Høringsnotat Sametingsrådets redegjørelse om samisk litteratur Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no
BAKGRUNN... 3 SAMETINGETS ROLLE INNENFOR SAMISK LITTERATUR... 4 STATUS OG UTFORDRINGER FOR SAMISK LITTERATUR... 5 INNSATSOMRÅDER OG FORSLAG TIL OPPFØLGING... 11 2
Bakgrunn Et mål for Sametinget er å bidra til utgivelse og utvikling av kvalitativ god samisk litteratur som gjøres tilgjengelig for lesere. Sametinget ønsker med denne redegjørelsen å gjennomgå verdikjeden for samisk litteratur i det samiske samfunnet og i samfunnet for øvrig. Målet er å utforme et helhetlig politisk redskap som leder til et best mulig eksistensgrunnlag for samisk litteratur i de neste 3-5 år. Redegjørelsen kan ikke gå inn på alle aspekt, og vi vil derfor prioritere de områdene der vi ser behovene er størst for de nærmeste årene. Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra skriftlige kilder, høringsuttalelser fra bransjen, både fra møter og skriftlige fremstillinger samt fra Sametingets Kunstnerkonferanse 2016. Begreper Muntlig tradisjon har historisk stått sterkt blant samene og den kunsten vises også i samisk litteratur. Samisk litteratur er ledende i dag når vi sammenligner det med andre urfolk. Det er kun i Sápmi og Grønland at de fleste bøkene utgis på urfolksspråk. Dette kommer av gode finansieringsordninger som er en forutsetning for at bøkene skal kunne utgis på samisk. Det samiske litteraturmiljøet er dessuten organisert faglig og de samiske språkene anvendes i mange samfunnsarenaer. Samisk litteratur Begrepet samisk litteratur inneholder både skjønnlitteratur og faglitteratur. Når vi i redegjørelsen snakker om samisk litteratur, menes det bøker som opprinnelig er skrevet på samisk, uavhengig av innhold. Av og til brukes også begrepet samiskspråklig litteratur. Til samisk skjønnlitteratur hører fortellinger, dikt, romaner, drama, noveller og samisk muntlig tradisjon. Faglitteratur eller sakprosa kan kort forklares som tekster som forteller fra virkeligheten med skriftlig argumentering. Faglitteratur er ikke læremidler, men kan likevel brukes i videregående skole eller på høgskolenivå som fagbok. Begrepet oversatt samisk bok, er oftest en bok som ikke opprinnelig er skrevet på samisk, der temaet gjerne ikke berører samiske forhold. Boka er oversatt fra andre språk til samisk. Oversatt bok fra samisk til andre språk, er en bok som originalt er skrevet på samisk, og oversatt til, enten nordiske språk eller til andre verdensspråk. Sametinget støtter vanligvis ikke norskspråklige utgivelser, uavhengig av om forfatteren er samisk eller om forlaget er samisk. Norskspråklige bøker, det være seg skjønn- eller faglitteratur, har et kommersielt grunnlag og et salgspotensial, og de har muligheten til å bli innkjøpt via Norsk Kulturråds innkjøpsordning. 3
Sametingets rolle innenfor samisk litteratur Sametinget bevilger årlig tilskudd til utgivelser av litteratur over en søkerbasert ordning. Søkermassen er stor, og antallet øker år for år. Sametinget har de seneste årene prioritert litteratur for barn og unge, både original samisk, og oversatt skjønnlitteratur og apper. Sametingets litteraturtilskudd tildeles utgivelser av både skjønnlitteratur, faglitteratur og tegneserier. Sametinget bevilger støtte til samiske forlag gjennom forlagsstøtteordningen for å sikre samiskspråklige utgivelser. Støtten går blant annet til kompetanseutvikling, kursvirksomhet, distribusjon og markedsføring. Sametinget i Norge er omtrent den eneste som støtter utgivelser av samisk litteratur, og Sametingets støtte dekker 100 prosent av bokutgivelsen. Sametinget og Samisk kunstnerråd inngår en samarbeidsavtale som gjelder for fire år av gangen. Avtalen omfatter blant annet stipend til forfattere, støtte til kunstnerorganisasjoner samt til Samisk kunstnerråd og kunstnernes fagveiledere. Sametinget forhører seg også med den Samisk faglitterære forfatter- og oversetterforening, og med forlagene. Sametinget er i gang med et forfatterutdanningsprosjekt sammen med Samisk kunstnerråd og Samisk forfatterforening der hovedmålet er å stimulere til flere samiskspråklige utgivelser av skjønnlitteratur for unge. Prosjektet avsluttes i 2017 og har et titalls deltakere. Sametinget har et eget bedriftsutviklingsprogram spesielt for samisk kulturnæring der forfattere også har deltatt. Målet er at flere skal kunne leve av sin kulturnæringsbedrift etter endt program. Sametingets bibliotek skal ha den mest omfattende samlingen av samisk litteratur og annet stoff på samisk og om samiske forhold på hvilket som helst språk. Samlingen skal gjøres kjent for andre biblioteker og private låntakere og være tilgjengelig for disse. Sametinget arrangerer årlige litteraturseminarer der litteraturbransjen samles for å diskutere faglige spørsmål. Sametinget i Norge bevilger årlig tilskudd til investeringer og drift av bokbusser i samiske bosettingsområder i Norge. Sametinget støtter også den samnordiske bokbussen som virker i enkelte grensekommuner i Finland, Norge og Sverige. Utlånet ved bokbussene minker år for år, men det finnes ikke statistikk over antall utlån av samiske bøker ved bokbussene. Sametinget har i 2016 satt i gang en evaluering av støtteordninger for bokbusser, og vil utarbeide en strategi for bokbussenes framtidige virke. 4
Status og utfordringer for samisk litteratur Verdikjeden for litteratur består av fire hovedelementer: forfatteren eller oversetteren, produsenten, distributøren av bøker og leseren. I det samiske samfunnet og på nasjonalt nivå er det organisasjoner og institusjoner som fungerer som støtte for litteraturmiljøene eller forlagsbransjen. Det finnes også nasjonale støtteordninger, for eksempel Norsk Kulturråd, som støtter fagbøker, litteratur i utvalgte sjangre på norsk. I tillegg til Sametinget i Norge gir også Sametingene i Finland og Sverige kulturstøtte, men støtterammene er vesentlig mindre enn i Norge. Dersom det finnes privat finansiering av samisk litteratur, er denne støtten meget sjelden. Forfatteren eller oversetteren Forfatteren kan være forfatter av skjønnlitteratur, og/eller faglitteratur, dramatiker, oversetter eller litteraturanmelder. Det er vanskelig å anslå eksakt antall samiskspråklige forfattere, men medlemstallene viser at Sámi Girječálliid Searvi Samisk forfatterforening (SGS), hadde 44 medlemmer (2014) og Samisk faglitterær forfatter- og oversetterforening - Sámi Fágagirjjiid ja jorgaleddjiid searvi (SFS), hadde 54 medlemmer i 2013. Samisktalende forfattere er viktige både språkpolitisk og kulturpolitisk. Samiske forfattere beskriver samisk tenkemåte, samiske miljøer og samisk levemåte gjennom skriftlig framstilling. Når en samiskspråklig forfatter velger å skrive på samisk, vet hen at leserskaren er liten. Forfatteren vet også at en samiskspråklig bok ikke har mulighet for kommersiell inntjening. I tillegg vet forfatteren at en mulig utgivelse av den samiskspråklige boken avhenger av produksjonsstøtte fra Sametinget. Kunstnerundersøkelse 2013 som ble gjennomført i Norge, viser at en skjønnlitteraturforfatter gjennomsnittlig har lav inntekt. Undersøkelsen viser også at 47 % av skjønnlitteraturforfatterens totale inntekt kommer fra kunstnerisk arbeid, og resten fra «ikkekunstnerisk arbeid». I denne undersøkelsen har 8 av 227 forfattere svart at de har samisk bakgrunn. Undersøkelsen gir selvsagt ikke et fullstendig bilde, men den viser at det er vanskelig å klare seg som forfatter. I de siste årene har det årlig blitt utgitt om lag 20 bøker på samisk, både original og oversatt samisk litteratur. Det betyr at ca. 15 samisktalende forfattere kan få forfatterhonorar for sin utgitte bok, honoraret tilsvarer omtrent ¼ av gjennomsnittlig årslønn i Norge. Vanligvis kan ikke en samisk forfatter tjene mer på salg av bøkene, fordi fortjenesten ved salg av bøkene går til forlagene. Sametinget bevilger arbeidsstipend til kunstnere via Kunstneravtalen. Det har vært mellom 40-70 søknader til Sametingets arbeidsstipend de siste 10 årene. Bevilgningene i samme periode viser at forfatterne har fått omtrent ¼ av alle arbeidsstipendene som Sametinget bevilger, også når man ser i forhold til års rammene. Målet med arbeidsstipendet er at kunstneren skal garanteres minimumslønn for å kunne utvikle seg som kunstner. Å skape kunst er tidkrevende. Det kan ta år å ferdiggjøre en bok, fra forfatteren får en den første ideen, til skrivingen begynner, og til bokmanus er ferdig. 5
I dag finnes det ikke forfatterstudietilbud på høgskolenivå for samiskspråklige forfattere. Undervisningsspråket på forfatterstudiene i Norge er norsk. På høgskole- og universitetsnivå tilbys det samiskundervisning og undervisning i samisk litteratur. Man kan forske på samisk litteratur på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Litteraturkritikk kan være en del av samiskundervisningen på høgskole- og universitetsnivå. Det gis ikke undervisning i oversetting av litteratur fra samisk til andre språk, men det gis undervisning i oversetting av norsk skjønnlitteratur til andre språk. Det er sjelden det arrangeres skrivekonkurranser for samiske forfattere, inntil nå er det forlagene som har arrangert slike konkurranser. Fra tid til annen arrangeres det skrivekonkurranser for samisk ungdom som samiske organisasjoner eller institusjoner har arrangert. Nordisk Råd har også arrangert skrivekonkurranser der man også kan delta med samisk språk. De samiske forfatternes status og omdømme i det samiske samfunnet kunne vært mye bedre, både når det gjelder litteraturkritikk og samfunnsdebatt. Av og til er det bokanmeldelser i ungdomsbladet Š, i bladet Sápmi og i avisen Ávvir. Noen ganger høres bokanmeldelser i NRK Sápmi sine programmer. I Sápmi finnes det også en litteraturpris, Samerådets bokpris, som er tildelt 16 ganger siden 1994. Førstespråket i bokprisen skal være samisk. Prisen tildeles annet hvert år, og veksler mellom barnebøker og bøker for voksne. Samiske barnebøker kan i tillegg delta i Kulturrådet sin bokpris for barn og unge, som utdeles hvert år. I Nordisk Råd sin årlige bokpris deltar samiske bøker. Det gjelder både litteratur for voksne og litteratur for barn og unge. Tidligere er det Samisk Parlamentarisk råd som har administrert dette, men nå er det Samisk forfatterforening som administrerer nomineringen av samiske bøker. Det har de gjort de siste årene. Oversettere som oversetter skjønnlitteratur til samisk tjener bedre enn forfatteren som har skrevet originalteksten. I henhold til Sametingets satser for litteraturstøtte er forfatterhonoraret for en roman på samisk kr. 100 000 uavhengig av sideantall. Skal en oversetter oppnå samme honorar, trenger vedkommende kun å oversette 66 sider med 2000 anslag. Det vil si at etter Sametingets satser er det en større mulighet til å tjene penger på å oversette tekster til samisk, enn det er å skrive originale skjønnlitterære tekster på samisk. Når man ser fremover må man spørre seg hvilke utfordringer det er som kan oppstå i nærmeste fremtid for samiskspråklige forfattere. Man kan anta at det kan bli slik: Samiskspråklige forfattere velger å skrive på norsk for å rekke ut til flere lesere, og mulighetene for at boken blir lagt merke til er større. Samiskspråklige forfattere velger å skrive for film og scene fordi man når lenger ut med det. Samiskspråklige forfattere velger seg sikrere ikke-kunstneriske jobber framfor å leve av skriving. Samiskspråklige forfattere får ikke muligheten til å utvikle seg faglig på sitt eget språk når de ikke får jobbe kontinuerlig med skriving, og når det ikke finnes arenaer hvor det er mulig å utvikle skjønnlitterær skrivekompetanse. 6
Produsenten Sametingets søkerbaserte støtteordning for utgivelse av bøker, støtter produksjon av samiske bøker i papirformat tilnærmet 100 prosent. Støtten dekker utgifter til bokproduksjon, slik som forfatterlønn, oversetter- og illustratørlønn, forlagenes redaksjonelle og tekniske utgifter og i tillegg markedsføringsutgifter. I produksjonsstøtten er ikke produksjon av e-bøker nevnt. Lydbøker finansieres inntil en viss sum. Det blir hvert år gitt støtte til utgivelse av ca. 20-25 bøker. Det kan være skjønnlitteratur, faglitteratur, lydbøker, eller apper. Sametingsrådet anser det som viktig å beholde og styrke produksjonsstøtteordningen til utgivelser av samiskspråklig skjønn- og faglitteratur. Hvert år må litteratursøknader av god kvalitet avslås på grunn av trange økonomiske rammer. Sametingsrådet har merket seg ønskene om behovet for å få oversatt populærlitteratur for ungdom til samisk. Dersom unge lesere skal velge å lese populærlitteratur på samisk, så forutsetter det at den samiskspråklige utgivelsen kommer samtidig med den originale utgivelsen. Dersom den samiskspråklige utgivelsen kommer senere, vil boken allerede være lest på originalspråket av mange. Sametingsrådet ser at dette er utfordrende. Vi viser til leserundersøkelsen og resultatene derfra, se avsnittet Leserundersøkelsen. Oversettelse av bøker er ikke bare en kulturpolitisk sak, men en språkpolitisk sak. Produksjonsstøtteordningen for samisk litteratur kan ikke alene påta seg å finansiere populærromaner på samisk. Derfor ser Sametingsrådet det som naturlig at man får med flere organer i denne finansieringen. I Sametingsmeldingen om samiske språk står det at det er en målsetting å ha mange ulike samiskspråklige språkarenaer, og at synliggjøring av samisk språk også skjer gjennom skriftspråket. Derfor vil det være viktig å legge til rette for mer bruk av skriftspråket. Av den grunn ville det være avgjørende å få med flere instanser i finansieringen av oversatt litteratur, samt få på plass et samarbeid med andre samfunnsaktører og myndigheter. Samiske kunst- og kulturmiljøer har vært kritisk til måten litteratur- og musikksøknader er blitt vurdert. Fra kunstnerisk hold har det kommet ytringer om at politikk og fag bør holdes adskilt. Det er poengtert at kunst- og kulturfaglig vurdering skal være grunnlaget for vurdering av innkomne søknader. Det har blitt etterspurt om kravene til forlagene burde strammes inn når det kommer til vurdering av bokmanus, og om forlagene selv bør lage en intern prioriteringsliste blant egne manus. Det etterspørres også om de samiske forlagene er kvalitetsbevisste, og om det er riktig at forlaget legger ved uttalelser fra konsulent til sine bokmanus. Samiske forlag søker og får aktivitetsstøtte over Sametingets budsjett for å sikre samiskspråklige utgivelser. En del går til kompetanseheving, kursdeltakelse og opplæring, og en del av støtten går videre til distribusjon av bøkene, markedsføring og utdeling. Kriterier for denne ordningen er blant annet at: Forlaget må tilsammen ha utgitt minimum 10 titler i de tre siste driftsår. Forlagets bruttoomsetning i forrige driftsår skal være minimum kr 500 000 pr. år. Samiskspråklige utgivelser skal utgjøre 75 % av bruttoomsetningen. I 2015 fikk 5 forlag støtte. På det meste har 7-8 forlag fått støtte. Forlagsstøtten har fungert i 16 år, og kriteriene har variert noe fra år til år. 7
Sametingsrådet ser det som viktig at det finnes sterke og robuste samiske forlag som har både faglig-, kulturell- og språklig kompetanse, og kan utgi bøker både i papir og i e- bokformat. Det vil være nødvendig å effektivisere og sikre kvaliteten på samisk litteratur både gjennom forlagsstøtteordningen og produksjonsstøtteordningen. Formidling Formidling av litteratur omfatter både formidling av bøker, men også formidling av forfattere, og tilrettelegging for at forfatter og leser kan treffes. Dette omfatter både bokhandel, forlag, festivaler og bibliotek. Samisk Litteratursenter ble startet i 2014 i Karasjok og har som mål å synligjøre samisk litteratur. Senteret har utsalg av samisk litteratur og musikk fra alle samiske forlag. a) Bibliotekene Lokale bibliotek, skolebibliotek i samiske områder og bokbusser har et mer eller mindre antall samiske bøker. Bibliotekene har ikke noe statistikk som viser hvor mange samiske bøker som lånes ut. Etter folkebibliotekloven skal hvert bibliotek i sine tjenester legge vekt på kvalitet, mangfold og aktualitet. De lokale bibliotekene låner bøker fra andre bibliotek. Dersom en låner ønsker å låne en samisk bok som ikke finnes i vedkommende bibliotek, så vil biblioteket bestille denne inn gratis. Bibliotekene jobber også med formidling av forfattere og arrangerer treff mellom forfatter og leserne. Sametingets bibliotek har Norges største boksamling og annet stoff på samisk om samiske forhold på mange språk. Samlinga skal være tilgjengelig, og kjent for både andre bibliotek og enkeltlånere. Sametingets bibliotek skal være et bibliotek som skal styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket. Biblioteket skal være et kompetansesenter for samisk litteratur og samisk bibliotektjeneste, samt et forvaltningsbibliotek for Sametingets politikere og ansatte. Sametinget har også sluttet seg til nettstedet Samisk bibliotektjeneste for Troms fylkesbibliotek som skal gi informasjon om samisk litteratur. Sametinget i Norge bevilger årlig støtte til 9 bokbusser, tilsammen litt over ni millioner. Utlån fra bokbussene avtar fra år til år, og det mangler data for hvor mange samiske bøker det lånes ut fra disse bussene. Sametinget har i 2016 satt i gang en evaluering av støtteordningen for bokbussene, og vil lage en redegjørelse for framtidig drift av bokbussene. I 2012 satte Kulturrådet i gang en prøveordning for utlån av e-bøker, og via en tilleggsavtale er også folkebibliotekene med i ordningen. Interessen fra Kulturrådet har vært helt nødvendig for at det finnes en slik låneordning for e-bøker i norske bibliotek. Det er ikke laget en låneordning for utlån av samiske e-bøker. Innkjøpsordningen for samisk litteratur er en ordning som har vært i virke fra tid til annen. Ordningen var finansiert av Nordisk Ministerråd fra 1985 til 1999. I denne perioden ble det årlig kjøpt inn om lag 10 bøker som ble sendt ut til biblioteker i Norge, Sverige og Finland. Ordningen opphørte i 1999. I 2011 ble Samisk Kunstnerråd og Sametinget enige om at Samisk Kunstnerråd skulle administrere Sametingets innkjøpsordning for samisk litteratur. Ordningen ble gjennomført fra 2011 til 2013. Bokpakker ble sendt ut til noen skoler, bibliotek, bokbusser og institusjoner. Innkjøpsordningen fungerte ikke godt nok, og fikk kritikk av kunstnerne. Hoved kritikken gikk ut på at forfatterne ikke hadde noen fortjeneste på 8
ordningen mens forlagene hadde all fortjeneste. Det tok lang tid før bøkene ble distribuert, og bøkene var allerede foreldet når de kom fram til mottakerne. Innkjøpsordningen for samisk litteratur ble fjernet fra Kunstneravtalen i 2014. b) Festivaler Litteraturfestivaler er viktige arenaer der forfattere kan få oppmerksomhet og leseren får treffe forfatteren. Slike samlinger kan også gi ekstrafortjeneste til forfatteren samt vekke oppmerksomhet og spre informasjon om samisk litteratur. Samisk litteraturfestival er arrangert én gang i Karasjok. Mange samiske festivaler har et samisk litteraturprogram. Sametingets bibliotek arrangerer litteraturdager hver høst, der forfattere, bibliotekansatte og litteraturinteresserte treffes. Det synes å være behov for slike møtesteder der samisk litteratur kan diskuteres på samiske premisser. Nasjonale og internasjonale litteraturfestivaler inviterer i økende grad også samiske forfattere, noe som er meget viktig. Dette krever for øvrig at samisk litteratur er tilgjengelig på andre språk, noe som er en mangelvare. c) Ordningen for støtte til oversetting av samisk litteratur til andre språk Interessen for å oversette samisk litteratur til andre språk øker, men det finnes få eller mangelfulle ordninger til dette tiltaket. Det er i tillegg det mangel på oversettere, selv om dette ikke burde være noe hinder for å legge til rette for rammevilkår til oversetting av litteratur. Oversetterstøtten fra Nordisk ministerråd gis til nordiske bøker som oversettes til andre nordiske språk. Denne ordningen gjelder også samiske bøker. Det er Samisk Kunstnerråd som administrerer denne oversetterordningen. Forlag gis mulighet til å søke støtte til oversettelser fra samisk til andre nordiske språk. Det finnes noen samiske bøker som er oversatt til verdensspråkene, blant annet til engelsk og fransk. Disse er for det meste finansiert uten offentlig støtte eller via enkeltprosjekter. NORLA (Norwegian Literature Abroad) er et ikke-kommersielt informasjonskontor som får statsstøtte. Senteret markedsfører og formidler norsk litteratur til utlandet. NORLA forvalter forskjellige støtteordninger for departementene til oversetting og eksport av norsk litteratur. Ordningen for oversetting av litteratur krever at litteraturen først utgis på norsk. Det betyr at samisk litteratur ikke kan få støtte til oversetting til andre språk over denne ordningen. Sametinget har siden 2002 jobbet, for å få samisk litteratur under denne ordningen. I tillegg finnes det EU program der utenlandske forlag kan søke om å få oversatt norske forfattere til europeiske språk, og der norske forlag kan søke støtte til oversetting fra europeiske språk til norsk (EU kulturprogram). Der kan man også søke støtte til flerårige oversettingsprosjekter og promoteringer. I 2014 oppnådde 21 norske bøker støtte via denne ordningen. 9
Leserundersøkelsen Sametinget gjennomførte i mai 2016 en leserundersøkelse der ungdoms lesevaner var tema. Undersøkelsen ble sendt til 510 elever i videregående skole som har samisk som fag. Undersøkelsen ble besvart av 87 stk, noe som betyr at svarprosenten ble på 17 %. 70 % av de som svarte er jenter, og 30 % gutter. 93 % av de som svarte er i aldersgruppen 16-19 år. Av de som svarte på undersøkelsen har 80,5 % lest skjønnlitterære bøker de siste 12 månedene. Av disse har 60,9 % lest en eller flere skjønnlitterære bøker på samisk siste 12 måneder. Hver enkelt har de siste 12 månedene i gjennomsnitt lest 2,26 skjønnlitterære bøker på norsk, 2,04 på engelsk og gjennomsnittlig 1,64 skjønnlitterære bøker på samisk. Skjønnlitteratur på samisk leses i hovedsak i papirformat, og 88,1 % svarer at man også foretrekker å lese samisk litteratur i papirformat. På spørsmål til de som ikke har lest skjønnlitteratur på samisk siste 12 måneder om hovedgrunnen til dette svarer 63,5 % at de ikke kan lese samisk godt nok. 18,5 % svarer at de ikke har funnet bøker som er interessante, 11,1 % svarer at man ikke interesserer seg for samisk litteratur, 3,7 % svarer at de ikke har fått tak i samiskspråklige bøker. Undersøkelsen viser videre at de som har lest samiskspråklig litteratur siste 12 måneder hovedsakelig har gjort dette i forbindelse med skolearbeid. Det er kun 23,8 % som svarer at de har lest en eller flere samiskspråklige bøker i sin fritid. På spørsmålet om hvor man får tak i samisk litteratur svarer 94,2 % at de får dette på skole/skolebibliotek. 32,6 % av de som har svart svarer at de har lest en eller flere bokanmeldelser av samisk litteratur siste 12 måneder. På spørsmålet om hvilket språk man foretrekker å lese skjønnlitteratur på svarer 50,0 % norsk, 31,4 % engelsk og 18,6 % samisk. I undersøkelsen ble det spurt om hva man synes er bra med samisk litteratur. Her kommer flere inn på hvor viktig litteratur er for å styrke det samisk språket, og for bevaring av samisk språk og kultur. Utvidelse av det samisk ordforrådet blir trukket frem av flere, og at man ved å lese litteratur utvikler leseferdighetene og skriftspråket blir styrket. I undersøkelsen ble ungdommene også bedt om å komme med sine meninger om hva som kunne vært bedre når det gjelder samisk litteratur. Til dette har mange etterlyst bøker med temaer som ikke nødvendigvis fokuserer på samisk kultur og tradisjonell samisk levesett, men gjerne bøker med andre tema, og da gjerne også oversatte bøker. Flere bøker for ungdom etterlyses også. 10
Innsatsområder og forslag til oppfølging Samisk litteratur har lyktes i forhold til mengden av utgivelser, men der er rom for forbedringer. Sametingsrådet ser det som viktig å følge opp følgende områder: Innsatsområde 1: Forfatteren Samisktalende forfattere er viktige både språkpolitisk og kulturpolitisk. De beskriver samisk tenkemåte, samiske miljøer og samisk levemåte gjennom skriftlig framstilling. Mål: Sikre at de samiske forfatterne har tilfredsstillende økonomiske vilkår og utviklingsmuligheter. Rekruttere flere forfattere Synliggjøre forfattere. Strategier: Styrke de samiske forfatternes levekår ved hjelp av arbeidsstipender. Videreføre Sametingets forfatterstudier Utfordre institusjoner til å starte med undervisning i skrivekunnskap. Utfordre institusjoner til å igangsette skjønnlitterære oversettelsesstudier Innsatsområde 2: Produksjon Driftsstøtten til forlagene har fungert i 16 år og Sametinget har bevilget litteraturstøtte siden Samisk kulturråd ble nedlagt. Sametingsrådet ønsker at de beste bøkene blir utgitt og at vi får mest mulig igjen for de midlene som avsettes til litteratur innenfor dagens rammer. Mål: Større avstand mellom politikk og kunst, herunder litteratur Effektivisere utgivelser og sikre kvaliteten på samisk litteratur Sikre større forutsigbarhet til forlag og forfattere Gi forlagene større ansvar og gjennomslagskraft i forbindelse med utgivelse av litteratur Samisk litteratur bør være tilgjengelig digitalt og tilpasset dagens teknologiske plattformer. 11
Strategi: Ta en gjennomgang av forlags- og produksjonsstøtten i samarbeid med forlagsbransjen, forfattereorganisasjoner og Sametinget. Sametinget vil vurdere en virkemiddelordning som erstatter dagens forlags- og produksjonsstøtte. Denne ordningen vil kunne gi forlagene myndighet til å kvalitetssikre og bestemme hvilke titler som gis ut og hvilke refuseres. Sametinget fastsetter overordnede mål for ordningen. Innsatsområde 3: Oversetting Interessen for å oversette samiske bøker til andre språk, samt bøker på andre språk til samisk, øker år for år. Mål: Oversette flere samiskspråklige bøker til andre språk. Oversette populærlitteratur for ungdom til samisk. Oversette lettleste bøker til samisk Strategier: Gå nasjonalt inn for å etablere samarbeid og utlyse økt finansiering for utgivelser av samiske bøker til andre språk og populær ungdomslitteratur og lettleste bøker til samisk Opprette egne prøveordninger for oversetting, for eksempel over tre år. Innsatsområde 4: Formidling Det er stort forbedringspotensial i distribusjonen av samisk litteratur. Dette gjelder distribusjon av forfattere og bøker, forlag, bokhandlere og andre distribusjon arenaer. Mål: Samisk litteratur skal finnes i et hvilket som helst bibliotek Formidle samiske forfattere nasjonalt og internasjonalt Skape arenaer for synliggjøring av samisk litteratur og forfattere Samisk litteratur bør gjøres tilgjengelig som E-bok tilpasset alle teknologiske plattformer. 12
Strategier: En andel av bøkene distribueres umiddelbart til bibliotekene i de samiske områdene både i papirformat og som e-bok. Feire litteraturåret 2019. Finansiere oversatt samisk litteratur til verdensspråkene frem til 2019 da Norge er hovedlandet i bokmessen i Frankfurt i 2019. Evaluere tilskuddsordningen til samiske bokbusser. Innsatsområde 5: Leserne Leserundersøkelsen som Sametinget har gjennomført blant elever som har samisk som fag i videregående skole viser at ungdom leser bøker på samisk, spesielt i sammenheng med skolearbeid. Imidlertid viser undersøkelsen at elevene gjennomsnittlig leser flere bøker på norsk og engelsk. Mål: Oppmuntre til lesing av samiske bøker Løfte interessen for samisk litteratur Strategier: Igangsetting av lesekampanjer Løfte litteraturens omdømme i samfunnet og i media 13