Stormen Agatha: Opplevelser fra Guatemala fra Ingrid Leiråmo og Franz Roberg Dagen til vulkanutbruddet i Guatemala, -torsdagen før helgen til katastrofestormen Agatha,- oppholdt vi oss ved ruinbyen Tikal nord i landet. Mayaruinene ligger langt ut i regnskogen slik at det ikke finns mobildekning i området. Dagen etter skulle vi reise med fly til Guatemala City. Først på vei til flyplassen i Flores nådde nyhetene oss om vulkanutbruddet og at hovedstaden i Guatemala var dekket til med vulkanaske. Flytrafikken var innstilt på ubestemt tid slik at vi ble nødt til å ta den 12 timers lange bilturen til hovedstaden. Regnvær ved ruinbyen Tikal Etter noen timer begynte det å regne og det regnet fram til vi ankom hovedstaden klokka ett om natta. Det fortsatte da å regne hele natta, hele lørdagen og fram til klokka ti søndag 30. mai. Vi så katastrofemeldingene på regjerningens unntakstilstandsprogram på TV og fikk følge med hvilke ødeleggelser som hadde skjedd, flom og oversvømmelser hus som var gått, jordras, hull i gata, og stengte veier. Vi var glade at vi var på et trygt sted og at vi ikke var på reise denne dagen. Mange gater i hovedstaden var fremdeles dekket til med vulkanaske. Gjennom en tekstmelding fra regjeringen ble befolkningen oppfordret til å koste opp asken og fylle den i poser. På flyplassen kunne vi se at de parkerte flyene og hele arealet var dekket til med svart sand fra vulkanen. Foreldrene våre som var på besøk i Guatemala, skulle reise hjem denne helgen, men fikk utsatt reisen en uke pga vulkanasken. Søndag kunne vi reise til Antigua uten problemer, men der i fra var det vanskelig å komme seg videre. Veien til nesten alle andre deler av landet hadde blitt ufremkommelig pga flom, jordras og ødelagte bruer. Først tirsdag fikk vi informasjonen at veiforbindelsen til Atitlansjøen hadde blitt åpnet igjen. På turen som vanligvis ikke tar mer enn halvannen timer, brukte vi nesten åtte timer denne gangen. Deler av den interamerikanske motorveien var fremdeles dekket til av enorme jordras. Små bekker som hadde forvandlet seg i brusende elver hadde gått over veibanen og rev med seg svære steiner, trær og jord. Oversvømmelse på den interamerikanske motorveien mellom Chimaltenango og Los Encuentros.
Tre dager etter stormen raste den regntunge jorden fremdeles mange plasser slik at det ble stopp ved et ras som hadde gått en halvtime før vi kom til Sololá. Her stod alt stille og alle måtte klatre over raset for så å bytte til bussene som ventet på den andre siden. Atitlansjøen var fullt av drivved og søppel som elvene hadde tatt med seg. Noen kilometer før Sololá ble vi stoppet av et jordras. Passasjerene klatrer over raset.
Drivved og søppel flyter i Atitlansjøen etter stormen. Naboene samler brenneved til matlaging. Dagen etter, onsdag, så vi folk i fjæra i San Pedro som lette etter ei lita jente som var savnet etter et enormt jordras som hadde kommet fra vulkanen San Pedro og som hadde tatt med seg mange hus. På torsdag, 3. juni, skulle vi reise fra San Marco de la Laguna ved Atitlan Sjøen til Puerto San Jose ved stillehavskysten. Vi hadde leid en sjåfør med en Pickup med firehjulstrekk slik at vi klarte å komme oss frem ved steder der den vanlige trafikken måtte stanse. Overalt i bakkene langs Atitlansjøen hadde det gått jordras. Bekker hadde forvandlet seg i rivende elver som hadde tatt meg seg store steiner og trær, og som hadde gravd seg dypt inn i mais og kaffekulturene. Verst rammet av orkanen var en bygd sør for San Lucas Tolimán. Elven hadde rast inn i bygda med full styrke og dekket til stedet med en ur av svære basaltsteiner. Ødeleggelser i en bygd sør for San Lucas Tolimán.
Et kort stykke bak San Lucas Tolimán var det slutt. Veien hadde forsvunnet på nesten en kilometers lengde. Med enorm styrke hadde elven skjært seg inn i dalen og revet med seg veien. Vi hadde ikke noe annet valg enn å bære koffertene over til den andre siden for så å fortsette reisen med bussene som ventet på den andre siden. Veien er tatt av elven. San Lucas Tolimán. Sammen med de andre passasjerene bærer vi koffertene over ulykkesstedet.
På en kilometers lengde har stormfloen ødelagt veien og satt fra seg svære steiner og trær. Vi kom frem til Puerto San Jose etter en sju timers reise, istedenfor to timer som hadde vært normalt. Også ved stranden ved Stillehavet kunne vi se ettervirkningene til stormen Agatha. All drivveden og søpla som elvene hadde revet meg seg begynte å samle seg i fjæra. Opprydningsarbeidet hadde så vidt begynt. Kommunearbeidere samler inn drivved og søppel i fjæra i Puerto San Jose etter stormen Agatha.