Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk?

Like dokumenter
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Norske Rørgrossisters Forening

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

TEK 15 - innspill fra Norconsult

HØRINGSUTTALELSE NYE ENERGIKRAV TEK15

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

TEK 15. Forslag til endringer i TEK for nybygg. Arnkell J. Petersen. Oslo 29. august 2013

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

14-7. Energiforsyning

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Endringer i regulering av. fjernvarme

HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15)

Vedr. høring nye energikrav TEK 15

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven.

Hindrer fjernvarme passivhus?

Behovet for en helhetlig gjennomgang av virkemidler, tiltak og verktøy for å oppnå økt kvalitet i eksisterende bygningsmasse

Status TEK Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi Glass og Fasadeforeningen 1

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler

14-2. Krav til energieffektivitet

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Høringssvar: 15/ høring nye energikrav til bygg

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene.

Tankene bak et intelligent bygg.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Integrerte bygg= sunn fornuft Samspillmodell= hvordan trekke i felles retning

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Forslag til endring i byggteknisk forskrift om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2 Direktoratet for byggkvalitet

Endringer og innstramminger i lovverket

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Høringsuttalelse: Nye energikrav til bygg 15/1311

SIMIEN Evaluering passivhus

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

Medlemsmøte 23. mars 2006

Hyggelig å være her!

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer -

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nye energikrav til bygg

Passivhusstandarden NS 3701

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav til bygg. Arkitektbedriftene i Norge har følgende kommentarer til høringen.

SIMIEN Evaluering passivhus

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Høringssvar til Forslag til endring i byggteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND ERFARINGER MED BRUK AV LCC GJENNOM PROSJEKTET LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND 2013/02/08

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

Direktoratet for byggkvalitet Nye energiregler i 2015 Innspill fra VKE

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november Jørgen Hals

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Miljø og bærekraft i kommunens byggeprosjekter

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen

Høring til Nye energiregler i Teknisk Forskrift 2015

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

TEK 10 På vei mot TEK 15 Krav til byggmoduler og BA-moduler. MATHIEU VEULEMANS Norsk utleiekonferanse, Clarion Hotel Gardemoen

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

Lysaker Park. 28 Januar 2010 Energi konsulent Arne Førland - Larsen. (afl@energeticadesign.no)

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Transkript:

Forslag til TEK-endringer - yrkesbygg Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? 5

14-1 Generelle krav Forenkling av eksisterende tekst Flytting av bestemmelser til andre deler av regelverket Konsekvenser og vurdering Ingen 6

14-2 Krav til energieffektivitet 1) Betydelig innstramming av netto grensen Konsekvenser og vurdering Økt investeringskostnad Høy kvalitet på materialer og tekniske installasjoner Robust fremgangsmåte, sikrer en energigjerrig bygningskropp og installasjoner Krevende bygningsfysiske vurderinger Krevende optimalisering mellom investering i teknikk og bygningskropp Lite frihet 7

Fleksibilitet? Kilde: Konsekvensvurdering av Energiregler 2015, Multiconsult 8

14-2 Krav til energieffektivitet 1) Kvaliteter som ligger til grunn for beregning av energirammer Økt isolering av gulv I de fleste tilfeller uproblematisk U-verdi vinduer 0,8 W/m²K Uproblematisk for vinduer uten supplerende krav Lavere lekkasjetall 0,6 h -1 Svært krevende, men mulig Lavere kuldebroverdi 0,03 W/m²K Kan være utfordrende Mer energieffektiv belysning 8 => 4 W/m² Svært energieffektiv belysning med dagslysstyring (Bemerk at beregningen tar ikke hensyn til bl.a. solskjerming Optimistisk antakelse) Lavere snittluftmengde 10 => 8 (m³/h)/m² Omfattende DCV, mulig men krevende SFP 1,5 => 2,0 kw/m³/s Uproblematisk, er allerede innfridd ved DCV Gjenvinning 80 => 85 % Godt mulig i de fleste bygg, men vil bli utfordrende i bygg med noen forurensning (sykehus, restauranter m.m.) Kjøling satt til maksimum 10 (kwh/m²)/ år (ikke effekt) Mulig men vanskelig Driver for; adiabatisk kjøling, termisk masse, god bygningsdesign 9

14-2 Krav til energieffektivitet 2) Ingen Konsekvenser og vurdering Ingen 10

14-2 Krav til energieffektivitet 3) Flytting av eksisterende bestemmelse Åpner for bruk av likeverdige europeiske standarder Konsekvenser og vurdering Sannsynligvis ingen Uklart hva bruk av likeverdige europeiske standarder medfører, idet det finnes ingen. 11

14-2 Krav til energieffektivitet 4) Innfører «virkelig» energiberegning Er dette netto eller levert? Konsekvenser og vurdering Kan forbedre dialog mellom prosjekterende og de som drifter og eier bygg Kan gi en omforent forventning til bygningers virkelige energibruk Bør være ved levert energi grensesnittet, hvis dette skal være nyttig. Økt omfang/kostnad ved energiberegning En mulig juridisk risiko for den prosjekterende? 12

14-2 Krav til energieffektivitet 5) Krav om formålsdelt energimåling av varme Konsekvenser og vurdering Forbedrer muligheten for driftsoppfølging Økt investering? Hva med kjøling og andre hovedposter? Bra, men unyansert 13

14-3 Minimumskrav til energieffektivitet Strammer inn på U-verdi vinduer og dør, samt lekkasjetall Isolasjonstykkelser på rør, utstyr og kanaler relateres til energiøkonomisk beregning Fjerner U-verdi som funksjon av andel vindu og dør av BRA Fjerner krav til g-verdi på solbelastede fasader Konsekvenser og vurdering U-verdi og lekkasje Liten påvirkning Isolasjon Bør lede til mer reelle vurderinger. Her har bransjen forbedringspotensial. g-verdi Redusert robusthet 14

14-4 Krav til energiforsyning 2) A) Utvider forbudet mot olje som grunnlast til å gjelde all bruk av fossilt brensel til varmeformål B) Samme som A, med unntak av at det er lov til å bruke gass til spisslast Konsekvenser og vurdering Ytterligere begrensning på fossilt til grunnlast er bra Usikker på om det er behov for å hindre all bruk av fossile brensler allerede nå Haster overgang til bioolje og -gass Forsterker effekttopper på el-nettet Merkelig unntak for gass i B) 15

14-4 Krav til energiforsyning 2) Forenkler dokumentasjon Fjerner direkte henvisning til tilknytningsplikt, men bygg vil stadig bli underlagt tilknytningsplikt idet det reguleres ikke her. Fjerner forbudet mot direktevirkende elektrisitet Innfører krav om energifleksible varmesystemer Det nevnes at dette kan både være vannbårne og luftbårne systemer 16

14-4 Krav til energiforsyning 2) Konsekvenser og vurdering Energifleksibilitet er lite definert Burde stilles klarere krav til hva et energifleksibelt varmesystem er: Hva skal leveres med dette anlegget Dekningsgrader Temperaturnivå Luftbåren varme vil få et løft Bygg med systemer som GK-huset, panelovner som spiss. I prosjekter med stor fokus på investering, og liten fokus på drift og miljø vil det dukke opp løsninger som el-kjel på vannbårent system Savner mer regulering av termisk energiforsyning, både varme og kjøling 17

14-5 Unntak Forenkling av eksisterende tekst Konsekvenser Ingen 18

TEK 15 vs tiltak på eksisterende bygg Bedre veiledning for energieffektivisering ved rehabilitering Departementet vil sette i gang arbeid med forbedret veiledning for å stimulere til mer energieffektiv rehabilitering. Veiledningen vil gi konkrete anbefalinger og tydeliggjøre hvilke krav som gjelder, hva som anbefales i ulike typer bygg og hvilke virkemidler som er aktuelle for å sikre mer energieffektive bygningsdeler og tekniske systemer i eksisterende bygg. Det bør i tillegg vurderes nærmere hvilket regelverk som kan benyttes til å hjemle komponentkrav, ut over plan- og bygningsloven. Annet aktuelt lovverk kan for eksempel være produktkontrolloven som blant annet hjemler økodesignkrav til produkter. (sitat fra høringsnotatet) Svar gitt på høringsmøte 14.04: DiBKs mandat er å lage strengere nybyggkrav. TEK og SAK tilsier at nybyggkravene gjelder for rehabilitering over et visst nivå («hovedombygging»). DIBK fastholdt at mandatet tilsier at reglene kun gjelder nybygg. Hva skjer? Hvordan beregne og dokumentere «uforholdsmessig kostnad» for disp ved titak?? 19

Krav vs verifiserte ytelser Status ved dagens bygg, etter at entreprenør har varslet «alt OK»* 10 av 10 Funksjonsmangler på legionellaspyling. ( Lite vanntrykk, lav temperatur) 10 av 10 Funksjonsfeil SD-anlegg (feilmapping, feil bilder, manglende informasjon). 9 av 10 Dørfuksjoner har funksjonsmangler. ( Lukker ikke mekanisk) 8 av 10 Funksjonsfeil brannport/gardiner, Røykluker. ( lukker ikke) 8 av 10 Funksjonsfeil på brannvarslingsanlegg. Mangler Talevarsling, mangler detektor koblet til sone, mangler I/O signal. 7 av 10 Funksjonsmangler på varmepumpe/ kjølemaskinnstillinger. 7 av 10 Funksjonsmangler varmeanlegg ( krysskobling tur/retur) 6 av 10 Funksjonsmangler Sonestyring, KNX, (feilmontasje, feilprogramering) 4 av 10 Funksjonsfeil ved reservekraft/ups ( innkoblingstid) 3 av 10 Funksjonmangler ventilasjon. (Spjeld/ventiler lukker ikke, mangler reguleringssekvens) * kilde: Brynjulf Skjulsvik, Pro Integrated Management AS på medlemsmøte prns 6450 20

Bygget er ikke en øy Systemgrenser: Regulering av «byggets iboende (passive) egenskaper» før ferdigstillelse...hva med Byggets plassering vs energi- og klima effektiv infrastruktur? «Walk Score» bør implementeres: Nærhet til kollektivtrafikk, bilpool og sykkelbruk premieres Krav til tilrettelegging for bærekraftig mobilitet, regelverket bør se bygg, energiforsyning og transportinfrastruktur i en sammenheng; krav om tilrettelegging av ladefasiliteter og energiinfrastruktur for CO2-effektive transportmåter, f eks elbiler, elskutere og syker knyttet til utbygging (NBEF-innspill i 2013) Insentiver til klimaeffektiv adferd hos brukere! 21

Syretesten på krav: Byggkvalitet for bruker og eier Bidrar de til at våre bygg blir kvalitativt bedre og fungerer optimalt for eier og bruker over levetiden? Støtter de produktivitet for bruker (inneklima, dagslys, mobilitet osv) Støtter de LCC- og bærekraftskrav: o o o o Fleksibilitet (mulighet for å endre areal/planløsning) Generalitet (mulighet for endring av funksjon/huse annen type virksomhet) Elastisitet (mulighet for å endre volum, bygge på/til, seksjonering) Livsløpsplanlegging (integrert arkitektur og teknologi - langsiktige løsninger) Kort sagt: Blir det gode bygg økonomisk, sosialt og miljømessig? 22

Byggets fire økonomisystemer: Byggets bidrag til verdiskaping 1.Prosjektering 2.Utbygger 3.Byggeier 4.Leietaker Prosjekteringskostnader Byggekostnader 45% FDVU-kostnader Virksomhetskostnader 49% Tidligfase, konsept, flerfaglig, 15% 8,5% 1,5% 4,7% 0,8% 0,25% 0,04% 2,25% 2,45% Kilde: Svein Bjørberg, Medlemsmøte Multiconsult NBEF 13.05.15 23