w. a L, '.' i J,,, d' r+ 4., A' r..l, LL.L. RIDAKSJOM OG KIPEDISJONI SIAVAMOER MUSEUM
Bind 0, hefte 4 Desember 97 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsrhd t!., INNHOLD Olav Hogstad: Trekk fra flaggspcttcns (Doldrocopos ~ttajor) vinternzring Steinar Stueflotten: Silkehcgrc i Åndalsnes h'i. Norderhaug: Ornitologisk feltarbeid på Svalbard 970 ;. MuntheKaas Lund: Ringnierking av grågjcss i Norge Hj. MuntheKaas Lund: Vannfugltellingene januar 97 H. Holgcrscn: Ringmcrkingsoversikt 970 H. Holgersen: Fra Revtangcn ornitologiske stasjon 970 Sigmund Haldis: Rckordartet lavlandshekking hos gråsisik i NordTrgndelag i 97 Arild Anderscn: Suiiipsanger i \Testfold Naturvernåret 970 Siniistykker Boker og tidsskrifter ~rsteretninger, irsnigtc, regnskaper,+i8 Forsidc: Gragis (Airser arrser). Foto: Gunnar Lid.
TREKK FRA FLAGGSPETTENS (DENDROCOPOS MAJOR) VINTERNÆRING Av Olav Hogstad I det nordlige Eurasia er flaggspetten (Dendrocopos nrajor) kjent som en utpreget nzringsspesialist som om vinteren nesten fullstendig synes å ernære seg av vegetabiler, hovedsakelig frg av gran og furu, mens den i sommerhalvåret vesentlig tar insekter (Pynnonen 943, Dement'ev 966, Michelson 93536, Hogstad 970, Haftorn 97). Artens valg av vinternrring varierer imidlertid regionalt. Mengden av vegetabiler i dietten synes 3 avta sterkt mot ser og sgrvest og er liten i MellomEuropa og England (Csiki 905, Baer 909, Madon 930, Witherby et al. 943). Til tross for at skandinavisk litteratur angir at flaggspettens vinternxring så godt som utelukkende består av nålefrg (R~skeland 93, Wingstrand 94, Haftorn 97 ), viser spredte mageanalyser at arten også tar treborende insekter (Collett 9, Durango 944). Tilfeldige observasjoner av flaggspett i lepet av de siste 05 vintrene, spesielt i Trgndelag og pi Østlandet, har vist at arten ofte furasjerer på dde tmr hvor den flekker av bark, sannsynligvis for å finne insekter i og under barken. For b.a. å få et bilde av i hvor stor grad animalsk næring inngår i flaggspettens vinterfgde, ble det i vintrene 96970 og 9707 foretatt en undersgkelse over artens næringwkologi. Jeg vil rette en hjertelig takk til preparant Ø. Mobråten, Zoologisk Museum, Oslo, og universitetslektor E. Østbye, Zoologisk Laboratorium, Universitetet i Oslo, som har hjulpet meg med innsamling av mageprgver av flaggspetter. Ilabitat beskrivelse. Observasjonene er foretatt innen skogsområder nær Oslo. Vegetasjonen er kvalitativt et utpreget PiceaPinttssamfunn dominert av gran (Picea abies) med innslag av furu (Pinlts silvestris). De vesentligste innslag av løvtmr er bjgrk (Betttla odorata), osp. 97. Sterna 0:334 33
(Poprtlris trentrila) og gråor (Alttus incatta) som forekommer enkeltvis eller i smi og spredte klynger. Konglesettingen på gran var hpsten 970 markert bedre enn aret for. Etter en indeks av kongleproduksjonen fra O (ingen) til,o (utmerket), var produksjonen i 969 O,30,s (dårliggod) mot,o året etter. Metode og ittateriale. Undersøkelsen er foretatt i perioden oktobermars 9697. Furasjeringsregistreringene av spcttene ble delt i to hovedkategorier; ) bearbeiding av kongler (vegetabiler) og ) næringssgk i og under bark på trestammer og grener (animalsk næring). Under den siste typen ble videre anmerket treets art og kondisjon (friskt, dgende og dgdt). Registreringen ble notert der spettene fgrst ble sett og bare en registrering pr. tre er anf~rt. Observasjoner av spetter som tydelig var affisert av obscrvat~ren er utelatt. Materialct bygger på ialt 8 observasjoner fra 96970 og 37 fra 9707. Det ble foretatt mageanalyser av flaggspetter i 96970 og 5 fra 9707, alle skutt på @stlandet innen undersøkelsesperioden. Forholdet vegctabilsk/animalsk innhold ble skjgnns Tabell. Antall nxringsobservasjoner av flaggspetter som bearbeidet grankongler og som furasjerte i eller under barken på trestammer og grener (Nlcmber of observatiotts of Grcat spofted ~uoodpecker feeding on sprrice secds atrd foragirtg on trrrtth attd branches of trees.) 96970 9707 Mined Kongler Tar Kongler Trær (Month) (Cottes) (Tiees) (Cones) (Trees) Oktober (Octobcr) 4 43 9 9 ~ovember (~ovet;~kr) 9 9 46 3 Desember (Decentber) 3 7 5 8 6 Januar (Jan tiar~l) 36 I 5 66 3 Februar (Febrriary) 37 9 7 4 Mars (March) 5 5 8 8 Total (Total): 53 8 89 83
Tabell. Prosentvis andel av vegetabilsk nxring i flaggspettens vinterdiett, basert på feltobservasjoner (fra tab. ) og mageanalyser (antall prgiver parentes). (Percentage of vegetables ilt tbe zuinter food of Great spotted woodpeckers based on field observatiotzs (frottc bable l) and gizzard ai~alyses (?to. of satrtples in brackets). 96970 9707 Fcltobserva Magesjoner analyscr Feltobservasjoncr Mageanalyser Måned (Field (Gizzard (Field (Gizzard (Month) observations) analyses) observations) analyses) Oktober (October) 5 0 (4) 4 O 50 (0) November (Novciraber) 40 30 () 78 80 () Desember (Decei;,ber) 65 80 () 9 l00 () Januar (Janunry) 7 80 () 96 90 () Februar (Febrziary) 80 80 () 8 70 () Mars (Marcb) 5 O 60 () 6 messig estimert, mens sammensetningen av animalske komponenter ble angitt numerisk. Resrrltater. Under furasjering på trestammer eller grenpartier n;rr stammen holdt fuglene oftest til i den Øverste halvdel av trærne. Den vokale aktiviteten var tydelig mindre ved denne form for nxrings~k enn når de hakket ut nålefrg fra kongler. Forholdet mellom det månedlige antall observasjoner av flaggspetter som bearbeidet grankongler og antall observasjoner av fugler som sgkte næring i eller under barken på trær, var markert forskjellig i de to,sesongene (tab. ). Registreringsfrekvensen av nålefrøspisende spetter var betraktelig lavere i 96970 enn vinteren 9707. Den hgyeste observasjonsfrekvensen av nålefrøspisende fugler i 96970 (februar) ble året etter nådd allerede i november og var nær hundre prosent i desemberjanuar (fig. l). På ettervinteren syntes imidlertid tendensen til å gå over til andre næringskilder å være den samme i begge sesonger. Dette diettskifte syntes å komme omtrent en måned tidligere i 97 enn
OKT NOV DE5 JAN FEB MARS Fig.. Prosentvis registreringsfrckvcns av flaggspettcr som bearbeidet grankongler i 96970 (hel strek) og 9707 (stiplet). (Registration freqt~ency in per cent of Great spotted woodpeckcrs feeding 09 sjrzice seeds dlrrirtg the wiirters 96970 (solid) 9707 (stippled). i 970. Resultatet av et fåtall mageanalyser av flaggspettcr fra Osloområdet i samme tidsroni viste omtrent det samme som feltobservasjonene (tab. ). Sammensetningen av den animalske nzringen var nar dcn samme begge vintrene. I oktober og november dominerte maur (Formicidae) og bladlus (Alllidne), og utgjorde henholdsvis ca. 70 og 5 prosent av nzringsdyrene (tab. 3). Midtvinters (desemberfebruar) forekom nesten bare treborende billelarver. Under furasjering på trestammer og grener etter animalsk nzring var det en tydelig forskjell mellom de to sesongene (fig. ). I 96970 sgkte flaggspettene næring i flere trearter hgst og vår enn midtvinters, mens gran var nesten enerådende som furasjeringstre gjennom hele perioden aret etter. Det var også et markert stgrre naringssgk i d~ende og tilsynelatende friske trar blant furasjcringsobjektene i 96970.
Tabell 3. Mlnedlig fordeling av flaggspettens animalskc nxring gjennom vinteren. (Motitbly distri6itioti of artimal food of tbc Great spottcd woodjccker dnring tuittter.) Nzringsdyr (Food items) 96970 9707 0kt.Nov.Des.Ja.Fc.kIar. 0kt.Nov.Des.Ja.Fe.hiiar. l titagirics Homoptera, indet. * * * Aphidae 50 00 Formicidac, indet. Formicidae, Camponot~ts O 5 Formicidae, Fort~tica 400 70 330 5 Coleoptera, indet. K " * Y # * a 4 Staphylyinidae Aranea 3 l ni tizat tr res Coleoptera, indet. l 8 Buprestidae 5 3 Cerambycidae 36 9 Scolytidae 4 3 4 K Diskzrsjoir. Både feltobservasjoner og mageanalyser av spetter i Osloomrldet viser at artens næringssgk om vinteren ikke er si cnsidig rettet mot nålefrg som angitt i nyere skandinavisk littcratur. Dette indikeres også av mageprovcr av tre flaggspetter skutt i siste uke av november ved Oslo, som inneholdt bare insekter, vesentlig barkbiller (Scolytidae) og trcbukker (Ceratnbycidae) (Collett 9). En sannsynlig årsak til at arten hadde et langt stgrre innslag av animalsk næring i kostholdet vinteren 96970 cnn året etter kan muligens vzre at frgproduksjonen hos gran var under middels dette fgrste året.
I vintre med rik kongleproduksjon hos gran eller furu er tydeligvis nilefrp så godt som eneste nzringsemne. Dette går også klart frem av R~skelands (93) undcrsgkelse av artens næringsbiologi ved Kristiansand i årene 8909. Flaggspettene forekom hgst og vinter bare i de år hvor konglesettingen på gran eller furu var god. Av 35 unders~kte spetter i perioden inedio augustmars fant Rpskeland at 6 inneholdt bare nålefr& 5 en blanding av frp og insekter og 4 bare insekter. En omfattende undersgkelse over de finske spettenes biologi i nordre Karelen i årene 93437 viste at flaggspettcns nzring i perioden novembcrapril utelukkende besto av nåilefrø (Pynnoncn 943). Og4 i Sovjet angis artens vinternzring så godt soiii utelukkende å bestå av vegetabiler, hovedmkelig nålefrfl (Demcnt'ev 966). I Estland synes derimot flaggspettene også i til Fig.. Mlncdlig proscntvis fordeling av flaggspettcns nsringsok pi trestanimcr og grencr av gran (l), furu (), bjerk (3) og andrc lovtrar (4). Tmrnes kondisjon cr angitt vcd svart = d&, skravert = ddcnde, hvitt = tilsynelatende friske. (Percetrtage distribrrtiorr of foragittg Great spottrrl rvoodjrckers orr trrrttks and hancbes of spnrce (I), pirte (, bircb (J), and other rlecidxorrs trees (4). Th conilition of irees is indicuted by black = (lead, katcbed= decayed, tvbite = alive). "il...,* 3 4 00r OKTOBER NOVEMBER DESEMBER JANUAR FEBRUAR MARS
Fig. 3. Antatt regional variasjon i flaggspettens vinternæring i Mellomog NordEuropa basert på informasjoner fra litteraturen (se teksten). Grad av vegetabilsk nxring er angitt med svart, animalsk med hvitt. (Sche~rtafic illristration of the srrpjoscil regional iaariation of tbc tvinter food of the Great spottcd tvoodpecker irr Cetttral and Northcrrr Eirrope (based on liferatirre). Thc degree of vcgetable food is irrdicateil by Ilack, aninral food by white). legg til vegetabiler 3 konsumere endel biller og insektlarver (Michelson 93 53 6). Som nevnt innledningsvis varierer imidlertid flaggspettens vinternsring regionalt. Mens artens hovednxring i Fennoskandia og Sovjet er nålefro, tar den i England hovedsakelig insekter fra stammen av lpvtrxr (U'itherby et al. 943). Til tross for en polsk feltunderspkelse som viste at nålcfrp inngår som en viktig nxringskilde i vinterhalvåret (Skoczylas 96 ), tyder næringsanalyser av flaggspetter i Tyskland (Rorig 900, Baer 909), Ungarn (Csiki 905) og Frankrike (Madon 930) på at den animalskc andel i kostholdet om vinteren er dominerende.
Basert på de tidligere angitte inforniasjoner fra litteraturen, er det skissert et kart som antyder flaggspcttens regionale variasjon m.h.t. dominans av vegetabiler i vinternxringcn (fig. 3). Det ser ut til at flaggspcttens vintcrnxring inncn det nordlige barskogsbelte (taigaen) cr vegetabilsk (vesentlig nålefrp), niens animalsk fpdc utgjgr dcn vesentligste del av dietten utenfor denne regionen. SOIII forklaring på at de mellomeuropeiske flaggspettene om vinteren vesentlig crnxrer scg av insekter, mens de finske er fullstendig avhengig av nålcfrg, antyder Pynnonen (943) at de nordiske vinterdagene er for korte til at arten skai kunne dckkc nxringsbehovet ved sgk etter insekter på frosne trestammer. En mer narliggcndc forklaring antydet av Pynnoncn cr at nxringsvalget hos rasen Dcttdrocojos nz. 7rajor som har sitt utbredclscsomride i NordEuropa, er forskjellig fra den meilomeuropeiske rasen D. trr. pittctorztt)z, og den engelske D. 7. artgliczrs. D. w. nzrtjor, som ofte opptrer som vintergjest pi De Britiske pyer, oppgis imidlertid av Witherby et al. (943) 5 benytte samme fedc som D. nt. rtrtglicns; insekter, edderkoppcr og bxr. En mer omfattende undersgkelse ovcr flaggspettens vinternæring i Skandinavia vil sannsynligvis vise at arten utnytter andre ressurser enn nålcfra i langt stprre grad enn antatt, spesielt i Hr med dårlig konglcproduksjon hos niletrar. SUMMARY Notes on the winter food of the Great spottcd woodpecker, Derrdrocojos ttrajor Observations of Great spottcd woodpeckers during OctoberMarch 9677 in coniferous forest areas near Oslo, Southern Norway, revealcd that in addition to spruce seeds 3 grezt number of individuals searched in or under the bark on trunks and branches of conifers and deciduoiis trces (tab. l), with dead spruce dominating (fig. ). During the wintcr 96770 with poor cone crops of spruce, the woodpeckers foraged more on trunks and branches than in the following winter with a rich cone crop (fig. ). Gizzard analyscs of 6 birds shot during the study period gave a corrcsponding result (tab. ). The gizzard animal content during OctoberNovember was dominated by Fort~ticidae and Ajbi'/ae, whilc larvac of treeboring beetlcs dominated during DecemberFebruary (tab. 3). Based upon literature, a regional variation of vegetables as winter food of the Great spotted woodpecker is given (fig. 3).
LITTERATUR Baer, W. 909: Untenuchungsergebrisse von Mageninhalten sichsischer IT6gcl. Ortrithol. Morratschrift 34: 3 3 34. Collett, R. (v/@. Olsen) 9: Norges Fiigle Il. (Aschehoug) Kristiania, 6 0 s. Csiki, E. 905: Positive Daten uber die Nahrung unsercr Vogel. Aqtrila : 3 3 3 0. Dement'ev, G. P. 966: Common great spotted woodpecker, s. 630636. I: Dement'ev, G. P. & Gladkov, N. A. (red.) Birds of the Sovict Uniotz I. (Israel Progr. Scient. Transl.) Durango, S. 944: Storre hackspetten, s. 889. I: Holmstrom, C. T. (red.) Våra Fåglar i Nordtvi Il. (Natur och Kultur) Stockholm. Haftorn, S. 97: Norges fiigler. (Universitetsforlaget) Oslo, 86 s. Hogstad, 0. 970: Spettene og vendehalsen, s. 384409. I: Frislid, R. & ScmbJohansson, A. (red.) Norges dyr Il. (Cappelen) Oslo. Madon, P. 930: Pics, grimpereaux, sittelles, huppes, leur regime. Alaiida : 85, 0640. Michelson, J. 93536: R~hnide metsamajanderslik tshtsus. Eesti Mets : 38038, 6: 46, 68. Pynnonen, A. 943: Beitrage zur Kenntnis der Biologie finnischer Spechte. IT. Die Nahrung. Ann. Zool. Soc.Bot. Fenn. Vattamo 9 (4): 60. Rong, G. 900: Magenuntersuchung land und forstwirtschaftlich wichtiger Vogel. Arb. biol. Abt. Land nd Forstiuirtschaft Kaiseri. Geszrndhcits l : 8 5. Rpskeland, A. 93: StorfLggspcttens (Dendrocopos major) ernxring og levevis. Naturen 5: 557. Skoczylas, R. 96: Zahlendynamik, Venikalverteilung und Territorialverhalten des Grossen Buntspechtes (Dryobates major L.) in einer Kiefcrnheid. (Zusammenfassung) Ekol. Pol. ser. A. 9: 943. Wingstrand, K. G. 94: Om hackspettarnas biologi. Fairna Flora UPPs. 36: 305. Witherby, H. F., Jourdan, F. C. R., Ticehurst, N. F., Tucker, B. W. 943: The Handbook of British Birds. Il. (Witherby) London, 368 s. Authors address: Zoological Laboratory University of Oslo Blindern, Oslo 3.
SILKEHEGRE I ANDALSNES* Av Steinnr Sttrcflotten Den 8. juni 97 ble en silkehegre, Egretta grrrzetta, iakttatt i Åndalsnes. Dette er fgrste gang arten er påvist i Norge. Det var om ettermiddagen mens jeg var på vei oppover en steinfylling som går langs Rauma elv, at jeg ble oppmerksom på den lille, snghvite hegren. Det fgrste jeg la merke til, var den heilt hvite fjardrakta, nakketoppen, det lange, svarte nebbet, og de svarte beina. Fprst etter at fuglen ble skremt opp, ble jeg oppmerksom på de gule fgttene. Ved sanimenligning med flere måker i nxrheten anslo jeg den til å værc på storrelse med en gråmåke. Fuglen furasjerte i noen grunne dammer med brakkvann som er blitt avstengt fra Rauma pga. steinfyllingen. Når den ble skremt opp, ble den straks angrepet og jaget av fiskemåker. På bakken lot de den som regel i fred. Fuglen var ganske sky, selv om den hadde slått seg til like i nærheten av et boligfelt i Hestebakken. Nir den ble skremt opp, flby den enten over elva til en lignende biotop der, eller den tok seg en lang rundtur fgr den kom tilbake. Neste morgen var jeg tidlig oppc og fikk tatt noen bilder av fuglen nied 50 mni tele (tre fargedias er innsendt til redaksjonen). Kl. 0730 flgy den utover fjorden og forsvant ut av syne ved Torvik. Under observasjonene benyttet jeg en kikkert 7 X 50. De siste dagene hadde det blåst kraftig fra nordnordvest, og det hadde vart kaldt om natta. Den 8. og 9. juni var det derimot stillere. SUMMARY: FIRST RECORD OF LITTLE EGRET IN NORWAY On 8th and 9th Junc 97 a Littlc Egret, Egretta garzetta, was obscrved and photographed at Åndalsnes, Co. Morc & Romsdal, W Norway.
ORNITOLOGISK FELTARBEID PÅ SVALBARD 970* Av Magnar Norderharcg lrd)zing. I Norsk Polarinstitutts ekspedisjonsaktivitet sommeren 970 ( 8/6/9) inngikk ornitologiske undersekelser i forskjellige deler av Svalbardområdet. På Spitsbergen ble underrgkelser utfgrt ved Kapp Linne, Bohemanflya, Kongsfjorden, Krossfjorden, samt på gyus nordkyst. Videre ble deler av Prins Karls Forland, Olav V Land og Kvit~ya underakt. Soni assistenter deltok stud. real. Karl Hagelund og stud. real. Jan Michaelsen. Hagelund arbeidet vesentlig med ærfuglundersgkelser ved Kapp Linne. Michaelsen deltok i de gvrige undersgkelser p3 Prins Karls Forland og Spitsbergen, og fulgte dessuten med ek~~cdisjonsfartgyet M/S Polarstar for faunistisk kartleggingsvirksomhet i Svalbards nordlige og nordgstlige farvann. Virksomheten i de sistnevnte deler foregikk delvis med helikopterassistanse. Arbeidet i området Prins Karls ForlandKrossfjordenKongsfjorden foregikk ut fra Forskningsstasjonen på Svalbard i Ny Ålesund, med hjelp av stasjonsbåten Aurora og en lettere plastbåt. Foruten assistentene, ydet konstruktgr Jens Angard og cand. real. Nils Gullestad verdifull praktisk stgtte under feltarbeidet. Hekkebiologiskc sftidicr. Foruten xrfuglunders~kelsenc, ble endel undersgkelser, vesentlig av hekkebiologisk karakter, utfgrt på rpdnebbtcrne, krykkje, teiste, samt praktxrfugl. Rpdnebbternestudiene omfatter parallelle undcrsgkelser av klekkingsforl~~ og kullst~rrclscr på Kapp Linne og i NyÅlesund. Krykkjeundersgkelsene ble i sin helhet utfgrt i Kongsfjorden og omfattet studier av kullstgrrelse, klekkingsforlgp, egg/ungetap, samt mål og vekststudier av unger. I en mindre teistekoloni ble klekkingsforlgpet fulgt. Dessuten fortsatte innsamlingen av endel data om praktzrfuglens hekkebiologi, påbegynt i 969. *) Godkjent for publisering av direktgrcn for Norsk Polarinstitutt.
Bonapartesnipe i NyÅlesund, juli 970. På det hoyre bildet sees individet ( tilv.) sammen med en fjxreplytt. Whitertt nrped Sandpiper (Calidris ftrscicollis) at NyÅlesan~l, Jtrly 970. In the right pholograph the hird is seen together ziiith a Pirrple Sandpiper (right). Ringttterkiitg: I lgpet av sesongen ble det totalt ringmerket 956 fugler fordelt på arter: Ad. Ptrll. Total Havhest (Ftrlntarz~s glacialis)... 5 07 m 507 Ærfugl (Sotttaferia nrollissinza)... 40 4 0 Sandlo (Charadrius hiaticula)... 4 4 Steinvender (Arenaria ittterfires)... Fjxreplytt (Calidris ntaritittra)... 7 7 Myrsnipe (Calidris alpitta)... Sandlgper (Crocethia alba)... Polarsvgmmcsnipe (Phalnroptrs f irlicari~is) 7 7 Krykkje (Rissa fridacfyla)... 8 5 5 00 Polarlomvi (U ria lottr via)... 4 m 4 Snospurv (Prcfrofiherta.u nitdis)... 40 40 Sum 736 0 956
Det ble dessuten gjort 8 kontroller av krykkje og av polarlomvi, merket på hekkeplassen i foregående sesonger. Ptrglcfjcllirnders~lser. Registreringen av Svalbards sjofuglkolonier fortsatte dette år med nyregistreringer i St. Johnsfjorden og Krossfjorden, samt takseringer av koloniene på Fuglehuken (Prins Karls Forland) og i Kongsfjorden. Takseringene i Kongsfjorden gjaldt sammenlignende studier i kolonier som ble undersgkt i 968. På Prins Karls Forland ble dessuten en del data innsamlet om forekomsten av lomvi (Uria aalge) i Fuglehukfjellet. Forekomsten, ~åvist av svenske ornitologer i 966, ble funnet og en ny lomvigruppe ble påvist i en annen del av kolonien. Forekomstene i Fuglehukfjellet av lomvi er verdens nordligste. De synes å være av en beskjeden stfirrelsesorden, antagelig under 00 par. Storre deler av fjellet er imidlertid ennå mangelfullt undersgkt på grunn av sin utilgjengelighet. Ærfvglrinders~Rrlscr. Ærf~~lundcrs~kelscne, påbegynt ved Kapp Linne i 968, fortsatte. Parallelt ble det denne sesong utfbrt studier av kullstgrrelsc, predasjon og klekkingsforsgk i Kongsfjorden. Ved Kapp Linne ble data innsamlet fra ca. 600 reir og i Kongsfjorden fra vel 800 reir. Ærfugltakseringer utf9t i Kongsfjorden i 968, ble fulgt opp med nye tellinger. Resultatene indikerer en positiv bestandsutvikling. Dette bfir delvis sees i sammenheng med den iverksatte totalfredning av Svalbardxrfuglen i 963. De relativt gunstige hekkcforholdene sommeren 970 kan imidlertid ha influert lokalt og sesongmessig på takscringsresultatet. Bestanden i Kongsfjordområdet utgj~r nå over 3000 hekkende par. Farriristiske undrrsgkelser. Generell faunistisk kartlegging av områder som tidligere er mangelfullt undersgkt, foregikk i Hinl~~enstretets spndre deler, Olav V Land, samt Kvitgya. Forgvrig ble tre nye fuglearter påvist for Svalbard: sivhone (Gallii~rrla chloroptrs), siland (imergus serrator) og Bonapartesnipe (Calidris f ziscicollis).
Hoveddelen av zrfuglundcr~kelsenc foregikk i Kongsfjordområdet, der ca. 3000 par hekker. Den viktigste hekkelokalitet er Eskjxrct (over) der mer enn 700 par hekket i 970. Med en reirtetthet på over ett reir pr. n er dette den mest konsentrerte koloni p3 Svalbard. Brrrdirtg lorality of Eirlrrs irr Kortgsfjorriert. A/>orrf 3.000 pairs brred in this area. hforr tharr.700 pairs /~rceri on one sirrgle islrt, tvhrrr detrsity is highrr /han orre irrst pcr sq. ~ttetrr. SUMMARY: ACCOUNT OF NORSK POLARINSTITUTT'S ORNITHOLOGICAL FIELD WORK IN SVALBARD 970 The field work in Spitsbergen (mainly Kapp Linne, Kongsfjorden and Krossfjorden), Prins Karls Forland (northern part), Hinlopenstretet (southern part) and Kvitgya is briefly describcd. Studies of thc productivity of the Eider in Svalbard continued at Kapp Linn6 and in Kongsfjordcn (Lovinoyane). Data were collectcd from about 400 ncsts. Data on breeding biology of Arctic Tern (Sterna rt~acrrrra), Kittiwake (Hissa Iridartyla), Black Guillemot (Ceppbirr grylle) and King Eidcr (Somaleria spcctahlis) were furthermore collected. 96 birds of specics were nnged. The main part (736) were adults. A registration of the seabird colonies in Svalbard continued in St. Johnsfjorden, Prins Karls Forland, Kongsfjorden and Hinlopenstretet. Redbreastcd Merganser (Mcrgtrs serrafor), Moorhcn (Gallirrirla chloroprrs) and Whiterumped Sandpiper (Calidris fusrirollis) were recorded for the first time in Svalbard.
RINGMERKING AV GRAGJESS I NORGE Av Hj. M~rrttbcKnas Lnrtd Inntil 960 var det ringmerket bare grågjess i Norge. I irene frem til hosten 97 har mine medarbeidere og jeg på tre lokaliteter merket over 000. Merkingene (se Lund 96, 965, 97) er bekostet av Statens viltundersgkelser, som også har gitt tillatelse til fangst i fredningstiden. Hgsten 97 besluttet man å avslutte denne intensive grågåsmerkingen, og det er derfor denne forelgpige oversikt skrives. Når flere gjenfangster er innkommet, vil en fyldigerc redegj~relsc bli utarbeidet. Det ringmerkes også leilighetsvis enkelte grågjess andre steder i Norge, og den slags merkinger forsetter. Farrgstrtletodcrt er beskrevet tidligere (Lund 965 b). Fuglene fanges enkeltvis, arbeidet cr tidkrevende og betinget av sarrskilt gode vzrforhold. Nesten alle gjessene ble fanget i flokker av mytende fugler, hvorav de fleste var eller år gamle og ikke kjgnnsmodne. Fglgendc tabell viscr hvor og i hvilke år gjessene er blitt ringmerket. Når det på Vegafeltet i 969 ble fanget bare 3 fugl, og ved Smgla ingen i 97, var hovedirsaken ugunstig vxr. Mytc~lassctzes beliggenhet fremgår av kartet. Det fins hgyst sannsynlig flere myteplasser langs kysten, men disse er ennå ikke oppdaget. Gjenfunnene av gjess merket i Vega, såvidt langt nord som i Lofoten, tyder på at Vegafeltet også er myteplass for fugl som er vokset opp adskillig lengere mot nord. Også gjess langt s~rfra kan opps~ke myteplasser i nord. Sommeren 969 ble det i Vikna fanget en grågås med ringincrke: Helgoland 37404. Denne gåsen, soin var ringmerket 4. mai 967 i Schleswig Holstein, har vel oforlovets seg med en norsk fugl om vinteren og har derpå fulgt denne nordover om våren. Arttallct gjess på myteplassene er oftest vanskelig å bed~mme fra båt; det varierer fra år til annet, men som regel ikke sxrlig meget. 97. Sterna 0:4750 47
Opplysninger om 00 ringmerkete grågjess. (Ittfornratiort otz.00 rittged Attser aiiser.) Mcrkeår (Ycar ringed) Merkested: kommune, fylke (Ringittg place: dislrict, cotrn!)~) Smda, Vikna, samlet antall (Total) 96 96 963 964 965 966 967 968 969 970 97 3 O 47 4 O 5 7 7 74 83 7 44 5 6 7 3 5 O 0 5 O 3 5 6 5 83 7 44 5 6 84 9 7 4 5 0 83 5 39 Ialt (Total) I 5 74 703 00 I Vega og Vikna ble det sommeren 97 sett henholdsvis ca. 000 og ca. 500 gjess, og ved Smgla så jeg i 969 ca. 00. Fangsten og ringmerkingen skremmer ikke fuglene mere enn at flere gjess er gjenfanget året etter på samme lokalitet. I Vega ble det i 96 63 bare sett ca. 000 gjess, så her har antallet utvilsomt gket betydelig. Disse ringn~erkingcne av grågjess er en del av det felles forskningsarbeid som utf~res i en rekke land tilknyttet uden internasjonale vannfuglforskningssentral, (The International Wildfowl Rescarch Bureau). Formålet med undersgkelscne er blant annet å samle viten om hvordan vi skal kunne bevare en rimelig bestand av våre forskjellige vannfuglarter.
Ringmerkingssteder ' (antall merket : VEGA = (638) VIKNA = A (00) CMBLA= (5)
SUMMARY: RINGING OF ANSER ANSER IN NORWAY This is a prcliminary report on ringing of,00 A. anser on three stations in Norway (see map). In 97, the number of moulting geesc was about,000 in Vega, 500 in Vikna, and in 969 about 00 in Smpla. Nearly all the ringed gecse were more than onc year old and wcrc not breeding. The trapping method is described in a previous paper (Lund, 965b). Author's address: Universitetets zoologiske museum, Sarsgt. l, Oslo 5. LITTERATUR Lund, Hj. M.K. 96: Hvor overvintrer grdgjcssene våre? lukt Fiske Frihrf tsliv, p. l I l & 86. Lund, Hj. M.K. 965 a: Fra mptet for sjgfuglforskerc i Nederland, mai 965. lbid. pp. 9697. Lund, Hj. M.K. 965 b: Marking of 40 Greylags (Anser a. atrser L.) in Norway. Int. Union of Game Biologists, Transact. of the VIth Congress. Thc Nature Concervmcy, London, pp. 6769. Lund, Hj. M.K. 97: Grågåsmerking i Norge. Ottur, popuizre småskrifter fra Tromsg Museum, nr. 67 (97 nr. ) : 70.
VANNFUGLTELLINGENE JANUAR 97 International wildfowl census in Norway January 97 Av Hj. M~tntbcKnas Lt~rtd Tre rapporter om vintertellinger av vannfugl i Norge er tidligere trykket i Stcurtn (Lund 965, 968 og 970). Antallet tellesteder er gkt fra 96970, men dessverre var både Sogn og Fjordane og Troms uten tellere i 9707. Det er 3 hlpe at NOFmedlemmer i disse fylker vil sende rapporter kommende vinter. Vinteren 970/7 var uvanlig mild i SorNorge. Dette medforte at mange vannfugl overvintret, men de forekom mer spredt enn i kaldere vintre. Tallene i tabellene er minimumstall, og det er nok for de fleste arter ennå bare en litcn del av våre overvintrende vannfugler som blir registrert. For i f3 bedre oversikt f.cks. vedrprende antall xrfugl og fiskender må vi i likhet med Danmark benytte fly til telling, som tidligere omtalt (Lund 970 s. 39). Av stokkendene blir antagelig en ganske stor prosent av ovcrvintrerne talt opp. Det er januartellingen som i fbrste rekke omtales her; materialet fra de gvrige vintermåneder arkiveres for senere bearbeidelse. Ogr3 denne vinteren var det i Rogaland at det ble talt flest steder og flest fugl (ialt 695); andetellingkomitiens ledere, Thu, Lea og Haugen, og tellerne fortjener en wrlig takk. I antall opptalte fugl fplger deretter AustFinnmark avdeling av NOF med ca. 4000 fugl. Gjess. Overvintrende små grågåsflokker er ganske vanlig langs visse deler av kysten i %rnorge. De 9 gjcss som oppholdt scg i Gudbrandsdalen fra desember 970 til midt i februar 97 var imidlertid uvanlige gjester. Artsbestcmmelse ble foretatt etter fotografier fra Arne Linlgkken, Otta. Gjessene beitet mest på 5krer og oppholdt seg forpvrig i og ved råker i elva. Tabell viser antallet opptalte gjess. Av denne tabell fremgår at storparten av gjessene overvintret i Rogaland. Det var hgyst sann
Tabell l. Opptaltc gjess i tiden 9.9. januar 97. Goose cencus 94 January 97. Fylke Cour~ty WKirLITETILccality Kornune District Sted Plucc GrAgda Anser.\nscc ANTALLlliunler Canadagds Aranfo canadensio IlordTrdndelag _ $$rtrsndelag _ *t X:rr og R.dal Ro~al.rnd Oppland Oslo Telen.drk Lcvdnger Lcvangersundct rland Grandefjara Austrdtt Orkdal Orkdalfjord Skaun Buvika Giske Vigra ajorleirsu. Vdrhaug tidelva Klepp Orrcvann Eigersund rollar.dsvar~n Sel Gudbr.ldgen frognerkil Frognerkil Gvdrv Ulefoss.4 5 50 li 3 9 B 9 7 4 3 9 Ialt 64 8 5 synlig tiiange flere enn de her registrerte gjess som overvintret i fylkct. Tellesjef Gunnar Thu (brev av 3.3.7 ) skriver: oantagclig har over 000 grågjess overvintret på Jzren...B. Det er niulig at enkelte andre gjcss ogsi overvintret. Syv tundragjcss (Anser albifroi~s) ble sett 5. november 970 på Vigra i More og Romsdal, og to ble sett ved Hornset i Rendal, Hedmark, 6. februar 97. To kvitkinngjess (Brauta lerrcopsis) ble sett 0. oktober 970 i Giske og l I. november 970 i Sande kommune i Mgre og Romsdal. Endcr, silatrer og sotbprrs. I tabell er oppfgrt de vanligste artene; det ble dessuten opptalt en del sjeldnere arter, se tabell 3. Varlcrc. I tabell 4 er oppf~rt vaderne i rekkefglgc ctter nordligste forekomst. Det blc talt langt flere individer enn året f ~ r (Lund 970).
Tabell. Telling av ender, svaner og eothdne 9.?o. januar 97. (Wildfoul coun:s in Iioruay January 97)..,.. Pvlke I~ntall I Fuglearter. antall individor opptalt. S~ocies. nunbors counted. telle I steder, tctokkand krikkand I~oppand h~fugl l., liavellel sidorru ~var:and l vin an dl Fisk Isannl KGODD Sot County Mo. of ender sva& svane hdne tiee..... l) Finnnark llordand I.Tr$ndl. S.Tr@ndl. Wre. oe Ronsdal Sernen orda al and l ) Xogaland )V.~gdcr A. Agder l) Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedcark Oslo Akershus 0stfold 3 4 5 ii 0 4 5 3 7 4 4 5 3 50 30 39 737 '989 57 759 46 5 04 5 Y7 8 4 60 85 3 5 G 8 49 9 93 400 553 675 08 83 483 6 4 3 5 5 35 35 6 t 83 750 I 49 89 5 O 9 3 55 9 3 U5 350 7 3 94 94 09 30' 6 3 n v 54 B8 47 34 5 G 6 3 8 ut 3 80.6 9 SS 34 3 60 3i; 300 9 0 5 G 55 3 9 5 Ial: 9 0974 76 04 95 964 577 38 403 933 7 5 95 ) Se tabell 3, flerc arter opptalt.