MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro



Like dokumenter
Kjemisk arbeidsmiljø. Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Typhoon Ventil: Syklonisk strømning gir renere produksjon

Eksponeringsforhold knyttet til boring & flyttbare boreinnretninger

Farlig avfall fra offshorevirksomheten

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Frokost-møte Norsk Olje & Gass Tore Grelland

Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten To år i forbedringsmodus hva er oppnådd?

HMS-DATABLAD. Produktblad nr.: MMO-1 Danfoss AS Dato: Årenga SKUI. Maneurop Oil 160P og 160ABM

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe?

StatoilHydro ASA Dato for inspeksjonen: juni 2009

Kontinuerlig og effektiv boreoperasjon for flere selskaper

Workshop eksponeringsscenarier (ES) Mari Samuelsen, Kjemikaliesenteret i Statoil

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS

T-1 Sigvart Zachariassen Deltakere i revisjonslaget Ingvild Torsteinsen, Anne Mette Eide og Ola Kolnes

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012

Årsrapport 2011 for Vega Sør AU-DPN OE TRO-00091

Kjemisk arbeidsmiljøoppfølging i BPN

IO - forskningsaktiviteter hos IRIS. NFR, 9. september 2008

(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Pressekonferanse - 3 kvartal 2015

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

- DOM Group Safety AS

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport 2011 Gungne

Utvikling av borevæsker. i et helhetlig HMS perspektiv. i M-I SWACO

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

Vedlikeholdsstyring ved aldring og levetidsforlengelse Petroleumtilsynets vedlikeholdsseminar v Livar Haga

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring.

Måletekniske leverandørkrav til rettstrekk og flowconditioner oppstrøms en ultralydsmåler gass

Selskapene skal fremme inkludering og redusere risiko for skade og sykdom for særlig risikoutsatte grupper gjennom konkrete tiltak.

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Tillatelse etter forurensningsloven

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Kjemisk/biologisk arbeidsmiljø ved rensing av boreavfall

Boring - fortid og nåtid, men hva med fremtiden?

Årsrapport 2010 Gungne AU-EPN ONS SLP-00221

Innovasjonsutløsende regulering - våre erfaringer fra leverandørbedrifter

Rammevilkår for en ny næring

Kostoptimalt vedlikehold av roterende elektrisk maskineri. Linn Cecilie Moholt Karsten Moholt AS

HYDRAULIKK INSTRUMENTERING MEKANISK SVEISING ELEKTRO UTLEIE AV PERSONELL 24T SERVICEBIL FIRMA PRESENTASJON

Miljøteknologiordningen

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

GETINGE FD1800 SPYLEDEKONTAMINATOR

in the petroleum industry:

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Velkommen til HMS-kurs for masterstudenter

Teknologiutvikling, Verdikjeder og Innovasjon

Anvendt Prosessteknologi

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling

Bedre gjennom kunnskapsdeling" Grunn gass hendelse på jack-up

Vedlegg til PETROMAKS programplan. TTA 1 Miljøteknologi for framtiden

Offshore vind i Statoil

ETTER! Konferanse i anledning avslutningen av Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien. Sandnes, 2. april Bakgrunn, hovedresultater og anbefalinger

Trefase separatoren fungerer dårlig. Hvorfor? Erfaringer fra flere problemløsningsoppgaver offshore

Side 1 / 7

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå?

Utslippsrapport for TAMBAR feltet

Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring

Avdeling for komparativ medisin (AKM) Det helsevitenskapelige fakultet HMS-ERKLÆRING OG RISIKOKARTLEGGING VED DYREFORSØK

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) (13) A1. (51) Int Cl.

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Anmeldelse av Statoil ASA

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

CIMAC høstmøte 24. okt NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy)

Membranfilteranlegg Drift og vedlikehold

Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003

Fokus vil bli rettet mot: Flokkulant Emulsjonsbryter Skumdemper Korrosjonsinhibitor

Tillatelse etter forurensningsloven

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per Vedlegg

Ptils hovedprioriteringer

Vi kan bore i Lofoten f

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

Miljøteknologiens mulighet

"Sharing to be better" Brønnhendelse i forbindelse med boring av reservoarseksjon

HMS i prosjekt ARV

BORBESKYTTER FOR EN RØRHENGER SAMT ANVENDELSE AV DENNE.

DNO ASA. Resultat 1. kvartal 1999

Statoils P&A-operasjoner i et HMSperspektiv

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system. Anne Finborud, Mator AS

GASSUTBLÅSNINGEN PÅ SNORRE A

Flotasjon og elektrostatisk separasjon (av feltspat og kvarts)

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7.

Kjelde: Senter for fornybar energi, NTNU-ife-SINTEF J. Hals, Fornybar energi frå havet

Brønnkontrollhendelser Unik kunnskapsdeling gir forbedring

B-ringroms monitorering i subsea brønner

Transkript:

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er svært komplekse og kostbare Boring av lete- og produksjonsbrønner krever borevæsker med ekstrem ytelse Prosessering av borevæsken medfører helserisiko som må kontrolleres gjennom tekniske, organisatoriske og personlige barrierer Denne presentasjonen beskriver hvordan ny teknologi kan bidra til å redusere eksponering for støy og kjemikalier

3 Borevæsker Borevæsker består av: olje- eller vannbaserte basevæsker ulike additiver for å gi nødvendig ytelse Borevæskenes hovedfunksjoner: Trykk kontroll på formasjonen Smøring og kjøling av boreutstyr Transport av borekaks.

4 Borevæske prosessen For å kunne resirkulere borevæsken fjernes kaks fra borevæsken i et eget prosesseringsanlegg Borevæske pumpes ned gjennom borestrengen Væsken returnerer i hulrommet mellom borestrengen og formasjonen Separasjon av borevæske og kaks foregår tradisjonelt sett med vibrerende sikt, såkalte shale shakers borevæsken trekkes gjennom et sikt ved hjelp av gravitasjon og kreftene som dannes ved vibrasjonsbevegelsene Borevæsken returnerer til lagertanker og pumpes på nytt ned i brønnen Kaks injiseres i egne injeksjonsbrønner eller transporteres til land for videre behandling

5 Utfordringer ved prosessering av borevæske Separasjon av borekaks fra borevæske genererer betydelige arbeidsmiljøutfordringer: Kjemisk eksponering; høye konsentrasjoner av oljedamp og oljetåke Støyeksponering; områdestøynivå ofte omkring 90-95dBA (høyere enn krav). Organisatoriske og personlige vernetiltak er nødvendig for å ha kontroll med eksponeringen Eksisterende teknologi er gammel begrensede forbedringer har blitt gjennomført mht arbeidsmiljø hovedsakelig fokus på ventilasjonsløsninger

6 MudCube - teknologien MudCube er en ny teknologi for separering av borekaks fra borevæske utviklet siden 2004 av det norske firmaet Cubility fagmiljøene innen borevæsketeknologi og teknisk arbeidsmiljø i StatoilHydro har fulgt opp og gitt faglig støtte til utviklingen StatoilHydro har etablert et prosjekt for å kvalifisere teknologien Mudcube forventes å ha minst like god prosessmessig ytelse som eksisterende teknologi MudCube vil gi en betydelig forbedring av arbeidsmiljøet i forbindelse med prosessering av borevæske MudCube systemet anvender vakuum for å trekke væsken gjennom et sakte roterende sikt Systemet er fullstendig lukket

7 MudCube forbedringene Følgende forbedringer av arbeidsmiljøet vil oppnås: Kjemisk eksponering vil reduseres til et minimum ettersom oljedamp og oljetåke fjernes ved kilden. Støynivå fra MudCube er lavt forventet nivå for et totalt anlegg <85 dba vakuumpumpene plasseres i egne støyinnbygninger der man kun trenger tilkomst for vedlikehold Omtrent ingen vibrasjoner dannes

8 MudCube potensielle forbedringer Potensiell forbedring av filtreringen => forbedret effektivitet Potensiell reduksjon av væske-vedheng på kaks => mindre forbruk, transport og avfall. Bedre for miljøet. Kostnadsreduksjon (HVAC anlegg, forbruk av sikt og borevæske, etc.) Andre bruksområder som vurderes: Rense kaks onshore Filtrering av kompletteringsvæske Mud kjøler Transport av kaks Fjerning av søl, innhold i separatorer/tanker med mer.

9 Teknologi kvalifisering av MudCube Prosjekt etablert av StatoilHydro med målsetningen: Å etablere og kvalifisere en ny teknologi for separering av borekaks fra borevæske som vil redusere helserisiko forbundet med boreoperasjoner og som samtidig har tilsvarende eller bedre ytelse Kvalifiseringen omfatter gjennomføring av tester på land og offshore (felt test): Verifisere at teknologien har tilstrekkelig prosessmessig og mekanisk ytelse Verifisere arbeidsmiljømessige forbedringer Foreslå eventuelle forbedringer for å optimalisere teknologien for fremtidig anlegg Installasjon og testing skal gjennomføres i henhold til StatoilHydro HMS krav og uten vesentlige negative effekter på boreoperasjonene

10 Teknologi kvalifisering 2005 2006 2007 2008 Development Onshore testing Identify test facilities pre-study engineering construction FAT installation FIELD TEST Identification of implementation sites

MudCube test anlegg 11

Drilling Fluid Test Centre 12

13 Drilling Fluid Test Centre StatoilHydro og Cubility har etablert et fullskala test-senter for borevæske teknologi hos Cubility i Sandnes Anlegget skal brukes til: Utvikling og optimalisering av borevæsketeknologi Karakterisering av eksponering for oljedamp og oljetåke Testing og utvikling av ventilasjonsteknologi Opplæring og demonstrasjon av utstyr Anleggets utforming sirkulere oljebasert og vannbasert boreslam variere en rekke faktorer som temperatur på borevæske, strømningsrate, ventilasjonsmengder med mer. har et kraftig avtrekks-system med tre ulike tillufts-systemer

14 Test senter - utforming sluse Shale shaker Kontrollrom MudCube sluse

15 Karakterisering av oljedamp og oljetåke Forskningsprosjekt som gjennomføres av StatoilHydro (delfinansiert av NHO s arbeidsmiljøfond) med målsetningen: å karakterisere luftbårne aerosoler og damp dannet i et typisk shaker-rom gjennom omfattende forsøksaktiviteter i test senteret bidra til ny kunnskap og innsikt i forurensningsbildet for borepersonell bidra til en gjennomgående og bedre risikovurdering Samarbeid med IOM (Institute of Occupational Medicine i Skottland) og NTNU (Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet) Testsenter ferdigstilt og pilot-forsøk gjennomført

Takk for din oppmerksomhet! 16