Fagplan for engelsk årsenhet (60 studiepoeng)

Fagplan for engelsk årsenhet (60 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Siste revisjon av fagplanen godkjent av dekan 18. juni 2009 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Innledning Engelsk årsenhet kan tas som et fag i allmennlærerutdanningens andre avdeling og kvalifiserer for undervisning i engelsk i grunnskolen. Studiet er også åpent for utvekslingsstudenter. Gode fagkunnskaper og ferdigheter i engelsk står sentralt i Kunnskapsløftet. Dette stiller krav til lærernes egen kompetanse og trygghet i faget. Engelsk årsenhet ved Høgskolen i Oslo tar sikte på å ruste studentene til å møte disse kravene. Studiet innebærer en spissing av studentenes fagkompetanse i forhold til kompetanseområdene i engelskfaget i LK-06 (Kunnskapsløftet): språklæring, kommunikasjon, kultur, samfunn og litteratur, og ikke minst arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Høgskolen i Oslo utdanner lærere til en flerkulturell skole og et flerkulturelt samfunn, i hovedstaden og i varierende grad i landet for øvrig. I tillegg utdanner vi lærere som skal forholde seg til et kulturelt mangfold, slikt at de kan hjelpe elever til rette i mangfoldet både her hjemme og ute i verden. Kommunikasjonen med utenverdenen foregår i stor grad ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Engelsk årsenhet bidrar også til å utvikle studentenes kompetanse i kritisk og formålstjenlig bruk av IKT slik at de i neste instans kan hjelpe elevene til å bli kyndige brukere. Engelsk er både et kunnskaps- og ferdighetsfag, et kommunikasjonsfag, et opplevelsesfag og et dannelsesfag. I alle forhold har engelskstudiet et tosidig mål, å tilrettelegge for studentenes egen læring og samtidig å ruste dem best mulig til å bruke sine kunnskaper og ferdigheter i skolen. Elevene trenger gode språkmodeller, som også besitter god innsikt i egen språklæring. Dette er nødvendig for at lærerne skal være gode veiledere som kan motivere og aktivisere elevene. For å kunne møte alle disse profesjonskravene trenger studentene å utvikle en solid faglig bakgrunn og praktisk kompetanse i fremmedspråksdidaktikk slik at de blir i stand til å tilpasse opplæringen i faget til den enkelte elev og bidra til at hun eller han kan glede seg over egen mestring. Et sentralt mål for engelskfaget er også å utvikle studentenes egen språk- og kulturbevissthet. Dette er spesielt viktig i et fag som knytter seg til et verdensspråk som engelsk. Engelsk årsenhet gir derfor studentene rik anledning til å utvikle sin egen språklige, kulturelle og fagdidaktiske kompetanse, samt sin endrings- og utviklingskompetanse, noe som er nødvendig i grunnskolen i dag. Mål og innhold Arbeidet med målområdene i engelskstudiet skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon. Det legges til rette for at studentene kan utvikle beredskap til å møte endringer i læreplaner og forholde seg til disse. Målene nedenfor er hentet fra rammeplanen. I den endelige vurderingen i engelskfaget ved Høgskolen i Oslo identifiseres følgende tre kompetanseområder som blir gjenstand for vurdering: 1) Språklig kompetanse (både egenferdighetsaspektet og kunnskap om språket og språklæring) 2) Kulturell kompetanse (som også innebærer kunnskap om litteratur) 3) Fagdidaktisk kompetanse. Språklig kompetanse Dette målområdet omfatter både studentenes egne grunnleggende ferdigheter og deres teoretiske innsikt i språkets struktur. Gjennom studiearbeidet skal studentene utvikle sine basiskunnskaper i ordlæring, grammatikk i vid forstand, i det engelske lydsystemet, i tekst- og sjangerteori, pragmatikk

og egne språklæringsstrategier. Utviklingen av innsikt i språk- og tekstteori basert på nyere forskning har en bred plass. Til sammen danner dette utgangspunkt for utviklingen av studentenes egne språkopplevelser og språkferdigheter og deres evne til å veilede andre. Et gjennomgående perspektiv er det kontrastive; studiet vektlegger de problemer språkbrukere måtte ha som har norsk eller et annet språk som morsmål. I tillegg blir det arbeidet med variasjon i egen språkbruk og med ulike typer varianter av engelsk som et verdensspråk. Studentene skal kunne utvikle sin kommunikative kompetanse i språket slik at de bruker engelsk funksjonelt, presist og variert både skriftlig og muntlig som gode modeller for elevene anvende, vurdere og reflektere over strategier for å utvikle et variert og godt språk og ordforråd gjøre rede for og anvende språk- og tekstteori beskrive engelske språklyder, intonasjon og rytme beskrive det engelske språkets grammatiske struktur gjøre rede for normer for korrekt språkbruk, tilpasset den sosiale og kulturelle konteksten utforske og beskrive ulike regionale, sosiale og kulturelle varianter av engelsk analysere oppbyggingen av ulike tekster, herunder også elevtekster oppøve evne til å veilede elever i deres språklæring på bakgrunn av kunnskap om kontrastive problemer gjøre rede for og reflektere over egne og generelle språklæringsstrategier og se egen læring i sammenheng med elevenes læring i faget samhandle på engelsk i utforskende arbeid med språk og tekst gjøre rede for engelsk som verdensspråk, i historisk og samtidig perspektiv Kulturell kompetanse Dette målområdet omfatter studier av kultur og kulturelle ytringer i engelskspråklige samfunn med en kontrastiv vinkling mot aspekter ved det norske samfunnet. Studieenheten tar sikte på å bygge opp studentenes kulturkompetanse gjennom historiske vinklinger og forståelse av sammenhengen mellom språk og kultur. En slik kulturforståelse vil være essensiell så vel for studentenes egenutvikling som elevers læring og kompetanse. Ved kreativt arbeid med ulike typer sjangere videreutvikles leseglede og opplevelse som legger grunnlaget for studentens og elevenes personlige vekst, modning og skaperglede. Målområdet fokuserer også på tekster som omhandler aktuelle tema i dagens ungdomskultur. Studenten skal utvikle sin interkulturelle kompetanse og kunne forklare og gi eksempler på interaksjonen mellom kultur og kommunikasjon legge til rette for elevenes opplevelse av egen og andre kulturer gjøre rede for temaer innen ulike engelskspråklige kulturer og i Norge som er relevante i forhold til undervisning i grunnskolen gjøre rede for trekk ved historie og geografi i USA og Storbritannia gjøre rede for situasjonen til noen urfolk i engelskspråklige land og i Norge utvikle evne til å skape tekster på engelsk i en prosess mellom lærer og elev og mellom elever innbyrdes ha kunnskap om engelskspråklig kultur og litteratur av både nyere og eldre dato og kunne analysere, vurdere og velge ut skjønnlitterære tekster for barn og unge for bruk i opplæringa slik at elevene kan oppleve glede ved arbeidet kunne analysere oppbygginga av og arbeide kreativt med ulike typer sjangere og sjangeruttrykk i undervisninga Fagdidaktisk kompetanse 2

Målområdet fokuserer på mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i faget gjennom hele grunnskolen. Både i grunnskolen og lærerutdanningen er engelskfaget et ferdighetsfag, et kommunikasjonsfag, et opplevelsesfag og et dannelsesfag. Studieenheten legger vekt på å bygge opp studentenes kunnskap om og ferdigheter i å planlegge, gjennomføre, vurdere og videreutvikle opplæring i engelsk. Refleksjon over praksis i lys av didaktisk teori står sentralt. Målområdet fokuserer også på lærerens rolle som språkmodell, inspirator, veileder og tilrettelegger. Pedagogisk bruk av IKT som redskap både i språkundervisning og i tverrfaglig arbeid spiller en økende rolle i lærerens hverdag. Det legges vekt på tilrettelegging for elevenes arbeid med tekster i ulike sjangere, både muntlig og skriftlig, og på innsikt i veiledning av elever i selvstendig språkutvikling og økt kulturforståelse, med blikk for ulike læringsstrategier. Studentene skal kunne kunne planlegge, grunngi, gjennomføre og vurdere opplæring i engelsk etter intensjonene i læreplanen for grunnskolen gjøre rede for ulike syn på fremmedspråkopplæring og språklæringsteorier i et historisk perspektiv, for prinsipper og metoder som ligger til grunn for faget på høgskolen og i grunnskolen legge til rette for et tilpasset og trygt læringsmiljø for best mulig utvikling av elevenes kommunikative bruk av språket, deres grunnleggende ferdigheter og innsikt i egen læring, i lys av fagdidaktisk teori velge lesestrategier og stimulere til leselyst og leseglede hos elevene legge til rette for elevenes estetiske opplevelse og kreative bruk av språket, ved bruk av ulike kunstuttrykk, drama og rollespill foreta bevisste valg av tekster og legge til rette for variert pedagogisk bruk av tekster og sjangere som fanger interesse hos både gutter og jenter og kan danne grunnlaget for elevenes egen tekstproduksjon gjøre rede for engelskfagets rolle i tverrfaglig og temaorganisert opplæring, spesielt i forhold til bruk av IKT som både informasjonskilde og kommunikasjonsverktøy få erfaring med utviklingsarbeid som grunnlag for å initiere faglige endringsprosesser gjøre rede for hvordan språklæring og elevtekster kan vurderes, drøfte ulike vurderingsformer som nyttes i grunnskolen, bl.a. nasjonale prøver, og elevens vurdering av sin egen læring og karaktersetting i faget takle en situasjon hvor ikke alle elevene i en klasse eller gruppe har norsk som morsmål forholde seg aktivt og kritisk til læreplaner og andre sentrale føringer Arbeidet med disse områdene i engelskstudiet har som mål å sette studentene i stand til å møte kravene i grunnskolen om gi tilpasset opplæring for å bygge opp elevenes innsikt i egen språklæring, deres kommunikative og interkulturelle kompetanse og deres evne til å oppleve og arbeide med litteratur i et danningsperspektiv. Organisering og arbeidsformer Engelsk er et språkfag der studentene i stor grad bør kunne nyttegjøre seg den kompetansen de har opparbeidet seg i norsk i løpet av første avdeling i lærerutdanningen. Innenfor alle fagets målområder er det naturlig å trekke inn disse forkunnskapene i et komparativt og kontrastivt perspektiv. Dette gjelder innenfor litteratur, kultur og språk, både tekst- og sjangerlære og i bruken av allmennlingvistiske begreper. Det er krav om tilstedeværelse ved seminarer i emner i studiet (se avsnittet Faglige aktiviteter med krav om deltakelse, under). For å utvikle en solid faglig bakgrunn og praktisk kompetanse er det nødvendig med aktiv læring i samhandling med andre. Ifølge rammeplanen er ett av målene for lærerutdanningen å utvikle lærerstudentenes sosiale kompetanse og evne til å samarbeide. Denne kompetansen kan en ikke tilegne seg ved lesing; den må opparbeides i reell dialog i utdanningen. 3

Arbeidet med tekst i engelsk årsenhet har en klar sammenheng med LK-06 og engelskfaget i grunnskolen. De fagdidaktiske, språklige og kulturelle kompetanseområdene er integrerte deler av engelskstudiet, som sammen med praksis utgjør en helhet som skal tjene som en god yrkesforberedelse. Studiet av kulturemnene er en del av utviklingen av studentenes språklige kompetanse. Møtet med et meget variert utvalg av tekster danner grunnlag for studentenes egen språktilegnelse og er gjenstand for utstrakt språklig aktivitet, både muntlig og skriftlig. Muntlig tekst skapes gjennom bruk av engelsk som arbeidsspråk i dialogisk undervisning og som en del av arbeidskravet (professional journal) i faget. Studiearbeidet foregår i noen grad samlet i seminargrupper, men også i mindre grupper og individuelt, samt i forelesninger. Studentenes aktive deltakelse på disse arenaene er sentral i et fag hvor det sjelden er ett riktig svar men hvor forskjellige løsninger må drøftes for at studentene skal kunne utvikle den nødvendige innsikt i forholdet mellom teori og praksis. Noe av lærestoffet er nettbasert og studentene vil få rikelig anledning til å bruke IKT og multimedia i studiearbeidet. Det forutsettes at studentene på egen hånd og i samarbeidsgrupper tilegner seg en stor del av lærestoffet. Undervisningen vil i stor grad være organisert i fagtemaer. Temaene tar opp ulike kulturelle, språklige og fagdidaktiske emner, og forskjellige typer tekster trekkes inn. For å kvalitetssikre studiearbeidet blir det utarbeidet arbeidskrav til disse temaene (se avsnittene Arbeidskrav og Faglige aktiviteter med krav om deltakelse, under). Studiet er ikke modulbasert. Det forutsettes at arbeidet både med fagdidaktisk, språklig og kulturell kompetanse strekker seg over hele studieåret i en jevn progresjon. Det legges vekt på å legge til rette for at studentene blir mer og mer selvstendige i sin refleksjon i forhold til egen læring, egne læringsmål og valg. Det gis ukentlige ressursforelesninger i sentrale deler av faget gjennom hele studieåret. Fagstoffet blir så gjennomgått i seminarer/verksteder der studentene forventes å spille en aktiv rolle. Seminarene er knyttet til arbeid med de grunnleggende ferdighetene og med sentralt kunnskapsstoff i kompetanseområdene i faget. Det er krav om tilstedeværelse på minst 12 seminarer hvert semester (se avsnittet Faglig aktivitet med krav om deltakelse, under). Dette er et minimumskrav, slik at studentene får rikelig anledning til å utvikle sin handlingskompetanse i samhandling med andre. Oversikt over seminarene vil foreligge ved semesterstart. Praksisopplæring For nærmere informasjon, se plan for praksisopplæring i andre avdeling. Studenter i tredje studieår har seks ukers obligatorisk praksisopplæring, hvorav to uker i høstsemesteret (skoleovertakelse) og fire uker i vårsemesteret. Det er ingen veiledet praksisopplæring i fjerde studieår. For muligheter for praksis i utlandet, se nedenfor. Studietur Et to ukers opphold ved Det norske Studiesentret i York er en integrert del av engelskstudiet og innebærer i realiteten forflyttet undervisning. Et slikt opphold i et engelsktalende land er uvurderlig når det gjelder å praktisere språket i en autentisk sammenheng. I tillegg er studieturen en integrert del av fagets internasjonaliseringsprofil. Studentene må selv finansiere studieturen. Studieturen koster omlag 3700 kroner for opphold (eksklusive måltider) og selve studieprogrammet. Utgifter til reise kommer i tillegg. Lånekassen gir tilleggslån til opphold på Det norske Studiesentret i York. Studenter som ikke kan være med på studieturen, begrunner dette skriftlig og gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram med tilhørende arbeidskrav (se avsnittet Arbeidskrav, under). Internasjonalisering 4

Studieopphold i utlandet i tredje studieår legges normalt til vårsemesteret. Det stilles krav om at studentene skal kunne følge undervisning på utvekslingsstedet i minst ett av fagene de har i andre avdeling. Studenter i fjerde studieår gis også muligheter til studieopphold utenlands tilknyttet fagene de har i fjerde studieår. Alle studenter kan også, etter nærmere retningslinjer, ta sitt praksisopphold i utlandet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et studieopphold eller være et rent praksisopphold. I tillegg er engelskfaget i seg selv internasjonalt orientert. For engelskstudentene gjelder det spesielt at det vil være mulig å legge sin fagpraksis til grunnskoler i Kina og andre land som Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier har samarbeidsavtaler med. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonalt team ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier eller til engelskseksjonen. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i høstsemesteret kan avlegges: Innlevering av en professional journal, som berører alle de tre kompetanseområdene i fagplanen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges: Innlevering av en professional journal, som berører alle de tre kompetanseområdene i fagplanen. Én muntlig presentasjon. Alternativt arbeidskrav for studenter som ikke deltar på studietur til Det norske Studiesentret i York. Etter nærmere avtale med faglærer. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studentene leverer inn en professional journal, som består av tekster innenfor alle fagets kompetanseområder (språk, litteratur og kultur, fagdidaktikk) hvert semester, i en naturlig progresjon. Journalen som helhet må være godkjent, men studentene får grundig tilbakemelding på enkelte av tekstene, enten av faglærer eller av medstudenter i forhold til kunnskaper, ferdigheter, refleksjon og evne til selvstendig tenkning. Liste over de konkrete arbeidskravene samt kriterier for måloppnåelse foreligger ved studiestart. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Minst 12 faglige seminarer/verksteder i høstsemesteret. Minst 12 faglige seminarer/verksteder i vårsemesteret. To ukers studieopphold ved Det norske Studiesentret i York. Oppholdet er en integrert del av studiet og innebærer i realiteten forflyttet undervisning. Studenter som ikke har anledning 5

til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram med tilhørende arbeidskrav (se avsnittene Arbeidskrav og Studietur, over). Gjennom studiet skal studentene utvikle sine muntlige ferdigheter og samhandle med andre deltakere om sentrale utfordringer i faget. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes ved lesing, men må opparbeides i reell dialog. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. I helt spesielle tilfeller kan det etter begrunnet søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende eller beslektete aktiviteter. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen gjelder bare for studenter som tar faget som en del av sin grunnutdanning. For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hio.no/skikkethet Arbeid med fagovergripende tema Rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003 stiller krav om arbeid med fagovergripende tema som ledd i utvikling av yrkeskompetanse. På Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier organiseres dette som kurs og profesjonsuker i løpet av tredje og fjerde studieår. Se Plan for andre avdeling for nærmere informasjon. Avsluttende vurdering Sluttkarakter i engelsk årsenhet beregnes ved at samlet karakter i høstsemesteret og samlet karakter i vårsemesteret slås sammen med lik vekting. Eksamen høstsemesteret (30 studiepoeng) Eksamen høstsemesteret består av følgende to deleksamener: Individuell hjemmeeksamen i litteratur/kultur (to uker). Eksamen vurderes av intern sensor. Det gis gradert karakter. Skriftlig eksamen i språk og fagdidaktikk (seks timer). Eksamen vurderes av ekstern sensor. Det gis gradert karakter. Karakterresultatet fra de to deleksamener slås sammen til én samlet karakter. Vektingen er basert på vurdering av de tre kompetanseområdene (se avsnittet Mål og innhold, over). Individuell hjemmeeksamen i litteratur/kultur og skriftlig eksamen i språk og fagdidaktikk vektes i forholdet 1:2. Eksamen vårsemesteret (30 studiepoeng) Eksamen vårsemesteret består av følgende tre deleksamener: Skriftlig eksamen i språk (seks timer). Eksamen vurderes av intern sensor. Det gis gradert karakter. 6

Muntlig eksamen i litteratur/kultur. Eksamen vurderes av ekstern sensor. Det gis gradert karakter. Et pedagogisk utviklingsprosjekt ( Pedagogical Development Project ) i forhold til et selvvalgt emne innenfor fremmedspråkspedagogikk. Eksamen vurderes av ekstern sensor. Det gis gradert karakter. Denne oppgaven/dette arbeidet inngår som en del av bacheloroppgaven i allmennlærerutdanningen. Karakterresultatet fra de tre deleksamener i vårsemesteret slås sammen med lik vekting, til én samlet karakter. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse A Fremragende B Meget god C God D Nokså god E Tilstrekkelig F Ikke bestått Kvalitativ beskrivelse for eksamen Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenter som ikke består pedagogisk utviklingsprosjekt kan levere omarbeidet og forbedret versjon til påfølgende ny/utsatt eksamen. Etter dette må hele eksamen tas på nytt. Studenter som ikke består individuell hjemmeeksamen får nye oppgaver. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere 7

informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på www.hio.no > For studenter. Pensum Språklære Dybedahl, Magne, H. Hasselgård og B. Løken: Introducing English Grammar, Fagbokforlaget, 2006, ISBN: 82-450-0378-6 Nilsen, Thor Sigurd og K. N. Rugesæter: Basic English Phonetics for teachers, Fagbokforlaget, 2008, ISBN 978-82-450-0757-2 I tillegg kommer teoristoff I kompendier samt nettressurser. Anbefalte tekster ut over pensumbøkene vil bli kunngjort i Fronter. Anbefalte ordbøker Cambridge Advanced Learner s Dictionary Oxford Advanced Learner s Dictionary of Current English MacMillan English Dictionary Collins English Dictionary Longman Dictionary of Contemporary English Longman Dictionary of American English Fagdidaktikk Harmer, Jeremy: The Practice of English Language Teaching (4.ed), Longman, 2007, ISBN: 978-1-4058-5311-8 Munden, Juliet og A. Myhre: Twinkle Twinkle English 1-4, Høyskoleforlaget, 2007, ISBN: 978-82-7634-749-4 Drew, Ion og B. Sørheim: English Teaching Strategies: Methods for English Teachers of 10-16-year-olds, Det Norske Samlaget, 2004. ISBN: 82-521-6362-9 Kunnskapsløftet: Læreplan for engelsk i grunnskolen English Subject Curriculum (LK06 in English) I tillegg kommer teoristoff I kompendier samt nettressurser. Anbefalte tekster ut over pensumbøkene vil bli kunngjort i Fronter. Litteratur/kultur Litteratur barnetrinnet: Velg tre av følgende ni bøker: Carle, Eric: The Very Hungry Caterpillar, 1969, Puffin books, London, 0-14 - 138032-2 Kerr, Judith: The Tiger Who Came to Tea, 1968, HarperCollins Children s Books, 978-0-00-721599-7 8

Ahlberg, Janet & Allan: The Jolly Postman or Other People s Letters, 1986, Puffin Books, 0-141- 38260-0 Cronin, Doreen: Duck for President, 2004, Simon & Schuster Books for Young Readers, New York, 1-4169-0350 Reynolds, Peter H.: The Dot, 2003, Walker Books, London, 978-1-84428-169-5 Burton, Virginia Lee: The Little House, 1942, Houghton Mifflin Company, Boston, 978-0- 395-25938-2 Silverstein, Shel: Wilkins, Verna The Giving Tree, 1964, Harper Collins Publishers, 0-06-028451-X Dave and the Tooth Fairy, Tamarind Publishing Comp., 9781870516136 Cleeve, Dot & Harley, Kim The Feather; Tamarind Publishing Comp., 1870516613. Litteratur - mellomtrinnet Wilkins, Verna: Benjamin Zephaniah, Tamarind Publishing Comp., 9781848530027 Carpenter, Humphrey: Mr. Majeika on the Internet, 2001, Puffin Books, 0-14-131010-3 Say, Allan Grandfather s Journey, 1993, Houghton Mifflin Company, 0-395-57035-2 Baum, Frank L.: The Wonderful Wizard of Oz, 1900, (film eller roman) HarperCollins, ISBN-10: 0688166776 Ihimaera, Witi: The Whale Rider, 1987, Heinemann, 978-0-435-13108-1 Litteratur ungdomstrinnet: O Neill, Rachel og Berlie Doherty Dear Nobody (THE PLAY, not the novel), Harper Collins, 1995, ISBN 0003200043 Sachar, Louis: Holes, 1998, Douglas & McIntyre, 0-374-33265-7 Haddon, Mark: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time, Vintage Books, 2003, 0099450259 Burgess, Melvin: Junk, 1996, Puffin Books, ISBN: 3125737486 Shakespeare, William Romeo and Juliet, Oxford School Shakespeare, Roma Gill ed. 1591-1595 ISBN 0-19832024-8 (i utdrag) Voksenlitteratur Coetzee, J.M. Waiting for the Barbarians, Vintage, 1980, ISBN 0-099-46593-0 Swarup, Vikas. Slumdog Millionaire (roman og film) Random House, 2005 ISBN 978-0-552775427 Miller, Arthur: The Death of a Salesman, Penguin books, 1949, ISBN 978-0-141-18274-2 Russell, Willy: Educating Rita, Samuel French, Incorporated, 1981, ISBN 0573619980 Kulturstudier O'Driscoll, James: "Britain for Learners of English", 2. ed., Oxford University Press, 2009, ISBN 9780194306447 9

I tillegg kommer kompendier med utvalgte tekster, inkl. dikt, eventyr, noveller, osv., samt nettressurser. Kompendiene vil foreligge ved semesterstart. Hjelpebøker Bassnett, Susan (2 ed.): Studying British Cultures: An Introduction, Routledge, 2003, ISBN 0-415-32351-7 Childs, Peter og Mike Storry: British Cultural Identities (3.ed),2007, Routledge, ISBN: 978-0415424608. Fiedler, Eckhard, Reimer Jansen & Mil Norman-Risch America in Close-up, Longman, 1990, ISBN 0-582- 74929-8 Mauk, David and Oakland, John: American Civilization (4.ed), Routledge, 2005, 0-415-35831-0. Moen, Ole: Annerledeslandet i vest, Cappelen, 2005, ISBN 8202238447 Oakland, John: British Civilisation: An introduction, Routledge, 2007, ISBN 0-415-36522-8 Sevaldsen et. al: Contemporary British Society, Akademisk Forlag, 2008, ISBN 87-500-3881-8 10