Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest

Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Overvåking med passive prøvetakere (SPMD) Akvaplan-niva AS Rapport: 5175-02

Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no Rapporttittel/Report title Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest overvåking med passive prøvetakere (SPMD) Forfatter(e)/Author(s) Anna Helena Falk Guttorm N. Christensen Akvaplan-niva rapport nr/report no 5175-02 Dato/Date XX.XX.2011 Antall sider/no. of pages 18 + 0 Distribusjon/Distribution Offentlig Oppdragsgiver/Client Hammerfest kommune Oppdragsg. referanse/client s reference Tor Harry Bjørn Sammendrag/Summary Skriv inn sammendrag her Prosjektleder/Project manager Kvalitetskontroll/Quality controller Guttorm N. Christensen 2010 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn og formål... 3 2 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 2.1 Identifisering av mulige kilder... 5 3 MATERIAL OG METODER... 7 3.1 Passiv prøvetaking... 7 3.2 SPMD prøvetaking av organiske miljøgifter... 8 3.3 Kjemiske analyser... 9 3.3.1 Analyse av organiske stoffer i SPMD... 9 3.4 Tilstandsklassifisering... 9 4 RESULTATER OG DISKUSJON... 10 4.1 SPMD... 10 4.1.1 PAH... 10 4.1.2 PCB... 11 4.1.3 Pesticider... 12 5 KONKLUSJONER... 13 6 REFERANSER... 14 VEDLEGG ANALYSERESULTATER... 15 Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport 5175-02 1

Forord Tidligere undersøkelser gjennomført av Akvaplan-niva har påvist høye nivåer av miljøgifter (PCB, PAH og pesticider) i sedimenter og fisk i Storvatn, Hammerfest kommune (Evenset et al. 2006, Christensen et al. 2009). Beregninger viser at det ligger betydelige mengder miljøgifter i sedimentene i Storvatn. Fra Storvatn renner det en kort elv ned til havneområdet i Hammerfest, og det er sannsynlig at miljøgifter kan transporteres via elva og ut i Havnebassenget. Årsakene til de forhøyede nivåene i Storvatn er trolig aktive lokale kilder i nedslagsfeltet til Storvatn. På bakgrunn av undersøkelsene 2006 og 2008 ønsket Hammerfest kommune å gjennomføre en mer detaljert kildekartlegging rundt Storvatn. Akvaplan-niva ble engasjert til å gjennomføre undersøkelsen der hovedhensikten var å påvise og eventuelt avgrense aktive kilder/områder. Under tidsperioden x x har overvåking med passiv prøvetaking, med SPMD-membran, foregått på 7 ulike stasjoner i Storvatn, som var plassert nært områder der eventuelle lokale kilder fremdeles kan lekke miljøgifter ut til Storvatn. Vannprøvene ble analysert for organiske miljøgifter. Prosjektet har vært gjennomført av Akvaplan-niva ved Guttorm N. Christensen og Anna Helena Falk. Analyse av membranene ble gjennomført av NIVA. Vi takker Hammerfest kommune ved Tor Harry Bjørn for et godt samarbeid. Tromsø xx.xx.2011 Guttorm N. Christensen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2 www.akvaplan.niva.no

1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål I 2006 og 2008 gjennomførte Akvaplan-niva, på oppdrag fra Hammerfest kommune, en kartlegging av miljøgifter i sedimenter fra innsjøen. Resultatene fra undersøkelsen viste at det var høye konsentrasjoner av PCB og moderat til markert forurensning av PAH i sedimentene i Storvatn (Evenset et al. 2006, Christensen et al. 2009). Nivåene av PCB, PAH og DDT i sedimenter i Storvatn er høye sammenlignet med upåvirkede innsjøer i regionen. Nivåene av miljøgifter i fisk fra Storvatn er betydelig forhøyet sammenlignet med andre områder i landsdelen (Christensen et al. 2009). Resultatene fra sedimentundersøkelser i Storvatn tyder på at flere aktive kilder er årsaken til de høye nivåene av PCB, PAH og pesticider som er funnet i både sedimenter og fisk i Storvatn (Christensen et al. 2009). Det har opp gjennom tidene vært mye aktivitet rundt Storvatn og det er påvist både historisk aktivitet og aktiviteter i dag som kan medføre tilførsel av miljøgifter til Storvatn. En kildekartlegging gjennomført for Hammerfest kommune har vist at det finnes mange mer eller mindre definerte kilder til forurensning i havnebassenget (Skjegstad et al. 2003). Beregninger viser at det ligger betydelige mengder miljøgifter i sedimentene i Storvatn (Christensen et al. 2009). Fra Storvatn renner det en kort elv ned til Havneområdet i Hammerfest, og det er sannsynlig at miljøgifter kan transporteres via elva og ut i Havnebassenget (Christensen et al. 2009). Hammerfest kommune har til hensikt å kartlegge kildene til de forhøyde nivåene av miljøgifter som er påvist i Hammerfest Havn. Storvatn og nedslagsfeltet til Storvatn betraktes som en mulig forurensningskilde til havna og Hammerfest kommune ville derfor gjennomføre en mer detaljert kartlegging av nedslagsfeltet til Storvatn. Denne delen av prosjektet har vært fokusert på passiv overvåking av eventuelle miljøgifter i Storvatn. Under tidsperioden x x har overvåking med passiv prøvetaking, med SPMD-membran, foregått på 7 ulike stasjoner i Storvatn, som var plassert nært områder der eventuelle lokale kilder fremdeles kan tilføre miljøgifter til Storvatn. Bruk av passive prøvetakere til kartlegging av vannkvaliteten er en godkjent metode i henhold til EUs vanndirektiv (Veileder 01:2009 - Klassifisering av miljøtilstanden i vann). Membranene ble analysert for ulike organiske miljøgifter; PAH. PCB og pesticider. Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport 5175-02 3

2 Områdebeskrivelse Storvatn har et areal på 0,235 km 2 og et maks dyp på om lag 17 meter. Innsjøen er omkranset av bebyggelse og det er vei helt ned til bredden rundt hele vannet ( Figur 1). Vassdraget består av flere regulerte vann som Langvatn, Glimmervatn, Vestfjelldammen og Rundvatnet som er oppdemmet til kraftproduksjon. Kraftverket ligger rett oppstrøms Storvatn og produksjonen startet der i 1896. Kraftverket (Hammerfest Energi) utnytter fallet fra inntaksmagasinet til Storvatnet. Vestfjelldammen er største magasin for verket og reguleres mellom 205 og 193 moh. Glimmervatnet og Rundvatnet er også magasiner for verket. Glimmervannet reguleres mellom 230 og 222 m.o.h. og Rundvatnet mellom 239 og 233 moh. Storvatn er et vassdrag med anadrome fiskebestander av både ørret og røye. Ørretbestanden er i hovedsak stasjonær og kun en liten del av bestanden vandrer ut i havet (sjøørret). Røyebestanden består av en høy andel sjørøye og er kjent for å være en storvokst bestand. Det er imidlertid registrert en kraftig tilbakegang i andelen stor sjørøye (Christensen et al. 2011). Årsakene til dette er trolig flere. Tidligere undersøkelser har vist at det er forhøyede nivåer av PAH, PCB, DDT og andre miljøgifter både i sedimenter og fisk fra Storvatn. Det er per ikke tillatt å drive sportsfiske i Storvatn. Figur 1. Bilde som viser Storvatn og noen av innsjøene i nedslagsfeltet. Foto: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4 www.akvaplan.niva.no

2.1 Identifisering av mulige kilder De høye nivåene av miljøgifter i Storvatn skyldes sannsynligvis lokale kilder rundt vannet. Det er flere metoder som kan benyttes for å identifisere lokale kilder og eventuelt om de er aktive ved at de i dag tilfører resipienten (Storvatn) miljøgifter. I en kildesporing er det viktig å prøve å begrense mulige kildeområder så godt som mulig. Hammerfest kommune har gjennomført en kartlegging ved hjelp av egen informasjon, historiske kilder samt intervjuer med lokalpersoner. Denne kartleggingen har ført til at man har identifisert 7 8 klare mulige kilder til forurensning (Tabell 1, Figur 3). Om disse områdene er kilder for tilførsel av miljøgifter og eventuelt i hvilket omfang er uklart. Målet med prosjektet er å kartlegge, påvise og eventuelt avgrense disse mulige kildene. Sigevannsbrønnene ble etablert på best mulig måte for å kunne kartlegge disse områdene. Tabell 1. Identifisering av områder rundt Storvannet som kan være kilder som inneholder miljøgifter. Område Mulige miljøgifter SPMD Gartneri og jordbruk det var tidligere flere gartnerier rundt Storvatn. Man vet at dette kan være kilder til pesticider. Kraftstasjonen ved innløpsbekken til Storvatn. Bilverksted i østlige delen av Storvatn. Dumping av snø langs bredden av Storvatn PAH (Figur 2). Bruk av sprøytemidler mot lus i fangeleir og hestestall under 2. verdens krig. Det var fangeleir i den vestre delen av Storvatn. Etter bybrannen i 1944 45 ble området ved Elvetun brukt som deponiområdet under oppryddingen. Innholdet i deponiet er ikke kjent, men kan trolig inneholde oljer, PCB, pesticider og metaller. Gamle og nye deponier langs Storvatn. Vei og trafikk rundt vannet. Storvatn var tidligere resipient for kloakk og avløpsvann. Utslippspunktet var lagt til midt i vannet på ca. 15 meters dyp. Direkte dumping av avfall i innsjøen. Påvist betydelig med avfall i Storvatn i 2010 ved hjelp av ROV. DDT, pesticider PCB, PAH PAH PAH DDT, pesticider Alle miljøgifter Alle miljøgifter PAH og metaller Alle miljøgifter Alle miljøgifter Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport 5175-02 5

Figur 2. Bilde av snø dumping i den vestre delen av Storvatn, 2010. Foto: Guttorm Christensen, Akvaplan-niva. Figur 3. Kart som viser mulige kilder for miljøgifter rundt Storvatn. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6 www.akvaplan.niva.no

3 Material og metoder 3.1 Passiv prøvetaking Passiv prøvetaking vil gi informasjon om innholdet av miljøgifter, som er løst i vann over lengre tid i, mens analyser av vannprøver vil kun gi et øyeblikksbilde av miljøgiftsinnholdet. En stor fordel ved å benytte passive prøvetakere er at det er mulig å måle miljøgiftene selv i små konsentrasjoner siden de oppkonsentrerer i de passive prøvetakene. Små enheter kan plasseres ut i vann for å fange opp kjemiske forbindelser. Bruk av passive prøvetakere til kartlegging av vannkvaliteten er en godkjent metode i henhold til EUs vanndirektiv (Veileder 01:2009 - Klassifisering av miljøtilstanden i vann). Det er ikke utarbeidet et eget klassifiseringssystem i forhold til konsentrasjoner målt med passive prøvetakere. Klassifiseringssystemet som i dag finnes er utarbeidet for ordinære vannprøver (KLIF s veileder for klassifisering av miljøkvalitet i vann og sedimenter Bakke et al. 2007, TA- 2229/2007). Prinsippet med passive prøvetakere er at opptaket av stoffer styres av forskjellen i konsentrasjon av stoffene i vannet på utsiden av en membran og en absorbent på innsiden. De passive prøvetakene eksponeres for den samlede miljøgiftsmengden i vannmassene, både fra oppvirvling av sedimenter, utlekking fra deponier og andre kilder. Under tiden xx- xx 2010 har overvåking med passive prøvetaking foregått på 7 ulike stasjoner i Storvatn. Se Figur 4 for skisse og foto av rigg som bruktes under prøvetakingen. Figur 5 viser plassering av stasjonene i Storvatn. Tabell med posisjoner? Figur 4. Skisse og foto av rigger som ble benyttet til passiv prøvetaking med SPMD. Figur 5. Kart over prøvetakingsstasjoner KART! Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport 5175-02 7

3.2 SPMD prøvetaking av organiske miljøgifter Overvåkingen av eventuell utsiging av organiske miljøgifter til Storvatn fra nærliggende område, ble gjort ved utsetting av passive prøvetakere, såkalte semipermeable membraner SPMD (Semi Permeable Membrane Devices). SPMD membraner består av tynne plastremser på om lag en meter som er fylt med ca. 1 gram lipid (triolein) (Figur 6). Disse prøvetakene tar opp lipidløselige organiske miljøgifter som er løst i vann (ikke partikkelbundet) og den løste fraksjonen vil diffundere gjennom plastmembranen og inn i fettet. Med SPMD måler man med andre ord de miljøgiftene som er oppløst i vannet og ikke miljøgifter som transporteres ut med partikler. Resultatene fra analyser av SPMD gir et bilde av gjennomsnittskonsentrasjoner av miljøgifter i vannet i perioden prøvetakene er utplassert. Etter endt eksponering analyseres lipidene for de ønskede forbindelsene. Ved å bruke diffusjonshastigheten for de aktuelle stoffene, kan man beregne middelkonsentrasjonen i vannet i prøvetakingsperioden. Figur 6. Semi Permeable Membrane Devices (SPMD) (foto: NIVA). En metallbur med to SPMD-membran i hvert bur ble plassert på rigger som vist i Figur 7. Buren sattes fast med strips på tauet ca. 1 meter over bunnen. Hver SPMD-enhet besto av et sylindrisk metallbur med en membranholder som sørger for at nesten hele membranoverflaten har kontakt med vannet (Figur 7). Membranene ankom i forseglede metallbokser som oppbevares frosne fram til feltbruk. Boksen ble åpnet rett før membranene skulle monteres på holderen. En SPMD-membran (blankprøve) ble kun eksponert i luft ved utsett og opptak av membranene. Dette ble gjort for å kvantifisere eventuelt påslag av forbindelser fra luften i forbindelse med utsetting og opptak av membranene. Når burene ble tatt opp ble de eksponerte membranene raskt overført til den samme metallboksen og oppbevart frosset til analysene ble gjennomført. Figur 7. Passiv prøvetakere for organiske miljøgifter. Bilde 1 viser en Semi Permeabel Membrane Devices (SPMD) montert på en spindel. Bilde 2 viser et metallbur med to spindler montert ovenpå hverandre (foton: NIVA). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8 www.akvaplan.niva.no

3.3 Kjemiske analyser Analyser av SPMD og beregning av konsentrasjoner er utført av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) Følgende miljøgifter inngikk i analyseprogrammet: Polyklorerte bifenyler (PCB): Syv ulike kongener PCB 7. Pesticider: DDT (diklor diphenyl trikloretan) m/nedbrytningsprodukter samt et flertall andre pesticider (se vedlegg). Polyaromatiske hydrokarboner (PAH): 18 ulike forbindelser. 3.3.1 Analyse av organiske stoffer i SPMD Membran-overflaten ble rengjort med destillert vann og tørket med papir, for å fjerne eventuell påvekst. Deretter ble membranen satt inn i en valse for utpressing av trioleinen og trukket slik at alt trioleinet ble samlet i den ene enden. Et lite hull ble klippet i denne enden og trioleinen overført til et tarert GCP-vial som ble veid igjen slik at vekt av trioleinet kunne regnes ut. Prøven ble tilsatt cycloheksan og sentrifugert. Ekstraktet ble tørket med Na 2 SO 4 damp til det kun var triolein igjen i prøven. Mengden triolein ble bestemt og internstandard for PCB, PAH og pesticider tilsatt. Til sist ble prøven fortynnet og analysert på GC-MS. Resultatene ble omregnet fra ng/spmd til ng/l vann i analyserapporten. 3.4 Tilstandsklassifisering Det er ikke utviklet en egen veileder for tilstandsklassifisering av miljøgiftsinnhold i ferskvann der man har inkludert en vurdering av PAH, PCB og pesticider i vann eller for prøvetaking med SPMD. Resultatene for miljøgifter (PAH og pesticider) i vann er derfor med forbehold vurdert ut fra KLIFs reviderte veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007, TA-2229/2007). I denne veilederen klassifiseres vann til en av fem tilstandsklasser basert på kunnskap om effekter av miljøgifter, og klassegrensene representerer en forventet økende grad av skade på organismesamfunn (Tabell 2). PCB i vann er ikke tatt med i denne veilederen. Tabell 2. Tilstandsklasser i henhold til KLIFs reviderte veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (Bakke et al. 2007, TA-2229/2007). I Bakgrunn Bakgrunnsnivå II God Ingen toksiske effekter III Moderat Kroniske effekter ved langtids-eksponering IV Dårlig Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering V Svært dårlig Omfattende akutt toksiske effekter Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport 5175-02 9

4 Resultater og diskusjon 4.1 SPMD Etter X eksponeringsmåneder (dato: x-x) toks de syv SPMD-burene opp for analyse av miljøgifter. SPMD-membranene som var satt ut, var på forhånd spiket med Performance Reference Compound (PRC). Dette er et stoff som tilsettes membranene under fremstilling og en viss andel vil lekke ut mens membranene er utplassert. Ved å benytte utlekkingsrate og diffusjonshastigheten for de aktuelle stoffene, kan man beregne middelkonsentrasjonen av løste stoffer i vannet på stasjonen i prøvetakingsperioden. I KLIF s veileder for klassifisering av miljøkvalitet i vann og sedimenter (Bakke et al. 2007) finnes klassegrenser for PAH-forbindelser og pesticider i vann. Ettersom disse er utarbeidet for ufiltrerte vannprøver, dvs. prøver med ulike partikkelkonsentrasjoner er de ikke helt hensiktsmessige for vannkonsentrasjoner beregnet ut fra SPMD. En forbeholden sammenligning kan imidlertid gjøres. 4.1.1 PAH PAH-forbindelser er persistente og bioakkumulerbare stoffer som bildes vid ufullstendig forbrenning. I vann forekommer stoffene både i løst form og bundet till partikler. PAHkonsentrasjoner beregnet fra SPMD vil vanligvis være lavere enn de som måles i vannprøver med partikler. Hvor stor forskjellen er vil variere med partikkelinnholdet i vannet fra lokaliteten som overvåkes. I Tabell 3 presenteres beregnede konsentrasjoner for 18 ulike PAH-forbindelser og summen av samtlige forbindelser i SPMD prøvetakere fra overvåking i Storvatn. Det er påvist detekterbare konsentrasjoner av et flertall PAH-forbindelser på samtlige stasjoner. Stasjon 1, 5 og 6 utmerker seg med de høyeste konsentrasjonene av sum PAH, opp imot 5 000 pg/l. Laveste PAH-konsentrasjonen er oppmålt på stasjon 7. Plassering av disse stasjonene? PAH-forbindelsene Fenantren og Flouranten utmerker seg med de høyeste konsentrasjonene. En jevnføring med tidligere overvåking med SPMD i utløpet av Storvatn i 2008/2009 (Christensen 2009) viser at de to resultatene for SPMD 1 (5 365 pg/l) og SPMD 2 (2 136 pg/l) overensstemmer med de høyeste og laveste konsentrasjonene av PAH i 2010. I Tromsø havn pågår under 2010/2011 opprydningsarbeid av forurenset sediment med mudring som overvåkes med blant annet SPMD, resultater derifra varierer fra 7 360 pg/l 70 470 pg/l (Falk 2011), det vil si nivåer som er en god del høyere enn i Storvatn. Forklaringen på at deteksjonsgrensen varierer for samme forbindelser på ulike stasjoner kan skyldes interferens av andre stoffer i prøven, som påvirker avlesingen ved analyse. PAHforbindelsen Naftalen er alltid usikkert i SMPD prøver og er derfor ikke tatt med i resultatet. Da Naftalen er en av forbindelsene som inngår i PAH 16 kan ikke dette beregnes. En sammenligning med Bakke et al. (2007) indikerer lave nivåer for 15 ulike separate forbindelser, som tilsvarer tilstandsklasse I eller II. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for PAH i SMPD prøver, men bakgrunnsverdier for PAH 16 er satt til 2000 4000 ng/l (Pers. ref. Christopher Harman, NIVA). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10 www.akvaplan.niva.no

Tabell 3. PAH-konsentrasjoner i vann (oppløst fraksjon pg/l) målt med SPMD i Storvatn i perioden x-x. PAH forbindelse (pg/l) SPMD 1 SPMD 2 SPMD 3 SPMD 4 SPMD 5 SPMD 6 SPMD 7 Acenaftylen <81,69 <75,05 <74,61 <75,05 <81,69 <81,69 <66,36 Acenaften 251,5 227,3 225,7 214,7 237,5 237,5 171,0 Fluoren 322,5 292,3 270,7 264,0 322,5 301,0 216,8 Dibenzothiofen 139,7 122,6 112,0 113,1 139,7 129,0 86,7 Fenantren 2028,0 1921,9 1735,5 1671,2 2124,6 1931,5 1216,4 Antracen 51,18 54,31 41,320 <41,78 <48,29 49,25 <30,41 Fluoranten 1041,4 899,8 780,7 846,8 1041,4 1171,6 462,2 Pyren 339,4 321,2 264,8 295,3 358,6 448,3 107,4 Benzo(a)antracen 54,47 53,41 41,93 45,94 63,89 73,98 20,27 Chrysen 127,6 132,7 105,2 102,1 127,6 146,7 43,38 Benzo(bj)fluoranten 124,8 115,1 92,39 99,36 118,3 138,0 43,19 Benzo(k)fluoranten <37,12 <29,34 <28,78 <29,34 <37,12 <37,12 <13,73 Benzo(e)pyren 113,4 108,6 81,45 89,45 105,3 121,5 32,48 Benzo(a)pyren <40,49 <31,95 <31,33 <31,95 <40,4 <40,49 <14,77 Perylen 61,55 31,95 <31,33 <31,95 51,83 40,49 <14,77 Indeno(cd)pyren 50,24 45,85 <38,75 <39,52 <50,24 <53,25 <17,98 Dibenzo(a,h)antracen <42,53 <33,52 <32,87 <33,52 <42,53 <42,53 <15,42 Benzo(ghi)perylen 63,02 56,27 41,99 42,83 53,40 63,02 19,05 Sum PAH* 4869,7 4468,1 3912,6 3926,4 4894,8 4979,3 2514,7 * Ved beregning av sum er ½ deteksjonsgrensen benyttet for konsentrasjoner mindre enn deteksjonsgrensen. 4.1.2 PCB PCB er et industrikjemikalie som langsomt brytes ned, og har derfor meget lang oppholdstid i naturen. PCB er fettløselig og bioakkumuleres i levende organismer. I vann foreligger det noe usikkerhet med å måle reelle PCB-konsentrasjoner med SPMD fordi stoffene er lite vannløselige. Beregnede konsentrasjoner (pg/l) av PCB 7 i løst fraksjon i vannmassene er vist i Tabell 4. Det er påvist et flertall PCB-kongener på samtlige stasjoner. Stasjon 1, 5 og 6 utmerker seg også her med de høyeste konsentrasjonene av sum PCB 7, med høyeste verdi på 91 pg/l. Laveste konsentrasjonen er, akkurat som for PAH, oppmålt på stasjon 7, 33.5 pg/l. Sammenligning med tidligere overvåking med SPMD i utløpet av Storvatn i 2008/2009 (Christensen 2009) viser at de to resultatene for SPMD 1 (76,9 pg/l) og SPMD 2 (43,2 pg/l) generelt er noe lavere enn foreliggende undersøkelse. I Tromsø havn har overvåkingen med SPMD under 2010/2011 (Falk 2011) rapportert 423 pg/l som den høyeste verdien. Detter er nesten 5 ganger så mye som konsentrasjonen på SPMD 6 i Storvatn. Forklaringen til at deteksjonsgrensen varierer for samme forbindelser på ulike stasjoner kan skyldes interferens av andre stoffer i prøven som påvirker avlesingen ved analyse. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for PCB i vann eller SPMD prøver. Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport 5175-02 11

Tabell 4. PCB-konsentrasjoner i vann (oppløst fraksjon pg/l) målt med SPMD i Storvatn i perioden x-x. PCB kongener (pg/l) SPMD 1 SPMD 2 SPMD 3 SPMD 4 SPMD 5 SPMD 6 SPMD 7 PCB 28 <6,43 <5,13 <5,04 <5,13 <6,43 <6,43 <2,54 PCB 52 <13,26 <10,54 <5,17 <10,54 <6,63 <13,26 <5,10 PCB 101 14,44 13,93 10,55 13,29 17,65 17,65 6,74 PCB 118 14,55 11,45 11,22 13,74 12,61 17,46 4,87 PCB 153 20,55 26,36 15,84 21,26 28,12 22,71 10,02 PCB 138 14,32 15,29 11,05 12,88 13,30 16,37 5,49 PCB 180 <14,56 <11,43 <11,20 <11,43 <14,56 <14,56 <5,14 Sum PCB 7 * 80,98 80,58 59,37 74,72 85,48 91,31 33,51 * Ved beregning av sum er ½ deteksjonsgrensen benyttet for konsentrasjoner mindre enn deteksjonsgrensen. 4.1.3 Pesticider Insekticidet DDT er fettløselig, nedbrytes svært langsomt og akkumuleres i næringskjeden. DDT er lite vannløselig, hvilket medfører en usikkerhet med å måle eksakte vannkonsentrasjoner med SPMD. Beregnede konsentrasjoner (ng/l) av DDT og nedbrytningsstoffer i løst fraksjon i vannmassene er vist i Tabell 5. Verdiene varierer fra 14 40 pg/l. På stasjon 1, 5 og 6 er de høyeste verdiene registrert og det laveste på stasjon 7. Dette er samme trend som finnes for PAH og PCB. Undersøkelsen med SMPD i utløpet av Storvatnet i 2008/2009 (Christensen 2009), viser på lavere verdier (15 og 16 pg/l) Det finnes ikke tilstandsverdier for DDT i SMPD prøver, men grenseverdi for total DDT i ferskvann er 25 000 pg/l (Klassifisering av økologisk tilstand i vann, veileder 01:2009). I veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007), motsvarer konsentrasjoner under 1000 pg/l klasse II. Andre analyserte pesticider presenteres i vedlegg. Det er detektert lave verdier eller resultat under deteksjonsgrensen. Tabell 5. DDT-konsentrasjoner i vann (oppløst fraksjon pg/l) målt med SPMD i Storvatn i perioden x-x. DDT- forbindelse SPMD 1 SPMD 2 SPMD 3 SPMD 4 SPMD 5 SPMD 6 SPMD 7 DDE 7,25 6,31 5,63 6,31 7,98 8,71 2,97 DDD 14,97 11,93 10,18 11,41 18,87 20,83 6,85 DDT <20,75 <16,45 <16,14 <16,45 <20,75 <20,75 <7,82 Sum DDT* 32,60 26,47 23,88 25,95 37,23 39,91 13,73 * Ved beregning av sum er ½ deteksjonsgrensen benyttet for konsentrasjoner mindre enn deteksjonsgrensen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12 www.akvaplan.niva.no

5 Konklusjoner Overvåkingen med passive prøvetakere i Storvatn indikerer at det ikke finnes noen store mengder miljøgifter i løst form i Storvatn. Konsentrasjoner av PAH, PCB og pesticider er generelt sett lave, både sammenlignet med andre undersøkelser og ved klassifisering av tilstand etter Bakke et al. (2007), der det er mulig. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for PAH i SMPD prøver, men bakgrunnsverdier for PAH 16 er satt til 2000 4000 ng/l (Pers. ref. Christopher Harman, NIVA). Resultatene i foreliggende undersøkelse er noe høyere enn det. Resultatene fra overvåking av SPMD ved utløpet av Storvatnet (Christensen 2009) viser på sammenlignbare konsentrasjoner for PAH. For PCB og DDT er resultatene for Storvatn noe høyere enn ved utløpet. Eventuell kopling mellom konsentrasjoner og plassering av SPMD i Storvatn. Analyse av sediment i Storvatn og sigevann som lekker ut til Storvatn, fra tidligere undersøkelser, indikerer imidlertid at det skjer en betydelig tilførsel av miljøgifter til vatn. Mye av dette er truliges partikkelbundet og tas da ikke opp ved overvåking med SPMD. Begrensningen med SPMD er jo at membranene ikke tar opp stoffer som er sterkt knyttet til organiske partikler. Den store fordelen er imidlertid at det er mulig å måle miljøgiftene selv i lave konsentrasjoner siden de under eksponeringstiden oppkonsentreres i lipidene inne i membranen. Sigevannet som lekker ut til Storvatn blir i tillegg kraftig fortynnet når det blandes med den store vannmassen i vatnet. Hvor store mengder sigevann eller totale mengder miljøgifter som lekker ut til Storvatn er heller ikke avklart. Det skjer truliges både en sedimentering av partikler i sigevannet i Storvatn og en transport av sigevann ut til Hammerfest havn. Kompletterende undersøkelser som kan gi bedre grunnlag for kartlegging av kilder rundt Storvatn og dess påvirkning i vatnet kan være en analyse av filtrerte sigevannsprøver for å kunne si noe om hvor mye av miljøgiftene i sigevannet som er bundet til partikler og hvor mye som er løst i vannet. Beregning av mengder sigevann som tilføres Storvatn hvert år gir også en bedre bilde av hvor stor påvirkningen egentlig er. Overvåkingen av mulig spredning av tungmetaller fra sigevannet kan gjøres med den passive prøvetakeren DGT (Diffusive Gradients in Thin films). DGT fungerer på samme måte som SPMD, men en annen teknikk benyttes for å fange opp metaller som er løst i vannet. Dette gjør metoden spesielt egnet til å forutsi biologiske effekter av metaller, da det oftest er de frie ionene som er mest reaktive og gir sterkest biologiske effekter. Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport 5175-02 13

6 Referanser Bakke, T., G. Breedveld, T. Källquist, A. Oen, E. Eek, A. Ruus, A. Kibsgaard, A. Helland & K. Hylland 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljø i vann og sediment (TA-2229/2007). Christensen, G. N., Evenset, A., Dahl-Hansen, G., Götsch, A. 2009. Storvatn i Hammerfest kommune. Undersøkelse av miljøgifter i vann, sediment og fisk, 2008. Akvaplan-niva rapport 4248-01. Christensen, N. G. 2009. Storvatn, Hammerfest Undersøkelse av miljøgifter i utløpsvannet. Akvaplan-niva rapport 4248-02. Christensen, N. G., Falk, A. H. 2011. Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest - analyser fra sigevannsbrønner. Akvaplan-niva rapport 5175-01. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet 2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Veileder 01:2009. Evenset, A, Götsch, A., Dahl-Hansen, G. 2006. Miljøundersøkelser i Hammerfest havn og Storvatn. Akvaplan-niva rapport 414.3574. Falk, A. H. 2011. Overvåking av tiltak med passiv prøvetaking - Tromsø havn Akvaplan-niva rapport 4973 01 Skjegstad, N., Larsen, L.-H. & Skedsmo, M. 2003. Miljøstatus og kartlegging av kilder til miljøgiftbelastning i Hammerfest, Honningsvåg og Båtsfjord havneområder oktober november 2003. Akvaplan-niva rapport 412.2749. Personlig kontakt: Christopher Harman, NIVA, Oslo. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14 www.akvaplan.niva.no

Vedlegg analyseresultater Analyseresultater av PAH fra passiv overvåking med i SPMD for periode x-x i Storvatn. Nivåene er oppgitt i ng/spmd og pg/l. Prøvene er analysert av NIVA. SPMD 1 SPMD 2 SPMD 3 SPMD 4 SPMD 5 SPMD 6 SPMD 7 PAH-forbindelser ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l Acenaftylen <5 <81,69 <5 <75,05 <5 <74,61 <5 <75,05 <5 <81,69 <5 <81,69 <5 <66,36 Acenaften 18 251,5 18 227,3 18 225,7 17 214,7 17 237,5 17 237,5 16 171,0 Fluoren 30 322,5 31 292,3 29 270,7 28 264,0 30 322,5 28 301,0 30 216,8 Dibenzothiofen 13 139,7 13 122,6 12 112,0 12 113,1 13 139,7 12 129,0 12 86,7 Fenantren 210 2028,0 230 1921,9 210 1735,5 200 1671,2 220 2124,6 200 1931,5 200 1216,4 Antracen 5,3 51,18 6,5 54,31 5 41,320 <5 <41,78 <5 <48,29 5,1 49,25 <5 <30,41 Fluoranten 160 1041,4 170 899,8 150 780,7 160 846,8 160 1041,4 180 1171,6 160 462,2 Pyren 53 339,4 62 321,2 52 264,8 57 295,3 56 358,6 70 448,3 39 107,4 Benzo(a)antracen 8,1 54,47 10 53,41 8 41,93 8,6 45,94 9,5 63,89 11 73,98 7,9 20,27 Chrysen 20 127,6 26 132,7 21 105,2 20 102,1 20 127,6 23 146,7 17 43,38 Benzo(bj)fluoranten 19 124,8 22 115,1 18 92,39 19 99,36 18 118,3 21 138,0 17 43,19 Benzo(k)fluoranten <5 <37,12 <5 <29,34 <5 <28,78 <5 <29,34 <5 <37,12 <5 <37,12 <5 <13,73 Benzo(e)pyren 14 113,4 17 108,6 13 81,45 14 89,45 13 105,3 15 121,5 11 32,48 Benzo(a)pyren <5 <40,49 <5 <31,95 <5 <31,33 <5 <31,95 <5 <40,4 <5 <40,49 <5 <14,77 Perylen 7,6 61,55 5 31,95 <5 <31,33 <5 <31,95 6,4 51,83 <5 40,49 <5 <14,77 Indeno(cd)pyren 5 50,24 5,8 45,85 <5 <38,75 <5 <39,52 <5 <50,24 5,3 <53,25 <5 <17,98 Dibenzo(a,h)antracen <5 <42,53 <5 <33,52 <5 <32,87 <5 <33,52 <5 <42,53 <5 <42,53 <5 <15,42 Benzo(ghi)perylen 5,9 63,02 6,7 56,27 5,1 41,99 5,1 42,83 <5 53,40 5,9 63,02 <5 19,05 Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport 5175-02 15

Analyseresultater av PCB fra passiv overvåking med i SPMD for periode x-x i Storvatn. Nivåene er oppgitt i ng/spmd og pg/l. Prøvene er analysert av NIVA. SPMD 1 SPMD 2 SPMD 3 SPMD 4 SPMD 5 SPMD 6 SPMD 7 PCB- kongener ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l PCB 28 <1 <6,43 <1 <5,13 <1 <5,04 <1 <5,13 <1 <6,43 <1 <6,43 <1 <2,54 PCB 52 <2 <13,26 <2 <10,54 <1 <5,17 <2 <10,54 <1 <6,63 <2 <13,26 <2 <5,10 PCB 101 1,8 14,44 2,2 13,93 1,7 10,55 2,1 13,29 2,2 17,65 2,2 17,65 2,3 6,74 PCB 118 1,5 14,55 1,5 11,45 1,5 11,22 1,8 13,74 1,3 12,61 1,8 17,46 1,4 4,87 PCB 105 i i i i i i i i i i i i i i PCB 153 1,9 20,55 3,1 26,36 1,9 15,84 2,5 21,26 2,6 28,12 2,1 22,71 2,6 10,02 PCB 138 1,4 14,32 1,9 15,29 1,4 11,05 1,6 12,88 1,3 13,30 1,6 16,37 1,5 5,49 PCB 156 <1 <12,83 <1 <10,08 <1 <9,88 <1 <10,08 <1 <12,83 <1 <12,83 <1 <4,55 PCB 180 <1 <14,56 <1 <11,43 <1 <11,20 <1 <11,43 <1 <14,56 <1 <14,56 <1 <5,14 PCB 209 <1 <27,06 <1 <21,23 <1 <20,81 <1 <21,23 <1 <27,06 <1 <27,06 <1 <9,50 Analyseresultater av Pesticider fra passiv overvåking med i SPMD for periode x-x i Storvatn. Nivåene er oppgitt i ng/spmd og pg/l. Prøvene er analysert av NIVA. SPMD 1 SPMD 2 SPMD 3 SPMD 4 SPMD 5 SPMD 6 SPMD 7 Pesticider ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l p,p'-dde 1,0 7,25 1,1 6,31 <1 5,63 1,1 6,31 1,1 7,98 1,2 8,71 1,1 2,97 p,p'-ddd 2,3 14,97 2,3 11,93 <2 10,18 2,2 11,41 2,9 18,87 3,2 20,83 2,7 6,85 p,p'-ddt <3 <20,75 <3 <16,45 <3 <16,14 <3 <16,45 <3 <20,75 <3 <20,75 <3 <7,82 Pentaklorbenzen 1,3 8,52 1,5 8,00 1,4 7,35 1,4 7,47 1,3 8,52 1,6 10,48 1,5 4,41 alpha-hch <1 <25,60 <1 <24,41 <1 <24,34 <1 <24,41 <1 <25,60 <1 <25,60 <1 <23,31 Hexaklorbenzen 17,0 109,9 19,0 97,97 17,0 86,05 19,0 97,97 21,0 135,8 22,0 142,23 20,0 50,71 gamma-hch <6 <214,1 <6 <208,2 <6 <207,7 <6 <208,2 <6 <214,1 <6 <214,1 <6 <204,1 Oktaklorstyren <1 <7,42 <1 <5,87 <1 <5,76 <1 <5,87 <1 <7,42 <1 <7,42 <1 <2,75 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16 www.akvaplan.niva.no