Plastisk deformasjon i metaller
|
|
- Cathrine Arntzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Metall-B 1 Plastisk deformasjon i metaller τ = P A S S = σcosα cosβ σ σ Figur 2. Plastisk flyt i korn. Dannelse av glidelinjer skjer først i korn der glideplanene står 45 på strekkspenningen
2 Metall-B 2 Glidelinjer i stål RA2003 S235-type. Differensialinterferenskontrast, 500X
3 1ε RA nov 2007 Metall-B 3 Glidning av atomplan σ σ y 45 τ! flytegrensen er ikke så høy! Det må være noe vi glemmer
4 Metall-B 4 Dislokasjoner Ved plastisk deformasjon vandrer dislokasjoner (linjedefekter) i glideplanene
5 Metall-B 5 Dislokasjoner
6 Metall-B 6 Dislokasjoner Figur 6. Kant- og skruedislokasjon Skjærspenningen får dislokasjoner til å vandre i et glideplan. En kantdislokasjon (figurene til venstre) beveger seg i skjærspenningens retning. En skruedislokasjon (figurene til høyre) beveger seg vinkelrett på skjærspenningen
7 Metall-B 7 Formering av dislokasjoner Annihilering av dislokasjon Dieter: Mechanical Metallurgy
8 Metall-B 8 Plastisk flyt i metaller Skjer alltid som skjærdeformasjon (som følge av skjærspenninger) MEN atomplanene glir ikke i sin helhet, de glir ved at dislokasjoner vandrer i planet, drevet av skjærspenning Ved vedvarende plastisk flyt (dislokasjonsbevegelser) formerer dislokasjonene seg Når det har blitt veldig mange dislokasjoner, vil de møte hverandre på en slik måte at det blir konflikt om glideplanene, duktilitetsgrensen er nådd, videre deformasjon vil gi brudd Alle måter / mekanismer som bremser dislokasjonenes evne til vandring, vil gi en herdeeffekt (dvs. det kreves høyere spenning for å oppnå flyt)
9 Herdemekansimer Metall-B 9 Herdemekanismer Herding av metaller betyr å øke flytegrensen, dvs. å gjøre det tyngre for dislokasjonene å vandre. Dette kan skje på forskjellige måter. Ved at det er fremmedatomer i gitteret. Det er da ikke så ensartet og dislokasjonene har vanskeligere for å passere. Dette kalles løsningsherding. Ved at det er partikler eller inneslutninger i krystallene. Dette kalles partikkelherding. Den sterkeste effekt av partikkelherding fås når partiklene er mange og små. Det finner vi i utherdbare aluminiumlegeringer, der partiklene er koherente (bryter ikke gitteret). I kulegrafittjern (seigjern) er partiklene store og runde, og gir liten herdevirkning, kulegrafittjern ganske duktilt. Ved at det genereres så mange dislokasjoner at de henger seg opp i hverandre. Dette kalles deformasjonsherding, og utnyttes i kaldbearbeiding av metaller (hardvalsing). Hardvalset materiale kan gjøres bløtt igjen ved en varmebehandling som setter fart på atomene slik at dislokasjonstettheten går ned til det normale igjen. Ved at materialet er finkornet, korngrenseherding. Mange korngrenser gjør dislokasjonsvandringen tyngre. Denne herdemekanismen er den som går minst ut over seigheten og er derfor gunstig
10 Metall-B 10 Seigherding av stål Hensikt: Oppnå bedre fasthet og seighet varme til austenittiseringstemperatur (γområdet), holde til homogenisering (diffusjonsutjevning, ca 30 min) Bråkjøle, vi får hard martensitt = øyeblikksdannet ferritt med tvangsløst karbon Anløpe ved (1/2 1 time), sette i gang diffusjon slik at cementitt dannes, men nå som små perler (ikke perlitt)
11 Metall-B 11 Normalisering av stål Hensikt: kornforfining og / eller polygonalisering av korn (bedre seighet) varme til austenittiseringstemperatur (γ-området), holde til homogenisering (diffusjonsutjevning, ca 30 min) Kjøle rolig slik at det blir normal transformasjon til ferritt-perlitt Støpt stål før og etter normalisering
12 Metall-B 12 Deformasjonsherding Hensikt: øke fastheten, lage lette og høyfaste produkter Tynnplater og profiler, blanke, ofte elektroforsinket Kaldvalsing Varmvalset Kaldvalset Eksempel, letthimling (usg-europe)
13 Metall-B 13 Termomekanisk behandlede stål Mikrolegerte stål TMCP:Thermo- mechanically controlled processing HSLA: High strength low alloy, også betegnet mikrolegering TMCP: En komplisert prosess der det startes med varmvalsing (i austenitttilstand). Legeringselementer feller ut kornstørrelsekontrollerende partikler. Kjølingen er aksellerert med vann mellom valsestegene. Transformasjonen til ferritt og karbid skjer under deformasjon Korngrenseherding partikkelherding deformasjonsherding Høyfaste konstruksjonsprofiler i S355 og S460 typer stål, men også plater med ennå høyere fasthet Høy fasthet, god seighet, god sveisbarhet
14 Metall-B 14 Sveising B.A. Gustafsson: Tilvirkningsteknikk Ståltype Velg rett tilsatsmaterial Velg rett prosedyre Fugepreparering Evt. forvarming En eller flere strenger
15 Metall-B 15 Sveising Ved smeltesveising gjentas hele stålhistorikken Sveismetallet er svært rent, blir til meget finkornet struktur Varmepåvirket sone (HAZ) er utsatt for skadelig påvirkning Noe av det verste er fukt under ukontrollerte forhold, vil gi hydrogensprøhet i sveisen Sveiseprosedyren er viktig!
16 Sveising Jo mer karbon det er i et stål, jo hardere vil det bli ved raskt avkjøling. Jo mer det finnes av legeringselementer i et stål, jo vanskeligere er det for karbonet å diffundere slik at deannes karbidaggregater, dvs. det vil også føre til økt hardhet. Det er derfor strenge krav til legeringsinnholdet i et stål som skal sveises. Dette uttrykkes med en karbonekvivalent. Dette er en empirisk størrelse og det finnes forskjellige formler. Her er to vanlige: C C eq eq Mn = C+ 0,32% 10 Mn Cr+Mo+V Ni+Cu = C , 41%
17 Det er vanlig å teste en sveis med hardhetsmåling. Sveising, hardhet Hardhet måles med forskjellige metoder, vanligst i europa er Vickers hardhet. En pyramideformet diamantspiss trykkes ned i underlaget med kraften F [N]. Hardhetsverdien er da HV = 0,1891 F, 2 d d1 + d2 der d er diagonalen av inntrykket, d = 2 Det er vanlig å kreve at hardheten ved testsveising på en materialprøve av samme type som den virkelige konstrukjonen er under 300 HV (prosedyre-kvalifikasjon) Dersom harheten i sveisen blir for høy, er det fare for sprøbrudd fordi dette gir områder med forhøyet flytespenning. Når sveisen blir kald, trekker den seg sammen. De termiske spenningene vil nå opp i flytespenningen for materialet. Det er derfor viktig at både grunnmetall, sveisetilsett og varmepåvirket sone har god duktilitet
18 Metall-B 18 Aluminium Aluminium er et lettmetall med meget stor anvendelse. Aluminium kan som kjent tilvirkes ved støping, profilpressing og platevalsing. Aluminium er godt sveisbart og det finnes mange legeringer som har gode maskineringsegenskaper. Aluminium i alle former kan også behandles slikt at fastheten økes, dvs. herdes. Aluminium har kubisk flatesentrert struktur (fcc). Dette innebærer at aluminium i ren, glødet form vil være meget duktilt. Ultrarent, mykglødet aluminium vil ha flytegrense omkring 3-5 MPa. Aluminiumlegeringer angis oftest ved det amerikanske nummersystemet, med det finnes også norske standarder, NS 17xxx.
19 Metall-B 19 Herding av aluminium. Partikkelherding
20 Metall-B 20 Utherdbar aluminiumlegering Fasediagrammet Strukturen som støpt
21 Metall-B 21 Innherding
22 Metall-B 22 Utherdingen Figur 1 Homogenisert Figur 2 Diffusjon til begynnende partikler, GP-soner Figur 3 Koherente partikler Figur 4 Overelding, koherensbrudd Anmerkning: partiklene etter overelding er egl. svært mye større enn de koherente partiklene (og langt færre)
23 Metall-B 23 Prosessoptimalisering
24 Metall-B 24 Forskjellige utherdbare Al-legeringer legeringer
25 Legeringselementer Aluminiumlegeringer AW EN nummer Legeringselementer Varmebehandling 1xxx Super- or commercial-purity Al. Non-heat-treatable 2xxx Al-Cu(-Mg) Heat-treatable 3xxx Al-Mn(-Mg) Non-heat-treatable 4xxx Al-Si Non-heat-treatable 5xxx Al-Mg Non-heat-treatable 6xxx Al-Mg-Si Heat-treatable 7xxx Al-Zn-Mg(-Cu) Heat-treatable 8xxx Other alloys Metall-B 25 Varmebehandling T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 T8 T9 Cooled from elevated temperature shaping process > Naturally aged to a substantially stable condition Cooled from elevated temperature shaping process > Cold worked > Naturally aged Solution heat treated > Cold worked > Naturally aged Solution heat treated > Naturally aged Cooled from high temperature shaping > Artificially aged Solution heat treated > Artificially aged Solution heat treated > Overaged (i.e. beyond maximum strength) Solution heat treated > Cold worked > Artificially aged Solution heat treated > Artificially aged > Cold worked Det brukes også 2-sifrede angivelser. Disse er fabrikksangivesler, HXY. Kaldbearbeiding Y Degree of strain hardening X Secondary treatment 2 1/4 hard 1 Cold worked only (no anneal) 4 1/2 hard 2 Cold worked + partial anneal 6 3/4 hard 3 Cold worked + "stabilised" 8 fully hard 4 Cold worked + baked 9 extra hard
Plastisk deformasjon i metaller
Plastisk deformasjon i metaller τ = P A S S = σcosα cosβ σ σ Figur 2. Plastisk flyt i korn. Dannelse av glidelinjer skjer først i korn der glideplanene står 45 på strekkspenningen 1 Glidelinjer i stål
DetaljerTema i materiallære. HIN IBDK Industriteknikk RA 05.04.05 Side 1 av 12. TM02: Plastisk deformasjon og herdemekanismer P S
Side 1 av 12 Tema i materiallære : Plastisk deformasjon og herdemekanismer Flyt Metaller har den spesielle mekaniske egenskapen at de kan flyte i kald tilstand, langt undet sitt smeltepunkt. Flyt er en
DetaljerVarmebehandling av stål Frey Publishing
Varmebehandling av stål Frey Publishing Japanske sverdsmeder i arbeid. Gjennom generasjoner har kunnskaper om varmebehandling av metaller gått i arv fra far til sønn. Som eksempel kan vi nevne kunnskaper
DetaljerMetallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.
Metall-A 1 Metaller Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Kjemisk er metaller kjennetegnet ved at de består
DetaljerElastisitet, plastisitet og styrking av metaller
Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller Mål: Forstå hvilke mekanismer som gjør materialene sterke og harde eller duktile og formbare Frey Publishing 1 Introduksjon Hvorfor danner de to svake metallene
Detaljer(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,
HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH
Detaljer0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,
Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU
Detaljer1.2 Sveising og materialegenskaper
1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium
DetaljerVanlige varmebehandlings metoder for stål:
Vanlige varmebehandlings metoder for stål: 1. SPENNINGS- og REKRYSTALLISASJONSGLØDING (ProcessAnneal) - ferritt i stål med C < 0,25% C styrkes ved kalddeformering - gløding opphever virkningen 2. NORMALISERING
DetaljerTema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.02.03 Side 1 av 11. Plastisk deformasjon og herdemekanismer P S
Side 1 av 11 Tema i materiallære Plastisk deformasjon og herdemekanismer Flyt Metaller har den spesielle mekaniske egenskapen at de kan flyte i kald tilstand, langt undet sitt smeltepunkt. Flyt er en plastisk
DetaljerTM03: Tema i materiallære
Inst. for bygg- drifts. og konstr. Side 1 av 11 TM03 TM03: Tema i materiallære Diffusjon og dens betydning ved fasetransformasjoner i teknologiske metaller. Diffusjon er en frivillig transport av stoff
DetaljerE K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553
side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 06.06.05 kl 0900-1200
DetaljerAluminium. Frey Publishing
Aluminium Frey Publishing 1 Dagsorden Klassifisering av aluminiumlegeringer Støpelegeringer og knalegeringer Herdemekanismer Partikkelherding Leveringstilstand 2 Noen nøkkeltall Egenvekt: 2700 kg/m 3 Smeltepunkt:
DetaljerOppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,.
Side 1 av 6 Oppgaver Oppgave 1. Ved prøving av etalliske aterialer kan an finne strekkfastheten, ( eh og ) og p02. og flytegrensene e e er egentlig flytegrense, dvs. der den kan fastlegges utvetydig. p02
DetaljerMATERIALLÆRE for INGENIØRER
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 11. desember 2013 KLASSE: 13HBIMAS og 12HBIMAS-F TID: 3 timer: KL 13.00 - KL 16.00 EMNEANSVARLIG:
DetaljerAVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST
AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST 8 Recovery, recrystallization and grain growth (lectures notes) Eksempel kaldtrekking av tråd: Trådtrekking. Plastisk deformasjon i kald tilstand: - øker hardhet
DetaljerLøsningsforslag til Øvingsoppgave 6
Oppgave 6.1 a) Forklar kort hvilken varmebehandling som kan gi martensitt. Hvilken rolle spiller diffusjon under martensittdannelsen? Vis med en figur både gitterstruktur og mikrostruktur av martensitt
DetaljerHenning Johansen. Aluminium
Henning Johansen 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 1.1 egenskaper på to minutter 1.2 Materialet aluminium 2 FREMSTILLING OG ANVENDELSE AV ALUMINIUM 2.1 Produksjonsprosess 2.2 Anvendelse 3 EGENSKAPER, FORDELER OG
DetaljerLøsningsforslag til Ø6
Oppgave 6.1 a) Forklar kort hvilken varmebehandling som kan gi martensitt. Hvilken rolle spiller diffusjon under martensittdannelsen? Vis med en figur både gitterstruktur og mikrostruktur av martensitt
DetaljerLøsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø
Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til
DetaljerØvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul?
Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Oppgave 3.3 Definer E-modulen. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse
DetaljerLøsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015
Løsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015 Svarene er ikke utfyllende. Det henvises til læreboka Øivind Husø Oppgave 1 Figur 1 viser fasediagrammet
DetaljerDEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER
DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER Vi skiller mellom: - Elastisk deformasjon - Plastisk deformasjon ELASTISK DEFORMASJON En ytre mekanisk kraft vil deformere atom gitteret. Ved små spenninger beholder
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG Eksamen i: Materialteknologi Emnekode: MATS1500 Side 1av 6 Oppgave 1 Ved en strekkprøve blir det brukt en rund prøvestav med opprinnelig
Detaljer5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals)
5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals) Vi må skille mellom elastisk og plastisk deformasjon av metaller og legeringer. 5.1 Elastisk deformasjon En ytre mekanisk kraft som virker
DetaljerGENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE
GENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE 6 Strengthening mechanisms of metallic metals (lectures notes) MATERIALSTYRKE, FLYTEGRENSE OG HARDHET - vanligvis KNYTTET TIL kriterier for begynnende og
DetaljerEksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid:
Side 1 av 9 Løsningsforslag Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: 09 00-13 00 Oppgave 1 i) Utherdbare aluminiumslegeringer kan herdes ved utskillingsherding (eng.: age hardening
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i materiallære Tromsø
Løsningsforslag til eksamen i materiallære Tromsø Målform: Bokmål Dato: 27.februar 2015 Side 1av 4 Oppgave 1 Figur 1 viser fasediagrammet for jern (Fe) jernkarbid (Fe 3 C). Figur 1a viser det komplette
DetaljerMange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding.
7 DIFFUSJON I METALLER (Diffusion in metallic material) Diffusjon er bevegelse av atomer. Diffusjon er nødvendig for eksempel i varmebehandling og i størkning. Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser.
DetaljerStøpejern. Frey Publishing
Støpejern Frey Publishing 1 Støperiteknikk 2 Viktige egenskaper for metaller som skal støpes Støpejern er jern og med mellom 2,5 og 4,3 % karbon. Smeltetemperaturen er viktig når vi velger materialer til
DetaljerI Fe - legeringer. Metaller og legeringer, 2 grupper: Fe - legeringer. II Ikke - Fe - legeringer. 10 Ferrous Alloys (lectures notes)
Metaller og legeringer, 2 grupper: I Fe - legeringer II Ikke - Fe - legeringer I Fe - legeringer 1 Ulegerte stål, C - stål - hovedbestanddel: Fe + C < 2% - følgeelementer, små mengder: - P, S forurensninger
DetaljerLØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5
Detaljer8 AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON og KORNVEKST (Recovery, recrystallization and grain growth)
8 AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON og KORNVEKST (Recovery, recrystallization and grain growth) Etter plastisk deformasjon av materialet i kald tilstand øker hardhet og flytegrense. Kontraksjonen og duktiliteten
Detaljer10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt
10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt Ikke noe annet legeringssystem kan by på så mange nyttige reaksjoner og mikrostrukturer som det der jern Fe og karbon C er
DetaljerUlegerte og legerte stål. Frey Publishing
Ulegerte og legerte stål Frey Publishing 1 Dagsorden Stålbetegnelser Vanlige konstruksjonsstål Sterke lavlegerte konstruksjonsstål (HSLA) Maskinstål Seigherdingsstål Settherdingsstål Automatstål Fjærstål
DetaljerHøgskolen i Gjøvik 15HBTEKD, 15HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBTEKD, 15HTEKDE TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning
DetaljerMaterialet aluminium. Aluminium er det mest utbredte metall i naturen og utgjør ca. 8% av jordskorpas masse.
Materialet aluminium Aluminium er det mest utbredte metall i naturen og utgjør ca. 8% av jordskorpas masse. Aluminium utgjør ca. 8% av jordskorpas masse. Produksjonen av aluminium har hatt en kraftig vekst
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Løsning til Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: juli 2015 Emnekode: MATS1500 Side 1av 5 Oppgave 1 Figur 1a viser fasediagrammet for
Detaljerhvor: E = hellingen på den elastiske del av strekk-kurven Figur Spenning - tøyning ved strekkprøving.
Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? En ikke varig formendring. Atomene beholder sine naboer. Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Hooke s lov: hvor: ε = relativ lengdeendring
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 3. juni 2015 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 4
DetaljerStålfremstilling, Masovn
Metall-A 1 Stålfremstilling, Masovn Malm (Fe 3 O 4 ) + kullpulver + slaggmineraler = pellets Pellets + mer kull + varm luft (800 C): C + O 2 = CO 2 CO 2 + C = CO CO + Fe 3 O 4 = CO 2 + Fe Temperaturen
DetaljerMaterialvalg og herding av kniv og verktøystål
Materialvalg og herding av kniv og verktøystål Fredrik Haakonsen Metallurg 1 Fredrik Haakonsen, Metallurg Enkle herdeteknikker I essa hos smeden Propanbrenner Fungerer, men er svært avhengig av skikkeligheten
DetaljerEksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø
Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til romtemperatur. Bruk
DetaljerEkstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269
side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin Ekstraordinær E K S A M E N I MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 Tid: 21.08.01 kl 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerMATERIALLÆRE for INGENIØRER
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 10. desember 2014 KLASSE: 14HBIMAS og 1HBIMAS-F TID: timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG:
DetaljerHøgskolen i Gjøvik 14HBTEKD, 14HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 10. desember 2014 KLASSE: 14HBTEKD, 14HTEKDE TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning
DetaljerMATERIALLÆRE for INGENIØRER
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBIMAS og 14HBIMAS-F TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG:
DetaljerKONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER
KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller
DetaljerMange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding.
7 DIFFUSJON I METALLER (Diffusion in metallic material) Diffusjon er bevegelse av atomer. Diffusjon er nødvendig for eksempel i varmebehandling og i størkning. Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser.
DetaljerMiniguide. Aluminiumssveising.
Miniguide. Aluminiumssveising. 2 Innhold. 3 Aluminium 4 Aluminiumlegeringer 5 Sveising av aluminium Deformasjoner Rengjøring før sveising Tilsettsmaterialer 7 Beskyttelsesgasser MISON beskyttelsesgass
DetaljerHøgskolen i Gjøvik 13HBTEKD, 13HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 11. desember 2013 KLASSE: 13HBTEKD, 13HTEKDE TID: 3 timer: KL 13.00 - KL 16.00 EMNEANSVARLIG: Henning
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TMT4185 DES
LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TMT4185 DES. 2011. Oppgave 1 i) Tilnærmet 100% Si ii) Flytende L og fast β med sammensetning på hhv: 12,6wt% Si og 99,83wt%Si. Andeler flytende L og fast primær (proeutektisk) β
DetaljerDET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Lene M. Lithun
DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og Materialer Fordypning: Offshore Konstruksjoner Forfatter: Lene M. Lithun Fagansvarlig: Vidar Hansen
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI LØSNINGSFORSLAG
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Oppgave 1 LØSNINGSFORSLAG Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Fredag 18. desember 2009 Tid: 09 00-13 00 (a) (b) Karakteristiske
DetaljerLitt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen
Litt om materialer Messinggruppa NVK 2015-04-09 Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Hva vil vi snakke om Litt om hva en kan bruke til hvilke formål, og hva ikke: Kobberlegeringer Messing Bronser Lagermaterialer Støpejern
Detaljer6 GENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE (Strengthening mechanisms metallic material)
6 GENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE (Strengthening mechanisms metallic material) Materialstyrke er vanligvis knyttet til kriterier for begynnende og i makroskopisk målestokk målbar plastisk
DetaljerTekniske data / Standarder
Tekniske data / Standarder kapittel 16 ALUMINIUM Legeringsbetegnelsler 164 Legeringsegenskaper 164 Kjemisk sammensetning 165 Legeringsbetegnelser/ sammenligningstabell Aluminium 166 Tilstandsbetegnelser
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i materialteknologi
Løsningsforslag til eksamen i materialteknologi Emnekode: LO537M, Dato: 30. mai 2014 Side 1av 5 Oppgave 1 Figur 1 viser fasediagrammet for jern-jernkarbid, Fe 3 C. Figur 1a viser det komplette Fe-Fe 3
Detaljer4b SVEISEFORBINDELSER. Øivind Husø
4b SVEISEFORBINDELSER Øivind Husø Prinsippet for sveising Når vi sveiser, blir delene som skal sveises sammen, varmet opp til smeltetemperatur mens det blir tilsatt et materiale i skjøten. Tilsatsmaterialet
DetaljerMekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik
Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.
DetaljerDIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking
DIFFUSJON I METALLER DIFFUSJON - bevegelse av atomer nødvendig i foreksempel - varmebehandling - størkning foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking alltid feil i metallgitteret
Detaljerhvor: E = hellingen på den elastiske del av strekk-kurven Figur Spenning - tøyning ved strekkprøving.
Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? En ikke varig formendring. Atomene beholder sine naboer. Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Hooke s lov: hvor: ε = relativ lengdeendring
DetaljerSveisbare konstruksjonsstål
Henning Johansen 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 HVA ER STÅL? 3 INNDELING AV STÅLTYPER 4 GASSER I STÅL 5 TETTING AV STÅL. DESOKSYDASJON 5.1 Utettet stål 5.2 Halvtettet- eller balansert stål 5.3 Tettet stål 6
DetaljerMikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser
HI Institutt for bygg- drifts- og konstruksjonsteknikk RA 11.1.3 Side 1 av Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser Innledning Konstruksjonsstål
DetaljerEKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458
side 1 av 6 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin EKSAMEN I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 Tid: 12.06.02 kl 0900-1400 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med
DetaljerLøsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.
Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.
DetaljerDIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking
DIFFUSJON I METALLER DIFFUSJON - bevegelse av atomer nødvendig i foreksempel - varmebehandling - størkning foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking alltid feil i metallgitteret
DetaljerTitan. Frey Publishing
Titan Frey Publishing 1 Titan et fantastisk metall Titanlegeringer kan bli nesten like harde som diamant og ha strekkfasthet på opptil 1400 MPa. Titanlegeringer beholder styrken sin opp til 800 C E: 108
DetaljerTEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.
PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING
DetaljerAvdeling for ingeniørutdanning
Avdeling for ingeniørutdanning MA TERIALLÆREfJ'IL VIRKNINGSTEKNIKK Gruppe: Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider: 6 inkl. forsiden Tekniske regnetabeller. Kalkulator Fagnr: LO
DetaljerOfte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur.
3 METALLOGRAFI (Metallograpy) Metallografi er undersøkelse av metallenes struktur og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den. Med struktur mener vi så vel gitterstruktur som kornstruktur.
DetaljerTM04: Tema i materiallære
Side 1 av 12 TM04: Tema i materiallære Fenomener ved fasetransformasjoner Anvendelse på herding av stål I forrige tema så vi på diffusjon og dens betydning for metallurgiske prosesser i aluminiumlegeringer
Detaljer11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt. 11.2 Fremstilling av austenitt
11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt Fe-C fasediagrammet gjelder bare under forutsetning av at avkjølingshastigheten er tilstrekkelig langsom
DetaljerEffekt av høyt silisiuminnhold i stål
Effekt av høyt silisiuminnhold i stål Erlend Sølvberg Materialteknologi Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Jan Ketil Solberg, IMTE Medveileder: Fredrik Haakonsen, Kverneland Group ASA Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerAluminium brukt under ekstreme forhold
15/9/2005 Den Tekniske Messen 2015 Aluminium brukt under ekstreme forhold Håkon Nordhagen, Seniorforsker, SINTEF Materialer og Kjemi Avdeling for Material- og Konstruksjonsmekanikk Bård Nyhus, Seniorforsker,
DetaljerHVA ER STÅL? STÅL= JERN (Fe) + KARBON (C) + LEDSAGERELEMENTER + LEGERINGSELEMENTER
HVA ER STÅL? STÅL= JERN (Fe) + KARBON (C) + LEDSAGERELEMENTER + LEGERINGSELEMENTER Hovedbestanddel Tilsettes for å: 1. Uskadeliggjøre uønskede ledsagerelementer Øker: Reduserer: 2. Fremheve spesielle egenskaper
DetaljerMikrostruktur og mekaniske egenskaper for skrueekstrudert aluminium
Mikrostruktur og mekaniske egenskaper for skrueekstrudert aluminium Karakterisering av skrueekstrudert aluminium etter ulike rensmetoder av råmaterialet Audun Bilsbak Materialteknologi Innlevert: Juni
DetaljerEKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG
DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: 09.12.2013 TID FOR EKSAMEN: 4 timer TILLATTE HJELPEMIDDEL: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Kalkulator:
DetaljerKrav til materialer etter NS-EN 1090
Krav til materialer etter NS-EN 1090 Hva skal/bør spesifiseres ved bestilling? Hva skal kontrolleres ved mottak? Bruk av materialer uten CE-merking Bestanddeler og komponenter Bestanddeler er: - materialer
DetaljerFasediagrammer, noen eksempler på anvendelse Om faser
Side 1 av 6 Fasediagrammer, noen eksempler på anvendelse Om faser Alle stoffer kan opptre i gass- flytende og fast fase. Men stoffer og materialer kan også opptre på andre måter, som betegnes faser. For
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Øystein Grong/Knut Marthinsen Tlf.:94896/93473 EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI
DetaljerHydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys
± Hydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys Sammenligning Sammenligning med tidligere med brukte tidligere nasjonale brukte standarder nasjonale standarder Hydro Aluminium Hydro Sammenligning Hydal
DetaljerFormel ark Mas130-2013
Formelark MAS0 0-v.nb Formel ark Mas0-0 Konstanter og konverterings faktorer N 0 = 6.0*0 mol - = Avregados tall k = 8.60*0-5 ev/k fi.807*0 - J/K = Boltzmanns konstant R= 8. J/(mol*K) fi.987 cal/(mol*k)
DetaljerLøsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.
Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.
DetaljerLØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 2.juni 2016 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl.
Detaljer2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur
2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1
DetaljerStruktur, mikrostruktur og materialer
Struktur, mikrostruktur og materialer Materialvitenskap og teknologi er et forholdsvis nytt fagfelt. Opphavet er fysikken og kjemien som på 1960-årene avlet frem tverfagligheten som trengtes til å forstå
Detaljer4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys)
4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys) 4.1 Faser De fleste stoffer, elementer som sammensatte stoffer, kan opptre med minst tre forskjellige atom- eller molekylarrangement ved
DetaljerFigur 1 Strekkprøvediagram for to prøvestaver
Figur 1 viser strekkprøvediagrammet for to prøvestaver av metall. Kulepunktet i enden av hver kurve markerer bruddpunktene. Svar på hvert spørsmål under. Se på hvert spørsmål som uavhengig av foregående
DetaljerE K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553
side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 11.06.04 kl 0900-1200
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: juli 2015 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 4 Tillatte
DetaljerAvdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning
www.hio.no Avdeling for ingeniørutdanning Eksamen i materialteknologi og tilvirkning Dato:? februar 2012 Tid: 3 timer Antall sider inklusive forside: 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,
DetaljerHydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys
Sammenligning ere med brukte tidligere nasjonale brukte standarder nasjonale standarder Hydro Hydal Aluminium d related alloys international and related international designation designation Hydal Hydro
DetaljerHydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys
± Hydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys Sammenligning Sammenligning med tidligere Sammenligning brukte med tidligere nasjonale med brukte standarder tidligere nasjonale brukte standarder nasjonale
DetaljerKapittel 9. 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer. 9.1 Innledning
Kapittel 9 Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer 91 Kapittel 9 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer 9.1 Innledning Rustfrie stål og nikkellegeringer utgjør en meget stor og viktig
DetaljerRUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL
RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL Vanlige karbonstål korroderer (ruster) i luft og vann. Ved å legere stål med enkelte legeringselementer nedsettes korrosjonshastigheten. Cr gir størst effekt hvis tilsatt
DetaljerTema i materiallære TM05: Brudd i materialer. Sprøtt og seigt brudd. HIN Industriteknikk RA 30.04.04
Side 1 av 1 Tema i materiallære TM05: Brudd i materialer Sprøtt og seigt brudd Introduksjon I dette kompendiet skal vi starte med å se på betegnelsene sprøtt og seigt. Vi ser for oss glass som et sprøtt
DetaljerRustfrie stål. Øivind Husø
Rustfrie stål Øivind Husø 1 Sakset fra Encyclopedia Britannica: Innen næringsmiddelindustrien er rustfritt og syrefast stål nærmest en nødvendighet, pga. hygienen. I offshoreindustrien er også rustfritt
Detaljer