STØYUTREDNING KOBBERVIKDALEN 149

Oppdragsgiver Vestaksen Kobbervikdalen 4 AS. Rapporttype Støyutredning: 2016-04-10 STØYUTREDNING KOBBERVIKDALEN 149

2 Oppdragsnr.: 1350013479 Oppdragsnavn: Støyutredning Kobbervikdalen 149 i Drammen kommune Dokument nr.: 0 Filnavn: Revisjon 0 1 Dato 2016-04-10 2016-04-25 Utarbeidet av Øivind Nilsen Øivind Nilsen Kontrollert av Bjørn W. Martinsen Godkjent av Øivind Nilsen Øivind Nilsen Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 2016-04-25 Fartsgrense i tabell 7.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 4 2. OPPSUMMERING... 5 3. DEFINISJONER... 6 4. MYNDIGHETSKRAV... 7 4.2 Støy fra bygg - anleggsvirksomhet... 10 5. FORUTSETNING METODE... 11 5.1 Generelt... 11 5.2 Usikkerhet... 12 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere... 12 6. TRAFIKKTALL... 13 6.1 Trafikkdata... 13 7. UTENDØRS STØY - RESULTATER MED KOMMENTARER... 14 7.1 X1 Støysonekart uten nytt bygg... 15 7.2 X2 Støysonekart uten nytt bygg... 16 7.3 X5 Støysonekart med nytt bygg.... 17 7.4 X4 Støysonekart med nytt bygg.... 18 7.5 X5 Støy på fasader, uteoppholdsareal og terrasser.... 19 7.6 Fasadeberegninger tilstøtende bygg med/uten ny bygg.... 20 7.7 Fasadeberegninger på nytt bygg.... 21 8. APPENDIKS A... 22 8.1 Miljø... 22 8.2 Støy en kort innføring... 22 8.3 Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet... 23

4 1. INNLEDNING har vært engasjert av Vestaksen Kobbervikdalen 4 AS for å utføre støyberegninger i forbindelse med oppføring av nye bygg på Gnr.33 Bnr.61, Kobbervikdalen 149 i Drammen kommune. Beregninger er gjort med grunnlag i trafikktall for nærliggende veier, digitale kartdata, situasjonsplan og kart med angitt plassering av bygg. For kontor gjelder ikke samme krav til støy som f.eks for boliger. Det settes ikke krav til utendørs oppholdsplass. Innestøy vil være påvirket av teknisk utstyr, virksomhet og intern bygningsakustikk. For bygninger er det gitt generelle krav til lydforhold i teknisk forskrift til planog bygningsloven. Lydkravene er spesifisert i NS 8175:2012 og skal tilfredsstille klasse C. For kontor er grenseverdien 35 db fra utendørs kilder. Videre gjelder arbeidsmiljøloven med Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen som i første rekke omfatter ansatte i butikk, lager etc. Figur - 1 Situasjonsplan

5 2. OPPSUMMERING I forbindelse med utarbeidelse av plan for utbygging av Kobbervikdalen 145 i Drammen kommune foretatt beregning av støy fra vegtrafikk. Det er foretatt trafikkstøyberegninger for eksisterende boliger og planlagt nytt bygg. Eiendommen ligger mellom E18 og Kobbervikdalen. Trafikktall er hentet fra asplan viak trafikkanalyse utført for Vestaksen Kobbervikdalen 4 AS Utgave: 1.utgave Dato: 2016-02-05. Trafikkmengden er framskrevet til beregnings året 2026. Det stilles ikke krav til støy utendørs for kontorbygg. Det er likevel beregnet støysoner for området som eventuelt kan brukes ved vurdering av «uteplass». Det vil være nødvendig med moderate lydkrav til vindusflater for Bygg 1. Det bør på et senere planstadium kontrolleres at krav til innetøy blir tilfredsstilt. Det er gjort beregning der bygningene ble satt som reflekterende. Problemet med refleksjoner er oftest ikke økning i støynivået, men forskjell i støybildet. Man vil få en forsinkelse av lyden fra refleksjonene og dette vil endre hvordan man oppfatter støyen, selv om støynivået ikke er høyere. Mange vil derfor oppleve større plage fra støy med refleksjoner enn uten refleksjoner hvis støynivået er det samme. Det er også gjennomført detaljerte støyberegninger på tilstøtende fasader. Se figur 7 for beliggenhet av beregningspunktene. Som det fremgår av beregningsresultatene i tabell 8 blir det liten eller ingen forskjell på støynivået ved etablering av my forretningsvirksomhet for dette området det er derfor ikke nødvendig med noen avbøtende tiltak på tilstøtende boliger. Vestfoldbanen er tatt med i beregningene, den gir ingen bidrag til det totale støybildet. Handel vil bidra til at flere mennesker vil være i aktivitet rundt bygningene, med stemmebruk og lignende. For noen vil dette være negativt fordi støynivået øker, mens det for andre vil oppleves positivt og som et tegn på at det er mer liv i området. Dette vil heller ikke gi noe økt db-nivå. I reguleringsplanen er støyforholdene foreslått ivaretatt gjennom disse bestemmelsene: Støynivå ved ny arealbruk (inkl. vifter ventilasjonsanlegg og lignende) skal tilfredsstille grenseverdier gitt i Miljøverndepartementets "Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging" (MD T-1442/2012).

6 3. DEFINISJONER Tabell 1 - Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn.

7 4. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175. LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Klima- og miljødepartementets retningslinje Figur 2 - Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder

8 T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell. Tabell 2 - Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Utdrag av tallkrav beskrevet som klasse C i NS 8175 for kontorbygninger er gjengitt i Tabell 3. Tabell 3 - Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I kontor og møterom fra utendørs kilder L p,aeq,24h (db) 35 For kontor gjelder ikke samme krav til støy som f.eks for boliger. Det settes ikke krav til utendørs oppholdsplass. Innestøy vil være påvirket av teknisk utstyr, virksomhet og intern bygningsakustikk. For bygninger er det gitt generelle krav til lydforhold i teknisk forskrift til planog bygningsloven. Lydkravene er spesifisert i NS 8175:2012 og skal tilfredsstille klasse C. For kontor er grenseverdien 35 db fra utendørs kilder.

9 4.1 Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen, utgitt av Arbeidstilsynet, angir følgende krav i 7: 7 Tiltaksverdier Tiltaksverdiene for støyeksponering er: a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I: L EX,1h = 55 db b) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II: L EX,1h = 70 db c) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III: L EX,8h = 80 db d) øvre tiltaksverdier: L EX,8h = 85 db og L pc,peak = 130 db For arbeidsforhold i gruppene I og II skal støy fra egen aktivitet ikke inngå i vurderingen i forhold til nedre tiltaksverdi såfremt arbeidstakeren kan avbryte støyen. For spise- og hvilerom skal kun bakgrunnsstøy fra installasjoner, tilstøtende lokaler og omgivelser inngå i vurderingen. I 4 sier forskriften følgende om de ulike gruppene: - gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom. - gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet og oppmerksomhet. - gruppe III: arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går innunder arbeidsgruppe I og II. Videre heter det i 5: Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen søkes redusert til lavest mulig nivå og minst 10 db lavere i forhold til nedre tiltaksverdier i 7. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet

10 4.2 Støy fra bygg - anleggsvirksomhet Regler for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet er tatt inn som Kapitel 4 i støyretningslinje T-1442/2012. Aktuelle, anbefalte støygrenser er vist i tabell 5. Reglene for BA-støy legger stor vekt på god informasjon og kommunikasjon med naboskapet om anleggsarbeidene. Det er kjent at BA-støy har stort potensiale for å forstyrre, større enn de fleste andre typer støy. God kommunikasjon øker toleransen for støy og forebygger støyplager. Støy fra større BA-aktiviteter skal prognoseres på forhånd, og konsekvenser for driftstid og eventuelle støyreduserende tiltak skal vurderes før anlegget starter. Det skal være en form for internkontroll (støyfaglig dokumentasjon av situasjon, logg for kommunikasjon og aktivitet, mv) med at reglene følges. Støygrensene er minst strenge på dagtid, og intensjonen bak støyreglene er at aktivitet på dagtid i stor grad må godtas. Kompromisser som tillater praktisk utførelse av arbeidet bør godtas for dagperioden. Støyende aktivitet på kveldstid har strengere grense og det bør ikke kompromisses i samme grad som på dagtid. Reglene for BA-støy har status som veiledning i T-1442/2012, men bestemmelsene kan gjøres juridisk bindende gjennom 1) arbeidskontrakt, 2) reguleringsbestemmelse (plan- og bygingsloven), 3) vedtak av miljømyndighet etter Forurensningsloven (for eksempel fra Fylkesmannens miljøvernavdeling) eller 4) gjennom vedtak fra lokal helsemyndighet (Kommunehelsetjenesteloven). Det er laget en utfyllende informasjon om reglene for BA-støy i veilederen til T-1442/2012, TA-2115. Tabell 4 - Tabellen viser anbefalte grenser for støy utenfor rom og innendørs i rom for støyfølsom bruk. Grensene for utendørs støy er strengere jo lengre anleggsperioden er (tabellen viser bare utvalgte periodelengder). Grensene for innendørs støy justeres ikke for anleggets varighet. Boliger, fritidsboliger Støykrav Driftsvarighet for anlegget Dagtid LAeq 07-19 (db) Kveld LAeq 19-23 eller søn-/helligdag (db) Natt LAeq 23-07 0-7 uker 65 60 45 7 uker - 6 mnd. 62 57 45 7 mnd. - 12 mnd. 59 54 45 12 mnd. - 24 mnd. 57 52 45 > 24 mnd. 55 50 45 Innedørs boliger, fritidsboliger Innedørs, arbeidsplass, med støykrav Inne 40 Inne 35 40 db i brukstid (db) Inne 30

11 5. FORUTSETNING METODE 5.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Novapoint Støy verson 18.30 FP3. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av veg og jernbanestøy. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442/2012 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermede elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1.etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i Ett rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 2 x 2 meter mellom beregningspunktene. I foreliggende rapport er det også beregnet fasadenivåer i beregningspunkter for bedre nøyaktighet. Fasadenivåer gir mer nøyaktige resultater enn støykoter. For boenheter bygd etter TEK10 vil krav til støynivå innendørs i oppholds- og soverom som regel alltid være oppfylt hvis fasadenivå Lden < 62 db. For alle de private uteplassene er kravet oppfylt hvis støynivået bak skjerm rekkverk er under Lden 55 db. Etasjehøyden for beregning av uteplass, er 1,5 meter over terrasse-/balkonggulv. Terreng settes vanligvis til å være fullstendig absorberende (myk mark) i støyberegninger. For dette området har man asfaltert veg og fortau på alle flater ved støykildene. Terreng er derfor satt til å være kun 40 % absorberende i beregningen. Det er gjort beregning der bygningene ble satt som reflekterende. Problemet med refleksjoner er oftest ikke økning i støynivået, men forskjell i støybildet. Man vil få en forsinkelse av lyden fra refleksjonene og dette vil endre hvordan man oppfatter støyen, selv om støynivået ikke er høyere. Mange vil derfor oppleve større plage fra støy med refleksjoner enn uten refleksjoner hvis støynivået er det samme. God støyskjerming av de private uteplassene mot er derfor veldig vesentlig.

12 5.2 Usikkerhet Alle beregninger er beheftet med en viss usikkerhet. Kote- og sonegrensene skal derfor ikke oppfattes som skarpe grenser, men som noe omtrentlige. For Nordisk metode oppgis en generell beregningsusikkerhet på inntil 1-3 db. Sannsynligheten for at det beregnede nivå er for høyt, er derfor større enn at det er for lavt. Beregningsmodellen er altså noe konservativ og beregner på den sikre side. 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Trafikkdata lette kjøretøyer (personbiler, minibusser o.l.) Trafikkdata tunge kjøretøyer (busser, lastebiler o.l) Hastighet Veibanens stigningsgrad Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Refleksjonsforhold og skjerming fra bygninger o.l Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Novapoint Støy verson 18.30 FP3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell under. Tabell 5 - Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 2. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Beregningshøyder, bygninger 1 db 1,5 m og 4 meter. 7 x 7 m 2 m og 3 meter for hver etasje 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000.

13 6. TRAFIKKTALL 6.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veger. Disse er ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tungtrafikk og hastighet på vegene. Trafikktall er hentet fra asplan viak trafikkanalyse utført for Vestaksen Kobbervikdalen 4 AS Utgave: 1.utgave Dato: 2016-02-05 Tabell 6 - Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget før etablering av ny forretningsvirksomhet Veilinje ÅDT 2026 Timetrafikk (%) Andel Dag Kveld Natt tunge Skiltet fartsgrense Kobbervikdalen, sør 2 600 80% 12% 8% 7% 40 km/t Kobbervikdalen, nord 4 200 80% 12% 8% 7% 40 km/t E18 34 400 75% 15% 10% 12% 110/800 km/t Tabell 7 - Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget etter etablering av ny forretningsvirksomhet Veilinje ÅDT 2026 Timetrafikk (%) Dag Kveld Natt Andel tunge Skiltet fartsgrense Kobbervikdalen, sør 3 050 80% 12% 8% 7% 40 km/t Kobbervikdalen, nord 4650 80% 12% 8% 7% 40 km/t E18 34 400 75% 15% 10% 12% 110/80 km/t

14 7. UTENDØRS STØY - RESULTATER MED KOMMENTARER Beregningene er utført med Novapoint Støy, som tilfredsstiller Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy (Statens vegvesens håndbok v716). Det er benyttet digital terrengmodell der vegene er lagt inn som VIPS-prosjekter. Beregningene er utført for trafikksituasjonen i år 2026. Beregningsresultatene er vist som støysonekart med støysoner og beregningspunkter på fasade i i 1. etasje og 2. etasje i samsvar med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Følgende beregninger er gjennomført: X1 Støysonekart for området uten ny(e)tt bygg. beregningspunkter 4m over mark. X2 Støysonekart for området uten ny(e)tt bygg. beregningspunkter 1,5m over mark. X3 Støysonekart for området med ny(e)tt bygg. beregningspunkter 4m over mark. X4 Støysonekart for området uten ny(e)tt bygg. beregningspunkter 1,5m over mark. X5 Støy på fasader med, uten ny(e)tt bygg. Det er gjennomført detaljerte støyberegninger på tilstøtende fasader. Se figur 6 for beliggenhet av beregningspunktene. Som det fremgår av beregningene i tabell 10 blir det liten eller ingen forskjell på støynivået ved etablering av my forretningsvirksomhet for dette området.

15 7.1 X1 Støysonekart uten nytt bygg Figur 3 Beregningspunkter 4m over mark.

16 7.2 X2 Støysonekart uten nytt bygg Figur 4 Beregningspunkter 1.5m over mark.

17 7.3 X5 Støysonekart med nytt bygg. Figur 5 Beregningspunkter 4m over mark.

18 7.4 X4 Støysonekart med nytt bygg. Figur 6 Beregningspunkter 1,5m over mark.

19 7.5 X5 Støy på fasader, uteoppholdsareal og terrasser. Det er gjennomført detaljerte støyberegninger på tilstøtende fasader. Se figur 6 for beliggenhet av beregningspunktene. Som det fremgår av beregningene i tabell 8 blir det liten eller ingen forskjell på støynivået ved etablering av ny forretningsvirksomhet er i samsvar med gjeldende bestemmelse for dette området. Figur 7 Beregningspunkter for støynivåer på fasader.

20 7.6 Fasadeberegninger tilstøtende bygg med/uten ny bygg. Tabell 8 - Resultater punktberegninger på fasader. Adresse Kobbervikdalen 122c Kobbervikdalen 128 Kobbervikdalen 138 Kobbervikdalen 140 Kobbervikdalen 142A Kobbervikdalen 142 Kobbervikdalen 144 Hans Bergs vei 2, 4 Hans Bergs vei 8 Hans Bergs vei 10A, 10B Hans Bergs vei 12 Hans Bergs vei 14A, 14B Hans Bergs vei 16A, 16B Trillingen 2 Trillingen 4 Trillingen 6 Trillingen 13 Plan/ Etasje Støynivå, ved fasade, dagens situasjon L den (db) Støynivå, ved fasade, ny situasjon (med ett nytt bygg) L den (db) Støynivå, ved fasade, ny situasjon (med to nye bygg) L den (db) 1 54 54 53 2 56 56 55 1 64 65 65 2 63 64 64 1 61 61 61 2 61 62 62 1 61 62 61 2 62 62 62 1 61 61 61 2 61 62 62 1 61 61 61 2 62 63 62 1 61 62 62 2 63 63 63 1 57 57 56 2 59 59 69 1 56 56 55 2 57 57 67 1 56 56 55 2 57 58 67 1 55 56 55 2 57 57 67 1 55 55 54 2 57 57 56 1 55 55 54 2 57 57 56 1 54 54 53 2 57 57 56 1 54 54 54 2 57 57 57 1 55 55 55 2 56 56 56 1 54 53 53 2 56 55 55

21 7.7 Fasadeberegninger på nytt bygg. Det er gjennomført støyberegninger på til fasader for nytt bygg. Se figur 6 for beliggenhet av beregningspunktene. Tabell 9 - Resultater punktberegninger på fasader. Adresse Plan/ Etasje Støynivå, ved fasade, nytt bygg) L den (db) Merknader Kobbervikdalen 145 Kobbervikdalen 145 Kobbervikdalen 145 Kobbervikdalen 145 Kobbervikdalen 145 1 57 3 60 1 63 3 64 1 63 3 63 1 62 3 64 1 63 3 64 Fasade mot nord Fasade mot øst Fasade mot sør Fasade mot vest Fasade mot vest

22 8. APPENDIKS A 8.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 8.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå Tabell 10 - Endring i lydnivå og opplevd effekt. 2 http://www.klif.no/no/tema/stoy/

23 8.3 Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet Økning i kjørehastighet med samme trafikkmengde på samme veistrekning vil gi utslag som vist i Figur 4. Dette innebærer blant annet at å øke hastigheten fra 80 km/t til 100 km/t på en gitt strekning med samme trafikkmengde vil føre til en relativ økning i støynivå på 2,5 db. Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkhastigheter 10 8 9 10 db 6 4 4,5 6 7,5 2 0 2,5 40 50 60 70 80 90 100 km/t Figur 8 - Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter. For økning i trafikkmengde gjelder logaritmisk addisjon som vist i Figur 11. Dette innebærer blant annet at en dobling i trafikkmengde, som tilsvarer en økning i trafikkmengde på 100 %, vil føre til en relativ økning i støynivå på 3 db. Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkmengder 7 db 6 5 4 3 2 1 0 6,0 4,8 4,0 3,5 3,0 2,4 1,8 1,0 25 50 75 100 125 150 200 300 % økning i trafikk Figur 9 - Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde.