Samhandlingsreforma Folk skal få best mogleg hjelp nærast der dei bur Kommunane får overført stadig fleire oppgåver Tidleg innsats Førebygging Dette har utfordra kommunane på korleis dei arbeider
Morgondagens omsorg Ulike tiltak som ein ser i samanheng: Velferdsteknologi - kvardagsrehabilitering hjelpemiddel. Tilrettelegging og bustadtilpassing i heimen Frisklivsentral Fallførebyggande treningsgrupper Utvikling av korttid- og rehabiliteringsavdeling, med fokus også på akutthjelp - døgntilbod i kommunen. Førebyggande heimebesøk Frivillige sin innsats leverer eit godt bidrag i dag vidareutvikle dette.
Velferdsteknologi er ein fellesbetegnelse på tekniske installasjonar og løysingar som kan bidra til å: auke tryggleiken din auke sikkerheita di auke sosial deltaking vere meir fysisk og kulturell aktiv vere meir sjølvstendig i ditt eige liv (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg)
Velferdsteknologi Bakgrunn: Utfordringsbiletet Ta i bruk kjend teknologi på ny måte
Utfordringsbildet Kraftig auke i talet eldre og hjelpetrengande: I dag: 219.000 eldre over 80 år i Noreg. 2030: 320.000 eldre over 80 år i Noreg. Færre yrkesaktive pr. eldre person: 2000: 4,5 yrkesaktiv pr. eldre over 80 år. 2030: 3,5 yrkesaktiv pr. eldre over 80 år. Dersom kvar pleiar skal ha ansvar for same tal pasientar som i dag, må mellom 60 70 % av alle nyutdanna nordmenn og alle som flyttar til Noreg, byrja å jobbe i helsevesenet.
Velferdsteknologi. Folketalsframskriving Gloppen: 2011 2020 2030 16-66 år 3580 3492 3348 67 og eldre 979 1146 1369 Alders-fordeling eldre i Gloppen:
Tre viktige områder Betre mental og fysisk helse reduserer ulykkesrisiko. Kognitiv svikt Fall Ensomhet Reduserer ein frykta for fall, aukar deltakinga i sosialt fellesskap. Samhandling med andre forsinkar svekking av mange funksjonsevner.
SIKKERHET/ TRYGGLEIK OG FALLFOREBYGGING Lyssensor: Ulike sensorar som registrerar bevegelse og slår på lys i aktuelle rom. Kan erstatte vanleg lysbrytar, er enkelt å montere. Monterast av elektrikar. Kan også monterast som lampar med innebygd sensor. Pluggbart nattlys: Led-lys som ein set i stikk-kontakt. Gjev eit svakt lys som lyser når det er mørkt. Ulike priskategoriar som kan kjøpast hos ulike forhandlarar. Straumkontroll:En brytar som slår på eller bryt straumen i alle ynskelege stikk-kontakter i eit rom. Kan monterast av elektrikar. Enkelt å montere.
SIKKERHET/ TRYGGLEIK OG FALLFOREBYGGING Komfyrvakt: Elvakta bryt strømtilførselen etter ønska tid og bør koblast med varmevakt. Varmevakt er ein varmefølar som bryt strømtilførselen når platene blir for varme. Kan søke hjelpemiddelsentralen. Komfyrvakt kan også kjøpast og monterast av elektrikar. Tidsbrytar: Tidsbrytar for kaffitraktar, strykejern og TV. Sett brytaren mellom kontakten og apparatet. En knapp må trykkast ned når for eksempel kaffitraktaren skal settast på. Etter ei førehandsinnstilt tid slår apparatet seg av.
SIKKERHET/ TRYGGLEIK OG FALLFOREBYGGING Røykvarslar: for personar med nedsett hørsel kan ein aktivert røykvarslar sende signal til vibrasjonsmatte i seng og/eller lysvarsling frå lampe. Kan søke hjelpemiddelsentralen ved hørselshemming. Trygghetsalarm: alarm som kan brukast til å varsle dersom personen har behov for hjelp. Ulike sensorar/varslingsutstyr som treng utgreiing og kartlegging: Brytarmatte: registrerer når nokon trakkar på den og varslar vidare til den som skal hjelpe. Den kan leggast under eit teppe, ei dørmatte og liknande. Kan søkast hjelpemiddelsentralen til bruk innad i heimen.
SIKKERHET/ TRYGGLEIK OG FALLFOREBYGGING Nattlys: Sensor som registrerar bevegelse. Den sender signal til mottakar i stikk-kontakt, som då koplar på straum på ei lyskjelde. Kan kjøpast hjå forhandlarar av elektrisk utstyr. Bevegelsesdetektor som registrerar bevegelse og kan plasserast der det er mest hensiktsmessig. For eksempel under senga for å registrere når ein går ut av den, over døropning eller i taket i ein korridor for å registrere når nokon passerar. Rekkevidda er 50 meter. Mottakar tek i mot signala og må være med i løysinga. Kan søkje gjennom hjelpemiddelsentralen
HUKOMMELSE OG TIDSORIENTERING Kalender: som orienterer om dag, dato og tid på døgnet kan søke hjelpemiddelsentralen når personen har problem med tidsorientering. Talande klokke: Enkelt armbandsur med analog tidsvising. Klokka gjev samtidig ei beskriving av kva tid det er på døgnet. Synshemma og personar med kognitiv svikt kan søke hjelpemiddelsentralen.
HUKOMMELSE OG TIDSORIENTERING Elektronisk medisindosett: Kan fyllast med inntil 28 doser Programmast for tidspunkt på dagen tablettane skal takast. Den varslar med lyd- og lyssignal. Ein spesiell lås sikrar at ein ikkje kan få dobbel dose. Dosetten egnar seg for personar som treng hjelp til å ta rett medisin til rett tid. To ulike dosettar med eller utan varsling. For å få dosett med varsling må ein ha digital trygghetsalarm.
HUKOMMELSE OG TIDSORIENTERING «Nøkkelfinner» : Den inneheld varslar, som festast på dei tinga som lett vert vekke, som f.eks. lommebok, nøklar og veske. Når ein leitar, kan ein trykke på en knapp, og varslaren begynner å pipe. Hjelpemiddel som er meir avanserte og krev omfattande utgreiing/ vurdering og evt opplæring/oppfølging: Ulike dataverktøy som hjelper pasient til å huske avtalar, tider, strukturere kvardagen. Påminningar kan kome som alarmlyd, innspelt beskjed og som SMS. varsle ved for eksempel opa kjøleskapdør, komfyren står på, osv. Kan tilpassast direkte eller via Internett. Kan søke hjelpemiddelsentralen når personen har problem med tidsorientering.
HUKOMMELSE OG TIDSORIENTERING Dør-alarm: Finns i mange utgåver frå ulike leverandørar. Nokre varslar ved å ha en magnet eller radioalarmsendar på døra, nokre ved en bevegelsesdetektor og nokre ved at ein trakkar på ei matte ved døra. Kan tildømes varsle den som passerar døra om at det er natt. GPS i privat eige: Krev at det er pasient og pårørande som planlegg og samtykker til at dette skal nyttast.
AKTIVITET «Enkle» telefonar og mobil-telefonar: Til dømes Doro telefonar. Kan kjøpast på Enklere liv og Elkjøp Forenkla fjernkontrollar: kan koplast opp mot andre kontrollar og gjev personen som skal nytte fjernkontrollen færre og enkle val ved bruk av fjernkontrollen. Valet vert då; av/på, kanal opp/ned og volum. Lettare å bruke for pasientar med kognitiv svikt
SOSIAL KONTAKT/ KOMMUNIKASJON Samtaleforsterkar for å sikre god kommunikasjon/ unngå missforståing- kan søke hjelpemiddelsentralen Ipad / Iphone(smarttelefonar og nettbrett) ved å bruke desse kan ein kommunisere og ha kontakt med andre personar via sosiale media. Skype, facetime, facebook
Reinhald Robotstøvsuger for enklare reinhald i eige hus. Kan styrast med fjernkontroll Treng litt tilsyn då den kan «gå seg fast» Går over lave dørtersklar Går på tepper Kan kjøpast hos lokale forhandlarar
Eksempel på Velferdsteknologi
Eksempel på velferdsteknologi.
Velferdsteknologi POLITISKE FØRINGAR St.meld. nr. 7 (2008 2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge St.meld. nr. 36 (2008 2009) Det gode innkjøp NoU 2011:11 Innovasjon i omsorg Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 Stortingsmelding nr. 29. Morgendagens omsorg Omsorgsplan 2015 og 2020
Velferdsteknologi SINTEF «Trygge spor» - Lokaliseringsteknologi (GPS). «Trygghetspakker» KS «Veikart for velferdsteknologi» Prosjekt Kommunar i velferdsteknologiprogrammet Nasjonalt kompetansesener for aldring og helse