Vanlige varmebehandlings metoder for stål:



Like dokumenter
11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt Fremstilling av austenitt

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 6

Løsningsforslag til Ø6

Varmebehandling av stål Frey Publishing

I Fe - legeringer. Metaller og legeringer, 2 grupper: Fe - legeringer. II Ikke - Fe - legeringer. 10 Ferrous Alloys (lectures notes)

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt

Høgskolen i Gjøvik 15HBTEKD, 15HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.

Støpejern. Frey Publishing

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

Materialvalg og herding av kniv og verktøystål

Høgskolen i Gjøvik 13HBTEKD, 13HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Høgskolen i Gjøvik 14HBTEKD, 14HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Plastisk deformasjon i metaller

Løsningsforslag til eksamen i materialteknologi

AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST

TM04: Tema i materiallære

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

TM03: Tema i materiallære

Stålfremstilling, Masovn

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul?

Ulegerte og legerte stål. Frey Publishing

Effekt av høyt silisiuminnhold i stål

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Lene M. Lithun

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid:

4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys)

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

GENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG

Rustfrie stål. Øivind Husø

Kapittel 4. Ijklnmn. Merking og fasthetsklasser. Matador. Bilverktøy for den kvalitetsbevisste

Løsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015

Løsningsforslag til eksamen i materiallære Tromsø

Sveisbare konstruksjonsstål

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

Korrosjonsbestandige stål

Litt om materialer. Messinggruppa NVK Rolf Vold, Ole Kr.Haugen

6 GENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE (Strengthening mechanisms metallic material)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

8 AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON og KORNVEKST (Recovery, recrystallization and grain growth)

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 2

Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding.

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI 2 MANDAG 5. MAI, LØSNINGSFORSLAG -

MATERIALLÆRE STÅL FOR BACHELOR INGENIØR BYGG

FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER

1.2 Sveising og materialegenskaper

Kapittel Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer. 9.1 Innledning

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

HVA ER STÅL? STÅL= JERN (Fe) + KARBON (C) + LEDSAGERELEMENTER + LEGERINGSELEMENTER

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding.

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Fremgangsmåte for valg av sammensetning av stål og anvendelse derav

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TMT4185 DES

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur.

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Plastisk deformasjon i metaller

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER

Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

BETONGBOLTER HPM / PPM

Oppgaver. HIN IBDK RA Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,.

Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser

Henning Johansen. Titan

Titan. Frey Publishing

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke?

10 Mikrolegerte stål for sveiste konstruksjoner

Løsningsforslag eksamen TMT4185 ;

Figur 1 Strekkprøvediagram for to prøvestaver

Effekt av anløpning på de mekaniske egenskapene til et martensittisk rustfritt stål

Eagle måleverktøy som holder må l!

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning

hvor: E = hellingen på den elastiske del av strekk-kurven Figur Spenning - tøyning ved strekkprøving.

Figur 1: Isoterm ekspansjon. For en gitt temperatur T endrer trykket seg langs den viste kurven.

- KALKULATOR (Som ikke kan kommunisere med andre) - SKRIVE- og TEGNESAKER

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX (5)

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458

Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

A 252 kg B 287 kg C 322 kg D 357 kg E 392 kg. Velg ett alternativ

Transkript:

Vanlige varmebehandlings metoder for stål: 1. SPENNINGS- og REKRYSTALLISASJONSGLØDING (ProcessAnneal) - ferritt i stål med C < 0,25% C styrkes ved kalddeformering - gløding opphever virkningen 2. NORMALISERING og GLØDING (Normalize, Annealing) - C-stål kan styrkes ved å kontrollere størrelse, form og fordeling av Fe 3 C - Avkjøling austenitt perlitt: a) Langsom (luft) fin perlitt god styrke NORMALISERING b) Veldig langsom (i ovn) grov perlitt lav styrke, god duktilitet GLØDING undereutektoide stål C < 0,8%, temp. ca. 30 0 C over A 3 overeutektoide stål C > 0,8%, temp. ca. 30 0 C over A 1 hindrer Fe 3 C i å danne hard og sprø film rundt perlitt-kornene 3. BLØTGLØDING, SFÆRODISERING (Spherodize) - høyt C - innhold gir mye Fe 3 C dårlig maskinerbarhet - lang glødetid (2-20h) gir Fe 3 C som kuler i ferritt - prosessen benyttes også for herdet stål Henning Johansen side 1

Varmebehandlingstemperaturer Henning Johansen side 2

Anbefalte varmebehandlingstemperaturer for ulegert stål, avhengig av C-innhold. Process Anneal = SPENNINGS- og REKRYSTALLISASJONSGLØDING Normalize = NORMALISERING Annealing = GLØDING Spherodize = BLØTGLØDING, SFÆRODISERING Henning Johansen side 3

Effekten av C og varmebehandling på egenskapene til C - stål. (1 ksi = 6,9 N/mm 2 ) Henning Johansen side 4

T - T - T DIAGRAMMER - Fe - Fe 3 C fasediagrammet for langsom avkjøling LIKEVEKT STRUKTURER - Utnytter: C løselig i γ - jern, ikke i α - jern, til fremstilling av andre strukturer med andre egenskaper IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER - Først: AUSTENITTISERING - høy temp. over A 3 stor diffusjonskoeffisient kort glødetid - for høy temp. grovkornet austenitt redusert slagseighet TEMP. : 30-50 0 C over A 3 GLØDETID : 5-25min. (høyeste verdi for legert stål p.g.a. langsom diffusjon av legeringselementer) Kartlegging av austenittens omvandling ved avkjøling: T id - T emperatur - T ransformasjon DIAGRAMMER (Time - Temperature - Transformation) Henning Johansen side 5

Omdannelse av austenitt ved konstant temperatur, I - T DIAGRAMMER Fremgangsmåte: I sothermal - T ransformation DIAGRAMMER Henning Johansen side 6

Eksempel: Eutektoide stål, C = 0,8% C - omdannelse ved 650 0 C (og 600 0 C) Austenitten omdannes til PERLITT Henning Johansen side 7

Isoterm omdannelse av austenitt til PERLITT. Henning Johansen side 8

Isoterm omdannelse av austenitt til PERLITT, prosessen: Skjematisk fremstilling av perlittomvandling: - et cementittkim, Fe 3 C, tar til å vokse på en austenitt-, γ, korngrense (f.eks. uoppløst Fe 3 C i austenitten) - C diffunderer frem til kimet - C - innholdet i austenitten faller reaksjon: austenitt ferritt - ferrittkorn innkimes på begge sider av cementittlamellen - ferrittkornene vokser (C 0) - C - innholdet i den tilgrensende austenitten øker reaksjon: austenitt Fe 3 C - prosessen fortsetter av seg selv, AUTOKATALYTISK - det dannes PERLITTKOLONIER - f. Henning Johansen side 9

I - T DIAGRAM for eutektoid stål. γ - Austenitt γ u - uomdannet austenitt P s - Perlitt start omdanning (1%) P f - Perlitt ferdig omdannet (99%) B - Bainitt M - Martensitt Henning Johansen side 10

GROV og FIN PERLITT. Vendepunkt kurve - PERLITTNESE. Når temperaturen faller: - øker kimdannelseshastighet og krystallenes veksthastighet (begge prosesser kontrollert av diffusjon) hurtigere omdannelse - samtidig faller diffusjonshastigheten langsom omdannelse VENDEPUNKT på kurven I - T diagram for eutektoid stål. Perlitt som dannes ved: - høy temperatur - grov-lamellær stor avstand mellom lamellene - lav temperatur - fin-lamellær liten avstand mellom lamellene, redusert diffusjonshastighet redusert diffusjonsavstand høyere flytegrense og bedre duktilitet Henning Johansen side 11

Isoterm omdannelse av austenitt til BAINITT - dannes ved temperaturer under ca. 500 0 C (eutektoid stål) - består av fasene ferritt og cementitt (samme som perlitt) - fasene er finfordelte og overmettede - diffusjonshast. er sterkt redusert ØVRE BAINITT: - krystalldannelsen starter på austenittens korngrenser - strukturbildet blir fjæraktig - grov struktur Bainitt på en austenittkorngrense. 30 000x Henning Johansen side 12

Isoterm omdannelse av austenitt til BAINITT (forts.) NEDRE BAINITT: - krystalldannelsen starter ved at ferritt-krystaller dannes mange steder inne i austenitt-krystallene - strukturbildet blir nålaktig - fin struktur BAINITT er hardere enn perlitt, hardere jo lavere omdannelsestemperatur. Henning Johansen side 13

Omdannelse av austenitt til MARTENSITT - dannes ved hurtig avkjøling - C < ca. 0,2% kfs austenitt overmettet krs martensitt - C > ca. 0,2% kfs austenitt tetragonal romsentrert struktur, trs, martensitt Austenitt Martensitt - C-atomene blir fanget i sine plasser - består av ferritt overmettet på C, 1 fase, krs trs trs enhetscelle med mulige plasser for C-atomer. Bare få av plassene er fylt med C-atomer. - teoretisk c = 2 a og forholdet c a = 2 = 1, 41 - ved omdannelse endres gitterparameterene: c reduseres (ca. 18% for C = 0,9%) a ekspanderer (ca. 12% for C = 0,9%) ( c/a = 1,04) - forholdet c/a øker med C-innholdet - Prosessen uavhengig av diffusjon uavhengig av omdannelsestiden - veksthastighet ca. 1/3 av lysets hastighet ( 1/3 3 10 8 m/s) Henning Johansen side 14

MARTENSITT (forts.) - krystallene som dannes i austenitten er nålaktige - M start og M ferdig faller når C-innholdet øker - Når C > ca. 0,6% er M f under romtemperatur RESTAUSTENITT Martensitt (mørk) og restaustenitt (lys). Sammensetningen er lik for begge. - MARTENSITT er hard og sprø ofte uønsket Henning Johansen side 15

MARTENSITT (forts.) - hardheten av Martensitt er avh. av: - C-innholdet - andelen av Martensitt er avh. av: - innholdet av legeringselementer utenom C - avkjølingshastigheten - indre spenninger p.g.a. volumforandring etter herding forkastninger og herdesprekker under avkjølingen - volumøkning austenitt martensitt er ca. 4% (C = 0,9%) - unngå skarpe hulkiler spenningskonsentrasjoner Henning Johansen side 16

MARTENSITT (forts.) - forkastninger og herdesprekker kan motvirkes ved STEGHERDING (Marquenching) - avkjøler i saltbad med temp. noe over M s - holdetid for temperatur utjevning - avkjøling i luft - martensitt dannes omtrent samtidig i hele volumet Henning Johansen side 17

I - T DIAGRAMMER for ikke-eutektoid stål - hvert stål har sitt karakteristiske I - T diagram Henning Johansen side 18

Omdannelse av austenitt ved tilnærmet konstant avkjølingshastighet, C - T DIAGRAMMER C ontineous - T ransformation DIAGRAMMER 11 Ferrous Alloys - Heat Treatments (lectures notes) - I - T diagrammer har liten anvendelse ved praktisk varmebehandling av stål - i praksis: - kontinuerlig avkjølingsforløp med tilnærmet konst. avkjølingshast. som i vann, olje eller luft - omdannelsen fører ofte til blandingsstrukturer av F, P, B, M - C - T diagram avviker noe fra I - T diagram Henning Johansen side 19

Forskjell mellom I -T diagram og C - T diagram: For mange stål, liten forskjell på C - T - og I - T diagram. I - T diagram benyttes ofte ved kontinuerlig avkjøling Henning Johansen side 20

Avkjølingshastigheten bestemmer strukturen: C - T diagram for stål med 0,2% C og 0,45% Mn Henning Johansen side 21

Kritisk avkjølingshastighet / herdbarhet KRITISK AVKJØLINGSHASTIGHET: Laveste avkjølingshastighet ( 0 C/s) som gir 100% martensitt Kritisk avkjølingshastighet - kurve 2 HERDBARHET: Bestemmes ved praktisk prøving. Måler tykkelsen av martensitt i en sylindrisk prøvestav Brukes ofte isteden for kritisk avkjølingshastighet Henning Johansen side 22

VIRKNINGEN AV LEGERINGSELEMENTER på T-T-T diagrammene Eksempel. 2 stål med samme C-innhold, men forskjellig legeringsinnhold: C = 0,42%, Mn = 1,58% C = 0,42%, Mn = 0,78%, Ni = 1,79%, Cr = 0,80%, Mo = 0,33% - Transformation diagr.(cct & TTT) SteelMATTER Henning Johansen side 23

VIRKNINGEN AV LEGERINGSELEMENTER på T-T-T diagrammene (forts.) - Alle legeringselementer (untatt Co) flytter kurvene mot høyre i diagrammet - Legeringselementene forsinker C-diffusjonen lengere tid for omdannelse VIRKNINGEN AV AUSTENITTISERINGS-TEMPERATUREN på T-T-T diagrammene - Økning av austenittiseringstemperaturen forskyvning av kurvene mot høyre - Høy austenittiseringstemperatur i forhold til A 3 senking av M f - linjen Henning Johansen side 24

NORMALISERING - Anvendes i første rekke for undereutektiske C- og lavlegerte stål - stål utsatt for temperaturer høyt over A 3 (eller A cm ) grovkornet γ - struktur Henning Johansen side 25

NORMALISERING (forts.) - ved avkjøling dannes såkalt WIDMANNSTÄTTEN - struktur - består av ferritt + perlitt med uheldig fordeling - gir lave fasthetsegenskaper, liten bruddforlengelse og lav slagseighetsstyrke - vanlig i stålstøpegods - kan forekomme i smigods og sveiseforbindelser Henning Johansen side 26

NORMALISERING (forts.) - normaliseringstemperatur: 50-80 0 C over A 3 - holdetid for utjevning av konsentrasjonsforskjeller i γ - strukturen - rolig avkjøling i luft Henning Johansen side 27

BLØTGLØDING, SFÆRODISERING - Høyt C- og legerings-innhold i stål gir høyt cementitt- og karbid-innhold - Cementitt og karbider er plateformede og harde vanskelig å bearbeide ved kalddeformasjon og avsponing - Ved bløtgløding danner cementitt og karbider kuler R e og HB reduseres, A 5 øker lettere bearbeiding Henning Johansen side 28

BAINITTHERDING - Benyttes for tynne emner - Eks. : Verktøy og maskindeler utsatt for slitasje og slag - Prosess: - Austenittisering - Hurtig avkjøling i saltbad (må være liten forskjell mellom avkjølingskurvene overflate/kjerne) - Holdetid - Avkjøling i luft 11 Ferrous Alloys - Heat Treatments (lectures notes) Henning Johansen side 29

MARTENSITTHERDING - Herdbarheten avh. av C- og legeringsinnhold - Ulegerte stål med C < 0,2%, ikke herdbare - Prosess: - Austenittisering - Undereutektoide stål : 50-70 0 C over A 3 - Overereutektoide stål : 50-70 0 C over A 1 (samme som bløtgløding) - Hurtig avkjøling Henning Johansen side 30

ANLØPING av MARTENSITT - Martensitt er hard og sprø, og har indre spenninger (p.g.a. volumutvidelse) som kan føre til sprekkdannelser liten anvendelse Prosess: - Oppvarming til 80-700 0 C - Ved diffusjon omdannes martensitt til nye faser - Hardheten faller - Fe-C-herding-anløping-diagrammer NTNU Henning Johansen side 31

SEIGHERDING Martensittherding etterfulgt av anløping til høye temperaturer - Gir bedre styrkeegenskaper enn i normalisert tilstand - R e blir høyre - Forholdet R e /R m blir større - Det dannes harde karbider som bremser dislokasjonsbevegelsen Henning Johansen side 32

SEIGHERDING (forts.) Anløpingsdiagrammer (eksempler): Henning Johansen side 33

SEIGHERDING (forts.) Anløpingsdiagram (eksempel): Henning Johansen side 34