer deg raskest mulig i aktivitet.
Mobilisering: Det er viktig å starte med trening så fort som mulig etter operasjonen. Målet er at du står opp allerede operasjonsdagen og øker din distanse hver dag. Uansett bør du sitte sengen flere ganger om dagen. Stå aldri opp alene de første dagene. At du kommer fort i gang med trening er med på å forebygge lungebetennelse og blodpropp. Etter inngrepet vil det bli restriksjoner i forhold til hvilke bevegelser du kan gjøre og hvor mye du kan belaste. Pasienter med protese må ofte ligge på ryggen i starten. Dette vil du få nærmere informasjon om når du skal opp og trene. Allerede før du blir operert og før du kommer opp av sengen etter operasjonen, kan du gjøre disse øvelsene selv: Strekke og bøye ankelleddet Stramme lårmusklene ved og presse kneet ned i madrassen Knipe setemuskulaturen Strekke hendene over hodet og puste dypt inn, deretter senker du armene rolig ned på utpust. Disse øvelsene gjør du så ofte du orker. Dagliglivets aktiviteter som toalettbesøk, måltider og personlig hygiene er også trening. Derfor er det viktig at du så raskt som mulig gjør dette selv. I tillegg trenger du tilstrekkelig hvile, vi anbefaler å ta korte turer opp av sengen flere ganger daglig, i stedet for få, lange turer. For å unngå trykksår er det viktig å massere og avlaste utsatte steder. Fysioterapeuten vil instruere deg i gå trening og øvelser du skal gjøre. Første dag med prekestol, siden krykker. Målet med opptreningen er at du skal oppnå samme funksjonsnivå som før bruddet. Det kan forekomme lengdeforandringer av det skadde beinet, forkortning eller forlengelse. Dette kan behandles med sko-oppbygning eller fotsåler.
Skruene kan også irritere huden, noe som medfører at det blir vanskelig å ligge på den opererte siden. Når bruddet er grodd kan skruene opereres bort hvis de irriterer. Noen opplever fortsatt smerter i den opererte hoften etter operasjon, dette må du ta opp med fastlegen din eller sykehuslegen når du kommer til kontroll. Ved langvarige plager kan man sette inn en hofteprotese eller fjerne innsatt materiale. De fleste brudd gror i løpet av 3 12 måneder. Ved utreise: Avhengig av funksjonsnivå, reiser du enten direkte hjem eller til et opphold på sykehjem. Å gå i gang med dine daglige sysler, er en god måte og trene deg opp på. Du kan gjøre lett husarbeid og spasere en tur ute. Hjelpemidler ordner kommunen med. Du blir kalt inn til en poliklinisk undersøkelse ca. 3 måneder etter operasjonen. Det blir også tatt et røntgenbilde i den anledning for å se hvordan bruddet gror. Notater:
LYKKE TIL OG HUSK; DU MÅ BARE SPØRRE OM DU TRENGER MERE INFORMASJON. Trykk og utforming: FRONT kompetansesenter trykkeriet@mimer.no