Bokstavene kommer av seg selv blir til ord lekende lett
fyller side for side De lever, jeg sverger Av Solvår Steine
Spilledåsa Ballerinaen danser sin evige dans rundt og rundt I sentrum av spilledåsen går hun aldri lei Alle småjenters kjæreste venn også min, en gang i tida Plutselig fryser hun fast og forblir taus Jeg trekker spilledåsen opp for ørtende gang falske toner svever ut i luften og ballerinaen kvikner til igjen Fra min faste vindusplass Frodige trær Fremmede hus Utallige biler Krystallklare vann Høye fjell Endeløse veier Sol som går opp, sol som går ned. Scenarioet går i reprise igjen og igjen. Likevel liker jeg bilturen sørover selv om den er lang.
Kjære dagbok Jeg blar gjennom dagboka mi; Den starter med trusler mot uønskede besøk av nysgjerrige sjeler som ikke respekterer at jeg har et privatliv Så følger mine tidligere tanker mine opplevelser min merkelige oppfatning av livet og hvordan virkeligheten er Tårevåte sider fra triste tider og strålende smileyer fra glade dager hjerter og roser fra hemmelige forelskelser bilder og illustrasjoner som forteller det ord ikke kan Alt dette fra fortiden har jeg lagret i dagboka mi. - Og jeg minnes.
Reality show Drømmen min ble knust i løpet av tre sekunder like lang tid som det tok å rope opp navnet ditt slik at du kom et skritt nærmere din drøm mens jeg - jeg ble sendt hjem. La meg være Navnet mitt ropes igjen Sa jeg ikke at jeg ville være i fred? Nødutgang I alle busser og offentlige bygninger er det minst én nødutgang. Ubrukte og til overs En slik nødutgang skulle jeg gjerne hatt i mitt eget hjertepalass for hjertet mitt brister det kveler meg
Relationship Du kommer gående. Jeg kommer gående. Blikkene våre møtes. Små antydninger til smil i ditt ansikt. Små antydninger til smil i mitt ansikt. Hadde du visst vi var som skapt for hverandre. Hadde jeg visst vi var som skapt for hverandre. Ville du kanskje tatt det første skrittet. Ville jeg kanskje tatt det første skrittet. Over på den andre siden og gått inn i det vennskapet det aldri ble noe av. Bistert En tåre triller nedover ditt kinn følger vante veier Stopper som de forrige Ved munnvikene Der smilehullene pleide å være Et stikk fra mitt indre Og en tanke plager meg «Se som hun lider på grunn av deg» Hvorfor føles armen så tung? Og tungen for skarp til å trøste? Fingrene ute av stand til å lystre, og tørke tåren bort fra ditt kinn?
Navn Bare et ord som bæreren lystrer, men likevel blir bokstavene fargelagt - mer og mer - for hver person du møter. Men ditt navn fargelegges ikke - det bare blekner Engler, stjerner og nissemenn En svimlende duft fyller luften så søt så tiltrekkende små smakebiter fyller magen ansiktet er dekket av kritthvitt mel som skulle befunnet seg på pepperkakedeigen.
Forfalne muligheter «Klikk», sa det da du lukket døren igjen etter deg. Døren som aldri mer kunne åpnes. Høy puls Løper. Raskere enn noen gang. Løper. Løper fra alt. Løper fra alle problemer og forventninger. Løper. Hjerte dunker langt inni brystet. Jeg enser det ikke. Løper langt. Løper enda lenger. Hiver etter pusten. Melkesyra herjer i musklene. Adrenalinet driver meg framover. Følelsen av at ingenting kan ramme meg, fyller kroppen. Ikke la den forsvinne! Jeg stopper ikke, bare løper videre. Jeg jeg svever! Du kan stole på meg Jeg ser du har det vanskelig at livet er tungt å bære jeg ser hvor mye du strever jeg ser den lange veien du har gått Nå skal du slippe å bære alt alene for jeg støtter deg, min venn la oss kjempe sammen for å klare det vi må sammen er vi sterke du kan stole på meg så ta min utstrakte hånd, så skal vi sammen stå
Si ja, bli min Det mest magiske øyeblikket av dem alle var den gang da du og jeg ble til vi Det ellevte bud 1. Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2. Du skal ikke misbruke Guds navn. 3. Du skal holde hviledagen hellig. 4. Du skal hedre din far og din mor. 5. Du skal ikke slå i hjel. 6. Du skal ikke bryte ekteskapet. 7. Du skal ikke stjele. 8. Du skal ikke lyve. 9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom. 10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste. 11. Du skal ikke gi opp. Utsjånaden fortel sitt Ho treng berre eit augeblikk for å skjønne korleis faren har det, for utsjånaden fortel sitt. Han ser minst ti eldre ut, andletet er likbleikt og forderva, og auga er blodsprengde. Blodårane i halsen er meir synlege enn elles, og ein kan sjå at blodet renn så langsamt at det nesten stivnar. Haiku-dikt Ilden steker pølsa med en kraft som en gang tok liv
Jeg savner deg Hvorfor måtte du reise så langt vekk så lenge hvorfor måtte du gjøre det som passet deg? Hjertet mitt det har det vondt mer enn noen gang savner jeg deg tenker du på meg, sånn som jeg tenker på deg Kan'ke du bare snu, og komme tilbake? «Tida går fort», sa du du løy, det vet jeg nå Jeg vil ta det innrammede bildet av oss to sammen og kaste det på deg for å vise deg hvordan det føles å savne deg sånn Eget tilfelle Amor fører elskende sammen med sin magiske hjertepil. Men hvem skal hjelpe Amor selv i kjærligheten, og la han få den han vil?
When you are here Hjertet dunker fort og ukontrollert Hendene er iskalde men likevel så svette Hvor er du nå? En bølge av varme strømmer gjennom meg likevel fryser jeg Blikket flakker kroppen er ukonsentrert Jeg føler meg uvel når du er nærheten likevel hater jeg tanken på å ikke ha deg her Redsel for det ukjente drepende stillhet musikk som prøver å overdøve den men forgjeves for det jeg ikke får taket på er der likevel hver gang jeg snur ryggen til
«Jeg» Mitt egentlige «jeg», må stemme med mine handlinger, med mine tanker og følelser. Også den de andre oppfatter meg til å være. Først da, framstår mitt egentlige «jeg» riktig. Opp av havet Kulden kiler varsomt mot huden, Og på en reise er vi med. Et fantastisk syn er havets frukter, Som ei finnes noe annet sted. Saltsmaken i munnen er enestående, Og tankene flyr over hav og land. Opplevelsen er et minne for livet, Havets mor tar meg på fang. Med ett, skriker lungene etter luft, og jeg skjønner at tiden snart er ute. Alle gode ting tar en gang slutt, jeg svømmer opp mot lyset. Kjemper meg opp, opp av havet Haiku-dikt (2) Ei strålende stjerne kan også drømme om å bli månen
Fly av sted Gå den veien du må ta de skritta som trengs for å komme frem for å nå målet du har satt sats litt på livet da la dine drømmer vise vei ja, slipp deg løs kjenn at du lever kjenn at du svever lukk øynene og fly av sted Jeg elsker deg Jeg elsker deg ditt smil din latter og alt du ønsker og vil jeg elsker deg din personlighet ditt hjerte og alt som kommer ut ifra det jeg elsker deg også dine feil og dine mangler for du er den jeg elsker Haiku-dikt (3) Hjertet mitt har du tatt nå lider jeg av fantomsmerter
Anorexia Det lar meg ikke være i fred jeg føler at jeg blir herjet med frykten for fedme, for å bli fet har virkelig blitt en realitet Forholdet til mat er ikke som før og så innmari vondt det gjør når maten jeg spiser, ikke er fortjent fordi jeg ikke har vært ute og trent Folk er bekymret, bekymret for meg jeg skjønner ikke bæret, bæret jeg det er mot rovdyret jeg kjemper mot mitt eget speilbilde jeg ser Det jeg før virkelig nektet for rett foran meg nå står selv om jeg er klar over det nå er den vanskelig alene å flå Det river meg innvendig et sted Jeg kjenner at jeg faller ned Det har tatt kontroll Rovdyret jeg selv har skapt med tankens kraft Mat Jeg trø'kker'n i meg bit for bit kvalmen stiger mer og mer Maten på tallerkenen spotter og fryder seg ondskapsfullt av å se meg lide
Hjertesorg Du fikk mitt hjerte til å gråte da du snudde på hælen og gikk ut døren slengte den igjen etter deg. Snøfillene som daler trøstende ned gjør meg ulykkelig for uten deg, blir det ingen jul. Som mor som datter Det er ikke noe galt i å ligne på deg for du er fantastisk du men jeg føler jeg ikke får en egen identitet når alle sammenligner meg med deg hele tiden The way you must go Are you tired? Tired of trying Tired of crying Tired of never seeing advancement Keep your eyes open and your feet moving One day you will find sunshine behind these black clouds.
Noko manglar Ingen røyrer middagen. Ikkje far hennar, ikkje mor hennar og ikkje Kine sjølv. Synet av den tomme stolen ved sidan av henne er meir enn vanskeleg nok å fordøya. Venn for livet Var det tilfeldig at vi møttes på vår vei? Var det hele tiden meningen at vi skulle lære hverandre å kjenne? Tilfeldig eller ikke, det føles så riktig - så underlig riktig når jeg er sammen med deg faller alt på plass Så, kom og vær min venn for livet The power of love Jeg elsker har elsket og vil alltid elske deg So please give me your heart, my love, 'cause you've already gotten mine.
Øverste dekk Jeg sto på øverste dekk. Dette var aller siste gang, før jeg bare fikk lov å oppholde meg i 4 etasje. Vinden rusket til håret mitt, og lukta av sjø hang i lufta. Det eneste som brøt stillheten, var rungende stemmer fra de fulle rødrussene som satt ved enden av bordet. Jeg så utover havet. Det begynte å bli kveld. Måsene sluttet å skrike, akkurat som om natten kvalte dem, mens den synkende solen druknet i horisonten og farget holmene i vannet svarte. Snart ville hele verden være like kullsvart, forlatt av sola, og kulden ville begynne å hviske. «På tide å gå inn», tenkte jeg. Under overflaten «Hva skjer?», spurte jeg oppriktig bekymret. «Ingenting», svarte du unnvikende, og vendte ansiktet bort. Men jeg visste at «ingenting» ikke ville fått deg til å bli så fåmælt og nedslått. Skjønnhetens ubarmhjertige side Jeg forbanner hver eneste feil mitt ansikt, så vakker er du, du ser ikke ut til å merke dem, heldigvis Men frykten gnager likevel tenk hvis du en gang ikke synes at jeg er bra nok for deg
Ulike sår Slaga og sparka svei en liten stund. Mens ordene du sa, svir fortsatt. De tatoveres i hjertekammeret mitt. Da. Og nå. Tatoveres på nytt, hver gang jeg tenker på dem. Tykke, seige lag med svart blekk. De gløder. Dystre forandringar Sitt eige spegelbilete er framand der ho står med hår framfor auga. Andletet er bleikt etter å ha vore inne i tre heile dagar, og den dystre sminka gjer ho svært ulik seg sjølv. Dette kan verte den nye meg, tenkjer Kine, Så det er best alle verte vane med det. Ordenes makt Du ba meg om å ikke gå ut det var for farlig det var bedre om jeg ble inne og leste en bok eller noe boka ble farlig likevel Sterk strøm I sterke elver er det lett for at man blir drevet med strømmen
Ha tro på meg! Du ristet på hodet av all min uvitenhet av meg av mine ord Kanskje var det derfor jeg ble så opprørsk på grunn av deg og din manglende tro When the going is rough Everyone will meet problems in life huge problems small problems it doesn't matter The important is how you deal with them; Are you giving up after one try, or do you fight until the very end? Haiku-dikt (4) Tusjen min har tørket ut nå skriver jeg særdeles pent
Salt og pepper Som mann og kvinne; Så forskjellige, likevel hører de alltid sammen. Smellet Den kommer i full fart mot meg jeg, må tenke fort, ta en avgjørelse dukke, late som den ikke er eller kjempe til siste sekund jeg, velger det siste lukker øynene nå, kan'ke trekke meg, må gi alt treffer den med et smell, panna, måtte ofres stillheten er uutholdelig plutselig, jubelen bryter løs, for jeg lyktes ballen havnet i mål.
Delte sider De gangene du ikke forstår, kaller meg rar og påstår at jeg tar feil. Vil jeg bare si at du må prøve å se ting gjennom ikke bare dine, men også mine øyne. 1997 Stønn med jevne mellomrom, Hender som holdt sammen. To sjeler som søkte det samme, besøkte hverandre om natta, under ei varm og god dyne. - Og resultatet? Det ble meg. Foreldre ha'kke tid til egne unger Penger hjelper ikke Nye leker hjelper ikke En god sjokoladekake hjelper ikke Fire små seigmenn hjelper ikke En god og myk teddybjørn hjelper ikke Heller ikke fint vær Sett av litt tid til meg!
Det høyeste punktet i verden
Never Give Up When life goes against you and everything is wrong days full of darkness are coming, seems to never go away and let the bright days take over No, they don't What you're telling yourself when your world falls apart counts more than you think, more than you realize much more So stand firm, never give up face the challenges with your head lifted up when you think it's Game over it's not THE END Thunder and rain words that hurts nothing can bend you down 'cos everything is possible if you believe that your dreams are what you are
Første søndag i advent Ei lita sol lyser alene. Så tålmodig, så sårbar for omgivelsene sine. Et aldri så lite vindpust kan slukke lyset, og alt den dansende flammen etterlater, er små hviskende askeskyer. Med lyset kommer julekalenderen og forhåpentligvis krystallklar snø, klar til å male bakken hvit. Betlehemsstjerner råder i vinduene, og sjuarmede-lysestaker stråler og blinker i sin ensomme majestet. Et lite lys, et håp i mørketida
I still love you How could an angel break my heart? my world is falling a p a r t my heart is hurting it's breaking Why do I still love you with all these little, broken pieces. Den som ikkje ynskjer livet Den svake mumlinga forstummar når orgelspelaren byrjar å fylle salen med tonar som skal likne ein sørgjeleg melodi. Mange tårar kjem til syne i folks augekrokar. Kanskje er det no dei verkeleg skjønar at han er daud? Før nokon rekkjer å tørke bort tårane sine med handflata, står Kine plutseleg ved den kvitmala kista. Kine er korkje redd eller uroleg. Med raske rørsler tek ho pistolen opp frå genseren hennar. Fleire røyser seg, og spring for å redde livet til eit menneske som ikkje ynskjer å leva lengre, men lyden av pistolskot og synet av ein kiste som ikkje er fullt så kvit lengre, tyder på at det er for seint.
Bokstavene kommer av seg selv blir til ord lekende lett fyller side for side De lever Jeg sverger